Kap. 1. Den industrielle revolusjonen 1712 1764 1768 1771 1785 Den første dampmaskinen til Thomas Newcomen blir brukt til å pumpe vatn opp av gruvene. Spinnemaskinen «Spinning Jenny», driven av handkraft. Spinnemaskinar knytte til vasskraft. Den første fabrikken. Dampmaskinen til James Watt blir brukt til å spinne tråd.
Kap. 2. Den politiske revolusjonen 1776 1787 1789 1794 1799 1810 1823 1814 1815 1815 1848 Den amerikanske sjølvstendeerklæringa. Den amerikanske grunnlova. Den franske revolusjonen begynner. Stormen på Bastillen 14. juli. Radikaliseringa av den franske revolusjonen endar med Robespierres fall. Napoleon tek over makta i Frankrike, som keisar frå 1804. Latinamerikanske statar som Argentina, Brasil, Chile og Mexico blir sjølvstendige. Wienkongressen nyordnar Europa. Napoleon slått ved Waterloo. Liberale og nasjonalistiske revolusjonar i Vest-Europa.
Kap. 3. Vegar til sjølvstende for Noreg 1765 1771 1786 1787 1796 1807 1808 1809 1810 1811 1814 Strilekrigen (Vestlandet). Det Norske Selskab blir skipa av nordmenn i København. Lofthus-opprøret (Agder og Telemark). Hans Nielsen Hauge og lekmannsrørsla. Danmark-Noreg kjem med i napoleonskrigane. Regjeringskommisjon blir oppretta i Kristiania. Krig mellom Danmark-Noreg og Sverige. Den franske marskalken Bernadotte blir svensk tronfølgjar med namnet Karl Johan. Universitetet i Oslo blir oppretta. Den danske kongen avstår Noreg til den svenske kongen den 14. januar.
Kap. 4. Året 1814 14. januar 16. februar 10. april 17. mai 26. juli 14. august 10. oktober 4. november Den danske kongen avstår Noreg til den svenske kongen. Den danske tronfølgjaren Kristian Fredrik held stormannsmøte på Eidsvoll. Riksforsamlinga møtest på Eidsvoll. Grunnlova blir underskriven, og Kristian Fredrik blir vald til konge. Karl Johan går til angrep på Noreg i Østfold. Mossekonvensjonen stansar krigen. Kristian Fredrik abdiserer for eit nyvalt Storting. Revidert grunnlov. Personalunion med Sverige.
Kap. 5. Det moderne industrisamfunnet tek form 1825 1844 1849 1859 1869 1867 1869 1870 1914 1875 1886 1889 Den første dampdrivne jernbanen blir opna mellom Darlington og Stockton i Storbritannia. Samuel Morse (USA) skriv det første telegrammet i verda. Navigasjonsakta blir oppheva. Suezkanalen blir bygd. Alfred Nobel (Sverige) finn opp dynamitten. Jernbane tvers over USA. Den andre industrielle revolusjonen. Alexander Graham Bell (USA) lagar den første telefonen i verda. Gottlieb Daimler (Tyskland) introduserer firehjuls kjøretøy med bensinmotor. Eiffeltårnet i Paris står ferdig til verdsutstillinga.
Kap. 6. Massepolitikk og nasjonar 1825 1833 1848 1853 1856 1861 1861 1865 1865 1870 1871 1880 1900 1893 1924 Fagforeiningar blir lovlege i Storbritannia. Arbeidarvernlov, barne arbeid blir regulert. Karl Marx og Friedrich Engels publiserer Det kommunistiske manifestet. Krimkrigen. Kongeriket Italia blir proklamert. Borgarkrig i USA. Slaveriet blir oppheva i USA. Den tysk-franske krigen. Det tyske keisardømmet blir utropa i 1871. Ulykkestrygd, uføre- og alderstrygd blir innført i Tyskland, for industriarbeidarar. Parlamentarismen blir innført i fleire europeiske statar. Kvinner får røysterett i New Zealand. Indianarane i USA får røysterett.
