Produksjon. Anleggsmaskinføreren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Produksjon. Anleggsmaskinføreren"

Transkript

1 Lærebok Prosjekt til i Vg2 fordypning Treteknikk Produksjon Håkon Øyvind Rødningsby Kvaal m.fl.

2 2011 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave april 2011 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forlagskonsulent: Knut Arild Melbøe Bilderedaktør: Ellen Tveita Illustrasjoner: David Keeping Sideombrekking: Trykk: Omslagsfoto: Atlas Copco Omslagsdesign: Tor Bergli Grafisk Design Alle henvendelser kan rettes til: Byggenæringens Forlag AS Tlf: E-post: post@bnf.as Postboks 293, 2001 Lillestrøm

3 Innhold Forord... 7 Oppbygningen av boka... 7 Anleggsmaskinfører et klokt yrkesvalg... 8 Forlagets takk Historisk bakgrunn for faget... 9 Anleggsdriftens historie en tøff anleggsvei... 9 Moderne anleggsdrift Nye endringer i maskinparken Oversikt over den norske maskinparken Utdanningen som anleggsmaskinfører Hvordan blir jeg anleggsmaskinfører? To år på skole Opplæringen i bedrift Opplæringsplassen verdifull som gull! Fagbrevet Hva omfatter det å bli anleggsmaskinfører? Krav til kunnskap og ferdigheter Kompetansemålene Maskiner og utstyr Planlegging, stikking og nivellering Vei, vann og avløp Bransjelære Andre sider ved faget Personlige egenskaper Fagets plass i samfunnet Likheter og ulikheter med andre fag Lover, forskrifter og håndbøker Arbeidsmiljøloven Forskrifter Norsk Standard Håndbøker fra Statens vegvesen Maskinparken i anlegg Masseforflytningsmaskiner Gravemaskin (M2) Gravemaskinens oppbygning Overvognen Understellet Graveaggregatet Valg av gravemaskin Hjullaster (M4) og gravelaster (M5) Anleggsdumper (M6) og anleggstruck Anleggstrucken Bulldoser (M1) og veihøvel (M3) Andre anleggsmaskiner Traktor og lastebil Borevogn, asfaltlegger og asfaltfres Komprimeringsutstyr Kraner Valg, bruk og vedlikehold Planlegging og jobbanalyse Maskinvedlikehold eksempel på fordypning Kontroll og rapportering To typer daglig kontroll Sikker bruk av anleggsmaskiner Noen felles sikkerhetspunkter Sikker bruk av gravemaskin Trening med gravemaskin Sikker bruk av hjullaster Innhold 3

4 Trening med hjullaster Sikker bruk av anleggsdumper Trening med dumper Transport av maskiner Vedlikehold Riktig vedlikehold og riktig bruk Planlegging og dokumentasjon Renhold Daglig vedlikehold Gravemaskiner og hjullastere Sertifikater og bevis Kompetansebevis Hjul- og beltetraktorer Tilhengere Motorredskaper Forskrift for førerkort Maskinførerens eget ansvar Risikovurdering Reduksjon av risiko NS 5814 en ny standard Maskinføreren har spesialkunnskap Ha øye for helheten Alt henger sammen Veibygging Planlegging Hvilke masser bør vi bruke? Vurdering av pæling under fylling Utstikking Komprimering Grøfting og drenering Veien bygges undergrunnen Oppbygging av fyllinger Tiltak på undergrunnen Grunnforsterkning Skjæringer i løsmasser Fjellskjæringer Traubunnen Veien bygges overbygningen Filterlag og forsterkningslag Bærelaget Veidekker med grus og asfalt Dokumentasjon av veibygging Materialer Oppbyggingen Varsling av veiarbeid Graving og grøfting Planlegging Risikovurdering og sikkerhetsanalyse Undersøkelse av grunnen Gravemelding Arbeidsinstruks Graving i ensartet jordsmonn Graving i friksjonsjordarter Graving i kohesjonsjordarter Graving i lagdelt jord Blandede jordarter Avstiving av grøfter og sjakter Tverrstivere, puter og stendere Spuntvegger Prefabrikkert kledning og grøftekasser Tverravstivet loddrett/vannrett kledning Spesielle faremomenter Gravemasser Graving ved støttemur, bygninger og lagerplass Legging av rør Opparbeidelse og sikring av grøft Grunnforsterkning og utkiling Fundamentet Når grøften er ferdig Riving av utstyr Dokumentasjon og egenkontroll Tetthetsprøving Rørinspeksjon og rørrengjøring Innhold

5 10 Vår digitale hverdag Generelt om datateknologi Mobiltelefon PC og PDA Internett Datautstyr til dokumentasjon Datastyrt maskinbruk Planering med bulldoser og bruk av laser Enfallssystem for grøfting med gravemaskin Tofallssystem for graving og planering GPS-system Automatisk styrt veihøvel Oppmåling, stikking og masseberegning Tegninger og planer Byggeplantegning og detaljering Tverrprofiler og normalprofiler Grøntanlegg Stikking og oppmåling Nivellering GPS på anleggsplassen Koordinater og fastmerkekontroll Målebånd og salinger Teodolitt, totalstasjon og laser Massebalanse og masseberegning Lengde- og tverrprofiler og massebalanse Metoder for masseberegning Prosjekt til fordypning Riktig valg av fagområde Den praktiske prøven De fire hovedområdene Fasit til side Stikkordregister Innhold 5

