Informasjonsmagasin for Filadelfia Omsorgsarbeid

Informasjonsmagasin for Filadelfia Omsorgsarbeid

... er informasjons- og innsamlingskanalen til Filadelfia Omsorgssenter (FOS), Filadelfia i Kristiansand sitt rusrelaterte omsorgsarbeid. Presentasjon Wiggo Skagestad Pastor i Filadelfia Innhold 1 Forside Et av beboer-rommene på FOS 2 Presentasjon Visjon og strategi 3 Reportasje Det offentliges samarbeid med FOS 4 Andelseiere Oversikt over firmaer som er partnere 4 Gavesjekk til Haifa House of Victory mottok gave fra FOS 6 Intervju Ruben Holberg og Per Holter 7 Hilsen fra Bygland Ordførar Knut A. Austad 8 Kontaktinformasjon Hilsen fra ordføreren i Kristiansand Visjon Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren, en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud; jeg skal trøste alle som sørger, og gi de sørgende i Sion hodepynt istedenfor aske, gledesolje for sørgedrakt og lovsang istedenfor motløshet. De skal kalles rettferds mektige trær, som Herren selv har plantet for å vise sin herlighet. De skal bygge opp igjen gamle ruiner, gjenreise det som før ble lagt øde, bygge på ny de herjede byer, som lå der øde fra slekt til slekt. Hentet fra Jesaja 61: 1-4 2 Engasjement i forhold til å hjelpe mennesker med rusproblemer har alltid vært en viktig del av Filadelfiamenighetens arbeid. I 1997 åpnet vårt første senter i Tordenskjoldsgate - dette var med å gjøre menighetens arbeidet mer synlig i bybildet. Vi har gjennom alle disse årene hatt et godt og nært samarbeid med det offentlige. Næringslivet og privatpersoner har støttet oss økonomisk og gjort det mulig for oss å ha den gode bygningsmessige standard på våre senter. Ansatte og en stor stab av frivillige medarbeidere er med om den daglige driften, der de legger ned en stor innsats for den enkelte beboer. Vi ønsker å tilrettelegge for et fellesskap som bygger på kristne livsverdier og normer, hvor gjensidig tillit og respekt råder. Vi ønsker å være tydelige på våre verdier, der troen på Jesus Kristus er fundamentet og nøkkelen for å lykkes i vårt arbeid. Den individuelle tilrettelegging der vi ser den enkelte, og gir en åndelig, sosial og praktisk omsorg er vår største daglige utfordring. Samtidig som vi på et mer overordnet plan trenger å være våken i forhold til å bygge og tilpasse strukturer som tåler morgendagens vekst og utfordringer. Filadelfia Omsorgssenter er under stadig utvikling, vi arbeider og drømmer om å bygge opp et omsorgsarbeid som kan møte og rekke ut en «hånd» til mennesker i alle livets situasjoner. Selv om vi ennå har mye ugjort, så er det mye å være takknemlig for. Vi møter mennesker med et lavterskeltilbud i Åpen Kafé, russtabilisering i Marvika. Kvinneteamet Tabita, organisert tilbud om ettervernsgruppe, senter i Tordenskjoldsgate og på Landeskogen. Videre arbeider vi med, og ønsker å utvikle siste ledd i kjeden, som handler om ettervern og integrering i samfunn og arbeidsliv. Takk til alle dere som er med og støtter og gjør det mulig for oss å vokse mot det som er vårt mål: Hjelpe alle som selv ønsker å komme ut av sitt rusproblem! For å lykkes i dette arbeidet er vi avhengig av medarbeidernes hjerteengasjement. Som leder er jeg takknemlig for arbeidernes evne til å se den enkelte persons egenverd. Anerkjennelse og respekt bidrar til nye muligheter og motivasjon for et nytt liv. Vi opplever at beboerne har tillit til oss. Når vi byr på eget liv og tro, ser de at det er Jesus som er den store forskjellen. Vi erfarer at den åpenheten gir trygghet og troverdighet. Vivi Haug er Daglig leder av Filadelfia Omsorgssenter Foto: Tor-Bjørn Nordgaard

