hovedsak DE FORENTE NASJONER

hovedsak DE FORENTE NASJONER HØY. Trygve Lie, FNs første generalsekretær, bestemte at seks etasjer av den 39 etasjer høye sekretariatblokken skulle kuttes. Generalforsamlingen (i forgrunnen) ble opprinnelig bygget for 54 medlemmer. I 1979 ble den bygget om for å huse maksimum 182 delegasjoner, men i dag har den 191. ARKIVFOTO: JAHN RØNNE

DE FORENTE NASJONER hovedsak FREDENS HØYBORG AV EVA HØYDALSVIK, ERIK SKJERVE, ELLING SVELA OG DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO) For ti år siden hadde FN 68 000 soldater. Nå tar Natostyrker og andre allianser mer og mer over, og i dag er bare 26 000 FN-soldater i sving. Organisasjonen er truet, sier Espen Barth Eide ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. INew York sitter to menn og en kvinne i 39. etasje og skuer ut over byen. De representerer Det norske forsvaret i verdens største organisasjon, De forente nasjoner (FN). De tre i 39. etasje mener FNs militære system er mangelfullt. FN mangler en hel del på operativt nivå. De har en for løs kommandostruktur og mangler tilgang på troverdig etterretning. Dette er problematisk. Bestemmer man seg først for å gjennomføre militære operasjoner, UNNGIKK IKKE UMIK. Den blå bereten er et viktig symbol, sier Jan Erik Nilsen. Han er for tiden liaisonoffiser for FN i Kosovo, men har tidligere vært FN-observatør i Midtøsten og deltatt i FNs misjon i Bosnia. må man sørge for å ha skikkelig verktøy, sier oberst Geir Asbjørnsen, militærrådgiver ved den norske FN-delegasjonen i New York. Han tror FN mer og mer vil bruke Nato, regionale organisasjoner som EU og det vest-afrikanske økonomiske fellesskapet Ecowas, samt koalisjoner av nasjoner, til å gjennomføre sine oppdrag. FN har forsøkt å reformere lenge. De klarer ikke å håndtere alle operasjonene medlemslandene ønsker, derfor tror jeg FN må innrette seg slik at de gir et mandat, og så kan andre organisasjoner utføre jobben, som Nato i Afghanistan og Kosovo. Jeg kan ikke skjønne at det finnes en bedre løsning, sier militærrådgiveren. Symbolsk makt Den blå bereten er viktig som symbol. Da jeg var blant observatørene i Midtøsten, var vi ubevæpnet, og da var bereten vår eneste beskyttelse, forteller major Jan Erik Nilsen. Som en av 19 norske offiserer bærer han den blå bereten med FN-symbolet over venstre øye. Feltvognen har han byttet ut med en hvitmalt, firehjulsdreven Toyota og våpenet måtte han legge igjen hjemme. I Kosovo er det den Nato-ledete Kosovo Force (Kfor) som står for sikkerheten, mens FN tar seg av administrasjonen av provinsen. FN styrer landets politiske system, politi og rettsvesen. Norge bidrar med omtrent 500 soldater til Kfor-styrken og to offiserer til United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (Unmik). En av de to er major Nilsen. Hans oppgave som liaisonoffiser er å sørge for informasjonsflyt mellom Kfors og Unmiks hovedkvarterer. Kfor jobber på en helt annen måte enn Unmik. Nato er en militær organisasjon, mens FN er politisk. Jeg er en av få militære i FN-systemet, og folk tror jeg tilhører Kfor på grunn av uniformen. Men der hvor det bare er FN-styrker er det en helt egen følelse å bære FN-symbolene, sier han. Truet rase FN er verdens største organisasjon med nesten alle verdens land på medlemslisten. Gjennom Sikkerhetsrådet har organisasjonen hovedansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. I FN-pakten fra 1949, som kan sammenlignes med en grunnlov, står det at De forente nasjoner ble dannet for «å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe». I første artikkels første ledd slås det fast at dette skal gjøres med fredelige midler. I 2004 er det «gripbarhet» og «hurtig reaksjon» som gjelder, og generalsekretær FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004 27

