Technology for a better society

Transkript

1 Vedfyring i Bergen Bergen, 17. oktober 2012 Morten Seljeskog, Forsker SINTEF Energi AS, Morten.Seljeskog@sintef.no Technology for a better society 1

2 Slik sjokket vi folket! Technology for a better society 2

3 Slik sjokket vi folket! Feil fyring øker utslippene til luft, og bidrar til lokket som i dag ligger over Bergen på kalde dager. Det er en elementær kunnskapsmangel, spesielt blant de yngre generasjonene om hvordan man fyrer i ovnen. Eldre mennesker har en helt annen kunnskap når det gjelder å se inn i ovnen og regulere trekken etter hva som gir best varmeutnyttelse, mener Karlsvik. Technology for a better society 3

4 Derfor sjokket vi folket! Technology for a better society 4

7 Partikkelutslipp og virkningsgrad fra vedfyring - historie Fakta om vedovner: 1990: Ny forbrenningsteknologi for vedovner introdusert. 1998: Ny forbrenningsteknologi lovpålagt nye ovner. 2001: Nye utslippsfaktorer for nasjonalt regnskap Utslipp av svevestøv av gammel teknologi: gram per kilo Utslipp av svevestøv fra rentbrennende ovn: 6,6 gram per kilo (kravet er maks 10 g/kg og aldri mer enn 20 g/kg samme hvordan man fyrer) Virkningsgrad med gammel teknologi: Ned mot 50 prosent Virkningsgrad med ny teknologi: Opp mot 80 prosent Selv med denne utviklingen får vi et problem om det ikke fyres på rett måte: 61 prosent av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring! Av en beregnet mengde svevestøv (PM 10 ) i 2010 på tonn stammet 61 prosent, eller tonn, fra fyring med ved i boliger og fritidsboliger. Vedfyring er dermed den klart største kilden til utslipp av svevestøv. Technology for a better society 7

8 Men det gaar framover! Technology for a better society 8

9 Men fler fyrer med ved og ikke alltid paa rett maate! Technology for a better society 9

10 Hvilke typer vedovner er i bruk? «Eldgammel» vedovn (koksovn) Ikke vindu/lite vindu men ingen vindusspyling Ikke isolert Ikke sekundærluft Technology for a better society 10

11 Hvilke typer vedovner er i bruk? Gammel vedovn Ikke isolert brennkammer Ikke sekundærluft Vindu med luftspyling Technology for a better society 11

12 Moderne vedovner Isolert brennkammer Luftspyling over vindu Sekundærluft Technology for a better society 12

13 Gammel vedovn Technology for a better society 13

14 Hvordan testes/utvikles vedovner? Technology for a better society 14

17 Teknologiutviklingene siden 1998 Technology for a better society 17

20 Hvordan brenner veden? Technology for a better society 20

23 Partikkelutslipp Technology for a better society 23

24 Fyringstips! Technology for a better society 24

26 Her er SINTEFs fyringstips! Bruk tørr ved. Du kan sjekke om den er tørr ved å slå to vedbiter sammen. Våt ved avgir da en dump lyd, mens tørr ved avgir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball. Se etter tegn på råte og fukt, og kjenn på vekten. Tørr ved er lett. Sørg for god trekk. Dårlig trekk øker utslippene, og du taper energi opp pipen. Først når ildstedet er varmt, etter minst ti minutter, kan du gradvis skru ned trekken. Tenn opp fra toppen av veden. Tenner du opp på toppen av veden med en opptenningsbrikett, vil du redusere utslippene av partikler. Dette fungerer best på nye ovner, men kan også brukes på gamle. Årsaken til at dette er best, er at vedstykkene som ligger nederst vil bli varmet opp, og deretter starte å avgi gasser som igjen tennes av varmen på toppen. Tenn opp med små, tørre vedstykker. Ikke tenn opp med våt ved og store vedkubber. Ikke brenn ovnens bruksanvisning. Om du har kjøpt ny ovn, les hvordan du bruker den. Ikke brenn søppel. En vedovn er ikke et forbrenningsanlegg for søppel. Technology for a better society 26