Kap. 7. Imperium og koloniar 1806 1830 1839 1842 1858 1882 1884 1885 1885 1898 1899 1900 1899 1902 1912 Britane erobrar Kapp-kolonien. Frankrike invaderer Algerie. Opiumskrigen mellom Kina og Storbritannia. India blir kronkoloni. Frankrike begynner erobringa av Indokina. Storbritannia tek Egypt og Sudan. Konferanse i Berlin om delinga av Afrika. Kongo-fristaten blir oppretta. Cuba blir amerikansk protektorat. Opprør i Kina mot europeiske inntrengarar. Boarkrigen. African National Congress (ANC) blir skipa i Sør-Afrika.
Kap. 8. Det moderne Noreg blir til 1820 1860 1840 1850 1850 1865 1910 1890 1920 1899 1900 1907 1914 Leiglendingane blir borte. Dei første fabrikkane. Ein femdel av befolkninga bur i byar og tettbygde strøk. Dei fleste lever av jordbruk og er mangesyslarar. Masseutvandring til Amerika. Husmennene blir borte. Arbeidernes faglige landsorganisasjon (LO) blir skipa. Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) blir skipa. Den første landsomfattande arbeidskonflikten. Ein tredel av befolkninga bur i byar og tettbygde strøk.
Kap. 9. Kommunikasjon og kultur i Noreg 1851 1854 1855 1880 1860 1870 1890 1880 1882 1884 1885 1889 Ny veglov. Den store vegbyggingsperioden begynner. Den første jernbanen, mellom Kristiania og Eidsvoll, blir opna. Telegrafnettet blir bygd opp. Ny skolelov betrar skoletilbodet. Stor vekst i talet på aviser. Samiske og kvenske barn skal undervisast på norsk. Kvinner får ta examen artium. Norsk Kvinnesaksforening blir skipa. Jamstellingsvedtaket. Riksmål og landsmål blir sidestilte. Ny skolelov utvidar skoletida og lærestoffet.
Kap. 10. Det unge norske demokratiet 1814 1833 1837 1848 1851 1872 1884 1884 1887 1898 1905 1913 Noreg får demokratisk grunnlov og felles konge med Sverige. Fleire bønder blir valde inn på Stortinget. Kommunalt sjølvstyre. Thranerørsla samlar husmenn og arbeidarar. Statsrådssaka. Partia Venstre og Høgre blir skipa. Innføring av parlamentarisme. Det norske Arbeidarparti blir skipa. Allmenn røysterett for menn. Noreg går ut av unionen med Sverige. Alminneleg røysterett.
Kap. 11. Den store krigen 1882 1893 1907 1914: 28. juni 28. juli 1. august 3. august 4. august november 1915 1915 1916 1916 1917 Trippelalliansen mellom Tyskland, Austerrike-Ungarn og Italia blir underteikna. Alliansar blir inngåtte mellom Frankrike, Russland og England (ententemaktene) som ei følgje av Tysklands aukande makt. Den austerriksk-ungarske tronfølgjaren Frans Ferdinand og kronprinsessa blir myrda i Sarajevo. Austerrike-Ungarn erklærer Serbia krig. Tyskland erklærer Russland krig. Tyskland erklærer Frankrike krig og invaderer Belgia. Storbritannia erklærer Tyskland krig. Det osmanske riket erklærer krig mot ententen. Italia sluttar seg til ententemaktene. Lange og blodige slag på Vestfronten. Tyskland erklærer total ubåtkrig. USA erklærer Tyskland krig. 1918: mars August 9. november 11. november 1919 Russland underteiknar fredsavtale med Tyskland og Austerrike-Ungarn (freden i Brest-Litovsk). Dei allierte på offensiven. Den tyske keisaren Vilhelm 2. går av, og Tyskland får ei ny parlamentarisk regjering. Tyskland aksepterer våpenkvila. Den første verdskrigen er over. Konferanse i Versailles der fredsvilkåra blir utforma.
Kap. 12. Noreg «den nøytrale allierte» 1914 1915 1916 1917 1918 Den første verdskrigen begynner. Regjeringa vedtek full nøytralitet. Krona blir løyst frå gullet. Setelpressa går. Kroneverdien fell. Staten tek over all omsetnad av korn og mjøl. Stortinget vedtek 10-timarsdagen. Store konfliktar i arbeidslivet. Stortinget vedtek lov om skilsdom. Tyskland erklærer total ubåtkrig. 2000 norske sjøfolk mistar livet i krigsåra. Dyrtid og jobbetid. Levekostnadene og aksjekursane stig sterkt. Rasjonering av viktige varer. Demonstrasjonar mot dyrtida. Spanskesjuka kjem til Noreg. Dødsfalla er mange.
