M U L T I C O N S U L T

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 10 2. Grunnlag... 10 3. Topografi og grunnforhold... 13 3.1 Generelt... 13 3.2 Topografi og løsmasser... 14 3.3 Grunnvann... 16 4. Kvikkleire/sprøbruddmateriale... 16 4.1 Generelt... 16 4.2 Utbredelse av kvikkleire/sprøbruddmateriale... 17 5. Sikkerhetsprinsipper... 18 5.1 Geotekniske problemstillinger... 18 5.2 Geoteknisk prosjektering. Kategori, grensetilstander... 18 6. Materialparametere... 19 7. Stabilitetsberegninger... 19 7.1 Generelt... 19 7.2 Stabilitetsberegninger... 20 8. Geoteknisk vurdering... 20 8.1 Generelt... 20 8.2 Stabilitet... 20 8.2.1 Veglinje 10700 Ny E6 Jaktøya-Dovrebanen... 20 8.2.2 Veglinje 11400 Avkjøringsrampe E6 til E39/Klett... 23 8.2.3 Veglinje 12100 Påkjøringsrampe E39 til E6 nord... 23 8.2.4 Veglinje 20300 Påkjøringsrampe E39 til E6 sør... 23 8.2.5 Veglinje 21200 Avkjøringsrampe nordgående fra E6 mot E39/Klett... 24 8.2.6 Veglinje 27200 Lokalveg Esp... 24 8.2.7 Veglinje 30300 Lokalveg Jaktøya-Klett... 24 8.2.8 Veglinje 33100 Lokalveg Ekra... 25 8.2.9 Veglinje 36401 Lokalveg Klett-Røddevegen... 25 8.2.10 Veglinje 36402 Lokalveg Bruvoll... 27 8.2.11 Veglinje 36403 Lokalveg Sørnypan... 27 8.2.12 Veglinje 36404 Atkomstveg lagerhall... 28 8.2.13 Veglinje 36405 Atkomstveg enebolig Bruvoll... 28 8.2.14 Veglinje 38000 Atkomstveg Stavsengan... 28 8.2.15 Veglinje 40100 - Avkjøringsrampe E6 sør... 28 8.2.16 Veglinje 60210 Atkomstveg Nordre Jaktøya... 29 8.2.17 Veglinje 70300 Røddevegen... 29 8.2.18 Veglinje 77000 G/S-veg... 29 415531/ros 4. oktober 2013 Side 2 av 38

8.2.19 Veglinje 77100 G/S-veg... 30 8.2.20 Veglinje 77200 G/S-veg... 30 8.2.21 Områdestabilitet... 30 8.3 Setninger... 31 8.3.1 Generelt... 31 8.3.2 Veglinje 10700... 31 8.3.3 Veglinje 36401... 31 8.3.4 Setningsreduserende tiltak... 31 8.4 Konstruksjoner... 32 8.4.1 Kulvert ca. PR. 1380... 32 8.4.2 Bru ca. PR. 2340... 32 8.4.3 Kulvert ca. PR. 2730... 33 8.4.4 Bru over E6 ca. PR. 3000-3100... 33 8.4.5 Bru over E6 ca. PR. 3290... 34 8.4.6 Bruer ca. PR. 4130 (Røddevegen)... 35 8.4.7 Kulvert ca. PR. -100 (veglinje 12100)... 35 8.5 Rekkefølge på terrengarbeider... 35 8.6 Omlegging av Søra... 36 9. Kritiske momenter... 36 10. Videre arbeider... 36 11. Referanser... 37 Tegninger 415531-RIG-TEG-000 Oversiktskart -001 Borplan, Profil 600-2200, del 1-002 Borplan, Profil 2000-4700, del 2-003 Borplan med klassifisering av grunnundersøkelser, Profil 600-2200, del 1-004 Borplan med klassifisering av grunnundersøkelser, Profil 2000-4700, del 2-005 Oversiktskart Kvikkleire og sprøbruddmaterialer, Profil 600-2200, del 1-006 Oversiktskart Kvikkleire og sprøbruddmaterialer, Profil 2000-4700, del 2-007 Oversiktskart Befaring langs Søra, Profil 2000-4700 -008, Rev 01 Oversiktskart Terrengtiltak, Profil 2000-4700 -040.6 CPTU BP.1402, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -040.7 CPTU BP.1402, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEP-analyse -040.8 CPTU BP.1402, prekonsolideringsspenning, p c 415531/ros 4. oktober 2013 Side 3 av 38

-040.9 CPTU BP.1402, overkonsolideringsgrad, OCR -040.10 CPTU BP.1402, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -041.6 CPTU BP.1403, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -041.7 CPTU BP.1403, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEP-analyse -041.8 CPTU BP.1403, prekonsolideringsspenning, p c -041.9 CPTU BP.1403, overkonsolideringsgrad, OCR -041.10 CPTU BP.1403, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -042.6 CPTU BP.1406, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -042.7 CPTU BP.1406, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEP-analyse -042.8 CPTU BP.1406, prekonsolideringsspenning, p c -042.9 CPTU BP.1406, overkonsolideringsgrad, OCR -042.10 CPTU BP.1406, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -043.6 CPTU BP.1408, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -043.7 CPTU BP.1408, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEP-analyse -043.8 CPTU BP.1408, prekonsolideringsspenning, p c -043.9 CPTU BP.1408, overkonsolideringsgrad, OCR -043.10 CPTU BP.1408, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -044.6 CPTU BP.1417, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -044.7 CPTU BP.1417, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEP-analyse -044.8 CPTU BP.1417, prekonsolideringsspenning, p c -044.9 CPTU BP.1417, overkonsolideringsgrad, OCR -044.10 CPTU BP.1417, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -045.6 CPTU BP.933, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -045.7 CPTU BP.933, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEPanalyse -045.8 CPTU BP.933, prekonsolideringsspenning, p c -045.9 CPTU BP.933, overkonsolideringsgrad, OCR -045.10 CPTU BP.933, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -046.6 CPTU BP.936, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -046.7 CPTU BP.936, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEPanalyse 415531/ros 4. oktober 2013 Side 4 av 38

-046.8 CPTU BP.936, prekonsolideringsspenning, p c -046.9 CPTU BP.936, overkonsolideringsgrad, OCR -046.10 CPTU BP.936, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -047.6 CPTU BP.960, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -047.7 CPTU BP.960, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEPanalyse -047.8 CPTU BP.960, prekonsolideringsspenning, p c -047.9 CPTU BP.960, overkonsolideringsgrad, OCR -047.10 CPTU BP.960, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -048.6 CPTU BP.965, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p -048.7 CPTU BP.965, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q samt SHANSEPanalyse -048.8, Rev 01 CPTU BP.965, prekonsolideringsspenning, p c -048.9 CPTU BP.965, overkonsolideringsgrad, OCR -048.10 CPTU BP.965, Deformasjonsmoduler, M i, M n - z -075.5 Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.1210, d=4,45 m, Tolkning -075.6 Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.1210, d=9,40 m, Tolkning -076.3 Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.1403, d=10,32 m, Tolkning -077.3 Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.1406, d=10,60 m, Tolkning -078.3 Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.1417, d=6,65 m, Tolkning -079.5 Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.1445, d=3,40 m, Tolkning -079.6 Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.1445, d=8,50 m, Tolkning -090.1 Samleplott treaksialforsøk, PR.1403, d=10,40 og 10,50 m, PR1406, d=10,4 og 10,5 m spenningssti med tolket styrke -090.2 Samleplott treaksialforsøk, PR.1403, d=10,40 og 10,50 m, PR1406, d=10,4 og 10,5 m - arbeidskurve -090.3 Samleplott treaksialforsøk, PR.1403, d=10,40 og 10,50 m, PR1406, d=10,4 og 10,5 m vannutpressing volumtøyning -091.1 Samleplott treaksialforsøk, PR.1403, d=4,30 m, PR1417, d=6,65 m, PR1431, d=7,40 m spenningssti med tolket styrke -091.2 Samleplott treaksialforsøk, PR.1403, d=4,30 m, PR1417, d=6,65 m, PR1431, d=7,40 m - arbeidskurve -091.3 Samleplott treaksialforsøk, PR.1403, d=4,30 m, PR1417, d=6,65 m, PR1431, d=7,40 m vannutpressing volumtøyning -092.1 Samleplott treaksialforsøk, PR.1406, d=10,50 m, PR1431, d=12,4 m PR1406, d=6,40 m spenningssti med tolket styrke 415531/ros 4. oktober 2013 Side 5 av 38

-092.2 Samleplott treaksialforsøk, PR.1406, d=10,50 m, PR1431, d=12,4 m PR1406, d=6,40 m arbeidskurve -092.3 Samleplott treaksialforsøk, PR.1406, d=10,50 m, PR1431, d=12,4 m PR1406, d=6,40 m vannutpressing volumtøyning -093.1 Samleplott treaksialforsøk, PR.1406, d=10,68 m, PR1431, d=12,35 m spenningssti med tolket styrke -093.2 Samleplott treaksialforsøk, PR.1406, d=10,68 m, PR1431, d=12,35 m arbeidskurve -093.3 Samleplott treaksialforsøk, PR.1406, d=10,68 m, PR1431, d=12,35 m vannutpressing volumtøyning -250, Rev 02 Poretrykksmåling, BP. 1402-251, Rev 02 Poretrykksmåling, BP. 1403-252, Rev 02 Poretrykksmåling, BP. 1406-253, Rev 02 Poretrykksmåling, BP. 1408-254, Rev 02 Poretrykksmåling, BP. 1417-255, Rev 02 Poretrykksmåling, BP. 1431-300.1 Veglinje 10700, profil 3040, Tolket lagdeling -300.2 Veglinje 10700, profil 3290, Tolket lagdeling -300.3 Veglinje 10700, profil 3400, Tolket lagdeling -300.4 Veglinje 10700, profil 4240, Tolket lagdeling -300.5 Veglinje 10700, profil 4560, Tolket lagdeling -301.1 Veglinje 21200, profil 100, Tolket lagdeling -302.1 Veglinje 30300, profil 2580, Tolket lagdeling -303.1 Veglinje 36401, profil 800, Tolket lagdeling -304.1 Veglinje 60210, profil 180, Tolket lagdeling -305.1 Profil A-A, Tolket lagdeling -350.1, Rev 01 Aktiv udrenert skjærfasthet, s ua, veglinje 30300, profil 2580, SHANSEP-vurdering -350.2 Aktiv udrenert skjærfasthet, s ua, veglinje 36401, profil 800, SHANSEPvurdering -400.1, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 3040, stabilitetsberegninger, anleggsfase, ADP-analyse -400.2, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 3040, stabilitetsberegninger, anleggsfase, aφ-analyse -400.3, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 3040, stabilitetsberegninger, anleggsfase med kalk-sementstabilisering, ADP-analyse 415531/ros 4. oktober 2013 Side 6 av 38

