Vi reiser kamp mot forskjells-norge VALGPROGRAM 2015 RØDT TRONDHEIM OG SØR-TRØNDELAG

Vi reiser kamp mot forskjells-norge VALGPROGRAM 2015 RØDT TRONDHEIM OG SØR-TRØNDELAG 1

VALPROGRAM 2015 For Rødt Trondheim og Sør-Trøndelag INNHOLD Trondheim Flere sykehjemsplasser 3 Bybane 3 Faste stillinger 4 Vern dyrket mark i Trondheim 4 Barnehage 4 Boligpolitikk 5 Psykiatri 6 Leksefri skole 6 Reklame i det offentlige rom 7 Vinterpark 7 Kommunal parlamentarisme 8 Bryte samarbeid med Israel 8 Byutvikling, industri og havn 8 Kultur og idrett 9 Skolefritidsordning 10 Grunnskole 10 Listeforslag 11 Sør-Trøndelag Samferdsel og kollektivtilbud 12 Videregående utdanning 12 Fylkessammenslåing 13 Kommunesammenslåing 13 Miljøvennlig kraftpolitikk 14 Bompenger 14 Fiskeri og oppdrett 14 Tannhelse 15 Sykehus 16 Listeforslag 17 2

TRONDHEIM FLERE SYKEHJEMSPLASSER Det er alt for vanskelig å få sykehjemsplass i Trondheim. St. Olavs Hospital skriver ut pasienter tidligere enn før for å frigjøre sengeposter; beboerne på sykehjemmene er derfor sykere enn før, mens bemanningen har gått ned. Samhandlingsreformen har redusert kommunens handlingsrom, og ført til dårligere tilbud for mange pasienter. Å få slutt på stoppeklokkeomsorgen ved å øke grunnbemanningen. Å sette inn en ekstra vakt per avdeling på kvelds- og helgeskiftene. Å bygge ett ekstra sykehjem med minst 64 plasser i Trondheim. BYBANE For å møte framtidas klima- og transportutfordringer mener vi en bybane er den beste løsningen. En bane har betydelig større passasjerkapasitet enn en kø av busser, og er langt bedre for miljøet, både med tanke på CO2-utslipp og støv. En bybane, som i første omgang bør anlegges i den såkalte kollektivbuen mellom Strindheim og Tempe, vil også gjøre det mulig å unngå firefelts bilvei i Innherredsveien og Elgeseter gate. Å bygge superbusstrasé først, for senere ombygging til bybane, er både praktisk og økonomisk ugjennomførbart. Rødt mener det er nå eller aldri for bybane i Trondheim! At det så snart som mulig legges til rette for en bybane i kollektivbuen mellom Strindheim og Tempe. At Innherredsveien og Elgeseter gate reguleres til lokalgater der bybane erstatter køen av busser, og det planlegges for innfartsparkering ved endestasjonene. At bybanen etterhvert utvides, og at utbyggingen brukes som et virkemiddel for å bygge nye boligområder på steder i og rundt Trondheim der utbyggingen ikke kommer i konflikt med landbruksinteresser. 3

