RAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget

Like dokumenter
5HVXOWDWHUIUDPHUNLQJHUDYODNVHVPROWL 7DQDYDVVGUDJHW±

TANALAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Tanavassdraget

Sjøauremerkinger i Namdalen

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Resultat fra undersøkelsene

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial

1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet

Biologiske effekter av oppleieordningen

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Oppsummering av fangstene i Lågen 2009

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Hva skal jeg snakke om :

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Gytebestand i Sautso

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Skauga Elveierforening. Årsmelding 2018

Havbeite i Vefsna Utsetting av vill og oppforet laksesmolt

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET II;

Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 8

Havbei eprosjektettopløyelva Nærøy kommune, Nord-Teindela Årsrapport 1993

Kapitteloversikt: Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner.

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

FOLKEMØTE MED EERO NIEMELÄ (LUKE). «45 ÅR MED SKJELLPRØVETAKING I TANAVASSDRAGET - HVA HAR DET LÆRT OSS»?

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

I TANAVASSDRAGET III;

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Hvorfor sliter laksen i Tana?

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

GJENUTSETTING AV LAKS

(Margaritifera margaritifera)

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

TANAVASSDRAGETS FISKEFORVALTNING DEANUČÁZÁDAGA GUOLÁSTANHÁLDDAHUS * LAKSEBREVEIERE I TANAVASSDRAGET DEANUČÁZÁDAGA LUOSSAREIVEEAIGÁDAT.

Registrering av stengsel og stågarn i Tanavassdraget i og 1984

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

SNA-Ukesrapport 3/2018

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR:

Hvorfor er Numedalslågen blitt så bra og hvorfor bommer VRL med sine beregninger?

Rapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2016

/ Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj /14364

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai Hans-Petter Fjeldstad X199 55

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Rapport trappeovervåking uke 24/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær

Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012

Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper

Små sikringssoner har liten effekt

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2016

Fangststatistikk 2011, norsk side av Tanavassdraget

EFFEKT AV FISKEUTSETTING I SULDALSLÅGEN SVEIN JAKOB SALTVEIT

Genetikk et nytt redskap i lakseforvaltningen

Begrensninger i sjølaksefiske Virkninger på garnskadeomfange i elver i 1990

Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012

Rapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2015

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

GJENUTSETTING AV LAKS

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Sjølaksefiske i skolen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Transkript:

RAPPORT nr: 2 2008 NEIDENLAKSENS VANDRINGER Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget 1976-78 Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen 2008

RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingens regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN 0800-2118 RAPPORT nr. 2-2008 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Forfatter: Anton Rikstad Forsidebilde: Vilhelm Bjerknes, Neidenelva, Skoltefossen i bakgrunnen, Korbistryket i forgrunnen Prosjekteier: Fylkesmannen i Finnmark Finansiering: Fylkesmannen i Finnmark.

FORORD/INNLEDNING Laksesmoltmerkingene i Neidenelva var en del av fiskeundersøkelsene utført etter oppdrag av den norske delagasjon i den finsk-norske kommisjon for Neidenvassdraget og ble utført som et ledd i arbeidet med felles finsk-norske regler for laksefisket i vassdraget. Den finske delen ble ledet av Vilt og fiskforskningsinstituttet i Helsingfors ved Pekka Tuunainen. Den norske delen ble først ledet av fiskerikonsulent Vilhelm Bjerknes og senere overtatt av fiskerikonsulent Anton Rikstad. Den norske del av merkingsprosjektet ble bekostet av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (nåværende Direktoratet for naturforvaltning). METODER OG MATERIALE Smoltmerkingene i Neidenelva i perioden 1976-78 foregikk ved henholdsvis ved Korbiniva, et stryk ca 500 meter nedenfor Skoltefossen på norsk side av elva og like ovenfor grensa på finsk side. Her ble villsmolt av laks fanget med smoltfelle (ruse) som sperret deler av elveløpet, se figur 2. Totalt ble det i løpet av de tre årene merket 5404 laksesmolt. Det ble benyttet Carlin-merker vesentlig med norsk tekst. Det ble tatt skjellprøver av et utvalg smolt for aldersbestemmelse. Finske fiskefagfolk hadde ansvaret for den praktiske gjennomføringen av fiskemerkingene og aldersbestemmelse av laksesmolten. Registrering av gjenfangster foregikk både hos den finske fiskeforskningen og hos Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk ved Fiskerikonsulenten i Finnmark. Fig. 2. Fra smoltmerkingen ved Korbistryket. Foto: Rolf Arvola

