Rett og slett fantastisk! Fjellhaug #1/2010 Møt Anne Marte på side 4 organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag
Smånytt Leder Dette skjer i løpet av våren 22.-28. februar Vinterferie for Bibelskolen 21.-25. mars Møteuke ved Ole Os 26. mars - 6. april Påskeferie 14.-15. april Symposium 2010 «Mission and Globalization» Pinsehelga FMH-turné 5. juni 2010 Avslutning for Bibelskolen 11. juni 2010 Avslutning for Misjonshøgskolen Hans Anton tilbake på Bibelskolen Hans Anton Eklund, avtroppende kretssekretær i Oslo og Drammens krets, er tilbake ved Bibelskolen Fjellhaug. Fra 1. august 2010 er han tilsatt som Studieleder i en åremålsstilling på tre år. Da han har studiepermisjon det første halvåret, flyttet han inn på sitt kontor på Bibelskolens område allerede ved årsskiftet. Så, vi har ikke bare en venn i Jesus, men vi har en frelser, og vi har liv i ham. Hvordan skal vi kunne ta det for seriøst? Radikale kristne Ingen søknadsskjema i bladet fra nå av I år trykker vi ikke søknadsskjemaer i Fjellhaugbladet, men henviser til elektroniske søknadsskjemaer. Fjellhaug Misjonshøgskole Nytt dette året er at Fjellhaug Misjonshøgskole har blitt med i Samordna opptak. Det gjelder disse studiene: Bachelor i teologi og misjon, årsstudium i KRL og årsstudium i musikk. En søker til disse studiene via hjemmesiden for Samordna opptak: http://www.samordnaopptak.no. Vi minner om at søknadsfrist for søknader via Samordna opptak er 15. april. Dersom en ikke får søkt innen denne fristen er Restetorget på Samordna opptak en senere mulighet. Restetorget åpner i slutten av juli. For de andre studiene på misjonshøgskolen som ikke er med i Samordna opptak; ulike enkeltemner, årsstudium i bibel og misjon, og masterstudium i teologi og misjon, søker en via lokalt opptak på vår hjemmeside http://misjonshogskolen.fjellhaug.no Søknadsfrist for lokalt opptak er 15. april, deretter fortløpende opptak. For mer informasjon, ta kontakt med førstekonsulent/ studieveileder Ivar Smedsrød, tlf. 46 54 01 05. Bibelskolen Fjellhaug Søknadsskjema for bibelskolen finner du også på hjemmesiden http://bibelskolen.fjellhaug.no All nærmere info om våre studietilbud er å finne på hjemmesiden. Dersom du ønsker papirsøknad for lokalt opptak til misjonshøgskolen eller til bibelskolen er det mulig å få disse tilsendt ved å ringe vårt sentralbord, tlf. 23 23 24 00. Internasjonalt samarbeid I løpet av høsten 2009 har Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) inngått to avtaler med fokus på internasjonalt samarbeid: I november ble en samarbeidsavtale med Dansk Bibel-Insititut i København inngått. Avtalen inkluderer samarbeid om studietilbud, utveksling av studenter og lærere, forskningssamarbeid osv. Den andre avtalen er med NLM Utland. FMH vil med utgangspunkt i denne avtalen bidra med undervisning og andre oppdrag tilknyttet de institusjoner som NLM samarbeider med i misjonslandene. FMH vil ansette to ekstra medarbeidere lønnet av NLM Utland for å kunne makte dette i tillegg til ordinær virksomhet her hjemme. Den første av de to medarbeiderne, Ivar Vegge, begynte i ny stilling den 1.1.2010. I løpet av 2010 vil ulike Fjellhaug-lærere ha oppdrag i Kenya/Øst-Afrika, Japan, Sør- Amerika og Etiopia Julekryss Vi takker for alle innsendte løsninger til Julekrysset i forrige nummer av Fjellhaug. Løsningen er som følger: Kom da alle kristne kjære Vi vil også synge med best vi kan Vårt ære være for Guds frelse og Guds fred Vinner av Julekryss 2010 var Gerd Sonja Berntsen. Hun får et gavekort på 300 kroner som kan brukes på Bok og Media. Illustrasjon: istockphoto.com/jbryson Av Sakarias Ingolfsson Fra tid til annen hører jeg dette uttrykket brukt enten på radio eller TV, eller til og med i avisartikler: Radikale mennesker. Uttrykket brukes ofte negativt, for å baktale de mennesker som anses å ta sin tro for seriøst, enten det er en religiøs eller politisk tro. Ifølge bokmålsordboka er en radikal person både grundig og dyptgripende. Det kan være en som tar sikte på gjennomgripende forandringer i samfunnet. Gjerne en ytterliggående og lite konservativ person. Men så er det dette uttrykket som vi også hører innimellom, nemlig «radikale kristne». Mange av oss er veldig opptatt av å ikke bli stemplet med et slikt ord. Vi forteller våre venner og kjente at kristne mennesker slett ikke er noe annerledes enn vanlige mennesker. Vi som er kristne lever livet vårt på samme måte som de andre, og om noe er annerledes så er det at vi har det mer gøy! Men er det riktig av oss å hevde noe slikt? Nei, det tror jeg ikke! Det å være kristen er nemlig noe særdeles radikalt. Det betyr ikke at vi er bedre mennesker enn noen andre. Heller ikke betyr det at vi, i oss selv, er mer rettferdig bare på grunn av at vi generelt ønsker å avstå fra noen av verdens fristelser. Nei, men likevel betyr det frelse i stedet for trelldom og liv i stedet for død. At vi er kristne betyr ikke at vi selv har gjort noe, men at Jesus Kristus har gitt oss en gave. Han har ført oss fra veien til døden over til livets sti. Så, vi har ikke bare en venn i Jesus, men vi har en frelser, og vi har liv i ham. Hvordan skal vi kunne ta det for seriøst? Når vi nå har fått en slik gave, skylder vi da ikke verden å vise hvor radikalt det er å være kristen. Forskjellen er like stor som mellom liket som ligger i kisten i en begravelse og de sørgende som fortsatt lever og nå følger den døde til graven. Evangeliet kan gi et menneske liv, og da må vi ikke se på dem ligge i sine kister og vente på at de blir tatt av døden. Nei, vi må gå ut og forkynne det glade budskapet slik at også de kan ta imot livets gave fra Jesus Kristus. Oss er gitt et enormt ansvar, så la oss derfor vise at vi lever. La oss vise at vi er kristne, at vi er ivrige for evangeliet, og at vi faktisk er radikale. FJELLHAUG 1/2010 Foto: Sakarias Ingolfsson FJELLHAUG 1/2010