FOTO: ARNE FLAATEN hovedsak DE FORENTE NASJONER FRA FN TIL NATO. I Kfor gir man en ordre og den blir utført. Slik er det ikke i FN, sier major Jan Erik Nilsen, på vei fra FNs til Natos hovedkvarter i Kosovo. Kofi Annan innrømmer at FN har problemer med å holde følge. Resultatet er at regionale organisasjoner eller uavhengige koalisjoner gjør den jobben FN gjorde før, og mange mener de gjør den bedre. Fredsbygging i dag skjer i stor grad med militære midler. Er dette en utvikling FN kan leve med? Eller overleve med? FN er absolutt truet. Organisasjonens status ble alvorlig utfordret av Irak-krigen, og hvis den fortsatt skal spille en ledende rolle for internasjonal fred og sikkerhet, må den tilpasses en ny tid, sier Espen Barth Eide, leder av avdelingen for internasjonal politikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Som hånd i hanske For ti år siden hadde Norge nærmere 2000 FN-soldater verden over. I dag er dette tallet 19 cirka én prosent av hva det var. De tallene er ikke spesielt relevante. De gir ikke et godt bilde av vårt bidrag, mener utenriksminister Jan Petersen (Høyre). Her er hele bildet: I fjor bidro Forsvaret med 24 soldater til FN-operasjoner, 603 soldater til Nato-operasjoner (pluss spesialstyrkene til Afghanistan) og 173 soldater til andre operasjoner, som Irak, Makedonia, Sudan og Sinai. Det er politikerne som bestemmer hvor Norge skal bruke ressurser, og utenriksministeren er helt klar på hva som teller. Poenget er ikke organisasjonene, poenget er konfliktene og de menneskene vi skal hjelpe! Og poenget er å gjøre det på en effektiv måte. Altså uten FN? Jeg vil ikke kritisere FN-systemet. FN har sine styrker, det gjelder bare å bruke organisasjonen der den har betydelig kompetanse, som politisk rådføring, og Nato til det den er særlig god på militære operasjoner, sier Petersen, som likevel mener konseptet må vurderes fra konflikt til konflikt. Det er ikke sikkert en slik løsning er fornuftig i andre sammenhenger, hvor man «Det er jo ingen motsetning mellom militære styrker og fred.» Utenriksminister Jan Petersen (H) for eksempel har behov for en ren overvåkningsrolle. Men det å telle hvilken organisasjon som blir satt opp hvor, er lite interessant. Utenriksministeren tror ikke at tendensen er en militarisering av fredsarbeidet. Det er jo ingen motsetning mellom militære styrker og fred. Det er en fundamental misforståelse fred er hele poenget med militært forsvar. I svært mange konflikter er bruk av militære midler en nødvendighet for å skape og 28 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004

DE FORENTE NASJONER hovedsak Dagens FN-operasjoner Vest-Afrikakontoret BONUCA UNAMA UNTOP 2000-2002- 2000- UNMIK 2002- MINURSO UNOGBIS 1991222 militære 1999-199937 militære 2 norske mil. 18 norske politi UNFICYP UNIFIL UNDOF UNMISET 1964 1351 militære 19781983 militære 1974 1043 militære 20023455 militære 1 norsk politi MINUGUA 1994 - UNSCO 1949- Fredsbevarende operasjoner Politiske og fredsopprettende operasjoner Politiske operasjoner som styres av avdelingen for fredsbevarende operasjoner UNMIL UNMEE UNTSO UNDOF UNMOGIP UNPOB 20034459 militære 5 norske politi 20004068 militære 5 norske mil. 1948154 militære 12 norske mil. 19741043 militære 194945 militære 1998- UNAMSIL MINUCI 199912331 militære 4 norske politi 2003- Great Lakeskontoret UNPOS 1995-1997- UNOB 1993GRAFIKK: FORSVARSFORUM/AMUND LIE NITTER opprettholde fred. Vi må vurdere hver enkelt konflikt og se hva som trengs: militære styrker eller overvåkning. Atlanterhavsveien Det er ikke bruken av Nato i FN-regi som er bekymringsfull, mener Espen Barth Eide. Han lar seg uroe av utviklingen fra allianse til løst sammensatte koalisjoner av vilje. Bruken av Nato i FNs regi begynte vel i 1995 med Dayton-avtalen i Bosnia, hvor FN-operasjonen ble en Nato-operasjon over natten. Det var ikke en norsk beslutning, og jeg synes ikke det var en dramatisk utvikling. Da er det mer problematisk at Norge de siste årene i stadig større grad har valgt å delta i operasjoner som verken er Nato- eller FN-styrte. Dette gir i større grad uttrykk