FASTE STILLINGER Vi ser en utvikling av et stadig større B-lag i arbeidslivet bestående av vikarer, innleide og midlertidig ansatte. Samtidig har den sittende regjeringa svekket vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Rødt Trondheim fikk i januar Trondheim bystyre med på et vedtak om at kommunen skal følge de gamle bestemmelsene om midlertidig ansatte, selv om disse skulle bli endret i ny arbeidsmiljølov. Rødt vil fremme forslag om at det skal være tariffavtale og likeverdige pensjonsavtaler i bedrifter som får oppdrag i Trondheim kommune. Videre mener Rødt at ILO-konvensjonen om retten til å opprette kollektive avtaler må gå foran EU-retten. At krav om anstendige lønns- og arbeidsvilkår skal stanses av EØS-avtalen ikke er akseptabelt. At Trondheim kommune stiller krav om at alle bedrifter som utfører oppdrag for kommunen skal ha tariffavtale og likeverdige pensjonsvilkår. At EØS-avtalen, som er til hinder for slike krav, sies opp og erstattes med en handelsavtale. VERN DYRKET MARK I TRONDHEIM Noe av den beste kornmatjorda i Sør-Trøndelag ligger i området rundt Trondheim. Denne må vernes og benyttes til nettopp det, matproduksjon. 90 % av all mat kommer fra jord. Selvforsyningsgraden i Norge er nå i underkant av 40 %, noe som er et historisk lavmål. Rødt mener at denne skal økes for å være bedre rustet mot eventuelle krisesituasjoner og for å møte den framtidige veksten i Trondheims innbyggertall. Da er ikke løsningen å bygge ned god matjord. Vi må fremme matsikkerheten. Å stanse utbygging og utsalg av matjord og dyrket mark, noe som vil bidra til den nødvendige selvforsyningsgraden. BARNEHAGE En god og tilgjengelig barnehage er nødvendig for å gi barn gode oppvekstsvilkår og foreldre trygghet. Alle foreldre som ønsker det må få barnehageplass, ikke bare de som har fått barn på riktig tid av året. Barnehage er viktig for barns sosiale mestring og utvikling. For at alle barn skal få det samme tilbudet, 4

vil vi at alle nye barnehager som startes opp skal være offentlige. For mye bruk av vikarer og for få med pedagogisk utdanning gjør oppfølgingen av hvert enkelt barn vanskeligere. For at dette skal unngås, må grunnbemanningen økes. Rødt ønsker en pedagognorm på minst 50 %, kvaliteten på det pedagogiske arbeidet på barnehageavdelingen blir merkbart bedre når det er flere pedagoger til stede. Ikke minst vil en med minst 50 % pedagognorm kunne ha pedagogisk bemanning hele oppholdstiden, ikke bare deler av dagen, som nå. Styret må ha mye tilstedeværelse for å utøve god ledelse. I dag er det for mange barnehagehus per leder, noe som er uheldig for god drift av barnehagen. Man må ha én enhetsleder per barnehagehus. At det skal være to barnehageopptak i året. At alle nye barnehager som bygges skal være offentlige. Å øke grunnbemanningen i alle barnehager. At det skal være én enhetsleder per barnehagehus. At 50 % av bemanningen skal være pedagogisk utdannet. At det skal være forbudt å ta ut profitt i barnehager. At barnehage skal være gratis, på samme måte som grunnskole er det. BOLIGPOLITIKK En god og sosial boligpolitikk er viktig for at flest mulig skal ha et godt og trygt sted å bo. Trondheim kommune mangler en sosial boligpolitikk. Antall kommunale boliger har stått stille siden 2005, reglene for startlån er strammet inn og prisen på husleie har skutt i været. Siden prinsippet er at kommunale leiligheter skal være til sjølkost, er det ikke økonomien som hindrer kommunen i å satse på kommunale boliger, det er den politiske viljen som mangler. Den galopperende prisutviklingen har gjort terskelen høy for å komme inn på boligmarkedet. Rødt vil gjenreise Husbankens rolle i sosial boligbygging. Banken må tilby langsiktige lån med lav rente til boligbyggelag som binder seg til prisregulering ved videresalg. At det skal bygges 300 nye ordinære kommunale utleieboliger per år. At gunstige startlån skal kunne tilbys til førstegangskjøpere som ikke får finansiert boligkjøp. At kommunen tar initiativ til boligbyggelag med spesielt gunstige husbanklån, der videresalg prisreguleres. 5

