t74'('p' Miljosaneringsbeskrivelse for: 1006 BK-K0 m/forlegning 1089 Delta 1111 Stilling 1144 Kanon B (og A) Nes fort LLKA NORSAS

Norsas AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N-0605 Oslo Tlf.: (+ 47) 40 61 82 00 http://www.norsas.no Foretaksregisteret: NO 948 287 129 MVA NORSAS Norsk komperansesenter Et selskap i COWI AS Forsvarsbygg Skifte Eiendom Miljosaneringsbeskrivelse for: 1006 BK-K0 m/forlegning 1089 Delta 1111 Stilling 1144 Kanon B (og A) Samt utvendige områder for: 1093 Bygg Ø med HS UHF antenne 1098 Bygg R Ildledingsradar 3 1121 Bygg R Ildledingsradar 2 1158 Bygg R Ildledingsradar 1 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom Nes fort LLKA Oppdragsnummer hos Norsas: 100866 Utgivelsesdato: 15.12.2010 Saksbehandler hos Norsas: Mirja Ottesen Kontrollør: Sverre Valde Oppdragsansvarlig: Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør t74'('p'

Sammendrag Norsas AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i 12 konstruksjoner (inventar) på Nes fort LLKA i Nordland. Kartleggingen ble foretatt 9. og 10. november 2010. Kartlegging og prøvetakningen viser at 1006 BK-K0 m/forlegning, 1089 Delta, 1111 Stilling, 1144 Kanon B (og A) inneholder: Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Dieseltank Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg, lister, veggbelegg og tunellduk KFK/HKFK i isolasjon Kjøleanlegg og kjølevæske Klorparafiner i fugemasse Metaller i maling Oljeforurenset betongdekke Kartlegging viser at utvendige områder på 1093 Bygg Ø med HS UHF antenne, 1098 Bygg R Ildledingsradar 3, 1121 Bygg R Ildledingsradar 2, 1158 Bygg R Ildledingsradar 1 og 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom inneholder: Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Det må tas forbehold om at det finnes skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. 2

@ i) NORSAS o 1159 på Nes fort LLKA Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om anleggene, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om anleggene 5 2.2 Kartleggingens omfang 9 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 10 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 11 3.1 Bromerte flammehemmere i cellegummi 11 3.2 CCA-impregnert trevirke 14 3.3 Dieseltank 16 3.4 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 18 3.5 Ftalater i PVC-gulvbelegg, PVC-gulvlister og tunellduk 19 3.6 KFK/HKFK i isolasjon 24 3.7 Kjøleanlegg og kjølevæske 26 3.8 Klorparafiner i fugemasse 29 3.9 Metaller i maling 31 3.10 Oljeforurenset betongdekke 36 4 Oppsummering 37 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 38 5 Vedlegg Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat Vedlegg D - Sjekkliste for miljøsanering 40 3

NOR SAS og 1159 på Nes fort LLKA 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 9. og 10. november 2010. Tilstede ved kartleggingen var Cowis rådgiver Mette Kjerre-Ludviksen og Norsas" rådgiver Mirja Ottesen. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i 12 konstruksjoner (inventar) på Nes fort LLKA i Nordland i forbindelse med at inventarene skal rives eller stenges og plomberes. Fire inventar, 1006 BK-K0 m/forlegning, 1089 Delta, 1111 Stilling, 1144 Kanon B er kartlagt innvendig og utvendig, mens fem inventar, 093 Bygg Ø med HS UHF antenne, 1098 Bygg R lldledingsradar 3, 1121 Bygg R Ildledingsradar 2, 1158 Bygg R Ildledingsradar 1 og 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom kun er observert fra utsiden. Oversikt over inventarnummer, bilde av inventarene, inventarnavn og størrelse på inventarene er gitt i kapittel 2.1. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter 1006 BK-K0 m/forlegning, 1089 Delta, 1111 Stilling og 1144 Kanon B innvendig med inngangsparti utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til, i tillegg til utvendig for 1093 Bygg Ø med HS UHF antenne, 1098 Bygg R Ildledingsradar 3, 1121 Bygg R Ildledingsradar 2, 1158 Bygg R Ildledingsradar 1 og 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom. Anleggene var ikke i drift ved kartleggingstidspunktet, men strøm var fremdeles tilkoblet. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Skifte Eiendom Miljøkartlegger: Norsas AS, ved Mirja Ottesen, tlf 466 20 667 Analysefirma: ALS Scandinavia 4