-400.4, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 3040, stabilitetsberegninger, anleggsfase med kalk-sementstabilisering, aφ-analyse -401.1, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 3290, stabilitetsberegninger, dagens geometri, ADP-analyse -401.2, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 3290, stabilitetsberegninger, dagens geometri, aφ-analyse -402.1 Veglinje 10700, Profil 3400, stabilitetsberegninger, anleggsfasen, ADPanalyse -402.2 Veglinje 10700, Profil 3400, stabilitetsberegninger, anleggsfasen, aφanalyse -402.3 Veglinje 10700, Profil 3400, stabilitetsberegninger, anleggsfasen m/motfylling, ADP-analyse -402.4 Veglinje 10700, Profil 3400, stabilitetsberegninger, anleggsfasen m/motfylling, aφ-analyse -403.1, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 4240, stabilitetsberegninger, anleggsfasen, ADP-analyse -403.2, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 4240, stabilitetsberegninger, anleggsfasen, aφ-anlyse -404.1, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 4560, stabilitetsberegninger, anleggsfasen, ADP-analyse -404.2 Veglinje 10700, Profil 4560, stabilitetsberegninger, anleggsfasen, aφ-anlyse -404.3 Veglinje 10700, Profil 4560, stabilitetsberegninger, anleggsfasen m/ksstabilisering, ADP-analyse -404.4, Rev 01 Veglinje 10700, Profil 4560, stabilitetsberegninger, anleggsfasen m/ks-stabilisering,, aφ-analyse -405.1, Rev 01 Veglinje 21200, Profil 100, stabilitetsberegninger, dagens geometri, ADP-analyse -405.2, Rev 01 Veglinje 21200, Profil 100, stabilitetsberegninger, dagens geometri, aφ-analyse -405.3, Rev 01 Veglinje 21200, Profil 100, stabilitetsberegninger, permanent, ADP-analyse -405.4, Rev 01 Veglinje 21200, Profil 100, stabilitetsberegninger, permanent, aφ-analyse -405.5, Rev 01 Veglinje 21200, Profil 100, stabilitetsberegninger, permanent med 1:3 skråningshelning, ADP-analyse -405.6, Rev 01 Veglinje 21200, Profil 100, stabilitetsberegninger, permanent med 1:3 skråningshelning, aφ-analyse -406.1, Rev 01 Veglinje 30300, Profil 2580, stabilitetsberegninger, permanent, ADP-analyse 415531/ros 4. oktober 2013 Side 7 av 38

-406.2, Rev 01 Veglinje 30300, Profil 2580, stabilitetsberegninger, permanent, aφ-analyse -406.3, Rev 01 Veglinje 30300, Profil 2580, stabilitetsberegninger, permanent med oppfylling av Søra, ADP-analyse -406.4, Rev 01 Veglinje 30300, Profil 2580, stabilitetsberegninger, permanent med oppfylling av Søra, aφ-analyse -407.1 Veglinje 36401, Profil 800, stabilitetsberegninger, dagens situasjon, ADPanalyse -407.2 Veglinje 36401, Profil 800, stabilitetsberegninger, permanent, ADP-analyse -407.3 Veglinje 36401, Profil 800, stabilitetsberegninger, permanent, aφ-analyse -407.4 Veglinje 36401, Profil 800, stabilitetsberegninger, permanent med oppfylling av Søra, ADP-analyse -407.5 Veglinje 36401, Profil 800, stabilitetsberegninger, permanent med oppfylling av Søra, aφ-analyse -408.1 Veglinje 60210, Profil 180, stabilitetsberegninger, anleggsfase 1:2 skråningshelning, ADP-analyse -408.2 Veglinje 60210, Profil 180, stabilitetsberegninger, anleggsfase 1:2 skråningshelning, aφ-analyse -408.3 Veglinje 60210, Profil 180, stabilitetsberegninger, anleggsfase 1:2.5 skråningshelning, ADP-analyse -408.4 Veglinje 60210, Profil 180, stabilitetsberegninger, anleggsfase 1:2.5 skråningshelning, aφ-analyse -409.1 Profil A-A, stabilitetsberegninger, dagens geometri, ADP-analyse -409.2 Profil A-A, stabilitetsberegninger, dagens geometri med 3D-effekter, ADPanalyse -409.3, Rev 01 Profil A-A, stabilitetsberegninger, permanenttilstand med 3Deffekter, ADP-analyse -409.4 Profil A-A, stabilitetsberegninger, dagens geometri, aφ-analyse -409.5 Profil A-A, stabilitetsberegninger, dagens geometri med 3D-effekter, aφanalyse -409.6, Rev 01 Profil A-A, stabilitetsberegninger, permanenttilstand med 3Deffekter, aφ-analyse Vedlegg A. Sikkerhetsprinsipper B. Materialparametere C. Stabilitetsberegninger D. Befaringsnotat 415531/ros 4. oktober 2013 Side 8 av 38

E. Oppsummering ødometerforsøk F. Oppsummering treaksialforsøk G. Tolkede ødometer fra tidligere grunnundersøkelser H. Tolkede treaks fra tidligere grunnundersøkelser I. Oversiktstegning nr. B101 over nye veglinjer på Klett utarbeidet av Norconsult 415531/ros 4. oktober 2013 Side 9 av 38

1. Innledning Statens vegvesen region midt planlegger ny E6 fra Jaktøya til Dovrebanen. Det skal anlegges ca. 4 km ny veg og dagens rundkjøring på Klett erstattes av en løsning med av- og påkjøringsramper. Prosjektet omfatter også arbeid med omlegging av lokalveger i området rundt Klett samt omlegging av elva Søra. Vegen planlegges bygd som firefelts veg med midtrekkverk og toplanskryss. Multiconsult AS er engasjert for å utføre geotekniske vurderinger for reguleringsplan samt rapportering av grunnundersøkelser. Grunnundersøkelsene og rutineundersøkelser er utført av Statens vegvesen, mens spesialforsøk (treaksial- og ødometerforsøk) er utført av Multiconsult AS. Resultat fra grunnundersøkelsene er presentert i rapport nr. 415531-RIG-RAP-001. Foreliggende rapport presenterer grunnlag for geotekniske beregninger og vurderinger for reguleringsplan. Videre presenteres resultater fra stabilitetsberegninger og setningsvurderinger samt orienterende vurdering av fundamentering av bruer og kulverter. Revisjon 01: Rapporten er revidert etter kommentarer fra tredjepartskontroll utført av Vectura, jfr. kontrollrapport 115061-01 og tilsvar notat 415531-RIG-NOT-001. I revidert rapport er følgende medtatt: Flere avlesninger av poretrykksmålere (tegning nr. 415531-RIG-TEG-250 t.o.m. -255) Materialparametere for KS-stabilisert leire er justert Oppdatert stabilitetsberegninger for veglinje 10700 i PR. 3040, 3290 og 4560 Oppdatert stabilitetsberegninger for veglinje 30300 i PR. 2580 Oppdatert stabilitetsberegninger for profil A-A for å unngå terrengtiltak i verneområde Skrivefeil rettet opp 2. Grunnlag Det er tidligere utført mange grunnundersøkelser i området rundt Klett-krysset. Tidligere geotekniske grunnundersøkelser i området framgår av tabell 2.1. Tabell 2.1 Oversikt over tidligere grunnundersøkelser i planområdet Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn Borpunkt 410608-1 Multiconsult 2005 Statens vegvesen Region midt Ny E6 parsell Jaktøyen Sandmoen, profil 900 2600 900 -serien 410608-2 Multiconsult 2005 Statens vegvesen Region midt Ny E6 parsell Jaktøyen Sandmoen, profil 2600 3300 900 serien 410608-3 Multiconsult 2005 Statens vegvesen Region midt Ny E6 parsell Jaktøyen Sandmoen, profil 3300 5800 900 serien 410608-4 Multiconsult 2005 Statens vegvesen Region midt Ny E6 parsell Jaktøyen Sandmoen, Lokalveger og ramper 900 serien 410608-5 Multiconsult 2005 Statens vegvesen Region midt Ny E6 parsell Jaktøyen Sandmoen Klett, linjealternativ «1B2» og «1B1- B justert» 1-, 2-, 3-, 4- og 5-410608 415531/ros 4. oktober 2013 Side 10 av 38

Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn Borpunkt Notat 413406- RIG-NOT- 002 Multiconsult 2012 Johs. J. Syltern AS Alfarheim, Klett gnr 203/bnr 23 MC1-x o.4392 2 Kummeneje 1985 Statens vegvesen Region midt E6/Rv 65 Klett Alternativ B, vurdering av stabilitetsforhold Ud 162A-1 Statens vegvesen Region midt 1979 Krabbefelt Klett-Heggstadmo 100-serien Ud 162C-1 Statens vegvesen Region midt 1983 E6 Klett-Heggstadmo. Massedeponi 500-serien Ud 225A-1 Statens vegvesen Region midt 1981 Rv. 65 Udduvoll bru Klett alt. nord Ud 225A-2 Statens vegvesen Region midt 1981 Rv. 65 Udduvoll bru Klett alt. nord. Fylling over Søra 250-serien Ud 458A-1 Statens vegvesen Region midt 1987 Tessem planavd. og Fiksdal anleggsavd. E6/Rv 65 Klett Alternativ B 100 serien og P serien. Ud 458A-2 Statens vegvesen Region midt 1988 Anleggsavdelingen Rv. 65 Klett, fylling ved Rokseth og bru ved Stav 100 serien og A serien. Ud 619A-1 Statens vegvesen Region midt 1992 Orienterende grunnundersøkelser E6 Klett Sandmoen alt 2 300-serien Ud 800A-17 Statens vegvesen Region midt 2003 Grunnundersøkelser Ny E6 Melhus Hølondavegen-Jagtøya. Datarapport 400-serien Ud 867A-1 Statens vegvesen Region midt 2010 Datarapport: Gang -og sykkelveg langs Heimdalsvegen Fv 900 E6 Jaktøyen-Sandmoen. (Rapport nr. 2010072821-001) 350-serien 20071661-1 NGI 2008 Statens vegvesen Region midt E6 Jaktøyen-Tonstad. Områdestabilitet i kvikkleiresoner, Grunnundersøkelser - datarapport Kxx -serien 6100269-6, Rev A Rambøll Norge AS 2011 Trondheim kommune Trondheim kommune P-07: Grunnundersøkelser Benna-Heimdal. Grunnundersøkelser. Datarapport for delstrekning P-13 Ust - Gaula R1-xxx serien 6100269-8 Rambøll Norge AS 2012 Trondheim kommune Trondheim kommune P-07: Grunnundersøkelser Benna-Heimdal. Grunnundersøkelser. Datarapport for delstrekning Klett - Gaula R2-xxx serien Resultater fra disse undersøkelsene er delvis innarbeidet i rapport nr. 415531-RIG-RAP-001. Dokumenter/tegninger som er benyttet som grunnlag framgår av tabell 2.2. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 11 av 38

Tabell 2.2 Grunnlagsdokumenter Nr. Tegning/dokument Tittel/Kommentar Mottatt dato 1 T_GEOM_4_Alt1.dwg Plantegning for ny E6 mellom Jaktøya og Dovrebanen inkludert lokalveger samt på- og avkjøringsramper. 10.04.2013 2 2012-11-14 U-tegninger geoteknikk 10m.dwg 3 2013-04-10 U-tegninger geoteknikk 10m.dwg 4 2012-11-14 LP-tegninger geoteknikk.dwg 5 2013-04-10 LP-tegninger geoteknikk.dwg 6 T_GEOM_VA_Sora_Fylling_ og_skjearing.dwg 7 Tverrprofiler og lengdeprofil SØRA.dwg Tverrprofiler 16.11.2012 Tverrprofiler for veglinje 12100 og 30300. 10.04.2013 Lengdeprofiler 16.11.2012 Lengdeprofil veglinje 12100 og 30300. 10.04.2013 Plantegning for planlagt omlegging av Søra. 11.04.2013 Lengde- og tverrprofiler for planlagt omlegging av Søra. 11.04.2013 8 K-101 E6 Hp Jaktøyen - Sandmoen. Undergang E6 Profil 1380 (Forprosjekttegning utarbeidet av Statens vegvesen, datert 15.08.2008) 9 K-201 E6 Hp Jaktøyen - Sandmoen. Bru E6 Profil 2340 (Forprosjekttegning utarbeidet av Statens vegvesen, datert 04.08.2008) 10 K-301 E6 Hp Jaktøyen - Sandmoen. Undergang E6 Profil 2730 (Forprosjekttegning utarbeidet av Statens vegvesen, datert 01.08.2008) 11 K-401 E6 Hp Jaktøyen - Sandmoen. Rampe E39 E6 (Forprosjekttegning utarbeidet av Statens vegvesen, datert 27.06.2008) 12 K-501 E6 Hp Jaktøyen - Sandmoen. Røddevegbrua (Forprosjekttegning utarbeidet av Statens vegvesen, datert 07.07.2008) 13 K601 E6 Hp Jaktøyen - Sandmoen. Bru E6 Profil 4130 (Forprosjekttegning utarbeidet av Statens vegvesen, datert 04.08.2008) 29.01.2013 29.01.2013 29.01.2013 29.01.2013 29.01.2013 29.01.2013 14 20071661-00-2-R, Rev 2 E6 Jaktøyen-Tonstad. Områdestabilitet i kvikkleiresoner vurdering. Utarbeidet av: NGI Datert: 21.01.2011 15 SBF IN F08111 3. partskontroll av KU / reguleringsplan for E6 Jaktøyen- Tonstad Utarbeidet av: SINTEF Byggforsk, Berg og geoteknikk Datert: 13.05.2008 16 Notat 570391-01 E6 Sør. Jaktøyen-Sandmoen. Geoteknisk bistand. Utarbeidet av: SWECO Grøner AS Datert: 17.10.2007 415531/ros 4. oktober 2013 Side 12 av 38