PSYKIATRI Det er store ulikheter i dagens helsesystem, og de mest ressurssterke er de som får raskest og best helsehjelp. Et slikt elitesamfunn ønsker vi ikke - alle fortjener riktig hjelp ved behov. Det er viktig at pasienter, særlig de som er lengeværende, får medvirkning i egen behandling og hverdag. En reell brukermedvirkning minsker bruk av tvang og fører til en raskere tilfriskning. Her må det være et fokus på barn og unge, som i altfor stor grad opplever ikke å bli hørt. Psykiatribygget på Øya har lenge vært lovet, men nå er det på tide at ord blir handling. Ved å samlokalisere psykiatrisk og somatisk akuttpost minsker man stigmatisering og man unngår unødig reise for pasienter med sammensatte behov. Helse Midt-Norge ønsker å legge ned tilbud og forflytte ansvar over på kommunene. Dette er svært uheldig både for pasienter og ansatte, da det er behov for både sengeposter og høyt faglig nivå også i psykiatrien. Å unngå nedleggelse av tilbud på Østmarka. Utbygging og opprustning på Østmarka. At et nytt akuttbygg på Øya realiseres. At det skal være reell brukermedvirkning. Å opprette flere refusjonsordninger i kommunen. At kommunale behandlere tar imot nye pasienter. LEKSEFRI SKOLE Det er mange ting det er viktig for en tiåring å lære seg, men at hun ikke er god nok, er ikke en av dem. Gjennom lekser blir barna tvunget til å jobbe godt utover ettermiddagen, og går glipp av dyrebar tid med familie, venner og fritidsaktiviteter. Alternativet er å komme på skolen neste dag med dårlig samvittighet, og uten motet til å stille spørsmål i frykt for at dette er noe de skulle ha lært seg selv. Tid til en aktiv fritid - det være seg med idrett, musikk, eller andre sosiale aktiviteter - bidrar til barn og unges utvikling og læring i stor grad, og dette mener Rødt det er viktig å prioritere. Lekser er ikke en funksjonell pedagogisk øvelse, og det er en lite effektiv studie- og læringsteknikk, og det fratar barna muligheten til å lære seg om verden utenfor manus/ bøkene. At minst fem barneskoler i Trondheim kommune blir leksefrie i løpet av perioden, som en forsøksordning. 6

REKLAME I DET OFFENTLIGE ROM Vi blir nesten til enhver tid eksponert for reklame i hverdagen. Rødt mener dette er uheldig og oppfordrer til overforbruk og bygger opp under forbrukersamfunnet. Det er rett og slett ikke behov for all denne reklamen. Spesielt i busskur og lignende steder hvor mange ferdes er det store reklameplakater som virker som forstyrrende element for de som jobber i sjåføryrket, som bussjåfører, og for offentligheten generelt. Flere av disse reklamene er i tillegg retusjert og gir en feilaktig fremstilling av unge menneskers utseende. Det er uheldig. Rødt mener det ikke skal være kommersiell reklame på offentlige steder i Trondheim, eller på arrangementer i kommunal regi. Rødt arbeider for At Trondheim kommune skal ta tilbake ansvaret for vedlikehold og reklame i busskur. At det ikke skal være kommersiell reklame i det offentlige rom i Trondheim. VINTERPARK Rødt er imot vinterparken i Bymarka. Ikke fordi vi er imot anlegg for sport i Bymarka, det har alltid vært en del av marka, men fordi dette er et alt for stort anlegg i en sårbar del av marka, hvor både tiur og orrfugl hekker. Planene forutsetter dessuten en trafikkøkning som Fjellseterveien ikke tåler. Vi tror heller ikke det er økonomisk grunnlag for at så stort anlegg i regionen, i tillegg til Vassfjellet. Rødt støtter alternativet til vinterparken som går på en satsing på åtte mindre anlegg i nærhet til boligområder. At det ikke blir iverksatt utbygging av vinterpark i Bymarka. At det satses på flere mindre anlegg nær boligområdene. 7

