Periodisk emneevaluering Vår 2015

Periodisk emneevaluering Vår 2015

Innhold Kort oppsummering... 3 ARB1402 Økonomiforståelse, forretningsmodeller og bransjekunnskap... 4 MEVIT2600 Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning... 5 MEVIT2700 Medietekster: teori og analyse... 7 MEVIT3550/4550 Nordic Noir... 8 2

Kort oppsummering God informasjon må gis til studentene tidlig for å hindre usikkerhet i hvordan undervisningen legges opp og for å klargjøre hva som forventes av studentene. Obligatoriske oppgaver blir godt mottatt av studentene, og de setter stor pris på individuell tilbakemelding på sitt arbeid. Det bør vurderes å legge inn obligatoriske komponenter i undervisningen for å sikre oppmøte og en aktiv studentgruppe. Pensum bør vurderes etter hvert semester for å se om det var treffende og godt nok i forhold til læringsmålene. De nye emnene som ble gitt våren 2015 har alle planlagt endringer i pensum neste gang emnet gis. 3

ARB1402 Økonomiforståelse, forretningsmodeller og bransjekunnskap Terje Colbjørnsen ARB1402 ble avholdt for første gang våren 2015 Undervisning Emnet hadde et standard oppsett på syv forelesninger og syv seminarer. Emnet forutsatte 75% obligatorisk oppmøte i seminarene. 32 studenter fikk opptak til emnet, emnet hadde 23 aktive studenter og fremmøte varierte mellom 15 og 20 studenter. Eksamen Eksamensoppgaven ble utformet som en omfattende utgave av caseoppgavene som studentene ble introdusert med i seminarundervisningen. Studentene fikk i forkant av eksamen vite at eksamen ville ta form som et case. Samtlige aktive studenter gjennomførte eksamen, og eksamensbesvarelsene holdt stort sett meget bra nivå. Erfaringer Under midtveisevalueringen uttrykte studentene generell tilfredshet, og emneansvarlig vurderte gjennomføringen av emnet som vellykket. Noen kritiske kommentarer om manglende (eksplisitt) anknytning til pensum ble forsøkt tatt til følge. Særlig må casemetodikken sies å ha fungert svært godt, denne fungerte også godt som forberedelse til eksamen. Pensum blir vurdert som noe omfattende, og det bør vurderes å kutte noe i pensum til neste gang emnet går, samt at det bør utarbeides en pensumguide som kan hjelpe studentene orientere seg i et stort om ganske sprikende felt. Standard forelesninger er mindre egnet for denne typen emne. Noen introduksjoner kan og bør beholdes, men mer av aktiviteten bør være oppgavebasert og rettet mot at studentene selv anvender pensum. Noe av caseaktiviteten bar preg av lite forankring i pensum. Her bør studentene styres mer slik at de får trening i aktiv pensumbruk. Gjesteforelesningene ble godt mottatt og bør beholdes i en eller annen form, slik at praksissiden kommer til uttrykk. Bruken av obligatorisk oppmøte på seminarene var også vellykket og må sies å ha sørget for stabilt oppmøte, jevnt over god respons på caseoppgaver og eksamensfremmøte. Rapporten i sin helhet ligger på emnesiden til ARB1402: http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/arb1402/periodisk-emneevalueringarb1402_v15.pdf 4

MEVIT2600 Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning Audun Beyer MEVIT2600 ble holdt første gang våren 2015. Pensum Noen av studentene mente i evalueringen at det var for omfattende, men kravene til et 10- poengs emne ble ikke overskredet og ble holdt innenfor normen på 800-1000 sider. Pensum kan kanskje sies å dekke i meste laget, og vi vil derfor se på eventuell justeringer til neste gang emnet holdes. Et forslag er å vurdere om det kan brukes en annen grunnbok fremfor Potter (2012). Undervisning Undervisningen holdt et standard oppsett med syv forelesninger og syv seminarer. Med unntak av en gjesteforelesning, holdt emneansvarlig all undervisning på emnet. På grunn av sykdom ble det forsyvninger på noen forelesninger, uten at dette bød på store problemer. Det var i utgangspunktet satt opp tre kvalifiseringsoppgaver spredt utover semesteret, men grunnet sykdom ble bare to gjennomført. Dette var studentene fornøyd med, og emneansvarlig vurderer også to oppgaver som passende, all den tid det krever mye tid å lese gjennom og godkjenne og kommentere over 50 oppgaver flere ganger i løpet av semesteret. Evalueringen viste at studentene ønsket å få lengre frister på seminaroppgaver, noe som blir tatt med videre til neste semester. Evaluering Tilbakemeldingene fra studentene var også svært positive, 30 prosent var svært fornøyd med emnet, 58 prosent var godt fornøyd, og 11 prosent var middels fornøyd. Ingen av de som svarte på sluttevalueringsskjemaet svarte at de var lite eller svært lite fornøyde. Karakterfordelingen viser også tegn på at vi har klart å gi god informasjon og har fått til et balansert emne med en eksamensform som evnet å skille mellom ulike kunnskapsnivåer. Karakterfordelingen var rimelig normalfordelt, om enn noe skjev mot de svakere karakterene. Skoleeksamen fungerte godt, og så mye som en tredel av studentene sa de foretrakk denne formen. Omtrent like mange ønsket seg hjemmeeksamen, mens noen studenter ønsket seg mappe, semesteroppgave og muntlig som eksamensform. Emnet vil mest sannsynlig fortsette med skoleeksamen. Faglærers vurdering er også at emnet er riktig plassert og definert når det gjelder nivå, semester og anbefalte forkunnskaper. Forslag til forbedringer Pensum bør vurderes på nytt, særlig i form av å finne en ny grunnbok og i tillegg vurdere om hvorvidt emnets pensum gaper over for mye. I tillegg bør det legges inn to i stedet for tre kvalifiseringsoppgaver. Til sist skal det leveres ut bedre forberedte seminaroppgaver til studentene, og dette tidligere enn som ble gjort dette semesteret. 5