@,)NORSAS for avfall oggjenvinning o 1159 på Nes fort LLKA 2 Om anleggene, kartleggingens omfang og merking Fire inventar, 1006 BK-K0 m/forlegning, 1089 Delta, 1111 Stilling, 1144 Kanon B er kartlagt innvendig og utvendig, mens fem inventar, 1093 Bygg Ø med HS UHF antenne, 1098 Bygg R Ildledingsradar 3, 1121 Bygg R Ildledingsradar 2, 1158 Bygg R Ildledingsradar 1 og 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom kun er observert fra utsiden på grunn av at anleggene ikke var tilgjengelige. 1051 Bygg R lidledingsradar 4, 1052 20 mm LVTK og 1061 Kanon A er ikke observert. 2.1 Om anleggene 2.1.1 1006 BK-K0 m/forlegning Forlegningen er oppført i fjell på slutten av 1980-tallet. Anlegget er ca 130 m2. Det er støpte betongkonstruksjoner inne i anlegget slik at vegger, gulv og tak stort sett består av malt betong. Anlegget er befart og beskrevet i miljøsaneringsbeskrivelsen. Figur 1 viser inngang til BK-K0 m/forlegning 1006. 2.1.2 1051 Bygg R Ildledningsradar 4 Anlegget ble ikke funnet under kartleggingen. Bilde er derfor ikke tatt. Arealet på anlegget er ca 9 m2. 2.1.3 1052 20 mm LVTK Anlegget var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet. Anlegget ble ikke befart på grunn av mye snø og vanskelig terreng. Bilde er derfor ikke tilgjengelig. Arealet på anlegget er ca 18 m2. 5

NORSAS Norsk korapetansesenter o 1159 på Nes fort LLKA 2.1.4 1061 Kanon A Anlegget ble ikke befart under kartleggingen og bilde er derfor ikke tilgjengelig. Kanon A er bygget på samme tid og etter samme mal som Kanon B og Delta. Kanon A er ikke blitt kartlagt. Ved sanering av Kanon A skal opplysninger om kanon B i denne miljøsaneringsrapporten benyttes. Kanon A er ca 813 m2. 2.1.5 1089 Delta Delta er en forlegning som er oppført på samme tid og med samme materialer som Kanon A og B). Delta ble oppført slutten av 1980-tallet og består av ca 1000 m2 fordelt på sju plan. Anlegget er sprengt ut i fjell. Det er støpte betongkonstruksjoner inne i anlegget slik at vegger, gulv og tak stort sett består av malt betong. Figur 2 viser inngangsparti til Delta 1098. 2.1.6 1093 Bygg Ø med HS UHF antenne Anlegget var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet på grunn av at hengelåsen var rustet fast. Arealet på anlegget er ca 10 m2. Det var mye snø, vanskelig terreng og mange inventarer på er relativt lite område. Det kan hende at bilde ikke er av Bygg Ø på grunn av at kjentmann som viste oss rund på befaringen hadde problemer med å finne de riktige inventarene i terrenget. Figur 3 viser inventar 1093. 6

NORSAS Norsk kornpetansesenter o 1159 på Nes fort LLKA 2.1.7 1098 Bygg R Ildledingsradar 3 Anlegget var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet på grunn av at det ikke var mulig å observere noen konstruksjon med inngang på området. Arealet på anlegget skal være ca 9 m2. Det var mye snø, vanskelig terreng og mange inventarer på er relativt lite område. Det kan hende at bilde ikke er av Bygg R på grunn av at kjentmann som viste oss rund på befaringen hadde problemer med å finne de riktige inventarene i terrenget. Figur 4 viser inventar 1098. 2.1.8 1111 Stilling Stillingen er oppført i betong på ukjent tidspunkt. Anlegget er ca 11 m2. Vegger og tak består av malt betong. Gulvet består av umalt betong. Figur 5 viser inngang til stilling 1111. 2.1.9 1121 Bygg R Ildledingsradar 2 Anlegget var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet på grunn av at hengelåsen var rustet fast. Arealet på anlegget er ca 9 m2. Figur 6 viser inventar 1121. 7

NORSAS Norsk kompetanseseuter for avfall oggjenvinning o 1159 på Nes fort LLKA 2.1.10 1144 Kanon B Kanon B er oppført på samme tid og med samme type materialer som kanon A og Delta. Alle konstruksjonene ble oppført på slutten av 1980-tallet. Kanon B består av ca 1813 m2 fordelt på sju plan. Kanonen er sprengt ut i fjell. Det er støpte betongkonstruksjoner inne i anlegget slik at vegger, gulv og tak stort sett består av malt betong. Figur 7 viser inngangsparti til kanon B. 2.1.11 1158 Bygg R Ildledingsradar 1 Anlegget var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet på grunn av at det ikke var mulig å observer noen konstruksjon med inngang på området. Arealet på anlegget er ca 9 m2. Det var mye snø, vanskelig terreng og mange inventarer på er relativt lite område. Det kan hende at bildet ikke er av Bygg R på grunn av at kjentmann som viste oss rund på befaringen hadde problemer med å finne de riktige inventarene i terrenget. Figur 8 viser inventar 1158. 2.1.12 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom Anlegget var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet på grunn av at hengelåsen var rustet fast. Arealet på anlegget er ca 10 m2. Det var mye snø, vanskelig terreng og mange inventarer på er relativt lite område. Det kan hende at bilde ikke er av Bygg Ø på grunn av at kjentmann som viste oss rund på befaringen hadde problemer med å finne de riktige inventarene i terrenget. Figur 9 viser inventar 1159. 8