6 Forord Denne boka er beregnet for elever som ønsker å fordype seg i anleggsmaskinførerfaget. Boka kan benyttes av lærlinger under læretiden eller til prosjekt til fordypning i skolen både på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk og Vg2 Anleggsteknikk. Faget har vært i en rivende teknisk utvikling siden 1950-årene og anleggsbransjen har i dag en stor maskinpark som antas å ha en verdi på milliarder norske kroner. For å sikre at arbeider utføres med høy kvalitet og for å forvalte de store verdiene på en god måte, er opplæring et prioritert område. Ifølge læreplanen er formålet med prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2 å gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen bl.a. utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. I kapittel 2 går vi nærmere inn på utdanningen som anleggsmaskinfører og de kompetansemål på Vg3 som danner utgangspunkt for ditt arbeid innenfor prosjekt til fordypning. Anleggsmaskinførerfaget er ett av fem fagretninger på Vg2 Anleggsteknikk som gir grunnlag for tegning av lærekontrakt. De andre fagretningene er: Asfaltfaget, Banemontørfaget, Fjell- og bergverksfaget og Vei- og anleggsfaget. Oppbygningen av boka Ved slutten av hvert kapittel finner du en rekke repetisjonsspørsmål. De gir deg kontroll på at du har fått med deg den viktigste informasjonen i kapitlet. Etter noen av kapitlene er det også fordypningsspørsmål. Her skal du arbeide selvstendig med et tema som går utover beskrivelsene i teksten. Bruk gjerne oppslagsverk og Internett for å finne opplysninger som du selv må sortere og vurdere når du skriver ned svaret. Du finner også noen arbeidsoppgaver knyttet til teksten, både praktiske og teoretiske. Også her må du ofte bruke oppslagsverk og Internett for å samle informasjon. Til sammen blir det en god del spørsmål og oppgaver. Det vil derfor kreve litt ekstra innsats å gå gjennom alle sammen. Men anleggsbransjen består av folk som ikke er redde for å ta et ekstra tak når det gjelder! Det skaper yrkesstolthet og selvtillit. Du vil støte på en rekke faguttrykk og nye ord i teksten. Mange av dem finner du forklart i en boks i margen, som regel på samme side som der ordet først dukker opp. Bak i boka er disse ordene ført opp alfabetisk som del av et utførlig stikkordsregister med henvisning til siden hvor definisjonen står. Enkelte tekster står i egne rammer i boka. De er beskrivelser som går litt videre og utfyller det obligatoriske lærestoffet. Du kan hoppe over disse boksene og bare holde deg til grunnteksten. Men vi tror du vil ha utbytte av lese denne delen av boka også! Forord 7

7 Anleggsmaskinfører et klokt yrkesvalg I denne boka får du et godt bilde av anleggsmaskinførerfaget. Det er et spennende og variert fag som krever dyktige og engasjerte mennesker. Det er også en yrkesretning hvor du hele tiden vil lære nye ting og dermed har muligheten for fortløpende faglig og personlig utvikling. Ved å velge anleggsteknikk på Vg2 får du tilgang til en rekke yrkesmuligheter innen en stor og variert anleggsbransje. Anleggsmaskinførerfaget gir muligheter for ansettelse innenfor både små og store virksomheter. Forlagets takk Forlaget vil til slutt rette en stor takk til forfatter Øyvind Kvaal for manus til boka. Takken gjelder også faglærerne på Solør videregående skole: Henning Olsen, Jon Morten Moe og John Roar Bergersen for nyttige innspill. Redaksjonsutvalg har vært: Thomas Norland, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Fred Arild Gyldenås, Maskinentreprenørenes Forbund. Lykke til med et spennende yrkesvalg! Lillestrøm, april 2011 Tom Ekeli, forlagssjef Byggenæringens Forlag AS 8 Forord

8 1 Historisk bakgrunn for faget Tidligere foregikk all masseforflytning og graving for hånd. Moderne anleggsmaskiner er bygget for å flytte enorme mengder jord og stein. Nå flytter disse maskinene mer masse på én dag enn en hel generasjon klarte uten maskiner. Dermed kan vi på kort tid endre landskapet slik vi ønsker det eller slik utbyggingen krever. Et lite innsyn i anleggsdriftens historie kan gi oss en klarere forståelse for hvor vi står i dag. Våre maskiner og teknologien vår gjør det i dag enkelt å bygge veier, flyplasser, havner, idrettsanlegg, olje- og gassanlegg, grave grøfter, legge rør, bore tunneler, drive gruver, bygge vannkraftanlegg, planere jordbruksarealer og bygge høyhus. Eller sagt på en annen måte - bruken av og god kunnskap om maskinene er grunnlaget for oppbyggingen av hele det moderne samfunnet. Figur 1.1: En anleggsmaskinfører må kjenne maskinen, systemene og arbeidsoppgavene. Foto: Volvo CE Du er nå i gang med å lære deg å bruke disse maskinene. Vi skal ikke bruke mye tid på hele den historiske utviklingen fra håndkraft til datastyrt maskineri, men bare gi deg et par små glimt inn i hva som har skjedd de siste hundre årene. Du kan lese mer detaljert om historien i boka Bransjelære for Anleggsteknikk Vg2. Anleggsdriftens historie en tøff anleggsvei Anleggsarbeid er omtrent like gammelt som mennesket. Tenk hva det må ha kostet av tid, krefter, slit og idérikdom å bygge den kinesiske muren, pyramidene i Egypt og Sør-Amerika, Colosseum i Roma, de store vannledningene (akvaduktene) i Romerriket og enorme veianlegg rundt Middelhavet. Anleggsdriftens historie en tøff anleggsvei 9

9 Figur 1.2: Den kinesiske muren Anleggene er imponerende. Deler av veiene er i bruk den dag i dag over to tusen år senere. Hos oss her i Norge var byggingen av Bergensbanen en slik tøff anleggsreise der rallarens slit la grunnlaget for en bane som har vært i drift i over hundre år. Ordet rallar er svensk og kommer trolig fra rallväg, etter engelsk railway. Att ralla betyr også å trille. Figur 1.3: Rallarene bygget Bergensbanen. Gradvis ble lettere metoder tatt i bruk mens maskiner ble utviklet. Det gjorde arbeidet lettere og mer effektivt. Svartkrutt, sprengolje og dynamitt forandret anleggsarbeidet dramatisk og førte til store omveltninger på nesten alle områder. Arbeidet gikk ikke bare lettere og raskere. Sikkerhet ble gradvis et viktig spørsmål. Det nye sprengstoffet sparte liv og helse for tusenvis av anleggsarbeidere over hele verden Historisk bakgrunn for faget

