Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Like dokumenter
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Grunnleggende ferdigheter

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Nova 9 elevboka og kompetansemål

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Læreplan i naturfag - kompetansemål

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan, 8. trinn,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan i naturfag 9.klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Årsplan i naturfag for 8. klasse

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018

LOKAL FAGPLAN. Fag: NATURFAG Klasse: 10.klasse. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Transkript:

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal presenteres og diskuteres med elevene tidlig i opplæringen slik at de forstår hva som forventes av dem ved avslutningen av opplæringen. I dialogen mellom lærer og elev er det viktig å formulere realistiske mål tilpasset den enkelte. - Kjennetegnene skal brukes underveis i faglærers tilbakemeldinger til eleven, slik at de vet hvor de er og hvor de skal, og hvordan de skal komme seg til målet. - La elevene vurdere seg selv med utgangspunkt i kjennetegnene Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn (2013/2014) Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi og anvende», «kommunisere og argumentere» og «undersøke og vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Kriteriene for vurdering er delt opp slik: Grad av måloppnåelse: Høy grad av måloppnåelse (karakteren 6 5) Middels grad av måloppnåelse (karakteren 4 3) Lav grad av måloppnåelse (karakteren 2)

Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 og 4. Eleven Karakterene 5 og 6. Eleven - reproduserer noe fagstoff og - beskriver og forklarer sentrale - forklarer komplekse naturfaglige inkluderer enkle sammenhenger naturfaglige sammenhenger sammenhenger med korrekt faglig - refererer naturfaglige fakta fra - oppsummerer naturfaglig innhold språk Gjengir og anvender tekster - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner og oppgaver - formulerer enkle sammenhenger i tekster og identifiserer hovedideer - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner og oppgaver - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i nye mellom teori og observasjoner fra - bruker teori i delvis riktige situasjoner og oppgaver forsøk og feltarbeid forklaringer av resultater fra - bruker teori riktig til å tolke og forsøk og feltarbeid forklare resultater fra forsøk og feltarbeid - framstiller fagstoff, resultater og - framstiller fagstoff, resultater og - framstiller faglige forklaringer, argumenter med hverdagslige ord, argumenter med relevant bruk av resultater og argumenter illustrasjoner og begreper faglige begreper, eksempler og strukturert og presist, med støtte i - uttrykker relevante synspunkter illustrasjoner relevante observasjoner, og gjengir andres faglige - utdyper faglige synspunkter og eksempler, fakta og illustrasjoner Kommuniserer synspunkter - beskriver spørsmål som angår gir relevant respons på andres faglige synspunkter - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige og argumenterer miljø og bærekraft - identifiserer utfordringer knyttet resonnementer - bruker fagkunnskap om til bærekraft i spørsmål som bærekraft for å vurdere berører miljø argumenter i spørsmål som berører miljø

Undersøker og vurderer - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp og veiledning, bruker delvis utstyr og teknikker riktig - formulerer enkelte kjennetegn på undersøkelser og rapporter - finner og benytter fagstoff og oppgir enkelte kilder - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker vanlig utstyr og teknikker riktig - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter, og gir eksempler på bruk av argumentasjon i forskning - finner og bearbeider relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir kildeinformasjon - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere eget arbeid og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det konstruktivt i eget arbeid, praktiserer regler for kildehenvisning og vurderer kilders kvalitet og interesser Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor. For at eleven skal kunne innfri de mål som er satt vil det være generelle, sosiale og faglig kompetanse. Generelt: Komme til undervisningen til rett tid Gjøre skolearbeidet ferdig til rett tid Delta i muntlige aktiviteter Arbeide med skriftlige aktiviteter Velge gode måter/metoder å tilegne seg kunnskap Sosialt: Følge med når instruksjon og veiledning blir gitt Arbeide konsentrert i timene

Opptre respektfullt Samarbeide Faglig: Jobbe aktivt for å kunne oppnå målene på arbeidsplan/kompetansemålene Være faglig aktiv i timen Utføre praktisk arbeid Presentere fagkunnskap Kunne begrunne og drøfte muntlig Kunne begrunne og drøfte skriftlig Bruke digitale hjelpemidler Være kildekritisk

Karakterområde Forslag til prosentfordeling Kommentar Høy grad av måloppnåelse Karakteren 6 Høy grad av måloppnåelse Karakteren 5 Middels grad av måloppnåelse Karakteren 4 Middels grad av måloppnåelse Karakteren 3 Lav grad av måloppnåelse Karakteren 2 Lav grad av måloppnåelse Karakteren 1 6: > 95 % 5: > 80 % 4: > 55 % 3: > 35 % 2: > 15 % 1: < 15 % Dette er en veiledning til fordelingsnøkkel mht oppnåelse av karakter i spesielt skriftelige besvarelser (type kapittelprøver).

Vurdering av rapporter og aktiviteter BRA: Kriteriene for lab - rapport følges. Rapporten er strukturert og er utfyllende på de viktige punktene. Problemstillingene underveis i oppgaven/forsøket besvares. Eleven skal i konklusjonen vise at oppgaven er forstått og samtidig kunne trekke logiske slutninger. OK/GODKJENT: Kriteriene for lab - rapport følges. Problemstillingene underveis i oppgaven/forsøket besvares. Logisk konklusjon. IKKE GODKJENT: En eller flere av kriteriene for lab - rapport mangler. Ustrukturert. Mangler konklusjon.

