FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 2 49 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 HEFTE I BOLIGSTATISTIKK POPULATION AND HOUSING CENSUS 1980 VOLUME I HOUSING STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1608-7 Engers Boktrykkeri A/S, Otta

FORORD Den 19. folke- og boligtellingen i Norge ble holdt 1. november 1980. Statistisk Sentralbyrå presenterer i denne publikasjonen statistikk som viser tallet på boliger i landet, og standarden på disse boligene. Publikasjonen inneholder også noen tabeller med opplysninger om de husholdningene som bor i boligene. Den delen av tellingen som omfatter husholdninger og familie, vil bli bedre belyst i en egen publikasjon som vil komme i 1983. Boligopplysninger fra Folke- og boligtellingen 1980 er også gitt i egne hefter for hver kommune og hvert fylke. Ellers vil Byråets folketellingskontor stå til tjeneste med spesielle statistikkuttak etter Ønske fra brukerne. Videre er publikasjoner om følgende emner planlagt: sysselsetting, utdanning, en publikasjon der resultatene fra tellingene i 1960, 1970 og 1980 blir sammenliknet, og en publikasjon der resultatene fra tellingen i 1980 blir framstilt ved temakart og diagrammer. Det vil også bli laget bosettingskart tilsvarende dem som ble laget i samband med Folke- og boligtelling 1970. Arbeidet med denne publikasjonen har vært ledet av konsulent Ivar Amundsen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 31. mars 1982 Arne Oien Johan-Kristian TOnder

PREFACE The 19th Population and Housing Census in Norway was held on 1 November 1980. In this publication the Central Bureau of Statistics presents statistics giving number of dwellings in Norway, and the standard of these dwellings. The publication also contains tables with information on the households occupying the dwellings. The part of the census including households and families will be more closely presented in a separate publication, which will appear in 1983. Data on dwellings from the Population and Housing Census 1980 are also issued in separate publications for each municipality and each county. In addition, the Population Census Division of the Bureau offer special statistical services on request. Further, publications on the following subjects are planned: employment, education, a publication where the results from the censuses of 1960, 1970 and 1980 will be compared, and a publication where the results are presented in maps and diagrammes. Maps of population distribution corresponding to those made in connection with the Population and Housing Census 1970 will also be produced. Mr. Ivar Amundsen has been responsible for the work with this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 31 March 1982 Arne Oien Johan-Kristian TOnder

INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 8 Tekstdel 1. Opplegg og gjennomføring 11 1.1. Omfang 11 1.2. Grunnlag for statistikken 11 1.3. Datainnsamling 11 2. Feilkilder 12 3. Begrep og kjennemerker 12 3.1. Personkjennemerker 12 3.2. Familie og husholdningstype 13 3.3. Boligkjennemerker 13 4. Bruk av tabellene 16 5. Merknader til tabellene 16 6. Sammenlikning med statistikk fra Folke- og boligtelling 1970 16 7. KvalitetskontrollundersOkelsen 17 Tekst på engelsk 21 Figurdel 31 Tabelldel 38 Vedlegg 1. Folke- og boligtelling 1970. Hovedtall for boliger. Hele landet 125 2. Personskjema Folke- og boligtelling 1980 127 3. Boligskjema Folke- og boligtel1ing 1980 129 Utkomne publikasjoner Utkommet fra folketellingen i 1946 og seinere tellinger 130 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1981 132 Standarder for norsk statistikk (SNS) 138 Standardtegn i tabeller.. Oppgave mangler

CONTENTS Page Index of figures 9 Index of tables 10 Text 1. Survey design 21 1.1. Coverage 21 1.2. Statistical basis 21 1.3. Collection of data 21 2. Sources of errors 22 3. Terms and variables 22 3.1. Person variables 22 3.2. Family and types of household 23 3.3. Dwelling variables 23 4. Use of tables 25 5. Comments on the tables 26 6. Comparison to statistics from the Population and Housing Census 1970 26 7. Evaluation survey 27 Figures 31 Tables 38 Annexes 1. Population and Housing Census 1970. Main figures for dwellings. The whole country 125 2. Personal questionnaire. Population and Housing Census 1980 127 3. Housing questionnaire. Population and Housing Census 1980 129 Publications Issued from the population census in 1946 and later censuses 130 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1981 132 Standards for Norwegian Statistics (SNS) 138 Explanation. of Symbols in Tables Data not available

7 FIGURREGISTER 1. Andel av leiligheter i frittliggende enebolig og våningshus. Prosent. Fylke 31 2. Bosatte i hus bygd i perioden 1/1 1946-31/10 1980 i prosent av alle bosatte. Prosent. Fylke 32 3. Boliger med WC og bad i prosent av alle boliger. Prosent. Fylke 33 4. Boliger etter byggeår. Prosent. Fylke 34 5. Boliger etter hustype. Prosent. Fylke 34 6. Boliger etter tallet på rom. Prosent. Fylke 35 7. Boliger etter areal. Prosent. Fylke 35 8. Boliger etter personer pr. rom utenom kjokken. Prosent. Fylke 36 9. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. Prosent. Fylke 36 10. Husholdninger etter utvalgte kjennemerker for boligstandard. Prosent. Hele landet 37 11. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. Prosent. Hele landet 37 Side