27 Technology for a better society Technology for a better society 27

29 Fyringstips! Trekk Hvis skorsteinen er helt kald må man først få litt varm luft i den for å skape trekk. Normalt er det nok å åpne ovnsdøren noen minutter slik at man får varm romluft opp i pipa. Du kan også brenne litt avispapir. Husk å sikre god luftsirkulasjon i rommet ved å åpne ventiler over vinduer og lignende. Overfyring Sprengfyring kan skade ovnen og pipa. I verste fall kan dette føre til brann. Selv om det er fristende å fyre for fullt for å få varme i kalde hus og hytter er det slett ikke å anbefale. Normal vedfyring Du fyrer normalt når ovnen brenner jevnt med et ilegg annen hver time. Ilegget skal ikke være større enn at det fyller ca. 2/3 av brennkammeret; delen av ildstedet som er beregnet for vedilegg. Brenntiden er selvsagt avhengig av hva slags ved du bruker. Vedbriketter Sammenpressede vedbriketter brukes omtrent som vanlige ved. Vedbrikettene er veldig kompakte og har en hissigere forbrenning enn ved. Benytt derfor relativt små, men hyppige ilegg. NB! Ikke legg i ovnen mer enn anbefalt kilo ved fra ovnsprodusenten! Opptenningsbriketter er et effektivt, og godt hjelpemiddel, men følg bruksanvisningen. Bjørkenever fungerer også veldig godt. Vedtyper Rogn, bøk, eik, ask, lønn og bjørk regnes som den beste peisveden. Mange foretrekker imidlertid nåletre på grunn av knitrelyden, men slike tresorter sender ut gnister, og kan skape brannfare i åpne ildsteder. Tørr ved er lettest å kjenne på markante tørkesprekker. For å sjekke om veden er tørr kan du slå kubbene mot hverandre, og høre etter en syngende lyd. Legger du veden i en tett plastpose i et varmt rom vil dugg på innsiden avsløre fuktig ved. Vedtørking Hogger du veden selv bør det skje tidlig på våren. Veden kappes i korte lengder før den kløyves og stables utendørs til over sommeren. Mye vann skal ut av veden, så husk å lagre den luftig. Ren ved Vær nøye med hva du legger i ovnen. Brenn aldri malt eller trykkimpregnert trevirke eller klorholdig plast, PVC. Det avgir svært giftige gasser. Ta inn veden Kald ved bør tas inn ca 1 døgn før den skal brukes slik at den får romtemperatur. Opptenningsved Kløyv opptenningsveden til ca. 4 cm i diameter. Det forenkler opptenningen og gir hurtigere trekk. Ref.: Jøtul via Technology for a better society 29

30 Fyringstips! Riktig vedfyring gjør at du unngår pipebrann eller skader på skorsteinen. Riktig fyring er dessuten både mer miljøvennlig og økonomisk! Velger du riktig vedsort, får du også mest varme for pengene. Bruk aldri tennveske, rødsprit eller andre brennbare væsker som hjelpemidler. Er veden vanskelig å få fyr på, anbefales små opptenningsbriketter sammen med litt avispapir; du trenger bare en brikett pr. oppfyring. Du kan selvsagt også bruke bark og mindre vedbiter til oppfyring. Veden skal være tørr! Du kan se om den er tørr ved bl.a å se etter sprekker. Tørr ved gir to til tre ganger så mye varme som fuktig eller rå ved. Du får også mindre sot i både skorsteinen og ildstedet, og tørr ved er også mest miljøvennlig. Se etter at trekkventilen er åpen når du fyrer opp, når du har god varme i ovnen kan du justere trekken ned så veden brenner med rolige flammer. La veden brenne helt ned til det er igjen en haug med glør før du legger på mer ved. Skru da opp trekkventilen noe når du legger inn ny ved slik at den lett tar fyr fra glørne. Ikke legg inn mange vedkubber og skru igjen ventilen når du legger deg. Technology for a better society 30

31 Fyringstips! Riktig vedfyring = tørr ved og nok lufttilførsel til å gi god forbrenning. Det gir både god utnyttelse av varmen i veden (virkningsgrad på 65-70%) og minimalt med utslipp av forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden faktisk bli redusert til det halve! Det blir mye forurensing når man sprengfyrer med store mengder ved og ventilene er skrudd nesten helt igjen. Denne typen sprengfyring eller rundfyring som det også kalles, gjør at det dannes sot i skorsteinen. Soten kan antenne og gi pipebrann, som igjen kan skade skorsteinen (sprekkdannelse) og i verste fall gi brann i huset. Fyres det kraftig på en stor ovn eller i peisen, kan det bli for store påkjenninger på skorsteinen; vanlige elementpiper skal tåle 500 grader i korte perioder. Uriktig fyring kan gi røykgasstemperaturer på grader eller mer. Bruker du eldre etasjeovner i jern som ikke har ekstra veggplater eller ildfast masse innvendig, risikerer du også at de tynne veggene i fyringsrommet kan sprekke. Technology for a better society 31

32 Fyringstips! Hvilke tresorter er best som ved? I tillegg til at veden er tørr, spiller det en viss rolle hvilken ved vi fyrer med. Bøk og rogn varmer mest pr. volum, og du må ha dobbelt så mye av gran eller osp for å få like mye varme som fra rogn og bøk. Lønn, eik og ask er nest best. Deretter kommer bjørk. Furu, svartor og selje deler neste plass. Osp, gran og gråor egner seg minst, de brenner raskt opp og gir minst varmeutbytte pr. volum. Når du skal kjøpe ved og blir tilbudt blandingsved, er det derfor et poeng å spørre om hvilke tresorter den inneholder, og gjerne fordelingen av dem. Får du et tilbud om rimelig ved, er det all mulig grunn til å anta at den inneholder mye gran, or og osp. Vær oppmerksom på at furu knitrer når den brenner og kan spre gnister ved fyring i åpen peis. Nåletrær egner seg generelt dårlig til peisfyring p.g.a. gnistene, selv om mange synes det er koselig med knitringen! Technology for a better society 32