Tab. 1. Oversikt over merket laksesmolt i Neidenelva i perioden 1976-1978. Survey of tagged and realeased salmon smolts in River Neiden År Dato Merkested Merke Ant. M.lengde M.vekt year date place tag no. mean length mean weight cm gram 1976 22 28.6 Korbiniva N 460 15,4 28 1976 23.6-3.7 Finsk side N 420 16,2 34 1976 14.6-3.7 Finsk side SF 168 16,2 34 1977 5.6-22.7 Finsk side N 836 16,4 36 1977 16.6-14.7 Korbiniva N 645 15,7 30 1978 23.6-10.7 Finsk side N 1211 16,2 33 1978 28.6-18.7 Korbiniva N 1664 15,0 26 Sum total 5404 N norsk merketekst SF - finsk merketekst 150 116 135 117 ANTALL 100 50 0 70 23 25 1 5 4 2 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 LENGDER I CM Fig.1. Størrelsesfordeling for 498 laksesmolt fra norsk side av Neidenelva 1976. Tab. 2. Alderfordeling, middellengde og middelvekt blant 604 laksemolt fra finsk side av Neidenelva 1976 Alder Ant. % Middel- Middel- År lengde vekt cm gram 2 6 1 15,3 29,8 3 487 80 16,0 33,4 4 84 14 16,8 37,3 5 14 2 18,0 48,5 6 13 2 15,8 32,8 Total 604 99 16,2 34,2

Tab.3. Merkedato og lengder for de 604 laksesmolt merket på finsk side av Neidenelva 1976 Dato Antall Min.lengde Max.lengde Date number min.length max. length cm cm 14.6 3 16,3 19,6 15.6 34 16,0 21,4 16.6 42 16,3 21,9 17.6 40 16,5 23,5 18.6 13 16,7 20,8 19.6 15 16,2 18,1 20.6 13 16,1 19,2 21.6 15 16,2 18,5 22.6 6 18,1 20,8 23.6 10 16,3 18,1 24.6 15 16,1 18,7 25.6 58 16,2 21,4 26.6 28 16,5 19,0 27.6 26 16,1 19,8 28.6 74 16,0 17,9 29.6 16 16,0 20,3 30.6 74 15,9 19,8 1.7 23 16,4 19,4 2.7 56 16,3 19,2 3.7 43 15,9 19,7 Total 604 15,9 23,5 Fig 2. Smoltrusa ute til fangst ved Korbiniva i Neidenelva. Foto: Jorma Toivonen.

