Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll

Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll Norsk Stålforbunds oversettelse av veiledning fra Group of Notified Bodies (GNB) for the Construction Products Directive (CPD): Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll for lastbærende komponenter av stål og aluminium Sikre Bygg seminar II 14. april 2011 Norsk Stålforbund www.stalforbund.com

Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll Innhold Side Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll for lastbærende komponenter av stål og aluminium (GNB) 3 Tillegg Sjekklister for innledende inspeksjon av fabrikken og fabrikkens produksjonskontroll - og fortløpende tilsyn av fabrikkens produksjonskontroll (GNB) 12 Eksempel på et produksjonsunderlag for komponenten (SBI/NSF) 22 Eksempel på kontrollplan (SBI/NSF) 24 Eksempel på sveiseplan (SBI/NSF) 27 Fra materiale til komponent. Hvem omfattes av EN 1090-1? (NSF) 29 Veger til sertifisering og CE-merking (NSF) 30 Redaksjonskomite: Kjetil Myhre, Norsk Stålforbund Einar Braathu, Materialassistanse E Braathu Kronprinsens gate 17 0251 Oslo Norsk Stålforbund www.stalforbund.com Utgiveren påtar seg ikke ansvar for bruken av data fra denne publikasjon. 2011 Norsk Stålforbund Lay-out: Kjetil Myhre/Einar Braathu Trykk: Copyland, Fredrikstad

Side 3 Norsk Stålforbunds oversettelse av veiledning fra Group of Notified Bodies for the Construction Products Directive (GNB-CPD) Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll for lastbærende komponenter av stål og aluminium Innhold Side Omfang, begrensninger og hensikt med denne veiledningen for tekniske kontrollorganer (NB) 2 1 Introduksjon 3 1.1 Generelt 3 1.2 Utførelse av den innledende inspeksjonen av fabrikken og fabrikkens produksjonskontroll (FPC) 4 1.3 Innledende inspeksjon av spesielle prosesser 5 1.3.1 Generelt 5 1.3.2 Innledende inspeksjon av den spesielle prosessen sveising 5 1.3.3 Utførelse av den innledende inspeksjon av den spesielle prosessen sveising 6 2 Fortløpende tilsyn, vurdering og godkjennelse av FPC 7 3 Referanser 8 4 Forkortelser 9 1

Side 4 GNB-CPD SG17 Guidance from the Group of Notified Bodies for the Construction Products Directive 89/106/EEC NB-CPD/SG17/09/069 Issued: 7 September 2009 APPROVED GUIDANCE GNB-CPD position paper from SG17 - EN 1090-1:2009 (Certification of FPC of steel and aluminium structural components) Norsk Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll for lastbærende komponenter av stål og aluminium Omfang, begrensninger og hensikt med denne veiledningen for tekniske kontrollorganer Dette dokumentet inneholder veiledning for tekniske kontrollorganer (NB) som er engasjert i samsvarsattestering av fabrikkens produksjonskontroll, FPC, for lastbærende komponenter av stål og aluminium i henhold til EN 1090-1. Formålet er å hjelpe NBer til å arbeide likt og komme til samme avgjørelser. Denne veiledningen inneholder informativt materiell (som NBer bør eller kan følge) og/eller normativ veiledning (som NBer skal følge, eller i det minste arbeide i samsvar med, når forholdene krever det). Denne veiledningen er ment å være nødvendig for å gi NBer klarhet og full forståelse slik at de kan jobbe likt. Den supplerer og gjør følgende dokumenter praktisk anvendbare: Den harmoniserte standarden EN 1090-1, den godkjente Advisory Group -veiledning og Standing Committee -veiledning i form av GPer (som også gjelder) hvis ikke annet er tydelig angitt i denne veiledningen. Dette dokumentet skal ikke gå imot eller utvide NBs arbeidsområde eller rolle. Det skal heller ikke legge ytterligere byrder på produsenten, utover de som er beskrevet i byggevaredirektivet (CPD) og EN 1090-1. Denne veiledningen er ment å være gyldig inntil de relevante standardene er revidert og har inkludert innholdet i denne veiledningen (som anbefalt av CEN/TC) eller inntil veiledning fra Europakommisjonen, SSC, og AG har endret på relevante emner. I så tilfelle skal dette dokumentet bli gjenstand for tilbaketrekking/revisjon og hvis nødvendig bli erstattet av ny. Dette dokumentet ble godkjent av SG17 den 6. juli 2009 og av Advisory Group den 5. september 2009. 2

Side 5 1 Introduksjon Hensikten med dette dokumentet er å gi tekniske kontrollorganer (NB) veiledning for vurdering av FPC i henhold til Anneks B i EN 1090-1. I tillegg til Anneks B i EN 1090-1 identifiserer dette dokumentet NBs oppgaver for innledende inspeksjon og for fortløpende tilsyn. 1 Denne veiledningen gjelder for fabrikker som utfører serieproduksjon eller produksjon av enkeltkomponenter. 2 Den gjelder innledende inspeksjon av fabrikken og FPC. 1 En sjekkliste spesifikk for EN 1090-1 og denne veiledningen, laget av NB, er å anbefale som verktøy for vurderingen. 2 Et antall på 10 eller mer identiske komponenter regnes som serieproduksjon. 1.1 Generelt Produsenten skal demonstrere at FPC tilfredsstiller kravene gitt i punkt 6.3 I EN 1090-1. Oppgavene for NB er gitt i tabell B.1 i EN 1090-1. FPC skal dekke alle prosesser, produksjonslinjer, enheter eller avdelinger, inkludert de som er satt ut til eller utført av underleverandører (se NB-CPD/AG/07/008). NB skal forsikre seg om at sertifikatet identifiserer produsentens arbeidsoperasjoner som er inkludert i sertifiseringen. Produsenten kan være selektiv i sin deklarering av produktenes konstruksjonsegenskaper forutsatt at produsentens deklarering er utvetydig i forhold til dette. 3 3 For eksempel, lastbærende kapasitet for en bjelkes forbindelse til søyle kan deklareres selv om produsentens deklarasjon ikke sier noe om bjelkens bøyningskapasitet. Sertifikatet utstedt av NB skal angi om FPC inkluderer prosjekteringskontroll eller ikke. Som angitt i punkt 6.3.5 i EN 1090-1, skal bestanddeler eller lastbærende komponenter som er en del av ferdige produkter, produsert i henhold til EN 1090-1, være sporbare i overensstemmelse med kravene for den relevante utførelsesklassen gitt i EN 1090-2 eller -3. Fabrikker med bare ett enkelt FPC system kan ha mange produksjonsenheter, produksjonslinjer eller avdelinger. NB skal angi omfanget av sertifiseringen i forhold til prosesser, enheter, linjer eller avdelinger i alle utgitte protokoller for å bekrefte at FPC har blitt sertifisert. Hvis produsenten utfører prøving i eget laboratorium, skal prøvingsutstyret være en del av vurderingen. Laboratoriets evne til å utføre prøving skal bevises for NB på en av de følgende måter: direkte kontroll av utførelsen av prøveoperasjonene i produsentens eget laboratorium innenfor omfanget av FPC; uavhengig akkreditering av laboratoriet i henhold til EN ISO/IEC 17025 eller tilsvarende. Akkrediteringen skal være spesifikk for prøven som utføres; Vurdering av underleverandørs laboratorium av NB. 3