10 Figur 1.4: Dette fotoet er tatt tidlig på 1900-tallet. Mannen er uten hjelm under dette sprengningsarbeidet. Moderne anleggsdrift Moderne anleggsdrift slik vi kjenner den i dag, kom først i gang etter den annen verdenskrig. Den er på mange måter et barn av krigen. Entreprenørene tok etter hvert i bruk maskinelt utstyr. Slegge, feisel, bor og trillebår ble avløst av kompressor og bormaskin. Lette pneumatiske bormaskiner kom på markedet, utviklet bl.a. av svenske produsenter. Som et ledd i utviklingen av utstyr for krigføringen produserte både tyskerne og amerikanerne beltetraktorer som ble drevet av forbrenningsmotorer (bensin og diesel), skyvemaskiner og bulldosere med skjær. Figur 1.5: Her ser vi en vaieroperert gravemaskin, en såkalt bakgraver. Foto: Volvo CE Anleggsdriftens historie en tøff anleggsvei 11

11 Behovet for grøfting tvang frem utvikling av ståltauopererte gravemaskiner, drevet og trukket av jordbrukstraktorer. Forløperen til den moderne hjullasteren var en stor lasteskuffe som hang bakpå traktoren. Frontlaster for traktor kom i Omtrent samtidig kom beltelasteren, egentlig en bulldoser med skuffe i stedet for skjær. Neste generasjon var hjullasteren, med styring bare på bakhjulene. Deretter kom rammestyrte hjullastere på slutten av 1960-årene, også kalt hjullastere med midt- eller midjestyring. Litt om forholdene i Norge Den maskinelle utviklingen gikk saktere i Norge enn i mange andre land fordi regjeringen rasjonerte kjøp av varer fra utlandet. Det gjaldt både kjøretøyer og anleggsmaskiner. Da rasjoneringen ble opphevet på 1950-tallet, måtte entreprenørene fremdeles søke om importtillatelse på bulldosere. Dersom det ikke kunne dokumenteres at de hadde store bestillinger for arbeid i skog, landbruk eller anlegg, ble svaret negativt. Gravemaskinene ble manøvrert ved hjelp av vaier. Beltene var sårbare for søle og grus. I ulendt terreng måtte det bygges vei for å få graveren frem. Skuffa hadde fast vinkel og tyngden av graveaggregatet avgjorde om skuffa kunne trenge ned i massen. Sent på 1950-tallet dukket de første hydrauliske graverne opp. Det store gjennombruddet i Norge ble Brøyt, produsert på Jæren. Det ble Europas første maskin med fullstendig hydraulisk kraftoverføring. Brøyt revolusjonerte også maskintransporten med gummihjul bak, noe som gjorde det mulig å trille maskinen etter en lastebil som en tilhenger. Figur 1.6: Her ser vi en modell av Brøyt med hydraulisk kraftoverføring. Vi ser også et gummihjul bak Historisk bakgrunn for faget

12 Nye endringer i maskinparken Mens produsentene frem til 1975 bygget stadig større, tyngre og mer effektive anleggsmaskiner, snudde markedet deretter mot mindre og lettere utstyr. I dag tilbyr de ledende produsentene et bredt utvalg av modeller som varierer i vekt fra 1-75 tonn eller mer. Alle leverer maskiner med hydrauliske komponenter, i kombinasjon med elektronikk. Et annet trekk er at forbruket av drivstoff stadig går ned. Komforten for føreren settes på den annen side bokstavelig talt i høy setet. I dag sitter føreren i flotte støyisolerte og klimastyrte miljøer, med lite risting og gode førerseter og manøvreringsutstyr som er ergonomisk riktig utformet. Maskinen drives med støtte fra datasystemer. Om eierforhold og utleie Den norske maskinparken eies i 2011 dels av entreprenørene, dels av spesialbedrifter. Noen entreprenører mener at maskinparken er en viktig del av bedriftens eget konkurransefortrinn. De ser maskinene som strategisk viktige i konkurransen om nye oppdrag. Derfor kjøper og vedlikeholder de maskinparken selv. Hensikten er å ha full kontroll med sine egne produksjonsmidler. Andre entreprenører eier ikke lenger anleggsutstyret selv. De leier fra selskaper som har spesialisert seg på utleie. I 2010 utgjorde utleiebedriftene 1100 årsverk av bygg- og anleggsvirksomhetens årsverk i Norge. Spesial bedriftene er organisert i Norsk Utleieforening. Figur 1. 7: Føreren styrer databaserte funksjoner på denne maskinen med venstre hånd. Detaljer fra interiøret i førerhuset viser et miljø fra 2000-tallet. Oversikt over den norske maskinparken Hvor stor og moderne er den norske maskinparken? Den siste offisielle tellingen ble foretatt i Myndighetene ønsket en oversikt over utstyr som kunne settes inn ved større naturkatastrofer. Tellingen omfattet hummer og kanari. Selv om mange av maskinene var i dårlig stand og nærmest burde utrangeres, skulle de likevel telles. Det ble foretatt nye anslag over antallet maskiner i 1992 og Disse anslagene viser helt andre tall, og omfatter moderne maskiner i daglig bruk. Se figur 1.8. Maskintype Kommentarer Bulldoser Mange maskiner utrangert, lite nytt fra Obs: Antall dosere økte sterkt de siste årene. Anslag i 2008: 250 aktive maskiner Beltelaster Mange er modne for utrangering nye maskiner er kjøpt siden Maksimalt er 50 maskiner totalt i brukbar stand i Større hjullaster Mest nysalg til grus- og pukkindustrien i Salget fra overgikk normal utrangering. Anslag: 6500 maskiner i 2008 Mindre hjullaster Hjullasterne har økt jevnt fra Et forsiktig anslag er 5000 aktive maskiner. Gruppen teller også kompaktlastere på hjul og belter. Hydrauliske gravemaskiner Salget av maskiner over 8 tonn stagnerte, men økte etter Både store og særlig mindre belte- og hjulgående maskiner er bestselgere siden Totalt anslås gravemaskiner i aktiv bruk i Mobilkraner Mobilkranmarkedet har vært stabilt. Industrien, særlig oljeindustrien, har et stort behov. Mye elementmontasje i byggeindustrien har også krevd større krankapasitet. Små hydrauliske kraner som dominerte i 1982, er nå ofte erstattet av større med mangedobbel løftekapasitet. Anslag: 2000 stk. Nye endringer i maskinparken 13