KOMMUNAL PARLAMENTARISME Rødt er imot parlamentarisme i Trondheim kommune. I dag er systemet slik at rådmannen legger fram sakene med sin faglige begrunnelse og innstilling. Det politiske flertallet har ikke bundet seg opp. Det er da fullt mulig for grasrotaksjoner å endre innstillingen, og det skjer. I et parlamentarisk system vil det politiske flertallet legge fram innstillingen, mens rådmannsapparatet står bak. Alt vil skje bak lukkede dører og når innstillingen presenteres er alt avgjort. Opposisjonen er helt på sidelinjen. Makta rår og demokratiet taper. Å forsvare dagens formannskapsmodell og folkestyret. BRYTE SAMARBEID MED ISRAEL Trondheim kommune har 13 vennskapsbyer. Dette er naturligvis gledelig. En av byene er Petach Tihva i Israel. Dette kan tolkes som et tegn på tillit til Israel, og sender svært uheldige signaler om at Trondheim støtter den ulovlige okkupasjonen av Palestina. Videre må Trondheim kommune styrke samarbeidet med den palestinske vennskapsbyen Ramallah. At Trondheim kommune skal bryte vennskapsavtalen med Petach Tihva. At offentlige instanser ikke skal kjøpe produkter fra Israel, eller samarbeide med politiske eller kulturelle krefter som støtter okkupasjonen av Palestina og blokaden av Gaza. BYUTVIKLING, INDUSTRI OG HAVN Nyhavna er et levende havneområde med mer enn 1800 arbeidsplasser og rundt 200 bedrifter. Her mottas stål, sement og andre varer med kortest mulig avstand til der de skal brukes. Vi ønsker en mangfoldig by der det er plass også for de som produserer og frakter de varene vi alle trenger. Å forsvare industriarbeidsplasser mot boligspekulanter. Å bevare Nyhavna som havn og industriområde. Å unngå videre nedbygging av jernbaneareal og å bevare containerterminalen på Brattøra. Å regulere tilbake hele Marienborg til jernbaneformål, og å bevare Tungaområdet som område for næringsmiddelindustrien. 8

KULTUR OG IDRETT Kultur har en verdi i seg selv, og det er umulig å måle denne verdien i kroner og øre. Som samfunn mener Rødt vi har et ansvar for å legge til rette for at kunstnere og artister skal få jobbe med kultur, uten samtidig å måtte være forretningsfolk. For å få til dette, ønsker Rødt å bevilge mer penger til støtteordninger for kunstnere. Rødt mener det er på høy tid at Trondheim skaffer seg et eget litteraturhus. Vi stiller likevel noen krav som må være møtt for at vi skal stille oss bak ei investering i et slikt prosjekt. Det første er at det må legges opp til at litteraturhuset har et godt gratistilbud, og at det, som biblioteket, ikke skal ha som mål at det skal tjene penger. Vi mener også at huset skal ha som mål å levere et bredt tilbud, og at det skal jobbes for å fremme lokale kunstnere. Videre er det viktig at hverken oppstart eller drift av et litteraturhus, skal gå ut over driften av andre kulturtilbud i byen. I de siste årene har vi i hele landet sett at offentlige sparetiltak går ut over kulturtilbudet til de svakeste gruppene i samfunnet. Rødt mener det er viktig å bevare et rikt og rimelig tilbud til alle, og spesielt til ungdom og eldre. Alle offentlig eide idrettsanlegg skal ha fri anleggsleie for alle under 19 år. Familiens økonomi skal ikke være grunnlag for om barn og ungdom driver fysisk aktivitet eller ikke. For at alle skal få tilgang til idrettsanlegg må det være tilstrekkelig areal for idretts- og fritidsanlegg. Trondheim kommune bygger mange flotte anlegg, men byen vokser raskere enn vi rekker å bygge. Per i dag regner man at det er 17-18 arealflater for lite i Trondheim. Et tiltak vi vil få til er at enhver skole bør ha en flerbrukshall tilknyttet seg. Slik kan elever bruke hallen fra 8 til 16, mens idrettslag benytter den fra 16-23. Dette er samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig. At støtteordningene for kunstnere styrkes. Å skape et litteraturhus med faste lokaler, som tilbyr et bredt og rimelig tilbud, men som ikke går utover de mindre institusjonene som eksisterer i dag. At Kulturhuset ISAK skal sikres trygge rammer. At kulturtilbudet for eldre skal styrkes, både via den Kulturelle Spaserstokken og andre lokale tilbud. At UFFA får beholde hus og tomt ubeskåret. At det rike festivallivet i Trondheim bevares. At alle under 19 år skal ha gratis tilgang til offentlig eide idrettsanlegg. 9