NOR SAS Miljosaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, o 1159 på Nes fort LLKA 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme, noen slike stoffer er vist i tabell 1. En oppsummering av de stoffene som er påvist i anleggene, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1: Helse- o mir øfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt innvendig fra bakkenivå, og utvendig fra bakkenivå ved inngangsparti for inventar: 1006 BK-K0 m/forlegning, 1089 Delta, 1111 Stilling og 1144 Kanon B. Kartlegging ble foretatt utvendig (og ikke innvendig)fra bakkenivå for inventar: 1093 Bygg Ø med HS UHF antenne, 1098 Bygg R lldledingsradar 3, 1121 Bygg R lldledingsradar 2, 1158 Bygg R lldledingsradar 1 og 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom. Inventar 1051 Bygg R lldledningsradar 4, 1052 20 mm LVTK og 1061 Kanon A er ikke besøkt. Inventar 1051 og 1052 inngår derfor ikke i denne beskrivelsen. Inventar 1061 Kanon A inngår i beskrivelsen, og blir beskrevet under inventar 1144 Kanon B på grunn av at Kanon A og Kanon B er identiske. Beskrivelsen omfatter de anleggene som ble kartlagt innvendig og utvendig, og de anleggene som kun ble kartlagt utvendig. Kanon A og B, samt Delta er bygget på samme tid med samme type materialer. Kanon A og B er identiske, og Delta er litt større, men har samme struktur som Kanon A og B. Plantegninger var ikke tilgjengelig under miljøkartleggingen, og kartleggerne fikk beskjed av Ellen Belsom i Skifte Eidendom om å ikke foreta mengdeberegninger av malingstyper inne i anleggene. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Grunnforhold omfattes ikke av denne beskrivelsen. Det må tas forbehold om at anleggene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen og som befinner seg i de områder som ikke var tilgjengelig. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre 9

NOR SAS Norsk kornpetansesenter og 1159 på Nes fort LLKA som befinner seg i anleggene er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før miljøsaneringen starter opp. 10

4 NORSAS for avfall oggjenvinning MiljOsaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, o 1159 på Nes fort LLKA 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger var ikke tilgjengelig under kartleggingstidspunktet og derfor er arealer og mengder av materialer og stoffer unøyaktige og kun tatt på øyemål under befaringen. Branntegninger er skaffet til veie i etterkant for inventar 1006, 1089 og 1144. Branntegninger, hvor prøvetaingspunktene og rombenevnelse er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, ligger i vedlegg D. Beskrivelsen henviser til områder i de forskjellige inventarene som er kartlagt. Områdene er avmerket på branntegninger, vedlegg B. 1089 Delta, 1061 Kanon A og 1144 Kanon B er bygget på samme tid og med samme type byggematerialer. Kanon A og B er identiske, mens Delta er noe større i omfang, men er ellers samme type konstruksjon som kanonene. Beskrivelsen tar utgangspunkt i Kanon B som ble kartlagt grundig. Kanon A er ikke kartlagt. Delta er besøkt, men på grunn av samme type maling og byggematerialer som Kanon B er det ikke foretatt noen grundig kartlegging med prøvetakinger. 3.1 Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. Funn: 1144 Kanon B. Det ble observert cellegummi som isolasjon mellom dieseltanker og underlag for tankene på plan 0. Det ble observert noe cellegummi på plan 1, og en del cellegummi på plan 2 og 3. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. 11

@)NORSAS Norsk konspetansesenter Miljesaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, o 1159 å Nes fort LLKA Tabell 2: Steder der det ble observert cellegummi. Rosa farge indikerer at cellegummi er farlig avfall. Sted Omfang Figur Plan 0 Noen kg Figur 10 Plan 1 Ca 401m Figur 11 Plan 2 Ca 101m Plan 3 Ca 801m Figur 12 Figur 14 1089 Delta Det er stort sett samme mengde cellegummi i Delta som i Kanon B. Det ble observert cellegummi som rørisolasjon gjennom hele trappeoppgang i tillegg til alle plan unntatt plan 3. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Tabell 3: Viser omfanget av observert cellegummi. Rosa farge indikerer at cellegummi er farlig avfall. Sted Omfang Figur Hele anlegget Ca 3001m Figur 13 Figur 15 Fi ur 16 Levering: All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall. Fi urer: Figur 10 viser cellegummi som isolasjon Figur 11 viser celleg mmi som rørisolasjon under dieseltankene på plan 0 i Kanon B. på plan 1 i Kanon B. 12

NOR SAS Norsk kornpetansesenter o 1159 å Nes fort LLKA Figur 12 viser celleummi i rom 2340 på plan Figur 14 viser cellegummi på plan 3 i Kanon 3 i Kanon B. B. Figur 13 vis r trappeoppgang i 1089 Delta. Det er cellegummi som rørisolasjon gjennom hele tappeoppgangen. Figur 15 viser cellegummi som rørisolasjon i rom 5330 i Delta. Figur 16 celleguimmi som rørisolasjon rundt rør til kjøelanlegg i kjølerom i Delta. 13