8 TABELLREGISTER 1. Hovedtall for boliger. Absolutte tall, prosent og gjennomsnitt. Hele landet 38 2. Boliger etter hustype og byggeår/tallet på rom/eie- leieform. Absolutte tall og prosent. Hele landet 41 3. Boliger etter antall rom, areal, byggeår og tallet på bosatte. Absolutte tall og prosent. Hele landet 43 4. Boliger etter kommunestørrelse, og bosatte etter kommunestorrelse og kjennemerker ved boligen. Absolutte tall og prosent. Hele landet 47 5. Boliger etter tallet på rom. Absolutte tall. Kommune 53 6. Boliger og bosatte, etter hustype. Absolutte tall og gjennomsnitt. Handelsdistrikt 59 7. Boliger og bosatte, etter hustype. Absolutte tall og prosent. Landsdel 61 8. Boliger og bosatte, etter tallet på leiligheter i huset. Absolutte tall og prosent. Landsdel 62 9. Boliger og bosatte, etter husets byggeår og type boligstrok. Absolutte tall og prosent. Fylke 63 10. Boliger og bosatte, etter boligens areal og type boligstrok. Absolutte tall og prosent. Fylke 67 11. Boliger etter boligens størrelse og tallet på bosatte. Absolutte tall, prosent og gjennomsnitt. Fylke 72 12. Bosatte etter boligens størrelse og type boligstrok. Absolutte tall, prosent og gjennomsnitt. Fylke 78 13. Boliger og bosatte, etter botetthet og type boligstrok. Absolutte tall og prosent. Fylke 82 14. Boliger og bosatte, etter boligens sanitærutstyr og type boligstrok. Absolutte tall og prosent. Fylke 86 15. Boliger og bosatte, etter viktigste kilde til oppvarming i boligen og type, boligstrøk. Absolutte tall og prosent. Fylke 90 16. Boliger og bosatte, etter pipe/brenselovn i boligen. Absolutte tall og prosent. Landsdel 94 17. Boliger og bosatte, etter telefon i boligen og type boligstrok. Absolutte tall, prosent og gjennomsnitt. Fylke 95 18. Boliger og bosatte, etter eie- leieform til boligen. Absolutte tall og prosent. Landsdel 96 19. Boliger etter utvalgte kjennemerker for boligstandard, husets byggeår og boligstorrelse. Absolutte tall. Fylke 97 20. Boliger etter hustype/byggeår og tallet på bosatte/husholdningstype. Bosatte etter alder og hustype/byggeår. Absolutte tall og prosent. Hele landet 113 21. Boliger etter botetthet og tallet på bosatte/husholdningstype. Bosatte etter alder og botetthet. Absolutte tall, prosent og gjennomsnitt. Hele landet 117 22. Boliger etter utvalgte kjennemerker for boligstandard og tallet på bosatte/husholdningstype. Bosatte etter alder og utvalgte kjennemerker for boligstandard. Absolutte tall og prosent. Hele landet 119 23. Boliger etter eie- leieform til boligen og tallet på bosatte/husholdningstype. Bosatte etter alder og eie- leieform til boligen. Absolutte tall og prosent. Hele landet 121 24. Husholdninger og bosatte, etter disponering av personbil i boligen. Absolutte tall, prosent og gjennomsnitt. Landsdel 123 Side

9 INDEX OF FIGURES Page 1. Percentage of dwellings situated in detached single-family houses and dwelling houses in connection with farming. County 31 2. Occupants in houses constructed during the period 1/1 1946-31/10 1980 in per cent of all occupants. Per cent. County 32 3. Dwellings with lavatory and bath in per cent of all dwellings. Per cent. County 33 4. Dwellings by period of construction. Per cent. County 34 5. Dwellings by type of building. Per cent. County 34 6. Dwellings by number of rooms. Per cent. County 35 7. Dwellings by area. Per cent. County 35 8. Dwellings by number of persons per room apart from kitchen. Per cent. County 36 9. Occupants by ownership/tenancy of the dwelling. Per cent. County 36 10. Households by chosen variables for housing standard. Per cent. The whole country 37 11. Dwellings by number of rooms and number of occupants. Per cent. The whole country 37