SKOLEFRITIDSORDNING Skolefritidsordningen er en viktig del av hverdagen for de fleste barn fra 1. til 4. klasse. Tilbudet som gis skal ta vare på barna og gi dem en trygg arena for lek og sosialt samvær før og etter skoletid. Å drive en SFO på en forsvarlig måte krever fagkunnskap og dyktige medarbeidere. På grunn av det store antallet barn per ansatt blir hver enkelt ansatt viktig og den enkeltes kunnskap har derfor mye å si for barna. Samarbeidet mellom SFO og skole må være tett for å kunne ta tak i sosiale problemer som oppstår i barnegruppene. At SFO fortsatt skal være en del av skolens organisasjon med rektor som øverste leder. At andelen ansatte i SFO med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller førskolelærerutdanning skal økes. At alle ufaglærte som ansettes i SFO skal gis grunnleggende opplæring. At SFO skal være gratis. GRUNNSKOLE Den viktigste svakheten ved dagens skole er at det er for få lærere i forhold til antall elever. Lærertettheten i grunnskolen må være så høy at kravet om tilpasset opplæring for alle blir en realitet. Ved grunnskole må det være en lærertetthet som er så høy at det er mulig å gi tilpasset undervisning til alle. I dag er det ofte personer med lite utdanning som settes til å ta seg av elever med spesielle behov. Rødt mener det er de som har størst behov for lærere med relevant pedagogisk utdanning. At kontaktlærer skal ha maks 15 elever. At skolen bygger på tillit til lærerne. Fjern testing og rapportering som stjeler tid og oppmerksomhet fra læring. 10

Kandidatnr. Navn Fødselsår 1 Roald Arentz 1971 2 Ragna Vorkinnslien 1990 3 John-Peder Denstad 1955 4 Jorid Østvik 1956 5 Arne Byrkjeflot 1950 6 Anastasija Nosireva 1984 7 Karim Essahli 1958 8 Kristin Selboe Bjørlykke 1964 9 Eivind Harsvik 1988 10 Malin Jørgine Persson 1986 11 Ivar Espås Vangen 1993 12 Gunn Pinslund 1980 13 Arve Sletten 1977 14 Hege Bae Nyholt 1978 15 Peder Martin Lysestøl 1942 16 Penny Teal 1961 17 Tor Berg 1978 18 Ane Christiansen 1973 19 Svein Olav Aarlott 1953 20 Anna Mørseth 1948 21 Helge Rønsåsbjørg 1989 22 Rahmi Lale 1977 23 Liv Selfjord 1957 24 Vidar Sæther 1983 25 Tormod Johnsen Ytrehus 1992 26 Lise Krangnes 1975 27 Jan Lillebo 1954 28 Siri Flack 1956 29 Odd Storsæter 1948 30 Melina Røe 1969 31 Ronny Meidal 1975 32 Borghild Kirkebak 1955 33 Tor Guldahl 1956 34 Trine Telnes 1982 35 Ingjald Gaare 1945 36 Kjell S. Johansen 1952 Kandidatnr. Navn Fødselsår 37 Brit Moxnes 1933 38 Mathias Robertstad 1995 39 Børge Pedersen 1963 40 Kari Susanne Pedersen 1952 41 Ivar Hellesnes 1946 42 Hannah Terese Clifford 1977 43 Karl Inge Rotmo 1957 44 Dagny Høstad 1953 45 Einar Spjelkavik 1959 46 Kari Weidemeier Aydemir 1944 47 Lars-Jacob Schärer 1984 48 Arnt Nordli 1972 49 Anneke Klaasen 1986 50 Jo Sørvig 1945 51 Berit Mæland 1955 52 Leidulf Husjord 1956 53 Else Marie Høyen 1952 54 Stig Waltin 1961 55 Berit Solem 1952 56 Terje Schjelderup 1985 57 Astrid Wale 1958 58 Ulf Marsdal 1947 59 Roy Einar Nilsen 1983 60 Kari Laupstad 1955 61 John Walseth 1951 62 Herbjørg Hoholm Clifford 1948 63 Morten Nadeem Malik 1977 64 Toril Haugen 1961 65 Anne Lise Braarud 1956 66 Arnulf Kolstad 1942 67 Gerd-Unni Rougnø 1970 68 Bjørn Krangsaas 1946 69 Linda Magerøy 1975 70 Per Overrein 1956 71 Liv Haugen 1949 11