Bladet Fjellhaug har tatt en prat med Intervju Anne Marte Gerner Hun kommer fra Fetsund i Akershus fylke og er 19 år. Før hun kom til Bibelskolen Fjellhaug gikk hun på Kvitsund Gymnas. Nå går hun på vår idrettslinje. Andakt Virkelige venner er allværsvenner. De møter deg i godvær og uvær. De gleder seg over dine gleder og seire. De jubler når det går deg godt. De føler med deg når du har det ondt og gråter når du gråter. Hvordan har du opplevd første halvår av bibelskolen? Rett og slett fantastisk! Det er god undervisning, mye moro i klassen og hele BSK er en skikkelig god gjeng! Jeg lever livets glade dager, og lærer utrolig mye om ting som er viktig å ta med seg videre i livet. Jeg ser på meg selv som heldig som får lov å gå her. Hans Aage Gravaas Foto: Sakarias Ingolfsson Gode og dårlige venner Hvordan er du blitt påvirket som disippel? Jeg ser mer og mer hvor viktig det egentlig er å være en disippel. Det ligger et alvor i det, men også en stor glede. Jeg er glad for at jeg kan ha med Gud i alt, og jeg har fått mye inspirasjon i Matt 6,33: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Kan du fortelle om en god opplevelse på bibelskolen? Det er vanskelig å velge én, men nissefesten før jul her var en stor suksess! Da kledde alle seg ut som nisser, spiste grøt og stemningen sto i taket juletregangen til slutt var tidenes! Alle turer med BIF er også herlige. Har du planer om hva du skal gjøre etter bibelskolen? Et veldig godt spørsmål. Vet ikke helt om jeg kan gi et godt svar, men det blir enten studier, ettåring i utlandet eller noe helt annet Nei, jeg kan vel ikke si at jeg har noen konkrete planer nei. Det er godt Gud kan vise vei! Foto: Sveinn Einar Simzen Av Hans Aage Gravaas Hva kjennetegner en god venn? «En venn er en person du aldri blir kvitt», er det treffende blitt sagt. Han er der i gode og onde dager. Du slipper å holde liv i han. Han kan være borte en tid, men dukker alltid opp igjen. En virkelig venn er ikke lunefull, men verdsetter deg for det du er og ikke for hva du gjør. Det er ikke alle som lever opp til en slik definisjon. Godværsvennene er de som samler seg rundt deg når det går deg godt og når det er stor stas å være din venn. Godværsvennene søker fordelene og aksepterer ikke ulempene. Når du dummer deg ut, opplever motgangstider, eller når du har lite å by på, trekker de seg unna. Godværsvennene har ikke plass for mandager. De lever som om det var julaften hele året. De skuffer deg når du trenger dem som mest. De «bruker» deg når du har noe å by på og «kaster» deg når uværsskyene melder sin ankomst. Uværsvennene er ikke særlig bedre. De kommer når du sliter. De er der for deg, men egentlig bare for å «ta seg av deg». Det gjør dem godt å kunne vise fram sine diakonale gaver. Når de kan snakke om sin egen barmhjertighet over andre og når de med selvskapt empati kan fortelle om din bedrøvelige tilstand: «Det har gått galt med ekteskapet deres», «han sliter med depresjoner», «han har mistet jobben», eller «datteren deres har begynt på stoff». Når du går inn i en bedre fase, kullkastes diakoniprosjektene, og du blir med ett uinteressant. Du var bare et veldedighetsprosjekt. Virkelige venner er allværsvenner. De møter deg i godvær og uvær. De gleder seg over dine gleder og seire. De jubler når det går deg godt. De føler med deg når du har det ondt og gråter når du gråter. De tar ingen «shortcuts». De gir deg den tiden du trenger. De gir deg håp. De løfter deg opp. «Ingen annen bestevenn er så god å ha som Jesus», sang Børud-gjengen på kassetten vi spilte i bilen da barna var små. Sannheten bekreftes av Jesu egne ord. Han er en vi kan betro oss til, og en som betror oss sine dypeste hemmeligheter. «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far» (Joh 15,15). Jesu er en kjærlig venn. Hans kjærlighet er større og dypere enn alle andres. Han ofret seg selv for oss, en stedfortredende soningsdød. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh 15,13). Jesus er både allværsvenn og evig venn. Vi er skapt til gode relasjoner med hverandre og med Herren Jesus, vår venn. Søker du hans vennskap? FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010
Bibelskolen Fjellhaug Tjeneste Foto: Jonathan Ekström og Christoffer Engström FJELLHAUG 1/2010 IdrettFriluft På Idrettslinjen blir du presentert for mange forskjellige idretter (klatring, tennis, terrengsykling, paintball, ishockey, ballidrett + +). Vi leker, har det gøy og reiser på turer i skog og mark sommer som vinter. Vi sover blant annet i telt, gamme og snøhule. Et høydepunkt er turen til Østerrike der det blir en ukes boltring i utallige løyper.gjennom undervisning i allidrett lærer vi hvordan vi kan bruke idrett og friluftsliv til å formidle evangeliet. På Tjenestelinja har vi fokus på disippelliv, tjeneste og misjon. Hvordan kan vi leve som etterfølgere av Jesus i dag? Vi ønsker å prøve ut Jesu ord om å spre evangeliet i praksis. På tjenestelinja får du verktøy som du kan bruke for å dele videre de gode nyhetene om Jesus. Tjenestelinja har to praksisperioder. En toukers praksis på høsten i Norge, og en femukers praksis i Etiopia på våren. Musikk Samfunn På Samfunnlinja har vi fokus på ungdom, kommunikasjon og misjon. Ungdomsarbeid møter elevene blant annet i miljøarbeiderpraksis, menighetsbesøk og undervisning om ungdomskultur. I kommunikasjonsfagene øver vi på ulike former formidling, blant annet film og foto. Evangelisering, storbyarbeid og trosforsvar er eksempler på misjonsfag. På vår studietur til Egypt er fokuset på forfulgte kristne. På musikklinjen fokuserer vi på musikk, lovsang og tilbedelse. Her vil du bli utfordret både musikalsk og åndelig. Vi ønsker at du skal få ære og tjene Gud med alt du har fått av musikalske gaver. Høydepunktet for mange er klasseturen til Indonesia der vi møter kristne som lovsynger en god Gud på tross av fattigdom og forfølgelser....modellering er vel et nøkkelord for oss...