Evalueringsformer Ved første evaluering fikk studentene utdelt grønne og røde lapper og ble bedt om å komme med ris og ros mens emneansvarlig forlot undervisningsrommet. Den første evalueringen ga mye positiv tilbakemelding, studentene opplevde undervisning og eksempler som relevante, lette å følge, at tempo og nivå var adekvat, at det var god struktur, engasjerende og at seminaraktiviteten fungerte godt. Av mer kritiske kommentarer var det noen som mente det gikk litt for fort frem, at enkelte eksempler ikke ble forklart godt nok, og at de ville ha bedre forberedte seminaroppgaver. I sum var likevel den første evalueringen svært positiv, og emneansvarlig vurderte at det var kun få justeringer som måtte gjøres fra det planlagte opplegget. Under andre evaluering ble det fokusert på informasjon fra instituttet og kvalifiseringsoppgavene. Den tok form som en samtale mellom emneansvarlig og studenter. Når det gjaldt informasjon var det mye positiv tilbakemelding, noe som tyder på at samarbeidet mellom faglærer og studieadministrasjon fungerte godt, og at studieadministrasjonen oppleves som relevant og nyttig for studentene. Det kan nevnes at de syntes det var tydelig og helhetlig informasjon knyttet til emnet, god info om forelesningslitteratur, informasjon som var knyttet til kalenderen var positivt, og flere nevnte variert bruk av kanaler som epost, muntlige beskjeder og Fronter som positivt. Et par mer kritiske merknader knyttet seg til at man ved avlyst undervisning mistet info om pensum og de ville gjerne ha pdfer fra forelesninger på semestersidene og ikke Fronter. Studentene opplevde også kvalifiseringsoppgavene som en positiv del av undervisning og læring på emnet. De likte at de fikk individuell tilbakemelding på sine egne oppgaver i Fronter, og syntes det var fint med kritiske kommentarer. Flere nevnte at de var vant til slik tilbakemelding fra andre fag, men at det savnet det på medievitenskapelige emner. Av mer kritiske merknader syntes noen at det var litt korte frister, og at to oppgaver var nok. I sum kan vi konkludere med at kvalifiseringsoppgavene fungerte etter hensikten, de fikk studentene i gang med å skrive og lese, og særlig tilbakemeldingene var godt likt. Slik tilbakemelding krever at faglærer får uttelling i timeregnskapet. Dette blir vurdert som vel anvendte ressurser. Den tredje evalueringen ble gjennomført ved hjelp av strukturert spørreskjema. Som hovedinntrykk må man konkludere med det samme som fra de to foregående evalueringene, det er mye positiv tilbakemelding. Studentene er fornøyd med undervisningen og oppgavene, og med emnet som helhet. Rapporten i sin helhet ligger på emnesiden til MEVIT2600: http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/mevit2600/periodisk-evaluering-mevit2600- v15.pdf 6

MEVIT2700 Medietekster: teori og analyse Anders Fagerjord (Mangler.) 7

MEVIT3550/4550 Nordic Noir Ove Solum Emnet ble gitt første gang våren 2015, og som et heisemne ble det tilbudt både for bachelorog for masterstudenter. Undervisning Emnet hadde et standard oppsett på syv forelesninger og syv seminarer. Det ble arrangert ett besøk til NRK der det ble satt et fokus på krim-hørespill og besøk i studio. Dette ble mottatt godt blant studentene. Forelesningene som ble holdt fikk gjennomgående gode tilbakemeldinger fra studentene, og opplegget fungerte bra. Seminarene var noe ujevne, og spesielt bachelor-gruppen kunne fungert bedre og med større aktivitet fra studentenes side. Forbedringer og endringer Svakheten ved seminaropplegget var etter alt å dømme mangelen på klare obligatoriske oppgaver og obligatorisk oppmøte. Her kan det med enkle klare grep gjøres tydeligere hva seminarene forventer av hver enkelt student, og at dette må kunne gjøres obligatorisk. Det er utfordrende å finne god pensumlitteratur til emnet. Bary Forshaws bidrag er nok på et for lavt nivå, men inneholder mye faktaopplysninger og kan fungere som anbefalt tilleggslesing. Emnets pensum må styrkes teoretisk opp mot populærkulturteori som kan passe for tema. En må også tydeliggjøre at det forventes at studentene leser f.eks en bok av de mest sentrale krimforfatterne (f.eks Larsson, Nesbø, Fossum) og at de får anledning til å se eksempler på sentrale fjernsynsserier og filmer, for eksempel i etterkant av en relevant forelesning. Rapporten i sin helhet ligger på emnesiden til MEVIT3550 og MEVIT4550: http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/mevit3550/evaluering-av-mevit-3550-og-mevit- 4550-nordic-noir.pdf 8