SYNODEN 2011 Fredtun, 16.-20. november 2011 DEN EVANGELISK LUTHERSKE FRIKIRKE Treårsmeldinger og saksdokumenter SAKSDOKUMENTER SYNODEN, DEL 2 1
Innholdsfortegnelse SAKSLISTE SYNODEN 2011... 3 FORRETNINGSORDEN... 6 SAK 1/11: SYNODESTYRETS MELDING... 11 SAK 2/11: MELDINGER FRA VIRKEGREINENE... 22 SAK 14/11: OPPFØLGING AV SYNODESAK 5/05 OM ORDINASJON... 136 SAK 15/11: SENTRAL MUSIKKDATABASE... 139 SAK 16/11: TJENESTEBESKRIVELSE FOR SYNODEFORMANNEN... 140 SAK 17/11: MENIGHETSBESØK TIL MISJONSLAND... 141 SAK 18/11: PROTOKOLL FRA SYNODERÅDET... 142 SAK 19/11: OPPRETTELSE AV KONTROLLUTVALG... 147 SAK 21/11: VALG... 148 Saksdokumenter til Synoden 2011 vil foreligge i fire utsendelser: Del 1: Saksdokumenter til menighetsbehandling Del 2: Treårsmeldinger og saksdokumenter Del 3: Økonomi og statistikk Del 4: Strategi for arbeidet på Frikirketorget Del 2 og 3 blir oversendt eldsterådene til behandling i slutten av september Del 4 ettersendes delegatene før møtet 2
Saksliste Synoden 2011 Sak 1/11 Synodestyrets melding Sak 2/11 Meldinger fra virkegreinene Sak 3/11 Økonomi Sak 4/11 Statistikk Sak 5/11 Om medlemskap og tilhørighet ( 5, 7, 8 og 9) Sak 6/11 Mulighet for felles eldsteråd for flere menigheter Sak 7/11 Ny oppløsningsparagraf i Forfatningen Sak 8/11 Forfatningsutvalgets plass i Forfatning og Reglement Sak 9/11 Reglement for Synoden, endret representasjon Sak 10/11 Begrepene presbyterium og synode Sak 11/11 Eldstetjenestens varighet ( 6) Sak 12/11 Tilsynsmenn i Synoden ( 13) Sak 13/11 Reglement for Diakonrådet/Diakoniplan for menighetene Sak 14/11 Oppfølging av synodesak 5/05 om ordinasjon Sak 15/11 Sentral musikkdatabase Sak 16/11 Tjenestebeskrivelse for synodeformannen Sak 17/11 Menighetsbesøk til misjonsland Sak 18/11 Protokoll fra synoderådet Sak 19/11 Opprettelse av kontrollutvalg Sak 20/11 Strategi for arbeidet på Frikirketorget. Sak 21/11 Valg 3
Program for det 111. ordinære synodemøte på Fredtun 16. - 20. NOVEMBER 2011 Onsdag 16/11 19.00: Konstituering av det 111. ordinære synodemøte Godkjenning av innkalling Navneopprop Godkjenning av delegaters habilitet Minneord Godkjenning av saksliste Godkjenning av forretningsorden Valg av møtedirigenter og møtesekretærer Valg av redaksjonskomité Valg av tellekorps Valg av tre representanter til å underskrive protokollen Godkjenning av komitésammensetning 20.00: Åpningsmøte med nattverd 21.30: Komitémøter - innledende Torsdag 17/11 08.45: Bibeltime 09.30: Komitemøter 13.00: Lunsj 14.30: Forhandlingsmøte Formannens tale SAK 4/11: Statistikk SAK 6/11: Mulighet for felles eldsteråd SAK 7/11: Ny oppløsningsparagraf SAK 11/11: Eldstetjenestens varighet SAK 15/11: Sentral musikkdatabase 19.00: Middag 20.00: Forhandlingsmøte SAK 17/11: Menighetsbesøk i misjonsland SAK 2/11: Meldinger fra fellesarbeidet SAK 3/11: Økonomi Fredag 18/11 08.45: Bibeltime 09.30: Forhandlingsmøte SAK 18/11: Protokoll synoderådet SAK 14/11: Oppfølging av synodesak 5/05 om ordinasjon 13.00: Lunsj 4
14.30: Forhandlingsmøte SAK 8/11: Forfatningsutvalgets plass i Forfatning og reglement SAK 12/11: Tilsynsmenn i Synoden ( 13) SAK 10/11: Begrepene presbyterium og synode SAK 13/11: Diakoni i Frikirken SAK 16/11: Tjenestebeskrivelse synodeformann SAK 19/11: Opprettelse av kontrollutvalg 19.00: Middag 20.00: Forhandlingsmøte Presentasjon av ny struktur og veien videre Lørdag 19/11 08.45: Bibeltime 09.30: Forhandlingsmøte SAK 21/11b: Valg, andre enn synodestyret SAK 20/11: Strategi for arbeidet på Frikirketorget 12.00: Lunsj 13.00: Forhandlingsmøte SAK 1/11: Synodestyrets melding SAK 21/11: Valg 18.30: Middag 19.30: Festkveld Søndag 20/11 10.00: Gudstjeneste med nattverd og innsettelse av formennene 12.00: Forhandlingsmøte SAK 5/11: Om medlemskap og tilhørighet ( 5, 7, 8 og 9) SAK 9/11: Reglement for Synoden endret representasjon 13.30: Avslutning av synodemøtet 14.00: Lunsj Rett til forandringer i programmet forbeholdes. Det oppsatte program angir primært rekkefølgen for behandling av sakene, og ikke eksakt behandlingstidspunkt. 5
Forretningsorden De viktigste regler for forretningsorden ved synodemøtene er gitt i forfatningen ( 13-16) og i reglement for synoden og reglement for synodemøtet. Ut over dette har synoden/synodestyret fattet vedtak som utdyper enkelte punkter i forfatningen og reglementene og/eller supplerer disse. Disse vedtak er samlet under betegnelsen "Saksbehandling ved synodemøtene" og utgjør, sammen med forfatningen og reglementene, forretningsorden ved synodemøte. 1 Synodemøtets varighet Synodemøtets varighet fastsettes av synodestyret. 2 De deputerte 2.1 Antall utsendinger Antall utsendinger bestemmes av Reglement for synoden. Medlemstallet er medlemstall ved siste årsskiftet før synodemøtet ifølge innlevert statistikk. Menigheter som er dannet etter nyttår, representeres i synoden. Antall utsendinger bestemmes av menighetens antall i fullt medlemskap ved menighetsdannelsen. Forandringer i medlemsmassen for modermenigheten får tilsvarende innvirkning på hvor mange denne kan sende til møtet. 2.2 Vararepresentant Når menighetene velger utsendinger til synoden, skal det også velges vararepresentant. I det tilfelle at den valgte varamann møter, blir han stående som medlem av synoden i den aktuelle periode. 2.3 Utsendingenes habilitet Utsendingene må være valgt innen fastsatt frist og møte presis til synodemøtets begynnelse og være med til møtet blir hevet. Kan de ikke komme til fastsatt tid eller være til stede til møtets slutt, skal de snarest gi beskjed om forfallsgrunn - om når de kommer og når de går. Forfallene protokolleres. Dersom en utsending ikke har møtt fram til konstituering, må habiliteten godkjennes når vedkommende ankommer senere i møtet. Uteblir en utsending fra møtet, er han følgelig ikke medlem av synoden. 3 Adgang til å bringe saker direkte inn for synoden 3.1 Kirkesamfunnets organer Bare saker som er behandlet i menigheter, presbyterier, synodestyret og synodevalgte styrer og råd, kan behandles i synoden. 3.2 Enkeltpersoner og ankesaker Enkeltpersoner kan ikke bringe saker direkte fram for synoden med unntak av personer som har anket en sak til synodestyret. I slike tilfeller følges den prosedyre som er nedfelt i Reglement for synodemøtet. 4 Synodestyrets ansvar for forarbeidet 6
