FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat OPPDRAGSGIVERS REF. Wiran Bjørkmann PROSJEKTNR PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.

TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 734 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 1 78 Telefax: 73 59 1 44 Foretaksnr: NO 948 7 29 MVA FYRINGSMØNSTER FOR VEDFYRTE ILDSTEDER FORFATTER(E) Finn H. Hansen, Torstein Hjelmeland, Asbjørn Østnor OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR STF22 A9883 GRADERING 1. SIDE Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE GRADERING Åpen ISBN 82-595-925-5 I:\PRO\846129\RAPPORT5.doc ARKIVKODE 846129. SAMMENDRAG DATO 1998-2-13 OPPDRAGSGIVERS REF. Wiran Bjørkmann PROSJEKTNR. 846129. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asbjørn Østnor GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen ANTALL SIDER OG BILAG VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Finn H. Hansen Dette prosjektet er igangsatt av de sentrale myndigheter for å verifisere hvor kraftig en normert prøve er i forhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster. I prosjektet er det gjennomført en spørreundersøkelse angående fyringsmønster til folk i forskjellige deler av Norge. I tillegg er det foretatt en feltmåling av det oppgitte fyringsmønster. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser en stor likhet med det fyringsmønsteret som benyttes i prøvingsreglene. Fyringsmønsteret som benyttes ute vurderes til å ligge under de belastningene som påføres omgivelsene etter prøvingsreglene. Norges branntekniske laboratorium kan på bakgrunn av spørreundersøkelsen og feltmålingene derfor anbefale at reglene opprettholdes i nåværende form. 42 STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Fyring Heating EGENVALGTE Vedfyrte ildsted Solid fuel roomheaters Fyringsmønster Heating methode Risiko Risk

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN...3 2.2 MÅLSETNING...4 3. KARTLEGGINGSMETODIKK...4 3.1 BAKGRUNN FOR VALG AV METODIKK...4 3.2 GJENNOMFØRING/INNSAMLING AV DATA...5 3.3 GJENNOMFØRING AV MÅLINGER...5 4. RESULTATER...6 4.1 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSE...6 4.2 RESULTATER FRA FUKTMÅLINGER...13 4.3 RESULTATER FRA TEMPERATURMÅLINGER...14 4.4 RESULTATER FRA TREKKMÅLINGER...2 4.5 SAMMENLIGNING AV RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN I FORHOLD TIL PRØVINGSREGLENE...22 5. KONKLUSJONER...23 REFERANSER...24 VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA FOR KARTLEGGING AV FYRINGSMØNSTER FOR VEDFYRTE ILDSTEDER I NORGE...25 VEDLEGG 2: RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN...28 VEDLEGG 3: PROSEDYRE FOR FELTMÅLINGER I ELVERUM...31 VEDLEGG 4: RESULTATER FRA FELTMÅLINGER I ELVERUM...32 VEDLEGG 5: BILDER FRA FELTMÅLINGER I ELVERUM...33