Kap. 13. Sovjetunionen og verdskommunismen 1912 1917 1918 1922 1921 1922 1927 1929 1934 1935 1935 1936 1938 Kina republikk. Februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen i Russland. Krigskommunisme og borgarkrig i Russland. Lenin lanserer den nye økonomiske politikken (NEP). Det kommunistiske partiet i Kina blir skipa. Unionen av sosialistiske sovjetrepublikkar (Sovjetunionen) blir oppretta. Massedrap på kommunistar i Kina. Tvangskollektiviseringa i Sovjetunionen tek til. Den lange marsjen i Kina. Folkefront mot fascismen. Moskvaprosessane.
Kap. 14. Ei verd i ubalanse 1918 1919 1920 1930 1921 1923 1925 1929 1933 Island blir sjølvstendig stat. Borgarkrig i Finland. Tyskland underteiknar Versailles-avtalen under protest. Folkeforbundet blir oppretta. Samlebandproduksjon og masseforbruk i USA. Det blir fastsett at Tyskland skal betale 132 milliardar gullmark i krigsskadeerstatning. Republikken Tyrkia blir oppretta. Locarno-avtalen. Tyskland, Frankrike og Belgia godkjenner grenser. Krakket på børsen i New York. Franklin D. Roosevelt blir president i USA og lanserer New Deal.
Kap. 15. Fascismen og nazismen 1919 1922 1923 1925 1926 1930 1932 1933 Nytt demokratisk regime i Tyskland. Det nasjonale sosialistiske tyske arbeidarpartiet (NSDAP) blir skipa. Fasci di combattimento blir skipa i Italia. Fascistane marsjerer mot Roma. Mussolini blir statsminister. Ølstuekuppet i München. Hyperinflasjon i Tyskland. Mussolini erklærer at han skal bli diktator. Boka Mein Kampf av Hitler kjem ut. Fascistane marsjerer mot Lisboa. Økonomisk krise. Valtriumf for NSDAP (det største partiet i Riksdagen). Hitler blir rikskanslar. Den nye riksdagen gir Hitler diktatorisk makt. Riksdagen brenn.
Kap. 16. Kriser og klassekamp i Noreg 1918 1923 1919 1920 1920 1923 1923 1925 1928 1929 1934 1931 1933 1935 Arbeidarpartiet blir revolusjonært. 8-timarsdagen blir innført. Bondepartiet blir skipa. Etterkrigskrise, arbeidskonfliktar og arbeidsløyse. Noregs Kommunistiske Parti (NKP) blir skipa. Paripolitikk og gullfesting av krona. Gjeldsproblem på bygdene. Trettitalskrisene. Krise i jordbruket. Rekord i tvangsauksjonar. Stor arbeidsløyse. Noreg gir opp gullstandarden. Valutaen flyt fritt. Nasjonal Samling og Kristeleg Folkeparti blir skipa. Hovudavtalen mellom LO og NAF. Kriseforlik. Johan Nygaardsvold blir statsminister.
Kap. 17. Den andre verdskrigen 1935 1936 1939 1937 1938 1939 Italia annekterer Etiopia. Den spanske borgarkrigen. Japan går til angrep på Kina. Austerrike blir innlemma i Tyskland. Münchenforliket. Tyskland okkuperer Tsjekkoslovakia. Italia invaderer Albania. Tyskland og Sovjetunionen okkuperer kvar sin del av Polen. 1939 1940 1940 1941 1942 1942 1943 1944 1945 Den finske vinterkrigen. Sovjetunionen okkuperer dei baltiske statane. Tyskland okkuperer Noreg, Danmark, Belgia, Nederland og halve Frankrike. Slaget om Storbritannia. Tyskland går til angrep på Sovjetunionen. Japan bombar Pearl Harbor. USA går inn i krigen. Planen om den endelege løysinga på jødespørsmålet blir vedteken under Wannsee-konferansen. Japan invaderer Søraust-Asia. Dei allierte invaderer Fransk Nord- Afrika. Vendepunkt: Slaget ved Midway, slaget ved Stalingrad og slaget ved El Alamein i Egypt. Allierte styrkar går i land i Normandie i Frankrike (D-dagen). Hitler tek sitt eige liv (30. april). Tyskland kapitulerer (8. mai). Atombomber blir sleppte over Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9. august). Japan kapitulerer.
