2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

Like dokumenter
AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Gassplanetene Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

Solsystemet, trinn

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

En reise i solsystemet

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

UNIVERSITETET I OSLO

Store og små planeter

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

En reise i solsystemet trinn minutter

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

AST1010 En kosmisk reise

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet

2/6/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Bestemmelse av jordas alder

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

De vikdgste punktene i dag:

Last ned. Beskrivelse mangler. Se gjerne forlagets (Createspace Independent Publishing Platform) hjemmeside, der det kan finnes mer informasjon.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

Vi starter med en avsluttende oppsummering om Jupiters måner redegjør om hvordan vi tror de er dannet og har fått den differensierte

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

De mindre kjente stedene i solsystemet

ESERO AKTIVITET Grunnskole

De vikcgste punktene i dag:

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Verdensrommet. Ola Normann

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

Verdensrommet. Ola Normann

UNIVERSITETET I OSLO

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Vi ser på verdensrommet

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

Her presenterer vi de fire gassplanetene sammen med de fire indre planetene og dvergplaneten Pluto. Relative størrelser og farger er nokså riktige.

Forord, logg, informasjon og oppgaver

ESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Hva denne forelesningen er. Hva denne forelesningen IKKE er Forelesning 22: Repetisjon

Kometen vagabonden i Solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola

Spektroskopi. Veiledning for lærere

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme

Fasit for AST1010 høsten 2004.

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

AST1010 En kosmisk reise

Transkript:

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun: Struktur. Jupiter 1

Jupiter sammenlignet med jorden Radius: Ca. 11 jord-radier Masse: Ca. 318 jordmasser Tyngdekraft ved overflaten: 250 % av jordens Omløpstid rundt solen: 11.86 år Gjennomsnittlig temperatur: -110 C Gasskjempenes struktur Flytende metallisk hydrogen Teori: Hydrogen satt under svært høyt trykk kan hydrogen bli flytende, og elektronene bli så løst bundet til atomkjernen at hydrogenet begynner å oppføre seg som et metall (lede strøm) Aldri påstått påvist i laboratorier før nå nylig: http://www.independent.co.uk/news/science/hydrogenmetal-revolution-technology-space-rockets-superconductorharvard-university-a7548221.html Men flere forskere er skeptiske til dette funnet foreløpig 2

Den store røde flekken Jupiters magnetfelt https://www.youtube.com/watch?v=v2nhtejbfm0 Bilde: Hubble Space Telescope 3

Bilde: Hubble Space Telescope Jupiters ringer Galileiske måner 4

Io 400 aktive vulkaner Tidevannskrefter varmer opp Ios indre Ung overflate Europa Kjerne av jern Atmosfære av oksygen Overflate av vannis Hav under overflaten? Tidevannskrefter varmer opp månen Callisto Stein og is Mindre tidevansskrefter her Men kanskje vann likevel 5

Ganymedes Den største månen (større enn Merkur, men har lavere masse) Kjerne av jern Overflate av is Magnetfelt Ganymedes veier 2.02 månemasser Månen i solsystemperspektiv Hvorfor tror vi månen er dannet ved kollisjon? Ingen andre planeter har så massiv måne i forhold til planetens masse (Mars måner til og med for små til å ha kuleform) Om Jupiter skulle hatt en tilsvarende stor måne ville den hatt en masse på 318 månemasser (Ganymedes: 2.02) (OBS: Dvergplaneten Pluto har en måne, Charon, med 12 % av Plutos masse månen bare 1.2 % av jordas) 6

De 8 mest massive månene i solsystemet 1. Ganymedes (Jupiter) 2. Titan (Saturn) 3. Callisto (Jupiter) 4. Io (Jupiter) 5. Månen (Jorden) 6. Europa (Jupiter) 7. Triton (Neptun) 8. Titania (Uranus) Voyager 1 og 2 Voyager 1 og 2 Voyager 1 og 2 er identiske, men ble gitt ulike baner. Etter å ha utforsket de ytre planetene, fortsatte de ferden. De har nå forlatt solsystemet. https://vimeo.com/69465942 7

Saturn Saturn sammenlignet med jorden Radius: Ca. 9 jord-radier (litt mindre enn Jupiter) Masse: Ca. 95 jordmasser (mye mindre massiv enn Jupiter) Saturn har lavere gjennomsnittstetthet enn vann! Saturn sammenlignet med jorden Tyngdekraft ved overflaten: 106 % av jordens Omløpstid rundt solen: 29.66 år Gjennomsnittlig temperatur: -140 C 8

Saturns struktur: lik Jupiter Titan Tykk atmosfære: nitrogen og metan Stein og vannis Innsjøer av metan What If?: Serious Scientific Answers to Absurd Hypothetical Questions by Randall Munroe 9

Huygens-sonden (Titan) Enceladus Geysirer Mater E-ringen med is Organiske forbindelser! Cassini 10

Cassini I bane rundt Saturn siden 2004, operativ fram til minst 2017. Oppdaget geysirene på Enceladus, sendte sonden Huygens til Titan. Mimas by ~Heavensrun on deviantart Saturns ringer 11

Flere ringsystemer Består stort sett av vannis Uranus 12

Uranus sammenlignet med jorden Radius: Ca. 4 jord-radier Masse: Ca. 14.5 jordmasser Tyngdekraft ved overflaten: 90 % av jordens (mindre enn Venus) Omløpstid rundt solen: 84.3 år Gjennomsnittlig temperatur: -195 C Rotasjonsakse nesten i baneplanet Retrograd rotasjon (slik Venus har) Iskjempenes struktur 13

Neptun Neptun sammenlignet med jorden Radius: Ca. 3.85 jord-radier (mindre enn Uranus) Masse: Ca. 17 jordmasser (noe mer enn Uranus) Tyngdekraft ved overflaten: 113 % av jordens Omløpstid rundt solen: 165 år Gjennomsnittlig temperatur: -200 C Oppdagelsen En triumf for newtonsk mekanikk 14

Oppdagelsen En triumf for newtonsk mekanikk Couch Adams og Le Verrier forutså eksistensen av, og beregnet banen til Neptun basert på uregelmessigheter i Uranus bane. Struktur lik Uranus Utforskninger fra rommet Voyager 2 er den eneste sonden som har utforsket Uranus- og Neptunsystemene. Ingen konkrete planer om å sende nye sonder til Neptun. 15

Utforskninger fra rommet Flere forslag til Uranussonder, men ingen ser ut til å være høyt prioritert. Mer sannsynlig med nye sonder til Jupiter og Saturn p.g.a. mulighetene for å finne liv på månene deres. Neste romsonde: JUICE JUpiter ICy moons Explorer Oppskytning juni 2022 Ankomst Jupiter: 2030, deretter 3,5 års operasjon i Jupitersystemet Neste romsonde: JUICE Ganymede, Callisto og Europa, vil kræsje på Callisto juni 2033. Randall Munroe: https://xkcd.com 16

NASA utforsker Europa NASA planlegger en sonde som skal sendes mot Jupiter i 2020-ene for å utforske Europa. Lande på overflaten? 17