SØR-TRØNDELAG SAMFERDSEL OG KOLLEKTIVTILBUD Anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag skaper økonomiske problemer for fylkeskommunen. Oppsplitting av skole- og rutekjøring er vanskelig å gjennomføre, og skaper unødig tomkjøring. I tillegg mangler ruteplanleggingen av distriktstilbudet en helhetlig plan. Anbudsavtalen gjør det umulig å endre denne praksisen. Dette ville ikke vært tilfelle om kollektivtrafikken var drevet av et fylkeskommunalt selskap. Rødt vil avslutte anbudsordningen så fort anbudsperioden utløper, og drive kollektivtilbudet i offentlig egenregi. Slik vil vi muliggjøre en mer rasjonell kollektivtrafikk som setter miljø, arbeidsliv og, ikke minst, tilbudet til innbyggerne i fokus. At anbudsavtalen med AtB sies opp. At kollektivtilbudet i Sør-Trøndelag skal drives i offentlig egenregi. VIDEREGÅENDE UTDANNING Det er stort frafall i videregående opplæring. Dette kan være til hinder for deltakelse i arbeidsmarkedet og samfunnet forøvrig. Når livet er vanskelig å mestre, kan skolen også bli vanskelig å fullføre. Noen ungdommer trenger hjelp til å mestre hverdagen før de kan mestre skolegangen. Hvis man i tillegg kommer inn på et studieløp man ikke har motivasjon for, er risikoen for frafall mye større. Områder som Rødt mener peker seg ut er ungdoms psykiske helse, behov for tilstrekkelig lærlingeplasser og arbeidsplasser, og tilgang på relevante studieplasser. Tilnærminger som kan virke lovende er: Muligheten for fleksible opplæringsløp, mer praksis for elever, tett oppfølging av elever som står i fare for å avslutte opplæringen og et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, blant annet gjennom flere lærlingeplasser. En fortsatt desentralisert skolestruktur og en finansiering som gjør at et allsidig utdanningstilbud opprettholdes. Å bidra til økt rekruttering av lærlingebedrifter, samt opprette flere alterna- 12

tive og tilpassede studieløp for de som har behov for det. Å styrke rådgivningstjenesten, gjennom å øke tilbudet om sosialpedagogisk rådgiving og ved å styrke helsesøster-tjenesten i den videregående skolen. At det skal bli større mulighet for fleksible utdanningsløp med arbeid før og under den videregående utdanningen. FYLKESSAMMENSLÅING Rødt er mot forslaget om at Nord- og Sør-Trøndelag skal slås sammen. Hvis forslaget blir vedtatt, er det svært uheldig for lokaldemokratiet, og vi vil gjøre det vi kan for å stoppe prosessen. Å forsvare lokaldemokratiet ved å opprettholde to fylkeskommuner i Trøndelag. KOMMUNESAMMENSLÅING Rødts viktigste prinsipp er at ingen kommunesammenslåing skal skje uten folkeavstemning i alle berørte kommuner. Nærhet til politikere, skole og andre samfunnsinstitusjoner er viktig for demokrati og samfunnsliv. Folk i små kommuner er mer tilfredse med velferdstilbudet enn i store. Rødt mener kommunereformen er en reform for økt sentralisering og for å legge til rette for mer privatisering ved å skape større enheter. Den må ses sammen med nedlegging av lensmannskontor, fjerning av boplikt i landbruket og trusselen mot allemannsretten til jakt og fiske gjennom salg av Statsskog og oppheving av deltakerloven for fiskerne. At det skal være folkeavstemning i alle berørte kommuner. Å forsvare vårt desentraliserte land med levende bygder og lokalsamfunn mot sentralisering. 13