10 INDEX OF TABLES 1. Main figures for houses. Number, per cent and averages. The whole country 38 2. Dwellings by type of building and period of construction/number of rooms/ownershiptenancy. Number and per cent. The whole country 41 3. Dwellings by number of rooms, area, period of construction and number of occupants. Number and per cent. The whole country 43 4. Dwellings by size of municipality, and occupants by size of municipality and characteristics of the dwelling. Number and per cent. The whole country 47 5. Dwellings by number of rooms. Number. Municipality 53 6. Dwellings and occupants, by type of building. Number and averages. Trade area 59 7. Dwellings and occupants, by type of building. Number and per cent. Region 61 8. Dwellings and occupants, by number of flats in the house. Number and per cent. Region. 62 9. Dwellings and occupants, by period of construction of the house and area of residence. Number and per cent. County 63 10. Dwellings and occupants, by size of dwelling and area of residence. Number and per cent. County 67 11. Dwellings by size of dwelling and number of occupants. Number, per cent and averages. County 72 12. Occupants by size of dwelling and area of residence. Number, per cent and averages. County 78 13. Dwellings and occupants, by density of occupation and area of residence. Number and per cent. County 82 14. Dwellings and occupants, by toilet facilities and area of residence. Number and per cent. County 86 15. Dwellings and occupants, by principal source of heating in the dwelling and area of residence. Number and per cent. County 90 16. Dwellings and occupants, by chimney/wood-burning heater in the dwelling. Number and per cent. Region 94 17. Dwellings and occupants, by telephone in the dwelling and area of residence. Number, per cent and averages. County 95 18. Dwellings and occupants, by ownership-tenancy to the dwelling. Number and per cent. Region 96 19. Dwellings by selected characteristics of dwelling standard, period of construction of the house and size of dwelling. Number. County 97 20. Dwellings by type of building/period of construction and number of occupants/type of household. Occupants by age and type of building/period of construction. Number and per cent. The whole country 113 21. Dwellings by density of occupation and number of occupants/type of household. Occupants by age and density of occupation. Number, per cent and averages. The whole country 117 22. Dwellings by selected characteristics of dwelling standard and number of occupants/type of household. Occupants by age and selected characteristics of dwelling standard. Number and per cent. The whole country 119 23. Dwellings by ownership-tenancy to the dwelling and number of occupants/type of household. Occupants by age and ownership-tenancy to the dwelling. Number and per cent. The whole country 121 24. Households and occupants, by disposal of car in the dwelling. Number, per cent and averages. Region 123 Page

11 1. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING 1.1. Omfang Folke- og boligtelling 1980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som i følge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den 26. november 1979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet den 1. november 1980. Boligtellingen har med alle privatboliger (private leiligheter mv.) hvor minst en person var registrert bosatt den 1. november 1980. Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I aysnitt 3 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet. 1.2. Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt 16 år eller fylte 16 år i løpet av 1980 (se vedlegg 1). For personer under 16 år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Opplysningene om den enkelte privatbolig ble gitt på eget boligskjema (se vedlegg 2). Oppgaver over alder, kjønn og andre demografiske kjennemerkererhentetfradet sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Folke- og boligtelling 1980 ble gjennomført med hjemmel i Statistikkloven av 25. april 1907 og Stortingsvedtak av 16. november 1978. 1.3. Datainnsamling Ved folketellingen i 1980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. Før utsendingen tok til, ble navn og adresse påført skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påforingen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme bolig, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret 1. november 1980. Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personskjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid før 1. november 1980 og som oppgav boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen forst ble registrert i folkeregisteret etter 1. november 1930. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/adressen de var registrert på i folkeregisteret 1. november 1980. I aysnitt 3 er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme aysnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning".

12 De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsøkt av tellere. 2. FEILKILDER Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. For boligdataene kan eventuelle feil i forste rekke være knyttet til skjemainnsendingen og til forholdet mellom faktisk og registrert bosted. For å få et grunnlag til å vurdere hvor omfattende feilene er, ble det gjennomfort en kvalitetskontrollundersokelse i samband med tellingen. I aysnitt 7 presenteres noen av hovedresultatene fra kvalitetskontrollundersokelsen som refererer til sentrale kjennemerker fra boligdelen av tellingen. 3. BEGREPER OG KJENNEMERKER 3.1. Personkjennemerker Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den 1. november 1980. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold' Skal registreres som bosatt i Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening Ektefellenes felles bolig av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga. studier, skolegang eller Foreldrenes/forsOrgers bolig avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis Boligen der personen vanligvis bor ikke bor hos foreldre/forsorger Person som pga. ferie, besøk hos kjente, for- Boligen der personen vanligvis bor retningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller pleiehjem eller er satt bort i privat pleie boligen hvor personen er i pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted. I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Opplysninger fra Folke- og boligtelling 1980 er ikke brukt til å justere opplysningene i folkeregistrene.

13 Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1980 (Alder = 1980 - fodselsår). Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugift, gift, skilt og enke/enkemann. Separerte er plassert i kategorien gift. 3.2. Familie og husholdningstype Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den 1. november 1980. Familie Til en og samme familie er regnet: 1. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert foran. Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med én person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem e.1., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom to hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning og felleshusholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette folger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var registrert bosatt i militærforlegning. 3.3. Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt 1. november 1930. Bolig (leilighet mv.) Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken.

