HB 7.B.8 - Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken 02.2015 - Side 1 av 6 HB 7.B.8 02.2015 Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg fra Husbanken Innhold 1 Formål 2 Hvem kan få rentekompensasjon 3 Generelt om ordningen 3.1 Hva tiltakene kan omfatte 3.2 Om eierskap til skoleanlegg kommuner/fylker 3.3 Skole som eies av flere kommuner/fylker 3.4 Privateide skoler/lokaler 3.5 Investeringsrammen 3.6 Om vedtak i kommunen/fylkeskommunen 3.7 Finansiering av prosjekter 3.8. Kostnader 3.9 Utforming og tilrettelegging av skoleanlegg 4 Beregning av rentekompensasjon 5 Utbetaling 6 Søknad om rentekompensasjonen 6.1 Søknad om rentekompensasjon 6.2 Søknad om utbetaling av rentekompensasjonen 7 Avregning av kostnader mot investeringsrammen 8 Prioritering 9 Klageadgang 10 Sanksjoner ved mislighold
HB 7.B.8 - Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken 02.2015 - Side 2 av 6 1. Formål Rentekompensasjonen skal stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere, og investere i skole- og svømmeanlegg. Ordningen skal bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring får gode læringsforhold. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Det vises til forskrift om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg fra Husbanken 17. desember 2009 2. Hvem kan få rentekompensasjon Rentekompensasjon gis til kommuner og fylkeskommuner. Innenfor sin tildelte ramme kan kommuner eller fylkeskommuner søke om rentekompensasjon til rehabiliteringsprosjekter på vegne av: a) private grunn- og videregående skoler med rett til statstilskudd b) trossamfunn eller andre ideelle organisasjoner som leier ut lokaler til private skoler med rett til statstilskudd 3. Generelt om ordningen 3.1 Generelt om hva tiltakene kan omfatte Det kan gis rentekompensasjon ved investeringer til rehabilitering og nybygg. Det forutsettes at tiltakene er av investeringsmessig karakter og kan lånefinansieres/regnskapsføres i henhold til kommuneloven 50. Det kan gis rentekompensasjon når tiltakene er knyttet opp mot skolens a) undervisningsrom b) personalrom c) idrettshall/svømmehall d) andre bygg e) ventilasjon f) uteanlegg g) utvendige vedlikehold Tiltakene kan omfatte nybygging av skole og svømmeanlegg, oppføring av nytt skolebygg i eksisterende skoleanlegg og generell rehabilitering av eksisterende skole- og svømmeanlegg. Det er ikke nødvendig at svømmehaller er fysisk tilknyttet skoleanlegget, men det er et vilkår at slike anlegg skal benyttes til svømmeopplæring i regi av skolen. Opprusting av uteanlegg og større utvendig vedlikehold omfattes også. Rentekompensasjon for bredbåndstilknytning gis kun når dette inngår i et aktuelt byggeprosjekt. Det kan søkes om rentekompensasjon til prosjekter som ferdigstilles etter 1. januar 2009.