Side 6 Etter at en ny planlagt innledende typeprøving (ITT), basert på fysisk prøving, er gjennomført, skal produsenten informere NB. NB skal så gjennomgå FPC for å påse at den er i stand til å kontrollere det nye produktet. NB trenger ikke utføre supplerende besøk hvis produksjonsmetoden er dekket av det allerede sertifiserte systemet. Dette kravet gjelder ikke hvis et produkt er utviklet ved beregninger (ITC). Hvis FPC er en del av et sertifisert system i henhold til EN ISO 9001 og/eller EN ISO 3834 og NB er overbevist om at systemet er i overensstemmelse med kravene i EN 1090-1 og dette dokumentet, så kan NB bruke informasjon fra sertifisering etter EN ISO 9001 eller EN ISO 3834 som underlag for sertifiseringen av FPC i henhold til CPD. Antall prøver som er brukt for å etablere produktkvalitet ved ITT/ITC er definert som én enkeldel i tabell1 i EN1090-1. Dette er fordi mange lastbærende komponenter ikke er serieprodukter, men har en egen componentspesifikasjon. 4 Hvis en ny produkttype er utviklet ved bruk av fysiske prøver skal passende statistiske teknikker brukes for å vurdere produktets egenskaper basert på antall produkter som er prøvd. 5 4 Det kan være ett enkelt sett av beregninger som bekrefter komponentens lastbærende kapasitet. Dette vil være basert på verifikasjonsprosedyrer gitt i for eksempel Eurokoder, hvor prosedyrene er basert på mange typeprøvinger foretatt i tråd med gjeldende regler. 5 Se tillegg D i EN 1990 når det gjelder design av strukturelle produkter ved hjelp av fysisk prøving. Prosedyren som skal brukes for uttak av prøver i produksjonen er angitt i tabell 2 i EN1090-1. Produksjonsunderlaget for komponenten definerer den opprinnelige utgaven og er dermed hoveddokumentet som knytter ITT/ITC til produksjonskravene. NB skal kontrollere at typiske produksjonsunderlag for komponenter, utgitt av produsenten, er fullt ut definert for de egenskapene som produsentens samsvarserklæring gjelder for. Spesielle prosesser skal vurderes i henhold til 2.3. 1.2 Utførelse av den innledende inspeksjonen av fabrikken og FPC. Under den innledende vurderingen av fabrikken skal alle prosesser, enheter, produksjonslinjer og avdelinger som dekkes av et enkelt system for FPC inspiseres individuelt. Dette gjelder også de oppgaver som er satt ut til eller utført av underleverandører, hvis ikke NB har forsikret seg at deres produksjonskontroll er sertifisert av et NB for det arbeidet som utføres. Under den innledende inspeksjonen av fabrikken og FPC skal det tekniske kontrollorganet ta hensyn til innledende typeberegning (ITC) og/eller innledende typeprøving (ITT) se punkt 6.2 i EN 1090-1. Dette gjelder også hvis innledende typeberegninger er satt ut til eller gjort av underleverandører. 6 6 Kravet om å ta hensyn til innledende typeberegning (ITC), gjort av andre, gjelder bare hvis produsenten bruker denne typeberegningen som underlag for samsvarserklæringen av konstruksjonsegenskapene for det ferdige produkt. Produsenten eller hans underleverandører skal fremlegge protokoller av ITC hvis aktuelt, og ITT. NB skal sjekke at resultatene fra ITT/ITC er i overensstemmelse med prosesser, produkttyper, materialer og produksjonslinjer som er dekket (se tillegg B i EN 1090-1). 4

Side 7 Under den innledende inspeksjonen skal NB kontrollere at fabrikken har nødvendige resurser (lokaler, personell og utstyr) for å oppnå ensartede produkter. Innledende besøk til enheter for pakking og lagring skal sjekke at FPC sikrer at produktet beholder sin sporbarhet, og at det leveres med et merke som tydelig identifiser det mot produksjonsunderlaget for komponenten. Sertifikatet utgitt av NB skal være tydelig med hensyn til omfang/begrensninger og utførelsesklasse av produkttypene, gjeldende standarder og anlegg/utstyr som brukes. Hvis produkttypen som produseres ikke omfatter sveising, skal sertifikatet uttrykkelig utelukke sveising. Hvis produkttypen som produseres omfatter sveising, skal sertifikatet tydelig angi de sveisemetodene og grunnmaterialene som dekkes. Bortsett fra de tilfeller hvor sertifikatet er begrenset til utførelsesklasse 1, skal også ansvarlig sveisekoordinator (RWC) være angitt i sertifikatet. Dette kan gjøres ved sertifisering i henhold til EN ISO 3834 (se 2.3.2). 1.3 Innledende inspeksjon av spesielle prosesser 1.3.1 Generelt Spesielle prosesser er slike prosesser hvor ensartethet av det ferdige produktet ikke kan bekreftes på en enkel eller billig måte. Spesielle prosesser krever spesiell vurdering under den innledende inspeksjonen. Sveising er den mest vanlig brukte spesielle prosessen for produkter som dekkes av EN 1090-1, og er behandlet i detalj i 2.3.2. 1.3.2 Innledende inspeksjon av den spesielle prosessen sveising Kvalitetskravene er definert av utførelsesklassen i henhold til EN1090-2/-3 avhengig av hvilken som gjelder. EN 1090-2/-3 definerer også kvalitetskravene til smeltesveising i henhold til EN ISO 3834, og de som er relevante for utførelsesklassen for de produserte produktene. 7 7 Sertifisering i henhold til EN ISO 3834 er ikke et krav, men kan avtales mellom produsenten og NB. NB skal forsikre seg om at produsenten har egnede ressurser til å sikre god utførelse av FPC for sveiseoperasjoner med hensyn til: Sveisere For hver sveisemetode skal produsenten ha tilgjengelig sveiser(e) med gyldig kvalifisering i henhold til EN 287-1 for stål eller EN ISO 9606-2 for aluminium. Sveisere som skal utføre kilsveiser skal ha egnet godkjennelse for sveising av kilsveiser. Sveiseoperatører For hver hovedprosess av fullt mekanisert eller automatisk sveising skal produsenten ha tilgjengelig operatør(er) med gyldig kvalifisering i henhold til EN 1418 5