14 Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er atkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor i egen leilighet (hybel med egen inngang e.1.), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet å høre til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjøres boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen familie i folkeregister e t, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, institusjon e.l. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved institusjoner er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboliger" for enkelthets skyld kalt "boliger". Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m 2 eller mer, og som kan nyttes året rundt. Kjøkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. I 1980-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall rom i boliger med "mer enn 8 rom", slik som det ble gjort i tellingen i 1970. I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 rom derfor beregnet på grunnlag av gjennomsnittstall fra 1970- tellingen (dvs. gjennomsnittlig antall rom i boliger med mer enn 8 rom). Dette gjennomsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 1980-tellingen. Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på 6 m 2 eller mer er også tatt med kjøkken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.1., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Som eiere av boligen har vi regnet de personer som eier boligen alene eller sammen med andre (selveierleilighet o.1.), eier boligen gjennom borettslag (andelsleilighet) eller eier boligen gjennom gårdaksjeselskap (aksjeleilighet). Som leiere av boligen har vi regnet de personer som leier boligen ved vanlig leiekontrakt (rent leieforhold), leier boligen gjennom arbeidsforhold (tjenestebolig), leier bolig for et avgrenset tidsrom (herunder framleie) eller leier boligen på andre vilkår enn de som er nevnt foran (herunder kårbolig og obligasjonsleilighet). Kjøkken Med kjøkken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke være det. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker, skap o.l.

15 Viktigste kilde til oppvarming regnet med. Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligens oppvarming, er begge (alle) disse Husholdningen disponerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller å ha muligheten til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjøring. Hustne Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende enebolig som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst en vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den andre. Annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters aystand mellom husene. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatbolig. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennomsnittstall Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (kjøkken ikke medregnet) i privatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er lik tallet påbosattei privatboliger dividert med tallet på rom (kjøkken er ikke medregnet) i privatboliger. Ved beregningen av gjennomsnittstallene for rom pr. bolig og bosatte pr. rom har vi ikke tatt med tilfeller der tallet på rom er uoppgitt.

16 4. BRUK AV TABELLENE Tabellene i boligheftet kan inndeles i 3 ulike hovedgrupper. 1. Tabellene 1-4 gir hovedresultater på landsnivå for alle boligkjennemerkene som er med i Folke- og boligtelling 1980. 2. Tabellene 5-19 gir resultater på ulike geografiske nivå, som landsdel, handelsdistrikt, fylke og kommune. 3. Tabellene 20-23 gir resultater der boligkjennemerkene er satt i sammenheng med sosiodemografiske kjennemerker. Tabell 24 gir resultater for kjennemerket "disponering av bil". 5. MERKNADER TIL TABELLENE I tabellene 7, 8, 16, 18 og 24 er det gitt tall for landsdeler. Følgende inndeling er brukt: Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. SOrlandet: Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og MOre og Romsdal. Trøndelag: SOr-TrOndelag og Nord-TrOndelag. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. 6. SAMMENLIKNING MED STATISTIKK FRA FOLKE- OG BOLIGTELLING 1970 Det må i utgangspunktet advares mot en ukritisk beregning av endringstall på grunnlag av folketellingstallene fra 1970 og 1980. Muligheten for sammenlikning av tellingsdataene vanskeliggjøres som folge av samfunnsmessig utvikling og med endret metode for innsamling av folketellingsdata. Hus er ikke egen enhet i tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. Enheten bolig har i store trekk de samme regler for avgrensing i de to tellingene. Resultatene gir likevel et usikkert grunnlag for beregning av endring i tallet på boliger i 10-årsperioden. Dette skyldes at tellingene ikke omfatter boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier o.1.). Noen av kjennemerkene fra 1970-tellingen er ikke med i 1980-tellingen. Dette gjelder for "tallet på etasjer i huset", "vannforsyning", "kloakkavlop", "eieforholdet til huset" og "fritidshus". Nye kjennemerker i forhold til 1970-tellingen er folgende: "boligens areal", "oppvarmingskilde", "pipe", "brenselovn" og "disponering av bil i husholdningen". Flere av kjennemerkene er de samme for de to tellingene. Endringer har imidlertid skjedd for en del av de inndelingene eller verdiene kjennemerkene har. Det bor her spesielt nevnes de kjennemerkene som går på "eie-/leieforholdet" til boligen og boligens "sanitærstandard". Oppgavene over "antall rom" avviker for de to tellingene. Mens kjøkken på minst 6 m 2 er regnet med i tallet på rom for 1970-tellingen, er kjøkken holdt utenfor tallet på rom i 1980-tellingen. Dette gir seg også utslag i de botetthetstall som framkommer for de to tellingene. Husholdningsenheten vil for de to tellingene referere til bohusholdning, dvs. personer som bor i samme bolig. Grupperingene på familie og husholdningstype er i hovedtrekk de samme for 1970- og 1980-tellingen. Det er ellers ikke foretatt endringer i enheter, kjennemerker og kjennemerkeverdier som er av nevneverdig betydning for en sammenlikning av resultatene som framkommer for de to tellingene. Vi viser ellers til Kvalitetskontrollundersøkelsen som vil publisere resultater for anslåtte endringstall fra 1970- til 1980-tellingen. Undersøkelsen vil bli offentliggjort sommeren 1982.