Kap. 18. Okkupasjonstid i Noreg 1940: 9. april 15. april 24. april 10. juni 25. september Tyskland går til angrep på Noreg. Kongen og regjeringa flyktar. Quisling gjer statskupp. Eit administrasjonsråd tek over leiinga av landet. Quisling trer tilbake. Terboven blir sett inn som øvste tyske leiar i Noreg. Dei militære styrkane i Nord-Noreg kapitulerer. NS utropt til einaste lovlege parti. 1941 1942 1943 1945 1945 1951 Dei første fangeleirane for austeuropeiske krigsfangar blir oppretta. Quisling blir ministerpresident i ei rein NS-regjering. Aukande sivile protestar mot nazifiseringa. Fleire motstandsnettverk blir skipa. Dei norske jødane blir arresterte og deporterte. Terboven stengjer Universitetet i Oslo og arresterer 1200 studentar. Dei tyske styrkane i Noreg kapitulerer (8. mai). Rettsoppgjeret.
Kap. 19. Imperia raknar 1919 1922 1945 1947 1948 1956 1957 1975 1991 1994 1997 Gandhis første ulydnadskampanje. Egypt sjølvstendig kongerike. FN-pakta. India blir delt i to sjølvstendige statar, India og Pakistan. Apartheid innført i Sør-Afrika. Suezkrisa. Tidlegare britiske, franske og portugisiske koloniar i Afrika blir sjølvstendige statar. Det same blir Belgisk Kongo. Slutten på apartheidsystemet i Sør-Afrika. Nelson Mandela blir valt til president i Sør-Afrika. Hong Kong blir levert tilbake til Kina.
Kap. 20. Ei todelt verd 1945 1948 1946 1949 1947 1948 1949 1950 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1962 1959 1961 1962 1964 1973 1968 1969 1979 1980 1985 1989 1991 Kommunistisk maktovertaking i Jugoslavia, Bulgaria, Romania, Polen og Tsjekkoslovakia. Borgarkrig i Kina. Trumandoktrinen og Marshallplanen. Blokaden av Berlin tek til. NATO blir oppretta. Den første atombomba i Sovjetunionen. Folkerepublikken Kina blir proklamert. Pakt mellom Sovjetunionen og Kina. Koreakrigen bryt ut. Schumanplanen blir lansert. Året etter blir Det europeiske kol- og stålfellesskapet oppretta. USA detonerer første hydrogenbombe. Stalin døyr, Khrusjtsjov til makta i Sovjetunionen. Vest-Tyskland blir medlem av NATO. Warszawapakta blir etablert. Opprør i Ungarn. Romatraktaten blir underteikna. Sovjetunionen sender Sputnik i bane rundt jorda. «Det store spranget framover» i Kina. Fidel Castro til makta på Cuba. Berlinmuren blir reist. Cubakrisa. USA grip inn militært i Vietnam. Sovjetisk invasjon i Tsjekkoslovakia. Studentopprør i Paris. Det første mennesket til månen. Sovjetunionen invaderer Afghanistan. Solidaritet blir skipa i Polen. Mikhail Gorbatsjov til makta i Sovjetunionen. Berlinmuren fell. Sovjetunionen går i oppløysing. Den kalde krigen er slutt.
Kap. 21. Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden i Noreg 1945 1945 1952 1946 1947 1949 1960 1960 1970 1961 Samlingsregjering under leiing av Einar Gerhardsen. Noreg går med i FN. Planøkonomi. Pris- og produksjonsreguleringar. Rasjonering. Barnetrygd blir innført. Noreg med i Marshallplanen og OEEC. Noreg inn i NATO. Ordinære fjernsynssendingar begynner. Sterk sentralisering, mange flyttar, mange gardsbruk blir lagde ned. Sosialistisk Folkeparti blir skipa. Arbeidarpartiet mistar fleirtalet ved stortingsvalet.
Kap. 22. Vekstkritikk og norsk oljeeventyr 1967 1968 1972 1969 1970 1972 1973 1975 1978 1979 Folketrygda blir innført. P-pillene kjem på marknaden. Studentopprør. Universiteta i Tromsø og Trondheim og dei første distriktshøgskolane blir oppretta. Grunnskolen blir niårig for alle. Oljefunn i Nordsjøen. Mardøla-aksjonen mot vasskraftutbygging. Folket seier nei til norsk EF-medlemskap. Oljekrisa set fart i norsk økonomi. Innvandringsstopp blir innført. Lov om sjølvvald abort blir vedteken. Lov om likestilling blir vedteken. Alta-aksjonen.
