TILLEGGSINNKALLING. Utval: Formannskapet Møtedato: Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, 2 etg. Brattvåg Møtetid: Kl. 12:45

TILLEGGSINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato: 29.11.2016 Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, 2 etg. Brattvåg Møtetid: Kl. 12:45 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 70 20 75 32 (00), slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er utsendt, kan du få kopi av på rådhuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil bli utleverte i møtet. Dersom medlemmene på førehand ønskjer å gjere seg kjent med innhaldet i desse dokumenta, er dei tilgjengelege på rådhuset. Haram kommune dd.mm.åå Vebjørn Krogsæter Ordførar Elin Moen Sekretær

Sakliste Sak nr. Sakstittel Gradering 132/16 Gebyr kommunale tenester 2017 133/16 Utviding av område ved Vatne ungdomsskule - Grunnkjøp 134/16 Innføring av eigedomsskatt i Haram kommune

HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet 29.11.2016 132/16 Kommunestyret Saksbehandlar: Kjell Sindre Johansen Arkiv: ArkivsakID: 16/1105-16/10337 Gebyr kommunale tenester 2017 Framlegg frå Rådmannen: Framlegg frå Rådmannen: Kommunestyret fastset gebyr for kommunale tenester Eigedom og teknisk drift - 2017, slik det går fram av regulativ vedlagt saka, datert 25.11.2016. Vedtaket medfører følgjande endringar i betalingssatsane: Vassforsyning -1,70 % Avløp -10,2 % Slamtømming 0,5 % Renovasjon - 1,7% Feie- og tilsyn: 0,0% Vedlegg: Momentum Budsjettnotat - Haram kommune 2017 (2016_09_19) Gebyr-regulativ 2017 Saksutgreiing: Kommunestyret fastset kvart år storleiken på gebyra for tenestene innanfor Eigedom og Teknisk Drift sitt ansvarsområde. Gebyra vert fastsatt i medhold av ulike lover, og er avgrensa til å dekke kommunen sin sjølkost. Feiing og tilsyn. (Brann- og eksplosjonsvernlova 28): Kommunen har avtale med Ålesund Brannvesen knytt til feie- og tilsynstenesta. Feiing skal gjennomførast kvart andre år, og tilsyn kvart fjerde år. Gebyrsatsene for 2016 er i samsvar med forventa kostnader for 2017 og det er ikkje behov for å auke gebyra for 2017

Renovasjon Hushaldningsavfall. (Forureiningslova 34): Forureiningslova føreset at kommunen sine kostnadar vert inndekt gjennom gebyra. Kommunen er med i det interkommunale avfallsselskapet ÅRIM. Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Kommunestyra har vedteke ein selskapsavtale for selskapet, samt felles renovasjonsforskrift (forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen). Eit mål med etableringa av ÅRIM var å få ut ein stordriftsfordel. ÅRIM skal ha fokus på kostnadseffektiv drift, ein føresetnad for dette er at det blir etablert mest mogleg like løysingar i kommunane. Frå 2015 tok ÅRIM over ansvaret for dei bemanna miljøstasjonane. Målet var at kundane skal oppleve tilbodet på miljøstasjonane som betre og felles i heile regionen og miljøstasjonane skal vere robust nok til å handtere krav frå styresmaktene. Det er innført betaling for levering av avfall over ein kvote i samsvar med retningslinjer og vedtak i Årim. All inntekt blir tilbakeført til kommunene. Det er innført renovasjonsgebyr for fritidsbustad i Haram frå 2015. Kostnaden for tenesta blir dekt av gjeldande gebyr. Nær alle oppgåver for renovasjon er overført frå eigarkommunane til ÅRIM. Gjennom målretta fokus på kostnadseffektiv drift, er kostnadene for tenestene ÅRIM utfører for kommunen forutsigbare og i samsvar med budsjett. Det er behov for å redusere gebyra for renovasjon i 2017 med 1,7 %. Slamtøming. (Forureiningslova 34, jfr. 26): Forureiningslova føreset at kommunen sine kostnadar vert inndekt gjennom gebyra. Gebyrområdet Slam belastes kostnader for tømming, transport og sluttbehandling av slam for septiktankar som er kobla til private avløpsnett. Tenestene for tømming av septiktanker er frå 2012 overført til ÅRIM. Gebyrregulativet er tilpassa dei ulike varenummera/tenestene til ÅRIM. Gebyrsatsane frå 2016 er noko lav i forhold til forventa kostnader for 2017 og det er behov for å auke gebyret i 2017 med 0,5%. Vassforsyning. (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3): Storleiken på gebyra er avgrensa til sjølvkost. Kommunen har investert mykje innanfor området som gjer ein spesielt sårbar for renteauke. Rentenivå har vore lågt i lang tid og det ser ut for at det vil halde seg lågt i næreste framtid. Antall abonnentar har auka grunna innføring av dataverktøy som gjev betre handtering av abonnent register. Auka inntekter har ført til overskot og opparbeiding av fond som må byggast ned over 5 år. Bruk av fond vil dekke auka kost for lønn, varer og teneseter. Det er behov for å redusere gebyrsatsane i 2017 med 1,7%. Kloakk. (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3): Storleiken på gebyra er avgrensa til sjølvkost. Området har gått med overskot og ført til positivt fond. Det er forventa at driftskost i 2017 vil bli redusert med om lag 10,2% og gebyrsatsane i 2017 blir redusert tilsvarande