13 Maskintype Kommentarer Veihøvler Veihøvelmarkedet har gått sterkt tilbake. Vintervedlikeholdet av veier er overtatt av annet utstyr. Det er lite nyanskaffelse. Totalt anslås det at rundt 250 høvler var i drift i Tipptrucker Mange trucker ble solgt ut da de store vannkraftutbyggingene tok slutt. Det ble færre og større trucker i gruve- og pukkverksindustrien. På 2000-tallet brukte større entreprenører tipptrucker ved store masseforflytningsjobber. Antall trucker har derfor vært nokså stabilt og anslås til 350 i Dumpere, midjestyrt, terreng Gravelastere, Traktorgravere Dumperen var lenge en bestselger, og antallet økte kraftig. Men i nedgangstidene sent på 80-tallet ble mange solgt til utlandet. Så økte salget igjen. Minst 2300 maskiner er nå i drift. Maskintypen har blitt større og overtatt mye av markedet for tipptrucker I 1982 telte statistikken mange gamle maskiner som dels var utrangert i 1992, men det meste forsvant frem til Gravelastersalget i Norge utgjør nå en håndfull maskiner i året. De er avløst av mindre gravemaskiner, både på hjul og belter. Anslag: 500 i 2008 Totalantall maskiner Grovt anslått var det ca maskiner i Figur 1.8: Tabell for salg av ulike maskintyper fra 1982, 1992 og 2007/08 Som en konklusjon kan vi si at anleggsbransjen ved inngangen til 2000-tallets andre tiår har en maskinpark som utgjør store verdier. Det er vanskelig å få full oversikt over hvor mange maskiner og annet anleggsutstyr som til enhver tid er i virksomhet. Skulle vi gjøre et anslag, dreier det seg om opp mot enheter til en verdi av milliarder kr. Disse maskinene har også et veldig potensiale - der anleggsmaskinføreren sitter ved spakene klar til å forandre landskapet for å skape nye veier, baner og byggverk av alle typer. Repetisjon Nevn noen av verdenshistoriens mest imponerende anlegg, og si litt om den betydningen de har hatt og fremdeles kan ha. Hva mener vi med moderne anleggsdrift, og når kom den i gang for alvor? Hvorfor gikk den maskinelle utviklingen i Norge saktere enn i mange andre land? Hva var revolusjonerende med anleggsmaskinen Brøyt? Hvordan var utviklingen av maskinstørrelsen frem til 1975, og hvordan ble den senere? Nevn noen andre trekk som har endret seg ved anleggsmaskinenes effektivitet og utrustning. Arbeidsoppgaver 1 2 Hva var en rallar, og hvilken betydning har de hatt for anleggsarbeid her i landet? Søk litt i litteraturen og på nettet for å svare på oppgaven. Jobb gjerne i grupper, og presenter stoffet for klassen. I forbindelse med oppgaven over kan du søke på Svarta Bjørn på nettet. Hvem var dette? 3 4 Skriv ned noen punkter om eierforholdene i dagens anleggsbransje mht. maskinene. Hvordan har eierforholdene endret seg siden 1945? Ta for deg figur 1.8. Hvor stor er dagens maskinpark når det gjelder de maskintypene som er nevnt der? Hvilke maskiner er gått delvis eller helt ut av bruk, og hvilke har kommet til siden tellingen i Se om du kan finne tall for Historisk bakgrunn for faget

14 2 Utdanningen som anleggsmaskinfører Fra det øyeblikk du begynner på fagutdanningen som anleggsmaskinfører til du har fått fagbrevet ditt, tar det fire år. Du begynner med Vg1 på Bygg- og anleggsteknikk og forsetter med Vg2 Anleggsteknikk. Deretter går du to år i lære i bedrift med kjøring, drift og vedlikehold av anleggsmaskiner og veibygging som fordypningsområder. Da har du fått en grundig utdanning og er klar til å ta fagbrevet. Når utdanningen avsluttes, åpner det seg mange interessante og spennende yrkesmuligheter. I dette kapitlet ser vi nærmere på de faglige krav som anleggsmaskinførerutdanningen stiller, og hvilke personlige egenskaper du bør strebe etter i utdanningstiden. Hvordan blir jeg anleggsmaskinfører? To år på skole For å få fagbrev går du som regel først to år på skolen. Det er ikke så mange skoler som har en egen linje for Vg2 Anleggsteknikk. Etter Vg1 må du derfor være forberedt på å flytte eller reise for å fullføre utdanningen. Seks fylker tilbyr Vg2 Anleggsteknikk som landslinjetilbud. Da kan du fritt søke på hvilken skole du vil, uansett hvor du bor i landet. Det er 16 skoler (per 2010) i Norge som tilbyr Vg2 Anleggsteknikk. Disse finner du på Noen av skolene har eget internat. Det er mange som vil ha opplæring i anleggsteknikk. Derfor må du ha rimelig gode karakterer for å komme inn. Opplæringen i bedrift Etter skolen skal du ut i lære. Det er hjemfylket ditt som har ansvar for å skaffe deg en læreplass. Er det ikke mulig å finne en egnet bedrift, vil du i stedet få tilbud om opplæring i skole (Vg3). Et fagbrev er et dokument som viser at en person har bestått en fagprøve. I mange fag kalles det også svennebrev. Seriøs betyr alvorlig eller høytidelig. En seriøs person tar oppgavene sine på alvor, jobber mot klare mål og ønsker å gjøre en skikkelig innsats i livet. Figur 2.1: Opplæring i bedrift gir deg ekte arbeidserfaring. Det er en god forberedelse for yrkeslivet. Foto: Caterpillar Hvordan blir jeg anleggsmaskinfører? 15