å være levende kristen er å leve livet sammen med Jesus...et språk til å snakke om vårt åndelige liv Kontaktlærerne fra venstre til høyre: Martin Lande (IdrettFriluft), Jorunn Andrea Alme (Musikk), Robert Lilleaasen (Samfunn) og Jørn Martinsen (Tjeneste). Foto: Sakarias Ingolfsson Tror på et liv etter bibelskolen Skal du bli elev ved Bibelskolen Fjellhaug må du gjøre et valg før du sender søknadsskjemaet: Hvilken linje vil du gå? Fjellhaugbladet har tatt en prat med kontaktlærerne for de ulike linjene for å få en avklaring av forskjellene. Hvordan vil dere beskrive linjene som dere er kontaktlærere for? Robert: Først av alt vil jeg si at vi har et felles mål med bibelskolen. De forskjellige linjene er forskjellige uttrykk for dette målet og gjenspeiler noen av elevenes interesser. Jørn: Tjenestelinja, som jeg er kontaktlærer for, fokuserer på andakter og det å formidle evangeliet til barn og unge. Vi har også et fokus på det tverrkulturelle, både med praksistur til Etiopia og arbeid blant innvandrere i Norge. Martin: På IdrettFriluft får elevene prøve seg i mange forskjellige idretter og aktiviteter. Vi er ute i Guds frie natur både sommer og vinter, og lærer nødvendig friluftslivskompetanse. Gjennom aktivitet, teori og praksis blir elevene utrustet til å møte mennesker med idrett og friluftsliv som hjelpemiddel for å peke på Jesus. Jorunn: På Musikklinja ønsker vi å lære mer om hva lovsang og tilbedelse er, og hvordan vi kan bruke musikk i det kristne arbeidet. Vi vil tilbringe mye tid sammen med Jesus for å lede andre inn i Guds nærhet. Robert: Samfunnklassen har et spesielt fokus på ungdom. Målet er å forstå litt mer av hva som skjer rundt oss, også prøve ut litt forskjellige måter å fortelle om Jesus. Hva vil dere med Bibelskolen Fjellhaug? Jørn: Vi vil lære folk om Jesus! Martin: Jeg vil at folk skal ha det bra her. At det skal være godt sosialt og at vi fungerer som et godt kristent fellesskap. Jorunn: Det blir jo to sider av samme Gudsforhold. Vi vil lære av Jesus, intellektuelt og i det sosiale, Gud skal få prege alle sider ved livene våre. Robert: Modellering er vel et nøkkelord for oss, vi vil praktisere troen både gjennom fag og på fritiden, og på den måten formidle noen gode vaner for kristenlivet, for livet. Martin: For eksempel gjennom faget Ordets skole, hvor vi i mindre grupper på en helt praktisk måte blir bedre kjent i bibelen og får prøve oss på å dele noe fra Guds ord som den enkelte har oppdaget. Jørn: Det er med på å gi oss et språk til å snakke om vårt åndelige liv. Martin: Ja, og trening på å snakke om det vi leser. Jorunn: Det jeg synes er bra med Ordets skole, er å lære oss til å lese Bibelen med en forventning om å få noe. Jeg vil også gjerne trekke fram morgenbønnen. Jeg tror det er viktig å bli vant til å begynne dagen med Gud, bli vant til å dele bønneemner i fellesskapet. Martin: Det er jo interessant å se hvor fort dette blir naturlig. Mange synes nok at dette høres litt skummelt ut, men det faller seg veldig naturlig. Jørn: Gjennom modelleringen ønsker vi å gi noe som er slitesterkt, noe som tåler hverdagen. Det er viktig å gi elevene noe som holder, også etter året på Bibelskolen. Robert: Vi er veldig positive til de store og sterke opplevelsene, men vi driver ikke bibelskole på grunn av de. Vi vil foreberede elevene til hverdagene. Vi tror på et liv etter bibelskolen, og vil forberede elevene på dette livet. Martin: Visjonen vår er at gjennom dette året skal vi lese, lære og leve Guds Ord. Det skal prege elevene slik at de tar det med ut i livet etter bibelskoleåret. Jorunn: At elevene forblir levende kristne, mener du? Robert: Ja, å være levende kristen er å leve livet sammen med Jesus. Les mer om linjene og lærerne på www.bibelskolen.fjellhaug.no FJELLHAUG 1/2010
Nytt teltmakerkurs Fra første samling på Fangekasa Misjonssenter i Aremark i september 2009. Tekst og foto Av Torleif Belck-Olsen Høsten 2009 startet 15 nye studenter i Misjonssambandets teltmakerkurs. Undervisningen skjer i regi av Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) i samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) Utland. Det er tidligere rektor ved FMH, Jan Ove Selstø, som er kursleder. Kurset består av 14 samlinger fordelt over to semestre. De fleste av deltagerne kommer denne gangen fra studentmiljøet ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) på Ås i Akershus. Kurset vårt er lagt opp primært med tanke på å bidra til å forberede kristent fagpersonell som opplever at Gud har kalt dem til å tjene i land som er stengt for tradisjonell misjonsvirksomhet, forteller Selstø. Vi gjør dette rett og slett fordi Jesus har gitt oss misjonsbefalingen. Hele 75 prosent av de minst nådde folkeslagene befinner seg i slike land og de aller fleste er muslimske folkegrupper, forsetter han. Selstø opplyser at det i dag knapt er noe land som ikke tar imot fagfolk som har en utdanning og yrkeserfaring som landet trenger. Disse kan gjennom sin faglige kompetanse, yrkesetikk og personlige integritet leve ut et troverdig Kristusvitnesbyrd i en kultur som ikke er kjent med det kristne budskap. I 2001 fikk generalsekretær Egil Grandhagen i oppdrag av Hovedstyret i NLM å starte opp slike teltmakerkurs. Selstø har vært med på kurs både i Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger. Denne høsten er det andre gangen det gjennomføres teltmakerkurset ved UMB på Ås. Fra FMH deltar Frank-Ole Thoresen, Sverre Bøe, Hans Aage Gravaas, Egil Grandhagen, Torleif Belck-Olsen og Jan Ove Selstø som lærere. Ellers bidrar Hjalmar Bø og andre med teltmakererfaring i undervisningen. Jeg har vært med på alle kursene med unntak av ett det har vært veldig givende, smiler Selstø. Han kan opplyse om at noen av de som har gjennomført kurset har reist ut som kristent fagpersonell til land som er stengt for tradisjonell misjonsvirksomhet. Kurset er åpent for alle som ønsker å gjennomføre det. Det er ikke krav at man har som intensjon å reise som fagperson til et land som er lukket for tradisjonell misjonsvirksomhet. Undervisningen vil gi nyttig bakgrunn for alle som er opptatt av å formidle evangeliet på tvers av kulturgrenser både i vårt eget land, og til andre land og folkegrupper. I 2001 fikk generalsekretær Egil Grandhagen i oppdrag av Hovedstyret i NLM å starte opp slike teltmakerkurs. Selstø har vært med på kurs både i Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger. FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010 9