Det offentlige har tett samarbeid med FOS Per Willy Ormestad er ruskonsulent og leder av Faglig forum i Kristiansand. Han har samarbeidet med FOS over lenger tid, og mener det er behov for privat rusomsorg i Kristiansand, og at FOS kompletterer kommunens eget rusarbeid. Vi trenger denne typen behandlingssteder, sier han. Tekst: Margrethe Tveit Foto: Margrethe Tveit Ormestad mener en av de viktigste fordelene til FOS er at brukerne blir tilbudt et nettverk der de blir inkludert. Det å være en del av en sammenheng der man får komme som man er og delta i aktiviteter sammen med andre mennesker er svært viktig. Kikket` som rusen har gitt må erstattes med noe, og fellesskapet og relasjonene fyller denne plassen. FOS tilbyr en hel pakke: Man kan komme inn i fellesskapet og være der, man blir inkludert, og det er stilig! Det kommunale tilbudet har problemer med å tilby et nettverk som brukerne kan være en del av, men i menighetslivet kommer dette helt naturlig. Han forteller om et langt og godt samarbeid med FOS, og at det er mange som har hatt stedet som et springbrett inn i videre behandling. Han forteller at FOS har vært en god bidragsyter inn i rusbehandlingen i Kristiansand. Det at FOS Tordenskjoldsgate ligger midt i byen gjør det også tilgjengelig både for brukere og det offentlige. I tillegg er det flott med de mulighetene som Landeskogen gir, for de som trenger å komme bort fra byen. Vi jobber sammen for en hensikt, og det er å hjelpe mennesker som sliter. Ormestad mener det er mye spennende på gang i FOS, og trekker fram ressursene som er tilgjengelige. Det er mange som vil hjelpe, det er et stort apparat der hele menigheten er med og bidrar. Det å ha frivillige som står på er verdifullt, og i FOS er det mange ressurspersoner. Han ser en iver og et engasjement i staben som er imponerende. De er flinke til å jobbe tverrfaglig, og folkene på FOS har evnen til å kaste seg rundt og handle når det er nødvendig. Det er en fleksibelhet som gjør dette til et sted det er attraktivt å bruke. Vi har et meget godt samarbeid med FOS, avslutter han. Takk til Spareskillingsbanken Mange av våre leverandører er også svært viktige medspillere i selve arbeidet. I lengre tid har vi sett behovet for en Vinterhage, grillhytte på området ved FOS Landeskogen. Nå har Spareskillingsbanken gjort dette mulig! Endelig har vi fått mulighet til å bygge en Vinterhage på landeskogen. Et varmt sted å møtes for en prat ute på området gjennom hele året, og et deilig sted for grilling og fellesskap om sommeren. Spareskillingsbanken har sponset selve bygget, nå gjenstår bare grunnarbeidet og litt innredning, så er vi klar til å sette i gang. Ønsker du å være med og gi en gave til arbeidet er det bare å ta kontakt. Vi ønsker å utvikle og drive et best mulig tilbud til de som vil ut av rushelvete. De som har kjent på de største smertene, fortjener å få den beste hjelpen! Gud vil gi alle det beste, og vil ønsker å ha høy kvalitet i arbeidet. Både fasiliteter, personell og innhold ønsker vi skal gjøre alt for at folk skal få en ny start i livet. At de skal få hjelp til å stå på egne bein, få tro på seg selv og Gud på en slik måte at de blir stående i et nytt liv, uten rus. For å lykkes i dette er vi avhengig av andre som har et hjerte for å hjelpe. Statlige institusjoner klarer ikke å løse alle behov, det offentlige klarer ikke å dekke alle kostnader. Da er det frivillige organisasjoner som Filadelfia, i samarbeid med andre private aktører som kan være en del av svaret! Takk til alle deres som står sammen med oss i dette viktige arbeidet. 3

