Lærebok Vg2 Anleggsteknikk. Produksjon

Lærebok Vg2 Anleggsteknikk i Vg2 Treteknikk Produksjon Håkon Frode Andersen Rødningsby m.fl.

2010 Byggnæringens forlag AS 1. utgave september 2010 ISBN 978-82-8021-082-1 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boka er utarbeidet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Vi takker Statens vegvesen, Orica Mining Service og MEF for velvillig tillatelse for bruk av illustrasjoner. Bilderedaktør: Ellen Tveita Illustrasjoner: David Keeping Redaktør: Knut Arild Melbøe Sideombrekking: www.kursiv.no Trykk: Omslagsfoto: Mesta Omslagsdesign: Tor Bergli Grafisk Design Alle henvendelser kan rettes til: Byggnæringens Forlag AS Tlf. 63 89 25 75 E-post: post@bnf.as Postboks 293, 2001 Lillestrøm www.bnf.as

Innhold Forord... 5 1 Maskiner, utstyr og vedlikehold... 7 1.1 Masseforflytningsmaskiner... 7 Gravemaskiner, typer og utstyr... 7 Oppbygging av en gravemaskin... 10 Ved valg av gravemaskin... 15 Hjullaster... 15 Anleggsdumper... 16 Anleggstruck... 17 Bulldoser... 17 Veihøvel... 17 Traktorgraver (gravelaster)... 18 Scraper (tractor-scraper)... 18 1.2 Andre anleggsmaskiner... 20 Traktor... 20 Lastebil... 20 Borevogn... 21 Håndholdt boreutstyr... 21 Kompressor... 22 Komprimeringsutstyr... 23 Asfaltutlegger og asfaltfres... 24 Kraner... 25 1.3 Valg, bruk og vedlikehold av maskiner... 27 Valg av maskiner... 27 Bruk av gravemaskin... 28 Bruk av hjullaster... 30 Anleggsdumper... 32 Transport av maskinen... 34 Vedlikehold... 35 2 Geoteknikk og fundamentering... 39 2.1 Bergarter og mineraler... 39 Ulike bergarter... 39 Ulike mineralers egenskaper... 40 Vanlige mineraler... 43 Bergarter og mineraler - oppsummering... 44 2.2 Løsmasser... 47 Organiske jordarter... 47 Mineraljordartene... 48 Mineraljordartenes egenskaper... 49 Grunnundersøkelse og vurdering av massene... 52 Grunnboring... 53 Tre testmetoder... 54 2.3 Fundamentering... 56 Direkte fundamentering... 56 Fundamentering på fjell... 58 Fundamentering på alunskifer... 58 Dyp fundamentering... 58 Geotekniske betraktninger ved gravearbeid... 61 3 Veibygging... 65 3.1 Planlegging av veibygging... 65 Veityper og områdetyper... 65 ÅDT - årsdøgntrafikk... 67 Klimaet... 68 Teleskader... 69 Undergrunnens bæreevne... 69 Oppbygging av en fylling... 70 Pæling under fylling... 70 Forbelastning... 72 Utstikking av vei... 73 Komprimering... 74 Grøfter/drenering... 76 3.2 Veibygging - undergrunn... 80 Oppbygging av fylling... 80 Tiltak på undergrunnen... 81 Grunnforsterkning... 82 Skjæringer i løsmasser... 83 Anleggsteknikk for Vg2 Innhold 3

Fjellskjæringer... 85 3.3 Veibygging - overbygning... 87 Overbygningen... 87 Oppbygging av veikroppen... 88 Veidekker... 89 3.4 Dokumentasjon av veibygging... 92 Dokumentasjon av materialer... 92 Dokumentasjon av oppbygging... 93 HMS i forhold til vegbygging... 96 HMS i forhold til vegbygging, forts... 97 3.5 Oppmåling, utstikking og masseberegning... 99 Tegninger og planer... 99 Profilering og masseberegning... 99 Måling av avstander... 102 4 Grøft... 105 4.1 Planlegging av grøft... 105 Hva er en grøft?... 105 Uavstivede grøfter... 106 Avstivede grøfter... 109 Leggeanvisninger... 112 Rørtyper og rørdeler... 113 Risikovurdering og sikkerhetsanalyse... 117 4.2 Opparbeiding av grøft... 119 Fundament... 121 Leggeteknikker... 122 4.3 Kontroll av grøftejobben... 127 Dokumentasjon av materialer og varer... 127 Kontroll av egne arbeider... 127 Rengjøring av rørsystemer... 129 5 Bergsprengning... 131 5.1 Planlegging... 131 Bergets beskaffenhet... 131 Risikovurdering og beregning av rystelser... 135 Ulike sprengningsplaner... 139 Valg av sprengstoff... 144 Tennere... 147 Ulike sprengningsarbeid... 153 5.2 Gjennomføring... 159 Oppmåling... 159 Bruk av borerigg... 159 Boring. Krav til presisjon... 161 Lading... 163 5.3 Kontroll... 165 Visuell kontroll og rapportering... 165 Salveplan og salverapport... 165 Mer om bergsprengningslederen og sprengningsplanen... 167 6 Kjemisk helsefare, avfalls - behandling og ytre miljø... 171 6.1 Helse- og miljøfare - kjemikalier og produkter... 171 Aktsomhets-, kunnskapsog informasjonsplikten... 171 Substitusjonsplikten... 174 6.2 Avfall... 177 Ufarlig avfall... 177 Farlig avfall... 180 Deponering av avfall... 182 6.3 Forurensning - utslipp og støy... 186 Plikt til å unngå forurensning... 186 Tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet... 187 Industrielle utslipp... 189 Støy... 190 Sjekklister... 193 Vedlikehold-service-reparasjon... 193 Årskontroll av maskiner... 194 Sjekkliste for årlig kontroll... 194 Stikkordsregister... 196 4 Anleggsteknikk for Vg2 Innhold