Side 8 Sveisekoordinering RWCer (ansvarlige sveisekoordinatorer) som skal lede koordinering av sveiseoperasjoner skal ha kompetanse til å styre de prosessene som er underlagt deres tilsyn, og forstå grensen for sin kompetanse. 8 Veiledning om nødvendige kunnskaper er gitt i EN 1090-2/- 3, avhengig av hvilken som gjelder, i EN ISO 14731 og den aktuelle utførelsesklassen. Kvalifisering av sveiseprosedyrer Bortsett fra sveising utført i forbindelse med utførelsesklasse 1, skal alle sveiseoperasjoner utføres i henhold til kvalifiserte sveiseprosedyrer. Sveiseprosedyrespesifikasjonene (WPS) som brukes skal være basert på sveiseprosedyresprøving (WPQR). Metoden for kvalifisering skal være i henhold til EN 1090-2/-3, avhengig av hvilken som gjelder. 8 RWC har lov til å støtte seg til ekstern sveiseekspertise for å koordinere sveiseoperasjoner utenfor sitt kompetanseområde for ikke serieproduserte komponenter (f.eks et viere område av grunnmateriale som skal sveises). 1.3.3 Utførelse av innledende inspeksjon av den spesielle prosessen sveising Kravene til FPC i områder hvor sveisearbeider foregår er gitt i punkt 6.3 i EN 1090-1. NB skal sjekke at produsentens personell, prosedyregodkjennelser og utstyr tilfredsstiller kravene i EN 1090-2/-3, avhengig av hvilken som gjelder. Under den innledende inspeksjonen av sveiseverkstedet skal det vises at produksjonsmetoden er styrt i henhold til kravene for sveising gitt i EN 1090-2/-3, avhengig av hvilken som gjelder. Revisjonen og den uavhengige vurderingen av RWCs kunnskaper skal utføres av erfarne revisorer. 9 9 EA 6/02 gir veiledning for sertifisering i henhold til EN ISO 3834. Med hensyn til benyttede prosesser, utførelsesklasse for produserte produkter, sveising av bestanddeler og benyttede tilsettmaterialer skal vurdering av RWCs kompetanse på følgende måte sjekkes med hensyn til hans evne til å koordinere prosessene innenfor FPC systemet: under en teknisk diskusjon, sjekk sveisekoordinatorens kjennskap til relevante standarder, forskrifter og spesifikasjoner som anvendes; sjekk sveisekoordinatorens evne til å oppdage og vurdere feil, til å pålegge reparasjoner og hans kjennskap til hvordan man kan unngå feil. Med hensyn til benyttede prosesser, utførelsesklasse for produserte produkter, sveising av bestanddeler og benyttede tilsettmaterialer skal revisjonen av FPC system sjekke følgende punkter: sjekke at sertifikatene til sveisere, sveiseoperatører og NDT-personell er gyldige og dekkende; sjekke at WPS er basert på dekkende WPQRer; 10 6

Side 9 sjekke under en inspeksjonsrunde i fabrikken at egnet utstyr er tilgjengelig for fugepreparering, sveising, varmebehandling (hvis nødvendig) og etterbehandling, og at utstyret er rimelig vedlikeholdt; sjekke at kvaliteten på sveisearbeidet er overvåket i henhold til spesifiserte krav; sjekke at relevante standarder, forskrifter og spesifikasjoner som er nødvendig for produksjonen er tilgjengelige. 10 WPQRer og tilhørende WPSer er det samme som innledende typeprøving av sveiser, utført innenfor gruppen av stål som er definert i kvalifiseringen som angitt i WPQRen. I den forbindelse kan sveisekontrollen definert i EN 1090-2/-3 anses som passende for serieproduksjon. 2 Fortløpende tilsyn, vurdering og godkjennelse av fabrikkens produksjonskontroll, FPC Hyppigheten av inspeksjonsbesøk skal være i henhold til B.4 i EN 1090-1. FPC systemet i hver enhet, linje og avdeling som er dekket av ett enkelt system for FPC skal inkluderes i et tilsynsbesøk minst en gang hvert tredje år. Etter inspeksjon av avviksrapporter eller identifiserte uregelmessigheter avdekket under NBs revisjon, kan NB bestemme hyppigere besøk enn det som er kravet I henhold til tabell B.3 i EN 1090-1. Spørsmål som skal vurderes er: uregelmessigheter ved utførelsen og vurderingen av sveiseren og sveiseoperatøren eller prosedyreprøvene; uregelmessigheter ved sveiseprosedyre-spesifikasjonene og produksjonsprøver av sveis; ufullstendig eller feil materialdokumentasjon; ufullstendig samling av standarder, spesifikasjoner og forskrifter, som er nødvendige for produksjonen; ufullstendig tekniske kunnskaper hos sveisekoordinatoren; betydelige feil i produktene. Et ekstra tilsynsbesøk kan være nødvendig ut i fra følgende årsaker: nye eller endring av viktige anlegg; bytte av ansvarlig sveisekoordinator; nye sveisemetoder, grunnmaterialer og tilhørende WPQRer; nytt viktig utstyr. Hvis det tekniske kontrollorganet får greie på at en av de ovenfor nevnte punktene gjelder, uten at det tekniske kontrollorganet har fått omgående beskjed, skal et ekstra tilsynsbesøk utføres. Oppgavene til det tekniske kontrollorganet ved tilsynet er gitt i tabell B.2 i EN 1090-1. Ved revisjon av den spesielle prosessen sveising skal følgende sjekkes I henhold til kravene gitt i EN 1090-2/-3: 7

Side 10 innføring av nye WPSer i produksjonen; implementering av planer for kontroll av produksjonssveising; metodene og hyppighet av kontroll og prøving. 3 Referanser NS-EN 287-1:2004 Godkjenning av sveisere - Smeltesveising - Del 1: Stål NS-EN 1090-1:2009 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 1: Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter NS-EN 1090-2:2008 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner NS-EN 1090-3:2008 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 3: Tekniske krav til aluminiumkonstruksjoner NS-EN 1418:1997 Sveiseteknisk personell - Godkjenning av sveiseoperatører for smeltesveising og maskinstillere for motstandssveising ved fullmekanisert og automatisk sveising av metalliske materialer NS-EN ISO 3834 Kvalitetskrav for smeltesveising av metalliske materialer (Del 1-5) NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring - Krav (ISO 9001:2008) NS-EN ISO 9606-2:2004 Godkjenning av sveisere - Smeltesveising - Del 2: Aluminium og aluminiumlegeringer (ISO 9606-2:2004) NS-EN ISO 14731:2006 Sveisekoordinering - Oppgaver og ansvarsområder (ISO 14731:2006) NS-EN ISO/IEC 17025:2005 Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse (ISO/IEC 17025:2005) 8

Side 11 Forkortelser Symbol Engelsk term Norsk term AG Advisory Group Rådgivende gruppe CEN European Committee for Standardization Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN/TC CEN/Technical Committee CEN/Teknisk komite CPD Construction Product Directive Byggevaredirektivet FPC Factory Production Control Fabrikkens produksjonskontroll GNB-CPD Group of Notified Bodies for the Construction Products Directive Organisasjon av kontrollorganer for byggevaredirektivet GP Guidance Paper Veiledningsdokument ITC Initial Type Calculation Innledende typeberegning ITT Initial Type Testing Innledende typeprøving NB Notified Body Teknisk kontrollorgan NDT NDT Non Destructive Testing Ikke destruktiv kontroll RWC SCC Responsible Welding Coordinator Standing Committee on Construction SG Sector Group Faggruppe WPS WPQR Ansvarlig sveisekoordinator EUs rådgivende komite for byggevaredirektivet Welding Procedure Specification Sveiseprosedyrespesifikasjon Welding Procedure Qualification Records Kvalifiseringsregistrering av sveiseprosedyren 9