Fjellhaug Misjonshøgskole Om bare få måneder skal elever i den videregående skolen velge utdanning på universitets- og høyskolenivå. Dersom du har tenkt å studere teologi, misjon eller musikk er Fjellhaug et aktuelt studiested for deg. Fjellhaug Misjonshøgskole har offentlig godkjente studietilbud i teologi opp til masternivå. Kanskje du er usikker på veien videre? Da kan du ta ett år på Fjellhaug og studere enten kristendom eller musikk. Årsstudiene er godkjente og gir deg 60 studiepoeng. På den måten kan du bruke ett år til å studere Bibelen og den kristne tro og samtidig få studiepoeng for det. Alle våre studietilbud er godkjent av Lånekassen og gir lån og stipend. Her er et lite innblikk i våre studietilbud, mer informasjon er å finne på vår hjemmeside http://www.fjellhaug.no. Foto: Sakarias Ingolfsson Fra trommekurs i Årsenhet i Musikk. Foto: Membrate Mereset Tegegen Treårig eller femårig studium i teologi og misjon Den viktigste funksjonen til Fjellhaug Misjonshøgskole har alltid vært å utdanne misjonærer i teologi og misjon. Både emner på Bachelor og Master kan tas som enkeltemner. Enkeltemner på Master-nivå forutsetter avlagt Bachelorgrad i teologi. Før ble opptak på misjonshøgskolen knyttet til ansettelse i Norsk Luthersk Misjonssamband, men i dag er studiet selvstendig og gir kompetanse til arbeid på mange felt. Studiet setter søkelyset på Bibelen, den kristne tro, og den kristne kirkes oppdrag nasjonalt og internasjonalt i møte med ulike livssyn og kulturer. Bachelorgrad i teologi og misjon er et treårig studieløp som kvalifiserer til ulike arbeidsoppgaver hvor kristen formidling står sentralt. Eksempler på dette er misjonærtjeneste, barne- og ungdomsarbeid og en rekke andre oppgaver i kristne organisasjoner. Opptak forutsetter generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Mastergrad i teologi og misjon er et toårig studieløp som forutsetter fullført bachelorgrad i teologi eller tilsvarende. Graden gir kompetanse for ulike typer arbeid innenfor frivillige kristne organisasjoner, misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn. Årsstudier (60 stp.) Vi tilbyr tre selvstendige årsstudier, som kan utvides eller inngå i videre studier etter gjeldende regler. Alle årsstudiene forutsetter generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Årsstudium i Bibel og Misjon er et tverrfaglig studium som har til hensikt å gi en innføring i kristen tro og virkelighetsforståelse og i den kristne kirkes misjonsoppdrag. Målet er å utdanne til tverrkulturell tjeneste som misjonær eller som kristen fagpersonell på ulike arenaer. Årsstudium i KRL gir en grunnleggende innføring i Bibelen, den kristne tro og møtet med andre livssyn og religioner. I tillegg til bibelfag undervises det også i etikk, kirkehistorie og missiologi. Studiet er tilpasset for dem som ønsker å bruke årsstudiet som det fjerde år i allmennlærerutdannelsen, men kan også inngå i et videre studium innenfor kristendomskunnskap eller teologi. Årsstudium i Musikk gir en innføring i musikklærens basisfag som hørelære, satslære, musikkhistorie og et hovedinstrument. Musikkformidling står sentralt i studiet og derfor undervises det i musikkpedagogikk og fagdidaktikk. Fagets praktiske del innebærer blant annet musikkarbeid i kristne organisasjoner, korledelse, grunnskolepraksis samt en studietur til Asia. Enkeltemner (20 stp.) En behøver ikke å studere et helt år for å gå på Fjellhaug misjonshøgskole. Vi tilbyr også ulike enkeltemner som enten studeres for seg eller inngå i større høyskolegrad. Alle enkeltemnene forutsetter generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ExPhil og ExFac gir kunnskap om den vestlige kulturs filosofi- og vitenskapshistorie, filosofisk etikk og vitenskapelige metoder og problemstillinger. Nytestamentlig gresk er et ypperlig fag for den som har lyst å lese og forstå Det nye testamente på grunnspråket. Emnet består av innlæring av grammatikk og oversettelse av flere nytestamentlige tekster. Gammeltestamentlig hebraisk gir en innføring i det bibelhebraiske grunnspråket, grammatikk og et grunnleggende ordforråd. Her får du også trening i bruk av de viktigste hjelpemidlene for å arbeide med grunnteksten. En side fra et gresk håndskrift til Markusevangeliet. Søk nå! Du finner mer informasjon om studiene og hvordan du kan søke på våre nettsider, http://www. fjellhaug.no. Se også side 2 i dette bladet. 10 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010 11
Studietur til Israel Et af de første besøg var i Jeriko, hvor vi på grund af en velmenende, lokal arabers fejlagtige vejvisning bogstaveligt talt gik rundt om Jeriko og måtte forcere «muren» på bedste israelittiske vis, for at komme op på Tel es-sultan, som er højen med resterne af det bibelske Jeriko. Martin Sandal «erobrer» Jeriko. Det nylige fund af paladset giver i den forbindelse fornyet frimodighed til at fastholde de bibelske beretninger som historisk pålidelige. De gik rundt om Tekst og foto av Jens Bruun Kofoed Jeriko Én ting er at lære om Israels historie og arkæologi i klasserummet på Fjellhaug. Noget helt andet er det, at se det, man lærer, med egne øjne on site. Og dét var lige præcis, hvad M4 (+ et par danske MF-studenter) fik mulighed for, da en del af kurset Israels historie og arkæologi blev flyttet til Israel i form af en studietur fra den 28. august til den 6. september. Studieturen var planlagt som en rejse i Israels historie, hvor vi begyndte med at besøge arkæologiske udgravninger, som har relevans for israelitternes bosættelse i Kana an, for derefter at besøge steder, som var hjemsted for centrale begivenheder i forbindelse med statsdannelsen, kongetiden og eksilet. Et af de første besøg var i Jeriko, hvor vi på grund af en velmenende, lokal arabers fejlagtige vejvisning bogstaveligt talt gik rundt om Jeriko og måtte forcere muren på bedste israelittiske vis, for at komme op på Tel es-sultan, som er højen med resterne af det bibelske Jeriko. Et andet af de indledende besøg var på Tel el-fûl i en af Jerusalems nordlige forstæder, hvor der er fundet rester af Israels første konge Sauls kongeborg, mens vi i Jerusalem så det nyligt fundne palads i Davidsbyen, som efter al sandsynlighed er det palads, som den fønikiske kong Hiram byggede til David efter at han erobrede Jerusalem og flyttede det kongelige hovedkvarter fra Hebron til Jerusalem. Et højdepunkt på turen, eftersom den største faglige diskussion indenfor rekonstruktionen af Israels historie netop går på, hvorvidt der overhovedet har eksisteret en kong David og om der nogensinde har været et storrige under kong