Veglinjer, fyllingsutslag og tverrprofiler er utarbeidet av Norconsult AS. Som høydereferanse i beregninger og på tegninger benyttes NGOs høydesystem (NN2000). 3. Topografi og grunnforhold 3.1 Generelt I de videre kapitler er topografi og grunnforhold for vegparsellen kort oppsummert. For nærmere beskrivelse av grunnforhold vises det til datarapport nr. 415521-RIG-RAP-001. På figur 3.1 er det vist flyfoto over det aktuelle området. På bildet er delområdene skissert inn. Ekra Klett - Stor-Ler - Dovrebanen E6 Jaktøyen Dovrebanen (omtrentlig plassering) Søre Jaktøya Ekra Stokkbekken-Søre Jaktøya Figur 3.1 Flyfoto over Jaktøyen - Dovrebanen (fra www.norgeskart.no) Kvartærgeologisk kart viser at løsmassene langs hele linja består av marine løsmasseavsetninger (tykk havavsetning). Utsnitt av kvartærgeologisk kart er vist på figur 3.2. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 13 av 38

Omtrentlig plassering av planlagt ny E6 Figur 3.2 Utsnitt av kvartærgeologisk kart - løsmasser (fra www.ngu.no) Det bemerkes at kvartærgeologisk kart er basert på grunne prøver av løsmassene. Følgelig kan løsmassene i dybden bestå av andre masser. 3.2 Topografi og løsmasser Stokkbekken Søre Jaktøya Ved Stokkbekken og nordover mot Søre Jaktøya består løsmassene i hovedsak av sand/silt. Nord for Stokkbekken faller terrenget av slakt mot sørvest med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:15. Søre Jaktøya Ekra Terrenget er relativt flatt, og varierer mellom kote +15 til +20. Prøvetakning og sonderinger viser at løsmassene i hovedsak består av middels fast til fast siltig leire. Det er registrert enkelte lag av sand ca. 8 10 m under terreng. Ekra Klett Stor-Ler Dovrebanen Terrenget langs veglinja er småkupert og relativt flatt fram til Esp. Terrenget ligger i hovedsak mellom kote +20 og +47. Vegen kysser elva Søra flere plasser. Elva meandrerer i et 6 til 16 m dypt elveleie med bratte elveskråninger. Elveskråningene har typisk helning 1:2. Skråningshelninga er stedvis brattere enn 1:1,5. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 14 av 38

Fra Esp stiger terrenget opp mot Dovrebanen/Sandmoen med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:7. På omtrent hele strekninga mellom Ekra og Dovrebanen er det registrert et sammenhengende lag med kvikkleire eller sprøbruddmateriale i dybden. Imidlertid er det enkelte lommer hvor det ikke er påvist kvikkleire/sprøbruddmateriale. Laget med kvikkleire/sprøbruddmateriale går helt ut til Søra. Elvebunnen i Søra ligger i nivå med kvikkleira. Størst mektighet av kvikkleire er registrert ved planlagt toplanskryss ved Klett. Elva Søra er lagt i rør og overfylt på fire delstrekninger. Sør for Vigrid idrettsanlegg, se figur 3.3, går planlagt veglinje over et område med inntil 6 m fyllmasser. Fyllmassenes beskaffenhet er ikke kjent. ~270 m Søra lagt i rør/kulvert og overfylt ~100 m Oppfylt sidebekk Omtrentlig plassering av senterlinje planlagt E6 Figur 3.3 Skisse over strekninger hvor Søra har blitt lagt i rør og overfylt 415531/ros 4. oktober 2013 Side 15 av 38

3.3 Grunnvann Det er satt ned elektriske poretrykksmålere i to forskjellige nivåer i seks borpunkt, totalt 12 poretrykksmålere. Målerne er avlest ni ganger i perioden 16. oktober 2012 til 26. august 2013. Målt poretrykk er vist på tegning nr. 415531-RIG-TEG-250 t.o.m. -255. Tabell 3.1 viser målte poretrykk og tilsvarende grunnvannsnivå. Tabell 3.1 Borpunkt Poretrykksavlesning Kote terreng Kote piezometerspiss Løsmasser ved pzspiss Høyeste avleste poretrykk [kpa] Grunnvannsnivå fra poretrykk [kote]* 1402 +41,9 +34,9 Kvikkleire 56,0 +40,5 1402 +41,9 +26,9 Kvikkleire 143,4 +41,2 1403 +38,1 +33,1 Leire 41,7 +37,3 1403 +38,1 +28,1 Kvikkleire 77,9 +35,9 1406 +38,5 +31,5 Kvikkleire 53,9 +36,8 1406 +38,5 +23,5 Kvikkleire 105,0 +34,0 1408 +42,0 +37,0 Leire, siltig 42,9 +41,3 1408 +42,0 +27,0 Kvikkleire 109,0 +37,9 1417 +23,0 +18,0 Leire, siltig 48,5 +22,9 1417 +23,0 +13,0 Leire 90,0 +22,0 1431 +25,3 +20,3 Leire 33,5 +23,7 1431 +25,3 +10,3 Kvikkleire 94,8 +19,8 * Hydrostatisk poretrykksfordeling Målingene viser at grunnvannstanden generelt ligger mellom 1 og 2 m under terreng. Målinger på toppen av skråninger viser noe lavere enn hydrostatisk poretrykksfordeling med dybden. I BP. 1417 ligger grunnvannstanden omtrent i terrengnivå. Grunnvannstanden varierer normalt med årstider og nedbør. Erfaringsmessig kan grunnvannsnivået stå vesentlig høyere i perioder med nedbør og/eller snøsmelting. Poretrykksmålingene bør videreføres for å dokumentere poretrykksvariasjoner over tid. 4. Kvikkleire/sprøbruddmateriale 4.1 Generelt Iht. NVEs kvikkleirekartlegging går den planlagte veglinja for ny E6 gjennom to kvikkleiresoner, se figur 4.1: 1. Kvikkleiresone nr. 437 Stor-Ler. Sona er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse meget alvorlig og risikoklasse 4. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 16 av 38

2. Kvikkleiresone nr. 440 Klett-Sørnypan. Sona er klassifisert med lav faregrad, konsekvensklasse mindre alvorlig og risikoklasse 1. 437 Stor-Ler 438 Bekkenget 440 Klett-Sørnypan 439 Litj-Ler Omtrentlig plassering av planlagt ny E6 442 Sørnypan 443 Asgarden 445 Rødde 441 Hjellen 444 Stokkaunet Figur 4.1 Kvikkleirekart faregrad (kilde: www.skrednett.no) 4.2 Utbredelse av kvikkleire/sprøbruddmateriale Grunnundersøkelsene viser at det er påtruffet kvikkleire utenfor de kjente kvikkleiresonene ved Klett, se tegning nr. 415531-RIG-TEG-003 t.o.m. -006. Basert på utførte grunnundersøkelser og topografiske forhold, er det gjort en vurdering av utbredelse av kvikkleire/sprøbruddmateriale i og utenfor planområdet for vegprosjektet. Alle kjente grunnundersøkelser i området er tatt med i vurderinga. Plassering av borpunkt er vist på situasjonsplanene, tegning nr. -003 og -004. Boringer der det er påvist kvikkleire er vist med rød farge, mens boringer med sprøbruddmateriale/usikre boringer er vist med oransje farge. Usikre boringer kan være at sonderinga er avsluttet for grunt eller at den har stoppet i fast lag, og lignende. Boringer med grønn farge angir punkt hvor det ikke er påtruffet kvikkleire/sprøbruddmateriale. Det bemerkes at det skraverte område på tegning -006 viser påvist/antatt utbredelse av sprøbruddmateriale/kvikkleire. Det er for dette vegprosjektet ikke gjort egne avgrensninger av løsneområder for potensielle skred iht. kriterier i NGI rapport nr. 200010008-2, rev 3. Grunnundersøkelsene har etter vår vurdering avgrenset kvikkleireforekomstene som har innvirkning på den planlagte vegutbygginga. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 17 av 38

5. Sikkerhetsprinsipper 5.1 Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger for utbygginga er hovedsakelig relatert til Stabilitet, både i anleggsfasen og permanent fase. Fundamenteringsløsning for bruer og kulverter. Setninger som følge av fyllinger. Plastring/heving av raviner/bekkeløp. 5.2 Geoteknisk prosjektering. Kategori, grensetilstander Krav til partialfaktorer er iht. håndbok 016 avhengig av grunnforholdene. Da grunnforholdene varierer langs parsellen er det valgt å dele utbyggingsområdet inn i fire delområder, se figur 5.1. Delområde 2: PR. 2200-4100 Delområde 3: PR. 4100-4280 Delområde 4: PR. 4280-4650 Ny E6 Jaktøya- Dovrebanen Delområde 1: PR. 600-2200 Dovrebanen Figur 5.1 Oversikt delområder (kilde: www.norgeskart.no) 415531/ros 4. oktober 2013 Side 18 av 38

I tabell 5.1 er valgt geoteknisk kategori, pålitelighets- og konsekvensklasse, krav til partialfaktorer, osv. for delområdene oppsummert. Nærmere begrunnelse for valg er gitt i vedlegg A. Tabell 5.1 Oppsummering sikkerhetsprinsipper delområder Delområde 1 2 3 4 Profil nr. ny E6 600 2200 2200 4100 4100 4280 4280 4650 Konsekvens- og pålitelighetsklasse E6 E6 E6 CC/RC 2 CC/RC 2 CC/RC 3 CC/RC 2 CC/RC 2 CC/RC 2 CC/RC 3 Bruddmekanisme Nøytral Nøytral Sprø Sprø Nøytral Nøytral Sprø Sikkerhetsnivå (γ M ) Geoteknisk kategori Seismisk grunntype Kontrollklasse og utførelseskontroll 1,4 1,4 1,6 1,5 1,4 1,4 1,6 2 2 3 2 2 2 3 C C S 2 S 2 C C S 2 N N U N N N U E6 Lokalveger Lokalveger Lokalveger Lokalveger Kontrollklasse «U» gir krav om uavhengig kontroll/ tredjepartskontroll av et annet foretak enn det som utførte prosjekteringa. 6. Materialparametere Vurdering av kvalitet på undersøkelser, opptatte prøver samt tolkning av materialparametere er vist i vedlegg B. Tolkning av ødometer og treaks fra tidligere grunnundersøkelser er vist i vedlegg G og H. 7. Stabilitetsberegninger 7.1 Generelt I denne fasen er det utført beregninger for ni utvalgte profiler. Disse profilene er antatt å være mest kritiske på bakgrunn av grunnforhold og topografi. Plassering av profilene er vist på tegning nr. 415531-RIG-TEG-003 og -004. I denne fasen er det utført beregninger for: 1. Dagens geometri 2. Planlagt oppfyllinger/skjæringer Dagens geometri er beregnet ved udrenert totalspenningsanalyse (ADP-analyse), og drenert effektivspenningsanalyse (aφ-analyse). 415531/ros 4. oktober 2013 Side 19 av 38