Dalandgården AS SL Bøndenes Hus Citygården AS Wergelandsgården AS Takk til våre andelsk Murmester Frode Lindgren AS Remco AS Spektrum AS På møtet søndag 22. november 2009 i Filadelfia ble det overrakt en gavesjekk til House of Victory pålydende kr. 50.000,-. Denne gaven er et resultat av salget av andelsbrev i forbindelse med kjøp av eiendommen på Landeskogen. Som vi skrev om i forrige utgave av dette bladet ble det bestemt å gi 10% av midlene ved salg av andelsbrev til House of Victory i Haifa. Dette ble som sagt markert ved overrekkelse av en gavesjekk på formiddagsmøtet i Filadelfia, Kristiansand søndag 22. november. Gaven ble overrakt av Vivi Haug fra FOS og ble mottatt av Karen og David Davis på vegne av organisasjonen i Israel. House of Victory var Israels første bibelbaserte rehabiliteringssenter for rusmisbruk. Senteret ble startet av Karen og David Davis, og ledes i dag av Eric Benson. Arbeidet er en del av menigheten Carmel Assembly. Mange jøder, arabere og immigranter fra tidligere Sovjet har på senteret fått hjelp til å komme ut av sitt rusproblem, og deres nye fokus for livet har gitt mange en evne til å takle livet på en bedre måte. 4

Alpha & Omega Begravelsesbyrå Tobbi Kvaale Spesialisthelsetjenesten Rusbehandling Helse Sør jøpere! Fiskeeksperten Reinhartsen HSH Entrepenør AS Spareskillingsbanken Thorgeir Ommundsen Transport Murmester Yngvar Knutsen T. Åsland Maskinentrepenør Eit samarbeidsforum... Når Filadelfiamenigheten etablerte Filadelfia Omsorgssenter i Kristiansand for fleire år sidan starta dei med å spørje oss i kommunen om kva behovet rusavhengige i Kristiansand hadde - og som kommunen sjølv ikkje klarte å dekke opp. Filadelfia har bygt opp eit bu-og omsorgssenter for rusavhengige med høg kvalitet; både fysisk og med omsorg for dei som bur der. Saman med oss i kommunen og andre private og frivillige organisasjoner og menigheter har dei vore med å etablere eit samarbeidsforum der me på tvers av forvaltningsnivå jobber ilag for å sikre at ein utfylle kvarandre sine ressurser- til beste for dei rusavhengige. Denne kompetansen bør Bygland kommune spørje etter; også når ein skal etablere noko nytt og kanskje ukjendt i Grendi. Når eg no har slutta i Kristiansand kommune og jobber med samordning av rusfeltet i spesialisthelsetjenesten blir eg bare styrka i kunskapen om at kommunane må bygge opp og sikre at det finnast omsorgstiltak for rusavhengige. Dette er og vil vera ei tydleg kommunal oppgåve i framtida. At kommunane treng å få tilført økonomiske ressurser til å kunne betale for omsorgstiltaka er også viktig. Terskelen inn til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten har ikkje blitt redusert med rusreformen. Så kan eg berre ynskje både Bygland kommune og Filadelfia lykke til med eit spanande samarbeid! 5

Fra det dypeste mørke til h Ruben Holberg Bærø er beboer på FOS. Historien om ham er historien om håp. Håp i mørket når alt ser håpløst ut. Håp om at det finnes muligheter for den som er gitt opp av alt og alle. Og håp for bønnebarn som blir båret fram for Gud. Tekst: Margrethe Tveit Foto: Margrethe Tveit Veien til livet på FOS har vært lang, preget av rus, kriminalitet og en barndom med barnehjemsopphold og omsorgssvikt. Da Ruben var 11 år gammel begynte hans kriminelle løpebane. Rusen var en del av livet hans allerede da. Han har tilbrakt mange år i fengsel og har 10 dommer på seg. Den siste gangen måtte han bo på forvaringscelle, han ble ansett som for farlig til å være sammen med de andre fangene. Han hadde gått rundt med en avsagd hagle og en håndgranat, og selv de kriminelle