Side 12 Norsk Stålforbunds oversettelse av veiledning fra Group of Notified Bodies for the Construction Products Directive (GNB-CPD) Sjekklister for innledende inspeksjon av fabrikken og fabrikkens produksjonskontroll - og fortløpende tilsyn av fabrikkens produksjonskontroll NB! Denne veiledningen gjelder for alle produksjonskontrollsystemer (1+, 1, 2+ og 2). For NS-EN 1090-1 gjelder bare system 2+. Men de punktene i sjekklistene som omhandler sertifisering av produkter (1+ og 1) kan også være relevante for system 2+. Utføres av fabrikanten Utføres av det utpekte organ System for samsvarserklæring Fabrikantens samsvarserklæring Produktsertifisering 4 3 2 2+ 1 1+ Produksjonskontroll Ja Ja Ja Ja Ja Ja Prøving etter plan Ja Ja Ja Ja Innledende typeprøving Ja Ja Ja Innledende typeprøving Ja Ja Ja Innledende fabrikkinspeksjon Ja Ja Ja Ja Sertifisering av produksjonskontroll Ja Ja Tilsyn av produksjonskontroll Ja Ja Ja Stikkprøver av produkter Produktsertifikat Ja Ja Ja Punkt nr 2 i begge sjekkliste er det angitt at godkjennelse etter NS-EN ISO 9001 kan brukes som støtte for vurdering av FPC. I NS-EN 1090-1 står det et FPC system som samsvarer med kravene i NS-EN ISO 9001 og som er spesielt tilpasset kravene i NS-EN 1090-1 ansees å oppfylle kravene. Innhold Side Omfang, begrensninger og hensikt med denne veiledningen for tekniske kontrollorganer 3 Bruken av sjekklistene 4 Bruk av sjekklister for sertifiserings-/inspeksjonsorganer ved inspeksjoner 4 Bruk av disse sjekklistene til utvikling av andre dokumenter 4 Innledende inspeksjon av fabrikken og FPC 4 Tilsyn av FPC 5 1

Side 13 Sjekkliste for innledende inspeksjon av fabrikken og FPC 6 I. Generelle spørsmål 6 II. Spesifikke spørsmål knyttet til den tekniske spesifikasjonen 7 III Oppsummering av resultater og korrigerende tiltak som kreves 7 Sjekkliste for fortløpende tilsyn 8 I. Generelle spørsmål 8 II. Spesifikke spørsmål knyttet til den tekniske spesifikasjonen 9 III Oppsummering av resultater og korrigerende tiltak som kreves 9 Forkortelser 10 2

Side 14 GNB-CPD AG Guidance from the Group of Notified Bodies for the Construction Products Directive 89/106/EEC NB-CPD/AG/03/004r1 Issued: 17 November 2009 APPROVED INFORMATIVE GNB-CPD position paper Checklists for initial inspection of factory and factory production control and continuous surveillance of factory production control Norsk GNB-CPD dokument Sjekklister for innledende inspeksjon av fabrikken og fabrikkens produksjonskontroll - og fortløpende tilsyn av fabrikkens produksjonskontroll Omfang, begrensninger og hensikt med denne veiledningen for tekniske kontrollorganer Dette dokumentet inneholder veiledning for sertifiserings-/inspeksjonsorganer som er engasjert i inspeksjon av fabrikker og av fabrikkenes produksjonskontrollsystemer (system 1+, 1, 2+ og 2) for attestering av samsvar (AoC) for byggevarer eller fabrikkens produksjonskontroll (FPC) i henhold til harmoniserte tekniske spesifikasjoner. Formålet er å hjelpe slike organer til å arbeide likt og komme til samme avgjørelser. Denne veiledningen inneholder bare informativt materiell (som NBer bør eller kan følge). Denne veiledningen er ment å være nødvendig for å gi NBer klarhet og full forståelse slik at de kan jobbe likt. Den supplerer og gjør følgende dokumenter praktisk anvendbare: Den relevante harmoniserte tekniske spesifikasjonen og Standing Committee -veiledning i form av GPer (som også gjelder) hvis ikke annet er tydelig angitt i denne veiledningen. Dette dokumentet skal ikke gå imot eller utvide NBs arbeidsområde eller rolle. Det skal heller ikke legge ytterligere byrder på produsenten, utover de som er beskrevet i byggevaredirektivet (CPD) og den relevante tekniske spesifikasjonen. Denne veiledningen er ment å være gyldig inntil veiledning fra Europakommisjonen eller SCC har endret på relevante emner. I så tilfelle skal dette dokumentet bli gjenstand for tilbaketrekking/revisjon og hvis nødvendig bli erstattet av ny. Dette dokumentet ble godkjent i sin originale form av Advisory Group (AG) den 17.-18. desember 2001 og i denne reviderte form den 6. oktober 2009. Dette dokumentet ble revidert etter en gjennomgang av den opprinnelige versjonen, spesielt med tanke på at den er skal være underlag for inspeksjonsrapporter. 3

Side 15 Bruken av sjekklistene Bruk av sjekklister for sertifiserings-/inspeksjonsorganer ved inspeksjoner Innenfor rammen av kommisjonens Guidance Paper B og CPD, skal sertifiserings-/inspeksjonsorganer som utfører inspeksjoner finne bevis på at alle kravene i den harmonisert tekniske spesifikasjonen for produktet eller FPC er oppfylt. Sjekklister kan bistå inspektøren i hans arbeid ved å hjelpe til at ikke noen sider ved produksjonsprosessen er glemt. Men for hvert tilfelle skal inspektøren anvende sin kunnskap og erfaring til situasjonen i stedet for å stole på opsjoner foreslått i sjekklister. For å oppnå best resultat bør sjekklister utvikles og tilpasses av organet for hver enkelt anvendelse. Et utgangspunkt for å lage individuelle sjekklister er: Sertifiserings-/inspeksjonsorganet bør først sjekke om den relevante tekniske spesifikasjonen inneholder eller refererer til relevante sjekklister, og om noen GNB-CPD Sector Group (SG) dokumenter er utviklet for gjeldende produkter og om disse inneholder relevante sjekklister som kan være grunnlag for kontrollorganets egne sjekklister. Hvis ikke slike spesielle sjekklister er tilgjengelige, kan organene etter behov bruke de generelle sjekklistene i dette dokumentet. De vedlagte sjekklistene: er anbefalinger bare gitt som informasjon, de er ikke obligatoriske; gjelder bare for innledende inspeksjon og fortløpende tilsyn; samsvarer med bestemmelsene i CPD og Guidance Paper B, K og M. Hvis spesifikke sjekklister ikke allerede finnes er etterfølgende lister ment å danne et grunnlag for organene til å strukturere sine inspeksjoner når de vurderer FPC etter AoC system 1+, 1, 2+ og 2 (fortløpende tilsyn er ikke et krav etter AoC system 2). Spørsmålene i disse sjekklistene skal bare betraktes som punkter som skal vurderes. Brukere er nødt til å avgjøre om de forventer at produsenten skal tilfredsstille kravet i et spørsmål, eller om spørsmålet bare er for å gi bakgrunnsinformasjon til organet. Organet må også ta stilling til passende tiltak hvis spørsmålet ikke besvares med JA. Brukere bør tilpasse og utvide disse listene slik at de passer til spesielle produkter og produksjonssystemet som skal inspiseres og ivaretar alle hovedpunkter som er pekt på i den harmoniserte tekniske spesifikasjonen. Disse sjekklistene kan også brukes som basis til å strukturere inspeksjonsrapporter. Bruk av disse sjekklistene til utvikling av andre dokumenter Disse sjekklistene: kan adopteres av SGer for utarbeidelse av sjekklister for spesielle produkter eller produktgrupper; kan brukes av CEN/EOTA til vurdering når de respektive metoder for samsvarskontroll spesifiseres. SGer inviteres til å evaluere disse sjekklistene, til å bearbeide, endre eller på andre måter bruke de til å produsere sjekklister for innledende inspeksjon av fabrikken og FPC og fortløpende tilsyn av FPC, for spesielle produkter eller produktgrupper. Innledende inspeksjon av fabrikken og FPC Den innledende inspeksjonen sørger for identifikasjon og dokumentasjon av produksjonsprosessen og FPC for produktene for å gjøre det mulig for organet å bedømme overensstemmelse med betingelsene i den tekniske spesifikasjonen, samt å sørge for en basis som kan identifisere mulige endringer som kan komme til syne under tilsynsbesøk. 4