15 Det er ofte ingen fordel med skole i stedet for å ha en læreplass. Så sant der er mulig, bør du derfor satse på opplæring i bedrift. Du vil ha stort utbytte av å arbeide i en moderne virksomhet og delta i den daglige driften. Da får du ekte arbeidserfaringer. Bedre forberedelse til yrkeslivet finnes ikke. Opplæringsplassen verdifull som gull! Det er bedriftene som bestemmer hvor mange og hvem de vil ta inn som lærling. De er selvsagt interessert i å få inn de beste og mest seriøse lærlingene. De som er mindre motiverte, vil bli silt ut. Vær derfor nøye med hvordan du fremstiller deg når du er i intervju med bedriften. Her er fire gode råd: Vær presis. Komme du for sent til en avtale, gir det et svært dårlig førsteinntrykk. Vær pent kledd. Svar høflig og sannferdig på alle spørsmål. Ha en god forklaring på hvorfor du vil utdanne deg i anleggsmaskin førerfaget. Figur 2.2: Vær nøye med hvordan du fremstiller deg når du søker om en opplæringsplass. Vær der til riktig tid, svar høflig og greit på alle spørsmål, kle deg pent. Husk: Jo mer ordentlig og motivert du virker, desto større sjanse har du for å få en opplæringsplass. Foto: Atlas Copco Og når du har fått en opplæringsplass, er det lurt å ta godt vare på den. For deg bør opplæringsplassen være god som gull. Det er tross alt din egen fremtid du holder i hendene. Pass for all del på å holde fraværet nede. Helst bør det ikke være noe fravær i det hele tatt! Skoler og planer kan du søke på Lærebedriften og opplæringskontoret I lærebedriften får alle lærlingene en egen instruktør. Instruktøren har den daglige kontakten og oppfølgingen av lærlingen. Instruktøren har et spesielt ansvar for at lærlingen trives på bygg- og anleggsplassen og lærer seg faget. Hvis en bedrift er medlem av et opplæringskontor, tegnes det først en ansettelsesavtale mellom bedrift og lærling. Så tegnes det en lærekontrakt mellom lærlingen og opplæringskontoret. Det er opplæringskontoret som tar seg av alt det praktiske rundt oppfølgingen av lærlingene. Opplæringskontoret har ansvar for at bedriften gjennomfører opplæringen i samsvar med lover og forskrifter Utdanningen som anleggsmaskinfører

16 Fagbrevet Med fagbrevet som anleggsmaskinfører har du mange muligheter til å finne en jobb du kan trives med. Den er sikker og godt betalt, og du får anledning til å utvikle deg både personlig og faglig. Hva omfatter det å bli anleggsmaskinfører? Anleggsmaskinførerfaget består av fire hovedområder som utfyller hverandre og må sees i sammenheng: 1 Maskiner og utstyr 2 Planlegging, stikking og nivellering 3 Vei, vann og avløp 4 Bransjelære Det første hovedområdet omfatter arbeid med ulike typer masseforflytningsmaskiner, tilleggsutstyr, vedlikehold og enkle reparasjoner. Hovedområdet planlegging, stikking og nivellering omfatter arbeidsvarsling, stikking og nivelleringsarbeid. Planlegging etter tegninger og beskrivelser utgjør således en del av dette området sammen med kontroll av underlaget og sikring av fastmerker og utmålte punkter. Det tredje området omfatter enkle betong- og grunnarbeider under oppbygging av veier og graving av byggegroper. Gravearbeid med sikring, legging av rør og kabler og montering av kummer har en sentral plass, sammen med lasting og transport. Det fjerde området handler om bedriftens oppbygging og kvalitetssystemer i bransjen. I tillegg til regelverket for HMS omfatter området også profesjonell kundebehandling og service. Bransjelære berøres lite i denne boka, og det henvises derfor til Vg2-boka for faget. For øvrig står helse, miljø og sikkerhet (HMS) sentralt i alle fagets deler og går som en rød tråd gjennom all planlegging og gjennomføring av arbeidet. En av de viktigste sidene ved opplæringen går ut på å mestre utfordrende arbeidsoppgaver, ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder og oppfylle kravene til kvalitet og sikkerhet. Opplæringen dekker både manuelt arbeid og maskinell produksjon. Både de tekniske områdene og alt som gjelder HMS, er regulert av lover og forskrifter. Har du inngått en lærekontrakt, skal alle læreplanmålene i Vg3 gjennomføres uavhengig av hvilken kategori læreplassen faller inn under sentralt. Figur 2.3: Det er viktig at læreplassen sørger for at alle læreplanmålene blir gjennomgått. Da dreier det seg ikke bare om å kunne kjøre maskinen! Foto: Øystein Lønn Nilsen Fagbrevet 17

17 Den praktiske opplæringen skal sammen med innholdet i denne boka gi anleggsmaskinførere følgende grunnleggende ferdigheter: Uttrykke seg muntlig og skriftlig: Føreren skal være i stand til å uttrykke seg muntlig og skriftlig i kommunikasjon med samarbeidspartnere. Kommunikasjonen omfatter diskusjon omkring og vurdering av faglige løsninger og arbeidsprosessen og dokumentasjon av arbeidsprosessene frem til ferdig produkt. Lese: Føreren skal være i stand til å finne frem i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også forståelse for innhold og bruk av spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. Regne: Føreren skal kunne beregne tid og pris, vekt, areal, volum og mengder, men også kunne bruke målestokk og beregne vinkler, høyder og fjell. Regning omfatter også ulike former for masseberegning. Digitale verktøy: Føreren skal være i stand til å bruke digitalt verktøy under planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Dessuten skal digitale verktøy kunne mestres til målinger og beregninger. En standard er en norm, et mønster eller en målestokk som brukes for å definere kvaliteter på et arbeid eller et produkt, eller hvordan noe skal lages. Krav til kunnskap og ferdigheter Førerfaget krever en høy faglig standard. Veifundamentet må være av førsteklasses kvalitet, og det forventes å skulle vare lenge. Hvis arbeidet ikke er godt nok første gang, er det både tidkrevende og kostbart å utbedre veien. Det stiller store krav til kunnskaper og ferdigheter, og er med på å gi faget stor yrkesstolthet, noe som igjen skaper trygghet i det daglige arbeidet. Alle vet hva de driver med. Og de vet nøyaktig hvordan arbeidet skal gjøres. Figur 2.4: Høy faglig standard skaper trygghet i det daglige arbeidet og gir yrkesstolthet! Her ser vi en som kurses i simulator. Foto: Caterpillar 18 2 Utdanningen som anleggsmaskinfører