miljøene ville ikke ha noe med ham å gjøre. Han var farlig, og eide ikke frykt for noe. Han forteller at åndskreftene i livet hans var voldsomme og sterke og at han var et håpløst tilfelle. På forvaringscella i fengslet nådde han bunnen. Dypere gikk det ikke å komme, og han visste ikke noen veg ut av elendigheten. Han lå i sengen sin hele dagen og ønsket å ta livet sitt, men han var overvåket 24 timer i døgnet, så den muligheten var ikke der. Anabole steroider og amfetamin var hverdagen hans, det hadde gjort at følelseslivet var ødelagt. Det eneste han kunne føle var dyp, dyp depresjon. Ruben forteller at hans mor og bestemor er kristne, og at han er et bønnebarn. En dag i cella datt han om. Han slo nevene i betonggulvet og skrek alt han kunne etter Gud. «Finnes du Gud, så hjelp meg!» Cella ble fylt av en utrolig fred, for første gang på svært lenge kjente han ro i sitt indre. Den natten sov han godt. Det desperate ropet etter Gud ble besvart, og dette ble et vendepunkt i Rubens liv. Veien videre var ikke lett, han har måttet kjempe og må fortsatt kjempe, men han tar et steg av gangen. 6 Ruben ba om en bibel, og en fangevokter gav ham en. Ruben forteller at han slo opp helt vilkårlig, og havnet i 1. Kor. 1:26-29 der det bl.a. står: Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme... Han forteller at han hadde mye hat i seg, og da han leste dette kjente han at han gjerne skulle gjort noen fengselsbetjenter og politifolk til skamme... Disse versene havnet han på tre ganger på rad. Og han spurte Gud «Hva skal jeg gjøre?» Ruben forteller at han har hatt problemer hele livet. Det var vanskelig på skolen, og den hadde han droppet ut av. Han ante ikke om det fantes noen muligheter for ham. Etter hvert kom han seg ut av isolatet. I fengselet traff han en profilert skikkelse fra det kriminelle miljøet. Det var en han hadde sett opp til, og nå pratet de ofte sammen. Det er ikke så nøye med meg, jeg er 45 år, men du er ung, Ruben, sa han. Du må komme deg ut av dette miljøet. Han kjente en god advokat som hadde sittet her selv. Han maste og maste om at Ruben måtte få skikk på livet sitt. En dag kom Ruben i kontakt med denne advokaten. Han hadde tatoveringer, og var hyggelig. Ruben identifiserte seg raskt med ham. Han hadde dessuten et trekors rundt halsen, og det tok han som et godt tegn. Advokatene fra Advokatfirmaet Sylte AS skaffet papirer. Ruben satt i fengselet og fylte dem ut for utlendinger som ikke kunne norsk. Han fikk skryt for å ordlegge seg bra, selv om han nok manglet litt på rettskrivingen. Ruben forteller om to advokater som møtte ham med respekt. Det var en ny opplevelse. Han har hatt ca. 15 advokater tidligere, som alle var mer opptatt av å fakturere timer enn av hans ve og vel, og ingen av dem hadde møtt ham på denne måten. I fengselet fikk han fort 20-30 innsatte til å bytte advokat. Ruben forteller at det gav ham noe å gjøre, og at det var meningsfullt å hjelpe de andre. Advokatene Per Holter og Olav Sylte kom regelmessig i fengselet. Da Rubens rettssak kom opp bad han om tilgivelse og erkjente alt. Han fortalte om livet sitt og la seg flat. Han var anklaget for svært grove ting, og ble dømt til behandling. Når vi spør advokat Per Holter om hvorfor han velger å engasjere seg i Rubens liv, så svarer han at han har vært rusmisbruker selv. Han har vært rusfri i 8 år, og gått gjennom systemet. Når han treffer folk i fengselet, så ser han seg selv. «Jeg har vært der», sier han. De fleste lover på tro og ære at de skal leve et bedre liv når de kommer ut, mens de egentlig bare vil ut. Men noen ganger ligger det