Forord Hva læreverket dekker Dette er én av to lærebøker for programområdet Anleggsteknikk Vg2. Den omfatter hoveddelen av programfaget produksjon. For programfaget bransjelære har vi laget en egen bok, bygd opp på samme måte. I Anleggsteknikk Vg2 omfatter undervisningen følgende fem yrkesfag: anleggsmaskinfører-, asfalt-, banemontør-, fjell- og bergverk- og vei - og anleggsfaget. I starten av hvert kapittel er det angitt hvilke kompetansemål (læremål) kapitlet skal dekke. De to bøkene i dette læreverket er bygd opp i nøye sammenheng med læreplanen for programområdet. Utover de definerte læremålene gjelder dette også for de grunnleggende ferdig hetene som elevene skal oppnå. I læreplanen er de definert som å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i programområdet kunne lese i programområdet kunne regne i programområdet kunne bruke digitale verktøy i programområdet Det sier seg selv at slike ferdigheter bare kan utvikles i et aktivt, daglig samspill mellom elever og lærere på grunnlag av læremidlene bare en levende og metodisk undervisning kan hjelpe elevene til å nå målene. Det vi som forlag konsentrerer oss om, er å tilby et både faglig og didaktisk solid læreverk som hjelp og inspirasjonskilde for prosessen. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er i dag et viktig tema. Det er grunnlaget for gode og sikre arbeidsplasser. I denne boka vil du finne opplysninger om viktige HMS-regler i flere av kapitlene, men det vises til bransjelæreboka for informasjon om håndtering av sprengstoff, om arbeidsvarsling ved veiarbeid og om internkontroll og verneombudets oppgaver. I denne boka beskriver vi særlig maskiner og arbeidsprosesser i anleggsbransjen, og du vil finne flere omtaler av tiltak og regler som gir sikkerhet og beskytter oss mot skader og arbeidsulykker. I tillegg til bokutgaven har læreverket en nettressurs. De to mediene for læring papir- og nettbasert har begge sine fordeler. De utfyller hverandre og vil gi deg som elev impulser og motivasjon fra to sider. Den digitale læringsarenaen åpner helt nye og spennende muligheter for aktiv læring. Likevel vil det alltid være plass og behov også for en solid grunnbok. Vi tror mange elever vil ønske å ta denne grunnboka med seg over i yrkeslivet som et personlig oppslagsverk og en for dypningsmulighet for mange temaer fylt med personlige anmerkninger, skisser og notater. Den digitale læringsressursen finner du på www.bokasnettressurs.no. Oppbygningen av boka Hovedinnholdet er sammenfattet kapittelvis underveis, og som en oppsummering har vi laget en rekke kontrollspørsmål for at du skal bli trygg på den viktigste informasjonen i kapitlet. Etter mange av underkapitlene er det også fordypningsspørsmål og eller arbeidsoppgaver. Her skal du arbeide selvstendig med et tema som går utover det som er direkte beskrevet i teksten. Du skal da bruke oppslagsverk og Internet for å finne opplysninger som du selv må sortere og vurdere og så føye inn i svaret du kommer frem til. Anleggsteknikk for Vg2 Forord 5

I arbeidsoppgavene er det en blanding av praktiske og mer teoretiske oppgaver. Vi har prøvd å finne fordelingen mellom det praktiske og det teoretiske ved å tilpasse dem til grunnkarakteren i hvert kapittel. Også her må du ofte bruke oppslagsverk og Internet for å samle informasjon. Til sammen er det ganske mange spørsmål og oppgaver. Du vil støte på en rekke faguttrykk og nye ord i teksten. Ordene er forklart i en boks i margen til høyre, som regel på samme side som der ordet for første gang dukker opp. Bak i boka er alle disse ordene og faguttrykkene ført opp i et alfabetisk stikkordsregister med en henvisning til siden hvor definisjonen står. Anleggsteknikk et klokt yrkesvalg Valget av anleggsteknikk på Vg2 gir deg tilgang til en rekke spennende yrkes muligheter innen en stor og variert bransje fra små lokale virksomheter til store entreprenørfirmaer som utfører oppdrag over hele landet. For at samfunnet vårt skal fungere, trengs en god og sikker infrastruktur, altså veier, jernbaner, flyplasser, kaianlegg og bygninger og alle de tekniske installasjonene som hører med. Bygging og vedlikehold av denne infrastrukturen er anleggsbransjens viktigste oppgave. Anleggsbransjen har lange og stolte tradisjoner som i dag videreføres av mer enn 2000 moderne og solide bedrifter. Disse bedriftene er interessert i å knytte til seg dyktige unge medarbeidere og kan derfor tilby deg gode og sikre arbeids plasser. Yrkesmuligheter innen anleggsfagene Vg2 Anleggsteknikk gir deg yrkesmulighet som: 1. Anleggsmaskinfører med grunnlag for ansettelse i bygg- og anleggsvirksomhet 2. Asfaltør, der du kan få jobb i vegvesenet, kommuner eller entreprenørfirmaer. Faget utøves i store og små, private og offentlige bedrifter over hele landet. 3. Banemontør med jobber i offentlige og private bedrifter i jernbanesektoren 4. Fjell- og bergverksarbeider. Denne fagretningen gir muligheter for ansettelse innenfor bergindustrien og i anleggsbransjens store og små, private og offentlige bedrifter over hele landet som påtar seg fjell- og bergverksarbeid. 5. Vei- og anleggsarbeider. Dette yrket innebærer arbeid i vegvesenet, kommuner eller i entrepenørfirmaer. Faget utøves i store og små, private og offentlige bedrifter over hele landet. Forlagets takk Forlaget vil til slutt rette en varm takk til Frode Andersen som har utarbeidet manuskriptet til denne boka. Tore Veløy skal også ha takk for sentrale bidrag til kapittel 6. Takken gjelder også redaksjonsgruppen: Thomas Norland, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg, Fred Arild Gyldenås, Maskinentreprenørenes Forbund, Stein Solli, Kirkenes videregående skole og Asle Hermansen for mange verdifulle innspill. Lykke til med et spennende fag! September 2010, Byggenæringens Forlag 6 Anleggsteknikk for Vg2 Forord

1 Maskiner, utstyr og vedlikehold Maskiner og utstyr står sentralt i moderne anleggsarbeid. De er våre redskaper for å kunne bygge det vi skal innen anlegg. For at anleggsarbeid skal bli utført på en god og sikker måte, bør alle anleggsarbeidere ha gode kunnskaper og interesse for maskiner og utstyr. Velger vi rett maskin til rett arbeidsoppgave, samtidig som vi bruker den sikkert og riktig, skapes gode arbeidsplasser. Et godt vedlikehold gir oss anleggsmaskiner i god teknisk stand som igjen gir oss en trygg og sikker arbeidsplass. Alt dette gjør at vi trives på jobb. Vi må også sette oss inn i bruksområdet til maskinene, samt lese maskinleverandørenes instruksjons- og vedlikeholdsbøker. Derfor gir vi ikke alle svar her, men vil at dere bruker skolens maskiner og lager sjekklister for oppstartsrutiner, vedlikehold, samt utarbeider planer for kjøreopplæring på skolen. Ved å jobbe slik blir dere godt forberedt til et yrkesvirke innen anleggsteknikk. Kompetansemål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne bruke gravemaskin og minst én annen anleggsmaskin til graving og flytting av løsmasser utføre daglig kontroll og periodisk vedlikehold av maskiner og utstyr i henhold til service- og brukermanualer velge ut og bruke riktig verktøy, utstyr og maskiner 1.1 Masseforflytningsmaskiner I Forskrift om bruk av arbeidsutstyr ( 5.5.5-forskriften ) finner vi følgende definisjon: Med masseforflytningsmaskin menes en motordreven maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv. Dette gjelder maskiner som hjullaster, veihøvel, gravemaskin, bulldoser, dumper, scraper og gravelaster. Masseforflytningsmaskiner med større effekt enn 15 kw (20,4 hk) er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring. Gravemaskiner, typer og utstyr Gravemaskiner brukes til utgraving og opplasting og til planering av løsmasser. De brukes også til å pigge og løse opp fjell eller rive for eksempel betongkonstruksjoner. En gravemaskin kan også fungere som kran. Figur 1.1.1: En gravemaskin i arbeid med a) riving av betongkonstruksjon. Foto: Nanset Standard AS og b) nedsetting av gravekasse. Foto: Volvo CE Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 7