18 Kompetansemålene Her er kompetansemålene i læreplanen for Vg3 anleggsmaskinførerfaget innen de fire hovedområdene som du kan velge fra innen prosjekt til fordypning: Maskiner og utstyr Mål for opplæringen er at lærlingen på skal kunne mestre tre ulike typer masseforflytningsmaskiner utføre arbeid innenfor graving, lasting, transport, utlegging og finavretting bruke tilleggsutstyr tilpasset arbeidsoppgaven på en forsvarlig og hensiktsmessig måte utføre vedlikehold og enkle reparasjoner etter vedlikeholdsmanualen følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet i arbeid med maskiner og utstyr Figur 2.5: HMS er en viktig del av arbeidskulturen i alt anleggsarbeid. Ill: Håkon Skau Planlegging, stikking og nivellering Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne planlegge arbeidsoppgaver etter tegninger og beskrivelser utarbeide fremdriftsplaner og bestille materialer og utstyr utføre arbeidsvarsling i henhold til gjeldende regelverk bruke relevant måleutstyr bruke digitale verktøy til utførelse av arbeidsoppgaver Kompetansemålene 19

19 kontrollere fall og plan i grøft, byggegrop og vei sikre fastmerker og utmålte punkter foreta masseberegninger følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet i stikkingsog nivelleringsarbeid Vei, vann og avløp Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne laste og transportere ulike typer masser utføre fundamentering, oppbygging og komprimering i henhold til tegninger og beskrivelser utføre enkle betongarbeider legge rør og montere kummer etter tegninger og beskrivelser og bransjestandarder følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet i arbeid med vei, vann og avløp utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper Bransjelære Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet følge krav til profesjonell kundebehandling og service gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundenes rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang ivareta etiske retningslinjer i faget utføre kildesortering og håndtere avfall etter gjeldende regelverk gjøre rede for kvalitetssikringssystemer Andre sider ved faget Personlige egenskaper Arbeidsoppgavene kan variere fra manuelt arbeid til bruk av høyteknologiske maskiner. Du bør ha godt håndlag, teknisk innsikt og være i god fysisk form. En maskinfører jobber både i selvstendige arbeidssituasjoner og i arbeidsfelleskap. Det er derfor viktig å kunne samarbeide. I alt anleggsarbeid er dessuten hensynet til natur, miljø og ressurser svært viktig. Figur 2.6: For en dyktig fagarbeider er godt håndlag og teknisk innsikt en selvfølge. God fysisk form skader heller ikke. Foto: Leica Geosystems 20 2 Utdanningen som anleggsmaskinfører

20 Fagets plass i samfunnet Kvaliteten på anleggsmaskinførerens arbeid er avgjørende både for det arbeidet andre fagarbeidere skal utføre på et anlegg, og for den fremtidige og langvarige bruken av anlegget. Gjennom sitt arbeid med å bygge ut og vedlikeholde samfunnets infrastruktur forvalter maskinføreren store verdier for samfunnet. Likheter og ulikheter med andre fag Anleggsmaskinførerfaget har mange felles berøringspunkter med vei- og anleggsfaget, asfaltfaget, fjell- og bergverksfaget og steinfaget. Men det er samtidig et helt selvstendig fag med røtter langt tilbake i historien og med en grundig faglig utdanning. Det er et fag som gir gode arbeidsmuligheter både nå og i fremtiden, og som du kan være stolt av å tilhøre! Infrastruktur kaller vi det systemet av veier, kraftlinjer, rørsystemer for vann og kloakk, jernbaner, flyplasser, kaianlegg osv. som et samfunn trenger for å fungere. En bedrift har også en infrastruktur. Det er alle de faste anlegg og installasjoner som gjør det mulig å drive virksomheten. Repetisjon I hvilke fylker finner du skoler som tilbyr Vg2 Anleggsteknikk? Hva er en internatskole? Hvorfor er det lurt å satse på opplæring i bedrift? I teksten får du fire gode råd når du skal til intervju i en bedrift. Beskriv hva de går ut på. Fortell hva vi mener med et fagbrev. Hvilke hovedområder består anleggsmaskinførerfaget av? Se på læreplanen og diskuter i klassen noen utvalgte kompetansemål. Belys så hva dette innebærer. Hva mener vi med infrastrukturen i et samfunn? Gi fem konkrete eksempler på slike strukturer. Andre sider ved faget 21

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål En anleggsmaskinfører utfører varierte arbeidsoppdrag med ulike typer anleggsmaskiner og tilleggsutstyr.