4.1 Saksforberedelser Synodestyret må sørge for at alle saker som legges fram for synoden er grundig forberedt. Synodestyret avgjør hvorvidt enkelte saker skal forelegges kirkesamfunnets fagorgan for uttalelse før synodebehandling. Eventuelle høringsuttalelser skal følge saken til synodemøtet. 4.2 Saker til menighetsbehandling Forslag om vesentlige endringer eller endringer av prinsipiell karakter i gjeldende forfatning sendes menighetene for behandling før synodemøtet. Synodestyret avgjør etter skjønn hvilke saker som i tillegg til disse skal sendes til behandling i menighetene. 4.3 Øvrige sakspapirer Menighetene kan behandle saker på sakslisten (under avsnittet "andre saker") utover de som synodestyret har sendt ut. Menighetene kan i så tilfelle be synodestyret om sakspapirer. 4.4 Varslingsfrist Medlemmene av arbeidskomiteene varsles senest to måneder før Synodemøtet skal holdes. 4.5 Komitéledere Komitélederne får seg tilsendt oppgave over de saker de skal forberede, samt oversikt over hvilke komiteer som skal forberede øvroge saker. 4.6 Komitéforberedelse Komitélederne får anledning til å gjennomlese de respektive protokoller før synodemøtet skal holdes. Komitélederen gjennomgår møtebok, årsmelding, regnskap og budsjett for de virkegrener som er tillagt ham og - sammen med komitesekretæren - forbereder og tilrettelegger han arbeidet for komiteen. 4.7 Faglig bistand Komitélederen kan innkalle personer med faglig kompetanse for å gi komiteen vurderinger av saker som er til behandling. 4.8 Synodekontoret Komitélederne må gis nødvendig hjelp fra Synodekontoret til sitt arbeid. 5 Valgkomiteen 5.1 Valg Synoden velger en komité til å forberede valgene ved neste synodemøte. Komiteen skal bestå av leder med personlig varamedlem samt ett medlem fra hvert tilsynsområde med personlige varamedlemmer. 5.2 Funksjonstid Valgkomiteens funksjonstid løper fra komiteen er valgt, og opphører når nytt synodemøte er konstituert. Når det gjelder synodestyret løper funksjonen fram til valg av nytt styre er foretatt. 5.3 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er: 7
a) å foreslå kandidater til synodestyret. Forslaget gjøres offentlig kjent i god tid før synodemøtet. Formannskandidatene og styremedlemmene presenteres offentlig. b) å foreslå kandidater til andre styrer, råd og utvalg, samt revisor, for synodens arbeidskomité. Arbeidskomiteen gjør sin innstilling kjent for synodemøtet senest ett døgn før valgene skal skje. Videre foreslår valgkomiteen: c) sammensetningen av synodemøtets arbeidskomiteer og fordeling av saker på disse. d) formann og sekretær for hver komité, møtedirigenter, møtesekretærer, samt redaksjonskomité, og forespør disse. 5.4 Melding Alle som blir forespurt og sier seg villig til å bli innstilt, skal gis melding om valgkomiteens forslag. 5.5 Møtebok Valgkomiteen skal føre protokoll fra sine møter. 6 Prosedyre ved forfatningsendringer Fremgangsmåten ved forfatningsendringer er: 1. Et forslag om endring i gjeldende forfatning stilles av et av de organer som i følge Forfatningen, 14 Synodemøte, har forslagsrett overfor synoden: En menighet, et presbyterium, synodestyret eller et synodevalgt styre eller råd. Forslaget med begrunnelse sendes synodestyret innen den frist som er satt for saker som ønskes behandlet på nærmeste påfølgende synode. 2. Synodestyret sørger for at spørsmålet blir utredet i den grad det er nødvendig og mulig før det legges fram for synoden. Ved vesentlige eller prinsipielle endringer går saken på rundskriv til menighetene, slik at den kan behandles i menighetsmøtene som velger representasjon til synoden. På synodemøtet drøftes saken, og motforslag kan eventuelt settes fram. 3. Forslag som får 4/5 fire femtedels flertall blir vedtatt. Forslag som oppnår alminnelig (men ikke 4/5) flertall i synodemøtet, går videre til neste ordinære synodemøtet. Her blir det endelig vedtatt om det oppnår 2/3 to tredjedels flertall. Nye forslag i saken som kommer fram på dette synodemøtet kan ikke vedtas, men må sendes inn og legges fram for synoden på vanlig måte. 7 Synodemøtet - administrasjon 7.1 Konstituering Synodemøtet konstitueres og åpnes slik det er foreskrevet i reglementet. 7.2 Komiteer og saksfordeling Sammensetning av arbeidskomiteene og de saker som er fordelt på disse, refereres og godkjennes av synoden 7.3 Valg av dirigenter Synoden velger dirigent og visedirigent etter forslag fra valgkomiteen. 7.4 Øvrige godkjenninger 8
Synoden godkjenner valgkomiteens forslag til møtesekretærer (referenter), redaksjonskomité og resolusjonskomité. 7.5 Redaksjonskomiteens ansvar Redaksjonskomiteen gjennomgår komiteinnstillingene før disse behandles i plenum. Innstillingene gjennomgås redaksjonelt, og vurderes i forhold til tidligere vedtak. 7.6 Protokollunderskrift Synoden velger etter forslag fra møtedirigenten tre av de deputerte til å gjennomlese og underskrive protokollen. 7.7 Møteledelse Dirigentene leder synodens forhandlinger. 7.8 Opplesning av meldinger m.v. Opplesning av årsmeldinger, regnskap m.v. bør ikke forekomme i synodemøtets plenum. 7.9 Taletid og talerett For å begrense taletiden settes taleretten til tre ganger på hver sak for den enkelte representant. Forøvrig kan møtedirigenten gjøre framlegg om forkorting av taletiden og framlegg om strek ved de inntegnede talerne. Møtedirigenten kan gjøre unntak ved å gi komitéformannen adgang til å ta ordet flere enn tre ganger når saken fra hans komité behandles. Tilsvarende unntak kan gjøres for et eventuelt mindretall i komiteen, talsmenn for utredningskomité eller styre/råd. 7.10 Benkeforslag På synodemøtet kan det ikke voteres over benkeforslag som gjelder saker utenom sakslisten før de har vært komitebehandlet. 7.11 Voteringsorden Voteringsmåten avgjøres av møtedirigenten ut fra god voteringsskikk. Ved stemmelikhet har den av dirigentene som leder saksbehandlingen, dobbeltstemme. Skriftlig votering kan kun foretas ved valg av personer. Unntak kan gjøres hvis vesentlige hensyn til personvernet tilsier det, og synoden vedtar det. Ved valg er voteringsmåten denne: - Valg til synodestyret skal være skriftlig. - Ved valg av formann og nestformann til synodestyret og formann til øvrige styrer og råd kreves alminnelig flertall. Dersom ingen får absolutt flertall i første stemmeomgang, foretas omvalg mellom de to kandidater som har flest stemmer. Den blir valgt som da får flest stemmer - Ved valg av styre- og rådsmedlemmer, blir de valgt som får flest stemmer - Det skal foretas eget valg av varamenn. Ved votering på synodemøter gjelder følgende definisjoner: - Avgitte stemmer: Stemmer for eller mot foreliggende forslag blanke stemmer telles ikke med - Alminnelig flertall: Mer enn halvparten av de avgitte stemmer blanke stemmer telles ikke med 9