En gravemaskin kan svinge 360, det vil si at den er godt egnet til å håndtere masser og få dem forflyttet rundt hele maskinen. Det er likevel ikke slik at maskinen er like stabil rundt det hele. Se figur 1.1.2. Figur 1.1.2: Denne gravemaskinen legger massen rundt seg. Som vi ser, håndterer maskinen massene langt unna, og vi må tenke på faren for velt. Foto: Volvo CE Gravemaskiner finnes med belter eller hjul og kalles belte- og hjulgravere. Vi bruker en hjulgraver hvis maskinen må flyttes ofte mellom jobbene. Beltegravere har mindre marktrykk og egner seg bedre på ustabilt og grovt underlag. Marktrykket kan reduseres ytterligere ved å bruke bredere belter. Det finnes to typer belter: stålplate- og gummibelter. Begge er bygget opp med stålkjede, men i gummibelter er det innstøpt. Stålplatebelter skader lett underlaget og er derfor ikke egnet til å kjøre på asfalt med. Gummibelter slites raskere, spesielt der hvor det er mye stein og grove masser. Gummibelter har imidlertid utviklet seg mye og fås i dag til gravemaskiner på opp til 16-20 tonn. Figur 1.1.3: Volvos maskinprogram med et bredt utvalg av størrelser i forhold til bruksområder. Foto: Volve CE 8 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

De aller fleste gravemaskinene vi ser i dag er bakgravere. En bakgraver utfører gravebevegelsen fra ytterkanten av graveradiusen og inn mot maskinen. Det finnes også noen store maskiner som er konstruert som forgravere. Det vil si at bevegelsen blir nesten motsatt. Skuffa peker fremover og gravebevegelsen starter inne ved maskinen og vi graver utover. Gravemaskiner bruker flere typer skuffer. De kan også påmonteres ekstrautstyr som vibroplate, pigghammer, klype, rippertann og rotortilt. Valg av skuffe og verktøy tilpasses oppgaven som maskinen skal utføre. Figur 1.1.4: Spesialmaskin for graving i vann. Foto: Nanset Standard AS Figur 1.1.5: Mer tilleggsutstyr. Foto: Nanset Standard AS Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 9

Oppbygging av en gravemaskin Hovedkomponentene til en gravemaskin er understell (belter, hjul og drivverk), overvogn (motor, tanker, førerhus, hydraulikkpumper og tilhørende styring) og graveaggregat (bom, stikke og skuffe). Figur 1.1.6: Skissen viser en gravemaskin med mange detaljer som vi tar opp senere i kapitlet. Illustrasjon: Caterpillar Belteunderstell En gravemaskin har som nevnt et understell med belter eller hjul. Beltene blir drevet av hydraulikkmotorer som gjennom en girkasse driver driv hjulene (sprockethjulene)). Av andre understellsdeler skal vi her se på belteplater, kjeder, under- og overruller og beltestrammere. Figur 1.1.7: Hovedbilde: Understell med belter. Detalj av belteplater: Belteplatene sitter på selve kjedet med vanligvis 4 skruer som skal trekkes til med moment etter fabrikkantens anbefaling. Detalj av kjede: Kjedet består av flere lenker som er satt sammen fra fabrikken. Èn av lenkene er bygd opp som en kjedelås og kan deles. Bildet nederst til høyre viser et helt gummibelte. Foto: Volvo CE 10 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Belteunderstellet har både over- og underruller. De er av jern og har spor som passer til kjedet. De er smørefrie, men en må alltid passe på at de går rundt. (Fjern jord og smuss.) Det skal normalt ikke være større plass mellom kjedet og underrullene når en løfter opp maskinen enn en håndbredde. Men stikk aldri hånden inn! Figur 1.1.8: Her ser vi hvordan et belte blir delt ved å ta ut bolten i låsen. Foto: Volvo CE Figur 1.1.10: Detalj av underruller: Det er vanligvis flere belteruller som er satt tett sammen slik at beltet har god støtte mellom grunnen og hjulene. Foto: Volvo CE Figur 1.1.9: Sprockethjulet er selve tannhjulet som driver kjedet. Figur 1.1.11: Detalj av overrull: Dagens maskiner har vanligvis en eller to overuller som holder beltet oppe fra selve rammen. Noen maskiner bruker her skinner istedenfor ruller. Foto: Volvo CE Figur 1.1.12: Detalj av beltestrammer. Beltestrammerne er bygget opp med en sylinder som er fylt med fett og presser et stempel fremover slik at beltet strammes. Det er også en stor spiralfjær som fungerer slik at dersom det kommer noe mellom beltet og framhjulet vil fjæren bli presset tilbake slik at ikke beltet eller hjulet skades. Foto: Volvo CE Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 11

