SLUTTRAPPORT gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen 25. november 2002 1
Innhold 1 Sammenligning ressursforbruk 3 2 Erfaringer fra prosjektgjennomføring 4 3 Evaluering av kvalitet 5 4 Ris og ros av in219 prosjektet 5 2
1 Sammenligning ressursforbruk Estimert Virkelig Minimum Maksimum Avvik Prosjekthjemmeside 5 9 3 8 +4 Prosjektplan 30 45 20 40 +15 Use Case diagram 15 20 10 20 +5 Beskrivelse av Use Case 20 13 15 25-7 Vurdering av tekniske krav 3 6 2 5 +3 Domenemodell 15 11 10 20-4 Brukergrensesnitt-skisse 10 5 5 15-5 Tau UML tutorial 20 25 15 5 +5 Klassediagrammer 10 32 7 15 +22 Sekvensdiagrammer 15 46 10 20 +31 Inspeksjon og design av UML mod. 10 20 5 15 +10 Kodegenerering 5 5 3 10 0 Sammenligning av ressursbruk 4 3 2 6-1 Erfaringer fra prosjektet 4 3 2 6-1 Evaluering av leveranse-kvalitet 4 2 2 6-2 Evaluering av mulighet for imp. 4 2 2 6-2 Totalt 10.9 15.3 7.1 13.9 4.6 Tabell 1: Sammenligning ressursforbruk Vi ser her at vi på enkelte områder har bommet grovt. F.eks. på klassediagrammer og sekvensdiagrammer har vi overvurdert våre egne evner. Totalt har vi brukt ganske mye mer tid enn vi hadde estimert og dette viser at det er veldig lett å tro at en bruker færre timer enn man i etterkant ser at er blitt gjort. På de aller fleste av punktene har vi imidlertid holdt oss innenfor minimums og maksimumsestimatene, og det er vi ganske fornøyd med. På noen punkter hvor vi gikk utenfor min. og maks. estimatene hadde vi også de laveste sannsynlighetene for at det skulle være innenfor min.-maks. (80 prosent), bortsett fra vurdering av tekniske krav og inspeksjon av design UML modell hvor sannsynligheten for at vi havnet innenfor min.-maks. var 95 prosent. Men på disse punktene bommet vi heller ikke så grovt som på de andre. 3
2 Erfaringer fra prosjektgjennomføring Vi har igjennom in219-prosjektet blitt en del erfaringer rikere, da med tanke på prosjektarbeid i gruppe. Fra tidligere gruppesamarbeid visste vi at alle er tjent med lik fordeling av arbeid, og dette var noe vi klarte veldig bra denne gangen. Alle har følt at de har fått bidratt til prosjektet og alle kan si at Dette har jeg vært med på å lage. Slikt styrker selvfølelsen og lysten til å arbeide mer i grupper. Selv om vi hadde valgt en prosjektleder, så var det nesten unødvendig. Alle gjorde det de skulle, alle møtte opp (nesten) tidsnok til møter og alle ville bidra med noe til hver innlevering. Vi var flinke til å si ifra i god tid når vi hadde mange andre fag som måtte prioriteres og da tok noen andre over arbeidet til vedkommende uten å klage eller bli sur. Vi hadde valgt en fast tid i uka, onsdag kl 14.15-15, hvor vi hadde møte. I tillegg til dette ble det naturlig å avtale 1-2 møter ekstra i uka. Dettte så vi viktigheten av da vi hele tiden viste hvor vi lå ann i løypa før en innlevering. Etter hvert møte sendte sekretæren ut møtereferat med hva som var blitt gjennomgått og hva som skulle være gjort til neste gang. Dette referatet ble lagt ut på web og sendt via mail til alle. Ingen kjente hverandre fra før, men det gjorde ingenting. Vi hadde alle samme innstilling til prosjektet. Alle samarbeidet med alle og alle kom godt overens. Vi hadde ulike studiebakgrunner og det var positivt. Noen hadde vært borti store prosjekter, andre mer uml og noen tau. Noen alt sammen osv. Vi lærte av hverandre og gjorde ting vi ikke hadde vært borti før. Hjemmesiden vi lagde som leveranse 1 føler vi at vi ikke hadde stort behov for. Det var fint å kunne legge ut møtereferat og bekjeder til hverandre, men noe mer var det ikke. Selv om den ble veldig fin synes vi. Vi har ikke hatt så mye kontakt med oppdragsgiver utenom innleveringene. Vi har ikke følt at det har vært nødvendig å spørre så mye. Likevel, de gangene vi har sendt e-post har vi fått svar relativt raskt og det er positivt. I et ordentlig prosjektutviklingsprisjekt ville det vært naturlig med mye mer kontakt med en arbeidsgiver. Burde ting vært gjort annerledes? Vel, kanskje noe. Vi hadde litt liten tid før innleveringene til de første leveransene. Der burde vi absolutt ha startet tidligere og satt små deadlines frem mot fristen. Dette gjorde vi til leveranse 4 og det fungerte 4
utmerket. Vi hadde god tid og slapp stress og mas. Dette gjelder også leveranse 5. Dessuten føler vi at kvaliteten på dokumentasjonen kunne vært bedre. Da ikke med tanke på layout, men hvordan ting er beskrevet skriftlig. Vi kunne forbedret språkbruken og grammatikken ytterligere. 3 Evaluering av kvalitet Kvaliteten på vår oppgave har blitt diskutert innad i gruppen ved våre gruppemøter eller via weben og e-post. Vi har da diskutert og kommet fram til hva slags løsning som vil være det beste for systemet vårt, og levert inn dette til gruppelærer. Vi mener at det vil kunne bli et stabilt og bra system utifra designmodellen, kodegenereringen og brukergrensesnittet som vi har laget. Dette med tanke på de kunnskaper vi sitter inne med fra før, og de vi har tilegnet oss iløpet av kurset. For å bli sikrere på hvor bra systemet ville fungert ville det vært nødvendig med en fullførelse av systemet og en mer inngående tilbakemelding fra gruppelærer på detaljene i systemet. 4 Ris og ros av in219 prosjektet Gjennomføringen av det obligatorisk prosjektet i IN219 er en en stor del av kurset. Kankskje litt for stor, men tanke på at vi i tillegg har ukeoppgaver. Ukeoppgavene kunne med fordel vært knyttet opp mot det obligatoriske prosjektet. Vi synes nok at gjennomføringen blir veldig leveransepreget, mens resten av kurset blir litt uberørt. I prosjektet ble det brukt Tau suiten til å modellere. Selv etter gjennomføringen av den obligatoriske Tau tutorial så virker Tau suiten litt kronglete. Det kunne være en tanke å endre læringsmetoden for Tau, f.eks. med et How to use Tau UML kompendium. Mengden UML-modellering i prosjektet har tidvis overskygget prosjektplanleggings delen. Vi synes at prosjektet blir veldig UML fokusert i forhold til de forelesningene vi har hatt (pensum). I forhold til eksamen så kunne vi godt tenke oss en løsning med mindre UML på den skriftlige 4 timers eksamenen, siden vi allerede har så mye UML i prosjektet. Det ville vært bedre om fakultet kunne latt prosjektoppgaven telle 1/3 del av sluttkarakteren som en får etter eksamen. Vi kunne tenkt oss mer tilbakemelding fra oppdragsgiver. Tilbakemeldingen har tidvis vært litt tynn. Men 5
den komplette kravspesifikasjonen var vi veldig fornøyd med. Den var bra detaljert og oversiktlig. 6