noe der som jeg kjenner igjen, et ønske om å leve et bedre liv, sier Per Holter. Det er hva han så i Ruben. Som advokat behandler han alle like profesjonelt, men han kan godt gå mange runder ekstra for hjelpe når han ser at viljen og pågangsmotet er der. Da kan han gå langt utover det som er jobben hans som advokat. Det gjør jeg ikke som betalt jobb, det er noe jeg gjør som menneske, sier han. I eget liv kan han fortelle at han kom til et punkt der han måtte velge annerledes. Han var lei av det livet han levde, og ville ikke kaste bort mer av livet sitt, men bruke det til noe. Han kunne valgt å bli sosionom, mange med rusbakgrunn går den veien, men han nærmet seg den andre delen av det han hadde erfaring med, og da var strafferetten et naturlig valg. For ham har det vært viktig å gå et skritt av gangen. Når man snur seg og ser tilbake har man plutselig gått et stykke, sier han. Per Holter forteller at han er heldig som har en sjef som lar ham bruke tid og energi på å hjelpe. Det hadde neppe gått noe annet sted. Og Ruben er en av dem han ser potensialet til. Ruben har en åpen

åp og framtidstro Knut A. Austad Ordførar i Bygland plass på Syltes Advokatkontor dersom han skulle velge jus. Men han må gå veien for å komme dit, og den kan være krevende, sier advokat Holter. Etter dommen om behandling fikk Ruben plass på Mestringshuset på Vegårdshei. Der tenkte han mye på sin venn i fengselet som hadde mast på ham. Terapeuten oppfordret Ruben til å be for ham, og etter et par måneder sto han på døra. Det var et fantastisk møte, erindrer Ruben. Han var på Mestringshuset i et år, og har også vært i Sverige til kriminalitetsbehandling. Han forteller at man kan være like kriminalitetsavhengig som rusavhengig, og det krever behandling. Han har fått oppgaver han må jobbe med i eget liv. Før behandling veide han 116 kilo, og en av oppgavene var å slutte med trening. Nå veier han 96. Musklene var rustningen min, sier han. Tatoveringene må også bort, og han holder på med den møysommelige prosessen det er å fjerne dem. Han forteller at han var besatt av makt og kontroll. Tjukke gullsmykker, store muskler og mange tatoveringer var hans hjelpemidler for å kontrollere og holde andre mennesker på avstand. Bare et blikk fra ham fikk folk til å rygge. Behandlingen i Sverige pågår fortsatt, og Ruben vet han er på rett vei. Som en del av ettervernet får Ruben bo på FOS. Han er glad for å slippe å bo alene, og tror ikke han hadde klart seg på egenhånd enda. Det er trygt på FOS, sier han, og han kjenner det er godt å bo på en plass der Gud er med som en selvfølge i dagliglivet. Nå holder Ruben på med artium. Han har planer om fordypning i samfunnsfag og rettslære, for så å ta 1. avdeling jus. Han legger ikke skjul på at veien er tøff. Han har mange hull i kompetansen som har gitt store utfordringer i enkelte fag, mens det blir topp karakterer i andre. Spesielt matte, engelsk og norsk rettskriving er vanskelig, og han må jobbe hardere enn de fleste i disse fagene. Det er krevende, men Gud har vært med gjennom det vanskelige, sier han. Han vil leve rusfritt, og han sier han ønsker å hjelpe andre mennesker. Da han slapp ut av fengselet gav han Gud et løfte, det var at dersom han klarte seg ut av dette, skulle han hjelpe sine brødre og søstre i fengsel. Han vil ikke ha noe ære. Bare Gud skal ha ære for det som har skjedd med ham. Folk som kjente ham før og har sett ham nå får sjokk. Ingen skjønner hva som har skjedd. Jeg var den verste, men har kommet på bena. Gud har gjort noe, ikke jeg, sier Ruben. Han har levd et tøft liv, men han kjenner på at