for politiske valg i Norge som viser amerikansk støtte. Dette ble spesielt tydelig i sommer, da Norge fikk en henvendelse fra FN om å stille personell til Kongo. Norge sa nei, grunnet mangel på ressurser. Like etter- på sendte vi betydelige styrker til Irak, sier han. Barth Eides bekymringer har gjenklang i politikkens korridorer. Det er blitt tatt et valg om en nedtrapping av deltagelsen i FN, til fordel for Nato og operasjoner der hovedformålet er en politisk støtteerklæring. Som vår deltagelse i Irak er. Dette oppfatter jeg som et politisk valg fra stortingsflertallet og en høyredominert regjering, sier Kristin Halvorsen, partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV). Er Nato løsningen? FN spiller nok ingen stor rolle for Forsvaret, tror major Nilsen i Kosovo. Selv om han synes det er spennende å jobbe for FN, mener han Nato-operasjoner er det lureste valget for Forsvaret. Jeg innbiller meg at Norge har mer å tjene på å delta i Nato-operasjoner. Der får vi være mer med på høyere nivå, og vi tilegner oss verdifull erfaring i prosedyrer og samarbeid med allierte. SV-leder Halvorsen tror ikke Nato er løsningen på FNs problem. Jeg skjønner at Nato oppfattes som en mer effektiv utøver i felten enn FN, i hvert fall i forsvarskretser. Men jeg synes løsningen bør være at man bygger opp mer kompetanse direkte i FN, heller enn at man setter oppdrag til Nato, sier Kristin Halvorsen. I bakvendtland Så enkelt er det imidlertid ikke, ifølge Norges militærrådgiver i New York, oberst Geir Asbjørnsen. FN-systemet har gått igjennom flere forbedringer de siste årene, men fortsatt er det langt igjen før FN fullt ut kan håndtere kompliserte militære konflikter, sier han, og forklarer: I FN er det slik at medlemslandene, regionale organisasjoner eller generalsekretæren ber Sikkerhetsrådet om å ta opp en sak eller vurdere en situasjon. Når Sikkerhetsrådet bestemmer seg og har flertall for et mandat, går avdelingen for FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR / FEBRUAR 2004 29

hovedsak DE FORENTE NASJONER Shirbrig bygd for fart I desember 1996 ble Shirbrig dannet i Danmark. Brigaden skulle gi FN en hurtig reaksjonsstyrke til fredsbevarende operasjoner. Gjennom de operasjonene brigaden har vært med på, har den absolutt bevist at den er liv laga, sier oberstløytnant Tom Schrøder, som har jobbet opp mot brigaden på strategisk nivå i flere år. Østerrike, Canada, Danmark, Nederland, Polen, Sverige og Norge var de sju landene som startet opp brigaden. I dag er også Argentina, Finland, Italia, Irland, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovenia og Spania med på samarbeidet, som fortsatt har sin base i Danmark. Shirbrig står for Multinational Stand-by High Readiness Brigade for UN Operations. Som navnet tilsier skal det være en hurtig reaksjonsstyrke som er klar til enhver tid. Styrkene og hovedkvarteret skal stilles i løpet av 15-30 dager. Den skal kunne være sjøldreven i 60 dager, og skal ikke være ute i mer enn seks måneder per oppdrag. Med alle på plass, teller brigaden 4000-5000 mann. Elementer fra brigaden og hovedkvarteret har så langt deltatt i Eritrea og Etiopia, Sierra Leone og Liberia, men man har ikke vært fulltallige på noen av de tre operasjonene. Blant annet har ikke Norge deltatt på noen av dem, sier Schrøder. Norge har helikoptre som sitt operative bidrag. Disse har det hittil ikke vært behov for. Forsvaret har dessuten to stabsoffiserer i permanente Shirbrigstillinger, mens ytterligere en håndfull er tilknyttet det deployerbare hovedkvarteret. ASLÂN W. A. FARSHCHIAN ASBJØRNSEN & CO. Vi har et fantastisk miljø her, og en flott by, sier Forsvarets FOTO: EVA HØYDALSVIK representanter ved FNs norske delegasjon i New York, Arve H. Lauritzen (f.v.), Geir Asbjørnsen og Liv Kørra. (NESTEN) ALLE LAND FN har 191 medlemsland, etter at Øst-Timor og Sveits ble med i 2002. På verdenskartet i FNs hovedkvarter er det nå bare ett blankt punkt: Vatikanstaten, som ikke har permanent folketall. Denne har erklært seg «vennskapsstat». Ifølge CIA World Factbook er antallet land i verden 266, men da regnes for eksempel Bermuda som eget land, selv om det ikke har offisielt selvstyre. Kilder: un.org og CIA World Factbook fredsbevarende operasjoner til hvert av medlemslandene som bidrar med styrker, og ber om personell og materiell. På basis av hva medlemslandene kan tilby, ser man hva man kan utrette. Litt bakvendt som å invitere til fotballkamp, og så bare kunne stille med åtte spillere, sukker obersten. Til sammenlikning har Nato allerede et fungerende system. I Nato får den militære sjefen i en operasjon det han trenger for å løse oppdraget. I FN er det også en militær sjef, men han har ikke kontroll og fullmakter over administrasjon og logistikk, dette ivaretas av sivile med en egen kommandolinje til avdelingen for fredsbevarende operasjoner i New York. Frustrert I Kosovo gjør Nato jobben for FN når det kommer til sikkerhet. FN er ikke en militær organisasjon, og mangler en militær ledelse som fungerer. I tillegg er det de får stilt til rådighet fra medlemslandene ikke alltid det som trengs for å gjøre jobben, sier major Nilsen. Både han og hans sivile FN-kollega Tom Allerød opplever praktiske problemer i hverdagen. Jeg blir frustrert når det vanskeligste jeg gjør, er å få tak i en pakke med cd-plater og andre banale ting. Eller når det ikke holdt for FN-byråkratene at jeg presenterte kvittering for flybilletten da jeg skulle ha reisen hit refundert. De krevde dokumentasjon på at jeg faktisk hadde gått på flyet! Major Nilsen ser fordeler i et militært system. I Kfor gir man en ordre og den blir utført. Slik er det ikke i FN. Det virker ofte som om ledelsen er mer opptatt av å være politisk korrekt enn at organisasjonen skal være effektiv, supplerer Allerød. 20 forbedringer FNs generalsekretær Kofi Annan er slett ikke uvitende om problemene. I mars 2000 erklærte han at det var på tide med «dyptgripende endringer i strukturen og ledelsen av FNs fredsoperasjoner». Han opprettet et panel av internasjonale eksperter, som skulle definere strakstiltak for å bedre FNs fredsbevarende kapasitet. Panelet ble ledet av Lakhdar Brahimi, en tidligere utenriksminister fra Algerie, og inntil nylig FNs utsending til misjonen i Afghanistan. Panelet kom med 20 anbefalinger i august 2000. Så å si alle anbefalinger fra Brahimirapporten er nå tatt til følge. FN fikk full støtte fra medlemslandene, også økonomisk, og det er helt klart forbedringer. Blant annet er avdelingen for fredsbevarende operasjoner øket fra 400 til 600 ansatte, og FN har kommet et langt skritt på veien med å finne ut på forhånd hva medlemslandene har av kapasiteter, slik at reaksjonsevnen er forbedret, forteller oberst Asbjørnsen. Helst lav intensitet Asbjørnsen har jobbet med internasjonale operasjoner i Forsvaret siden 1992, og 30 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004

FOTO: ARNE FLAATEN DE FORENTE NASJONER hovedsak POST IT. Raymond G. Cheong fra Filippinene jobber i FNs eget posthus. Her, og bare her, kan du sende postkort med FN-frimerke og FN-poststempel. FOTO: EVA HØYDALSVIK FN verdens minste og verdens største Midt i New York, på beste Manhattan, ligger et lite land som heter FN. De forente nasjoner (FN) eier 73 mål land i New York, som huser FNs administrasjon. Delegasjonene fra FNs medlemsland holder til i andre bygninger i byen. Til sammenligning er Vatikanstaten på 440 mål. Dette «verdens minste land» har ingen lover, men må underlegge seg bestemmelser gjort i plenum av landets «regjering»: de 191 forente nasjoner. Alle medlemsland har én stemme hver, og sammen utgjør de verdens største organisasjon. FN har egen sikkerhetsstyrke, brannvesen, bibliotek, bokhandel, gavebutikk og postvesen. Det bor ingen innbyggere i FN, men nær 70 000 mennesker fra hele verden er ansatt i landets viktigste industri: fredsbygging. Nordmannen Trygve