- Kvalifisert flertall: En på forhånd fastsatt del av det samlede antall avgitte stemmer blanke stemmer telles ikke med. - Simpelt flertall: Det forslag som får flest avgitte stemmer der tre eller flere forslag settes opp mot hverandre. (Denne formen bør ikke benyttes annet enn der det er enighet om en hovedsak, men uenighet i alternative formuleringer som ikke berører de viktigste prinsipper i saken). 7.12 Levering av forslag Alle forslag må innleveres skriftlig til møtedirigenten, undertegnet av minst tre delegater. Nye forslag kan ikke framsettes etter at strek er satt. Møtedirigentene kan sende innkomne forslag tilbake til komiteen før endelig behandling i plenum. 7.13 Uoverensstemmelser Dersom det oppstår alvorlige uoverensstemmelser mellom møtedirigenten og utsendinger angående saksgang avgjør alminnelig flertall. 7.14 Eventueltsaker Forslag som framsettes under "Eventuelt" skal ikke realitetsbehandles, men kan foreslås oversendt synodestyret uten realitetsbehandling. 7.15 Protokolltilførsel Det gis anledning til protokolltilførsel. Protokolltilførselen må gjøres personlig og leveres skriftlig til møtedirigenten i selve møtet. 7.16 Synodekontoret Synodekontoret sørger for nødvendig kontorhjelp til arbeidet under synodemøtet. 8 Oppfølging Protokoll fra synodemøtet sendes samtlige menigheter i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. 10
Sak 1/11: Synodestyrets melding Fra synodestyret 1. INNLEDNING SAMMEN OM OPPDRAGET. SAMMEN OM OPPDRAGET er nå det samlende motto, eller den overordnede visjon for Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Det forteller noe viktig om vår identitet og selvforståelse som kirke. Frikirken består av mange menigheter som gjennom synoden er blitt enige om hva vi vil gjøre sammen og ikke bare hver for oss. Når et menighetsfellesskap velger å bli en del av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, får man del i fellesskapets gaver og goder, samtidig gir man avkall på sin autonomi. For å sitere dikteren; det heiter ikkje eg no lengre, heretter heiter det vi. Vi hører sammen, og sammen som kirke har vi et oppdrag å utføre. «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! Mark 16,15 Dette er det overordnede oppdrag som skal styre våre valg og prioriteringer i alt arbeid som vi gjør sammen. Som en konkretisering av dette oppdraget sier vi sammen med FriBU; Vi vil bygge åpne fellesskap, der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere. VI VIL BYGGE ÅPNE FELLESSKAP. Våre menigheter og fellesskap skal ikke være lukkede rom. Vi ønsker i sannhet å være en folkekirke og en folkelig kirke som i fullt alvor sier: Alle er hjertelig velkommen. Våre menigheter skal være åpne for alle, men vi skal ikke være åpen for alt. Denne balansen er krevende og viktig. De første menighetene vi leser om i Det nye testamentet levde jo nettopp slik, og de hadde en bemerkelsesverdig tiltrekningskraft på sine omgivelser. DER MENNESKER BLIR SETT. Midt i vårt informasjons- og kommunikasjonssamfunn lever mange ensomme mennesker. I våre fellesskap ønsker vi at ingen skal bli oversett eller uglesett, men at alle skal bli sett med respekt, omsorg og kjærlighet. MØTER JESUS. Mange møteplasser er trygge og gode steder å være. Menigheten skal være et slikt sted, men først og fremst skal menigheten være et sted hvor Jesus er. Som vitnesbyrd gjennom våre liv i ord og handling, gjennom forkynnelse og undervisning og kreativ formidling. Vår søsterkirke i Etiopia heter Mekane Yesus, som betyr Stedet der Jesus bor. Vi vet at han er der hvor to eller tre er samlet, og vi ønsker at mennesker som møter menigheten får et livsforvandlende møte med Jesus Kristus. OG UTRUSTES TIL Å LEVE SOM HANS ETTERFØLGERE. Disippelgjøring er et begrep som blir mye brukt i dag. Utrustning, forkynnelse, opplæring, veiledning, mentoring, ja listen kan bli lang hvis vi skal nevne alle verktøy som Gud bruker for å utruste, forme og danne oss slik at vi som troens folk lever som Jesu etterfølgere. Det er vår bønn og vårt mål at vi som enkeltpersoner og menighetsfellesskap skal gjenspeil Kristus i verden, å leve som hans etterfølgere. 11
SAMMEN OM OPPDRAGET. Den Evangelisk Lutherske Frikirke står sammen om oppdraget. Samtidig er oppdraget så mye større enn det vi kan klare alene. Vi er en del av den universelle kirke. Vi står sammen med våre søsken i de andre kirkene om det store oppdraget; å forkynne evangeliet for alle som Gud har skapt. 2. SYNODESTYRETS MEDLEMMER Synodestyret har bestått av: Arnfinn Løyning Leif Gunnar Sandvand Arnt Sigurd Sollie Lars Øystein Folkedal Ulf Børje Rahm Kari-Lisbeth Kjus Ragnar Moe Tor Torsøy Torbjørn Nordvoll Reinar Karlsen Roar Storjord Rolf Nohre Therkelsen Formann Nestformann Styremedlem forstandere 1. varamann forstandere 2. varamann forstandere Styremedlem eldste Styremedlem eldste Styremedlem eldste Styremedlem eldste 1. varamann eldste 2. varamann eldste (fratrådte da han gikk ut av eldstetjenesten) 3. varamann eldste 3. STYRETS ARBEID Styret har i løpet av perioden (til og med september 2011) avholdt 18 møter og behandlet 453 saker. Styrets arbeidsutvalg har avholdt 10 møter og behandlet 133 saker. Synodens tilsynsmenn har deltatt i fellesmøter med kirkens øvrige tilsynsmenn to ganger i året. Synodestyret har også hatt samtaler med virkegreinsstyrer og fagsekretærer. Samarbeidet i styret har vært godt. Arbeidsutvalget har bestått av: Arnfinn Løyning Leif Gunnar Sandvand Kari-Lisbeth Kjus har vært eldsterepresentant. Synodesekretæren har vært arbeidsutvalgets sekretær. 4. FRATREDELSER OG TILTREDELSER 4.2. FORSTANDERFRATREDELSER NORDRE PRESBYTERIUM Antonsen, Stein Vegard Bodø Halsos, Leif Meløy Nordre Hammerich, Johan - Tromsø SØNDRE PRESBYTERIUM Balsnes, Gudmund Gjerstad 12
Evensen, Arnfinn Vågsbygd Gossner, Jan Kristiansand Lunde, Sjur H. Flekkefjord Løvgren, Johan Filip Risør Nilsen, Jan Ivar Vennesla Rifsgård, Nils Fredrik Hægeland Topland, Espen Schiager Grimstad VESTRE PRESBYTERIUM Møyholm, Ole Johnny Stavanger Pedersen, Sigbjørn - Valberget ØSTRE PRESBYTERIUM Fjellestad, Øyvind Stange Grønsund, Odd Svein Bamble Iversen, Kjell (ansvarlig) Halden Jacobsen, Sigbjørn Skien Løyning, Arnfinn Oslo Østre Sandåker, Sigmund Greåker Smedsrød, Ivar Sarpsborg Utaker, Helge Ullensaker Valen-Senstad, Håkon - Drammen Vesterberg, Caroline Oslo Vestre 4.3. FORSTANDERTILTREDELSER NORDRE PRESBYTERIUM Storjord, Roar Meløy Søndre SØNDRE PRESBYTERIUM Bakken, Geir Ove Vennesla Evensen, Arnfinn Songe Haugland, Håvard Hånes Herje, Kjell Audun - Tveit Hollerud, Helge Lyngdal Hunemo, Arvid Vennesla Jakobsen, Sigbjørn Lillesand Karlsen, Kjetil Gjerstad Nybø, Ove Flekkefjord Rifsgård, Nils Fredrik Hægeland Sagedal, Endre Kristiansand Sandåker, Sigmund Kristiansand Strand, Else Birgit Bergem Risør Søvik, Thore Lyngdal Tobiassen, Rune Kristiansand Vetrhus, Gunstein Grimstad VESTRE PRESBYTERIUM Ekroll, Kåre Stavanger Hermansen, Erhard Herøy Langen, Geir Sula Woie, Andreas - ASandnes ØSTRE PRESBYTERIUM Brekka, Bjørn Skien Hammersmark, Alf Petter (ansvarlig) Ullensaker 13
