Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2011
Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.1 FORMÅL... 5 3.2 RISIKOOMRÅDER... 5 3.3 PROSESS FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1)... 7 4.1 ANSVARLIG KAPITAL... 7 4.2 KREDITTRISIKO... 7 4.3 MARKEDSRISIKO... 9 4.4 OPERASJONELL RISIKO... 11 5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2)... 12 5.1 KREDITTRISIKO... 12 5.2 MARKEDSRISIKO... 12 5.3 OPERASJONELL RISIKO... 12 5.4 LIKVIDITETSRISIKO... 12 5.5 ANDRE RISIKOER... 12 5.6 KRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL PILAR 2... 13 Side: 2 av 14
Kompleksitet 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER Kapitaldekningsregelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital iht. Pilar 1. Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det er ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt er 8 %. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Det er et regulatorisk krav at banken rapporterer ICAAP. Side: 3 av 14
Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Det er et regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon i forbindelse med årsrapporteringen av regnskapsinformasjon. 2. KONSOLIDERING Samarbeidende Sparebanker AS Bankens eierskap i SpareBank 1 Gruppen AS skjer gjennom Samarbeidende Sparebanker AS, som eier 19,89 % av aksjene i gruppen. Samarbeidende Sparebanker AS er en felleskontrollert virksomhet, der bankens eierandel er 7,20 %. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS SpareBank 1 bankene kjøpte i 2008 100 % av aksjene i Glitnir Bank ASA, som senere har endret navn til BNbank ASA. Eierskapet ligger her direkte i regionbankene og i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS er en felleskontrollert virksomhet eiet av Samarbeidende Sparebanker AS. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS eier 20 % av Bnbank ASA, og Modum Sparebank eier igjen 5,05 % av denne eierandelen. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest II AS Bank1 Oslo AS, som tidligere var eid direkte av SpareBank 1 Gruppen AS, ble i 2010 skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen AS og overført til bankene ved direkte eierskap. Eierbankene i Samarbeidende Sparebanker AS valgte å samordne seg ved å plassere sine eierinteresser i det nyetablerte Samarbeidende Sparebanker Bankinvest II AS. Modum Sparebank har en eierandel på 7,20 %. Side: 4 av 14
3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3.1 Formål Styring av risiko og kapitalanvendelse er et sentralt virkemiddel for å nå bankens målsettinger slik de er nedfelt i bankens forretningsstrategi. Bankens lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene overfor kunder, ansatte og samfunnet er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risiki som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen Å tilstrebe en effektiv kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi Å unngå at uventede hendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. Banken har en moderat risikoprofil. Banken har en målsetting om å minimum opprettholde nåværende rating for derved å sikre en langsiktig god tilgang på innlån fra kapitalmarkedene. 3.2 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko: Risiko for tap som skyldes endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter. Dette inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko. Operasjonell risiko: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Risiko for at banken ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital), For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er svært lav. 3.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på. Strategi Organisering og organisasjonskultur Risiko- og kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Strategi: Banken reviderer strategien minimum årlig. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering. Side: 5 av 14
Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. Risiko- og kapitalstyring: Prosessen for risikoidentifikasjon dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosess. Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentasjon av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Bankens kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkelig kapital til å oppfylle myndighetskrav i forhold til kapitaldekningen. Rapportering og oppfølging: Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor vedtatte rammer. Compliance (etterlevelse): Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter. Det er gitt en nærmere beskrivelse av kreditt-, markeds- og operasjonell risiko i påfølgende avsnitt. Side: 6 av 14
4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 4.1 Ansvarlig Kapital Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital i Modum Sparebank: (beløp i hele tusen) 2010 2009 Ansvarlig kapital: Sparebankens fond 554.944 502.224 Gavefond 9.601 6.790 - Overfinansiering pensjonsforpliktelse -1.122-3.036 - Immatrielle eiendeler jfr. 7 c. -5.062-9.000 Sum ansvarlig kapital 558.361 496.978 Pålegg om kapitaldekningsreserve -77.011-46.750 Tellende ansvarlig kapital (A) 481.350 450.228 Beregningsgrunnlag Basel I Beregningsgrunnlag Basel II 3.580.075 3.149.338 Minimuskrav ansvarlig kapital Basel II Kapitalkrav for kreditt og motpartsrisiko 276.916 Kapital for operasjonell risiko 17.291 Fradrag for nedskriving på grupper av utlån -1.640 Eiendeler der det er avsatt kapitaldekningsreserve -6.161 Minimumskrav ansvarlig kapital (B) 286.406 Minimumskrav til kapitaldekning 8,0 % Kapitaldekning (A/B) * 8 % 13,45 % herav kjernekapital 13,45 % herav tilleggskaptial 0,0 % Banken har pr. 31.12.2010 et overskudd av ansvarlig kapital på 194,9 mill. kr i forhold til lovens minstekrav. 4.2 Kredittrisiko Definisjon Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser Styring og Kontroll Kredittrisiko styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Side: 7 av 14
Modellbeskrivelse og anvendelse Modum Sparebank bruker egne risikoklassifiseringssystemer i forbindelse med bevilgning av kreditter og som grunnlag for kategorisering av porteføljen. Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier. Det benyttes ni misligholdsklasser (A-1) for å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet. I tillegg benyttes to klasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD): LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Porteføljeinformasjon Tab. 1: Samlet engasjementsbeløp fordelt på risikoklasse Risikoklasser 2010 (i hele 1 000 kr) Risikogruppe Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Sum Indiv. nedskriv. Svært lav 2.125.763 128.235 319.995 2.573.993 Lav 788.870 8.751 88.734 886.355 Middels 1.437.874 37.641 122.627 1.598.141 Høy 216.199 7.898 9.754 233.851 Svært høy 298.341 3.891 57.372 359.604 Mislighold og nedskrevet 61.246 869 3.203 65.317 6.565 Sum 4.928.293 187.284 601.684 5.717.261 6.565 Tab. 2: Brutto utlån fordelt på geografiske områder (hele tusen kroner) 2010 2009 Buskerud 4.358.705 3.954.676 Oslo 254.513 205.573 Akershus 141.728 128.856 Vestfold 58.881 43.741 Øvrige 111.477 122.534 Utlandet 2.989 6.001 Sum geografiske områder 4.928.293 4.461.381 Side: 8 av 14
Tab. 3: Brutto utlån fordelt på bransjer (i hele 1 000 kr) 2010 2009 kr. % kr. % Primærnæringer 242.181 4,9 % 229.609 5,1 % Industri og bergverk 59.598 1,2 % 51.037 1,1 % Bygg og anlegg 299.014 6,1 % 186.010 4,2 % Varehandel, hotell og restaurantdrift 114.829 2,3 % 115.217 2,6 % Transport 43.929 0,9 % 40.155 0,9 % Eiendomsdrift 529.711 10,7 % 431.973 9,7 % Tjenesteytende virksomhet 236.474 4,8 % 253.449 5,7 % Lønnsmotakere 3.392.169 68,8 % 3.145.275 70,5 % Diverse næringer - 0,0 % 3.000 0,1 % Utlandet 10.388 0,2 % 5.656 0,1 % I alt 4.928.293 100 % 4.461.381 100 % Tab. 4: Engasjement fordelt på gjenstående løpetid Engasjementstype Uten forfall <1 år 1-5 år >5 år Sum Brutto utlån kunder 1.126.973 753.753 3.047.567 4.928.293 Garantier 187.284 187.284 Ubenyttede kreditter 601.684 601.684 Sum brutto engasjement kunder 788.968 1.126.973 753.753 3.047.567 5.717.261 Sikkerheter Sikkerheter som inngår i risikoklassifiseringen følger rutinen for engasjementsoppfølging eller ved opprettelse av ny sak på kunden. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør og landbruksløsøre. Banken har retningslinjer for beregning for verdivurderinger av panteobjekter. Det foretas individuell justering av verdien basert på vurdering av panteobjektets likviditet, fallhøyde og pantbarhet. Verdigrunnlaget reduseres deretter med en standard reduksjonsverdi (i prosentpoeng) til normal realisasjonsverdi. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. 4.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår hovedsaklig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentehandel. Styring og kontroll Markedsrisiko kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av styret og løpende analyser av utestående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Rammer for renterisiko er basert på et parallellskift i rentekurven, samt nominelle posisjonsrammer. For egenkapitaldelen er det satt nominelle posisjonsrammer. Et verdipapirs verdi (obligasjon, sertifikat eller egenkapitalpapir) avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko er moderat. Side: 9 av 14
Porteføljeinformasjon Tab. 5: Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Beholdningen av plasseringen pr. 31.12. er sammensatt slik: Plasseringer Bokført Markedsverdi (i hele 1 000 kr) Obligasjoner og sertifikater utstedt av Kredittforetak 30.501 30.438 Obligasjoner og sertifikater utstedt av Finans og forsikring 115.045 116.666 Obligasjoner og sertifikater utstedt av Industriselskaper 75.939 71.683 Ansvarlig lånekapital 19.952 18.236 Kursregulering -4.415 Sum 237.022 237.022 Tab. 6: Aksjer og aksjefond Beholdningen er klassifisert som bankportefølje (kortsiktig) og anleggsportefølje. Beholdningen er vurdert til det laveste av markedsverdi (børsverdi 31.12.) og kostpris for porteføljen. Nedskriving foretas dersom markedsverdi for porteføljen er lavere enn kostpris. Antall Bokført Virkelig OMLØPSMIDLER verdi verdi Aksjer - børsnoterte Gjensidige forsikring ASA 43000 2.549.832 2.515.500 Northern Logistic Property ASA 115200 5.760.000 2.661.120 Norsk Hydro ASA 83000 2.531.019 3.536.630 Egenkapitalbevis Sparebank 1 Vestfold 7288 987.000 929.220 Sparebank 1 Nøtterø 2300 253.000 220.800 Andeler Norgesinvestor Råvarer 100 1.000.000 1.454.300 Norgesinvestor AGRI 2.000 2.000.000 2.040.800 Norgesinvestor Pro 20.000 2.000.000 3.083.000 Norgesinvestor Opportunities AS 20.000 2.000.000 2.682.000 Aksjefond Sigma Global Explorer 1.007 1.000.000 1.067.172 Sigma Life Sciences 474 500.000 524.647 ODIN Norge 755 1.000.000 1.812.828 ODIN Maritim 1.215 990.782 1.121.522 SEB Concept Biotechnology ACC 2.268 500.000 578.207 Argo Proaktiv FD 50.000 5.000.000 5.482.500 SUM OMLØPSMIDLER 28.071.633 29.710.246 Side: 10 av 14
Antall Bokført ANLEGGSMIDLER verdi Nordito AS 14481 74.159 Nets Holding AS 119610 5.188.663 Modum Næringsselskap AS 300 1.500.000 Eiendomsmegler 1Ringerike Hadeland AS 65 1.427.555 Sparebank 1 Boligkreditt AS 228980 34.365.197 Sparebank 1 Næringskreditt AS 58957 7.369.638 Kredittforeningen for Sparebanker 920 947.600 Eksportfinans AS 188 2.312.400 Nordisk Areal Invest AS 29000 2.876.000 Eiendomskreditt 10000 1.010.000 Øvrig portefølje i andre selskaper 2.676.934 Sum aksjer - unoterte 59.748.146 Samspar Utvikling DA 849.863 Sum andeler i ansvarlig selskap 849.863 SUM ANLEGGSMIDLER 60.598.009 4.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter Systemer: Svikt i IKT og andre systemer Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse, handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Det gjennomføres årlig en bekreftelse av risikostyring der ledende personale i banken rapporterer oppover i organisasjonen om risikostyring er gjennomført. Lederbekreftelsen er et verktøy for løpende å kunne identifisere problemområder, og gi bankens ledelse bedre forståelse for positive sider og svakheter i risikostyringen. Det vil sikre at ledelsen er i bedre stand til å allokere ressurser til de rette forbedringstiltakene. Banken har etablert en egen database for registrering av uønskede hendelser. Operasjonelle hendelser blir registrert slik at forbedringstiltak kan vurderes og igangsettes der det finnes hensiktsmessig. Banken benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko fremkommer da som 15% av gjennomsnittlig inntekt de foregående 3 år. Side: 11 av 14