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE Hovedområder Maskiner og utstyr Planlegging, stikking og nivellering Ordning Alle skal opp

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Anleggsmaskinførerfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen Prosjekt til fordypning Øyvind Steen 2011 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave september 2011 ISBN 978-82-8021-085-2 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller fotografiloven eller

Detaljer

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget Fagprøve i Fjell og bergverksfaget 1. Planleggingsdel. 2. Gjennomføringsdel. Boring, sprenging og sikring av fjell. Knuseproduksjon sikting innstillinger og vedlikehold av knuseutstyr. Kvalitetsvurdering

Detaljer

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar. 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

fjellfagarbeider Asfaltør Vei- og anleggsarbeider banemontør Anleggsmaskinfører Anleggsmaskinmekaniker bygg en trygg framtid Velg anleggsfagene

fjellfagarbeider Asfaltør Vei- og anleggsarbeider banemontør Anleggsmaskinfører Anleggsmaskinmekaniker bygg en trygg framtid Velg anleggsfagene fjellfagarbeider Asfaltør Vei- og anleggsarbeider banemontør Anleggsmaskinfører Anleggsmaskinmekaniker bygg en trygg framtid Velg anleggsfagene A u nlegg for tfordrende Arbeid Har du lyst på et spennende

Detaljer

FJELLFAGARBEIDER ASFALTØR VEI- OG ANLEGGSARBEIDER BANEMONTØR ANLEGGSMASKINFØRER ANLEGGSMASKINMEKANIKER BYGG EN TRYGG FRAMTID VELG ANLEGGSFAGENE

FJELLFAGARBEIDER ASFALTØR VEI- OG ANLEGGSARBEIDER BANEMONTØR ANLEGGSMASKINFØRER ANLEGGSMASKINMEKANIKER BYGG EN TRYGG FRAMTID VELG ANLEGGSFAGENE FJELLFAGARBEIDER ASFALTØR VEI- OG ANLEGGSARBEIDER BANEMONTØR ANLEGGSMASKINFØRER ANLEGGSMASKINMEKANIKER BYGG EN TRYGG FRAMTID VELG ANLEGGSFAGENE A U NLEGG FOR TFORDRENDE A RBEID Har du lyst på et spennende

Detaljer

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen

Prosjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen Prosjekt til fordypning Øyvind Steen 2011 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave september 2011 ISBN 978-82-8021-085-2 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller fotografiloven eller

Detaljer

MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund

MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund MEF Blant annet noe om.. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund UTDANNING LÆRLINGER PERSONER UNDER OPPLÆRING MEDHJELPER OPPFRISKNINGSKURS TILSYN HJERTESUKK Norge/Europa Sprengningssertifikatene

Detaljer

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Vurdering i betongfaget

Vurdering i betongfaget Vurdering i betongfaget Hovedområde Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert. Forhold til HMS er nøye vurdert, og kanditaten skal kunne drøfte

Detaljer

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i brønn- og borefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i brønn- og borefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i brønn- og borefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 20. juni 2019 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

- lærlingeordningen - fornyelse av bergsprengersertifikater. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund

- lærlingeordningen - fornyelse av bergsprengersertifikater. Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund - lærlingeordningen - fornyelse av bergsprengersertifikater Frode Mosenget Andersen Maskinentreprenørenes Forbund UTDANNING LÆRLINGER PERSONER UNDER OPPLÆRING MEDHJELPER OPPFRISKNINGSKURS Norge/Europa

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Veg- og anleggsfaget har vegarbeid, grunnarbeid og arbeid med kommunaltekniske anlegg som sentrale arbeidsområde.

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Betongfaget omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Gjennom

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Bruddvirksomhet Bearbeiding Montering Ordning Alle skal opp til en skriftlig eksamen

Detaljer

LAV MIDDELS HØY. God forståelse for oppgavene. MIDDELS

LAV MIDDELS HØY. God forståelse for oppgavene. MIDDELS Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Vei- og anleggsfaget

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Å kunne utrykke seg i industrimalerfaget innebærer å kommunisere om faglige løsninger med kollegaer, samarbeidspartnere og kunder

Å kunne utrykke seg i industrimalerfaget innebærer å kommunisere om faglige løsninger med kollegaer, samarbeidspartnere og kunder Vurderingskriterier i Industrimalerfaget Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I industrimalerfaget

Detaljer

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Hovedområde: BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT Planleggingsdel: Planleggingen er meget godt gjennomarbeidet, med oversiktlige og komplette

Detaljer

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Bygg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring som

Detaljer

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...

Detaljer

Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget

Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fjell- og bergverkfaget Boring, sprenging og sikring

Fjell- og bergverkfaget Boring, sprenging og sikring Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Fjell- og bergverkfaget

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i veg- og anleggsfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i veg- og anleggsfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen OPPLÆRINGSBOK Opplæring i veg- og anleggsfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Fagprøve renholdsoperatørfaget Planlegging Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planleggingen er godt Det er utarbeidet en gjennomarbeidet og grei arbeidsplan

Detaljer

Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon

Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav

Detaljer

Starten på en spennende yrkeskarriere

Starten på en spennende yrkeskarriere Starten på en spennende yrkeskarriere VIL DU FORME DIN EGEN FREMTID? Anleggs- og bergfagene utgjør en fremtidsrettet bransje med varierte jobbmuligheter både for jenter og gutter. Velger du å bli lærling

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Lager og bilpleie På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging:

VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging: Prøvekandidat: Bedrift: Dato for gjennomføring - oppstart/slutt: Nemdas Leder: Leders telefon nr: VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging: *Framdriftsplan

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MOTORMEKANIKERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Motormekanikerfaget skal legge grunnlag for kompetanse innen installasjon, vedlikehold og reparasjon av motorer,

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1 UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG SAMMENDRAG Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg som yrkesfaglærer på Kragerø videregående skole har jobbet med Ungdomsbedrift på VG1 Bygg- og anleggsteknikk. Jeg bruker

Detaljer

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv. Dok.id.: 2.14.8.1.2 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Logistikkfaget Formål Formålet med faget

Detaljer

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse

Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse Noreveien 2 Postboks 183 1541 Vestby Restaurant- og matfag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig Dette programmet er sammensatt av restaurant og matfag

Detaljer

Utplassering Rapport og presentasjon

Utplassering Rapport og presentasjon Utplassering Rapport og presentasjon Hva sier læreplanen? Prosjekt til fordypning (formål) Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i motorsykkelfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i motorsykkelfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i motorsykkelfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Fra elev til lærling. Hva skal jeg velge? Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i Oslo kommune Utdanningsetaten

Fra elev til lærling. Hva skal jeg velge? Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2018 Illustrasjon: Karianne Moum. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse fra elever på Bjørnholt

Detaljer

Murerfaget Produksjon

Murerfaget Produksjon Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Murerfaget Nr.