NORSAS o 1159 på Nes fort LLKA 3.2 CCA-impregnert trevirke CCA-impregnert treverk er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCA-impregnert trevirke. Det ble ikke tatt prøver av trevirke da en slik prøvetaking, med analysekostnader, er dyrere enn å levere avfallet som farlig avfall. Funn: 1144 Kanon B Det ble observert mye CCA-impregnert trevirke på plan 0 og 4. På plan 1 ble det observert ca 0,5 Im CCA-impregnert trevirke, Tabell 4: Steder der det ble observert CCA-impregnert trevirke Sted Omfang Figur Plan 0 Ca 200 Im Figur 19 Plan 1 Ca 0,5 lm, Plan 4 Ca 100 Im Figur 17 1089 Delta Det ble observert CCA-impregnert trevirke på plan 0 og 6. Tabell 5: Steder der det ble observert CCA-impregnert trevirke Sted Omfang Figur Plan 0 Ca 200 Im Figur 18 Plan 6 Ca 200 Im Figur 20 Levering: CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. 14

4 NOR SAS Norsk kornpecansesenter o 1159 på Nes fort LLKA Figur 17 viser CCA-impregnert trevirke som tunellduken er festet til på plan 4 i Kanon B. Figur 19 viser CCA-impregert trevirke på plan 0 i Kanon B. Figur 18 viser CCA-impregnert trevirke på plan 0 i Delta. Figur 20 viser CCA-1 pregnert trevirke på plan 6 i Delta. 15

Q)NORSAS for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA 3.3 Dieseltank Funn: 1144 Kanon B. Det ble observert 5 store dieseltanker på plan 0. Tankene var merket at det var rengjort 3.6 03 av NNG Miljø. Det ble i tillegg observert én dagtank på plan 3, rom 2340. Tabell 6: Steder der det ble observert dieseltank. Sted Omfang Figur Plan 0 5 tanker på 15.000 liter hver Figur 21 Plan 3 1 stk dagtank Figur 22 1089 Delta Det ble observert 5 store dieseltanker på plan 0. Tankene var merket at det var rengjort 3.6 03 av NNG Miljø. Det ble i tillegg observert én dagtank på plan 3, rom 2340. Tabell 7: Steder der det ble observert dieseltank. Figurer: Sted Omfang Figur Plan 0 5 tanker på 15.000 liter hver Figur 23 Plan 3 1 stk dagtank Figur 24 Levering: Dieseltank må tømmes av godkjent firma og leveres til gjenvinning. Figur 21 viser dieseltanker på plan 0 i Kanon Figur 22 viser dieseltank på plan 3, rom B. 2340 i Kanon B. 16

@) NORSAS og 1159 på Nes fort LLKA Figur 23 viser dieseltanker på plan 0 i Delta. Figur 24 viser dieseltank i rom 5330 på plan 3 i Delta. 17

NORSAS Norsk konspetansesenter for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA 3.4 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert flere tonn EE-avfall til sammen i alle anleggene. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger mv. skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Fi urer: Figur 25 viser eksempel på EE-avfall (batteri, maskiner og kabler) fra 1144, Kanon B. Figur 27 viser EE-avfall inne i stilling 1111. Figur 26 viser EE-avfall i 1006, BK-K0 forleging. Figur 28 viser elektrisk utstyr og maskiner i Delta som skal håndteres som EE-avfall. 18

NORSAS o 1159 på Nes fort LLKA 3.5 Ftalater i PVC-gulvbelegg, PVC-gulvlister, PVC-veggbelegg og tunellduk PVC-belegg, PVC-lister og tunellduk inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Funn: 1144 Kanon B Det ble observert et svart gulvbelegg på plan 0 i kanon B. Gulvbelegg et ble prøvetatt og analysert for ftalater. Analyseresultatene viser at svart gulvbelegg er farlig avfall. Det ble observert et hvitt veggbelegg (vinylbelegg) på veggene i blant annet rom 2340 på plan 3. Dette veggbelegget ble prøvetatt og analyseresultatene viser konsentrasjoner av ftalater som gjør veggbelegget til farlig avfall. Det ble observert et svart takbelegg på plan 4. Takbelegget ble prøvetatt og analyseresultatene viser konsentrasjoner av ftalater som gjør takbelegget til farlig avfall. Det ble observert en tunellduk rundt betongkonstruksjonen på plan 4. Denne tunellduken antas å dekke hele Kanon B innvendig. Tunellduken ble prøvetatt og analysert for ftalater og bromerte flammehemmere. Tunellduken er farlig avfall med ftalater. Det ble observert flere forskjellige typer PVC-gulvbelegg på gulv i hele plan 1, 2,3 og 5. I tillegg ble det obsertvert PVC-lister langs både gulv og tak i stort sett alle rom på plan 1, 2 og 3. PVC gulvbelegg og PVC-lister inneholder ofte så høye konsentrasjoner ftalater at de regnes som farlig avfall. Gulvbelegg og gulvlister er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. 19

4 NORSAS Norsk kornperansesenter o 1159 på Nes fort LLKA Tabell 8: Oversikt over prøvetatt og ikke-prøvetatt materiale med ftalater, samt analyseresultater. 1089 Delta Det ble observert samme type gulvbelegg, vinyllister, vinlytapet (veggbelegg), takbelegg og tunellduk i Delta som i Kanon B. Det ble ikke tatt prøver av belegg eller tunellduk i Delta. Alt gulvbelegg, vinyllister, vinlytapet (veggbelegg), takbelegg og tunellduk fra Delta leveres inn som farlig avfall. 20