Haugaasen, Ole-Bjørn Drammen Johannessen, Ragnar Oslo Østre Johansen, Lasse (ansvarlig) Sarpsborg Lorentzen Steilbu, Sigvald Halden Pedersen, Jens Fredrikstad Skullerud, Jarle Bamble Smedsrød, Ivar Sarpsborg Sæbø, Linn Oslo Vestre Tørresen, Nils Inge Toten Aasen, Rune Stange 5. MENIGHETSDANNELSER OG NEDLEGGELSER 5.1. NYE MENIGHETER NORDRE PRESBYTERIUM Steinkjer menighet, dannet 2010 5.2. NEDLAGTE MENIGHETER NORDRE PRESBYTERIUM Ytterøy menighet, slått sammen med Levanger menighet i 2009 VESTRE PRESBYTERIUM Egersund menighet, nedlagt 2008 6. REPRESENTASJON Synodestyret har, særlig gjennom formannen og nestformannen, representert kirkesamfunnet ved en rekke anledninger i perioden. Arnfinn Løyning har representert styret ved presbyteriemøtene, ved innvielse av kirkebygg i Rognan, Herøy, Sula og Porsgrunn samt nybygget på Fredtun, ved menighetsdannelse i Steinkjer, ved menighetsjubileer i Bamble, Kraftverket, Oslo Vestre og Ullensaker, ved misjonærvigsling av Frode og Sabina Nordahl og av Helene og Erling Åsen, samt ved jubileer ved Nordtun HelseRehab og MELM i Mali. Formannen har videre deltatt på delegasjonsreise i regi av Norges Kristne Råd til Midtøsten, og i tilknytning til Frikirkens misjonsarbeid besøkt Japan, Mali, Nigeria og Tyrkia. Det har også vært representasjon og verv i følgende organer: Frikirkens korpsting 2009 Landsmisjonens evangeliseringskonferanse. Skjærgårds music and mission. Skjærgårdssang i Langesund Visjon Misjonærkonferansen Barnelederkonferansen. Norges Kristne råd. Styremedlem. Hjelp Jødene Hjem. Leder representantskapet. Til Helhet. Medlem representantskapet. Kirkeledermøtet i regi av NKR Bibelselskapet. Medlem representantskapet. Tro til forandring. Klimaseilasen til København. LINK Norsk Råd for Misjon og Evangelisering NORME. 1. varamedlem til styret. 14
Kirkelederkonferanse NMS Dawnforum Global leadership summit. Feltprestkonferansen. Pilegrimstur til Lindisfarne Erfaringskonferansen Kirkens ressurssenter. Nasjonal markering Bibel 2011 Nasjonal Folkehøyskolekonferanse Religions og livssynslederforum Leif Gunnar Sandvand har representert styret ved presbyteriemøtene i Østre og Vestre presbyterier, og ved Kinki-kirkens 50-årsjubileum.. Ved siden av dette har også andre av styrets medlemmer og synodesekretæren representert kirkesamfunnet ved enkelte anledninger. 7. FORMANN OG NESTFORMANN SOM KIRKENS ØVERSTE TILSYNSMENN Ordningen med synodeformann på heltid ble etablert etter vedtak på Synoden 2008. En av begrunnelsene for nyordningen var å styrke tilsynsfunksjonen og kontakten mellom styret og kirkens arbeid, særlig arbeidet i menighetene. Noe av dette vises i avsnittet over. I tillegg til disse representasjonsoppgavene har formannen i perioden besøkt følgende menigheter: Bamble, Oslo Østre, Tveit, Vågsbygd, Grimstad, Sortland, Øksnes, Porsgrunn, Vennesla, Indre Smålenene, Kristiansand, Oslo Vestre, Arendal, Karmøy, Lyngdal, Flekkefjord, Kraftverket, Fredrikstad, Bodø, Sarpsborg, Klepp, Sandnes, Valberget, Riska, Stavern, Søndeled, Risør, Hægeland, Rognan, Ullensaker, Rødøy, Greåker, Hånes, Halden, Steinkjer, Bryne, Stavanger, Mosvik, Trondheim, Levanger, Kragerø, Lillesand, Rana, Nesna, Lovund, Sula, Herøy. Enkelte menigheter har av forskjellige årsaker fått 2 besøk. Formannen har også gjennomført tilsynsbesøk på Fredtun, fulgt opp Høyskolen i Staffeldtsgate, på Nordtun HelseRehab, og hatt tilsyn med sykehusprest og feltprest under synodens tilsyn. Nestformannen har besøkt Risør og Ørsta menigheter. Han har også deltatt på delegasjonsreise til Tyrkia, samt ekstraordinært landsmøte i FriBU og FSK s korpsting. 8. HOVEDTREKK FRA ARBEIDET I PERIODEN 8.1. ORGANISASJONSARBEID 8.1.1 Ny organisasjonsstruktur for Frikirkens Fellesarbeid Synoden 2008 ba om at det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på Frikirkens organisasjonsstruktur og kommunikasjonskultur. Behovet for dette ble også påpekt av synodestyrets melding til Synoden 2008, og det nye styret tok derfor raskt i gang med dette arbeidet, med ønske om å finne en struktur som bedre kunne ivareta kirkens fellesfunksjoner 15
på en god måte. Gruppa ble blant annet gitt i oppdrag å se på forholdet mellom styre/styreleder og avdelingenes daglige ledere, virkegrensstyrers mandat og ansvarsområde i forhold til synodestyrets overordnede ansvar, linjer og ansvar for virkegrenenes avdelingsleder i forhold til fagstyre og synodesekretær, intern organisering av fellesoppgaver som ligger direkte under synodestyret og forholdet mellom synodeformann og nestformann etter vedtak om synodeformann på full tid. Den ble også bedt om å vurdere kirkens kommunikasjonsstrategi, rutiner for internkommunikasjon og kommunikasjon mellom fagavdelingene og kommunikasjonsformer og kommunikasjonskultur i kirkens fellesarbeid. Det tok noe tid å finne medlemmer til gruppa. Da den kom i gang med sitt arbeid rundt årsskiftet 2009/2010, besto den av Kjell Rune Nakkestad (leder), Jarle Skullerud, Jostein Senumstad, Heidi Aarmo Lund, Hilde Kirsti Labugt og Lise Trondsen Sagedahl. Hilde Charlotte Mørland har bistått gruppa administrativt, Arbeidsgruppa la fram sitt forslag for styret i april 2011. Denne prosessen har vært tidkrevende, også for synodestyret, som har vært holdt jevnlig orientert om arbeidet. Resultatet av arbeidet er gjort kjent i skriv til menighetene og i Budbæreren, og prosessen med implementering av strukturen er i gang. I denne prosessen har også styrene for Frikirkens Israels- og Ytremisjon og for Landsmisjonen overdratt sine funksjoner til synodestyret i slutten av denne synodeperioden. For innholdet i den det overleverte resultatet vises til behandling under sak 20. Som følge av denne prosessen har en del andre vedtak fra Synoden 2008 som berører fellesarbeidet og organiseringen av dette blitt utsatt i påvente av at ny struktur skulle være på plass. Synoden 2008 vedtok å legge ned fagstyrene for Frikirkens studiesenter og informasjonsavdelingen. Synodestyret har derfor i denne perioden hatt direkte arbeidsgiveransvar for ansatte i disse avdelingene. 