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Føremål Asfalt har vore nytta som byggjemateriale i fleire tusen år og som vegbyggingsmateriale sidan 1800-talet. I byrjinga

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

FAGPRØVE YRKESSJÅFØRFAGET/ vurderingskriterier

FAGPRØVE YRKESSJÅFØRFAGET/ vurderingskriterier FAGPRØVE YRKESSJÅFØRFAGET/ vurderingskriterier Kandidat: Prøvested: Prøvestart: Prøveslutt: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: 1. Bjarne Roland tlf:95200044 bjarne@bjarneroland.no 2. Tor Aksel Mellegaard

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen ANL2002 Bransjelære. Programområde: Anleggsteknikk. Nynorsk/bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen ANL2002 Bransjelære. Programområde: Anleggsteknikk. Nynorsk/bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 15.11.2018 ANL2002 Bransjelære Programområde: Anleggsteknikk Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i

Detaljer

Organisasjonene i anleggsnæringen ønsker på denne

Organisasjonene i anleggsnæringen ønsker på denne Lærerveiledning VG2 Anleggsteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker Organisasjonene i anleggsnæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til

Detaljer

Vurderingskriterier i taktekkerfaget

Vurderingskriterier i taktekkerfaget Vurderingskriterier i taktekkerfaget Fagprøvens utforming og gjennomføring : Fagprøven skal bestå av fire deler: 1. Planleggingsdel 2. Gjennomføringsdel 3. Dokumentasjonsdel og 4. Egenvurdering Alle 4

Detaljer

Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i finmekanikerfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i finmekanikerfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen OPPLÆRINGSBOK Opplæring i finmekanikerfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Læreplan i bilfaget, tunge kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, tunge kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, tunge kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Veileder for grøftearbeid. Forhold vi skal ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

Veileder for grøftearbeid. Forhold vi skal ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb Veileder for grøftearbeid Forhold vi skal ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb Informasjonen i dette dokumentet vil hjelpe deg til å utføre arbeidet på en sikker og trygg måte og slik at

Detaljer

KURSPLAN FOR LÆRLINGER VINTEREN 2016

KURSPLAN FOR LÆRLINGER VINTEREN 2016 Til Faglig leder i bedriften Trondheim, 19. november 2015 KURSPLAN FOR LÆRLINGER VINTEREN 2016 OKAB, og samarbeider om kurs for sine lærlinger i Region Midt. Kursene vil bli satt opp på forskjellige steder.

Detaljer

BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK Utdanningsprogrammet: I dette utdanningsprogrammet starter du med Vg1 Bygg og anleggsteknikk. Ved skolen får du på Vg1 en innføring i tømrerfaget, murerfaget, rørfag, ventilasjon

Detaljer

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole

Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole O-S-51 Lokal læreplan YFF vg2 Reiseliv Versjon: Skrevet av: Elisabeth Nicolaisen Gjelder fra: 12.04.2018 Godkjent av: Eva Sparrman Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 Utdanningsprogram for Service

Detaljer

Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 1. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb Veileder for Grøftearbeid Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb Dok. dato: Versjon: Rev.dato: 16.03.04 16.03.2004 02 Følgende bør framgå: Dok. dato: Versjon: Rev.dato: 16.03.04

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Veileder for sikker bruk av maskiner på anleggsplassen. En veileder for deg som maskinfører

Veileder for sikker bruk av maskiner på anleggsplassen. En veileder for deg som maskinfører Veileder for sikker bruk av maskiner på anleggsplassen En veileder for deg som maskinfører Informasjonen i dette dokumentet vil hjelpe deg til å utføre arbeidet på en sikker og trygg måte og slik at du

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Fagprøven skal gjennomføres ved prøvestasjon, eller i den bedriften lærlingen har hatt hoveddelen av opplærlingen.

Fagprøven skal gjennomføres ved prøvestasjon, eller i den bedriften lærlingen har hatt hoveddelen av opplærlingen. Fagprøve Oppmelding til fagprøve Marint Kompetansesenter avdeling opplæringskontoret melder lærlingen opp til fagprøve. Lærlingen vil få tilsendt et brev fra Møre og Romsdal fylkeskommune om at han/ hun

Detaljer

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb Veileder for Grøftearbeid Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb Før jobben settes i gang gå, gjennom disse punktene: Gjennomfør en risikovurdering av jobben Gjennomgå byggherrens

Detaljer

Innhold. Forord... 7. 4 Råstoffer... 25. 1 Asfaltnæringen i Norge... 9. 2 Asfaltørutdanningen... 13. 5 Asfaltmasse sammensetning og produksjon..

Innhold. Forord... 7. 4 Råstoffer... 25. 1 Asfaltnæringen i Norge... 9. 2 Asfaltørutdanningen... 13. 5 Asfaltmasse sammensetning og produksjon.. Innhold Forord... 7 Oppbygningen av boka... 7 Asfaltfaget et klokt yrkesvalg... 8 Forlagets takk... 8 1 Asfaltnæringen i Norge... 9 God asfalt gir gode kommunikasjoner... 9 Bruk av asfalt... 9 Opplæring

Detaljer

Lærebok Vg2 Anleggsteknikk. Produksjon

Lærebok Vg2 Anleggsteknikk. Produksjon Lærebok Vg2 Anleggsteknikk i Vg2 Treteknikk Produksjon Håkon Frode Andersen Rødningsby m.fl. 2010 Byggnæringens forlag AS 1. utgave september 2010 ISBN 978-82-8021-082-1 Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

FAGPRØVE LOGISTIKKFAGET 2016

FAGPRØVE LOGISTIKKFAGET 2016 FAGPRØVE LOGISTIKKFAGET 2016 Fagprøvens utforming og gjennomføring : Fagprøven skal bestå av fire deler: 1. Planleggingsdel 2. Gjennomføringsdel 3. Dokumentasjonsdel og 4. Egenvurdering Alle 4 delene vil

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer