Ny kommune i indre Sunnfjord Felles formannskapsmøte i Balestrand 15.02.17 Anne Karin Hamre
Nasjonal status 94 kommunar med gjensidige vedtak i 39 samanslåingar o 59 kommunar har positive, men einsidige vedtak o 14 kommunar er opne for vidare prosess o 261 kommunar har vedteke å stå åleine Dette gjev 373 kommunar frå 01.01.2020 Fylkesmennenes tilråding: 321 kommunar frå 01.01.2020 120 160 kommunar på lang sikt Kjelde: KMD
Rogaland 26 kommunar 470 175 innbyggjarar Gjensidige vedtak: 5 kommunar i 2 samanslåingar Finnøy Rennesøy Stavanger Forsand Strand Fylkesmannen: 6 kommunar på sikt Hordaland 33 kommunar 516 497 innbyggjarar Gjensidige vedtak: 13 kommunar i 5 sammenslåinger Lindås Radøy - Meland Sund Fjell Øygarden Os Fusa Odda Ullensvang Jondal Voss Granvin Fylkesmannen: 10 kommunar på sikt Kjelde: KMD
Sogn og Fjordane 26 kommunar 109 530 innbyggjarar Gjensidige vedtak: 7 kommunar i 3 samanslåingar Jølster Førde Gaular Naustdal Hornindal Volda Selje - Eid Fylkesmannen: 7-12 kommunar på sikt Møre og Romsdal 36 kommunar 265 290 innbyggjarar Gjensidige vedtak: 13 kommunar i 5 samanslåingar Volda Hornindal Fræna Eide Molde Midsund Nesset Ålesund Sandøy Skodje Ørskog Norddal - Stordal Halsa Hemne (Sør-Trøndelag) Fylkesmannen: 7 kommunar på sikt Kjelde: KMD
Kommunesamanslåing økonomiske verkemiddel Økonomiske verkemiddel for ny kommune Dekning av eingongsutgifter til samanslåinga, utbetaling 2017 Reformstøtte utbetaling i 2020 Rammetilskot: Inndelingstilskot gir kommunane kompensasjon for tap av basistilskot og netto reduksjon i samla regionalpolitiske tilskot som følgje av samanslåinga årleg frå 2020 og varer i 15 år og deretter nedtrapping over 5 år berekna ut i frå slik inntektssystemet er i 2016
Kommunesamanslåing og økonomiske verkemiddel Overgangsordning (2017-18-19) for kommunar som slår seg saman i reformperioden og som får midlertidig redusert basistilskot og småkommunetilskot fram til samanslåinga i 2020 Nytt regionaltilskot til mellomstore kommunar (over 9000 innb.) som slår seg saman og utgjer eit sterkare tyngdepunkt i regionen (100 mill. avsett i 2017 og 200 mill. i 2018) Søknad om tilskot til betre infrastruktur (150 mill. avsett i statsbudsjettet 2017)
Andre strukturreformer til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Regionreforma Høgskular Fylkesmannsstrukturen Nav lokalt og regionalt Skatt Sivilforsvaret 110-sentralane Brann og redning Politiet
Tre sentrale utviklingstrekk Reduserte statsfinansar Produktivitetskommisjonen: Satsing på byutvikling, kunnskapsproduksjon og styring, innovasjon og entreprenørskap, omstilling i næringsliv og offentleg sektor, ikt og digitalisering. Demografisk utvikling Stor auke i tal eldre, variasjon mellom by og bygd Sentralisering og urbanisering
Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag 2020 2040 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Henta frå NOU 2015: 1 Produktivitetskommisjonens første rapport til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Regional planstrategi 2016-2020 Regionsforstørring er ein måte å byggje sterkare senter lokalt i Sogn og Fjordane, som kan demme opp for noko av utflyttinga og skape større attraktivitet for tilflytting. Når det gjeld regionstorleik i høve til sjølvgenererande vekst, tyder forsking på at denne ligg mellom 8-10 000 arbeidsplassar. Områda kring Sogndal og Førde ligg i dag nærast desse tersklane. Fylket må få til ei styrking av dei bustad-, arbeids-, og serviceregionar (BAS regionar3) som har nok arbeidsplassar og tenester innafor den avstanden folk er villige til å pendle, til for å demme opp for den nasjonale sentraliseringa.
Moglegheitene, jf måla dykkar Sikre gode tenester med høg kvalitet for innbyggjarane Vere drivkraft og fylkessenter for Sogn og Fjordane
Moglege satsingsområde Digitalisering Velferdsteknologi Helse / folkehelse Det grøne skiftet Reiseliv og naturbaserte opplevingar Kultur
Astruptunet til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Eikaas til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Osen gard Hestad
Vevringutstillinga Slettemark