8.1.2 FELLES STYRESAMLINGER Synodestyret har videreført felles styresamlinger, der alle virkegreinsstyrer samt synodestyret er samlet. Disse samlingene har vist seg nyttige både med tanke på kommunikasjon mellom de ulike styrer, og for drøfting av saker av felles interesse. Etter vedtak om ny organisasjonsstruktur vil disse samlingene ikke bli videreført i denne formen, men styret ser fortsatt behov for fellessamlinger med ulike styrer og utvalg.. 8.2 SAMARBEID MED ANDRE KIRKER OG ORGANISASJONER Frikirken er gjennom synodestyret eller øvrige fagstyrer representert i følgende samarbeidstiltak. Synodestyret har gjennomgått representasjon i disse fora, og i stor grad delegert kirkens representasjon til de virkegreiner som har faglig ansvar for aktuelt arbeidsområde: Norges Kristne Råd Det Lutherske Verdensforbund Det Norske Bibelselskap Egedeinstituttets representantskap Familie og Medier Hjemmenes Dåpsring Institutt for Kristen Oppseding Kirkens Nødhjelp Kristenfolkets Edruskapsråd NORME 16
Norsk Kristelig Studieråd Norsk Misjonsråds bistandsnemd Organisasjonenes Folkehøyskoleråd Samarbeidsrådet Den Norske Israelsmisjon - Frikirkens Israelsmisjon KristenNorges Forsikringsfellesskap KristenNorges Innkjøpsfellesskap Utvalg under Norges Kristne Råd Ressurs og Beredskap, Modum Willow Creek Norge Til Helhet Gå ut senteret (observatør i styret) Teologisk Nemd for Den norske kirke (observatør) Det lutherske verdensforbund avholdt generalforsamling i Stuttgart sommeren 2010. Frikirkens representant var Kari-Lisbeth Kjus, og Leif Gunnar Sandvand og Terje Solberg deltok som rådgivere. Dette var første gang Frikirken deltok som ordinært medlem. Generalforsamlingen ble opplevd som god og viktig, der vi både fikk gi og motta impulser. Forberedelsene til møtet ble gjort i nært samarbeid med særlig Den norske kirke, men også de øvrige nordiske lutherske kirker. Denne prosessen var preget av gjensidig respekt og stor åpenhet. 8.3. ØKONOMI OG FORVALTNING Som det framgår av framlagte regnskaper er den økonomiske situasjonen for kirkens fellesarbeid generelt sett god. Som en følge av vedtak om ny struktur for fellesarbeidet er administrasjonen i gang med en gjennomgang og vurdering av kirkens felles økonomi. Synodestyret har vedtatt å søke en omregulering av eiendommen i Kongsveien 82. Denne prosessen er nå i gang. Etter at denne er sluttført må styret ta stilling til hvordan tomt og lokaler skal disponeres. Etter vedtak på Synoden 2008 på lokalisering av Frikirkens fellesadministrasjon vil denne uansett bli værende i Osloområdet. 8. 4. ANNET 8.4.1 REVISJON AV LITURGIER De forslag til liturgier som forelå til Synoden 2008 ble etter at liturgiutvalget hadde gjennomgått innkomne merknader, ble behandlet av synoderådet i 2010. Rådet godkjente de framlagte forslag med enkelte merknader, og arbeidet med å utgi liturgiene er nå i gang. I prosessen fram mot dette hadde både enkeltmenigheter og Synoden 2008 gitt sine innspill og samlet erfaringer ved utprøving av de foreliggende forslagene. Liturgier er vesentlige for enhver kirkes liv. De uttrykker kirkens lære gjennom de kirkelige handlinger de er knyttet til i menighetenes liv. Synodestyret vil derfor oppfordre menighetene til å ta i bruk de liturgier som nå er vedtatt. 8.4.2 VISJON FOR FRIKIRKEN Som det ble meldt til Synoden 2008 sluttet synodestyret seg til FriBU s visjonsformuleringer i en noe revidert form. I løpet av perioden har visjonen blitt drøftet videre, og våren 2011 vedtok styret en overskrift over visjonen: Sammen om oppdraget. Det vises til punkt 1, Innledningen, i styrets melding. 8.4.3 UTGIVELSE AV TEMAHEFTER 17
Styret har tatt initiativ til utgivelse av temahefter om aktuelle saker på bakgrunn av ønsker og vedtak fra de siste synodemøter. Dette har så langt ført til produksjon av fire hefter: Mann og kvinne, Skriften og kirken, Misjon til Israel og folkeslagene og Kirken og klimautfordringene. Heftene har noe ulik status, enkelte er basert på vedtak, andre er ment som innspill til drøfting og samtale. 8.4.4 PREDIKANT- OG ARBEIDERMØTER Synodestyret anser de årlige Predikant- og arbeidermøtene som en vesentlig del av vår kirkes etterutdanningsopplegg. Synodestyret, FriBU, Fredtun og Studiesenteret samarbeider om opplegg og gjennomføring av denne viktige samlingen. De siste årene har det vært særskilte opplegg for barne- og ungdomsarbeidere i regi av FriBU. Temaene for de siste års møter har vært: 2009 Evangeliet 2010 Et hellig liv 2011 Ta på Guds fulle rustning 8.4.5 OPPFØLGING AV ARBEIDET MED MANN-KVINNE ETTER SYNODEN 2005 Det vises til eget saksnummer om dette. 8.4.6 FORNYELSE AV FRIKIRKENS WEB-SIDER I perioden har det vært arbeidet med fornyelse av Frikirkens nettsider. Denne prosessen har tatt lengre tid enn ønsket, blant annet som følge av vakanser og sykemeldinger, men nye nettsider for Frikirken og Budbæreren er nå på plass, og styret håper at dette kan være en ressurs som både kirkesamfunnet og andre interesserte finner nyttig.. 8.4.7 VISJON FRIKIRKENS SOMMERSTEVNE PÅ FREDTUN Siden 2005 har Visjon blitt arrangert hvert år i uke 29, og samler årlig om lag 1000 mennesker. Synodestyret anser dette stevnet som en viktig samling for frikirkefolk, for å bygge identitet, knytte kontakter, og få god kristelig undervisning og forkynnelse. En egen komite har på vegne av synodestyret forberedt og gjennomført Visjon på en meget tilfredsstillende måte. Oppslutningen har vært økende, med en liten nedgang i 2011. Både synodestyret, FriBU og andre deler av fellesarbeidet har investert betydelige ressurser i arrangementet. Blant annet har synodestyret avsatt midler til en prosjektstilling for arbeidet med Visjon. Årets Visjon fant sted fra 20. til 24. juli. Tragedien i Oslo og på Utøya 22. juli satt naturlig nok sterkt preg på avslutningen av stevnet. Hendelsene ble markert under samlingene lørdag og søndag, og frikirkefolket som var samlet på Visjon sendte sine kondolanser til de som på en direkte måte ble rammet av tragedien. Temaene for Visjon de siste årene har vært: 2009 Åndens Frukt 2010 Vår Far 2011 Hellig Gud, hellig folk. 8.4.8 HØYSKOLESAMARBEID HØYSKOLEN I STAFFELDTSGATE Samarbeidet med Normisjon om høyskole er videreført. Frikirken har bidratt med betydelige ressurser, både gjennom bidrag til et arbeid om veivalg for skolen, utvikling av nye studietilbud, og gjennom generelle driftstilskudd. Høyskolen er nå i fusjonssamtaler med Norsk Lærerakademi (NLA), og Frikirken bidrar også aktivt i denne prosessen. Vi viser ellers til meldinger vedlagt synodestyrets treårsmelding. 18