MILJØVENNLIG KRAFTPOLITIKK I vår mest uberørte natur planlegges det nå en storstilt utbygging av vindkraft - kraftig subsidiert gjennom høyere strømpris og økt nettleie for næringsliv og forbrukere. Siden Norge har overskudd på elektrisk strøm skal den nye produksjonen eksporteres til EU, mens vi skal importere EUs høye kraftpriser. Dette er ikke bærekraftig miljøpolitikk. Rødt mener Trønderenergi sine milliardplaner både er miljøfiendtlig og økonomisk eventyrpolitikk. Å stanse de planlagte vindkraftanleggene i Trøndelag. Å erstatte dagens subsidiering av vindkraft med tilskudd til energisparing og energigjenvinning. Å stanse kraftlinja fra Namsos over Fosen som er en del av en gigantutbygging av nettet for å føre norsk strøm over til kontinentet. BOMPENGER Rødt er i utgangspunktet imot bompengeordningen til drift av vegene i Sør-Trøndelag. Dette gjelder veinettet i Norge generelt, men for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjelder det kanskje Fosenvegene spesielt. Sør- og Nord-Trøndelag Fylkeskommuner står som eiere av de vegene hvor bompakken på Fosen er innført, og de driftes av Fosenvegene A/S. Vi krever en gjennomgang av driften av bomvegen på Fosen, for å få i stand en endring i praksisen som benyttes for å betale for vegutbyggingen på Fosen. Når bompenger først er innført, må belastningen være rettferdig fordelt. Det gjelder også Trondheim, der halvparten av befolkningen bærer hele belastningen. En mer rettferdig plassering av bommene som skal sørge for nedbetaling av Fosenvegene At bompunktene i Trondheim endres slik at flere må betale sin del. FISKERI OG OPPDRETT Fiskeressursene utenfor norskekysten er noen av de viktigste naturressursene vi har tilgang til. Dette gjør at vi har et ansvar ovenfor kommende generasjoner for å sikre at disse ressursene både er forvaltet fornuftig, og eid i fellesskap. 14

Da kan ikke den kortsiktige gevinsten til de som allerede har mest, diktere hva slags fiskeripolitikk vi skal ha. Rødt vil kjempe for å bevare de rettighetene fiskerne har i dag, og mot den såkalte struktureringa. Fiskeoppdrett er en ressurs som kommer distriktsnorge til gode. Samtidig ligger det store utfordringer i å drive fiskeoppdrett. Det må tas hensyn til rømning, sykdom og miljø. Et tiltak er lukkede anlegg som ligger på land. Rødt vil legge begrensninger på oppdrettsnæringen til det blir kontroll på rømning og sykdom, og at alle nye anlegg bygges på land. Å bevare fiskernes rettigheter. Å hindre struktureringen av båter under 11 meter. Å stoppe bygging av flere oppdrettsanlegg før de har fått kontroll med sykdom og rømning. TANNHELSE Rødt mener tannlegebehandling må inn i den ordinære trygdeordningen. At tannlegetjenester ikke dekkes av staten ble bestemt for hundre år siden, og har ikke vært diskutert siden. I 1914 ble det foreslått å ta med tannbehandling inn som en del av sykekassen, datidens navn på Folketrygden. Det var flertall for forslaget i Stortingets sosialkomité, men tannbehandling havnet likevel utenfor loven til slutt. Delvis fordi politikerne etter hvert mente det ble for dyrt, og dels fordi ledelsen i Den norske tannlegeforening motarbeidet forslaget. Som med andre helseplager, finner man dårligere tannhelse i den delen av befolkningen med lavere inntekt. En av fem blant de med lavest inntekt sier de utsetter tannlegebesøk på grunn av at det er for dyrt. Det er på høy tid at tennene sees på som en del av menneskekroppen, og håndteres på linje med folks øvrige fysiske og psykiske helse. At tannlegebehandling kommer inn under samme refusjonsordning som fastlege, psykolog og fysioterapeut. 15