17 7. KVALITETSKONTROLLUNDERSOKELSEN Kvalitetskontrollundersokelsen for Folke- og boligtelling 1980 (KU) er en intervjuundersokelse (på utvalgsbasis) som ble avholdt i november - desember 1980, kort tid etter selve folke- og boligtellingen. I folketellinger og liknende undersokelser forekommer det alltid tilfeldige og systematiske feil i de svar som avgis på skjemaene. I tillegg unnlater en viss prosentandel av oppgavegiverne å svare på enkelte spørsmål. Formålet med kvalitetskontrollundersokelsen var å få kunnskap om omfanget av slike svarfeil for noen utvalgte kjennemerker, og hvor store feil de forårsaker i statistikken. Vi ønsket også å få innsikt i årsakene til feilene i de avgitte svar, og om svarfeilene var spesielt konsentrert om bestemte svarkategorier og i bestemte grupper i befolkningen. Et annet siktemål med KU var å lage korrigerte tall for de kjennemerker som omfattes av KU. I denne publikasjonen gjelder det følgende kjennemerker: - Antall rom i boligen - Eie/leieforhold til boligen - Oppvarmingskilde i boligen I KU har vi trukket et utvalg av boligskjema og ved hjelp av intervjuere oppsøkt de boliger som disse boligskjemaene representerte i tellingen. Intervjuerne samlet inn opplysninger om de kjennemerker som er nevnt ovenfor, og disse opplysningene ble så sammenliknet med dem som var gitt på boligskjemaene i tellingen. I KU ble det stilt spørsmål om kjennemerkene ut fra de samme definisjonene som gjaldt i tellingen, men på en mer detaljert måte. Dessuten ble spørsmålene stilt av trenede intervjuere, som var i stand til å oppklare misforståelser. Vi kan derfor anta at de svar som kom inn fra KU har bedre kvalitet enn de som kom inn fra selve tellingen. Våre erfaringer fra gjennomføringen av KU viser imidlertid at heller ikke oppgavene som intervjuerne samlet inn, kan antas å være 100 prosent korrekte. De tall fra KU som blir publisert her må betraktes som foreløpige. Tallene vil bli grundigere analysert, og de detaljerte resultatene av disse analysene vil bli publisert på et seinere tidspunkt. Tallene som gis her gir imidlertid en sikker pekepinn om i hvilken retning svarfeilene i tellingen går. Tabellene omfatter bare privatboliger som var faktisk bebodde 1. november 1980. Det viste seg at 1,0 prosent av de boligene som ble oppsokt var tomme eller revet/brent for tellingsdatoen. Dette skyldtes at den husholdningen vi hadde ventet å finne i boligen ikke hadde meldt flytting. I tillegg var 0,5 prosent av de oppsøkte husholdningene i virkeligheten del av en felleshusholdning uten å være registrert som felleshusholdning i tellingen. Tabellene viser andelen i hver kategori ifølge tellingen og de estimerte andelene på grunnlag av KU. Videre gir de nettoavvikene, dvs. differansene mellom andelene i tellingen og de tilsvarende andelene i KU. Årsaken til disse nettoavvikene er at tellingen og KU har klassifisert enkelte boliger forskjellig. Vi vil kommentere de viktigste avvik mellom telling og KU som bidrar til nettoavvikene og antyde størrelsen på disse avvikene. Usikkerhetene som er oppgitt, gir usikkerhetene både for prosentandelene som er estimert i KU og for nettoavvikene. Disse usikkerhetene svarer til to standardavvik for estimatene for KU og nettoavvikene. Hvis vi lager et intervall med sentrum i den estimerte verdien og bredde lik usikkerheten på hver side av den estimerte verdien, da vet vi at dette intervallet vil dekke den virkelige verdien med en sannsynlighet på ca. 95 prosent. Eksempel: Intervallet 13,3-1,1 = 12,2 prosent til 13,3 + 1,1 = 14,4 prosent dekker den virkelige andelen boliger som er leid med "vanlig leiekontrakt" med ca. 95 prosent sannsynlighet.