8.4.9 SAMARBEID OM GÅ-UT SENTERET Frikirken og Normisjon har også en samarbeidsavtale om Gå-ut senteret. Senteret er et viktig sted også i Frikirkens misjonsarbeid, med forberedende kurs. Avtale innbærer ingen økonomiske forpliktelser, men om å stille personellressurser til disposisjon 8.4.10 ARBEID MED TROSOPPLÆRING KONFIRMANTPERMER Som en følge av statstilskudd til trosopplæringen i Den norske kirke får også Frikirken sin andel av dette gjennom statstilskuddet. Disse midlene disponeres til ulike tiltak for å styrke trosopplæringen i vår kirke, og har i siste periode blant annet vært benyttet til å produsere konfirmantpermer. 8.4.11 ØKONOMISKE STØTTEORDNINGER KIRKEBYGG; REKRUTTERINGSTILTAK M. M. Frikirken benytter ikke statstilskuddet til sentral drift. En stor del av midlene forvaltes av presbyteriene. De øvrige disponeres av synodestyret, og benyttes blant annet til støtte til kirkebygg, til menighetsutvikling og til støtte for å bidra til rekruttering til stillinger i kirken. Det er viktig å ha denne muligheten til å gi også økonomiske bidrag til prioriterte områder. 8.4.12 AVVIKLING AV SAMARBEIDET I EIKON Etter at det viste seg at distribusjon via bare rikskanalen ikke ga de ventede resultater, ble samarbeidet i Eikon avviklet i 2010. Frikirken og Misjonsselskapet gikk ut, men selskapet består med en annen eierstruktur. 8.4.13 SENTRALT MEDLEMSREGISTER Frikirkens sentrale medlemsregister ble etablert i 2008. Registeret drives av duplo data i Sandnes. Vedlikehold av registeret skjer i den enkelte menighet, og sentralt benyttes registeret til å ta ut grunnlag for krav om offentlige tilskudd etter trossamfunnsloven. Det har lettet det administrative arbeidet med disse kravene betraktelig. De fleste menighetene ajourholder registeret på en god måte, men det gjenstår en god del arbeid lokalt for at registeret kan erstatte øvrig innhenting av statistikk. 8.4.14 ARBEID MED KONFLIKTER Frikirkens konfliktråd ble etablert i slutten av forrige synodeperiode, og har i denne perioden vært i funksjon i flere av våre menigheter. Også synodestyret har i perioden brukt mye tid på å drøfte og samtale om de dessverre for mange konflikter som har pågått i vår kirke, og som legger beslag på mye krefter og ressurser både i synodestyret, hos tilsynsmennene og i de menigheter som er berørt. 8.4.15 ARBEID MED OVERGREPSSAKER FERO FERO, Frikirkens fagetiske råd i overgrepssaker, har også dessverre vist seg å ha sin berettigelse. Rådet har utviklet stor kompetanse i slike saker, og er en svært nyttig ressurs for vår kirke. Rådet har tatt initiativ til en evaluering og revisjon av retningslinjene for arbeidet. 8.4.16 ENDREDE GRENSER FOR TILSYNSOMRÅDENE Som følge av vedtak på Synoden 2008 ble grensene for tilsynsområdene endret i 2010. Nordre tilsynsområde er uendret. De fire øvrige presbyterier møttes på Dvergsnestangen i september 2010 og ble reetablert som tre presbyterier med endrede grenser. Vestre presbyterium ble 19
utvidet med Rogaland fylke, Agderfylkene ble det nye Søndre presbyterium, mens Østre presbyterium ble utvidet med Telemark. 8.4.17 NYTT ARBEID I TYRKIA Etter at flere synoder har oppfordret til å oppta arbeidet på flere felter, har misjonsstyret og misjonsavdelingen i lengre tid arbeidet med denne saken. Resultatet ble oppstart av et arbeid i Tyrkia. Det har i hele prosessen vært tett dialog med synodestyret om denne saken. 8.4.18 SENIORPOLITIKK I FRIKIRKEN Lønnsutvalget har levert et utkast til seniorpolitikk i Frikirken. Saken er ikke ferdigbehandlet av synodestyret, og må behandles videre av neste synodestyre. 9. PERSONELL Oversikten omfatter personell ansatt av Felleskassa. Synodesekretær Terje Solberg (til 01.09.2011, i annen stilling fra dette) Daglig leder: Geir Sandberg (ansatt 15.07.2011, i funksjon som daglig leder fra 01.09.011) Økonomileder: Bjørn Kolltveit (permisjon fra 01.07.2011) Personalleder: Unni Westli, til 31.08.2009 Hilde Charlotte Mørland, fra 15.11.2009 Informasjonsleder: Ole Angell, til 15.05.2009 Informasjonskonsulent: Geir Arne Johansen, fra 27.10.2009 Studieleder: Sven Aasmundtveit Kontorsekretær: Jorun M. Olsen Kontorsekretær: Hilde Hasselgård Heidenstrøm Kontorsekretær: Aud Bergquist (permsijon 29.03.2010-12.05.2011) Kontorsekretær Eli Taunton, vikar 15.05.2010-31.03.2011 Kontorsekretær: Hilde Kirsti Labugt Vaktmester: J. Fredrik Olsen Renholdere: Mohamed Chaibi IT-konsulent: Tom Hummel Redaktør Budbæreren: Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek Journalist: Steinar Engeland, til 31.03.2009 Journalist: Nina Janna Dalseth WEB-medarbeider: Lars Erik Molvik Visjonskonsulent: Audun Garnvik Hiis, til 18.08.2009 Visjonskonsulent: Johan Kristiansen, 15.11.2009-31.08.2011 Studiesekretær: Arne Kristiansen Praktikumsleder: Ivar Johnsen Prosjektmedarbeider: Harry Hanssen I forbindelse med endringer i organisasjonsstrukturen overtok synodestyret også arbeidsgiveransvaret for ansatte i Israels- og Ytremisjonen og Landsmisjonen fra sommeren 2011. 10. TAKK De ulike meldinger, utredninger og saksframlegg til årets synode vitner om et solid og trofast arbeid, utført av de mange frivillige medarbeidere og de ansatte i vår kirke. Synodestyret 20
ønsker å rette en takk til alle som gjennom sin tjeneste bidrar til å gjøre våre menigheter til steder der mennesker kan møte Gud. Synodestyret ønsker også å takke de av våre ansatte og tillitsvalgte som gjør en innsats i vår kirkes fellesarbeid. Takken går også til frivillige og ansatte medarbeidere i menigheter og presbyterier. I dette ligger først og framst en takk til Gud. I alt arbeid som gjøres må vi aldri miste det store perspektiv at vi står som hans medarbeidere. «Takk, at jeg også fikk ditt kall og skal få være med!» Synodestyret, september 2011. Arnfinn Løyning Leif Gunnar Sandvand Arnt Sigurd Sollie Kari-Lisbeth Kjus Ragnar Moe Tor Torsøy Torbjørn Nordvoll 21