RESULTATER Totalt ble det merket og utsatt 5404 laksesmolt. Middellengda varierte mellom 15 og 16,4 cm for de enkelte utsettingsgruppene. Middelvekta varierte mellom 26 og 36 gram. Sammenlignet med sørnorske vassdrag er laksesmolten mindre i Neidenelva, men omtrent på størrelse som laksesmolt fra Tanaelva. Merketidspunktene varierte mellom 5. juni og 22. juli. Tidspunkt for utvandring er seint sammenlignet med sørnorske vassdrag, men omtrent samme tidsperiode som for Tanalaksen. Tab. 4. Gjenfangstenes fordeling for de ulike utsettingene. Distrubution of the recaptures from the different releases. År Ant. Gj.fanget Gjenfanget som voksne (recaptured as adults) som smolt Sjø Neiden Andre Totalt % elver year no. smolts sea Neiden other total % rivers 1976 1048 14 7 7 1 15 1,45 1977 1481 9 22 7 1 30 2,03 1978 2875 9 49 7 4 20 0,69 Total 5404 72 38 21 6 65 1,20 Totalt er det registrert 132 gjenfangster. Av disse er 72 gjenfanget som smolt. Smoltgjenfangstene stammet stort sett fra gjeddemager (Exos lucius) og laksandmager (Merganser merganser). 65 laks er gjenfanget som voksne. Dette gir en gjenfangstprosent på 1,2. Av disse er 21 gjenfanget i Neidenelva (32 %), 38 i sjøen (58 %) og 6 i andre elver (9 %). De sistnevnte gjelder en gjenfangst i Rynda, tre i Titovka (begge elver på Kolahalvøya i Russland) og to i Tanaelva. Gjenfangstenes geografiske fordeling (voksen fisk) er vist i fig. 2. Gjenfangstene er spredt fra Kola i øst til Færøyene i vest og Fredrikstad i sør. De fleste sjøgjenfangstene stammer fra strekningen mellom Lofoten og grensa mot Russland. 42 % av gjenfangsten er registrert i Varangerfjorden innen en radius på ca 100 km fra Neidenelvas munning. Gjenfangsten ved Færøyene er tatt i mars måned. Fiskene fra Sør-Norge (Fredrikstad og Molde) er fanget i begynelsen av mai. I Nord-Norge er sjøgjenfangstene med ett unntak (20.mars) registrert mellom 28. mai og 1. august (n=35), med overvekt av gjenfangster i juni måned. Gjenfangstene fra Russland er gjort i perioden 15. juli 1. august (n=4). Som for Tanalaksen ser det ut til å være et vestlig lakseinnsig.

Fig 3. Røkting av smoltrusa ved Korbistryket. Foto: Rolf Arvola Tab. 5. Fordeling av gjenfangster 1-3 år etter merking. Number of recaptures 1-3 years after tagging. Merkeår Antall 1 år 2 år 3 år Year number 1 year 2 years 3 years 1976 1048 10 2 3 1977 1481 11 9 10 1978 2875 10 5 5 Total 5404 31 16 18 % 48 25 28 Oversikt over gjenfangster i antall år etter merking er gitt i tab. 3. Dette gjenspeiler ikke nødvendigvis gjenfangst av 1-, 2 og 3-sjøvinter laks, da gjenfangstvektene antyder at enkelte smolt ikke har vandret ut i merkeåret. Om lag halvparten (48%) er gjenfanget som smålaks, 25% som mellomlaks og 28% som storlaks. Tab. 6. Laksens vekt i kg 1 3 år etter merking The weight of the salmon 1 3 years after release År Antall Middelvekt Variasjon Year No. Mean weight Variation 1 29 1,4 kg 1,1 2,5 kg 2 16 3,9 kg 3,0 5,3 kg 3 15 6,5 4,0 9,0 kg (Fiskens vekt er avrundet til nærmeste hekto. Det går ikke fram av gjenfangstbrevene om fisken er sløyd eller ikke før veiing). Laksen middelvekt 1 3 år etter merking var henholdsvis 1,4 3,9 og 6,5 kg.

Tab. 7. Gjenfangstene fordelt på ulike fiskeredskaper i sjøen. Number and recaptures after fishing gears at sea. Merkeår Drivgarn Krokgarn Kilenot Ukjent year driftnets bend nets pound nets unknown 1976 2 5 0 0 1977 4 14 2 2 1978 4 4 0 1 Total 10 23 2 3 % 29 65 6 Tab. 5 og 6 viser gjenfangstenes fordeling på ulike fiskeredskaper i sjø og elv. I sjøen er de fleste gjenfangstene gjort på krokgarn (65%), drivgarn utgjør 29% og kilenot 6%. Av gjenfangstene i elv ble 60% tatt på stang, 25% på not (käpälä) og 15% på garn. Størsteparten av elvegjenfangstene ble tatt i den norske del av vassdraget. Tab. 8. Gjenfangstene fordelt på ulike redskaper i elv Number of recaptures after fishing gears at sea Merkeår Käpälänot Garn Stang Ukjent Year nets rod unknown 1976 0 0 5 3 1977 1 1 4 2 1978 4 2 3 2 Total 5 3 12 7 % 25 15 60