18 Tabell A. Eie-/leieforhold til bolig tellingen Prosent KU Nettoavvik Usikkerhet Prosentpoeng I alt 100,0 100,0.... Eies i alt 66,6 74,4-7,8 1,2 Privat 49,6 58,4-8,8 1,2 Selveie.. 57,0.. 1,3 Ideell part/sameie.. 1,4.. 0,4 Gjennom borettslag o.l. i alt 17,0 16,0 1,0 0,8 Andel i borettslag.. 13,8.. 0,9 Aksjeleilighet.. 2,2.. 0,6 Leies i alt 23,6 25,3-2,3 1,2 Vanlig leiekontrakt 11,7 13,3-1,7 1,1 Tjenestebolig 4,6 5,3-0,7 0,6 Avgrenset tidsrom 1,4 1,8-0,4 0,5 På andre vilkår 5,9 5,0 0,9 0,9 Obligasjonsleilighet.. 1,0.. 0,4 Eldrebolig.. 1,2.. 0,5 Kårbolig.. 2,4.. 0,6 Annet.. 0,4.. 0,3 Uoppgitt 9,9 0,3 9,6 0,2 Eie-/leieforhold Ca. 95 prosent av de boliger som var privateide i tellingen ble klassifisert likt i KU. Vel 4/5 av de boliger som ble klassifisert som "borettslag o.l." i tellingen ble klassifisert i samme kategori i KU. Ca. 2/3 av de som hadde "vanlig leiekontrakt" i tellingen hadde også det i KU. Ca. 85 prosent av tjenesteboligene i tellingen var også tjenesteboliger i KU. Imidlertid var bare ca. 1/3 av de boliger som var leid på avgrenset tidsrom i tellingen klassifisert likt i KU. Til slutt var under 1/6 av de som "leide på andre vilkår" i tellingen klassifisert i en av underkategoriene til denne kategorien i KU. De boliger som var uoppgitt i tellingenbidrogmed -5,2 prosentpoeng til nettoavviket for privateide boliger, -1,9 prosentpoeng til nettoavviket for "vanlig leiekontrakt" og -1,7 prosentpoeng til "leie på andre vilkår". Av bidraget på -1,7 prosentpoeng til "leie på andre vilkår", kom -1,1 prosentpoeng fra personer som bodde i kårbolig og som ikke hadde svart i tellingen. Bidragene fra "uoppgitt" til de andre kategoriene var ubetydelige. For øvrig gav følgende avvik mellom svarene i tellingen og i KU bidrag til nettoavvikene på mer enn 1,0 prosentpoeng: - Boliger klassifisert som "borettslag o.l." i tellingen og "privateide" i KU bidrog med -2,5 prosentpoeng til nettoavviket for "privateid bolig" og +2,5 prosentpoeng til nettoavviket for "borettslag o.l.". - Boliger klassifisert som "leid på andre vilkår" i tellingen og "privateid" i KU bidrog med -2,4 prosentpoeng til "privateid bolig" og +2,4 prosentpoeng til "leid på andre vilkår". - Boliger som var "privateide" i tellingen, men som var "leid på vanlig leiekontrakt" i KU bidrog med +1,2 prosentpoeng til nettoavviket for "privateid bolig" og -1,2 prosentpoeng til nettoavviket for "vanlig leiekontrakt". - Boliger med "vanlig leiekontrakt" i tellingen, men som var "leid på andre vilkår" i KU, bidrog med +1,2 prosentpoeng til nettoavviket for "vanlig leiekontrakt" og -1,2 prosentpoeng til nettoavviket for "leid på andre vilkår". - Boliger som ble "leid på andre vilkår" i tellingen, men som hadde "vanlig leiekontrakt" i KU bidrog med +1,7 prosentpoeng til nettoavviket for "leie på andre vilkår" og -1,7 prosentpoeng til nettoavviket for "vanlig leiekontrakt".

19 Noen avvik er viktig å merke seg selv om de bidrogmed mindre enn 1,0 prosentpoeng til nettoavvikene: - Boliger som var leid på "tidsbegrenset leiekontrakt" i KU hadde oftest "vanlig leiekontrakt" i tellingen (40-50 prosent). - Av boliger som var kårboliger i KU var ca. 1/3 privateide og ca. 1/3 uoppgitte i tellingen. - Av boliger som var leid som obligasjonsboliger og trygdeboliger i KU hadde ca. 2/5 "vanlig leiekontrakt" i tellingen. Tabell B. Antall rom i boligen tellingen KU Nettoavvik Usikkerhet Prosent Prosentpoeng Alle 100,0 100,0 1 rom 5,3 5,4-0,1 0,7 II 2 13,7 15,8-2,1 1,1 It 3 19,0 20,8-1,8 1,2 4 25,6 28,7-3,1 1,4 5 13,8 15,4-1,6 1,2 II 6 7,5 7,6-0,1 0,9 7 3,5 3,4 +0,1 0,6 8 rom og over 3,6 2,7 +0,9 0,6 Uoppgitt 7,9 0,2 +7,7 0,2 Antall rom i leiligheten Kategoriene 2, 3, 4 og 5 rom er signifikant underestimert i tellingen. Totalt klassifiserte 62,5 prosent av boligene seg likt i telling og KU m.h.p. dette kjennemerket. Kategorien uoppgitt i tellingenbidrogmed -0,8 prosentpoeng til nettoavviket for 1 -roms leiligheter, -1,6 prosentpoeng til 2-rom, -1,9 prosentpoeng til 3-rom og -1,8 prosentpoeng til 4-rom. De Øvrige bidragene var små. Tendensen til å oppgi for få eller for mange rom i tellingen har imidlertid vært like betydningsfull som uoppgitt. 11,9 prosent av boligene hadde ett rom mindre i KU enn i tellingen. De største bidragene dette har gitt til nettoavvikene er: - -3,6 prosentpoeng for 4-roms og +3,6 prosentpoeng for 5-roms leiligheter. - -2,1 prosentpoeng for 5-roms og +2,1 prosentpoeng for 6-roms leiligheter. - -2,1 prosentpoeng for 3-roms og +2,1 prosentpoeng for 4-roms leiligheter. - -1,6 prosentpoeng for 2-roms og +1,6 prosentpoeng for 3-roms leiligheter. 9,9 prosent av boligene hadde et rom mer i KU enn i tellingen. De storste bidragene dette gav til nettoavvikene var folgende: - -3,1 prosentpoeng for 5-roms og +3,1 prosentpoeng for 4-roms leiligheter. - -2,3 prosentpoeng for 4-roms og +2,3 prosentpoeng for 3-roms leiligheter. - -1,6 prosentpoeng for 3-roms og +1,6 prosentpoeng for 2-roms leiligheter. - -1,0 prosentpoeng for 6-roms og +1,0 prosentpoeng for 7-roms leiligheter. øvrige bidrag var under 1,0 prosentpoeng.