Sak 2/11: Meldinger fra virkegreinene Sak 2.1: Israels- og Ytremisjonen Sammen om oppdraget Melding fra Frikirkens Israels- og Ytremisjon 2008-11 Gjennom nærvær, handling og ord vil vi gjøre alle folkeslag til Jesu disipler. Frikirkens misjonsarbeid har et særlig fokus på Israel og de minst evangeliserte folkeslagene. Målet er at mennesker kommer til tro på Jesus Kristus, blir døpt og at nye menigheter dannes. Vi vil bidra til å utvikle lokale lederskap i en stedegen kirke og sammen med våre samarbeidspartnere oppfylle vårt felles diakonale ansvar. 1.0 Misjonsfeltene 1.1 Tyrkia 1.1.1 Målsetting Hovedmålet er å forkynne evangeliet i ord og gjerning for tyrkerne, så de kommer til tro på Jesus Kristus. Vi ønsker også å bidra til disippelgjøring og utvikling av sunne menigheter. 1.1.2 Status På flere synodemøter har det vært reist spørsmål om å starte nytt felt. Misjonsstyret nedsatte høsten 2007 en arbeidsgruppe med mandat til å foreslå et evt. nytt misjonsfelt for Frikirken. Høsten 2009 ble det arrangert en konferanse i Istanbul med deltakere fra misjonsstyret og synodestyret. Bidragsytere på konferansen var misjons- og kirkeledere i Tyrkia. Formålet med konferansen var å få belyst behovene for misjonsarbeid i Tyrkia og mulighetene for at Frikirken engasjerer seg i dette landet. I juni 2010 gjorde både misjonsstyret og synodestyret endelig vedtak om at Tyrkia blir Frikirkens nye felt. Det tyrkiske folk, som teller rundt 74 millioner, er unådde for evangeliet. 99,8 prosent av befolkningen er muslimer. Landet var et senter for kirken i de første 12 hundre år e. Kr, men i dag er det bare ruiner tilbake. De kristne ble drevet bort og det er i dag bare en liten rest av ortodokse kristne igjen. 22
Evangelisk arbeid drevet av protestanter ble startet på 1960-tallet. I dag teller de evangeliske kristne rundt 4000. Frikirkens misjonsavdeling har knyttet kontakt med organisasjoner som det er aktuelt å samarbeide med i Tyrkia. Vi har fra 2011 blitt partner med Sat-7 TÜRK som produserer og sender kristne TV-program. Vi har også rekruttert de første utsendingene, som vil være klar for utreise i 2012. 1.2 Israel 1.2.1 Målsetting Hovedmålet er å nå Israels folk med evangeliet så de kommer til tro på Jesus som Messias. Vi ønsker også å bidra til disippelgjøring og utvikling av sunne og sterke troende i menighetene. I tillegg ønsker vi å bidra til fred og forsoning mellom jøder og palestinere. 1.2.2 Status De siste tre årene har landet hatt en relativt rolig tid. Etter valget i 2009 ble det dannet ny regjering med Netanyahu som statsminister. Rundt nyttår 2008/2009 brøt det ut krig med Gaza, som varte i tre uker. Sikkerhetsmuren mot De Palestinske Områdene (DPO) blir stadig videre utbygd. Høsten 2010 herjet en skogbrann helt nord i Israel. Minst 44 menneskeliv gikk tapt i tillegg til store verdier, inkludert mange hus og hjem. Flyktninger fra Sudan har fortsatt å komme til landet og utgjør en utfordring for myndighetene. Bibelselskapet i Israel har engasjert seg i å avhjelpe nøden blant flyktningene. Turismen, som er en av bærebjelkene i den israelske økonomien, har holdt et stabilt høyt nivå de siste årene. 1.2.3 Arbeidet Frikirken har et godt samarbeid med Bibelselskapet i Israel (BSI). Bibelspredning er det viktigste satsingsområde for BSI. Med et økende antall Jesus-troende jøder (messianske jøder) er det god etterspørsel etter hele Bibelen på hebraisk. Bibelbutikken i Tel Aviv, som vi støtter økonomisk, står sentralt i å formidle nytestamenter og bibler til jøder samt til fremmedarbeidere og flyktninger. Andy Ball og medarbeiderne hans i bibelbutikken har god kontakt med mange av de filippinske fremmedarbeiderne som frimodig deler evangeliet med sine jødiske arbeidsgivere. Våre utsendinger har vært med på noen av aksjonsdagene for spredning av Bibler til interesserte. Sammen med Den Norske Israelsmisjon støtter Frikirken pastor Samuel Aweida i Haifa. Beit Eliahu-menigheten feiret 50 års jubileum i november 2010, i et utvidet kirkelokale. Menigheten opplever fortsatt vekst. Denne støtten er nå i en utfasningsperiode med ti prosent per år. Dette fordi vi ønsker å se at menigheten blir økonomisk uavhengig. 1.2.4 Samarbeidspartnere Den norske Israelsmisjon er vår gode samarbeidspartner i Norge. Høsten 2008 arrangerte vi en felles turné i Norge med representanter fra Israel og De Palestinske Områdene. Det Norske Bibelselskap var også med på dette opplegget. Lausanne Consultation on Jewish Evangelism, er en organisasjon som forener de fleste som arbeider for å nå jødene verden over med evangeliet. Vi var representert på konferansen som ble arrangert i Ungarn i 2007. Frikirken er fortsatt med i Hjelp Jødene Hjem. HJH gir jødiske innvandrere hjelp til etablering i Israel (innen rammen av 1967-grensen). 23
1.2.5 Gjensidig besøk Områdeleder for Mali og Midtøsten, Karin Riska (august 2008 mai 2010) og misjonsleder har fulgt opp arbeidet bl.a. med årlige besøk til Israel og DPO. I september 2009 ble det holdt et seminar i Betlehem med fokus på fred og forsoning. Medvirkende som leder av dette seminaret var Emmanuel Kopwe og to andre fra hans team fra Burundi. Også Norsk Misjons Bistandsnemnd (BN) var representert. Fra Frikirken deltok våre utsendinger, samt områdeleder og misjonsleder. Høsten 2008 og 2010 var ledere fra Bibelselskapet i Israel og Det Palestinske Bibelselskapet på besøk i Norge. 1.2.6 Bridgebuilders - et felles fredsprosjekt Bridgebuilders 2009/10 ble gjennomført etter samme mønster som Bridgebuilders 2006/07. Deltakerne i prosjektet er alle kristne/jesus troende; 10 israelsk-jødiske ungdommer, 10 palestinske ungdommer og 10 norske ungdommer. Frikirken og Den norske Israelsmisjon (DNI) har vært likeverdige norske partnere i prosjektet. Det Palestinske Bibelselskap og den kristne forsoningsorganisasjonen Musalaha er partnere i prosjektet. Før andre runde ble også Caspari senteret i Jerusalem partnere i prosjektet. Vi anser begge prosjektrunder for å være vellykket. Erfaringer vi gjorde underveis bidrog til noen forbedringer i opplegget. I prosjektet dannes en trygg ramme for at det skal skje en forsoningsprosess mellom de israelske og palestinske deltakerne. Deltakerne får motivasjon og kunnskap slik at de selv kan bli agenter for fred og forsoning. Til del to dannet vi også en ledergruppe i Midtøsten, hvilket har vært god ledertrening og meget positivt for eierskapet av prosjektet. De norske deltakerne fungerer som buffere mellom deltakerne fra Midtøsten, i tillegg til å lære mye relevant om konflikt og forsoning for egne kontekster og liv. Deltakere fra alle tre deltakergruppene har beskrevet deltakelsen sin som en fantastisk åndelig opplevelse. I forlengelsen av prosjektet ble det denne gang laget en bok som er blitt solgt gjennom DNIs og Frikirkens kanaler. Det vil bli en videreføring av Bridgebuilders, men nå med DNI som hovedansvarlig. Frikirken vil være samarbeidspartner og bidra både økonomisk og med personell både i Norge og i Midtøsten. 1.3 De Palestinske Områdene 1.3.1 Målsetting Hovedmålet er å forkynne evangeliet i ord og gjerning for palestinerne, så de kommer til tro på Jesus Kristus. Være med å skape åndelig vekst blant kristne palestinere, med særlig oppmerksomhet på nye kristne med muslimbakgrunn. Vi vil bidra til en sunn utvikling i familiene, med forbedret intern kommunikasjon og større bevisstgjøring rundt barns og unges oppvekstmiljø i familien. Arbeide for fred og forsoning mellom muslimer og kristne, og mellom palestinere og jøder. 1.3.2 Gaza Frikirken har siden 2003 gitt økonomisk støtte til bibelselskapets arbeid i Gaza. Etter alvorlige trusler fra radikale islamister mot det Palestinske Bibelselskap (PBS) sin virksomhet i Gaza, som kulminerte i drapet på lederen av Bibelsenteret der, Rami Ayyad, (oktober 2007), ble 24