Emne Tid Verk Kompetansemål Vurderingskriterier Vurdering Fenomener og stoffer Læringsmål knyttes direkte til Digitalt: Karbonatomets kjemi Uke 1-3 Eureka 10 Kap. 3 (43-59) Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater konkrete deler av kompetansemål. For å kunne observere, gi eksempler, undersøke og foreslå tiltak må det ligge en fagkompetanse til grunn. Elevene blir vurdert etter hvilken fagkompetanse de har innenfor disse læringsmålene i denne perioden: Organisk kjemi Hydrokarboner Alkoholer Karboksylsyrer Bioteknologi Bruke internett til å innhente faktakunnskap i forbindelse med oppgaver Skriftlig: Prøve i kapittelet, vurderes etter kriteriene i halvårsplanen Muntlig aktivitet: Resonnementer, refleksjon, argumentasjon og presentasjon Praktisk aktivitet: Ulike aktiviteter og øvelser

Emne Tid Verk Kompetansemål Læringsmål Vurdering Olje og gass Uke 4-5 Eureka 10 Kap. 10 (71-90) Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til Læringsmål knyttes direkte til konkrete deler av kompetansemål. For å kunne forklare må det ligge en fagkompetanse til grunn. Elevene blir vurdert etter hvilken fagkompetanse de har innenfor disse læringsmålene i denne perioden: Ekofiskfunnet Dannelse av olje og gass Seismikk Separasjon destillasjon - fraksjon Skriftlig: Prøve i kapittelet, vurderes etter kriteriene i halvårsplanen. Fronterprøve Digitalt: Innlevering av rapport og bruk av internett Lesing: Bison Forkunnskap Begrep Regning: Lese og tolke diagram Temperaturer Muntlig aktivitet: Resonnementer, refleksjon, argumentasjon og presentasjon Praktisk aktivitet: Hvor mye hulrom er det i en reservoarbergart` Oljeutslipp til havs

Emne Tid Verk Kompetansemål Læringsmål Vurdering Fossilt brensel og miljø Uke 7-8 Eureka 10 Kap. 6 (115-127) Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Læringsmål knyttes direkte til konkrete deler av kompetansemål. For å kunne forklare og kunne se sammenhenger må det ligge en fagkompetanse til grunn. Elevene blir vurdert etter hvilken fagkompetanse de har innenfor disse læringsmålene i denne perioden: Kjemisk energi Drivhuseffekten Klimaforstyrrelser Luftforurensning Digitalt: Innlevering av rapport og bruk av internett Muntlig aktivitet: Resonnementer, refleksjon, argumentasjon og presentasjon. Muntlig prøve Lesing: Bison Forkunnskap Begrep Praktisk aktivitet: Påvise NO2 forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

Emne Tid Verk Kompetansemål Læringsmål Vurdering Kraft og bevegelse Uke 10-13 Eureka 10 Kap. 9 (173-187) Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Læringsmål knyttes direkte til konkrete deler av kompetansemål. For å kunne gjøre rede for, måle og gi eksempler på må det ligge en fagkompetanse til grunn. Elevene blir vurdert etter hvilken fagkompetanse de har innenfor disse læringsmålene i denne perioden: Fart Akselerasjon Krefter Newtons lover Praktisk prøve Digitalt: Innlevering av rapport og bruk av internett Muntlig aktivitet: Resonnementer, refleksjon, argumentasjon og presentasjon Lesing: Bison Forkunnskap Begrep Regning: Formelregning SI-enheter Praktisk aktivitet: Regne ut gjennomsnittsfart Måle akselerasjon Reaksjonstid

Emne Tid Verk Kompetansemål Læringsmål Vurdering Energi Uke 16-18 Eureka 10 Kap. 10 (191-209) Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Læringsmål knyttes direkte til konkrete deler av kompetansemål. For å kunne gjøre forsøk, enkle beregninger og gjøre greie for må det ligge en fagkompetanse til grunn. Elevene blir vurdert etter hvilken fagkompetanse de har innenfor disse læringsmålene i denne perioden: Arbeid Energi energikjeder/kilder Energioverføringer Effekt Kraft, fart og energi i trafikken Praktisk prøve Digitalt: Innlevering av rapport og bruk av internett Muntlig aktivitet: Resonnementer, refleksjon, argumentasjon og presentasjon Lesing: Bison Forkunnskap Begrep Regning: Formelregning SI-enheter Praktisk aktivitet: Løfteeffelt Energiforbruk ved fysisk aktivitet

Emne Tid Verk Kompetansemål Læringsmål Vurdering Produsksjon av elektrisk enegi Uke 19-22 Eureka 10 Kap. 12 (213-2223) Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Læringsmål knyttes direkte til konkrete deler av kompetansemål. For å kunne forklare og diskutere må det ligge en fagkompetanse til grunn. Elevene blir vurdert etter hvilken fagkompetanse de har innenfor disse læringsmålene i denne perioden: Stillingsenergi Fornybare energikilder Ikke fornybar energi Muntlig prøve Digitalt: Bruk av internett Muntlig aktivitet: Resonnementer, refleksjon, argumentasjon og presentasjon Lesing: Bison Forkunnskap Begrep Praktisk aktivitet: Lage solfanger I tillegg skal eleven øve på muntlig presentasjon og bli sikre i presentasjonsteknikker til lokalt gitt eksamen. Det forplikter at eleven og faglærer følger skolens veiledninger hva angår lokalt gitte prøver.

Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter. Eksamen for elever Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. Faglærer Frank Borkamo