20 Tabell C. Boligens oppvarmingskilde tellingen KU Nettoavvik Usikkerhet Prosent Prosentpoeng I alt 100,0 100,0.... En kilde viktigst i alt 71,6 72,0-0,4 1,6 Sentralvarme 12,8 12,6 0,2 0,7 Elektriske ovner 28,3 29,1-0,8 1,3 Flytende brensel 15,9 14,7 1,3 1,1 Fast brensel 14,7 15,7-1,0 1,1 To eller flere likeverdige kilder i alt 21,2 27,8-6,6 1,6 Elektrisk og fast brensel 8,5 12,1-3,6 1,1 Elektrisk og flytende brensel 6,0 8,5-2,6 1,0 Flytende og fast brensel 3,4 3,8-0,4 0,7 Elektrisk og flytende og fast brensel 3,3 3,4-0,1 0,6 Uoppgitt 7,2 0,2 7,0 0,2 Boligens oppvarmingskilde Bare kategoriene "flytende brensel", "elektrisk og fast brensel" og "elektrisk og flytende brensel" har nettoavvik som er storre enn usikkerheten. Kategorien "sentralvarme" var den best registrerte i tellingen. Ca. 87 prosent av de som hadde sentralvarme i tellingen hadde også det i KU. Dårligst registrert var kategorien "elektrisk og fast og flytende brensel". Bare ca. 1/4 av de som ble klassifisert i denne kategorien i tellingen ble klassifisert likt i KU. De som hadde "uoppgitt" i tellingen klassifiserte seg ikke signifikant forskjellig fra de andre i KU. Uoppgittbidrogderfor mest til nettoavvikene til de storstekategoriene, -1,5 prosentpoeng til "elektrisk", -1,3 prosentpoeng til "flytende brensel" og -1,7 prosentpoeng til "fast brensel". Det er en sterkere tendens til å oppgi flere enn færre oppvarmingskilder i KU enn i tellingen. Boliger med én kilde viktigst itellingen, men som har fått en eller flere kilder i tillegg i KU, bidrar med +13,7 prosentpoeng til nettoavviket for "en kilde viktigst" og -13,7 prosentpoeng til "to eller flere likeverdige kilder". Til sammenlikning bidrog uoppgitt bare med -2,1 prosentpoeng til nettoavviket for "to eller flere likeverdige kilder". Det omvendte, de som oppgav en oppvarmingskilde i KU, men en eller flere i tillegg til denne i tellingenbidrogmed -9,5 prosentpoeng til nettoavviket for "en kilde viktigst" og +9,5 prosentpoeng til "to eller flere likeverdige kilder". Til sammenlikning bidrog "uoppgitt" med -5,1 prosentpoeng til "en kilde viktigst".

21 1. SURVEY DESIGN 1.1. Coverage The Population and Housing Census 1980 comprises all persons (also foreign citizens) who as of 1 November 1980 were registered as resident in Norway. The housing census includes all private dwellings (privately owned apartments etc.) in which at least one person was registered as resident by 1 November 1980. Vacant dwellings or those only temporarily occupied (e.g. by unmarried persons temporarily living away from home in pursuit of their education) are not included in the census. No data were collected on retirement homes, children's homes or other types of institutions. This time no information about the unit "house" itself was requested. However, at times some information as to the type of dwelling within a house unit was necessary. What we mean by dwelling (the place a person is to regard as her dwelling) and the types of dwelling, we explain in section 3. 1.2. Statistical basis Most data of a population and housing census is based upon information given directly on the questionnaires. Such questionnaires were sent to all persons who either were 16 years of age and above, or who were to be 16 by the end of 1980 (see Annex 1). For those under 16 the necessary data was supplied by the area's Population Register. Data about the various private dwellings were collected by means of a separate questionnaire (see Annex 2). Information on age, sex and other demographical characteristics was supplied by the Central Bureau of Statistics' Central Population Register. The population and housing census was carried out in accordance to Law 2 of 25 April 1907 and by decree of Parliament of 16 November 1978. 1.3. Collection of data Questionnaires for the population census 1980 were mailed directly to the individuals. Before mailing the questionnaires, they were first supplied with names and addresses, according to the Central Population Register. Each person received a personal questionnaire with instructions. In addition, the oldest member of the family received a housing questionnaire together with a return envelope. After filling in the questionnaires all residents returned them, together with the housing questionnaire, in one envelope. In case of several families living in the same dwelling, only one housing questionnaire was filled in. Such a collection method made it possible to establish a joint residential household (see below) for the population and housing census. For the census each individual is assumed to have her dwelling at the place she was registered by 1 November 1980. The collected data, however, revealed that some people actually were not living where they officially were registered. Such applied to e.g. unmarried students and pupils living away from home insingle rooms and who returned their questionnaires together with their landlords'. The same was true for persons who had moved shortly before 1 November 1980 and had responded with information on their new address, although the move actually was not registered officially until after 1 November 1980. In such cases the original address according to the Central Population Register was considered valid. In section 3 we explain what a person was to regard as her dwelling. Also, the term "dwelling household" (bohusholdning) is more closely defined. Persons who did not return their questionnaires in time were sent an addressed reminder. If they still did not respond they were contacted in person by a numerator and asked to supply the requested information.