Anleggsfasen er beregnet ved udrenert totalspenningsanalyse (ADP-analyse) samt udrenert effektivspenningsanalyse. Stabiliteten i permanenttilstanden er beregnet udrenert totalspenningsanalyse samt med drenert aφ-analyse. Der beregningsmessig sikkerhet er for lav, er det vist tiltak som gir γ M 1,4 ved vurdering av områdestabilitet (jfr. krav i Hb 016). For lokalstabilitet av veg er tiltakene utformet slik at kravene til absolutte sikkerhetsfaktorer i Hb 016 blir tilfredsstilt. For beregninger på totalspenningsbasis (ADP-analyser) er det benyttet anisotropisk jordmodell. I beregningene er det forutsatt at vegfylling legges ut med sprengstein. Motfyllinger og massedeponier er forutsatt bygd opp med masser fra terrengavlastning. Fyllinger er i beregningene forutsatt utlagt drenert. Det vil si at det må legges ut drenering i bunn av alle fyllinger. 7.2 Stabilitetsberegninger Beskrivelse av stabilitetsberegninger og beregningsresultater er vist i vedlegg C. Utskrift av stabilitetsberegninger er vist på tegning nr. 415531-RIG-TEG-400.1 t.o.m. -409.6. 8. Geoteknisk vurdering 8.1 Generelt Den planlagte omlegginga av E6 mellom Jaktøya og Dovrebanen går gjennom flere kvikkleiresoner. Planlagt vegskjæring gjennom kvikkleiresone nr. 440 Klett-Sørnypan medfører graving i kvikkleire. Videre er det planlagt lokalveger og ramper ut mot de bratte elveskråningene til Søra. I tillegg er det planlagt høye fyllinger i områder med kvikkleire. Kritiske forhold i forbindelse med planlagt utbygging vil være relatert til bygge- og anleggsfasen. Det er av avgjørende betydning at stabiliteten ikke forverres i noen fase av utbygginga, og at det gjennomføres stabiliserende tiltak for de mest stabilitetsutsatte område i forkant av utbygginga. Dette vil sette krav til rekkefølge av anleggsarbeidene og utførelse av arbeidene. 8.2 Stabilitet 8.2.1 Veglinje 10700 Ny E6 Jaktøya-Dovrebanen PR. 800-2200 Mellom PR. 800 og 2200 ligger planlagt ny E6 omtrent i nivå med eksisterende terreng. Planlagt veg er vist med inntil ca. 1,5 m fylling over eksisterende terreng, og med inntil 1,5 m dyp skjæring under eksisterende terreng. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 20 av 38

PR. 2200-2880 Planlagt ny E6 går øst for dagens E6. Terrenget i området er relativt flatt, og ligger mellom kote +20 og +24. Planlagt veg er vist med inntil ca. 4 m fylling over eksisterende terreng og med fyllingsutslag 1:2. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. PR. 2880-3230 Mellom PR. 2880 og 3230 går planlagt veg i skjæring med dybde på inntil 11,5 m. Terrenget stiger fra kote +24 ved PR. 2820 mot nordøst til kote +43 ved PR. 3100. Skråningshelninga varierer mellom ca. 1:5 til ca. 1:10. Ved ca. profil 3050 planlegges det ei bru over E6 for påkjøringsrampe fra E39 til E6. Dette medfører landkar på toppen av vegskjæringa på begge sider av planlagt E6. Mellom PR. 2800 og 3050 går veglinja gjennom kvikkleiresone nr. 440 Klett-Sørnypan. Sona er klassifisert med lav faregrad og konsekvensklasse mindre alvorlig. Vegskjæringa er planlagt med skråningshelning 1:2. Utgraving for vegskjæringa vil medføre graving ned i kvikkleire. For å sikre tilfredsstillende stabilitet av vegskjæringa samt bæreevne av graveplanum (trafikkerbar traubunn) tilrår vi at skjæringa stabiliseres med kalk-sement peler (KS-peler). Stabilitetsberegningene viser at det må installeres KS-peler med lengde 28 m der skjæringa er dypest. KS-stabilisert sone må gå minimum 5 m bak skjæringstopp. Foreløpig vurderer vi at det ved skjæringa må totalt stabiliseres over et areal på ca. 21 000 m 2. Gjennomsnittlig pelelengde vurderes til ca. 18 m. KS-pelene tilrås satt i gitterstruktur med enkle ribber i vegens lengderetning og med dobbeltribber på tvers i skjæringa. Tørrskorpelaget i området er meget fast. Det må vurderes om deler eller hele tørrskorpeleirelaget må graves bort for å sikre penetrasjon av KS-vispen. Erfaringer viser at det ved KS-stabilisering bygger seg opp poreovertrykk i grunnen som følge av massefortrengning og pga. lufttrykk bruk til innsprøytning av bindingsmiddelet. For beregningene av lokalstabiliteten av skjæringa er det forutsatt hydrostatisk poretrykk. Det vil si at utgravning av vegskjæringa må avventes til at poreovertrykket har dissipert. PR. 3230-3520 Den planlagte veglinja går på fylling med inntil ca. 9 m mektighet over eksisterende terreng nord for dagens veg. Elva Søra ble i dette området lagt i kulvert og overfylt i forbindelse med bygginga av dagens E6 på slutten av 1980-tallet. Området ble også benyttet som massedeponi for vegarbeidene. Terrenget faller slakt nordover med terrenghelning ca. 1:7 mot den overfylte kulverten til Søra. Under planeringsarbeidene for brakkeleir for anleggsarbeidene med ny E6 raste det ut et område mot Søra den 3. desember 1986, se rapport nr. Ud458A nr. 1. Årsaken til raset var planeringsarbeider med fylling ut i skråninga ned mot Søra i kombinasjon med lav sikkerhet av naturlig elveskråning. Ved ca. PR. 3300 planlegges det ei bru over E6 for lokalveg fra Klett og opp mot Røddevegen. Ved landkaret nord for ny E6 er det vist fylling med inntil ca. 12 m mektighet over eksisterende terreng. Sør for ny E6 er tilløpsfyllinga for brua inntil ca. 8 m høy. Nord for ny E6 415531/ros 4. oktober 2013 Side 21 av 38

planlegges det i tillegg en støyvoll med fyllingsmektighet inntil ca. 11 m over dagens terreng. Planlagt E6 krysser eksisterende kulvert for Søra i ca. PR. 3510. Grunnen i området består i hovedsak av et topplag av fyllmasser med mektighet 0 til ca. 6 m over original grunn, se figur 3.3. Fyllmassenes beskaffenhet er ikke kjent. Beregningene viser at stabiliteten er for lav både på total- og effektivspenningsbasis for planlagt vegfylling ned mot den overfylte Søra. Motfylling/nedslaking av støyvollen vurderes som det mest aktuelle stabiliserende tiltaket. Stabilitetsberegningene viser at støyvollen må slakes ned til helning 1:9 fra ca. 6,5 m under topp støyvoll, se tegning nr. 415531-RIG-TEG-402.3 og -402.4. PR. 3520-3920 Mellom PR. 3520 og 3920 går planlagt veg på fylling med fyllingsmektighet inntil ca. 7 m over eksisterende terreng. Terrenget er relativt flatt og ligger mellom kote +38 til +42. Vegfyllinga er planlagt med fyllingsutslag 1:2. Av stabilitetshensyn må fyllingsutslaget slakes ned til 1:3. PR. 3920-4300 Veglinja følger omtrent eksisterende E6 og krysser Søra igjen ved ca. PR. 3950. Terrenget stiger fra ca. kote + 42 i PR. 3920 til ca. kote +52 i PR. 4300. Ved ca. PR. 4130 er det planlagt to parallelle bruer over Røddevegen (Fv 736). Elva Søra planlegges lagt om til nytt elveløp. Det nye elveløpet planlegges å gå langs Røddevegen under E6, og deretter sørvestover langs ny E6. Nord for veglinja ligger boligfeltet Esptunet som skal skjermes fra E6 med en langsgående støyvoll med høyde på inntil ca. 11 m over eksisterende terreng. Fyllingsutslag for støyvoll langs planlagt veg er planlagt med helning 1:2 fram til PR. 4140. Nord for planlagt veg kommer fyllingsutslaget for støyvollen ned i det dype og bratte elveløpet for Søra. Da det er registrert sprøbruddmateriale i området må fyllingsutslaget slakes ned til 1:3 av stabilitetshensyn. Mellom PR. 4140 og 4300 er fyllingsutslaget for styvollen slakere og stabiliteten av planlagt veg er tilfredsstillende. PR. 4300-4600 Veglinja følger eksisterende E6 nord for gården Stor-Ler og opp mot undergang under Dovrebanen. Terrenget i området stiger gradvis fra kote +52 til +73 ved PR. 4600. Løsmassene i området består i hovedsak av topplag av tørrskorpeleire på ca. 1 til 2 m over siltig leire. Derunder (fra 3 til 5 m under terreng) er det påtruffet lag med kvikkleire. Mellom PR. 4300 og 4500 går planlagt veg på fylling med fyllingsmektighet inntil ca. 7 m over eksisterende terreng. Støyvollen på nordsiden av vegen videreføres med gradvis avtagende høyde fra PR. 4300, hvor høyden er 11 m, til PR. 4570 hvor høyden er 0 m. Mellom PR. 4500 og PR. 4600 går vegen i en skjæring gjennom en terrengrygg med skjæringshøyde inntil ca. 4 m. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 22 av 38

Støyvollen er planlagt med slak fyllingsutslag fra ca. 4,7 m under topp voll. Beregninger viser at stabiliteten av planlagt vegfylling med støyvoll er tilfredsstillende. Graving for vegskjæring mellom PR. 4500 og 4600 kan komme i kontakt med kvikkleire. Videre viser beregninger at stabiliteten av planlagt vegskjæring med helning 1:2 ikke er tilfredsstillende. Vi tilrår at skjæringa stabiliseres med KS-peler for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Skjæringa må stabiliseres med KS-peler ned til 12 m under terreng og minimum 5 m bak skjæringstopp. Beregningene viser videre at stabiliteten av skråning ned mot bekkedal sør for planlagt veg er lav. Vi vurderer stabiliteten ned i bekkedalen som områdestabilitet. For å oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning ned mot bekkedalen kan det legges ut motfylling i bekkedalen. Omfang av motfylling mådetaljprosjekteres. 8.2.2 Veglinje 11400 Avkjøringsrampe E6 til E39/Klett PR. 50 470 Veglinja er ei avkjøringsrampe fra E6 til E39/Klett. Dagens rundkjøring på Klett planlegges flyttet nærmere Søra. Veglinja går delvis parallelt med planlagt ny E6 mellom PR. 3100 og 3330. Planlagt avkjøringsrampe følger eksisterende E6 gjennom rundkjøringa på Klett til ny rundkjøring øst for Søra. Fra den planlagte rundkjøringa følger veglinja eksisterende terreng fram til PR. 200. Mellom PR. 200 og PR. 350 ligger veglinja i skjæring med skjæringsdybde inntil ca. 5 m. Videre fram til tilkobling mot ny E6 følger den eksisterende terreng. Nord for veglinja er det planlagt støyvoll mellom PR. 300 og 470 med høyde inntil ca. 9 m over eksisterende terreng. Fyllings- og skjæringsutslag er planlagt med helning 1:2. Av stabilitetshensyn må fyllings- og skjæringsutslag slakes ned til 1:3. 8.2.3 Veglinje 12100 Påkjøringsrampe E39 til E6 nord PR. 270-550 Veglinja er ei påkjøringsrampe for nordgående trafikk fra E39/Klett til E6. PR. 270 til 0 er del av E39 mot den nye Klett rundkjøringa. Veglinja krysser Søra på fylling i ca. PR. 140. Rampa går på bru over ny E6 mellom PR. 180 til 300. Mellom PR. -270 og -120 er det planlagt breddeutvidelse av E39 for busslomme. Breddeutvidelse medfører inntil ca. 5 m dyp skjæring vest før Søra. Der veglinja krysser Søra er det planlagt g/s-veg på begge sider av vegen. Fra PR. -110 til brua over planlagt E6 følger veglinja i hovedsak eksisterende terreng. Øst for ny E6 ligger veglinja i skjæring fram til PR. 400. På denne strekninga er det tilrådd KS-stabilisering av stabilitetshensyn, se kapittel 8.2.1. Mellom PR. 400 og 550 ligger planlagt veg på fylling med mektighet inntil ca. 4 m. Fyllings- og skjæringsutslag for hele veglinja er planlagt med helning 1:2. Av stabilitetshensyn må fyllings- og skjæringsutslag slakes ned til 1:3. I KS-stabilisert sone kan skjæringshelning 1:2 aksepteres. 8.2.4 Veglinje 20300 Påkjøringsrampe E39 til E6 sør PR. 0-730 Veglinja er ei påkjøringsrampe for sørgående trafikk fra E39/Klett til E6. Videre er vegen 415531/ros 4. oktober 2013 Side 23 av 38