Hjulunderstell Hjulunderstellet består av hjul som blir drevet av en hydraulikkmotor. Vanligvis er det fra denne hydraulikkmotoren laget et drivverk til den enkelte aksling med reduksjonsgir ut til hjulene. Bremsene er som oftest hydrauliske. Den ene akslingen er opphengt på midten (en såkalt pendelaksling) slik at maskinen får bakkekontakt selv i ujevnt terreng. Denne funksjonen må låses når vi skal utføre arbeid på maskinen. Dermed blir den stabil. Noen maskiner har støttebein og skjær som kan settes ned for å bedre stabiliteten. En hjulgraver må også ha styring. Den skjer ved hydraulisk overføring til styresylindre ved hvert framhjul. Overvognen På overvognen sitter som nevnt motor, hydraulikkpumper, sentraler for hydraulikkstyring og tanker for hydraulikkolje og diesel. Der finnes også alle innretninger for kjøling av motor og oljer. Førerhuset er også montert på overvognen. Det er nødvendig at maskinføreren setter seg inn i alle funksjonene som er plassert der. Førerhuset er i dag formet slik at føreren enkelt og oversiktlig kan betjene alle maskinfunksjonene og kontrollsystemene. Det er vanligvis også utstyrt med aircondition og med sete som kan justeres etter maskinførerens behov for god sittestilling og god støtte for armer og ben. I overgangen mellom understell og overvogn sitter også svingkransen med svingmotor og drivhjul. Svingkransen er en stor girkasse som enten er oljefylt eller fettsmurt. I midten sitter det en interessant innretning som kalles svivelen. Det er en komponent som fører olje fra overvognen og ned i understellet. Den er oppbygd slik at olje beveger seg i begge retninger, i et slags rør-i rør-system mellom over- og undervognen uavhengig av hvor mange ganger maskinen snurrer rundt. Enkelt forklart er det flere rør utenpå hverandre slik at hydraulikkoljen kan passere i hver sin retning mellom hvert lag. Figur 1.1.13: Svingkrans med svivel. Foto: Volvo CE Anleggsmaskiner har i dag kraftige dieselmotorer med turbo. Turboen gir oss mulighet til å ta ut mer krefter av motoren uten å øke størrelsen på den. I tillegg kan motorene også ha intercooler for å kjøle ned luften fra turboen. Er lufta kald inn til motoren, får vi inn mer luft og oppnår bedre forbrenning. Nye dieselsystemer er mer miljøvennlige på grunn av elektronisk innsprøytning. 12 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Turbo eller turbolader har som formål å øke effekten i en forbrenningsmotor. Den består av et kompressorhjul og en turbin. Turbinen sitter i eksosanlegget og er drevet av eksosen. Turbinen driver et kompressorhjul i innsuget som presser luft under trykk inn i motoren, såkalt ladeluft. Når sylinderen mates med mer luft, kan den også tilføres mer drivstoff, og dermed blir effekten høyere enn i en motor uten turbo. Turbo er en forkortelse dannet av de engelske ordene turbine og booster («turbinforsterker»). Dieselsystemer Dieselmotorene har endret seg mye særlig de siste årene. I systemet med elektronisk innsprøyting suges drivstoffet opp av matepumpen (1) gjennom tanksilen (7) forbi tilbakeslagsventilen (6) og kjøler elektronikkenheten til motoren (4) med kjøleslyngen (5) opp til overstrømningsventilen (8). Derfra går drivstoffet sammen med returdrivstoff som passerer over overstrømmeren til matepumpens sugeside (1) som trykker drivstoffet til filterhuset forbi tilbakeslagsventilene (10) for håndpumpen (2). Samtidig åpner avluftingsventilen (12) for retur til tank. Figur 1.1.14: Figuren illustrerer ladeluftkjøling med intercooler), hvor lufta fra turboen blir nedkjølt via et separat kjøleelement, selve intercooleren. Dersom det er luft i systemet, blir den med ut her. Dieselen passerer gjennom filteret (3) til sylinderlokkets langsgående kanal for mating av injektorene (9) Dieselfiltre byttes for hver 500 timer. Ikke fyll dieselfilteret med diesel når du bytter filter. Det er da særlig stor fare for å få fremmedlegemer inn i dieselsystemet. Alt dette er vist i de to figurene nede til venstre. Det gamle dieselsystemet, se figur nede til høyre, førte til et høyere utslipp og forbruk. På sugesiden i tanken kan det i tillegg være montert en grovmasket sugesil 5 6 7 1 3 Sugerør i tanken 4 8 9 Ren diesel Slam 10 9 8 2 12 5 2 4 6 11 13 14 17 1 10 15 12 16 3 7 Figur 1.1.15: Til venstre: Et dieselsystem med elektronisk innsprøyting. Til høyre ser vi et dieselsystem med dyser: 1 dieseltank, 2 tappekran med samlegrop, 3 beholder for kaldstart, 4 dieselfilter 2 stk., 5 returledning, 6 overstrømningsventil, 7 retur fra dyser, 8 dyser, 9 trykkledning til dyse, 10 trykkledning fra matepumpe, 11 trykkledning, 12 sugeledning fra tank, 13 innsprøytningspumpe, 14 håndtak, 15 matepumpe, 16 slamglass, 17 elektrisk kaldstartordning Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 13

Graveaggregat Graveaggregatet består av bom, stikke og skuffe. Noen maskiner, spesielt hjulmaskiner, har bevegelig delt bom slik at en får graveutstyret nærmere under graving og transport. Hydraulikksylindrene som løfter bommen, kalles hovedsylindre. Noen maskiner har to hovedsylindre for å ha nok krefter til å løfte hele graveaggregatet. Hydraulikksylinderen til stikka kalles stikkesylinder, og den til skuffa kalles skuffesylinder. Figur 1.1.16: En hydraulikksylinder. Foto: Volvo CE Det finnes mange ulike graveskuffer beregnet for gravemaskin. Vi har for eksempel steinskuffer, benyttet til arbeid med steinmasser, grøfteskuffer og pusseskuffer til å rette av/ pynte opp med. Glatteskuffe med rotortilt. Foto: Th. Frøyd Foto: Volvo CE Rake. Foto: Gjerstad Intera Steinskuffe. Foto: Gjerstad Intera Ripper/telebrekker. Foto: Gjerstad Intera Figur 1.1.17: Her ser vi et utvalg av skuffetyper fra ulike maskinleverandører. 14 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Ved valg av gravemaskin For å velge maskintype og størrelse må vi se på maskinkapasitet, økonomi (jf. bransjelæreboka) og bruksområdet. Valg av hjul eller belter gjøres ut fra underlagets bæreevne og helling. Skal maskinen brukes til grove masser (grov stein eller sprengt fjell), er det best å velge belter da de har bedre fremkommelighet i ulendt terreng. En maskin på hjul er også mer ustabil. Lastekapasitet og rekkevidde Størrelsen på gravemaskinen velger vi etter ønsket lastekapasitet. Størrelsen sier også noe om den kraften en maskin har for å kunne løsgjøre masser. Rekke vidde er også viktig for hvor langt unna vi kan få lagt massene. En får i dag også gravemaskiner med kort hekk. Hekken stikker da minst mulig ut fra beltene bak når vi svinger rundt. Det kan være en fordel på trange anleggsplasser. Hjullaster Hjullastere blir mest brukt til opplasting av grus, jord og stein. De brukes også til opplasting av tømmer samt vintervedlikehold av plasser. Hjullastere kan brukes til transport av masser over kortere avstander og er i dag rammestyrte med unntak av noen små maskiner som har styring på hjulene. Trenger vi en maskin med lavere tyngdepunkt og bedre veigrep, brukes væskefylte hjul. HMS Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å velge riktige maskiner som tar hensyn til arbeidets art og gjeldende sikkerhetskrav. Føreren av maskinen må likevel passe på at maskinene blir brukt til de oppgavene de er beregnet for, samt bruke tilleggsutstyr som er beregnet for den enkelte maskin. HMS Siden lasten kan løftes høyt og maskinen er rammestyrt, må vi vite at den kan velte. Det at vi slik flytter tyngdepunktet av maskinen, øker faren for velt. Figur 1.1.18: Her ser vi ulike utgaver av hjullastere. Foto fra venstre: Volvo CE, Nanset Standard AS og Caterpillar Tilleggsutstyr Det leveres ulikt tilleggsutstyr for hjullastere som pallegaffel, tømmerklo, kranbom, koster, men også spesialskuffer med vinger for snørydding mm. Figur 1.1.19: Her ser vi hjullaster med forvogn, bakvogn og aggregat. På forvognen sitter aggregatet med løfte- og skuffesylindre. På bakvognen sitter motor og hytte. Utstyr til hjullastere som skuffer, pallegafler, kranarm og tømmerklo er vist til høyre. Foto: Caterpillar Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 15