22 2. SOURCES OF ERRORS Various kinds of errors which effect the final census data always will occur when collecting and evaluating census material. The majority of such mistakes happens when filling in the questionnaires and show up as wrong or incomplete answers. In respect to the housing questionnaire such errors likely occurred when returning the questionnaire and often reflect a discrepancy between the actual and the registered place of dwelling (see section 1.3). In order to determine the extent of such errors a quality control test was carried out in conjunction with the census. Section 7 contains the main results of the quality control test for some of the essential variables of the dwellings. 3. TERMS AND VARIABLES 3.1. Person variables Persons who are to be comprised by the census are supposed to be registered in their respective municipality and are assumed to be living at the address found in the Central Population Register by 1 November 1980. The main rule is that all persons are to register themselves as permanent residents where they are spending the night regularly. Other rules for registration are as follows: Relation to the residence Married persons, who because of work, studies, military services etc. are not living in the couple's home Unmarried persons, who because of their education or military service are not living in their parents'/guardians' home Unmarried persons with own work, usually not living at home Persons who are on holiday, visiting friends or on a business trip etc. Persons living at a children's home, a retirement home, a nursing home, or are in private care Persons staying at a hospital, labour centre, rehabilitation centre or in prison Supposed to register in The couple's home Their parents'/guardians' home The place of dwelling where they are living most of the time The place of residence where they are living most of the time In the children's home, the retirement home, nursing home, or where they are being cared for In their last place of dwelling Persons who cannot claim a place of dwelling are classified under a category for persons, "without permanent dwelling". Persons without a permanent dwelling are as a rule still registered in the municipality of their last permanent place of dwelling. From here one the term "dwelling" is to imply "registered place of dwelling". No information on temporary dwellings is collected. As a result no data on the size of population present is available. Data from the Population and Housing Census 1980 was not used to adjust (rectify) the Central Population Register. Aae Each person is classified by age as of 31 December 1980 (Age = 1980 minus year of birth). Marital status Four main categories were established: unmarried, married, divorced and widowed persons. Separated are placed in the category married.

23 3.2. Family and types of household Classification as family and type of household was valid by the census date 1 November 1980. Family One family we defined as: 1. A married couple with or without unmarried children who are registered as living in the same private home, a retirement home, a nursing home etc. 2. A father/mother with unmarried children who are registered as living in the same private home, a retirement home, a nursing home, a boarding home, a hotel etc. 3. A person not belonging to these two above mentioned categories is to be considered as one family (family consisting of one person). In families with married couples are also included unmarried children of only one of the marital partners and unmarried adopted children and step-children, but not foster children. The above mentioned distinction excludes persons (e.g. couples) who are not registered as living together in the same private dwelling, and therefore are not classified as members of the same family. Also married, separated, divorced and widowed persons are under no circumstances considered belonging to the same family as their parents. If, for example, a couple is living together with a divorced daughter, the couple form a family of their own and the daughter also forms a separate family. We may also add that unmarried brothers and sisters who share the same home without any parents are classified as separate families. Type of household We distinguish between two basic types of household, namely, a private household and a joint household. A "private household" includes all persons who were registered as living in a private dwelling. This type of household is then subdivided according to the number of families belonging to the same household. Each household unit is as such considered a dwelling unit. Thus, all persons living under the same roof are being included. Therefore, the number of private households coincides with the number of dwelling units. A "joint household" covers persons registered as living in a retirement home, a children's home, a nursing home etc. Employees living in such homes with a joint household are always classified under the category private household. The same applies to military personnel, living in residences at military camps. 3.3. Dwelling variables 1980. These apply to the type of dwelling each person had registered as her dwelling by 1 November Dwelling (dwelling units etc.). By dwelling unit we mean a row-house, semi-detached house, an apartment rented form another private person, an apartment rented from a company, society or co-operative, a furnished apartment, or a single room with separate entrance. A detached house is considered a dwelling unit as well. Single rooms without a separate entrance are as a rule not classified as a dwelling unit. However, each single room in a building specifically divided into single rooms is regarded as a separate dwelling unit. That also applies when several single rooms share the same hall, bath and/or kitchen. Furthermore, single rooms for nursing personnel, houses for medical staff and rooms at a hospital, a military base or a part of a joint household are always considered separate dwellings units. All rooms which are occupied by one or several members of the same household and under the same roof are considered belonging to the main dwelling. The term dwelling will therefore coincide with the term dwelling unit.