Salomo, som det fortælles i Gammel Testamente. Det nylige fund af paladset giver 12 FJELLHAUG 1/2010 i den forbindelse fornyet frimodighed til at fastholde de bibelske beretninger som historisk pålidelige. Turen bød også på en forelæsning på Bar-Ilan Universitetet i Tel Aviv, hvor en af Israels nye stjernearkæologer Avraham Faust gav os en forelæsning på 1½ time om hvordan han ved hjælp af de nyeste antropologiske og sociologiske metoder kan påvise i de materielle levn, at de mange nye bosættere, som slog sig ned i det centrale bjergland omkring år 1200 f.kr. havde en etnisk identitet, som adskilte sig markant fra såvel de egyptiske, filistæiske og kanaanæiske folk i Kanaan. De spiste ikke svinekød, boede i anderledes indrettede huse og var i det hele taget præget af en egalitær og simpel livsstil. Et stærkt vidnesbyrd fra arkæologien om at når Gammel Testamente beskriver israelitterne som et folk, der imigrerede til Kana an fra Egypten og var kaldet til at være anderledes end alle andre folk ved i alt, hvad de gjorde, at afspejle den hellige Gud, som havde kaldet dem til at være sit folk, så er det noget, som kan aflæses af fagarkæologer i de materielle levn fra de mange udgravninger i Israel. Den sidste del af kurset, hvor vi skal diskutere de forskellige teoretiske tilgange til rekonstruktioner af Israels historie, kommer til at foregå på Fjellhaug, men efter at have set de mange materielle levn fra det gamle Israel, bliver det ekstra svært at tage den radikale skepsis overfor bibelteksterne, som desværre præger en del af forskningen, alvorligt! Der lyttes opmærksomt til Avraham Fausts forelæsning på Bar-Ilan Universitetet. Alter med «frelsens horn» fundet på Tel Beersheba. Frå utgravingane i Davidsbyen. Ekstra minneverdig Tekst og foto av Yngve Litleskare Leine og Kenneth O. Bakken Under opphaldet i Israel var me mange forskjellege stader, men ein ekskursjon til det gamle Jerusalem står i ettertid fram som ekstra minneverdig. Like utanfor Gamlebyen i Jerusalem, heldt ein framleis på med utgravingar. Noko som var ekstra kjekt å oppleve var ei omvising i Davidsbyen restane av Jerusalem slik byen var då David inntok han og frå mange andre tidsperiodar. Denne opplevinga vart særleg spesiell i og med at funna har vore så viktig i forsking kring Israels historie, og at me fekk oppleve å gå og stå på same stad som kong David budde då han var konge i Israel for kring 3000 år sidan. Ein har mellom mykje anna funne kvar bymurane gjekk og også kvar palasset i byen var, der David etter alt å døme budde. Tidlegare har det vore omstridt korvidt David faktisk har eksistert, men funna ein har gjort i Davidsbyen har endra på mykje av dette. Me kan difor med stort frimod feste lit til også det historiske materialet i Bibelen frå denne perioden. Slik sett vart israelsturen ei rik oppleving for alle som var med. Me kan varmt tilråde ein opplevingstur til Israel! FJELLHAUG 1/2010 13
Forskning Bibelstudium Robert Lilleaasen er ansatt som linjelærer på bibelskolens samfunnslinje. Samtidig arbeider han med et forskningsprosjekt som skal gå over totalt tre år. Det er menighetsutvikling som han har valgt å fokusere på, under fagfeltet praktisk teologi. Robert Lilleaasen Velkommen tilbake til en ny studieuke med Galaterbrevet. Vi fortsetter der vi slapp forrige gang, i slutten av kapittel 3. Om du ikke fikk med deg bibelstudieplanen vi trykket i forrige to nummer (Gal 1,1-2,17) kan du få tak i bladet hos oss. Du kan enten ringe, sende epost eller gå inn på http://www.fjellhaug.no for en PDFutgave. Målet med denne bibelstudieplanen er ikke å erstatte ditt daglige bibelstudium eller leseplan, men tilby et tillegg. Du kan også bruke dette som et hjelpemiddel for å komme i gang med et regelmessig studium, med bibelgruppen eller på hvilken annen måte du finner best. Med Fjellhaug gjennom Galaterbrevet Menighetsutvikling Vi foreslår at du setter av god tid for hver studietime. Vi setter opp korte tekster og noen få spørsmål. I tillegg kan du gjerne bruke de små krysshenvisningene i din bibel. Bruk tiden for å gå dypere i teksten og enda mer for å snakke med Gud om den. Foto: Christoffer Engström Av Robert Lilleaasen Dag 1 Gal 3,26-29 Dag 2 Gal 4,1-7 Dag 3 Gal 4,8-11 Dag 4 Gal 4,12-15 Praktisk teologi er hjertespråkene i en misjonsorganisasjon, vår kunnskap om Gud må få utløp i det praktiske liv. Enten det er snakk om forkynnelse, sjelesorg, diakoni, trosopplæring eller menighetsutvikling, så handler det om praktiske følger av troen. Disse trospraksisene kan enten studeres som teorier om hvordan ting bør gjøres, eller vi kan undersøke hvordan ting faktisk blir gjort. I mitt forskningsarbeid skal jeg se nærmere på det som faktisk blir gjort, og i forlengelsen av dette utvikle teori om forskningsfeltet. På denne måten vil vi få helt ny kunnskap om en trospraksis, som senere kan anvendes når vi skal lage retningslinjer for hvordan vi ønsker å praktisere vår tro. Konkret vil jeg se nærmere på forholdet mellom møtevirksomhet og forsamlingens selvforståelse. Hvordan feirer vi gudstjeneste, formiddagsmøte, i forsamlinger som tidligere var misjonsforeninger? Hvilke forbilder har vi, og hva skjer med misjonsengasjementet? Ved å studere forsamlinger eller menigheter hvor det er kort avstand mellom de som forbereder gudstjenesten og de som deltar, vil jeg både få kunnskap om hvordan mening blir til og hvordan denne oppfattes. Prosjektet er dermed et innspill i fagfeltet menighetsutvikling og gudstjenesteutvikling. Det heter seg at gudstjenesten i lutherske og andre protestantiske kirkesamfunn er inne i en krise. Tall fra Statistisk sentralbyrå og Stiftelsen Kirkeforskning ser ut til å underbygge dette. Det er derfor interessant, fra et vitenskapelig perspektiv, å se nærmere på hva som faktisk foregår, og hva vi eventuelt kan gjøre annerledes. Jeg håper at prosjektet kan gi relevant teori og kunnskap til en misjonsorganisasjon som driver menighetsbyggende arbeid både på misjonsfelt og i Norge. Denne gangen begynner vi med fire vers som oppsummerer og konkluderer det vi tok for oss i forrige nummer. «Dere er alle Guds barn» skriver Paulus til galaterne. Ikke fordi de fulgte Moselovens påbud, men fordi de trodde på Jesus Kristus