forbindelsesveg mellom den nye Klett rundkjøringa og Heimdalsvegen. Vegen ligger hovedsakelig på lav fylling (1 til 3 m). Mellom PR. 300 og 400 ligger vegen på toppen av elveskråninga ned mot Søra. Elveskråningene ned mot Søra er bratte, med typisk skråningshelning ca. 1:2 og skråningshøyde ca. 10 m. I borpunktene langs Søra er det registrert kvikkleire i nivå med elvebunn. Stabilitetsberegninger viser at stabiliteten av skråninga ned mot Søra er labil. For å oppnå tilfredsstillende sikkerhet foreslås at det at Søra legges i rør og overfylles. Kulvert for Søra under E39 må da forlenges min 350 m videre nedstrøms og overfylles med ca. 7 m. Overfyllingsmassene kan være overskuddsmasser fra uttak av vegskjæringer og gravemasser fra utgraving for kulverter. 8.2.5 Veglinje 21200 Avkjøringsrampe nordgående fra E6 mot E39/Klett PR. 0-490 Veglinja er avkjøringsrampe for nordgående trafikk på E6 mot E39/Klett ved PR. 2480. Veglinja går mellom PR. 50 og 190 i skjæring gjennom en terrengrygg fra øst med høyde på inntil ca. 10 m. Videre går vegen i kulvert under ny E6 mellom PR. 270 og 330 (ca. PR. 2730 veglinje 10700). Løsmassene består av et topplag på ca. 4 m av fast til svært fast tørrskorpeleire/leire/siltig leire. Videre er det middels fast til fast leire/siltig leire. I dybden (>10m) er det kvikkleire. Veglinja er planlagt med skjæringshelning 1:2. Stabilitetsberegninger av skjæring gjennom terrengrygg viser at skjæringa må slakes ned til 1:3 for at skråningsstabiliteten skal være tilfredsstillende. Vegskjæring inn mot kulvert under E6 tilrås slaket ned til 1:2,5. 8.2.6 Veglinje 27200 Lokalveg Esp PR. 0-150 Røddevegen har i dag et kryss ved Stor-Ler. I forbindelse med ny E6 skal dette krysset fjernes, og E6 planlegges på bru over Røddevegen. Veglinje 27200 er omlegging av Espvegen i denne forbindelse. Vegen kommer stedvis på høy fylling (>6m) da den skal krysse bekkeløpet til Søra. Grunnforholdene består av fast tørrskorpeleire over middels fast til fast leirig silt/silt. Enkelte sonderinger i området indikerer sensitive masser dypere enn 12 m under terreng. Veglinja er planlagt med fyllingsutslag med helning 1:2. Vi tilrår at fyllingsutslaget slakes ned til 1:3 av stabilitetshensyn. 8.2.7 Veglinje 30300 Lokalveg Jaktøya-Klett Veglinje 30300 er lokalveg (Melhusvegen) langs E6 mellom Stokkbekken og Klett. PR. 300-570 E6 går på bru over Stokkbekken. Melhusvegen går under brua og videre nordover i skjæring på østsida av planlagt E6. Veglinja er planlagt med skjæringshelning 1:2. Løsmassene på den aktuelle strekninga består av sand/silt fram til ca. PR. 450. Videre består løsmassene i hovedsak av siltig leire. Vegskjæringer i siltholdige masser er erfaringsmessig ikke stabile med helning 1:2 (problemer 415531/ros 4. oktober 2013 Side 24 av 38

med overflateglidninger). Vegskjæringer tilrås slaket ned til 1:2,5. Videre må det påregnes å stabilisere vegskjæringa med pukkfylte grøfter for å hindre overflateglidninger. PR. 570-1950 Fra Jaktøya og nordover planlegges lokalvegen å følge eksisterende E6 som to-felts veg omtrent i nivå med dagens terreng/eksisterende veg. Terrenget er relativt flatt, og varierer mellom kote +15 til +20. Prøvetakning og sonderinger viser at grunnen i hovedsakelig består av middels fast til fast siltig leire. Det er registrert enkelte lag av sand ca. 8 10 m under terreng. Planlagt veg er vist med inntil ca. 2 m fylling og inntil 2 m skjæring i forhold eksisterende terreng samt med fyllings- og skjæringsutslag 1:2. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. PR. 1950-2620 Vegen går i skjæring under nye E6 mellom PR. 1950 til 2300. Ny E6 er planlagt på bru over lokalvegen. Fra PR. 2300 til 2620 (fram til planlagt rundkjøring sør for E39) ligger vegen omtrent i terrengnivå. Skjærings- og fyllingsutslag for veglinja er vist med helning 1:2. Terrenget er relativt flatt, og varierer mellom kote +20 til +26. På hele delstrekninga er det påtruffet lag med kvikkleire i dybden. Lagene med kvikkleire er registrert fra 10 til 16 m under terreng og dypere. Undersøkelsene viser at kvikkleirelaget er sammenhengende fra Sørnypan, og helt ut til Søra. Elvebunnen i Søra ligger i nivå med kvikkleira. Vil tilrår at skjæringsutslag inn mot og under brua for E6 slakes ned til 1:2,5. Det må da vurderes å forlenge brua. Mellom PR. 2550 og 2620 ligger vegen på toppen av elveskråninga ned mot Søra. Stabilitetsberegninger viser at stabiliteten av skråninga ned mot Søra er labil. For å oppnå tilfredsstillende sikkerhet foreslås at det at Søra legges i rør og overfylles. Kulvert for Søra under E39 må da forlenges min 350 m videre nedstrøms og overfylles med ca. 6-7 m. Overfyllingsmassene kan være overskuddsmasser fra uttak av vegskjæringer og gravemasser fra utgraving for kulverter. 8.2.8 Veglinje 33100 Lokalveg Ekra Profil 200-420 Veglinja er lokalveg fra Melhusvegen (veglinje 30300) til gården Ekra. Terrenget er flatt og ligger mellom kote +20 og +23. Topp planlagt veg ligger omtrent i terrengnivå. Prøvetakninger viser at løsmassene består generelt av fast leire/siltig leire. Sonderinger indikerer sensitive masser (kvikkleire/sprøbruddmateriale) fra ca. 12 14 m under terreng. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. 8.2.9 Veglinje 36401 Lokalveg Klett-Røddevegen Veglinje 36401 er lokalveg fra Klett (Heimdalsvegen) forbi Vigrid idrettsanlegg til Røddevegen (Fv 736). Vegen krysser over ny E6 på bru ved ca. PR. 3300. Tilløpsfyllingene inn mot landkar for brua er meget høye på begge sider av E6. Tilløpsfyllingene er henholdsvis ca. 12 m høy ved nordre landkar og ca. 8 m ved søndre landkar. Sør for E6 går veglinja langs Søra og Klettbekken til Røddevegen. Elva Søra renner i ett smalt elveløp med dybde ca. 10 m i 415531/ros 4. oktober 2013 Side 25 av 38

forhold til omkringliggende terreng. Elveskråningene er bratte, med typisk skråningshelning ca. 1:2. Sør for E6 ligger veglinja i hovedsak på lav fylling, ca. 1 2 m høyde over eksisterende terreng. Mellom PR. 450 og 700 krysser veglinja et par terrengforsenkinger på inntil ca. 4 m fylling. Sør for Vigrid idrettsanlegg ble elva Søra lagt i kulvert og overfylt i forbindelse med bygginga av dagens E6 på slutten av 1980-tallet. Området ble også benyttet som massedeponi for vegarbeidene. Terrenget faller slakt nordover med terrenghelning ca. 1:7 mot den overfylte kulverten til Søra. Under planeringsarbeidene for brakkeleir for anleggsarbeidene med ny E6 raste det ut et område mot Søra den 3. desember 1986, se rapport nr. Ud458A nr. 1. Årsaken til raset var planeringsarbeider med fylling ut i skråninga ned mot Søra i kombinasjon med lav sikkerhet av naturlig elveskråning. PR. 0 140 Planlagt veg ligger på lav fylling på inntil ca. 2 m over eksisterende terreng eller omtrent i nivå med eksisterende terreng. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. PR. 140 420 (tilløpsfyllinger bru) Stabiliteten av elveskråningene ned mot Søra er lav. Foreløpig stabilitetsvurdering av vegen gir at fyllingsutslaget må være 1:3 eller slakere mellom PR. 140 og 220. Det vil si at kulvert for Søra må forlenges. I detaljprosjekteringa må det vurderes ytterlige utslaking av fyllingsutslag og forlenging av kulvert. Mellom ca. PR. 200 og ca. PR. 310 består løsmassene av et topplag av fyllmasser med mektighet 0 til ca. 6 m over original grunn, se figur 3.3. Fyllmassenes beskaffenhet er ikke kjent. Undersøkelsene viser et sammenhengende kvikkleirelag fra Sørnypan og helt ut til Søra. Ved PR. 350 (BP. 1210) er mektigheten av kvikkleirelaget over 30 m. Sonderingene indikerer at kvikkleiremektigheten blir mindre ut mot Søra. Elvebunnen i Søra ligger i nivå med kvikkleira. Terrenget i dette området har tidligere vært noe høyere enn dagens terreng. Det vil si at de marine avsetningene er svakt overkonsoliderte, og at det vil bli små setninger i grunnen ved fylling mindre enn prekonsolideringsspenninga. Vekta fra tilløpsfyllingene vil medføre spenninger i dybden som er større enn prekonsolideringspenninga. Det vil si at det vil oppstå store og uakseptable setninger som vil pågå over lang tid (flere år). For å redusere setningene i undergrunnen og for å minske påhengskreftene på pelene, tilrås det at det benyttes superlette masser i tilløpsfyllingene slik at vekta av fyllingene ikke overskrider prekonsolideringsspenninga. Man vil da få moderate og kortvarige setninger i grunnen under fyllingene. Foreløpige beregninger/vurderinger indikerer at begge tilløpsfyllingene bør utføres med EPS i full høyde, dvs inntil ca. 11 m med superlette masser. Ved nordre landkar bør hele fyllinga bygges opp med EPS fra landkaret og 80 m nordover. Deretter kiles EPS-fyllinga ut over 30 m. Under nordre tilløpsfylling må det i tillegg masseutskiftes ned til original grunn. Dette pga at fyllmassenes beskaffenhet er ukjent og usikker. Videre er det usikkert om matjord/torv ble fjernet før utlegging av massene. Deler av masseutskiftinga må trolig utføres med EPS. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 26 av 38