Kap. 23. Liberalisering og jappetid i Noreg 1981 1982 1982 1984 1985 1995 1986 1987 1987 1991 1994 Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelege statsminister i Noreg. NRK-monopolet blir brote. Reklamefjernsyn og fleire kanalar. Stor arbeidsløyse. Datamaskinar blir vanlege i heimar og bedrifter. Internett vanleg i Noreg i 1990-åra. «Kvinneregjeringa» til Gro Harlem Brundtland. Oljeprisen fell raskt og gir nedgangstid. Ny samelov. Det første Sametinget blir valt i 1989. Konkursar og bankkrise. Rekordhøg arbeidsløyse. Folket seier nei til EU-medlemskap ved ny folkeavrøysting.
Kap. 24. Rikdom og fattigdom 1500 1850 1868 1945 1952 1948 1957 1973 1974 1978 1985 1990 1997 Europearane kjøper ca. 13 millionar slavar i Afrika. Japan tek avgjerda om industrialisering av landet. USA okkuperer Japan. Korea blir delt i to statar, Nord-Korea og Sør-Korea. Ghana blir uavhengig, som den første kolonien sør for Sahara. Har om lag same levestandard som Sør-Korea. Oljekrisa slår inn i verdsøkonomien. Krisa får store konsekvensar i Afrika. Talet på private firma i Kina stig frå 100 000 til 17 millionar. Levestandarden i Sør-Korea er minst fem gonger høgare enn i Ghana. Hong Kong blir ein del av Kina.
Kap. 25. Menneske og miljø 1956 1960 1970 1972 1986 1987 1992 1997 1998 2002 2007 Den britiske regjeringa vedtek lova om rein luft. Befolkninga i verda er ca. 3 milliardar. Miljørørsla får eit oppsving. Første store miljøkonferanse i verda, i Stockholm. Det første grøne partiet blir skipa i New Zealand. Atomreaktor i Tsjernobyl i Ukraina eksploderer. Brundtland-rapporten, Vår felles framtid, blir lagd fram. FN-toppmøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i Brasil. 154 land underteiknar klimakonvensjonen. Avtalen om kamp mot global oppvarming blir underteikna i Kyoto i Japan. Befolkninga i verda er ca. 6 milliardar. Toppmøte om miljø og utvikling i Johannesburg i Sør-Afrika. Al Gore og FNs klimapanel får Nobels fredspris.
Kap. 26. Fred og konflikt i ei globalisert verd 1968 1973 1991 1991 1999 1995 1998 2001 2003 2009 Martin Luther King blir myrda. Danmark medlem i EU. Maastrichttraktaten. Borgarkrig i det tidlegare Jugoslavia. Fredsplan blir vedteken for Bosnia i 1995. NATO-styrkar går inn i Kosovo i juni 1999. Massakrar i Burundi og Rwanda. Finland og Sverige blir tekne opp i EU. Den europeiske sentralbanken blir skipa. Den afrikanske unionen blir skipa. Terrorangrep mot World Trade Center (New York) og det amerikanske forsvarsdepartementet (Washington). USA går inn i Afghanistan. USA går til krig mot Irak. Barack Obama første svarte president i USA.
Kap. 27. Brennpunkt Midtausten 1948 1956 1967 1973 1979 1980 1988 1982 1987 1993 1991 1993 2000 2006 2008 2009 Staten Israel blir oppretta. Dei arabiske nabostatane går til krig. Suezkrisa: Frankrike, Storbritannia og Israel til angrep på Egypt. USA tvingar dei til å dra seg tilbake. Seksdagarskrigen: Israel til angrep på Egypt, Jordan og Syria. Oktoberkrigen: Egypt og Syria til angrep på Israel. Revolusjon i Iran. Krig mellom Iran og Irak. Israel okkuperer det sørlege Libanon. Intifadaen, palestinsk opprør på Vestbreidda og i Gaza. Golfkrigen. Osloavtalen mellom PLO og Israel. Ny intifada. Israel invaderer Libanon. Gazakrigen.