og var døpt i hans navn. På mange måter blir jødenes omskjærelse erstattet med dåpen. (Se Kol 2,12) Den som ble omskåret og gjennomførte de jødiske ritualene ble en jøde «i jødedommen». Vi som derimot ble døpt er kristne. Ikke «i kristendommen» som jødene «i jødedommen», men «i Kristus». Vi ble for-enet med ham og derfor også tilregnet hans død og oppstandelse. Se på vers 28. Paulus viser at budskapet skal nå til alle mennesker på tvers av alle kjente skillelinjer i samfunnet. I dag skiller vi ikke mellom jøder og grekere, menn og kvinner eller mellom slaver og frie i hvert fall ikke på samme måte som da. Men det finnes andre skillelinjer; for eksempel ut fra meninger, konfesjon, etniske og politiske? Hvordan påvirker disse linjene vår forkynnelse og vårt arbeid ved å bre ut budskapet om Jesus Kristus? Det må ha vært vanskelig for de jødekristne helt å fatte evangeliets budskap, etter som det betydde en så stor forandring i deres tanker. Hvordan kunne den samme Gud som hele deres liv hadde krevd omskjærelse og lovlydighet, nå gi hele verden frelse bare ved tro? Paulus svar er at jødedommen var den voksne kirkens barndom. En romersk gutt måtte etter den romerske lov følge sin fars bud og bestemmelser helt til den dag han skulle bli en mann. På samme måte sto jødene under lovens makt helt inntil troens vei kom med Jesus Kristus. Lovens hensikt var opplæring og oppdragelse av Guds folk, men frelse kunne den ikke gi. I vers 4 står det at Jesus ble født av en kvinne under loven. Hvorfor er dette så viktig? I vers 5 snakkes det om barnekår. Det greske uttrykket i grunnteksten kunne også vært oversatt med adopsjon. Hva kan Paulus ha ment med å bruke dette uttrykket? I en kjede av argumentasjon mot hengivelse til Moseloven kan vers 8 virke litt merkelig. Galatermenigheten besto av mennesker som tidligere enten var hedninger eller jøder. Når brevet ble skrevet hadde de jødekristne fanget mange med sitt budskap, men fortsatt var bakgrunnen til flertallet hedensk. Når de gikk over til jødisk lære tenkte de at de forlot avgudsdyrkelse for troen på den ene sanne Gud og Herre. Paulus gjør det imidlertid klinkende klart at når de vender seg til jødiske skikker (holder sabbaten og de riktige høytidene) vender de egentlig tilbake til det de gjorde før. Det blir den samme gamle trelldommen i en annen form. Det finnes mange som tolker vers 8 slik at det forutsetter en jødisk bakgrunn. Da må det forstås på følgende måte: Den gang da dere ikke kjente Guds fulle vilje i Jesus Kristus, trellet dere under Moseloven. Kan dette være en mer treffende tolkning? Kan evt. begge være riktige? «Bli som jeg!» sier Paulus og går over til en mer formanende tone. Først ser han tilbake på den gang han selv var i Galatia og forkynte evangeliet for brevets lesere. Hvorfor Paulus mener de hadde grunn til å avsky ham når de først møtte ham kan vi ikke vite, og heller ikke hva han mener med andre del av vers 15. Mest sannsynlig har han blitt værende i Galatia på grunn av en eller annen sykdom. Kanskje kunne den føre til at han ble utstøtt, men som sagt kan vi ikke vite det. Poenget er imidlertid ikke vanskelig å forstå. Paulus vil minne dem på hvilken kongelig mottakelse de gav ham den gangen. At de til og med skulle vært villige til å rive ut sine øyne og gi dem til ham, vitner om et veldig nært vennskap. Hva mener Paulus med «jeg er blitt som dere» i vers 12? Kan følgende vers kaste lys over saken?: Rom 11,13, Gal 2,7, Gal 2,11-12. Hva mente egentlig Paulus når han snakket om sin skrøpelighet? (Se også: Apg 16,6, 2 Kor 12,7-10.) I en kristen bokhandel finnes det flere kommentarer som tar opp spørsmålet.» 14 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010 15
Vårt bibelsyn» Dag 5 Gal 4,16-20 Paulus fortsetter sin personlige appell til galaterne. Når de hadde vist ham et slikt vennskap som han vitner om, ville det vært merkelig om de plutselig betraktet ham som fiende. Spesielt når grunnen var at han fortalte dem sannheten. Før nå har vi ikke fått vite at galaterne betraktet ham som fiende, men vi vet at jødene hadde planer om å ta hans liv allerede kort tid etter hans omvendelse (Apg 9,23). I vers 17 er det disse Paulus går til angrep mot. De viste en iver for galaterne, men ville i virkeligheten skille dem fra kristendommen og vinne dem som tilhengere av sin egen lære. Når Paulus angriper jødenes iver presiserer han at det ikke er iver for det gode han kritiserer. Det er alltid en god ting å være ivrig for det gode ikke bare i fellesskap av en sterk leder som Paulus. I vårt samfunn aksepteres det knapt at vi ivrig arbeider for at våre medmennesker skal bli frelst. Mangler vi den iveren som Paulus snakker om her? Hva kan vi da gjøre for å forandre vår holdning? Dag 6 Gal 4,21-31 Paulus drar fram en fortelling fra det gamle testamente og presenterer her en allegorisk tolkning. (Se 1 Mos 12-23). Opprinnelig ble denne tolkningsmetoden brukt i Hellas for å finne en dypere mening i anstøtelige myter, men etter hvert fikk den lydgrunn i jødedommen og i den kristne kirken. Martin Luther brøt med tradisjonen og hevdet at bibelen ikke måtte tolkes slik. Derfor er det ikke rart at han skriver følgende om Gal 4,24: «Dersom Paulus ikke allerede hadde ført urokkelige argumenter for troens rettferdighet i motsetning til gjerningenes rettferdighet, hadde han ikke utrettet noe med denne allegorien». Om dette da kan kalles et argument, eller kanskje støtteargument, viser Paulus fra en ny side at Moseloven ikke kan gjøre noe annet enn å føre mennesker under trelldom. Troen er den eneste veien til frelse. Se på detaljene i Paulus fremstilling. Hva mener han med fjellet Sinai? (Se 2 Mos 34,4) Hva mener han med sitatet i vers 27? (Sitatet er hentet fra Jes 54,1) Dag 7 Gal 5,1-6 Budskapet tilspisses enda mer enn før. «Til frihet har Kristus frigjort oss». Hvorfor skulle den som er blitt frigjort i Kristus frivillig gå inn under slaveåket igjen? Loven og evangeliet er ikke to sider av samme sak. Slett ikke! De er to forskjellige veier hvor Loven fører til trelldom og til død og Evangeliet til frelse og liv. Den som fristes til å undertegne Moselovens gamle pakt har derved også fraskrevet seg Evangeliets nye pakt. Den eneste veien til frelse, spør ikke om gjerninger, men bare om tro. Hva slags frihet er det Paulus forkynner? Vi har gått gjennom mange avsnitt der poenget hele tiden er det samme: «Moseloven og gode gjerninger kan ikke føre til frelse, bare troen på Jesus Kristus». Er det da en slags lovløshet som Paulus forkynner? Neste gang skal vi gå gjennom resten av Galaterbrevet og Paulus svar på disse spørsmålene. Bibelen i storm Av Egil Sjaastad «Skriften alene», sier vi. Med det mener vi at Skriften (Bibelen) og bare Skriften, er kilde for den kristne læren og den øverste normen for kristen tro og kristent liv: Ingen har myndighet til å komme med trossetninger som ikke klart kan utledes av Bibelen. Heller ikke har noen myndighet til å godkjenne holdninger og handlinger som strir imot Jesu og apostlenes lære. Skriften er den øverste normen som alle andre normer for tro og etikk skal prøves etter. Bibelsynskurs holdes hvert år i Nordmarkskapellet Foto: Børge Holme Førsteårs-studentene ved Fjellhaug Misjonshøgskole har nå i en årrekke hatt et bibelsynskurs i Nordmarkskapellet. Der er denne forståelsen av begrepet «Skriften alene» en gitt forutsetning. Et mylder av problemstillinger Men bibelsynskurs kan ikke bestå bare av påstander. Påstander må begrunnes. Et mylder av problemstillingene reiser seg og krever drøfting: - Hva innebærer prinsippet «Skriften alene» i praksis? - Hva menes med Skriftens inspirasjon? - Hva er Skriftens hensikt? Er det ikke evangeliet og Jesus det kommer an på? - Hvordan er forholdet mellom lov og evangelium? - Er det ikke nestekjærligheten alene som avgjør rett og galt? - Hvordan er forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente? - Hva er opphevet av de gammeltestamentlige budene? - Hvordan er forholdet mellom sentrum og periferi i Skriften? - Hvordan kan vi ta til oss ord som Jesaja skrev til Israel i en bestemt historisk situasjon? - Hvordan skal vi tenke om tilsynelatende motsetninger i opplysningene i Kongebøkene og Krønikebøkene? - Hva er den prinsipielle forskjellen på apostlene og Luther m.fl? - Kan ikke Gud åpenbare seg i dag slik han gjorde det for profetene i Bibelen? Bibelen i hardt vær Teologien har alltid måttet operere i nærkamp med trender i samtiden ofte også under påvirkning av trender i samtiden. Bibelen har alltid møtt stormkast. Fra oldkirken av ble den bestormet av kirkens ulike tradisjoner, helgenlegender osv. Trossetninger uten forankring i Bibelen fikk autoritet. Dette er fortsatt tilfelle i katolsk kristendom. De har i liten grad tatt oppgjør med læretradisjoner som ikke kan begrunnes i Bibelen. Fra 17-hundretallet av har Bibelen blitt bestormet av moderne historievitenskap som vanskelig kunne akseptere dens egenart og særpreg som Guds Ord. Bibelen måtte granskes etter historisk kritiske prinsipper, uten hensyn til dens selvforståelse. Den rasjonelle fornuft ble norm. Dermed ble mange beretninger i Bibelen avvist fordi de ikke «kan ha skjedd», og mange trossetninger måtte legges bort eller tones ned fordi de var til «anstøt» for den tids moderne menneske. I nyere tid er denne trenden forsterket. Men nå er det en postmoderne humanistisk livsinnstilling som bestormer Bibelen. Skaperordningene faller. Nestekjærligheten defineres uavhengig av Guds bud. Gudsbildet «renses». Guds vredesreaksjon mot synden betraktes som forestillinger fra gammel tid. Religiøse strømdrag som regner med en guddomsgnist i mennesket, avviser arvesyndslæren osv. Mange hevder at teologien blir til i brytningen mellom Skriften og samtidsmenneskets livserfaringer uten at det tydeliggjøres hvor teologiens eneste kilde og øverste norm virkelig ligger. Fortellingene i Bibelen vurderes av mange etter sin litterære kvalitet og psykologiske virkning, ikke som en del av åpenbaringshistorien. RLE-visjonen Mange av studentene kommer fra et skolesystem der «RLE-visjonen» rår. Denne «visjonen» krever dypest sett at alle religioner skal stilles på linje. Jesus som den eneste veien til Faderen er ikke gangbar mynt. Relativismen har smøget seg inn under huden på folk flest. Og ingen av oss er upåvirket. Bibelen har vært og er i storm. Et trygt fundament og en glad tillit I dette mangfold av holdninger, impulser og inntrykk skal studentene tas på alvor. Gjennom undervisning og samtaler ønsker vi mest av alt å gi dem hjelp til å orientere seg i landskapet og til å bygge sitt liv og sin tro «på apostlenes og profetenes grunnvoll» (Ef 2,20). Det er det fundamentet som Gud selv har lagt. Spør du om det er komplisert? Ja. Men det er også en glede. Det er en glede å åpne Bibelen sammen med studentene. Ahaopplevelsene kommer. Vi drøfter ulike tilnærminger til tekstene fra tolkningshistorien. Vi diskuterer problemer i tur og orden. Men vi ønsker å gjøre det ut fra den grunnholdningen som de første kristne la for dagen: Trofasthet mot «apostlenes lære» (Apg 2,42) og mot Jesus selv, han som er «Skriftens Herre» og dens store tema. 16 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010 17
Rektors hjørne Vi vil lese, lære og leve Guds ord Av Tor Erling Fagermoen, rektor for Bibelskolen Fjellhaug Hva hører elevene på en kristen videregående skole når vi er på besøk, og fire bibelskoleelever kommer fram og forteller om linjene de går? Ikke grunnen til at de fire som snakker valgte et år på Bibelskole i alle fall. Og heller ikke grunnen til at nye bør søke. Når jeg hører ærlig skryt fra fornøyde elever, styrkes jeg i troen på at vi har noe å komme med, noe som treffer dagens ungdom, noe de har bruk for, noe som er bra. Men hvordan skal vi formidle dette? Hva skal vi si først, og hva skal vi si etter hvert? I Fjellhaugbladet henvender vi oss til lesere som gir oss mer enn gjennomsnittlig oppmerksomhet. Derfor benytter vi sjansen til å fortelle dere om linjene våre, som har en gjennomtenkt profil vi er stolte av og fornøyde med (se artikkel inne i bladet). Men linjefagene utgjør bare en tredjedel av timeplanen. Og det er ikke på grunn av linjene vi driver bibelskole. At elevene har det kjekt på internatet, synes maten er god og at skolen ligger i Oslo kan også nevnes, men må aldri gjøres til en hovedsak. Vi har en prosentvis vekst i antall elever på 50 % i år i forhold til i fjor. Kanskje betyr det at vi ved siden av å drive en bra skole har lyktes med å komme ut med grunnen til at vi er til? I overskriften finner du visjonen vår. Nå vil jeg si litt om den, og slik gi deg et innblikk i det som er vår hovedsak: Vi vil lese Guds Ord. Hver dag starter med at vi leser og grunner på noen bibelvers før felles morgenbønn. Videre leser vi høyt fra Guds Ord når vi skal undervise. Og vi oppfordrer elevene til å lese i Bibelen på egen hånd i fritiden. Som rektor prøver jeg å ha et personlig bibelstudium hver dag, og det vet jeg de andre lærerne også gjør. Noen ganger leser jeg lange avsnitt i sammenheng. Andre ganger dykker jeg dypt i et tema eller et enkeltvers. Å lese Guds ord jevnlig gjør noe med oss, ordet «virker med kraft i dere som tror» (1 Tess 2,13). Vi vil lære Guds Ord. Dette handler om å sette seg inn i og forstå sammenhenger og lære begreper. Vi hører om forhold på Jesu tid og i Israels historie, vi fortolker og drøfter og leter etter avsnitt og vers som kan belyse andre avsnitt og vers. Noen ganger lærer vi bibelvers utenat, vi lærer oss utvalgte bibelfortellinger og vi lærer å gjenfortelle bibelske sannheter. Slik øker vår kunnskap om Gud, om troen, om oss selv og hva Gud vil med våre liv. Vi vil leve Guds Ord. Jesus fortviler over de skriftlærde som gransket skriftene men som ikke ville komme til ham for å få liv. (Joh 5,39-40). Når vi sier at vi vil leve Guds Ord handler det om at vi vil være levende kristne. Vi vil leve det livet som Jesus gir oss når vi kommer til tro på ham. Heldigvis er det noe helt annet enn å ta seg sammen for å holde oppe en fin fasade. Det merkes på et liv at en er kristen. Derfor vil vi stadig søke etter hva slags praktisk betydning Bibelens ord og fortellinger har, og la vår livspraksis formes av det vi leser og lærer.... det er ikke på grunn av linjene vi driver bibelskole. At elevene har det kjekt på internatet, synes maten er god og at skolen ligger i Oslo kan også nevnes, men må aldri gjøres til en hovedsak. Foto: Sakarias Ingolfsson Tor Erling Fagermoen Fjellhaug organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag #1/2010 81. årgang Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag Redaktør: Sakarias Ingolfsson I redaksjonen: Kay Granli Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte. Neste nummer kommer i mai 2010. Opplag: 12000 Grafisk utforming: Helga Ligaard, z-up@ligaard.no Trykk: Allservice AS Fjellhaug Skoler Bibelskolen Fjellhaug (BSK) Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) Studentheim Rektor FMH: Hans Aage Gravaas Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo Telefon: 23 23 24 00 Faks: 23 23 24 10 E-post: fjellhaug.skoler@nlm.no E-post Elevlaget: fjellhaugelevlag@nlm.no Internett: www.fjellhaug.no Giro: 8220 02 91987 Adresseforandringer Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf. 23 23 24 00 eller epost fjellhaugelevlag@nlm.no Forsidebilder: Foto: jonathan ekström, christoffer engström, Sakarias Ingolfsson og sveinn einar zimsen. 18 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010 19
Lyset seirer alltid Av Maria Celine Kolberg Foto: Silje Nøkland Da jeg gikk gatelangs i Oslo før jul lyste det julestjerner mot meg på alle kanter. Og denne førjulstida ble alle disse observasjonene av julestjerner en god påminnelse for meg. Julestjernene lyser til minne om da Jesus ble født, og bildet på hvor viktig den fødselen var kommer veldig godt frem gjennom at det nettopp er lyset som får stå som et symbol på dette. Maria Celine Kolberg Alt blir plutselig grått og trist. Det kan være sånn enten det gjelder studier, jobb, i relasjonen til familie og venner, eller i forholdet til Gud. En januarkristen blir noe helt annet enn en desemberkristen, hvis det går an å si det på den måten. I Johannesevangeliet 1,5 leser vi at lyset skinner i mørket, og at mørket ikke overvant lyset. I tidligere oversettelser av verset har det stått at mørket ikke tok i mot lyset, men på gresk er handlingen egentlig uttrykt enda sterkere. Dette blir tydelig i NT05, som bruker uttrykket at mørket ikke overvant lyset. Mørket kan aldri seire over lyset. Tenner du ei lampe eller et stearinlys vil mørket alltid måtte vike. At Jesus kaller seg selv verdens lys blir derfor et ekstra sterkt bilde. Jesus skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet Jesus. Det er Jesus som har seiret. Med disse tankene i bakhodet ble vandringen i Oslos julegater en svært oppbyggelig opplevelse. Og nesten like stor som kontrasten mellom lys og mørke er, er overgangen fra glade og hektiske desember til rutinepregede og gråe januar. Julestjernene hentes ned fra vinduene, lysene slukkes i gatene, og vinteren strekker seg frem foran oss som en endeløs vandring gjennom snø, sludd og mørkhet. Noen ganger føles det som om våren aldri vil komme. Livet mitt oppleves noen ganger sånn, og skiftet kan komme brått. Fra lyse, lette dager, hvor alt går på skinner, og alt sklir så fint - til det plutselig er litt for hektisk, litt for vanskelig å tenke positive tanker, og litt for lett å overbevise seg selv om at en ikke er god nok. Alt blir plutselig grått og trist. Det kan være sånn enten det gjelder studier, jobb, i relasjonen til familie og venner, eller i forholdet til Gud. En januarkristen blir noe helt annet enn en desemberkristen, hvis det går an å si det på den måten. Og noen ganger er jeg en januarkristen. Det tror jeg de aller fleste opplever. Vi føler oss små og svake, og livet går ikke på skinner. Da er det viktig å minne oss selv på de viktige sannhetene, de er like gyldige enten vi føler oss på den ene eller den andre måten; Gud er like mye Gud på den mørkeste vinterdagen som midt i juleglade desember. Og Jesu seier over mørket gjelder like mye når mørket forsøker å bryte deg ned. Jesus seiret over mørket. Det betyr at mørket har tapt kampen. Tenn et lys og tenk litt på det. Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham. Job 35,14 Mørket kan aldri seire over lyset. Tenner du ei lampe eller et stearinlys vil mørket alltid måtte vike. At Jesus kaller seg selv verdens lys blir derfor et ekstra sterkt bilde. Jesus skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet Jesus. Det er Jesus som har seiret. 20 FJELLHAUG 1/2010