3 1. Sammendrag Dette prosjektet er igangsatt av de sentrale myndigheter for å verifisere hvor kraftig en normert prøve er i forhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster. Det ble nedsatt en styringskommite for prosjektet ledet av Statens bygningstekniske etat (BE), med medlemmer fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), Feiermestrenes Landsforening, Gjensidige Forsikring, Dovre a.s., Jøtul ASA og Norges branntekniske laboratorium (NBL). I prosjektet er det gjennomført en spørreundersøkelse angående fyringsmønster til folk i forskjellige deler av Norge. I tillegg er det foretatt en feltmåling av det oppgitte fyringsmønster hos 1 boliger i Elverum for å korrigere spørreundersøkelsen. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser en stor likhet med det fyringsmønsteret som benyttes i prøvingsreglene. Ut i fra denne vil det være naturlig å opprettholde regelverket. Feltmålingene som er utført viser at det fyringsmønsteret som fremkommer i spørreundersøkelsen ikke stemmer helt overens med det som faktisk benyttes. Det som fremkommer her er at det fyres 2-3 overbelastninger før en går over til normal fyring. Temperaturene ute ligger lavere enn det som er tilfellet iht. prøvingsreglene, men varigheten på overbelastningsfasen ute er lengre pga. at det i prøvingsreglene kjøres kun en overbelastning. Etter prøvingsreglene skal det benyttes vedpinner med mål 49 mm x 49 mm som legges med 1 mm mellomrom, og som spikres sammen med 2 stk. 13 mm x 25 mm lister. Denne oppbygningen av veden fører til at det blir større overflate pr. vektenhet, noe som fører til en raskere og mer effektiv forbrenning enn fyring med vanlige vedkubber. I tillegg gir slike standardiserte bål en bedre repeterbarhet. Fyringsmønsteret som benyttes ute vurderes til å ligge under de belastningene som påføres omgivelsene etter prøvingsreglene. Norges branntekniske laboratorium anbefaler derfor at reglene opprettholdes i nåværende form. 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for dette prosjektet er den løpende diskusjon innen fagområdet skorsteiner og ildsteder. Divergerende kunnskaper kan illustreres ved en manglende forståelse for hvor kraftig en normert prøve er i forhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster. Dagens regelverk er basert på resultater fra Ved som energikilde i husholdninger på Harestua, fyringssesongen 1982/83 /5/. Når det fra enkelte hold påstås at fyringsintensiteten iht. prøvingsreglene ikke er kraftig nok relatert til praksis, og derfor for "snill", må dette dokumenteres/avklares. De sentrale myndigheter har derfor initiert dette prosjektet.

4 Styringskommiteen for prosjektet ble ledet av Wiran Bjørkmann fra Statens bygningstekniske etat (BE) og besto av følgende medlemmer: Anders Sandberg, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) Tor Eigil Prøven, Feiermestrenes Landsforening Odd A. Rød, Gjensidige Forsikring Nils Peder Viberg, Dovre a.s. Olav Bergheim, Jøtul ASA Finn H. Hansen, Norges branntekniske laboratorium (NBL) Harald Landrø, NBL Asbjørn Østnor, NBL 2.2 Målsetning Målsettingen for prosjektet er å gjennomføre en nødvendig kartlegging av fyringsmønsteret vedrørende bruk av vedfyrte ildsteder til boligoppvarming i Norge. Deretter å gjennomføre en vurdering av hvordan dette fyringsmønsteret svarer til reglene/prosedyrene for brannteknisk prøving som grunnlag for godkjenning og produktvurdering. Kartleggingen og den påfølgende sammenligning har som mål å gi grunnlag for verifikasjon og eventuell revisjon av prøvingsreglene. 3. Kartleggingsmetodikk 3.1 Bakgrunn for valg av metodikk Det ble etablert en metode for å kartlegge dagens fyringsmønster, basert på følgende faktorer: Hvilke typer ildsteder som skal inngå (godkjent/ikke godkjent) Geografisk spredning - Indre Østland (Østerdalen/Gausdal) - Nord-Norge - Sør-/Vest-landet - Oslo-området Det ble valgt 1-2 kommuner i hvert område, hvor det ble gitt verdifull bistand fra det kommunale brann-/feiervesen. Kartleggingen i praksis - Tilstrekkelig antall objekter til å utgjøre en tilfredsstillende statistisk grunnlag. - Spørreundersøkelse ved hjelp av skjema som er kvalitetssikret eksternt av NTNU Sikkerhet og pålitelighet. Bistand fra ulike aktører (brannvesen, feiervesen etc.) Bruken av ildsted - type brensel inkl. lagring - ileggsmønster - fyringsperiode - trekkforhold Installasjoner/montering Gjennomføring av temperaturmålinger etc. Forholdet sikkerhet/miljø