SYKEHUS Rødt vil forsvare akuttkirurgi og fødestuer på lokalsykehusene på Orkanger og Røros. Levedyktige distrikt krever trygghet som du ikke får ved å være avhengig av helikoptertransport til Trondheim. Helseforetaksmodellen, innsatsstyrt finansiering og samhandlingsreformen er bygd på prinsipper fra private bedrifter der økonomisk overskudd, heller enn pasientens beste, er selve målet. Pasienter er ingen vare. Folkevalgt styring av sykehusene gjennom fylkeskommunen. En finansiering gjennom bevilgninger basert på behov. Å reversere samhandlingsreformen. 16

Kandidatnr./Navn Fødselsår Bosted 1 Tor Berg 1978 Trondheim 2 Therese Fjellheim 1971 Skaun 3 Eivind Harsvik 1988 Trondheim 4 Anastasija Nosireva 1984 Trondheim 5 Helge Rønsåsbjørg 1989 Trondheim 6 Ragna Vorkinnslien 1990 Trondheim 7 Terje Fagereng 1951 Midtre Gauldal 8 Irene Tamnes 1951 Røros 9 Hugo Sandoval 1950 Skaun 10 Malin Jørgine Persson 1986 Trondheim 11 Ole Edvard Antonsen 1958 Bjugn 12 Gunn Elisabeth Danielsen Pinslund 1980 Trondheim 13 Børge Pedersen 1963 Trondheim 14 Jorid Oline Østvik 1956 Trondheim 15 Arne Byrkjeflot 1950 Trondheim 16 Trine Telnes 1982 Trondheim 17 John-Peder Denstad 1955 Trondheim 18 Toril Haugen 1961 Trondheim 19 Roald Arentz 1971 Trondheim 20 Dagny Synnøve Høstad 1953 Trondheim 21 Jann Oddvar Krangnes 1951 Hitra 22 Borghild Kirkebak 1955 Trondheim 23 Svein Olav Aarlott 1953 Trondheim 24 Siri Flack 1956 Trondheim 25 Abdelkrim (Karim) Essahli 1958 Trondheim 26 Anna Mørseth 1948 Trondheim 27 Roger Gaustad 1957 Melhus 28 Hege Bae Nyholt 1978 Trondheim 29 Ivar Espås Vangen 1993 Trondheim 30 Hannah Terese Clifford 1977 Trondheim 31 Peder Martin Lysestøl 1942 Trondheim 32 Liv Haugen 1949 Trondheim 33 Ivar Sveinung Hanem 1953 Selbu 34 Berit Solem 1952 Trondheim 35 Tormod Johnsen Ytrehus 1992 Trondheim 36 Gerd-Unni Rougnø 1970 Trondheim 37 Jan Lillebo 1954 Trondheim 38 Linda Magerøy 1975 Trondheim 39 Øyvind Sletvold 1961 Melhus 40 Melina Røe 1969 Trondheim 41 Mathias Robertstad 1995 Trondheim 42 Kristin Selboe Bjørlykke 1964 Trondheim 43 Torbjørn Rundmo 1955 Malvik 17

www.rødtsørtrøndelag.no