Side 16 Tilsyn av FPC Tilsyn av produksjonsprosessen inkluderer: sjekke dokumentasjonen av FPC for å se at det er en fortløpende overensstemmelse med betingelsene i den tekniske spesifikasjonen, og; identifisere endringer ved å sammenligne data fremskaffet ved innledende inspeksjon eller ved det siste tilsynet. 5

Side 17 Sjekkliste for innledende inspeksjon av fabrikken og FPC Under den innledende inspeksjonen bør følgende kriterier vurderes: I. Generelle spørsmål Spørsmål som skal vurderes 1 For hvilke produkter/produktgrupper har det blitt etablert en FPC og utført en innledende typeprøving (ITT)? Kommentarer 2 Har produsenten allerede et kvalitetsstyringssystem som er relatert til den tekniske spesifikasjonen? Hvis ja, er det dokumentert ved et gyldig sertifikat og av hvem? Er FPC for produktene som skal sertifiseres en del av kvalitetsstyringssystemet. Merknad: I alle tilfeller skal NB vurdere om FPC er i overensstemmelse med den relevante harmoniserte tekniske spesifikasjonen. FPC systemet kan være en del av et eksisterende kvalitetsstyringssystem (for eksempel i henhold til EN ISO 9001) som dekker produksjonen av produktene. Hvis et NB eller et organ hyret av et NB (se kommisjonens Guidance Paper A 3.4) har utstedt et EN ISO 9001-sertifikat for kvalitetsstyringssystemet kan informasjonen fra denne sertifiseringen brukes som støtte for vurdering av FPC. 3 Har produsenten et system for å dokumentere produksjonsprosessen for produktene som skal sertifiseres fra innkjøp/levering av grunnmaterialer til lagring og levering av de ferdige produktene? Blir FPC-manualen hensiktsmessig vedlikeholdt? 4 Er typen, omfang og hyppighet av FPC i henhold til det dokumenterte systemet? 5 Har produsenten direkte kontroll over egnet maskinelt utstyr og over produksjonen av de produktene som skal sertifiseres, eller er viktige elementer av produksjonen relatert til grunnleggende egenskaper satt ut til underleverandører internt eller eksternt? 6 Er det klart hvilke personer som har overordnet ansvar for FPC og implementeringen av FPC, og hvilke som har ansvar for de forskjellige delene? 7 Er vedlikehold av maskinelt utstyr og måleverktøy utført på rett måte og med jevnlige mellomrom, og er dette dokumentert? 8 Er alt personell som er i befatning med produksjonen tilstrekkelig kvalifisert og opplært til å betjene og vedlikeholde produksjonsutstyret? 9 Er alle produksjonsprosesser og prosedyrer journalført med jevne mellomrom eller kontinuerlig (automatisk)? Hvordan er dokumenteringen organisert? 10 Utføres det mottakskontroll av varer, og i tilfelle hvordan og hvor ofte? 6

Side 18 11 Hvilke av produktets egenskaper blir prøvet og journalført i produksjonsprosessen og/eller på det ferdige produkt, eller dokumentert på andre måter? 12 Hvilke prøvemetoder og utstyr brukes? Er prøvemetoder og utstyr som brukes direkte relatert til de tekniske spesifikasjonene eller er referanseverdier for egenskapene benyttet? Har egnede målinger som kan knytte benyttede prøvemetoder og utstyr til den tekniske spesifikasjonen blitt utført? Samsvarer resultatet av disse prøvene med resultatene fra ITT eller kravene angitt i den tekniske spesifikasjonen for ITT eller for prøving som en del av FPC, avhengig av hva som passer? 13 Er prøveutstyret riktig vedlikeholdt og jevnlig kalibrert for å sikre vedvarende nøyaktighet av utførte prøver i henhold til FPC og tilsyn? 14 Har produsenten et tilfredsstillende dokumentert system som fanger opp feil og avvik tidlig nok i produksjonen til å sikre at produkter som ikke tilfredsstiller produktspesifikasjonen fjernes før levering? På hvilken måte merkes slike produkter? 15 Har produsenten et tilfredsstillende system for mottak av reklamasjoner for produkter som skal sertifiseres, og er dette implementert i FPC? Er korrigerende tiltak for å unngå eller rette opp disse manglene inkludert i systemet? II. Spesifikke spørsmål knyttet til den tekniske spesifikasjonen Spørsmål som skal vurderes Kommentarer III. Oppsummering av resultater og korrigerende tiltak som kreves Oppsummering av resultater av NB og spesifisering av korrigerende tiltak, hvis nødvendig 7

Side 19 Sjekkliste for fortløpende tilsyn Under det innledende tilsynet skal følgende kriterier vurderes: I. Generelle spørsmål Spørsmål som skal vurderes 1 For hvilke produkter/produktgrupper har det blitt etablert en FPC og utført en innledende typeprøving (ITT)? Kommentarer 2 Har produsenten fortsatt et kvalitetsstyringssystem som dekker FPC for de sertifiserte produktene og er det et gyldig sertifikat? Merknad: I alle tilfeller skal NB vurdere om FPC er i overensstemmelse med den relevante harmoniserte tekniske spesifikasjonen. FPC systemet kan være en del av et eksisterende kvalitetsstyringssystem (for eksempel i henhold til EN ISO 9001) som dekker produksjonen av produktene. Hvis et NB eller et organ hyret av et NB (se kommisjonens Guidance Paper A 3.4) har utstedt et EN ISO 9001-sertifikat for kvalitetsstyringssystemet kan informasjonen fra denne sertifiseringen brukes som støtte for vurdering av FPC. 3 Har produsenten fortsatt et system for å dokumentere produksjonsprosessen for produktene som skal sertifiseres fra innkjøp/levering av utgangsmaterialer til lagring og levering av de ferdige produktene? Blir FPC-manualen hensiktsmessig vedlikeholdt? 4 Har det vært endringer i produksjonen og/eller den tekniske spesifikasjonen siden forrige løpende tilsyn av produkter/produktgrupper? Hvis ja, har produsenten tilpasset dokumentasjonen tilsvarende? 5 Er typen, omfang og hyppighet av FPC fortsatt i henhold til bestemmelsene i den tekniske spesifikasjonen? 6 Er det klart hvilke personer som har overordnet ansvar for FPC og implementeringen av FPC, og hvilke som har ansvar for de forskjellige delene? 7 Er vedlikehold av maskinelt utstyr og måleverktøy utført på rett måte og med jevnlige mellomrom som før, er dette dokumentert og er dokumentasjonen oppdatert? 8 Er alt personell som er i befatning med produksjonen tilstrekkelig kvalifisert og opplært til å betjene og vedlikeholde produksjonsutstyret som før? Er det endringer av nøkkelpersonell siden innledende inspeksjon eller forrige løpende tilsyn? 9 Er alle produksjonsprosesser og prosedyrer journalført med jevne mellomrom eller kontinuerlig (automatisk) som før? Er det gjort endringer i dokumentasjonen eller måten å nedtegne data på siden innledende inspeksjon eller forrige løpende tilsyn? 10 Utføres det mottakskontroll av varer som før, og i tilfelle er det gjort endringer i måten det gjøres på og/eller intervallene? Er vilkårene for anskaffelse av grunnmaterialer og/eller leverandører blitt endret? 8