5 3.2 Gjennomføring/innsamling av data Det ble gjort utvalg av kommuner/husstander som skulle inngå i kartleggingen. T. Hjelmeland (NBL) og T. E. Prøven (Feiermestrenes Landsforening) ga representantene fra kommunene informasjon om skjemaet, og opplæring i riktig spørreteknikk. Representanter fra kommunene gjennomførte innsamling av data i sin kommune ved hjelp av spørreskjemaet. Se vedlegg 1. 3.3 Gjennomføring av temperatur- og trekkmålinger Måling av temperatur og trekk er utført iht. vedlegg 3. Målingene ble utført hos utvalgte husstander i Elverum av T. Hjelmeland (NBL) med bistand fra feiermester H. Rønningstad i Elverum kommune. Fyringsmønsteret som er benyttet hos hver husstand er hentet i fra spørreundersøkelsen for vedkommende husstand. Se vedlegg 1 og 2. Fuktmålinger er foretatt hos 5 husstander i Elverum i forbindelse med spørreundersøkelsen. I tillegg er det foretatt fuktmålinger hos de 1 husstandene som inngikk i feltmålingen i Elverum.

6 4. Resultater 4.1 Resultater fra spørreundersøkelse For nærmere detaljer om spørreundersøkelsen, se vedlegg 2. Ildsted med typegodkjenning/produktvurdering 45 4 41 35 3 29 Antall 25 2 18 ja nei 15 1 5 11 1 6 5 7 4 6 2 1 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt Alder på ildsted i år 12, 1, 1, 1, 8, Antall år 6, 44, år, min. år, maks. år, snitt 4, 2, 27, 11,95 19,43 35, 13,58 21,15 3, 1,64 16,13,,5 1,,5 1, 1,5,5 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt

7 Vedforbruk i m3 pr år 2 18 18 18 16 14 12 12 12 1,75 12 m3, min. m3 1 8 7,2 6,42 m3, maks. m3, snitt 6 5 4,78 4,8 4 2 3,7 3 2,4 2,4 1,5,3,3 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt Brukes ildstedet døgnkontinuerlig 7 6 6 5 Antall 4 3 22 ja nei 2 1 2 9 7 15 1 3 4 12 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt

8 Fyringstid pr døgn, timer 2 18 18 18 18 16 15,5 15 timer 14 12 1 8 12 7,64 9,17 1,11 8 13,5 8,2 9,79 timer, min. timer, maks. timer, snitt 6 4 2 5 2,5 2 4 2 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt Ildstedets oppfyllingsgrad ved siste ilegg for kvelden 25 22 2 Antall 15 1 8 8 fullt halvfullt litt 5 4 4 5 1 2 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt I Årdal er det ikke vanlig med ilegg om kvelden.

9 Trekkregulering etter siste ilegg for kvelden 3 25 24 2 full åpning Antall 15 13 halvfull åpning liten åpning lukket 1 9 7 8 5 2 2 3 1 1 3 3 2 5 5 4 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt Er ildstedets dør åpen under opptenning? 5 45 43 4 35 3 29 Antall 25 2 ja nei 15 1 5 8 3 11 11 12 1 7 3 5 2 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt

1 Trekkregulering i opptenningsfasen 6 53 5 4 Antall 3 full åpning halvfull åpning liten åpning 2 18 18 14 1 9 7 6 5 2 2 2 2 3 1 1 1 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt Ildstedets oppfyllingsgrad ved opptenning 35 33 3 29 25 Antall 2 15 fullt halvfullt litt 1 6 1 1 11 7 7 9 5 1 4 2 4 2 4 3 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt

11 Ildstedets oppfyllingsgrad i driftsfasen 35 32 3 25 21 Antall 2 15 15 fullt halvfullt litt 11 1 9 8 8 5 1 3 3 4 4 5 1 1 2 4 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt Trekkregulering i driftsfasen 4 35 36 3 Antall 25 2 15 1 5 4 3 1 23 1 9 9 9 7 7 7 5 3 3 2 2 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt full åpning halvfull åpning liten åpning lukket

12 Ileggingsfrekvens under driftsfasen 25 2 2 21 3 minutter 15 45 minutter Antall 1 8 12 7 6 8 12 1 time 1,5 timer 2 timer og mer ved behov 5 4 4 4 3 3 3 3 3 3 2 2 2 1 1 1 1 Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt

13 4.2 Resultater fra fuktmålinger Kravet i prøvingsreglene er at vedens fuktinnhold skal ligge mellom 16-2% på våt basis. Fuktinnhold i ved for hver måling, Elverum 4 35 Relativ fuktighet, % 3 25 2 15 1 5 Alle utførte målinger (gjennomsnitt på 19, %) Målingene som er utført viser at 8 av 15 målinger ligger innenfor kravene til prøvingsreglene. 5 av de 7 målingene utenfor kravet ligger mindre eller lik 3% utenfor kravet. Ser vi bort i fra den ene målingen med et fuktinnhold på 35% er snittet på målingene 17,8 %. Dette viser at kravet i prøvingsreglene representerer de faktiske forhold ute.

14 4.3 Resultater fra temperaturmålinger Temperaturkrav i prøvingsreglene sier at røykgassene ikke skal overstige 5 ºC i overbelastningsfasen og 35 ºC i normalbelastningsfasen. Prosedyre for målinger, se vedlegg 3. Temperaturer i objekt nr. 19, Elverum 4 35 Temperatur (ºC) 3 25 2 15 1 5 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur 1 39 75 115 155 195 235 275 315 355 395 435 475 Minutter Temperaturer i objekt nr. 1, Elverum 6 5 4 3 2 1 2 5 8 11 14 17 2 23 26 29 32 35 Temperatur (ºC) 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur Minutter

15 Temperaturer i objekt nr. 12, Elverum 7 6 Temperatur (ºC) 5 4 3 2 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur 1 4 34 64 94 124 154 184 214 244 274 34 334 Minutter Temperaturer i objekt nr. 17, Elverum 8 7 Temperatur (ºC) 6 5 4 3 2 1 3 6 9 12 15 18 21 24 27 3 33 36 1 m fra topp 1 m opp i røykrøret I røykrøret Romtemperatur Minutter Merk: Her er temperaturen av praktiske hensyn målt 1 m opp i selve røykrøret og ikke 1 m over røykinnføring (i skorstein).

16 Temperaturer i objekt nr. 11, Elverum 7 6 Temperatur (ºC) 5 4 3 2 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur 1 1 8 15 22 29 36 43 5 57 64 71 78 85 Minutter Temperaturer i objekt nr. 14, Elverum 45 4 35 3 25 2 15 1 5 3 33 51 76 16 136 166 196 226 256 286 316 346 Temperatur (ºC) 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur Minutter

17 Temperaturer i objekt nr. 22, Elverum 6 Temperatur (ºC) 5 4 3 2 1 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur 3 6 9 12 15 18 21 24 27 3 33 Minutter Temperaturer i objekt nr. 6, Elverum 7 6 5 4 3 2 1 11 41 71 11 131 161 191 221 251 281 311 341 Temperatur (ºC) 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur Minutter

18 Temperaturer i objekt nr. 3, Elverum Temperatur (ºC) 6 5 4 3 2 1 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur Temperaturer i objekt nr. 13 6 5 4 3 2 1 1 31 61 91 121 151 181 211 241 271 31 331 3 58 88 118 148 178 28 238 268 298 328 358 Minutter Temperatur (ºC) 1 m fra topp 1 m over røykinnføring I røykrøret Romtemperatur Minutter