Bibelsenteret i Gaza by stengt og de fleste av staben trukket ut av området. Gaza-krigen forverret situasjonen for befolkning ytterligere. PBS har likevel fortsatt bl.a. med støtte til humanitært arbeid og til oppmuntring av menighetene i form av personlig besøk og anskaffelse av materiell når mulig. Frikirkens utsendinger har deltatt i dette. Målgruppene for arbeidet uttrykker stor takknemlighet for bibelselskapets innsats. Samtidig er det motstand fra ytterliggående religiøse og politiske grupper. Det har blitt nesten umulig å ta med bibler inn i Gaza, de er blitt konfiskert i grensetollen. Dette året (2011) har PBS lyktes i å trykke bibeldeler inne i Gaza. Det bor rundt 2000 kristne i Gaza. 1.3.3 Arbeid blant familier på Vestbredden Barn og unge på Vestbredden vokser opp i et samfunn preget av konflikten med Israel. Konfrontasjoner med soldater, hindringer for å reise inn og ut av området og mangel på muligheter for naturlig livsutfoldelse preger hverdagen. De har små muligheter for arbeid og har mistet håpet om en god framtid. Fra 2005 har Frikirken været en aktiv støttespiller i prosjektet Operation Palestinian Child and Youth. Prosjektet har som mål å gi barn og unge nytt håp, ved å endre deres livsanskuelse fra å være preget av hat og frykt til et positivt syn på livet og egne muligheter. Over 50 byer og landsbyer og rundt 20.000 barn og unge over hele Vestbredden har fått oppleve viktige budskap formidlet på en måte som har lokket frem smil og latter. Prosjektet vil også bygge bro mellom muslimske og kristne palestinere. Siden 2009 er fokus satt på familiene. Dette er gjort for å sikre en varig virkning, hvor også foreldre, lærere og andre nøkkelpersoner i lokalsamfunnet blir involvert i å skape en framtid det er verd å leve for. Et langsiktig mål er å bygge bro mellom den palestinske og israelske befolkningen i dette området. Vinteren 2011 ble OPCY-prosjektet evaluert av et eksternt team. Evalueringen gir prosjektet god karakter og bekrefter at arbeidet er av stor betydning for palestinske barn og unge. 1.3.4 Volontører Vi har i denne treårsperioden hatt to volontører i Jerusalem; Silje Wig Andersen (fra sommeren 2008 til sommeren 2009) og Janne Bjerkholt (fra sommeren 2009 til sommeren 2011). De har hovedsakelig vært knyttet til PBS (OPCY), men har også vært involvert i arbeidet i Israel og i Bridgebuilders. I tillegg har vi hatt flere langtids team fra Gå Ut Senteret (vinteren 2008 og 2009 4,5 mnd hver gang), samt praksisstudenter fra Høyskolen Diakonova - 3 uker november 2008 og to studenter i 6 uker, fra januar 2009. 1.4 Japan 1.4.1 Målsetting Å forkynne evangeliet i Japan så mennesker kommer til tro på Jesus Kristus og nye menigheter dannes. Bidra til disippelgjøring blant de troende. 1.4.2 Status Hele verden vendte sine øyne til Japan i mars 2011 pga de enorme naturkatastrofene som inntraff. På tross av at Japan er gjennomregulert og opptatt av kvalitet, førte jordskjelv og tsunami til at over 25 000 mennesker mistet livet og mange tusen står uten hus. Dette vil prege Japan i lang tid fremover, også åndelig sett. 25
Japan jobber hardt for å komme seg opp fra den økonomiske krisen. At rundt 30 000 personer begår selvmord årlig, viser imidlertid at den indre nøden også er stor blant mange i det japanske folk. I over 60 år har Frikirken sendt misjonærer til Japan og stått skulder ved skulder sammen med japanske kristne. Misjonærene har utviklet et godt kjennskap til japanernes tankesett og nærhet til levekårene i Japan. Menighetsarbeidet som misjonærene er engasjert i er målrettet og utadrettet. Det har vært et fokus på å nå barn og unge med evangeliet, lære opp nye ledere, nettverksbygging, dåpsundervisning og samlivsarbeid. Misjonærene går foran både i forhold til å bruke nye metoder og i å nå nye grupper med evangeliet. I vår samarbeidskirke, Kinki Lutherske Kirke, er det nå 27 menigheter med 2741 medlemmer og gjennomsnittlig fremmøte på 26 hver søndag. 29 ble døpt i 2010. Det er 20 japanske pastorer og 8 misjonærer som arbeider i Kinki. Frikirkens samarbeidsavtale med KELK, som går over fem år, ble fornyet våren 2009 uten vesentlige endringer. Det er fortsatt et godt samarbeid mellom NMS og Frikirken i Japan. I denne treårsperioden har vi hatt flere korttids-volontører til Japan. Denne tjenesten har blitt opprettet i samarbeid med Kinki. Volontørene har alle vært tidligere japan-misjonærer eller misjonærbarn. Denne formen for tjeneste har fungert optimalt for alle parter og vært til stor inspirasjon både i Japan og i Norge. 1.4.3 Seminaret Frikirken gir økonomisk støtte til det lutherske seminaret i Kobe. De har få studenter, men Kinki ser seminaret som en viktig del av kirkens liv. 1.4.4 Besøk I denne perioden har Frikirken hatt besøk av kirkepresident Shigeo Sueoka. Han fikk møte ledelsen for Frikirken, andre internasjonale samarbeidspartnere og japanere i Norge. Synodeformann Arnfinn Løyning besøkte Japan våren 2010 og hadde samtaler kirke til kirke. Frikirkens arbeid i Japan er med og skaper åpenhet for evangeliet, styrker japanske kirkelederne og fører mennesker inn i felleskap med Jesus. Det er et stort arbeid vi i Frikirken kalles til å være med på i Japan. 1.5 Kina 1.5.1 Målsetting Være med og støtte kirken i Kina i å forkynne evangeliet i ord og gjerning. Bidra til at kirken i Kina setter fokus på samlivsarbeid. 1.5.2 Status Frikirken har hatt en nær relasjon til det kinesiske folk i snart 100 år, ikke så lenge i kinesisk perspektiv, men likevel har Frikirkens historie i Kina fått en spesiell rolle i dag. Kinas nære historie fra før 1949 er lite kjent for dagens kinesere. De siste årene har mange muligheter åpnet seg til å formidle bilder og film fra Frikirkens tid i Kina både til myndighetene i Ankangregionen, kinesiske TV selskaper og til kirken. Det har bl.a. resultert i 26