Side 20 11 Er det gjort endringer i prøvemetoder og/eller prøveutstyr? Hvis ja, er det gjort egnede dokumenterte sammenlignbare målinger? Samsvarer resultatet av disse målingene med resultatene fra ITT, eller kravene angitt i den tekniske spesifikasjonen for ITT eller for prøving som en del av FPC, avhengig av hva som passer? 12 Tilsvarer verdiene målt under FPC verdiene som ble målt på produktene under ITT? 13 Er prøveutstyret riktig vedlikeholdt og kalibrert som før for å sikre vedvarende nøyaktighet av utførte prøver i henhold til FPC og fortløpende tilsyn? 14 Har produsenten som før et tilfredsstillende dokumentert system som fanger opp feil og avvik tidlig nok i produksjonen til å sikre at produkter som ikke tilfredsstiller produktspesifikasjonen fjernes? 15 Har produsenten som før et tilfredsstillende system for mottak av reklamasjoner for produkter som skal sertifiseres, og er dette implementert i FPC? Er egnede metoder for å korrigere forhold som ikke er i overensstemmelse med de tekniske spesifikasjonene tatt i bruk, og er disse metodene dokumentert? Merknad: I følge CPD er ikke NB ansvarlig for å sjekke om produsenten CE-merker produktene korrekt. Dette kan imidlertid være et krav i den harmoniserte tekniske spesifikasjonen, i nasjonale krav eller i akkrediteringskrav. II. Spesifikke spørsmål knyttet til den tekniske spesifikasjonen Spørsmål som skal vurderes Kommentarer III Oppsummering av resultater og korrigerende tiltak som kreves Oppsummering av resultater av NB og spesifisering av korrigerende tiltak, hvis nødvendig 9

Side 21 Forkortelser Symbol Engelsk term Norsk term AG Advisory Group Rådgivende gruppe AoC Attestation of conformity Samsvarserklæring CEN EOTA European Committee for Standardization European Organisation for Technical Approvals Den europeiske standardiseringsorganisasjonen Europeisk organisasjon for tekniske godkjennelser CPD Construction Product Directive Byggevaredirektivet FPC Factory Production Control Fabrikkens produksjonskontroll GNB-CPD Group of Notified Bodies for the Construction Products Directive Organisasjon av kontrollorganer for byggevaredirektivet GP Guidance Paper Veiledningsdokument ITT Initial Type Testing Innledende typeprøving NB Notified Body Teknisk kontrollorgan SCC Standing Committee on Construction SG Sector Group Faggruppe EUs rådgivende komite for byggevaredirektivet 10

Side 22 Eksempel på et produksjonsunderlag for komponenten I NS-EN 1090-1 er det krav om at tilvirkningen av komponenter skal kontrolleres ved hjelp av et produksjonsunderlag for komponenten som gir all nødvendig informasjon om komponenten slik at den kan tilvirkes og for at samsvaret kan evalueres. Nedenfor er vist et eksempel for hvordan et produksjonsunderlag for en stålkonstruksjon kan lages. I tilknytning til de ulike delene er det gitt kommentarer som gir bakgrunn for valget av parametrene. Vær oppmerksom på at ulike krav kan gjelde for ulike typer av konstruksjoner. Nedenstående oppstilling er imidlertid et bra utgangspunkt for hva som skal og bør være med. Imidlertid skal det ikke oppgis mer informasjon enn det som er nødvendig for det aktuelle prosjektet. PRODUKSJONSUNDERLAG FOR STÅLKONSTRUKSJONER Se også teknisk beskrivelse datert 2010-xx-xx 1 BESTEMMELSER Eurokode 3 med de nasjonale tilleggene NS-EN 1090-2, Utførelse av stålkonstruksjoner FORUTSETTNINGER Livslengdekategori: 4 (50 år) Driftklasse for kranbane: S4 Referansetemperatur for oppmåling og utsetting +15 C MATERIALER PLATER: S355J2 i henhold til NS-EN 10025-2 med valgmulighet 15, klasse A2 2 Plate til fotplater og endeplater skal dessuten leveres med valgmulighet 4, Z35 etter NS-EN 10 164 3 PROFILER: HEA-profiler: S355J2 i henhold til NS-EN 10025-2 Kaldformede hulprofiler: S355J2H etter NS-EN 10219-1 med valgmulighet 1.4 4 5 Alternativt kan kaldformede hulprofiler erstattes med varmformede S355J2H etter NS-EN 10210-1 med valgmulighet 1.4 SKRUER MED SAMHØRENDE MUTTERE OG SKIVER For ikke-forspente forbindelser NS-EN 15048-1, kvalitet 8.8 med skiver HV200 For forspente forbindelser NS-EN 14399-4, kvalitet 10.9 6 Alle forbindelseselementer skal være varmforsinket i henhold til NS-EN ISO 10684 1 2 3 4 5 6 Beskrivelse av utførelseskrav kan inneholde informasjon om tilvirkning og montering som ikke angis på tegning, for eksempel spesielle tekniske krav for sikkerhet under montering. Valgmulighet 15 klass A2 angir at det stilles et noe strengere krav til platens overflatebeskaffenhet enn de generelle kravene i NS-EN 1090-2 kapitel 5.3.3. Angis ikke denne valgmuligheten blir platen levert i klasse A1. Valgmulighet 4 Z35 anger at platen skal ha forbedrede egenskaper i tykkelsesretningen, også kalt Z- plate. Kaldformede hulprofiler benevnes i blant med den internasjonale betegnelsen CFRHS (cold formed rectangular hollow section) Valgmulighet 1.4 angir at profilene er egnet for varmforsinking. De høyholdfaste såkalte HV-skruene leveres bare i kvalitet 10.9, alternativt kan såkalte HR-skruer i henhold til NS-EN 14399-3 foreskrives, dissa finns i både kvalitet 8.8 og 10.9. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com