5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 5.1 Kredittrisiko Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. I tillegg beregnes kapital for en nedgangskonjunktur (stresstest). Konsentrasjonsrisiko og konjunkturbuffer tas hensyn til i beregning av internt kapitalkrav. 5.2 Markedsrisiko Banken rapporterer regulatorisk kapital (Pilar 1) i henhold til standardmetoden for markedsrisiko. Gjennom interne vurderinger i Pilar 2 beregnes kapital for rente- og verdipapirrisiko for banken. Grunnlaget for beregningen er stresstester som tar utgangspunkt i scenario med stor markedsforstyrrelse. Stresstesten er et verktøy for å analysere hvor store tap forbundet med markedsrisiko banken kan bli påført dersom alle rammer er fullt utnyttet og markedsbevegelsene er ekstreme. I en normal situasjon vil ikke alle rammer være fullt utnyttet. 5.3 Operasjonell risiko Kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2. Kapitalbehovet er beregnet med utgangspunkt i basismetoden. I tillegg vurderer banken behovet for buffer knyttet til kvaliteten på styring og kontroll. 5.4 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko antas å eventuelt oppstå som følge av en eller flere hendelser som medfører problemer for banken å refinansiere balansen. I utgangspunktet vurderes likviditetsrisiko slik at det synes vanskelig å kunne holde kapital for denne risikoen. Imidlertid vil den situasjon kunne oppstå at banken får refinansiert til en vesentlig høyere risikopremie. I modellberegningene holdes det kapital for et påslag på bankens funding og hvor kredittspreaden (margin) økes. 5.5 Andre risikoer I Pilar 2 beregningene setter banken også av kapital for forretningsrisiko, eierrisiko og strategisk risiko. Kapitalkrav for eierrisiko knyttes til bankens eierandeler i SpareBank 1 alliansen. I tillegg beregnes kapitalkrav for planlagt vekst de neste 12 måneder. Side: 12 av 14
5.6 Krav til ansvarlig kapital Pilar 2 Beregnet kapitalkrav etter ICAAP beskriver hvor mye kapital banken mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen den har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere eg mot alle tap, har konsernet fastsatt at den økonomiske kapitalen skal dekke 99,9% av mulige uventede tap i løpet av ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av kapitalkravet, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. I tabellen nedenfor vises fordelingen av internt kapitalkrav (Pilar 2) for de ulike risikogruppene i henhold til ICAAP pr. 31.12.2009. Ny ICAAP vurdering vil foreligge i løpet av 1. halvår 2011. Tab. 7: Intern vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) Risikogruppe Beløp i mill. kroner + Kredittrisiko uventet tap av bankens totale portefølje 120 + Konsentrasjonsrisiko bransjer 2 + Konsentrasjonsrisiko kredittstore engasjementer 6 + Konsentrasjonsrisiko geografi 5 + Konjunkturbuffer kreditt (stresstest) 8 = Sum kredittrisiko 141 + Renterisiko 5 + Kursrisiko 27 + Valutarisiko 0 = Sum markedsrisiko 32 + Operasjonell risiko 17 + Likviditetsrisiko 15 + Eiendomsprisrisiko 0 + Forretningsrisiko 15 + Eierrisiko 34 + Strategisk risiko 0 + Risikojustert kapital for planlagt vekst de neste 12 måneder 14 = Sum andre risikoer 63 = Sum nødvendig risikojustertkapital før diversifisering 269 = Diversifiseringseffekter (avsettes ikke inntil videre) 0 = Sum nødvendig risikojustertkapital etter diversifiseringseffekter 269 + Kjernekapital 497 + Økning kjernekapital 2009 ved normalisert resultat 47 = Sum risikokapital 544 Sum sikkerhetsbuffer etter intern vurdering ICAAP 275 Sikkerhetsbuffer kjernekapital i prosent 102 % Sammenligning og merknader Beløp i mill. kroner Regulatorisk kapitalkrav etter Pilar 1 beregning (med nye vekter) 252 Tilleggskapital ved Pilar 2 beregning 17 Tilleggskapital ved Pilar 2 beregning i prosent 7 % Side: 13 av 14
Side: 14 av 14