HB 7.B.8 - Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken 02.2015 - Side 3 av 6 For private skoler og trossamfunn, kan det gis rentekompensasjon kun ved investeringer til rehabilitering av skoleanlegg, og hvor prosjektene blir ferdigstilt etter 1 januar 2010. Det kan ikke søkes om rentekompensasjon for investeringer i nybygg eller svømmeanlegg for private skoler. Ut fra formålet med ordningen må kommunene/fylkeskommunene selv avgjøre hvilke tiltak og prosjekter som gir best måloppnåelse. 3.2 Om eierskap til skole- og svømmeanlegg kommuner og fylker Det er ikke krav om at lokalene skal være eid av kommunen/fylkeskommunen, men for lokaler som leies av kommunen/ fylkeskommunen skal det foreligge en leiekontrakt med en kommunal/fylkeskommunal gjenkjøpsavtale eller forkjøpsrett når leietiden er over. Leieavtalen skal være på minst 20 år regnet fra dato for første gangs utbetaling av rentekompensasjon. Hvis svømmeanlegget ikke er heleid av kommunen/fylkeskommunen må kommunen/fylkeskommunen eie eller kontrollere mer enn 50 % av selskapet. 3.3 Skole som eies av flere kommuner og/eller fylkeskommuner Hvis en grunnskole eies eller etableres av flere kommuner, må søknaden fremmes av den kommunen hvor skolen ligger/skal etableres. Hvis det gjelder en videregående skole, fremmes søknaden av fylkeskommunen. Det er denne kommunes eller fylkeskommunes investeringsramme som belastes. Hvis investeringen skal fordeles mellom kommunene og/eller fylkeskommunen, må fordelingen fremgå i et vedlegg til søknaden. Husbanken vil da justere den enkelte kommunes/fylkeskommunes investeringsramme i henhold til fordelingen. Tilsvarende fremgangsmåte gjelder hvis svømmeanlegget eies av flere kommuner/fylkeskommuner. 3.4 Privateide skoler/lokaler Hvis skolen selv ikke eier lokalene, er det en forutsetning at lokalene eies av et trossamfunn eller en ideell organisasjon. 3.5 Investeringsrammen Kommunene/fylkeskommunene har fått en individuell investeringsramme som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Rammen gjelder for hele investeringsperioden på 8 år. Kommunene/fylkeskommunene må selv prioritere hvilke tiltak/prosjekter det søkes rentekompensasjon for. 3.6 Om vedtak i kommunen/fylkeskommunen Kommunale/fylkeskommunale prosjekter det søkes rentekompensasjon for, skal være vedtatt i kommunestyret/fylkestinget. Eventuelt må prosjektene/tiltakene fremgå av underlagsdokumenter ved budsjettvedtak. 3.7 Finansiering av prosjekter Det kan ikke gis lån fra Husbanken til finansiering av prosjektene. Faktisk låneopptak vil ikke være nødvendig for å få rentekompensasjon. I private prosjekter må finansieringen dokumenteres overfor kommune/fylket. 3.8 Kostnader
HB 7.B.8 - Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken 02.2015 - Side 4 av 6 I prosjekter fra kommunen/fylkeskommunen kreves det ikke dokumentasjon av kostnadene i det enkelte prosjekt og Husbanken vil ikke foreta noen kostnadskontroll, verken på tidspunktet for søknad om prosjektgodkjenning eller ved søknad om utbetaling. Kommunene/fylkeskommunene står selv ansvarlig for at oppgitte kostnader er korrekte. I prosjekter eid av private må kostnadene dokumenteres overfor kommunen/fylket. Større prosjekter med kostnader på minst 1 mill kroner og som ikke ferdigstilles samme år som de igangsettes, kan deles i inntil tre mindre prosjekter (to delprosjekt og ett sluttprosjekt). 3.9 Utforming og tilrettelegging av skoleanlegg Det er en forutsetning at utformingen og innredningen av skoleanleggene følger bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m v 01.12.95, om ikke dokumentert dispensasjoner etter samme forskrift foreligger. Det skal tas hensyn til bl.a. miljø, energi og universell utforming der det er relevant når rehabiliteringstiltak skal gjennomføres i bygningsmassen. De generelle lover og forskrifter gjelder ved nybygging og rehabilitering. Husbanken vil i denne sammenheng ikke ha noen kontrollfunksjon. For råd og veiledning henvises det til Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for skoleanlegg (http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no). 4. Beregning av rentekompensasjonen Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon er de godkjente investeringer i de enkelte prosjekt, begrenset oppad til investeringsrammen til kommunen eller fylkeskommunen. Rentekompensasjonen for tilsagn gitt til og med 31. desember 2014 beregnes på grunnlag av rentekostnader etter et tilsvarende husbanklån med flytende rente over 20 år med 5 års avdragsfrihet. Rentekompensasjon for tilsagn gitt fra og med 2015 utbetales etterskuddsvis og beregnes med et påslag på 0,5 prosentpoeng på gjennomsnittet av observert markedsrente over to måneder på statspapirer (statskassveksler) med gjenstående løpetid fra null til tre måneder. Normalt beregnes kompensasjon fra den dato Husbanken godkjenner søknaden om utbetaling, jf for øvrig pkt 5. Etter utløp av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år. 5. Utbetaling Det totale grunnlag for beregning og utbetaling av rentekompensasjon er begrenset til den av Stortinget fastsatte investeringsramme og bevilgning for det enkelte år. Rentekompensasjonen utbetales i hovedsak en gang per år. Dette vil skje i slutten av desember.