Side 23 FUNDAMENTBOLTER S355J0 i henhold til NS-EN 10025-2 med opsjon 5 7 TILLSETTMATERIAL FOR SVEISING Tilpasset sveisemetoden, grunnmaterialet og sveiseprosedyren UNDERSTØPING Ekspanderende flytende portlandsementmørtel UTFØRELSE UTFØRELSESKLASSE: Kranbanebjelker EXC3 Forøvrig EXC2 MERKING: Kranbanebjelkenes flenser skal ikke merkes. Merkningen skal skje på bjelkenes steg med mykstempling. SVEISEUTFØRELSE: Kranbanebjelker kvalitetsnivå B For øvrig kvalitetsnivå C (D for sveiseavsett, overlapping, tennmerker og endekratere) SKRUEFORBINDELSER: Ikke-forspente forbindelser skal ha skiver. Ikke-forspente forbindelser skal sikres mot løsning med kjørneslag. Tiltrekking av forspente forbindelser skal foretas i henhold til den kombinerte metoden i NS-EN 1090-2. TOLERANSER 8 TILVIRKING: Funksjonsmessige klasse 1 og grunnleggende MONTERING: Funksjonsmessige klasse 1 KORROSJONSBESKYTTELSE FUNKSJONSKRAV 9 : Beleggets holdbarhet: Høy (mer enn 15 år) Korrosivitetsklasse: Utvendige søyler, bjelker og konsoller: C3 For øvrig: C2 Utvendige konsoller skal utføres varmforsinket Farge på malte komponenter: NCS S3500-N (Grå) Korrosjonsbeskyttelsen kan alternativt gis som krav til teknisk løsning, for eksempel: FORBEHANDLING: Rengjøringsgrad: P2 i henhold til NS-EN ISO 8501-3 Overflateruhet: Sa 2½ medium (malte komponenter) MALINGSSYSTEM: I henhold til NS-EN ISO 12944-5 Utvendige søyler og bjelker: A3:09 Utvendige konsoller, fundamentbolter: N3.03 (Varmforsinking) For øvrig: A2.07 Farge på malte komponenter: NCS S3500-N (Grå) KONTROLL I henhold NS-EN 1090-2 kapitel 12, se kontrollplan datert 2010.xx.yy 7 8 9 Valgmulighet 5 angir at materialet er tilpasset varmforsinking. For hjelp til utførelsen kan det eventuelt gjøres henvisninger til de aktuelle punktene for toleranser i NS-EN 1090-2 Hvis overflatebehandlingen gis som funksjonskrav skal utførelsen av overflatebehandlingen oppfylle de krav som er gitt i NS-EN 1090-2 om forbehandling og overflatebehandling for angitte funksjonskrav. Foreskrives en teknisk løsning er bestilleren ansvarlig for løsningen. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com

Side 24 Eksempel på kontrollplan I utførelsesstandarden NS-EN 1090 Del 1 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter er det angitt at produsenten skal ha en skriftlig kontroll- og prøvingsplan for kontroll og dokumentasjon av at produserte komponenter er i henhold til gjeldende Produksjonsunderlag for komponenten som vanligvis angis på verkstedstegninger. Figur 1 er et forslag til hvordan en tabell for kontrollplan for stålkonstruksjoner kan utformes. Kontrollplanen følger de anvisninger som gis om kontroll i avsnitt 12 i NS-EN 1090-2. Tabellen kan fungere som en sjekkliste ved utarbeidelse av en kontrollplan og også brukes av kontrolløren ved at utført kontroll markeres på siste linje i tabellen. Det forutsettes at hver utført kontroll dokumenteres i egne protokoller eller rapporter som signeres av kontrolløren. Et eksempel på en kontrollplan for produksjon og montering av en bærende stålkonstruksjon med kranbaner er vist i figur 2. Etter utført kontroll bør samtlige rapporter og protokoller og de tiltak som er gjort ved eventuelle avvik sammenfattes i et dokument som undertegnes av den som er ansvarlig for produksjon og montering samt eventuell ekstern inspektør. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com

Side 25 Kontrollplan Krav iht. avsn. i NS-EN 1090-2 Objekt: Opprettet av: Del: Kommentar Dato: Målinger Sveiseforbindelser Overflate (omfang, %) (omfang, %) (omfang, %) Inng. produkter (omfang, %) Skrueforbindelser (omfang, %) Montering mm. (omfang, %) 5 og 12.2 11.2 og Till. D 7.6 og 12.4 8 og 12.5 10 og 12.6 Tillegg D2 Rad nr. Konstruksjonsdel/Komponent Utførelsesklasse EXC Tegn. nr. Kontroll mot bestilling Visuell kontroll av overflatebeskaffenhet Tverrsnitts- og lengdemål Retthet/overhøyde Hullbilde Kontrollmoment Visuell kontroll av fugebearbeiding Visuell kontroll (VT) Radiografisk kontroll (RT) Ultralydkontroll (UT) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Magnetpulverkontroll (MT) Passning og overflate Tiltrekking og forspenning Forbehandlingsgrad, overflateruhet Skikttykkelse Skråstilling og retthet Montert kranbane Tetthetsprøving Utført kontroll Figur 1 Eksempel til mal for kontrollplan

Side 26 Kontrollplan Krav iht. avsn. i NS-EN 1090-2 Objekt: Industrihall Opprettet av: Inng. produkter (omfang, %) Ola Normann Del: Bærekonstruksjon i stål Kommentar Dato: 21.10.10 Målinger Sveiseforbindelser Overflate (omfang, %) (omfang, %) (omfang, %) Skrueforbindelser (omfang, %) Montering mm. (omfang, %) 5 og 12.2 11.2 og Till. D 7.6 og 12.4 8 og 12.5 10 og 12.6 Tillegg D2 Rad nr. Konstruksjonsdel/Komponent Utførelsesklasse EXC Tegn. nr. Kontroll mot bestilling Visuell kontroll av overflatebeskaffenhet Tverrsnitts- og lengdemål Retthet/overhøyde Hullbilde Kontrollmoment Visuell kontroll av fugebearbeiding Visuell kontroll (VT) Radiografisk kontroll (RT) Ultralydkontroll (UT) Magnetpulverkontroll (MT) Passning og overflate Tiltrekking og forspenning Forbehandlingsgrad, overflateruhet Skikttykkelse Skråstilling og retthet Montert kranbane Tetthetsprøving Toleranseklasse for funksjonstoleranser: klasse 1 Ved avvik økes kontrollen til 100% for aktuell konstruksjonsdel 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Søyler i akse A 1 2 102 10 10 10 100 S 10 og B, gavelsøyler Søyler i akse 1 og 2 2 103-104 10 10 10 100 S S 10 2, traverssøyler 3 Takbjelker 2 105-106 10 10 10 100 10a) S S 4 Kranbanebjelker 3 107-108 100 100 100 10 20 100 20b) 10c) 5d) S S 5 Stag i vegger 2 109 10 10 100 100 5e) S 10 100 Utvendige 6 konsoller 2 110-111 10 10 10a) 100 100 S Sf) 7 Øvrige komponenter 2 112-113 10 10 100 S Hele 8 konstruksjonen 2 100 10 100 S 9 10 S = stikkprøve a) Gjelder kontroll av endeplater for laminering b) RT gjelder buttsveis i bjelkeskjøt c) UT gjelder buttsveis mot øvre flens d) MT gjelder kilsveiser mot underflens og stegavstivninger e) Kontrollen utføres på forspente skruer etter annen gangs tiltrekking og skal følge sekvensiell kontroll type A. f) Varmforsinkede komponenter kontrolleres også med hensyn på sprekker etter varmforsinking. Utført kontroll Figur 2 Eksempel på kontrollplan for en stålkonstruksjon