19 Temperaturmåling utført på samme ovn ved NBL etter prøvingsreglene og i Elverum etter spørreundersøkelsen: 9 Temperatur 1, m over røykinnføring Temperatur (ºC) 8 7 6 5 4 3 2 1 NBL - Jøtul 4 Elverum - Jøtul 4 3 65 1 135 17 25 24 275 31 345 38 415 45 485 52 Minutter I besvarelsene fra spørreundersøkelsen er det generelt anslått for store mengder med vedinnlegg og for rask ileggsfrekvens i forhold til oppgitt trekkregulering på ovnen etter at normal romtemperatur er oppnådd. Temperaturene som er målt under kjøringene vil derfor ligge noe over de reelle temperaturer ved normal kjøring for husstandene. For å justere for dette kan en tenke seg at en går over til normalfasen ved en oppnådd romtemperatur på 25 ºC. Av huseierne som var tilstede gikk det fram at det fyringsmønsteret som var oppgitt i spørreundersøkelsen var noe feilaktig, og at de regulerte ned på trekken og/eller la litt mindre mengder ved i ovnen når det var blitt god romtemperatur. Antall kjøringer med overbelastning (ilegg/trekkregulering tilnærmet lik overbelastningsfasen iht. prøvingsreglene) for hvert av husstandene var: Antall overbelastninger Objekt 19 Objekt 1 Objekt 12 Objekt 17 Objekt 11 Objekt 14 Objekt 22 Objekt 6 Objekt 3 Objekt 13 1 3 2 2 5 2 4 3 2 2 Temperaturene som ble målt i undersøkelsen viser at det blir kjørt 2 til 3 overbelastningsfaser før normal romtemperatur oppnås og driftsfasen begynner.

2 4.4 Resultater fra trekkmålinger Prøvingsreglene fastsetter ingen krav til trekk i skorsteinen. Disse målingene er tatt med for å få et innblikk i hvordan skorsteinen på de utvalgte husstander fungerte i forhold til NBLs prøvestand. Prosedyre for målinger, se vedlegg 3. Trykk i skorsteiner ved opptenning 1 Elverum 19 Elverum 1 Elverum 12 Elverum 17 Elverum 11 Elverum 14 Elverum 22 Elverum 6 Elverum 3 Elverum 13 Snitt Trykk (mmvs),5 -,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 -4,5 Trykk 1, m fra topp Trykk 1, m over røykinnføring I røykrøret Trykk i skorsteiner under driftsfasen 1 Elverum 19 Elverum 1 Elverum 12 Elverum 17 Elverum 11 Elverum 14 Elverum 22 Elverum 6 Elverum 3 Elverum 13 Snitt Trykk (mmvs),5 -,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 -4,5 Trykk 1, m fra topp Trykk 1, m over røykinnføring I røykrøret

21 Trykk i skorsteiner under siste ilegg for kvelden,5 Elverum 19 Elverum 1 Elverum 12 Elverum 17 Elverum 11 Elverum 14 Elverum 22 Elverum 6 Elverum 3 Elverum 13 Snitt -,5 Trykk (mmvs) -1-1,5-2 -2,5 Trykk 1, m fra topp Trykk 1, m over røykinnføring I røykrøret -3-3,5 Trekkmålinger utført ca. 1 meter over røykinnføring i NBLs prøvestand ligger i området 1,8 2,5 mm VS ved overbelastning. Dette viser at trekken i NBLs laboratorium er bedre enn det som er tilfellet ute i praksis. Høyere trekk i skorsteinen fører til raskere forbrenning av veden og høyere temperatur i røykgassen. Prøvinger som utføres i NBLs laboratorium ligger dermed på riktig side når det gjelder sikkerhet.

22 4.5 Sammenligning av resultater fra spørreundersøkelsen i forhold til prøvingsreglene a) Opptenningsfasen Etter prøvingsreglene skal ventiler stå åpne. 53 av 72 har ventilene åpne under opptenning. Prøvingsreglene sier at 2/3 av bunnarealet skal dekkes med ved og antennes med parafin/twist. 33 har litt og 29 har halvfullt ildsted under opptenning. Det er stort samsvar mellom prøvingsreglene og spørreundersøkelsen. b) Overbelastningsfasen Prøvingsreglene sier at 2/3 av bunnarealet skal dekkes med ved og stables i høyde med overkant av ileggsåpning for ildsteder med horisontalt magasin, mens det for ildsteder med vertikalt magasin skal stables i høyde med underkant av ileggsåpning. 33 har litt og 29 har halvfullt ildsted under opptenning. Overbelastningsfasen er ikke kommentert/besvart i spørreundersøkelsen. c) Normalbelastningsfasen Prøvingsreglene sier at det skal legges inn et vedstykke som dekker 1/3 av bunnarealet ca. hvert 2. minutt. 32 har halvfullt ildsted under driftsfasen, 21 har litt og 8 har fullt ildsted. 49 har en ileggingsfrekvens fra 1 time til over 2 timer. Dette viser at prøvingsreglene har en hyppigere ileggsfrekvens og en mindre vedmengde en det som kommer frem i spørreundersøkelsen.