Levering: PVC-gulvbelegg, PVC-lister og hvit tunellduk, deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, Fi urer: Figur 30 viser grønn og knudrete type gulvbelegg i Kanon B. Figur 29 iser gulv elegg og P -gulvlister og PV taklister i gang i Kanon B. 21

@i)norsas for avfall oggjenvinning Miljesaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, o 1159 på Nes fort LLKA Figur 31 viser grågrønn farget gulvbelegg i Kanon B. Figur 34 viser svart takbelegg på plan 4 i Kanon B. Figur 32 viser svart gulvbelegg på plan 0 i Kanon B. Figur 35 viser hvit tu ellduk som ble prøvetatt i Kanon B. Figur 36 viser gulvbelegg og vinyllister langs gulv og tak i Delta. Figur 33 viser prøvetaking av hvit veggbelegg i rom 2340 i Kanon B. 22

@)NORSAS Norsk konspetansesenter og 1159 på Nes fort LLKA Figur 37 viser svart tak elegg på plan 6 i Delta. Figur 38 viser tunellduk på plan 6 i Delta. 23

NORSAS for avfall oggjenvinning o 1159 på Nes fort LLKA 3.6 KFK/HKFK i isolasjon Frem til ca år 1992 ble det som regel benyttet KFK, som ble erstattet med HKFK frem til 2002, ved produksjon av isolasjonsmaterialet til fryse- og kjølerom. Gassene vil være kapslet inn i isolasjonens porer, slik at den fortsatt er i isolasjonsmaterialet. Funn: 1144 Kanon B Det ble observert to kjølerom i tilknytning til hverandre på plan 2 i Kanon B. Det er totalt ca 50 m2 isolasjonsplater i vegger, gulv og tak. Isolasjonsplatene må ikke knekke eller ødelegges under demontering. Tabell 10: Steder der det ble observert materialer som inneholder KFK/HKFK. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Figur Plan 2, Kjølerom 2200a og 2200b Ca 50 m isolsajonsplater Figur 39 Plan 2, kjøkken 1 stk kjøleskap Figur 40 1089 Delta Det ble observert to kjølerom i tilknytning til hverandre på plan 2 i Delta. Det er totalt ca 50 m2 isolasjonsplater i vegger, gulv og tak. Isolasjonsplatene må ikke knekke eller ødelegges under demontering. Tabell 11: Steder der det ble observert materialer som inneholder KFK/HKFK. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Figur Plan 2, Kjølerom Ca 50 m isolsajonsplater Figur 41 Plan 2, k'økken 1 stk k'øleska Plan 5 1 stk fryseboks Figur 42 Levering: Isolasjonsmateriale som kan inneholde KFK/HKFK leveres inn til behandlingsanlegg som kan håndtere dette med mindre det tas prøver som viser at materialene kan friskmeldes for KFK/HKFK. De fleste avfallsmottak kan ta seg av innsamlingen og gi informasjon om hvordan dette håndteres i praksis. Kjøleskap og fryseboks leveres inn som EE-avfall til godkjent avfallsmottak. 24

@,) NORSAS og 1159 på Nes fort LLKA Fi urer: Figur 41 viser kjølerom på plan 2 i Delta. Figur 39 viser kjølerom (rom 2200 a og b) på plan 2 i kanon B. Figur 42 viser fryseboks observert på plan 5 i Delta. Leveres inn som EE-avfall. Figur 40 viser kjøleskap observert på plan 2 i kanon B. Leveres som EE-avfall. 25

NORSAS for avfall oggjenvinning Milpasaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, o 1159 å Nes fort LLKA 3.7 Kjøleanlegg og kjølevæske KFK kan finnes i kjøleanlegg som er produsert før KFK ble forbudt i 1991. KFK ble så erstattet med HKFK. Det er tillatt å bruke eksisterende kjøleanlegg som inneholder KFK/HKFK, men etterfylling med KFK/HKFK er ikke tillatt. Funn: 1144 Kanon B. Det ble observert fire kjøleanlegg på plan 2 og tre kjøleanlegg på plan 3 i Kanon B. Tabell 12: Steder der det ble observert kjøleanlegg. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Figur Plan 2, kjølerom 2 stk kjøleanlegg Figur 43 Plan 2, rom 2250 1 stk kjøleanlegg Figur 44 Plan 2, rom 2240 1 stk k'øleanle Fi ur 45 Plan 3, rom 2340 3 stk kjøleanlegg Figur 46 Figur 47 Fi ur 48 1089 Delta Det ble observert to kjøleanlegg i kjølerom på plan 2 i Delta. Det kan finnes kjøleanlegg andre steder i Delta som ikke ble observert under kartleggingen. Tabell 13: Steder der det ble observert kjøleanlegg. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Figur Plan 2, kjølerom 2 stk kjøleanlegg Figur 49 Fi ur 50 Levering: Kjøleanlegg leveres som EE-avfall etter at kjølevesken og/eller frostvesken er tappet av. Kjølevæsken skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. 26