Som setningsreduserende tiltak kan det alternativt installeres KC-peler i grunnen under tilløpsfyllingene. Det må da påregnes at store deler av tilløpsfyllingene må bygges opp med skumglass eller lettklinker i stedet for EPS. Alternativt kan vegen legges i kulvert under E6. Vegskjæring inn mot kulverten må da KSstabiliseres. PR. 420 1340 Ved ca. PR. 650 krysser veglinja en forsenkning. Opprinnelig var dette en bekkedal for en sidebekk til Søra. Bekkedalen ble gjenfylt på slutten av 1980-tallet. Dalen ble benyttet som massedeponi i forbindelse med bygginga av dagens E6. Prøvetaking viser at fyllmassene består av humusholdige siltig leire. Mellom PR. 420 og 680 må fyllingsutslaget for vegen slakes ned til 1:3 av stabilitetshensyn. Videre kan det bli aktuelt å masseutskifte humusholdige masser ned til original grunn mellom PR. 630 og 680 av setningshensyn. Fra PR. 680 til 950 ligger veglinja ut mot toppen av skråninga med mot Søra. Videre til parsellslutt ligger planlagt veg langs toppen av ravinedal for Klettbekken. Mellom Esp/Stor-Ler og Vigrid idrettsanlegg planlegges det å flytte Søra til nytt elveleie over en strekning på ca. 350 m. Videre må Klettbekken også heves som følge av hevinga av elveløpet til Søra. Det planlegges å heve elveleiet med inntil ca. 6 m. Beregninger viser at stabiliteten av elveskråningene er lav. Hevinga av Søra og Klettbekken vil gi god sikkerhet mot utglidning for lokalvegen. Beregningsmessig er det ikke nødvendig å heve Søra fullt så mye som planlagt for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. 8.2.10 Veglinje 36402 Lokalveg Bruvoll PR. 0-280 Veglinja er en planlagt lokalveg fra veglinje 36401 ved Vigrid idrettsanlegg til eneboliger ved Bruvoll. Veglinja går ved toppen av elveskråninga sør for Søra. Vegen planlegges med stigende fylling, med fyllingsmektighet inntil ca. 12 m over opprinnelig terreng ved tilknytning til veglinje 36401. Elva Søra renner i et smalt elveløp med dybde ca. 10 m i forhold til omkringliggende terreng. Elveskråningene er bratte, med typisk skråningshelning ca. 1:2. Ved starten av veglinja ved Vigrid idrettsanlegg er det lag med kvikkleire i dybden. Ved Bruvoll er det påtruffet lag med sprøbruddmateriale fra 10 m under terreng ved toppen av elveskråninga. Laget med kvikkleire/sprømateriale ligger omtrent i nivå med elvebunn i Søra. Da stabiliteten av skråningene ned mot Søra er lav, må elva legges i rør og overfylles med ca. 6-8 m for å kunne etablere vegen som planlagt. 8.2.11 Veglinje 36403 Lokalveg Sørnypan PR. 0-270 Veglinja er en planlagt lokalveg fra veglinje 36401 sør for E6 til gårdsbruk ved Sørnypan og Okstad. Vegen er planlagt delvis på lav fylling og delvis i grunn skjæring (1-1,5 m). Terrenget er relativt flatt, og ligger mellom kote +42 og +45. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 27 av 38

Løsmassene består i hovedsak av middels fast til fast siltig leire/leire over mektig lag med kvikkleire. Overgangen til kvikkleira ligger mellom 7 til 11 m under eksisterende terreng. Overdekninga over kvikkleira er minst ved der veglinja knyttes til veglinje nr. 36401. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. 8.2.12 Veglinje 36404 Atkomstveg lagerhall PR. 0-360 Veglinje 36402 er en atkomstveg fra veglinje 36401 til lagerhall mellom E6 og Søra. Vegen går ved toppen av elveskråninga til Søra før den svinger nordøstover langs E6. Vegen går først i skjæring med dybde på inntil ca. 2 m før vegen legges på fylling ned mot Søra på opptil ca. 4 m mektighet. Mellom PR. 200 og 360 ligger veglinja omtrent i terrengnivå. Løsmassene består i hovedsak av bløt til middels fast siltig leire. Fra ca. 10 15 m under terreng er det lag med sprøbruddmateriale. Fyllings- og skjæringsutslag er planlagt med helning 1:2. Mellom Esp/Stor-Ler og Vigrid idrettsanlegg planlegges det å flytte Søra til nytt elveleie over en strekning på ca. 350 m. Videre må Klettbekken også heves som følge av hevinga av elveløpet til Søra. Det planlegges å heve elveleiet med inntil ca. 6 m. Beregninger viser at stabiliteten av elveskråningene er lav. Hevinga av Søra og Klettbekken vil gi tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning for lokalvegen forutsatt at fyllingsutslag ned mot Søra slakes ned til 1:3. 8.2.13 Veglinje 36405 Atkomstveg enebolig Bruvoll PR. 0-130 Veglinja er atkomstveg fra veglinje nr. 36402 til enebolig ved Bruvoll. Terrenget er flatt og ligger på ca. kote +30. Topp planlagt veg ligger omtrent i nivå ved eksisterende terreng. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. 8.2.14 Veglinje 38000 Atkomstveg Stavsengan PR. 0 140 Veglinja er atkomstveg fra veglinje nr. 30300 til gården Stavsengan. Terrenget er flatt og ligger på ca. kote +20. Veglinja går i skjæring dybde på inntil ca. 4 m. Løsmassene består av et topplag på ca. 2 matjord/tørrskorpeleire over middels fast til fast og lite sensitiv siltig leire. Sonderinger i området indikerer lag med sensitive masser fra 10 til 15 m under terreng og dypere. Vegskjæringa er planlagt med skjæringshelning 1:2. Skjæringshelninga må slakes ned til 1:2,5 av stabilitetshensyn. 8.2.15 Veglinje 40100 - Avkjøringsrampe E6 sør PR. 0 190 Veglinje nr. 40100 er ei avkjøringsrampe for sørgående trafikk fra E6 til Melhusvegen ved Søre Jaktøya mot Stokkbekken. E6 går på bru over Stokkbekken. Terrenget i området faller slakt mot sørvest med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:15. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 28 av 38

Vegen er planlagt i skjæring gjennom eksisterende støyvoll og med oppstramming av eksisterende tilløpsfylling for bru over Stokkbekken. Vest for vegen er det planlagt støyvoll med høyde inntil ca. 3 m over eksisterende terreng. Original grunn på den aktuelle strekninga består av siltig leire fram til ca. PR. 130. Videre består løsmassene i hovedsak av sand/silt. Vegskjæringer i siltholdige masser er erfaringsmessig ikke stabile med helning 1:2 pga at det må påregnes problemer med overflateglidninger. Vegskjæringer tilrås slaket ned til 1:2,5. Videre må det påregnes å stabilisere vegskjæringa med pukkfylte grøfter for å hindre overflateglidninger. 8.2.16 Veglinje 60210 Atkomstveg Nordre Jaktøya PR. 0 330 Veglinja er en planlagt atkomstveg i kulvert under ny E6 for gårdene på Nordre Jaktøya fra Melhusvegen (veglinje nr. 30300). Utgraving for kulverten medfører graving ned til ca. 8 m under eksisterende terreng (topp eksisterende E6). Skjæringsutslag for veglinja er vist med helning 1:2. Løsmassene består i hovedsak av lagdelte masser av sand, silt og leire. Vil tilrår at skjæringsutslag inn mot kulvert under E6 slakes ned til 1:2,5. 8.2.17 Veglinje 70300 Røddevegen PR. 0-180 Ved Stor-Ler er det i dag en avkjørsel til Røddevegen (Fv 736). I forbindelse med ny E6 planlegges det å stenge denne avkjørselen. Røddevegen planlegges å gå under E6 til Esp mot Heimdalsvegen (Fv 900). Ny E6 planlegges på to parallelle bruer over Røddevegen. Videre planlegges det å legge om elva Søra til nytt elveløp. Det nye elveløpet planlegges å gå langs Røddevegen under E6, og deretter sørvestover langs ny E6. Løsmassene består i hovedsak av et topplag på ca. 3 til 13 m av silt-masser over middels fast til fast leire eller siltig leire. Sonderinger både nord og sør for veglinja indikerer sprøbruddmateriale i dybden. Omlegging av Søra medfører utgraving ned til ca. 8 m under topp eksisterende E6. Vegskjæringa er vist med helning 1:2, mens brutegning viser skråningshelning 1:1,5 under brua. Skjæringsutslag må slakes ned til 1:2,5. Det vil si at brua må forlenges. 8.2.18 Veglinje 77000 G/S-veg PR. 0-300 Langs topp elveskråning Søra vest for dagens rundkjøring på Klett planlegges det gang- og sykkelveg. G/S-vegen planlegges langs veglinje nr. 20300 og kommer delvis på fylling i elvsekråninga ned mot Søra, og delvis i kulvert under E39. Elva Søra renner i et smalt og dypt elveløp, hvor elvebunn ligger ca. 10-15 m lavere enn omkringliggende terreng. Elveskråningene er bratte, med typisk skråningshelning ca. 1:2. Løsmassene består i hovedsak av et topplag av middels fast til fast siltig leire over kvikkleire. Overgangen til kvikkleire ligger ca. 10-15 m under topp elveskråning. Det vil si at kvikkleira ligger i nivå med elvebunn Søra. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 29 av 38

Sør for E39 må fyllingsutslag slakes ned til 1:3 av stabilitetshensyn. Skjæringsutslag tilrås slaket ned fra 1:2 til 1:2,5. 8.2.19 Veglinje 77100 G/S-veg PR. 0-70 E39 ligger på fylling over Søra ved rundkjøringa på Klett. Veglinje nr. 77100 er planlagt gangog sykkelveg på nordsida av E39 med tilkobling til veglinje nr. 77000. Løsmassene består i hovedsak av fyllmasser med ukjent beskaffenhet. Fyllingsutslag ned mot elveløpet til Søra må slakes ned til 1:3. 8.2.20 Veglinje 77200 G/S-veg PR. 0-70 E39 ligger på fylling over Søra ved rundkjøringa på Klett. Veglinje nr. 77200 er planlagt gangog sykkelveg på sørsida av E39 med tilkobling til veglinje nr. 77000. Løsmassene består i hovedsak av fyllmasser med ukjent beskaffenhet. Fyllingsutslag ned mot elveløpet til Søra må slakes ned til 1:3. 8.2.21 Områdestabilitet NGI har på oppdrag fra Statens vegvesen vurdert områdestabiliteten for ny E6 mellom Jaktøyen og Tonstad. Det vises til rapport nr. 20071661-00-2-R, Rev 2. Rapporten er tredjepartskontrollert av SINTEF (ref. rapport nr. SBF IN F08111). Rapporten konkluderer med at kreves noe nedplanering av lokale høydepartier og noe motfyllinger innenfor planområdet for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet iht. NVEs retningslinjer nr. 2/2011. Kvikkleiresone nr. 440 Klett-Sørnypan er ikke vurdert av NGI. Planlagt E6 går i skjæring gjennom sona. Beregninger viser at stabiliteten av skråninga fra Sørnypan og ned mot planlagt veg er lav. Det vil si at vegen ligger i utløpsområdet for eventuelle skred i kvikkleiresone Klett-Sørnypan. Avlastning av terrenget på toppen av skråninga samt utlegging av motfylling i foten av skråninga vil gi tilfredsstillende sikkerhet. Omfang av terrengavlastning og motfylling er skissert på tegning nr. -008. For øvrig vurderer vi at det er skråningsstabiliteten ned mot Søra som er det mest kritiske mhp område- og lokalstabilitet. Våre beregninger for planlagt vegutbygging viser tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning, forutsatt at de beskrevne tiltak blir gjennomført. Dette innebærer at områdestabiliteten også blir ivaretatt med de angitte terrengtiltakene (motfyllinger, terrengavlastninger, KS-peling, osv.). 415531/ros 4. oktober 2013 Side 30 av 38