Lie var første generalsekretær i FN. Lie la ned grunnstenen til FNs hovedkvarter i New York, 24. oktober 1949, på et område gitt av mangemilionæren John D. Rockefeller. Av alle ting sto det den gang et slakterhus der før. Rockefeller finansierte hovedkvarteret med 8,5 millioner dollar. Resten av pengene, omtrent 65 millioner dollar, lånte FN av USA et rentefritt lån som var ferdig tilbakebetalt i 1982. EVA HØYDALSVIK har sett hvordan verdenssituasjonen har endret seg og tvunget frem endringer i FNs fredsoperasjoner. På 1990-tallet var vi mange ute med blå beret, men FN hadde store problemer med å gjennomføre operasjonene. Samtidig så FN nødvendigheten av de første kapittel syv-operasjonene, altså fredsopprettende hvor alle midler er tillatt. De første kapittel syv-operasjonene, i Somalia og på Balkan, var på ingen måte en suksess. FN har senere sagt at de verken har kompetanse eller kapasitet til å håndtere høyintensive operasjoner, sier Asbjørnsen. Han mener endringene i systemet, både gjennom Brahimi-rapporten og gjennom samarbeid med regionale organisasjoner, var absolutt nødvendige og har gjort FN til en sterkere organisasjon. På denne måten kan FN bruke krefter på lavintensive operasjoner og bygging av sivile strukturer. Husk at avdelingen for fredsbevarende operasjoner fortsatt bare har 600 ansatte, hvorav rundt 90 er militære. Hvis du sammenligner dette med antallet stabsoffiserer i Natos mange hovedkvarterer, så ser du fort hvorfor FN ikke har kapasitet til å ta seg av alle konflikter som oppstår i verden. Å si at et slikt samarbeid går ut over fredsarbeidet synes jeg ikke man kan, for FN selv ønsker denne arbeidsdelingen, understreker militærrådgiveren. Nato for Forsvaret, takk I Kosovo er det middagstid. I motsetning til containerlivet de norske Nato-soldatene lever, leier Jan Erik Nilsen og Tom Allerød en leilighet i hovedstaden Pristinas mest fasjonable strøk. De har ordnet seg med norske kanaler på tv-en og pizza-restauranten ligger like rundt hjørnet. Leiligheten er såpass fin at jeg godt kunne bodd sånn hjemme, sier Nilsen. NRK-sporten surrer i bakgrunnen mens han inntar sin sedvanlige posisjon i sofakroken. Majoren føler seg sikker «Militære virkemidler kan aldri være en politisk løsning.» Kristin Halvorsen, Sosialistisk Venstreparti på at Nato-operasjoner er det lureste valget for Forsvarets del. Hvor mye det gir oss rent militært å samarbeide med en FN-bataljon fra Fiji, vet jeg ikke, men menneskelig er det verdifullt. Asbjørnsen i New York skjønner hva major Nilsen mener. Som sagt har Nato en langt mer effektiv militærstruktur enn FN. Det er nok årsaken til at Forsvaret mener de har mer igjen for å delta i Nato-ledete operasjoner. Men hvis man ser på FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004 31

ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN hovedsak DE FORENTE NASJONER SIVILE TENDENSER. Tom Allerød (t.v.) og Jan Erik Nilsen nyter en sivil tilværelse når de ikke er på jobb. I hjørnet står et aggregat som driver tv-en og en lampe når strømmen går. Det skjer omtrent tre ganger i døgnet i Kosovo. «Norge ble med i FN for å bygge en bedre verden, og Nato for å forsvare oss.» Nupi-forsker Espen Barth Eide utfordringene, så tror jeg ikke en norsk offiser i en FN-ledet operasjon i Afrika har færre enn hva norske offiserer har i Kfor. Tvert imot, FN krever mye av deg, du må ofte improvisere og bruke det du har av militær og menneskelig kunnskap, sier obersten. Renessanse for FN Flere norske soldater vil møte FNs utfordringer i fremtiden, om SVs Halvorsen får rett. Jeg fryktet lenge at USAs aktiviteter i de senere årene ville parkere FN på sidelinjen, for eksempel ved at de gikk til krig mot Irak selv om FN sa nei. Nå tror jeg USA er i ferd med å svi seg i Irak, slik at de ser legitimiteten en bred internasjonal organisasjon kan ha. Jeg tror vi får en renessanse for FN, fordi det er så åpenbart at Blix hadde rett: USA manipulerer