@)NORSAS o 1159 på Nes fort LLKA Fi urer: Figur 45 viser kjøleanlegg på plan 2, rom 2240 i Kanon B. Figur 43 viser to stk kjøleanlegg i kjølerom på plan 2 i Kanon B. Figur 46 viser eksempel på kjøleanlegg på plan 3 i Kanon B. Figur 44 viser kjøleanlegg på plan 2, rom 2250 i Kanon B. 27

@al) NORSAS Norsk konspetansesenter o 1159 på Nes fort LLKA Figur 47 viser kjøl anlegg i rom 2340 på plan 3 i Kanon B. Figur 49 viser kjøleanlegg i kjølerom i Delta. Figur 48 viser tank for kjølevæske i rom 2340 på plan 3 i Kanon B. Figur 50 viser kjøleanlegg i kjølerom i Delta. 28

NORSAS o 1159 på Nes fort LLKA 3.8 Klorparafiner i fugemasse Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Funn: 1144 Kanon B. Det ble observert fugemasse som tetningsmasse på plan 1 og plan 3. Trolig er det fugemasse i rørgjennomføringer og lignende i hele bygningsmassen. Tabell 14: Oversikt over steder/materialer der det ble observert fugemasse med klorparafiner. Rosa farge indikerer at fugemassen er farlig avfall. Sted Plan 1 og 3 Omfang Noen kg totalt i Kanon B Figur Figur 51 Fi ur 52 1089 Delta Det ble observert fugemasse som tetningsmasse mellom vinlyltapet og tak i rom 5330 på plan 5. Det ble også observert fugemasse på ventilasjonsanlegget. Trolig er det fugemasse i rørgjennomføringer og lignende i hele bygningsmassen. Tabell 15: Oversikt over steder/materialer der det ble observert fugemasse med klorparafiner. Rosa farge indikerer at fugemassen er farlig avfall. Sted Plan 5 Omfan Noen kg totalt i Delta Fi ur Figur 53 Fi ur 54 Levering: Fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner. 29

NOR SAS Norsk kompecansesenter Miljesaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, o 1159 å Nes fort LLKA Figurer: Figur 51 viser fugemasse som er brukt som tetningsmasse i rørgjennomføringer og lignende. Figur 53 viser fugemasse mellom vinyltapet og tak i rom 5330 på plan 3 i Delta..; Figur 52 viser fugemasse som tetningsmasse. Figur 54 viser fugemasse på ventilasjonsanlegg i Delta. 30

@)NORSAS o 1159 på Nes fort LLKA 3.9 Metaller i maling Det har tidligere blitt benyttet blant annet tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av tungmetaller kan være så store at materialene regnes som farlig avfall når de fjernes, eller materialene kan være forurenset av metaller. Funn: 1006 BK-K0 m/forlegning Det ble tatt prøver av to malingstyper inne i anlegget, én prøve av hvitmaling på vegger, og én prøve av gråmaling på gulv. Begge malingsprøvene ble analysert for metaller. Gråmaling på gulv inneholder konsentrasjoner av metaller som gjør at malingen er forurenset av det aktuelle metallet. Hvitmaling på vegger inneholder ikke konsentrasjoner av tungmetaller som gjør malingen forurenset av metaller. Det ble ikke tatt prøver for analyse av PCB, fordi anlegget er oppført på slutten av 1980- tallet og PCB ble forbudt å bruke i 1980. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Metall angitt i fet skrift, angir konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Tabell 16: Prøver og analyseresultater for metaller. 1111 Stilling Det ble tatt prøver av hvitmaling på vegger inne i stilling 1111. Malingen ble analysert for både PCB og metaller. Hvitmaling på veggene inneholder verken PCB eller tungmetaller som gjør malingen til forurenset materiale. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Metall angitt i fet skrift, angir konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. 31

@)NORSAS Norsk kornpetansesenter Miljeisaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, o 1159 å Nes fort LLKA Tabell 17: Prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Sted Prøve Analyseresultat Figur Kommentar PCB Metaller (mg/k ) Hvitmaling vegg 1111-1 Ikke Ikke påvist Figur 61 Ikke forurenset og påvist metaller av PCB eller 1111-2 over Klifs tungmetaller norrnverdier 1144 Kanon B. Det ble tatt prøver av fire malingstyper inne i anlegget. Alle fire malingsprøvene ble analysert for metaller. Alle fire malingstypene inneholder konsentrasjoner av metaller som gjør at malingen er forurenset av de aktuelle metallene. All maling i Kanon B må anses som lettere forurenset av metaller. Det ble ikke tatt prøver for analyse av PCB, fordi anlegget er oppført på slutten av 1980- tallet og PCB ble forbudt å bruke i 1980. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Metall angitt i fet skrift, angir konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Tabell 18: Prøver og analyseresultater for metaller. 1089 Delta Det ble tatt prøve av en malingstype inne i anlegget som ble analysert for metaller. Grønn gulvmaling inneholder konsentrasjoner av metaller som gjør at malingen er forurenset av de aktuelle metallene. Det ble ikke tatt prøver for analyse av PCB, fordi anlegget er oppført på slutten av 1980- tallet og PCB ble forbudt å bruke i 1980. 32