8.3 Setninger 8.3.1 Generelt Planlagte veger ligger på enkelte delstrekninger på høye fyllinger over eksisterende terreng, og krysser det dype elveløpet til Søra på fyllinger. Ødometerforsøk samt viser at original mineralsk grunn på strekninga mellom Jaktøya og Esp er svakt overkonsolidert. Når fyllingsvekta overstiger prekonsolideringsspenninga må det påregnes store setninger, både i tid og størrelse. Vi har utført overslagsberegninger på setninger for fire utvalgte fyllinger. 8.3.2 Veglinje 10700 Kulvert ca. PR. 2720 Vegfyllinga for E6 er vist med fyllingshøyde ca. 3 m inn mot kulvert for avkjøringsrampe under E6. Overslagsberegninger viser at det må påregnes setninger i størrelsesorden 20-30 cm inn mot kulverten. Vegfylling PR. 3250 3550 Sør for Vigrid idrettsanlegg er det planlagt vegfylling på inntil ca. 10 m mektighet over fyllmasser av ukjent beskaffenhet. Mektigheten av fyllmassene varierer mellom 0 og ca. 5 m i veglinja. Overslagsberegninger viser at det må påregnes setninger i størrelsesorden 100 cm som følge av vegfyllinga. Det er da forutsatt at fyllmassene består av rene leir-masser. I tillegg kommer egensetninger i fyllmassene. Det forventes at størstedelen av setningene i original grunn kommer i løpet av anleggsperioden. Masser med organisk innhold i fyllmassene kan gi store setninger både i tid og størrelse. Vegfylling PR. 4200-4500 Ved Stor-Ler er det planlagt vegfylling på inntil ca. 12 m mektighet over eksisterende grunn. Ødometerforsøk viser at grunnen i dette området er overkonsolidert. Vekta av vegfyllinga er mindre enn prekonsolideringsspenninga. Overslagsberegninger viser at det må påregnes setninger i størrelsesorden 30-40 cm som følge av vegfyllinga. Det forventes at størstedelen av setningene kommer i løpet av anleggsperioden. 8.3.3 Veglinje 36401 Nordre tilløpsfylling bru over E6 Veglinja krysser over ny E6 på bru ved ca. PR. 3300. Tilløpsfyllingene inn mot landkar for brua er meget høye på begge sider av E6. Tilløpsfyllingene er henholdsvis ca. 12 m høy ved nordre landkar og ca. 8 m ved søndre landkar. Beregningene viser at med tunge masser i tilløpsfyllinga må det påregnes setninger i størrelsesorden 1,0 til 1,4 m. Tilløpsfylling av superlette masser (EPS) gir beregningsmessig 5-10 cm setninger i original grunn. 8.3.4 Setningsreduserende tiltak Overslagsberegningene viser at det er stor risiko for differansesetninger inn mot konstruksjoner. For å redusere omfanget av setninger/differansesetninger bør det vurderes følgende tiltak: 415531/ros 4. oktober 2013 Side 31 av 38

Bygge opp deler av vegfyllingene med lette masser (kiler med lette masser inn mot landkar og kulverter) KS-stabilisere grunnen Bruk av setningsplater inn mot konstruksjoner for å redusere differansesetninger Forbelastning av byggegrunnen Fyllinger inn mot konstruksjoner legges ut tidlig i anleggsperioden 8.4 Konstruksjoner 8.4.1 Kulvert ca. PR. 1380 Løsmassene i området består i hovedsak av middels fast til fast siltig leire. Poretrykksmålinger ca. 1,5 km lengre nord viser at grunnvannstanden står omtrent i terrengnivå. Disse målingene gir grunn til å tro at grunnvannstanden også kan stå høyt ved den planlagte kulverten. For kulverten blir det ca. 8,5 m dyp utgraving i forhold til dagens terreng (topp eksisterende E6). Den planlagte kulverten ligger ikke tett inntil nabokonstruksjoner. Øst for E6 ligger det noen bolighus (avstand ca. 40 m). Vi vurderer at det er plass for åpen utgraving. E6 må da midlertidig legges om i anleggsfasen. Kulverten er planlagt bygd med vanntett trau. Den må dimensjoneres mot oppdrift. Permanent pumpesump for overvann bør etableres på utsiden av en eventuell kulvert for å sikre god adkomst for vedlikehold/utskifting av deler. Avhengig av plassering av pumpesumpen og gravedybde, må det vurderes om pumpesumpen må etableres innenfor ei avstivet spuntkasse. Kulverten bør bygges med setningsplater for å redusere risikoen for skadelige differansesetninger på E6. Skjæringsutslag for veglinje 60210 er vist med helning 1:2. Vil tilrår at permanente skjæringsutslag slakes ned til 1:2,5. I forbindelse med byggeplan bør det etableres poretrykksmålere ved den planlagte kulverten for å dokumentere grunnvanns- og poretrykksforholdene. 8.4.2 Bru ca. PR. 2340 Løsmassene ved den planlagte brua består i hovedsak av ca. 1-1,5 m tørrskorpeleire over middels fast til fast siltig leire. Fra ca. 6 m under terreng indikerer sonderinger utført ved kulverten enkelte innskutte lag med sand/grus. Sonderingene indikerer også lommer med sensitive masser/kvikkleire fra ca. 11 m under terreng. Brua tilrås fundamentert på peler. På grunn av stor løsmassemektighet (>50m) vurderes friksjonspeler som mest aktuell løsning. Betongpeler og stålrørspeler (både åpne og lukkede) vurderes som de mest aktuelle peletypene. For planlagt veg under brua blir det ca. 7 m dyp utgraving i forhold til dagens terreng (topp eksisterende E6). Nordøst for brua ligger det et gårdsbruk (avstand ca. 35 m fra brua til låve). 415531/ros 4. oktober 2013 Side 32 av 38

For å redusere omfanget av omlegging av eksisterende veger i anleggsfasen, kan brua bygges på eksisterende terreng. Etter omlegging av trafikk over den nye brua, graves det ut for lokalveg under brua. Poretrykksmålinger ca. 400 m lengre nord viser at grunnvannstanden står omtrent i terrengnivå. Disse målingene gir grunn til å tro at grunnvannstanden også kan stå høyt ved den planlagte brua. Vegskjæring under bruer bygges normalt ikke som vanntette konstruksjoner, dvs. drenert trau med pumpesump. Ikke vanntett konstruksjon vil medføre permanent lokal senkning av grunnvannsstanden, og dermed setninger på omkringliggende terreng og konstruksjoner/bygg. Det er følgelig risiko for setningsskader på nabokonstruksjoner. Permanent pumpesump for overvann bør etableres ved siden av brua for å sikre god adkomst for vedlikehold/utskifting av deler. Avhengig av plassering av pumpesumpen og gravedybde, må det vurderes om pumpesumpen må etableres innenfor ei avstivet spuntkasse. Brua bør bygges med setningsplater for å redusere risikoen for skadelige differansesetninger på E6. Skjæringsutslag for veglinje 30100 er vist med helning 1:2. Vil tilrår at permanente skjæringsutslag slakes ned til 1:2,5. Det vil si at det må vurderes å forlenge brua. 8.4.3 Kulvert ca. PR. 2730 Løsmassene ved den planlagte kulverten består i hovedsak av ca. 1-2 m tørrskorpeleire over middels fast til fast siltig leire. Fra ca. 14-16 m under terreng indikerer sonderinger utført ved kulverten lommer med sensitive masser/kvikkleire. Sonderingene viser videre at overdekninga over kvikkleira minker videre nord for kulverten. Videre øker mektigheten av kvikkleirelagene nordover. Poretrykksmålinger utført ved kulverten viser at grunnvannstanden står omtrent i terrengnivå. For kulverten blir det ca. 4,5 m dyp utgraving i forhold til dagens terreng. Den planlagte kulverten ligger ikke tett inntil nabokonstruksjoner. Sørvest for kulverten ligger det et gårdsbruk (avstand ca. 70 m fra kulvert til nærmeste hus som planlegges revet). Vi vurderer at det er tilstrekkelig plass for åpen utgraving. Kulverten er planlagt bygd med drenert tru og med overvannsledning med selvfall til Søra. Ikke vanntett konstruksjon vil medføre permanent lokal senkning av grunnvannsstanden, og dermed setninger på omkringliggende terreng og konstruksjoner/bygg. Kulverten bør bygges med setningsplater for å redusere risikoen for skadelige differansesetninger på E6. Skjæringsutslag for veglinje 21200 er vist med helning 1:2. Vil tilrår at permanente skjæringsutslag slakes ned til 1:2,5. 8.4.4 Bru over E6 ca. PR. 3000-3100 Løsmassene ved den planlagte brua består av et topplag med tørrskorpeleire (fast siltig leire) på ca. 1 m over bløt til middels fast siltig leire. Fra ca. 5 m under eksisterende terreng er det kvikkleire. Mektigheten av kvikkleira varierer mellom ca. 10 og ca. 21 m i borpunktene ved brua. Ødometerforsøk viser at grunnen i området er svakt overkonsolidert. Inn mot vestre landkar (PR. 180) ligger planlagt veg (veglinje 12100) omtrent i terreng. Øst for brua ligger planlagt veg i skjæring. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 33 av 38

Vegskjæring for E6 under brua kommer ned i kvikkleire. Vegskjæringa for E6 planlegges stabilisert med KS-peler/KS-ribber for å sikre tilfredsstillende stabilitet av vegskjæringa. Brua tilrås fundamentert på peler. På grunn av stor løsmassemektighet (>50m) vurderes friksjonspeler som mest aktuell løsning. H-profil peler, betongpeler og åpne stålrørspeler vurderes som de mest aktuelle peletypene. Da landkarene på begge sider av skjæringa skal etableres ved skjæringstopp kan peler med liten massefortrengning (H-profil peler og åpne stålrørspeler) være å foretrekke før stålrørspeler og betongpeler pga destabiliserende poretrykksoppbygning ved ramming av lukkede peler. Dersom pelene for landkarfundamentene rammes før utgraving av vegskjæring for E6, reduseres risikoen for utglidninger som følge av peleramminga, og lukkede peler kan være mer aktuelle. 8.4.5 Bru over E6 ca. PR. 3290 Løsmassene ved den planlagte brua består av et topplag av fast siltig leire på ca. 1-2 m over bløt til fast siltig leire. Fra ca. 4-6 m under eksisterende terreng er det kvikkleire. Mektigheten av kvikkleira varierer mellom ca. 2 og ca. 12 m i borpunktene ved brua. Nord for eksisterende E6 er det ikke påvist kvikkleire ved prøvetaking, men sonderingene indikerer at det kan være enkelte tynne lag med kvikkleire/sprøbruddmateriale. I forbindelse med bygging av eksisterende E6 ble det fylt opp i området mellom E6 og elva Søra. Sammenligning mellom nye og gamle kart viser at det er fylt opp ca. 4-5 m ved nordre landkar. Fyllmassenes beskaffenhet er ikke kjent. Brua tilrås fundamentert på peler. På grunn av stor løsmassemektighet (>50m) vurderes friksjonspeler som mest aktuell løsning. H-profil peler, betongpeler og åpne stålrørspeler vurderes som de mest aktuelle peletypene. Da det er registrert kvikkleire ved landkarene på begge sider av E6 kan peler med liten massefortrengning (H-profil peler og åpne stålrørspeler) være å foretrekke før stålrørspeler og betongpeler pga destabiliserende poretrykksoppbygning ved ramming av lukkede peler. Terrenget i dette området har tidligere vært noe høyere enn dagens terreng. Det vil si at de marine avsetningene er svakt overkonsoliderte, og at det vil bli små setninger i grunnen ved fylling mindre enn prekonsolideringsspenninga. Tilløpsfyllinga inn mot nordre landkar (PR. 280 veglinje 36401) planlegges med inntil ca. 12 m mektighet over eksisterende terreng og tilløpsfyllinga inn mot søndre landkar (PR. 355) planlegges med inntil ca. 8 m fyllingsmektighet over eksisterende terreng. Vekta fra tilløpsfyllingene vil medføre spenninger i dybden som er større enn prekonsolideringspenninga. Det vil si at det vil oppstå store setninger som vil pågå over lang tid (trolig flere år). Setningene vil medføre påhengslaster på pelene for brua. For å redusere setningene i undergrunnen og for å minske påhengskreftene på pelene, tilrås det at det benyttes superlette masser i tilløpsfyllingene slik at vekta av fyllingene ikke overskrider prekonsolideringsspenninga, se også kapittel 8.2.9. Man vil da få moderate og kortvarige setninger i grunnen under fyllingene. Foreløpige beregninger/vurderinger indikerer at begge tilløpsfyllingene bør utføres med EPS i full høyde. Under nordre tilløpsfylling må det i tillegg masseutskiftes ned til original grunn. Dette pga at fyllmassenes beskaffenhet er ukjent. Videre er det usikkert om matjord/torv ble fjernet før utlegging av massene. Deler av masseutskiftinga må trolig utføres med EPS. Alternativt til bru kan det vurderes kulvert i kombinasjon med KS-stabilisering eller brua kan forlenges for å redusere omfanget av lette masser. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 34 av 38