informasjon, og krig er ekstrem gambling. Militære virkemidler kan aldri være en politisk løsning, de kan bare inngå i en eventuell politisk løsning. Jeg tror at krigens begrensninger er blitt veldig klare, og at FNs muligheter til å komme på banen, og ha både legitimitet og autoritet, er økende, sier Kristin Halvorsen. Illusjoner om fred I 1966 skrev Asbjørn Eide, ansatt i FN gjennom mange år, følgende: «Sannsynligvis er tanken om kollektiv sikkerhet i det internasjonale samfunn en ren illusjon». Nupi-forsker Espen Barth Eide har FN som ett av sine spesialfelt. Han utdyper setningen, som er skrevet av hans far, Asbjørn Kollektiv sikkerhet er et bærende prinsipp i FN. At det skal være nok i seg selv er muligens en illusjon, men FN-pakten opprettholder retten til selvforsvar, noe man kan utøve alene eller i en allianse, sier Barth Eide. Betyr det at vi trenger militære midler for å skape fred i dag? Ja. Militære midler skaper ikke fred, men ofte kommer du ingen vei før en militær opperasjon er gjennomført med legale midler. Norge ble med i FN og Nato omtrent samtidig. I FN for å være med på å bygge en bedre verden, i Nato for å forsvare oss. Om FN vil makte å skape en bedre verden, er opp til medlemmene. FN har den makt medlemslandene gir organisasjonen. Verken mer eller mindre, sier Asbjørnsen, og skuer ut over solnedgangen bak Brooklyn Bridge. Der står også silhuetten av FNs hovedkvarter. Fredens høyborg. 32 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004

ARKIVFOTO: FMS DE FORENTE NASJONER hovedsak Hva gjør FN? Avdelinger under de seks hovedorganene er utvalgte eksempler. Kilder: www.fn.no, www.un.org, «Basic Facts about the United Nations». Brundtland deltar i FN-omstilling Gro Harlem Brundtland og 15 andre panelmedlemmer skal omstille FN-systemet for å gjøre det effektivt og relevant. Generalsekretær Kofi Annan har lenge ivret for et FN som er mindre byråkratisk og mer effektivt. Sist høst nedsatte han et panel av 16 fremtredende personer som skal vurdere fremtiden for FN. En av de 16 er Norges tidligere statsminister og den forrige lederen av Verdens helseorganisasjon, Gro Harlem Brundtland. Panelet ledes av Thailands tidligere statsminister Anand Panyarachun. Vi skal vurdere nåværende og framtidige trusler mot fred og sikkerhet, og hva landene bør gjøre kollektivt for å møte slike trusler, sier Brundtland til NRK om panelets arbeid. Hun nevner spesielt at Sikkerhetsrådet, som avgjør bruken av militær makt og sanksjoner, kan bli modernisert. Dette har verken Norges utenriksminister eller forsker Espen Barth Eide ved Norges utenrikspolitiske institutt noen tro på vil skje i denne omgang. Sikkerhetsrådet blir ikke endret nå, det tror jeg absolutt ikke. Alternativet til dagens løsning er å ta inn fem land til som faste representanter si Tyskland, Tyrkia, India, Nigeria og Brasil, bare for å nevne noen. Det løser ingen problemer, det gjør bare problemene større. Pakistan, for eksempel, vil ikke mene at India kan representere dem, sier Barth Eide. Han mener reformpanelet bør konsentrere seg om det nye trusselbildet, forholdet til de regionale organisasjonene og FNs rolle i den internasjonale økonomiske utviklingen. Heller ikke Jan Petersen tror Sikkerhetsrådet endres nå. Vi skal vel ikke gi opp håpet om at det vil skje en gang, men her er så sterke motstridende interesser at det er svært vanskelig å finne en løsning. I en pressemelding fra FN kommer det fram at panelet skal ha tre hovedoppgaver: forutsi fremtidens utfordringer innen internasjonal sikkerhet, komme med forslag til kollektive tiltak mot disse utfordringene fra medlemslandene og anbefale forandringer for å effektivisere FN-organisasjonen. EVA HØYDALSVIK ERIK SKJERVE PANELDELTAKER. Etter kort tids pause fra å lede Verdens helseorganisasjon, ble Gro Harlem Brundtland innsatt som en av 16 som skal foreslå tiltak for å omstille FN. FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004 33