@ i) NORSAS Norsk koropetansesenter o 1159 å Nes fort LLKA De andre malingstypene som ikke er prøvetatt er tilsvarende de som ble prøvetatt i Kanon B. I tillegg er det en turkisfarget maling som ikke ble prøvetatt på grunn av begrensde arealer med denne malingen. All maling i Delta må anses som lettere forurenset av metaller. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Metall angitt i fet skrift, angir konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Tabell 19: Prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Sted Prøve Analyseresultat Figur Kommentar Metaller Plan 5, grønn 1089-1 Arsen og krom Figur 62 Forurenset av ulvmalin arsen o krom Levering: Knust betong med maling og/eller puss som er over normverdi for mest følsom arealbruk kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, som er over normverdi for mest følsom arealbruk, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Fi urer: Figur 55 viser grønmaling på gulv på plan 5 på Kanon B som ble prøvetatt. 33

NOR SAS Norsk kompecansesenter o 1159 på Nes fort LLKA Figur 58 viser prøvetaking av hvitmaling på tak på kjøkken, Kanon B, plan 2 Figur 56 viser gang hvor hvitmaling ble prøvetatt. Kanon B. Figur 59 viser 1 06 forlegning. Hvit aling på vegger og gråmaling på gulv ble prøvetatt. Figur 57 viser gulmaling på vegg på plan 5 i Kanon B som ble prøvetatt. Figur 60 viser hvitmalte vegger i 1006 forlegning som ble prøvetatt. 34

4 NOR SAS Norsk konspetansesenter o 1159 på Nes fort LLKA Figur 61 viser prøvetaking av hvitmaling på vegger inne i stilling 1111. Figur 62 viser grønn gulvmaling som ble prøvetatt i Delta. 35

NORSAS for avfall oggjenvinning o 1159 å Nes fort LLKA 3.10 Oljeforurenset betongdekke Funn: 1144 Kanon B Det ble observert fem dieseltanker på plan 0 i Kanon B. Det er trolig oljeforurensing på betongdekket under dieseltankene. Tabell 20: Steder der det ble observert oljeforurenset betongdekke. Sted Omfang Figur Plan 0 Ukjent Figur 63 1089 Delta Det ble observert fem dieseltanker på plan 0 i Delta. Det er trolig oljeforurensing/dieselforurensing på betongdekket under dieseltankene. Tabell 21: Steder der det ble observert oljeforurenset betongdekke. Sted Omfang Figur Plan 0 Ukjent Figur 64 Levering: Dersom betongdekket skal fjernes skal toppen av dette dekket leveres som egen fraksjon til mottak som kan motta oljeforurenset betong. Figurer: Figur 63 viser dieseltank på plan 0 i Kanon B. Betongdekket under dieseltankene kan være forurenset av diesel/olje. Figur 64 viser dieseltanker på plan 0 i Delta. Betongdekket under dieseltankene kan være forurenset av diesel/olje. 36

NOR SAS og 1159 på Nes fort LLKA 4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) når det skal fjernes, videre er det flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 4.1 for oversikt over funn. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Inventar 1093 Bygg Ø med HS UHF antenne, 1098 Bygg R lldledingsradar 3, 1121 Bygg R lldledingsradar 2, 1158 Bygg R lldledingsradar 1 og 1159 Bygg Ø med kabelinntaksrom er ikke kartlagt innvendig. Inventar 1051 Bygg R lldledingsradar 4, 1052 20 mm LVTK og 1061 Kanon A er ikke befart. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. 37

@)NORSAS Norsk kornpetansesenter og 1159 på Nes fort LLKA 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Det er usikkert hvilke mengder av de forksjellige fraksjonene i tabellen som skal fjernes. Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Tabell 22 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/fraks"on Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Dieseltank Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nød1 s, ledel s mv. Ftalater i gulvbelegg, PVC gulvlister, veggbelegg og tunellduk KFK/HKFK i isolasjon Kanon B Plan 0: Svart gulvbelegg Plan 1 til 5: Gulvbelegg Plan 1 til 3: PVC-lister Plan 3: Vinyltapet Plan 4: Takbelegg Hele anlegget: tunellduk Delta Plan 0: Svart gulvbelegg Plan 1 til 5: Gulvbelegg Plan 1 til 3: PVC-lister Plan 3: Vinyltapet Plan 6: Takbelegg Hele anlegget: tunellduk Kanon B Plan 2: Kjølerom Plan 2: Kjøleskap Delta Plan 2: Kjølerom Plan 2: Kjøleskap Plan 5: Fryseboks Ca 100 m2 Ca 400 m2 Noen titalls kg Ca 100 m2 Ca 100 m2 Ca 1000 m2 Ca 100 m2 Ca 400 m2 Noen titalls kg Ca 100 m2 Ca 100 m2 Ca 1000 m2 Ca 50 m2 1 stk Ca 50 m2 1 stk 1 stk 38

Maling/puss/betong som er BK-K0 m/forleging forurenset av metall Gråmaling gulv Kanon B All maling i anlegget er forurenset av metall Delta All maling i anlegget er forurenset av metall Ca 100 m2 Ukjent Ukjent Oljeforurenset betongdekke Kanon B plan 0 Delta, plan 0 Ukjent Uk.ent 39