HMS Når en skal utføre vedlikeholdsarbeid i rammeleddet, skal dette leddet låses med låsestag. Figur 1.1.20: Sikring av rammeleddet på en rammestyrt maskin. Foto: Volvo CE Rammestyrte maskiner Rammestyring (eller midjestyring) betyr at kjøretøyet (f. eks. hjullaster og dumper) er «leddet» på midten, slik at fram- og bakdelen kan vinkles i forhold til hverandre. På moderne maskiner skjer det ved hjelp av hydrauliske sylindre. Ved å plassere leddet midt mellom akslingene oppnår vi at hjulene på samme side sporer hverandre når maskiner svinger. Det gir et lettmanøvrert kjøretøy med liten svingradius. Vi trenger heller ikke differensial mellom fram- og bakakslingen, ettersom hjulene på samme side tilbakelegger samme distanse. En ulempe med rammestyring er at tyngdepunktet forskyver seg når maskinen svinger, slik at stabiliteten blir dårligere. Anleggsdumper En anleggsdumper brukes til transport av masser i terreng. Den er rammestyrt og har drift på alle hjul, noe som gir stor fremkommelighet i terrenget. Anleggsdumperen kan også brukes til transport langs vei. Men husk førerkortkravet samt reglene for transport på vei. Figur 1.1.21: Ulike utgaver av dumpere. Fra venstre: Smalversjon av Bell dumper, Hitiachi minidumper og anleggsdumper. (Foto: Bilde 1-2 fra venstre, Nanset Standard, bilde 3: Volvo CE) Anleggsdumpere består også av en forpart (motor, kjølesystemer og girkasse) og en bakpart. Bakvognen (bakparten) består av en dumperkasse som er bygd for å tåle det som skal transporteres. Det er ofte boggi på bakparten for å øke lasteevnen. I tillegg til drivverk har den også et bremsesystem. Hydraulikksystemet på dumperen brukes blant annet til styring og tipping av dumperkassen. Moderne dumpere har hydrauliske bremser eller trykklufthydrauliske bremser. Boggi er et begrep som beskriver at minst to aksler på et kjøretøy, vogn eller lignende er plassert i kort avstand fra hverandre. Boggier brukes for å fordele vekten. På de fleste lengre lastebiler finnes det bak drivakslingen en ekstra aksel som kan heves og senkes. Det gjør bilen mer stabil ved tung last samt at vekten spres over flere hjul. De fleste boggiakslingene er faste, det vil si de er ikke-styrende. Det kan føre til en noe større svingradius, men det finnes også styrende boggiakslinger som hjelpestyrer, noe som letter svingingen og reduserer dekkslitasjen på den aktuelle akslingen. HMS Dumpere kan velte både med forvogna og/eller med bakvogna. Det er derfor viktig å kjenne maskinens begrensninger når det gjelder kjøring i ulendt terreng. HMS Følgende punkter bør følges ved tipping av lass med dumper: Kontroller tippstedet. Merk hvor nær kanten du kan tippe. Kjør kassen forsiktig opp og tipp lasten. Tipping foregår når maskinen står stille. Senk kassen helt ned før du kjører. 16 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Anleggstruck Anleggstrucken har stiv rammekonstruksjon og ligner på lastebiler i konstruksjonen. Disse maskinene er ofte svære og brukes til massetransport av f. eks. sprengstein der det er gode anleggsveier. De er for store til å kjøre på offentlige vei. Fremdriften på store anleggstrucker er faktisk elektrisk! Det betyr at i hvert nav er det en stor elektromotor som brukes til fremdrift og bremser. Det sitter en diger dieselmotor med generator som produsere strøm til disse motorene. Dermed slipper vi å ha drivverk og akslinger for å overføre kraft til hjulene. Bulldoser Bulldoseren eller doseren brukes for det meste som tippmaskin. Da dyttes massene ut over kanten på tippen. Den kan også brukes til å bygge opp fyllinger eller grovavrette (planere) en vei. Med dagens måleutstyr (GPS) kan en også bruke doserne til finere planeringsarbeid. I Norge er det mest vanlig å benytte dosere som tverrdoser, men den finnes også som vinkeldoser der en legger massene til siden for seg. Dosere kan leveres med en hydraulisk oppriver ( ripper ) montert bak. Den brukes til å rive opp massene hvis de er harde. Dosere kan også leveres med bakmontert vinsj. Den kan brukes til rydding av skog før bygging av vei. Bulldosere benyttes med ulike typer belter ut fra det underlaget en har. Veihøvel Veihøvelen brukes til planering av pukk og grusmasser ved oppbygging av vei. Den kan også brukes til planering av slakke skråninger og rensk av grøfter. Veihøvelen er også anvendelig til ishøvling og snørydding. Den er rammestyrt og/eller boggistyrt. Den kan tilte (høyderegulere) forhjulene ved skråningsarbeid. En veihøvel har planeringsskjæret midt under maskinen. Det gir en stor grad av stabilitet. Skjæret kan stilles inn med fall på tvers av maskinen og er montert på en dreieskive slik at en kan legge massen av til siden. Figur 1.1.22: Anleggstruck (tipptruck). Foto: Nanset Standard AS Figur 1.1.23: Bulldoser. Foto: Øystein Lønn Nilsen Når vi brøyter veier, blir det ofte igjen en såle av is og snø. For å skrape bort denne sålen bruker vi en veihøvel med et tannete skjær. Dette arbeidet kalles ishøvling. Det kreves lang opplæring for å kunne planere en fotballbane med veihøvel. Dyktige veihøvelsjåfører har vanskelig å få pensjonert seg. Figur 1.1.24: Veihøvel. Foto: Volvo CE Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 17

Traktorgraver (gravelaster) I dag er de fleste traktorgravere rammestyrt og har støttebein. Traktorgraveren har i de senere år blitt lite brukt i Norge. Den er mest egnet til grøftearbeid samt mindre gravearbeider. En fordel med maskinen er at den kan forflytte seg fort mellom jobbene. En av grunnene til at den er mindre i bruk, er at graveaggregatet montert bak ikke kan svinge mer enn 180 grader. Dette kan fort bli plundrete når det gjelder å håndtere løsmasser. Figur 1.1.25: Traktorgraver. Foto: Volvo CE Scraper (tractor-scraper) Scraperen er lite brukt her i landet da bruken forutsetter relativt løse masser, samt større arealer. Denne maskinen fungerer ved å slippe ned en kasse med et skjær i fart slik at kassen blir fylt. Etterpå kan sjåføren slippe det ut igjen der en ønsker å ha massen. Maskintypen brukes til masseforflytning på store sand- og leireområder. Den er mest effektiv over korte avstander. Figur 1.1.26: Scraper. Foto: Caterpillar 18 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Sammendrag av kapittel 1.1 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr definerer hva vi mener med en masseforflytningsmaskin. Masseforflytningsmaskiner med større effekt enn 15 kw (20,4 hk) er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring. Vi har sett på hvordan vi bruker gravemaskinen, samt typer og utstyr. Vi har beskrevet oppbyggingen av en gravemaskin med belte- og hjulunderstell, overvogn og graveaggregat. Vi har sett litt på valg av gravemaskin. Av andre anleggsmaskiner til graving og flytting av løsmasser har vi her sett på hjullaster, anleggsdumpere og -trucker, bulldoser, veihøvel, traktorgraver og scraper. Repetisjon 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Hvordan definerer forskrift om bruk av arbeidsutstyr en masseforflytningsmaskin, og hvilken grense er satt for å gjennomgå sertifisert sikkerhetsopplæring? Beskriv hovedkomponentene på en gravemaskin. Si litt om dieselsystemet i dag i forhold til tidligere. Hvilke grunner kan det være til å velge gummibelter i motsetning til belter med stålplater? Hvilke faktorer må vi ta hensyn til når vi skal velge maskintype og størrelse på en gravemaskin? Hva er det typiske bruksområdet for en hjullaster? Grei ut om prinsippet som en rammestyrt maskin er bygget over, og hvilke maskintyper er bygget over dette? Hva mener vi med begrepet boggi, og hvorfor brukes det? Beskriv litt om bruken av bulldoser og veihøvel. Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 19