det kan være tøft å være frelst også. Det er mye kamp og følelser, og han kjenner han får angrep der hvor han er svakest. Bitterheten ligger på lur, og ting fra barndommen kan lett komme fram igjen. Det synes han er vanskelig, men han får hjelp, og han bruker troen. Uten den hadde han ikke klart å bli stående, sier han. Ruben drømmer om å bli advokat, da vil han hjelpe på samme måte som han selv har fått hjelp. Han ønsker å få folk i behandling i stedet for i fengsel. Han har aldri sett noen bli bedre av å være i fengsel, der blir man bare mer ødelagt, såra og farlig. De som ikke vil endre seg bør straffes, men de som ønsker å forandre seg bør få muligheten, sier han. - Jeg vil bli som Per, avslutter Ruben Velkommen til Bygland Bygland ønskjer Filadelfia Omsorgssenter velkomen til kommunen vår! Me er storleg imponert over kva FOS har utretta i Kristiansand med sitt arbeid for eit godt ettervern ved rusomsorg. Frivilligheitsarbeidet som vert gjort, utan tanke på eigenvinning, men med idealistisk haldning og vilje til å hjelpe har vist godt resultat. Eg vonar at etableringa på Landeskogen vil bere frukter gjennom eit godt samarbeid, og at enkeltpersonar og ressursgrupper i kommunen vil stille opp og støtte dette viktige arbeidet. Frå Bygland kommune ser me på avtalen med Filadelfia som ei samfunnskontrakt der det offentlege spelar på lag med ein frivillig innsats, og der kommunen vil vere med å tilrettelegge slik at mange kan finne attende til ei god meining med livet. Annonsør og støttepartner: John Lunde AS Annonsør og støttepartner: Norman Daland Eiendom AS Annonsør og støttepartner: 7

Per Sigurd Sørensen Ordfører i Kristiansand Kjærlighet i praksis Kristiansand er heldige som har Filadelfia Omsorgssenter (FOS) med på laget for å hjelpe de som er kommet skjevt ut i livet. Kommunen og det offentlige er avhengige av de frivillige organisasjonenes profesjonelle lavterskeltilbud og vil være det i fremtiden. Her i Starts hjemby vet vi mye om nødvendigheten av å være et godt team. Som ordfører er jeg glad vi har de beste «medspillerne» som FOS, Frelsesarmeen, Blå Kors, Kirkens bymisjon, Shalam og SON med i dette arbeidet. Det er en stor utfordring for samfunnet å hjelpe rusavhengige. De er en sammensatt gruppe, men gjerne med akutte, basale behov som kjærlighet og omsorg, mat, medisinsk hjelp, klær osv. Kommunen har ikke mer oppsøkende virksomhet enn feltsykepleien. FOS er derfor oftest «nærmest brukeren» og dere har en unik mulighet til å hjelpe og motivere enkeltmennesker som kanskje er tunge rusavhengige inn til forlenget hjelp. «Just som jeg er» heter det i en gammel kristen sang. Hos FOS får du komme inn akkurat som du er og blir akseptert for den du er. Dette er helt nødvendig for et verdig liv og likevel så vanskelig for mange av oss å forstå. Vi medmennesker, og ikke minst vi politikere, trenger stadig å jobbe med våre holdninger. Jeg ønsker FOS lykke til i sin omfattende virksomhet med å vise kjærlighet i praksis. Kristiansand blir en tryggere og bedre by med slike som dere. FOS Tordenskjoldsgate FOS Landeskogen FOS Åpen Kafé Tordenskjoldsgate 54, 4614 Kristiansand Postboks 3, 4742 Grendi Dronningensgate 89 Telefon: 38 02 10 56 / 98 26 84 80 Telefon: 37 93 56 20 / 98 26 84 71 Telefon: 98 26 84 87 Ja, jeg vil være med som støttepartner! Kontonr.: 3060 19 49586 " FOS Jeg vil støtte med et engangsbeløp på: kr.,-. Jeg vil støtte med et årlig beløp på: kr.,- Jeg ønsker å betale: Hver måned Hvert kvartal 1 gang Navn: Adresse: FILADELFIA Svarsending 7161 0096 OSLO Postnr.: E-post: Telefon: Poststed: Fødselsdato: 6265/40