NORSAS Miljosaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, og 1159 på Nes fort LLKA 5 Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning for 1144 Kanon B, 1089 Delta og 1006 Forlegning. Prøvetakingspunkter og romnummer er angitt C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering 40

@) NORSAS for avfall oggjenvinning Miljosaneringsbeskrivelse for inventar 1006, 1089, 1111, og 1159 på Nes fort LLKA Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

@i) NORSAS for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg 1 4.1 Deklarering 1 4.2 Asbest 2 4.3 Bly 3 4.4 Bromerte flammehemmere 3 4.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 3 4.6 Ftalater 4 4.7 Impregnert trevirke 5 4.8 Klorparafiner 5 4.9 Kvikksolv 6 4.10 Metal ler 6 4.11 Oljetank og fyrkjeler 7 4.12 PCB 8 4.13 Pipestein og brannskadede bygningsdeler 9 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påfores deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportoren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

Ge) NORSAS Norsk kompetanseserner for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst "Asbest". Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1950 1980. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre f.jerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal f:jernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent de oni. Arbeidsstedet skal ren 'øres etter avsluttet "obb.

Q i)norsas for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA 4.3 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til cal 975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godk'ent mottak for forbrennin. 4.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler o lednin er

NOR SAS og 1159 på Nes fort LLKA EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhoid Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farli avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960.Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall. 4.6 Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskj ellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. Grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i en rekke bygningsmaterialer, for eksempel i gulv- og takbelegg, PVC-gulvlister, vinyltapet, samt kabler. Ftalater kan finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg

@)NORSAS for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA 4.7 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper. Ble produsert frem til 2003 og inneholder kobber, krom og arsen Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. PAH er et stoff som blant ant finnes i kreosotimpregnert trevirke og tjæreprodukter. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farli avfall. 4.8 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Grenseverdien for farlig avfall er >0,25% = 2500 mg/kg (ppm) for hvert enkelt stoff. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7158 (isolerglass med klorparafiner)/7159 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Klorparafiner har blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer og som mykgjører i maling og plast. Fugelim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av

Qa) NORSAS og 1159 på Nes fort LLKA klorparafiner. Klorparafiner kan også finnes i rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlin sanle. 4.9 Kvikksolv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall. 4.10 Metaller Generelt Metaller har i en årrekke blitt tilsatt for eksempel maling som fargepigmenter og soppdreper. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Nedenfor beskrives fire metaller som ofte påvises i konsentrasjoner høyere enn normverdi. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og 25 000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er 25 000 mg/kg. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11

NORSAS for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA Deklarering: Avfallsstoffnummer 7051-7053 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Generelt kan all maling innholde høye konsentrasjoner av metaller. Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fiernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg. Om treverket har konsentrasjoner over grensen for farlig leveres det til godkjent mottak som farlig avfall. 4.11 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.i1 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.

NOR SAS og 1159 på Nes fort LLKA 4.12 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg I) 1.. mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Isolerglassruter Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.

@ii) NORSAS for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: 170902 PCB holdig fugemasse, maling og morteltilsetning Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farli avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Arrnaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.13 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap I l Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Grenseverdien for farlig avfall for PAH er 2500 mg/kg. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For &I type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall.

Q.)NORSAS for avfall oggjenvinning og 1159 på Nes fort LLKA Vedlegg B - Plantegnig med anviste prøvetakingspunkter og romnummer

...... Drienteringsplan Bygning B KANU.i (I ili9) Plan 6 (f>a1 t Plan 5 Plah 2 it3e7 Aie 191.1 Pc.7,nre, R 1 <3 3 j Plan 4 \ Plan Nedu-rgunj Vr"" ' Plan 3 Plan 0 f- _ Prev-e- 1 I LILI - _

Orienteringsplan Bygning (JW9 Plan 5 5500 5580 5570 (')(kv.q.108ct- 5590 5560 5510 stir hort: M 5520 Sfige tilge \4 1 5550 j,11,fe Plan 6 L Luke fll 5650 5660 Plen 5 le ft( if;gal:ig 4 rzefr. StIge fre 5555 5020 5030 ut 1>. hanuen Brannmelder t h Thkeantegg trappesjekt - Plan 4 8. Slangetrommet 5430 5420 :Aw alh. Trikeanlegg oggregatrom 43:..va t 54 54to 40 16 Nekkelbryter 5430 5473 5453 Flan 2 Plan 3 5290 5210 5230 5370 538 5320 5240 5250, 5310.. 4. 52 5270 5360 5350 5340 5330 805 5280A 5260 Plan 0 Luke plen Plan 1 5140 5150 5110 5120 5130 5160 \ Ns.s

BY(G 5770 <1)49), ERNEDRIFT 2 DRIFTSKJEMA NR.2,. KOMPONENT STILLING/I FUNK. POS.NR. ROM NR. POSISJON KORT KVITTERING DATO/SIGN. MERKNAD AC TER V VB-1 T V G (BRYTER EL-SENTRAL) 1 raatica. ur -- 3 FORLEGN. 4 5 FORLEGL 6 r 1.1 7 FORLEGN. A FORLEGN. 1056 Gt-Ko mirorkrirn Parvetcos*- a. F.J4A ER 0::SA Forsvarets bygningstjeneste