5. Konklusjoner Spørreundersøkelsen som er gjennomført viser at det er brukbar likhet mellom fyringsmønsteret i prøvingsreglene og i praksis. Ulikheten er stort sett at det i prøvingsreglene blir lagt inn brensel litt oftere og med mindre mengde i normalfasen. Ser vi på testbrenselet, som er spikret med god lufting mellom hver vedpinne, er det også naturlig at dette har en raskere forbrenning enn vedkubber. Overbelastningsfasen vil av denne grunn også bli av kortere varighet ved bruk av testbrensel. Ut i fra tidligere sammenlikninger av testbrensel og vanlige vedkubber /4/ vises det at testbrenselet gir høyere temperaturer i røykgassen enn vedkubber. En vurdering som kun baseres på sammenlikning av prøvingsreglene og spørreundersøkelsen viser at prøvingsreglene er konservative. Feltmålingene som er gjennomført viser at det fyringsmønsteret som var oppgitt i spørreundersøkelsen var noe upresise, og at ovnene ble regulerte ned på trekken og/eller at det ble lagt inn litt mindre vedmengder i ovnen når det var blitt god romtemperatur. Trekkmålingene som er blitt utført viser at skorsteinene ute har en noe lavere trekk enn prøvestanden til NBL. Dette kan skyldes at det suges inn falsk luft ved røykinnføringer, feierluker eller at andre ildsteder som er tilknyttet samme skorstein er utette. Dette vil ikke ha noen innvirkning på selve prøvingsreglene, men dette er et moment som kan føre til lave temperatur i pipen med fare for kondens av røykgassene med avsetning av sot og tjære innvendig i skorsteinen som resultat. Trekken i NBLs laboratorium er bedre enn det som er tilfellet ute i praksis. Høyere trekk i skorsteinen fører til raskere forbrenning av veden og høyere temperatur i røykgassen. Prøvinger som utføres i NBLs laboratorium ligger dermed på riktig side når det gjelder sikkerhet. Temperaturer i røykgassene viser at fyringsmønsteret som benyttes hos de enkelte husstandene ute ligger under kravene i prøvingsreglene. Her er kravet at temperaturen i røykgassen skal ligge under 5 ºC ved overbelastning og 35 ºC ved normalbelastning. Ser vi på temperaturene som er målt i skorsteinene 1 meter over røykinnføring er det langt under disse kravene. Resultatene i fra feltmålingene i Elverum viser at det er en markant forskjell på temperaturen i elementskorsteiner og teglsteinskorsteiner, hvor teglsteinskorsteiner har lavere temperaturer. Temperaturene målt utvendig på skorsteinene viser at disse, for de undersøkte husstander, ligger godt under dagens krav. Fyringsmønsteret som blir benyttet ute tilsier at det etter opptenning blir kjørt 2-3 overbelastninger, slik at romtemperaturen stiger raskt, før en går over til normal fyring. Temperaturene i overbelastningene ute hos husstandene ligger under kriteriene, men de er av en større varighet enn det som er reelt for prøvingsreglene. Om dette vil føre til en større termisk påkjenning på brennbart materiale bak brannmur er usikkert. NBL er imidlertid av den formening at oppvarming av brennbart materiale bak brannmur ikke økes vesentlig, eller på kritisk måte, ved slik fyring i forhold til fyring etter prøvingsreglene. For å få fastslått og dokumentert størrelsen på denne oppvarmingen foreslår NBL at dette utprøves i laboratoriet, f.eks. i forbindelse med en sikkerhetstest av et vedfyrt ildsted. 23

24 Referanser /1/ Prøvingsreler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming. Utarbeidet av Statens branninspeksjon 19.8.1983 og revidert av Statens bygningstekniske etat 17.9.1993. /2/ NS 399 Brannteknisk prøving. Laboratoriemessige prøvingsmetoder for små skorsteiner. /3/ NS 3918 Branntekniske krav. Små skorsteiner. /4/ SINTEF-rapport nr. STF84 A97626. Sprekker i innerforinger på tresjikts elementpiper undersøkelser med hensyn til vurdering av fremtidig brannrisiko og funksjon. /5/ Ved som energikilde i husholdninger på Harestua, fyringssesongen 1982/83. Rådet for natur- og miljøfag, Universitetet i Oslo, skrifter nr. 9/1984.