8.4.6 Bruer ca. PR. 4130 (Røddevegen) Ved ca. PR. 4130 er det planlagt to parallelle bruer over Fv 736, Røddevegen. Løsmassene ved de planlagte bruene består i hovedsak av et topplag av tørrskorpeleire på ca. 3 m over middels fast til fast leirig silt. Det er ikke utført poretrykksmålinger ved det aktuelle området, så grunnvannstanden er ukjent. Da bruene ligger i foten av skråninga/lia opp mot Heimdal/Sandmoen, ligger grunnvannstanden trolig grunt under terrengnivå. Lokalveg til Rødde og omlagt elveløp for Søra skal gå under bruene. For lokalvegen blir det ca. 3 m dyp utgraving i forhold til dagens terreng (topp eksisterende E6). Det vil si ca. 7 m under topp ny veg. Videre er det planlagt å legge om elva Søra. Søra er planlagt å ligge ved siden av Røddevegen. Gravedybde for Søra blir ca. 6 m regnet fra eksisterende terreng (ca. 10 m regnet fra planlagt ny veg). Bruene bør bygges med setningsplater for å redusere risikoen for skadelige differansesetninger på E6. Bruene tilrås fundamentert på peler. På grunn av stor løsmassemektighet (>50m) vurderes friksjonspeler som mest aktuell løsning. Betongpeler og stålrørspeler (både åpne og lukkede) vurderes som de mest aktuelle peletypene. Skjæringsutslag for veglinje 70300 er vist med helning 1:2, mens brutegning viser skråningshelning 1:1,5 under brua. Vil tilrår at permanente skjæringsutslag slakes ned til 1:2,5. Det vil si at brua må forlenges. 8.4.7 Kulvert ca. PR. -100 (veglinje 12100) Kulvert for g/s-veg under E39 rett øst for Søra. Løsmassene ved den planlagte kulverten består i hovedsak av middels fast til fast leirig silt. Sonderinger utført sør for kulverten indikerer sensitive masser (kvikkleire?). Poretrykksmålinger utført ved topp elveskråning ned mot Søra, ca. 220 m sør for kulverten, viser at grunnvannstanden står omtrent 1 m under terreng. Disse målingene gir grunn til å tro at grunnvannstanden også kan stå høyt ved den planlagte kulverten. Vi vurderer at det er plass for åpen utgraving. E39 må da midlertidig legges om i anleggsfasen. Kulverter bygges normalt ikke som vanntette konstruksjoner, dvs. drenert trau med pumpesump. Ikke vanntett konstruksjon vil medføre permanent lokal senkning av grunnvannsstanden, og dermed setninger på omkringliggende terreng og konstruksjoner/bygg. Permanent pumpesump for overvann bør etableres på utsiden av en eventuell kulvert for å sikre god adkomst for vedlikehold/utskifting av deler. Avhengig av plassering av pumpesumpen og gravedybde, må det vurderes om pumpesumpen må etableres innenfor ei avstivet spuntkasse. Kulverten bør bygges med setningsplater for å redusere risikoen for skadelige differansesetninger på E39. Skjæringsutslag for veglinje 77000 er vist med helning 1:2. Vil tilrår at permanente skjæringsutslag slakes ned til 1:2,5. 8.5 Rekkefølge på terrengarbeider Generelt må terrengtiltak gjennomføres før graving/fylling for veglinjene påbegynnes. Først må kulvert for Søra forlenges og overfylles. Videre må motfyllinger legges ut. Videre må 415531/ros 4. oktober 2013 Side 35 av 38

nedslaking av skråninger og terrengavlastning starte fra toppen. Fyllinger (motfylling/vegfyllinger) skal legges ut lagvis fra bunn. 8.6 Omlegging av Søra Sør for Vigrid idrettsanlegg er det planlagt omlegging av kulvert for Søra. Maksimal gravedybde blir ca. 5,5 m. Grøft for etablering av ny kulvert tilrås tilrås avstivet med spunt for å sikre stabile graveskråninger. Det må påregnes flere avstivningsnivå for spunten. Dersom kulverten utføres seksjonsvis kan spunt og avstivningsrammer gjenbrukes. 9. Kritiske momenter I områder med kvikkleire med liten overdekning kan selv mindre utglidninger og initialras ett eller annet sted i avsetninga utløse et større skred. Konsekvenser av initialras under graving og oppfylling i anleggsfasen i områder med kvikkleire, anses som en stor utfordring med vegutbygginga. Dette faremomentet må ha høy fokus fra entreprenørens side under arbeidene. Det er derfor av avgjørende betydning at alle bestemmelser og restriksjoner vedrørende grave- og fyllingsarbeider i beskrivelsen følges nøye. De største risikomomentene knyttet til utførelsen av arbeidene er: unøyaktig grave- og fyllingsarbeid utilsiktet mellomlagring av masser destabiliserende poretrykksoppbygning i grunnen setninger/differansesetninger Alle stabilitetskritiske grunnarbeider må følges opp nøye med jevnlig kontroll og registreringer for å påse at forutsetninger i prosjekteringa blir fulgt. Utbygging i områder med kvikkleire skal utføres på en slik måte at stabilitetsforholdene etter utbyggingen ikke forverres, men fortrinnsvis forbedres i forhold til dagens situasjon. Dette prinsippet gjelder også for anleggsperioden. For å ivareta stabiliteten er det beskrevet tiltak som utslaking og nedplanering av terrengrygger, utlegging av motfyllinger samt plastring og heving av bekkeløp. Som hovedregel skal stabiliseringstiltakene utføres før arbeider med selve vegutbygginga starter opp. Stabilitetsforholdene er krevende og svært følsomme for avvik i forhold til anbefalt utførelse. Dersom det i senere planfase gjøres endringer av veggeometri, og dermed endring av vegfyllinger og -skjæringer, må dette vurderes av geotekniker. 10. Videre arbeider Videre arbeider som må ivaretas i byggeplan er: Stabilitet Lengden på bruene må vurderes nærmere med tanke på stabilitet av landkar/tilløpsfyllinger. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 36 av 38

Kalk-sement stabilisering Anbefalt KS-stabilisert område ved Klett er relativt stort. Kostnadene ved KS-peling er avhengig av innblandingsforholdet av kalk-sement i forhold til oppnådd styrkeøkning i leirmassene. Vi tilrår at det etableres et prøvefelt før byggestart for å optimalisere innblandingsforholdet av kalk-sement og antall KS-peler. Prøvefeltet må inkludere in situ tester av pelene, f.eks. FOPS, KPS, CPTU eller prøvetakning. Resultatene fra undersøkelsene kan medføre en betydelig besparelse. Før eventuell installasjon av prøvepeler bør det utføres laboratorieforsøk med innblanding av kalk-sement på opptatte prøver fra Klett. Installasjon av KS-peler må følges opp med poretrykksmålinger for å kontrollere oppbygning og dissipasjon av poreovertrykk. Supplerende grunnundersøkelser For videre detaljprosjektering i byggeplanfasen, må det utføres supplerende grunnundersøkelser i deler av planområdet. Spesielt er dette viktig å dokumentere fyllmassenes beskaffenhet under planlagte veger sør for Vigrid idrettsanlegg. Videre må det utføres sonderinger til nødvendig dybde for dimensjonering av peler for brufundamentering. Trafikkomlegging i anleggsfasen Da planlagt ny E6 delvis følger eksisterende E6, må det lages midlertidige omkjøringsveger for trafikk i anleggsperioden. Det er viktig at stabilitetsforholdene blir ivaretatt ved utarbeidelse av faseplaner for utbygginga. Midlertidige veger i anleggsfasen kan medføre behov for ytterligere stabiliserende tiltak enn beskrevet. Rekkefølgekrav Da stabiliteten i planområdet stedvis er lav, er det viktig at anleggsarbeidene utføres i riktig rekkefølge. Rekkefølgekrav bør innarbeides på faseplaner. 11. Referanser /1/ Statens Vegvesen (2010). Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging /2/ Statens Vegvesen (2005 med tillegg i 2008 og 2009). Håndbok 018 Vegbygging /3/ Statens Vegvesen (2008). Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skjæringer /4/ Standard Norge (2002). Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 /5/ Standard Norge (2004). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. NS-EN 1997-1:2004 + NA:2008 /6/ Standard Norge (2007). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN 1997-2:2007+NA2008. /7/ Standard Norge (2004) Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. NS-EN 1998-1:2004+NA:2008 415531/ros 4. oktober 2013 Side 37 av 38

/8/ Karlsrud, K. (2003). Tolkning og fastlegging av jordparametere. Karakteristisk jordprofil. NGFkurs. Stabilitetsanalyser av skråninger, skjæringer og fyllinger, innlegg 4.1. 20-22 mai 2003, Hell. /9/ Ladd, C.C., and Foott, R. (1974). New design procedure for stability of soft clays. J. of the Geotech. Eng. Div., 100 (GT7), 763-786. /10/ NVE (2011). Retningslinjer nr. 2/2011. Flaum- og skredfare i arealplanar. /11/ Karlsrud, K., Aas, G. and Gregersen, O. (1984). Can we predict landslides hazards in soft sensitive clays? Summary of Norwegian Practice and Experiences. Proceedings of the 4th International Symposium on Landslides, Toronto, Vol I, p. 107-130. Også publisert i NGI publikasjon nr. 158. /12/ CPTU EXTRA. Regneark for avansert tolkning av CPTU. Brukermanual utviklet av Rolf Sandven. Datert 06.10.2009. /13/ Lunne, T., Robertson, P.K. og Powell, J.J.M. (1997). Cone Penetration Testing in Geotechnical Practice. Blackie Academic & Professional. /14/ Karlsrud, K. et al. (2005). CPTU correlations for clays. Proceedings, ICSMGE, Osaka s 693-702. /15/ NGI-rapport 20001008-2 Rev. 3 (2008). Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. /16/ Karlsrud K. Lunne T. & Brattlien K. (1996) Improved CPTU correlations based on block samples. Proceedings, NGM 1996, Reykjavik /17/ Lunne, T., Berre, T. & Strandvik, S. (1996) Sample disturbance effects in soft low plastic Norwegian clay, Canadian Geotechnical Journal Volume 43, page 726 750. Også publisert i NGI publikasjon nr. 204. 415531/ros 4. oktober 2013 Side 38 av 38