1.2 Andre anleggsmaskiner Traktor Mange små entreprenører har en traktor med henger og en mindre gravemaskin. Slikt utstyr er anvendelig til å utføre mindre arbeidsoppdrag med grøfting og veistubber. Det gjør at traktoren kan flytte seg raskt mellom gravearbeider innen for sitt område. På vanlige landbrukstraktorer kan det påmonteres kompressor, pumper, skjær for avretting og vedlikehold av grusveier osv. Det er mange som bruker traktorer med dumperkasse til transport av masser på mindre anlegg og langs vei. Videre brukes ofte traktoren påmontert brøyteutstyr for vintervedlikehold på mindre veier og sykkelstier samt plasser. Figur 1.2.1: Traktor med brøyteplog. Foto: Valtra Lastebil Lastebiler brukes ofte til transport, både internt på anlegg og ikke minst når vi skal kjøre masser bort fra eller til anlegg. Det kan være et godt valg når masser skal flyttes over lengre strekninger. Vi bruker også lastebilen til vintervedlikehold av veiene våre både til brøyting og strøing. Vi bruker også lastebil med maskinhenger for å transportere anleggsmaskiner mellom anleggsplassene. Figur 1.2.2: Lastebil med henger og en maskin oppå. Foto: www.hilltransport.dk 20 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Borevogn I dag brukes det mest hydrauliske borevogner for boring i fjell. Disse fås i mange størrelser. I kapitlet om bergsprengning skal vi se litt mer på disse. De fleste bruker borerigger med borehammere som kombinerer slag og rotasjon. En får i dag borerigger som borer fra 25 til 190 mm borehull. Det fås også rigger som borer større hull, men da brukes som regel senkebormaskiner eller rene rotasjonsrigger. Håndholdt boreutstyr Håndholdte luftdrevne bormaskiner blir i dag brukt til mindre sprengningsarbeider, men den som skal arbeide med fjell, må også kunne håndtere slikt utstyr. Disse bormaskinene blir også brukt til å bore i små tunneler med lite tverrsnitt. Vi bruker da gjerne en knemater som hjelpemiddel. Figur 1.2.3: Borerigg. Foto: Sandvik Tamroc Figur 1.2.4: En håndholdt luftdreven bormaskin. Foto: Øystein Lønn Nilsen Figur 1.2.5: En knemater er en støtte for å gjøre boringen lettere og sikre god ergonomi. Foto: Atlas Copco Vi bruker helstangbor i en borserie når vi borer med håndholdt utstyr. Dette er en serie med bor som har en mindre diameter på borkronen etter hvert som vi bytter bor for å komme dypere. Borserie 11 begynner med en kronediameter på 34 mm. Anleggsteknikk for Vg2 Andre anleggsmaskiner 21

Figur 1.2.6: Borserie 11 viser her en kronediameter på 34,33 og 32 mm. Foto: Atlas Copco 22 mm Hexagon Serie Lengde (L) mm Diameter (D) Delnummer Skaft 22 x 108 mm Hex 22 L Figur 1.2.7: Helstangbor, tabell over borserie 11 11 800 34 714 0834 1600 33 714 1633 2400 32 714 2432 3200 31 714 3231 4000 30 714 4030 4800 29 714 4829 5600 28 714 5628 6400 27 714 6427 7200 26 714 7226 Kompressor Kompressor brukes til å komprimere luft, som så igjen kan brukes til å drive luftdrevet håndholdt boreutstyr. Vi anvender trykkluftsslanger for å føre lufta til bormaskinene. I tillegg brukes det en smørepotte som smører bormaskinen med olje. Figur 1.2.8: Kompressor. Foto: Atlas Copco 22 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Figur 1.2.9: Denne anleggsarbeideren legger ut en slange som skal kobles til smørepotta på bildet. I margen ser du detalbilde av smørepotta og slangen. Komprimeringsutstyr Vibrostamper Vibrostamper (hoppetusse) kan brukes til komprimering der det er litt trangt, f.eks. i en grøft. Bredden på platen som komprimerer er ca. 20 til 30 cm. Vibrostamperen har samtidig god dybdeeffekt. De fås både med forbrenningsmotor og elektrisk motor. Tabellen under viser hvordan du skal utføre komprimering i forhold til normal komprimering. Figur 1.2.10: Vibrostamper. Foto: Cramo AS Figur 1.2.11: Faksimile av tabell om komprimering. Kilde: Cramo AS Anleggsteknikk for Vg2 Andre anleggsmaskiner 23

Vibroplate Vibroplate brukes til å komprimere byggegroper eller mindre områder som gårdsplasser og steder der det er trangt. De fås i flere størrelser. Vi får vibroplater både med forbrennings- og elektromotor. Figur 1.2.12: Vibroplate. Foto: Cramo AS Valser Valser kan deles i to typer, de som har vibrasjon, og de uten. De fås enten som slepevalser med en trommel (vanligvis trukket av en annen anleggsmaskin), eller de kan være selvgående med en trommel pluss drivhjul. Tandemvalser fås også. De har to tromler, oftest er det bare framdrift på en trommel, mens begge tromlene utfører komprimering. HMS Bruk av vibrovalser kan være sjenerende for omgivelsene på grunn av støy og vibrasjoner. Ved bruk av komprimeringsutstyr må vi også være forsiktig for ikke å skade konstruksjoner. Figur 1.2.13: Vals. Foto: Volvo CE Asfaltutlegger og asfaltfres Asfaltutleggeren brukes til å legge ut asfalt i en bestemt tykkelse. I prinsippet fylles da asfalt i den ene enden av maskinen for så å bli lagt ut i den andre. Dette omtales nærmere under kapitlet om veibygging. Asfaltfreser brukes til å å jevne ut og eventuelt fjerne asfalt før det nye asfaltbelegget legges. En slik fres består av en trommel med hardmetalltenner som freser opp asfalten. Maskinen samler så opp den freste asfalten og laster den opp på en lastebil. Figur 1.2.14: Asfaltutlegger. Foto: Volvo CE Figur 1.2.15: Asfaltfres. Foto: Wirtgen 24 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Kraner Kraner benyttes til løfting av last der hvor disse maskintypene er best egnet. Vi omtaler her kun de mest brukte krantypene i bygg og anlegg: mobilkraner, lastebilkraner og tårnkraner. Mobilkraner og lastebilkraner I anlegg brukes ofte mobile kraner for å løfte tyngre elementer. Slike kraner kan være montert på en lastebil eller være selvgående (såkalte mobilkraner). Lastebilmonterte kraner har i dag en lasteevne helt opp til 50 tonnmeter. Mobile kraner er kun beregnet for å løfte, ikke transportere. Vi har i dag store mobilkraner som kan løfte 500 tonnmeter. De kan forflytte seg på veier, men trenger nokså gode veier for å komme frem. Vi har også mobile kraner med understell på belter til forflytning innen et anleggsområde, men ikke i terreng. I Norge benytter vi vanligvis egne spesialfirmaer som leier seg ut ved større løfteoperasjoner. Det er derfor viktig at vi har gode beskrivelser av hva som skal løftes og hvordan løftet er planlagt før vi tar kontakt med kranfirmaet. Med tonnmeter tar vi utgangspunkt i én meter arm. Har vi to meter arm og fremdeles en lasteevne på 50 tonnmeter, deler vi 50 på 2 og får 25 tonn. 10 meter arm deler vi på 10 og får 5 tonn. Figur 1.2.16: Lastebilkran. Foto: Klepp Spesialtransport, Anne May Gåsland (til venstre), Norodd Lode (til høyre) Figur 1.2.17 Mobilkran. Foto: Herredsvela Transport Anleggsteknikk for Vg2 Andre anleggsmaskiner 25