Side 27 Eksempel på sveiseplan Følgende eksempel på en sveiseplan gjelder produksjon av bjelker med enkeltsymmetrisk I-tverrsnitt til traversbaner i driftsklasse S4. Stålsorten er S355J2 og bjelken har gjennomgående buttsveis med dobbel halv V-fuge ved overflensen og doble kilsveiser ved underflensen.det er foreskrevet at kranbanebjelkene skal ha utførelsesklasse EXC3 og oppfylle toleranseklasse 1 for funksjonstoleranser. Sveiseplanen i eksempelet er begrenset til å gjelde produksjonen av bjelkene. For andre sveisearbeider som for eksempel montering av avstivninger på steget og skjøting av bjelkene kreves også en sveiseplan. I følge til NS-EN 1090-2 skal sveiseplanen lages i henhold til gjeldende del av NS-EN ISO 3834 og omfatte de krav og anvisninger som er spesifisert i punkt 7.2 i NS-EN 1090-2. Eksempelet er først og fremst tenkt å vise oppstillingen av en sveiseplan og må ikke tolkes som en generell anbefaling av beste måte å utføre det aktuelle sveisearbeidet. I sveiseplanen er det bare tatt med de tingene som er aktuelle for det aktuelle tilfellet. Det forutsettes at samtlige krav for sveisearbeidet som angis i NS-EN 1090-2 og tilhørende standarder følges. I det aktuelle eksempelet henvises det til datablader for sveiseprosedyrespesifikasjoner (WPS). Databladene har vanligvis en generell utforming for den aktuelle typen av sveiseforbindelser og gir samtidig ytterligere informasjon om for eksempel tilsettmateriale, sveiseparametre og lignende. Målet med en sveiseplan er at arbeidet skal planlegges på forhånd med hensyn til tilsettmateriale, sveiseparametre, sveiserekkefølge og lignende, for i størst mulig grad unngå bl.a. herding eller annen uheldig materialpåvirkning, spenninger og uakseptable deformasjoner. Spenninger kan reduseres ved at bevegeligheten for de forskjellige komponentene beholdes så lenge som mulig. For sammensatte konstruksjoner, som består av flere sveiste konstruksjonsdeler, bør normalt delene først sveises hver for seg. Derved har man mulighet til, etter behov å rette og justere delene før den endelige sammensveisingen. Sveiseplanen skal underskrives av den som har laget sveiseplanen, normalt er det den som leder og overvåker sveisearbeidet, dvs. sveisekoordinatoren med nødvendig kvalifikasjon eller en annen kompetent person som han stoler på. Det kan være fornuftig at sveiseren etter avsluttet og kontrollert arbeide med signatur bekrefter at arbeidet er utført i henhold til sveiseplanen. Sveisekoordinatoren skal også etter avsluttet arbeide godkjenne dette med en signatur. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com

Side 28 Eksempel på sveiseplan Objekt Eksempel Produksjon av bjelke for traversbane Komponent Kranbanebjelke, driftsklasse S4 Utførelsesklasse EXC3 Toleranseklasse Klasse 1 Prosedyrespesifikasjoner Fugetildanning Heftsveis Spesielle hjelpemidler Sveisestilling Sveiserekkefølge Tilsettmateriale Nødvendige forberedelser før sveising Nødvendige forberedelser under sveising Nødvendige forberedelser etter sveising Kontrollomfang Akseptkriterier Heftsveis: WPS xxxyyy (manuell buesveising med dekkede elektroder for heftsveising) Sveis mellom steg og overflens: WPS yyyzzz (MAG-sveising av buttsveis T-forbindelse med dobbel halv V-fuge) Sveis mellom steg og underflens: WPS zzzwww (MAG-sveising for kilsveis T-forbindelse) Se figur Minimumslengde på heftsveis er 50 mm. Heftsveisene slipes bort etter hvert som sveisen legges Ingen spesielle hjelpemidler som klips eller lignende benyttes Horisontal Se figur Heftsveis: NS-EN ISO 2560 E42 4B 42 H5, diameter 2,5 mm MAG-sveising: NS-EN ISO 17632 T42 2P M1 H5, rørtråddiameter 1,4 mm Overflensen forknekkes ca 3 mm med hensyn til planhetskravet til overflensens overflate. Forvarmingstemperatur 100 o C ved sveising mot overflens. For buttsveis mot overflens skal det benyttes start- og stopplater. Mellomstrengtemperatur skal være maks 250 o C. Etter behov rettes overflensen til toleransekravene for retthet. Sveisesprut fjernes. Ved behov slipes sveisene til kvalitetsnivå B Før sveising: Visuell kontroll av fugens renhet og overflensens plassering i forhold til steget. Etter sveising: I henhold til kontrollplan xxx (se tillegg E) Alle sveiser 100% visuell kontroll, buttsveis mot overflens 10% UT, Kilsveis mot underflens 5% MT Sveiseutførelse: Kvalitetsnivå B i henhold til NS-EN ISO 5817 Bjelkens mål: NS-EN 1090-2 Tillegg D2.1 nr 1-4 og D2.7 nr 1,3,4,6 og 7 Overflensens planhet: NS-EN 1090-2 Tillegg D2.19 nr 1 Sveiseplan lager 2011 xx.yy av Ansvarlig for sveiseplanen Godkjennelse av sveiseplan (Hvis en annen en sveiseansvarlig har laget planen). Sveisekoordinator Arbeidet utført i henhold til sveiseplan Kontroll av akseptkriteriene.. Sveiser. Sveisekoordinator Norsk Stålforbund www.stalforbund.com

Side 29 Fra materiale til komponent. Hvem omfattes av EN 1090-1? Bare hvis importør plasserer produktet på EU-markedet med sitt navn på produktet, så blir den selv en produsent med hele produsentansvaret. Produsenter av grunnmaterialer CE-merkings- område ihht EN produktstandarder De endrer ikke produktet og de setter ikke sitt navn på det Importører Distributører Service-sentra & underleverandører De som tilvirker og behandler bestanddeler som ikke er klare for å inngå i byggverket før ytterligere fabrikasjon er gjort. Inkluderer også foretak som utfører varmforsinking o.l. Produsenten av en komponent må være sikker på at den har egenskaper som samsvarer med det originale stålet. Behandling ved bøying og krumning av stålprofiler kan endre noen av disse egenskaper. Innledende typeprøving (ITT) + Fabrikkens produksjonskontroll (FPC) Distributører (Stålgrossister) Produsenter av bærende stålkomponenter og byggesett CE-merkings- område ihht EN 1090-1 De som kjøper konstruksjonsstål, CE-merket av produsenten. Noen ganger er stålet kuttet til eksakt lengde, boret, sandblåst og/eller primet før det leveres til verkstedet. Alle disse aktiviteter er fabrikasjonsaktiviteter som omfattes av CE-merkingsstandarden EN 1090-1 Noen ganger tas nye prøver for å etterprøve stålets bruddseighet (som er en av egenskapene som produsenten skal deklarere ihht EN 1090-1) Innledende typeprøving (ITT) + Fabrikkens produksjonskontroll (FPC) Dette inkluderer stålverksteder og stålentreprenører som leverer bærende stålkomponenter og byggesett; fagverk, søyler, bjelker, rigler og takplater m.m. Innledende typeprøving (ITT) + Fabrikkens produksjonskontroll (FPC) BYGGEPLASS Norsk Stålforbund www.stalforbund.com