25 Vedlegg 1: Spørreskjema for kartlegging av fyringsmønster for vedfyrte ildsteder i Norge Bakgrunnen for dette prosjektet er den løpende diskusjon innen fagområdet piper og ildsteder. Divergerende kunnskaper kan illustreres ved en manglende forståelse for hvor kraftig en normert prøve er i forhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster. Når det fra enkelte hold påstås at fyringsintensiteten iht prøvingsreglene ikke er kraftig nok relatert til praksis, og derfor for "snill", må dette dokumenteres/avklares. De sentrale myndigheter har derfor initiert dette prosjektet. For å kunne kartlegge hvordan vedfyrte ildsteder benyttes og belastes, sett i relasjon til gjeldende regler for sikkerhetsprøving, ønsker en svar på så mange som mulig av nedenstående spørsmål. Det lokale brann- og feiervesen vil gå gjennom spørreskjemaet i forbindelse med individuelle besøk. 1. a) Boligadresse: b) Type bolig: c) Type beboer: Utearbeidende: Hjemmeværende: Yngre/eldre: Eventuelle kommentarer: 2. Data for ildstedet a) Type: b) Typegodkjent/Produktvurdering: Ja: Nei: c) Alder: Eventuelle kommentarer:

26 3. Installasjon/montering a) Godkjent/meldt installasjon: Ja: Nei: b) Overensstemmelse med monteringsveiledning: Ja: Nei: c) Type skorstein: Eventuelle kommentarer: 4. Bruk av ildstedet a) Eneste oppvarmingskilde: Ja: Nei: - hvis nei, angi alternativ oppvarming: b) Type ved (inkl. lagring): - angi også om det i perioden har vært benyttet annen type brensel enn ved: c) Antatt vedforbruk pr. sesong: - hvis store variasjoner, kommenter: d) Antall uker fyringssesong: e) Døgnkontinuerlig fyring: Ja: Nei: - hvis nei, angi fyringstid: (om mulig også klokkeslett) - hvis ja, fyllingsgrad ved siste ilegg for kvelden: Fullt kammer: Halvfullt: Trekkregulering etter siste ilegg for kvelden: Full åpning: Middels åpning: Liten åpning: Lukket: Eventuelle kommentarer:

27 5) Ileggsmønster a) Opptenningsfasen (inntil stabil drift): - åpen dør: Ja: Nei: - trekkregulering: Full åpning: Middels åpning: Liten åpning: Lukket: - fyllingsgrad: Fullt kammer: Halvfullt: Lite oppfylt: b) Driftsfasen: - fyllingsgrad: Fullt kammer: Halvfullt: Lite oppfylt: - trekkregulering: Full åpning: Middels åpning: Liten åpning: Lukket: - beskriv ileggsfrekvens: Eventuelle kommentarer:

28 Vedlegg 2: Resultater fra spørreundersøkelsen Elverum:

29 Grimstad: Ski:

3 Tromsø: Årdal:

31 Vedlegg 3: Prosedyre for feltmålinger i Elverum Til plassering av temp. og trekkmålere skal det bores hull i skorsteinen til de aktuelle. Trekkmålingene må avleses manuelt. Temperaturmålerne kan avleses manuelt eller logges på bærbar PC. Tid for gjennomføring på hver skorstein vil være ca. 8-1 timer.

Vedlegg 4: Resultater fra feltmålinger i Elverum 32

33 Vedlegg 5: Bilder fra feltmålinger i Elverum Objekt 19, Elverum

Objekt 1, Elverum 34

Objekt 6, Elverum 4