Tårnkraner Tårnkraner er vanligvis stasjonære selv om de kan bygges på en skinnegang for å dekke et større område. Kranene benyttes som regel der det skal bygges større konstruksjoner på en plass slik at en kan få utført mange løft under byggeprosessen. Kranene trenger et godt og sikkert fundament. Det må planlegges og bygges slik at grunnen tåler de belastningene som oppstår. Dette er en jobb som gjøres av anleggsarbeideren. Det er ellers viktig at hele byggeprosessen er gjennomtenkt slik at tårnkranen blir best mulig plassert. Figur 1.2.18: Tårnkran HMS og sertifisering For å kunne føre kraner må en minimum ha sertifisert sikkerhetsopplæring innen den krantype som skal benyttes. Ved bruk av kraner der vi må anhuke, planlegge eller dirigere kranføreren, er det viktig at den som utfører alt dette på bakken, har nødvendig kompetanse. Det blir arrangert egne anhukerkurs for slike personer. Se for øvrig i boka Bransjelære. Sammendrag av kapittel 1.2 Vi har sett litt på bruken og bruksområdene for traktor, lastebil og borevogn. Håndholdte luftdrevne bormaskiner brukes til mindre sprengningsarbeider, men den som skal arbeide med fjell, må også kunne håndtere dem. Vi har sett litt på bruken av kompressor og komprimeringsutstyr som vibrostamper, -plate og valser. Vi kan dele kraner inn i tre typer: de mobile, de selvreisende og tårnkranene. Tårnkraner og selvreisende kraner er vanligvis stasjonære og benyttes som regel der det skal bygges større konstruksjoner. Repetisjon < 1. 2. 3. 4. Beskriv arbeidsoppgavene til en traktor, en lastebil og en borevogn. Til hvilke arbeidsoppgaver kommer vibrostamperen særlig til sin rett? Hva skiller bruksområdet for en asfaltfres fra en asfaltutlegger? Hvilke tre krantyper nyttes i dag innen bygg og anlegg, og hva skiller dem fra hverandre? 26 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

1.3 Valg, bruk og vedlikehold av maskiner I fagplanens kompetansemål for Vg2 Anleggsteknikk Produksjon står det at du skal kunne bruke gravemaskin og minst én annen anleggsmaskin til graving og flytting av løsmasser. Her tar vi for oss de tre mest brukte maskintypene innen anleggsfagene. Det betyr likevel at du som elev kan velge andre maskintyper hvis du ønsker opplæring innen maskintyper som bulldoser eller veihøvel. Valg av maskiner Når det gjelder valg av maskinstørrelse/type, spiller flere faktorer inn. Vi har: Rekkevidden som sier noe om hva maskinen kan brukes til. Det er for eksempel viktig å ha god rekkevidde når vi skal grave en grøft, både for å komme dypt nok samt å få lagt massene unna grøftekanten. Maskinkapasiteten. At maskinen er sterk, betyr at den har krefter til å løsne og løfte de massene en graver i. Tyngden er også viktig for å få en stabil maskin som står godt til underlaget. Fremkommeligheten som også påvirker maskinvalget. Her må vi ta hensyn til om maskinen brukes til arbeid hvor det er bratt eller trangt, som for eksempel ved drenering av bygg eller veiarbeid der en har begrenset plass. Transportavstanden, dvs. den lengden vi må forflytte massene. Dumperen er for eksempel egnet for transport i ulendt terreng, mens lastebilen nyttes over lengre avstander der det er bra vei. Ellers må vi merke oss den aktuelle maskinens generelle bruksområde. En maskinentreprenør må derfor se på hvilke oppgaver han eller hun ønsker at maskinen skal kunne utføre og så gjøre sine valg ut fra et samlet bilde. EC180C Spesifikasjoner EC180C Spesifikasjoner Motor Volvo D6E Effekt ved, o/s (o/min) 30 r/s (1 800 r/min) ISO 9249/SAE J1349 net, kw (hp) 87 kw (118 hp) Brytekraft, kn 105,2 kn Skuffevolum, m 3 0,58-1,23 m 3 Maks. rekkevidde*, m 9,0 m Maks. gravedybde*, m 6,0 m Løftekapasitet i understellets lengeretning*, t 5,3 t Løftekapasitet i rekkevidde/stikkehøyde*, m 6,0 / 1,5 m Driftsvekt, t 18,3-19,2 t Figur 1.3.1: For å velge maskintype i forhold til det vi ønsker, må vi sette oss inn i bruksområdet for de ulike maskinstørrelsene. Her ser vi hva leverandøren Volvo sier om spesifikasjonene til maskintypen EC 180C. Kilde: www.volvo.com/dealers/no Anleggsteknikk for Vg2 Valg, bruk og vedlikehold av maskiner 27