HB 7.B.8 - Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken 02.2015 - Side 5 av 6 Utbetalingen skjer kun til kommunekassereren/fylkeskassereren. Når utbetalt rentekompensasjon er knyttet til privateide skoler eller lokaler, videreformidler kommunen/fylket kompensasjonen til eier. Hvis den årlige bevilgning fastsatt av Stortinget ikke dekker den årlige rentekompensasjonen, vil det bli utbetalt en prosentvis del i desember. Det resterende vil bli utbetalt i januar påfølgende år. Søknader om utbetaling av rentekompensasjon som faller utenfor årets investeringsramme i søknadsåret, vil først kunne påregne utbetaling når det er tilgjengelig investeringsramme. Kompensasjonen vil da normalt beregnes fra 1. januar det året prosjektet faller inn under investeringsrammen. 6. Søknad om rentekompensasjon 6.1 Søknad om rentekompensasjon Søknad om rentekompensasjon fremmes på søknadsblankett HB 8.S.10. Før søknad kan innsendes, må skolen være registrert i enhetsregistret i Brønnøysund. Skal det søkes om rentekompensasjon til flere skoler, må det sendes inn en søknad per skole. 6.2 Søknad om utbetaling av rentekompensasjonen Når arbeidene er ferdigstilt slik at lokaler osv kan tas i bruk, skal det søkes om utbetaling av rentekompensasjon på søknadsblankett HB 8.S.11. Søknadsskjema om utbetaling av rentekompensasjonen skal bekreftes og underskrives av administrativ ledelse i kommunen/fylkeskommunen og bekreftes av kommune-/fylkesrevisjonen. For privateide skoler bestemmer kommunen eller fylket hvilke dokumentasjon som skal foreligge ved søknad om utbetaling. Det samme gjelder ved søknad om utbetaling av delprosjekter. 7. Avregning av kostnader mot kommunens/fylkets investeringsramme Godkjente kostnader avregnes mot kommunens/fylkets investeringsramme. Hvis kostnadene ved søknad om utbetaling er høyere, vil disse bli avregnet mot disponible midler på kommunens/fylkets investeringsramme. Hvis det ikke er disponible midler på investeringsrammen, vil dette medføre tilsvarende reduksjoner i beregningsgrunnlaget for eventuelt andre godkjente prosjekter som ikke er søkt utbetalt. Kostnader utover investeringsrammen vil ikke bli kompensert. 8. Prioritering Søknader om utbetaling vil bli prioritert i den rekkefølge de godkjennes i Husbanken. Departementet kan fastsette regler for prioritering av søknader.
HB 7.B.8 - Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken 02.2015 - Side 6 av 6 9. Klageadgang Det er ikke klageadgang på ordningen. 10. Sanksjoner ved mislighold Dersom det avdekkes at forutsetningene for kompensasjonen ikke er overholdt, kan Husbanken redusere eller stanse utbetalingen, og eventuelt kreve tilbakebetaling fra den aktuelle kommunen/ fylkeskommunen. Dersom en privat skole blir lagt ned eller lokalene blir overdratt til eiere som ikke oppfyller kravene i henhold til pkt 2, vil rentekompensasjonen opphøre.