NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg Security Divas 2017 Inger Marie Sunde, professor (PhD) PHS, Forskning, 2017 ingsun@phs.no
Trump / Brexit Regionale konflikter med globale virkninger Midt-Østen/Syria Globalt internett Nasjonal styringsevne Suverenitet? Delingsøkonomi the winner takes it all Nasjonale domstoler Menneskerettigheter Overnasjonale domstoler Verdivalg Hva står på spill?
Forhåndslagring av trafikkdata: Sammenheng i verdivalgene? DLD-debatten 2010: Data kunne ikke lagres sentralt. For stor risiko for ulovlig overvåking. DGF-debatten 2017: Sentralisert lagring hos E-tjenesten gir sikkerhet for at dataene ikke kan brukes til ulovlig overvåking Den generelle overvåkingstrusselen: Jeg er den glade konsument: Jeg legger livet mitt ut på Facebook og kjøper dingser som registrerer det jeg gjør og som jeg sender til globale kommersielle foretak. Forresten hvorfor skal jeg ha en smarttelefon hvis jeg ikke bør trykke OK på vilkårene i alle appene? Gå tilbake til Ericsson fra 1990-tallet? Jeg er en ansvarlig borger med rett til personvern: Jeg er skikkelig imot at politiet skal ha tilgang til personopplysninger.
Rettslig utvikling i syn på personvernkrenkelser Spredning av bilder: Livsvarig krenkelse Overgrepsbilder av barn: «I tillegg til den enorme spredning som oppnås ved å legge bildene ut på internett er det i praksis ikke mulig å få slettet dem en livsvarig krenkelse. Man må regne med at risikoen for at andre kommer over bildene vil være en betydelig tilleggsbelastning senere i livet for den det gjelder.» Høyesterett 2002. «Selfies» - Snapchat-dommen nov. 2016 «livslang krenkelse» 1990 og inn på 2000-tallet: «Dette er handlinger som er kjent fra Adams tid. Må gå varlig frem. Ikke drive heksejakt.»
Hva er din visjon for det norske digitale samfunnet? Norge skal være et av foregangslandene i forebygging og bekjempelse av IKT-kriminalitet, og på denne måten bidra til informasjonssikkerhet, hindre kriminalitet i det digitaliserte samfunnet, og sikre verdiskaping, demokrati og velferd. Utvikling, formidling og bruk av ny kunnskap er nødvendig for å oppnå dette. Visjon, forskningsstrategi 2016-25 Nasjonal strategi for forebygging og bekjempelse av IKT-krim, tiltak 9
Sikkerhet (security): Trygghet mot å bli utsatt for en krenkelse. En faktisk tilstand. Som er relativ. Trygghet mot hva / overfor hvem? «de kriminelle»? Staten? Facebook og Google? Putin eller NSA? Rettssikkerhet: Vern mot vilkårlighet. Trygghet for lovformelige og riktige avgjørelser. Grunnleggende rettighet som alle har. Ikke relativ. Hvordan gjennomføre rettssikkerhet? Statens ansvar.
Rettssikkerhet i kriminalitetsbekjempelsen Mistenkte/Tiltalte Legalitetsprinsippet: Ingen straffedom uten at et straffebud er overtrådt. Bloggersaken (2012).
Rettssikkerhet i kriminalitetsbekjempelsen Mistenkte/tiltalte Rettssikkerhetsgarantier under etterforsking og strafforfølgning Hjemmel for tvangsinngrep. Fingeravtrykksdommen (2016) Tiltalte har prosessuelle rettigheter. Rettferdig rettergang. Påtalemyndigheten har bevisbyrden. Beviskravet: Skyld bevist utenfor enhver rimelig tvil.
Sikkerhet: Informasjonssikkerhet / personopplysningsvern Harmonisert regelverk på europeisk nivå Norge må følge EU-retten (EØS) EU-domstolens dommer april 2014 og desember 2016: Generell forhåndslagring av trafikkdata mv er ikke tillatt selv om formålet er å bekjempe kriminalitet. Konkl: Generelle samfunnshensyn vedr økonomi og velferd står i sentrum. Kriminalpolitiske hensyn har lite gjennomslag, motsatt: personvernhensyn for den vanlige borger (har stort gjennomslag overfor staten). Også overfor kommersielle foretak: Google Spain dommen 2014.
Kryssende rettslig utvikling på 2000-tallet: Statens positive forpliktelse Offerets rettssikkerhet EMK er ikke bare orientert mot gjerningspersonen (art. 6) Staten har en positiv forpliktelse til å sikre effektivt vern bla for privatlivskrenkelser (art. 8) : Sml. G 92 Staten plikter «å sikre» menneskerettighetene K.U. v Finland (2008) EMD: krenkelsen ikke ubetydelig selv om regnet som forseelse etter finsk rett. Finland måtte endre lovgivningen for å sikre oppklaringsmulighet på Internett (IP-sporing). Et straffebud har ikke verdi i seg selv. Må også håndheves gjennom effektiv etterforsking og strafforfølgning. MC v Bulgaria (2003) etterforskingsplikt krenkelse mot mindreårige (art 3) etterforsking av voldtekt (kan ikke neglisjere pga «date rape») Opuz v Tyrkia (2009): - straffutmålingen må gjenspeile straffens alvorlighet virke preventiv og signalbærende. Mangelfullt vern for kvinner: Også brudd på diskrimineringsforbudet (art 14, i tillegg til art 2 og 3). Søderman v Sverige (2013): Hemmelig fotografering av stedatter i dusjen Sverige hadde for dårlig rettslig beskyttelse Sverige innførte fotoforbud på private steder 31.01.2017 Side 10
Rettssikkerhet i kriminalitetsbekjempelsen Mistenkte/Tiltalte og Offeret Legalitetsprinsippet: Ingen straffedom uten at et straffebud er overtrådt. Bloggersaken (2012).
Domstolene går foran: Foretar interesseavveininger (nødvendig i et demokratisk samfunn) Vurderinger påvirkes av verdier og visjon Offerets rettssikkerhetskrav gjelder ubetinget når offeret er et barn. Effektiv strafforfølgning. Avskrekkende straff. Min spådom: Staten må investere i nettet på en måte som sikrer håndhevelsesmuligheter Sml Investering i veier av hensyn til trafikksikkerheten Nye installasjoner i nettet kommer til å komme. Blir nye diskusjoner om formålsglidning, informasjonssikkerhet og personvern. Men vi trenger bedre kunnskapsgrunnlag for å oppnå en visjon om hva som er et godt nett
Jeg ønsker meg et forskningsprosjekt om forskjellige måter for å realisere digital rettssikkerhet. Hva er rettsikkerhet for ofre hvis gjerningspersoner ikke kan holdes til ansvar?
Jeg ønsker meg et forskningsprosjekt om forskjellige måter for å realisere digital rettssikkerhet. Hva er rettsikkerhet for ofre hvis gjerningspersoner ikke kan holdes til ansvar?