Bruk av gravemaskin Sikkerhet Følgende sikkerhetspunkter er sentrale når vi bruker gravemaskinen: Benytt trinn og håndtak ved opp- og nedstigning av maskinen. Gå alltid med ansiktet mot maskinen. Gå bare på sklisikring, og bytt ut slitte belegg. Om du forlater maskinen, skal skuffa stå på bakken. Det skal ikke oppholde seg personer innenfor maskinens arbeidsområde. Arbeid med gravemaskinen skal foregå foran beltene der maskinen er mest stabil. Se figur 1.3.2. Dersom vi skal løfte noe tungt og svinge det rundt, må vi prøve det ut på tvers av undervogna der maskinen er minst stabil. Se figur 1.3.3. Test av tipplast utføres 90 grader på undervogna. Strekk ut graveaggregatet og skuffa, og senk graveutstyret ned til bakken når maskinen parkeres. Slik beskyttes hydraulikkstemplene mest mulig inni sylindrene sine. B C D Figur 1.3.2: Denne skissen viser hvor arbeid skal utføres i forhold til det å oppnå best stabilitet for maskinen. Det er størst stabilitet langs linje AB eller CD. Arbeid bør utføres mellom A-B. A Figur 1.3.3: Denne skissen viser hvor maskinen har minst stabilitet. Det er minst stabilitet når graveaggregatet er 90 grader på undervogna. Det er videre påkrevd at arbeidet som blir utført, ikke gjøres for langt unna maskinen slik at den blir veldig ustabil. Når vi forflytter oss i terrenget, er det viktig å tenke på at beltemaskiner lett kan skli sideveis. Er terrenget skrått, kan du bruke graveaggregat og skuffe som en motvekt, eventuelt også som støtte. Avhengig av hvilket utstyr som brukes på maskinen, kan vi lett komme i en situasjon der vi undergraver maskinen. Vi kan også komme i skade for å stikke grave- eller piggutstyret inn i førerhytta. 28 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Figur 1.3.4: Her ser vi en maskin som graver under seg selv. Og det oppstår fare for ras! Oppstartsrutiner generelle for alle maskintyper En god maskinfører følger med maskinen sin, tar seg en runde rundt den før oppstart, ser etter lekkasjer/sprekker samt om det er noe som ikke stemmer. Det er viktig at en maskinfører setter seg inn i oppstartsrutinene fra maskinleverandøren. Generelt gjelder dette følgende: Hva skal gjøres/kontrolleres før en starter maskinen? For eksempel bør maskinføreren kontrollere maskinen for løse bolter og sprekker, men også for lekkasjer før den tas i bruk. Hvordan skal maskinen startes? Det er viktig med varmkjøring av maskinen, spesielt om vinteren. Maskinføreren skal ha satt seg inn i maskinens varslingssystemer for feil på maskinen under drift. Når maskinen stanses, må maskinføreren ha undersøkt hva hun eller han skal gjøre med den slik at den er klar for drift neste dag. Det er videre påkrevd at maskinføreren setter seg inn i maskinens vedlikeholdsrutiner. Dette gjelder både daglig vedlikehold (8 timer), ukentlig (40 timer), månedlig (125 timer), kvartalsvist (250 timer), hvert halvår (500 timer) og årlig (1000 timer) osv. Trening med gravemaskin Sørg for at det ikke er noen innenfor maskinens arbeidsområde. Bruk god tid til å sette deg inn i maskinens funksjoner. En skal på forhånd ha utforsket alle innstillinger samt varslingssignaler og lys på maskinen. Også opplæring i maskinens sikkerhetsrutiner inngår i dette. Lær deg å kjenne maskinens bevegelser i begynnelsen uten å tenke på høyder eller hvor mye du skal fylle i skuffa. Når du etter hvert skal utføre gravearbeid med maskinen, prøv da å planlegge arbeidet godt. Det er alltid Anleggsteknikk for Vg2 Valg, bruk og vedlikehold av maskiner 29

bedre å grave ut for lite enn å grave ut for mye masser. Men sørg for å opparbeide deg den vanen at du prøver å utføre arbeidet riktig før du flytter maskinen. Det kan hende at rekkevidden gjør at du ikke får rettet på det senere. Det er viktig å planlegge arbeidet slik at du ikke trenger å håndtere massene flere ganger. Ta det med ro i begynnelsen, tempoet kommer etter hvert. Når vi bruker gravemaskinen til opplasting eller øsing, er det viktig å trene på at vi får til jevne bevegelser, samt tenke på hvor skuffa skal ved neste bevegelse. Lykke til. Stans av gravemaskinen Det er viktig å parkere maskinen forsvarlig og gjøre den klar for arbeidet neste dag. Strekk ut graveaggregatet og sett skuffa ned på bakken. Fyll opp med diesel. Ikke parker maskinen i bløte masser, det gjelder hele året, men spesielt om vinteren da den kan fryse fast. Rens belter og understell for søle og annet smuss. Rydd opp i hytta etter deg, det er din arbeidsplass. Feil eller mangler ved maskinen skal føres i en maskindagbok og meldes til bedriften slik at de kan bli rettet opp. Bruk av hjullaster Sikkerhet Hjullasteren har støtte på tre punkter, og den bakre akselen er opplagret på midten som en vogge (C). Opplagringen på de tre punktene er gjort for at alle fire hjulene skal få kontakt med underlaget selv om det er ujevnt. Dersom tyngdepunktet på en hjullaster kommer på utsiden av trekanten som vist til høyre på figur 1.3.5, kan maskinen velte. A A C B B C Figur 1.3.5: Når maskinen knekkes på midten, blir stabilitetstrekanten (med opplagringspunktene A, B og C) slik at tyngdepunktet på maskinen forflytter seg ut til siden Nyere hjullastere kan ha både styring med ratt og styring ved hjelp av joystick. Styrefunksjonen skal alltid være rattet når vi kjører på vei. Joysticken skal da være utkoblet. Kjøring i skrått terreng Ved kjøring i skrått terreng er det viktig å holde skuffa så lavt som mulig. Dersom vi løfter den og i tillegg svinger maskinen, kan tyngdepunktet komme på utsiden av forhjulet og hjullasteren velte. Se figur 1.3.6 på neste side. Transporthastigheten skal tilpasses underlag og last. Skuffa skal holdes helt tilbaketiltet, 30 40 cm over bakken. Det gjelder også annet utstyr. Oppstår det såkalte nikkebevegelser må farten reduseres, deretter kan den økes forsiktig. Nyere hjullastere er utstyrt med flytventiler som begrenser eller tar bort dette problemet. Men transporthastigheten må likevel tilpassen under laget. 30 Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold

Figur 1.3.6: Dersom vi løfter opp lasten i skrått terreng (se pil), vil tyngdepunktet forflytte seg. Det går greit så lenge det er lavt, men det kan gå galt når tyngdepunktet kommer på utsiden av maskinen. Figur 1.3.7: Hjullaster med nikkebevegelser Oppstartsrutiner Generelle oppstartsrutiner som står skrevet under gravemaskin, gjelder også for hjullasteren. I tillegg til disse kan nevnes kontroll av lufttrykk i dekk og funksjonskontroll av styring og bremser. Trening med hjullaster Når vi trener på å laste opp masser med en hjullaster, må vi aldri spinne. Det er kostbart. Dekkene skal hele tiden ha god kontakt med underlaget. Når vi skal laste opp, er det viktig at skuffa føres plant med underlaget og at vi ikke løfter forhjulene når den kjøres inn i massene. Vi må derfor trene på å holde skuffer plant med underlaget. Ta det med ro i starten. Kjør maskinen rolig frem i et lavt gir slik at skuffa kommer inn i massene. Tilt og løft litt slik at du opprettholder tyngden på forhjulene. Fortsett å holde press med maskinen fremover samtidig som du tilter og løfter. Dette til sammen gjør at du fyller skuffa. For ikke å skade dekkene må du påse at du holder opplastingsplassen plan og ren for steiner. Det bedrer også sikkerheten. Store hjullastere har veltet under opplastingsarbeid da det skal lite til når skuffa blir heist opp samtidig som maskinen svinges. Anleggsteknikk for Vg2 Valg, bruk og vedlikehold av maskiner 31