Kostnadskonsekvens for bustad på 120 m2 bruksareal Samanlikna med andre kommuner har Haram kommune hatt relativt høge gebyr på vassforsyning, og låge gebyr innafor avløp. Dei andre gebyra følgjer om lag nivået i andre kommuner det er naturleg og samanlikne seg med. I høve vassforsyning har kommunen relativt få abonnentar pr. lengde vassleidning noko som gjer seg utslag i høge gebyr. KOSTRA nyttar ein bustad med bruksareal på 120 m2 ved samanlikning mellom kommunane. For ein slik bustad vil dei tilrådde gebyra gi følgjande pris: 2016-2017 Vare Teneste Gebyr 2016 Gebyr 2017 Prosent auke Feiing/tilsyn 292 292 0% Renovasjon 2790 2743-1,7% Vassforsyning 5115 5080-1,7% Kloakk 2732 2459-10,2% SUM 10887 10735-2,9% Summane er ekskl. mva. og forutsatt tilknytt kommunalt vatn/avløp Rådmann Kjell Sindre Johansen Einingsleiar

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Haram kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2012 i sin helhet være disponert innen 2017. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Haram kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2017 anslått å være 1,60 %. Lønnsvekst fra 2016 til 2017 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 16. september 2016. Tallene for 2015 er etterkalkyle, tallene for 2016 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2017 til 2020 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, slamtømming og renovasjon. Fra 2016 til 2017 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt -3,5 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for slamtømming øker med 0,5 %, mens gebyret for avløp reduseres med 10,2 %. I perioden 2015 til 2020 reduseres samlet gebyr med kr 483,-, fra kr 14 404,- i 2015 til kr 13 921,- i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 0,7 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. 16 000 Normalgebyr inkl. mva. 14 000 12 000 10 000 3 488 3 488 1 108 1 229 3 429 3 313 3 319 3 413 1 235 1 188 1 220 1 218 8 000 3 415 3 415 3 067 3 013 2 999 2 943 6 000 4 000 2 000 6 394 6 394 6 286 6 190 6 153 6 348 0 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Vann Avløp Slamtømming Renovasjon Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Slamtømming Renovasjon Total endring 2017 2018 2019 2020 2021 2022-1,7 % -1,5 % -0,6 % 3,2 % 3,7 % 3,5 % -10,2 % -1,8 % -0,5 % -1,9 % 8,9 % 8,3 % 0,5 % -3,8 % 2,7 % -0,2 % -1,6 % -5,4 % -1,7 % -3,4 % 0,2 % 2,8 % 4,3 % 6,0 % -3,5 % -2,2 % -0,1 % 1,7 % 4,5 % 4,4 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2017 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Haram kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 210 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost.

Vann - 2015 til 2020 Vanngebyrsatser I Haram kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 51,4 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2016 til 2017 foreslås det at vanngebyret reduseres med 1,7 % fra kr 6 394,- til kr 6 286,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 46,-, hvorav kr -108,- er endringen fra 2016 til 2017. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 0,1 % i årene 2015 til 2020. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 6 394,- i 2015 til kr 6 348,- i 2020. I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 3 919 kr 3 919 kr 3 753 kr 3 690 kr 3 663 kr 3 771 0,0 % -4,2 % -1,7 % -0,7 % 3,0 % kr 13,75 kr 13,75 kr 14,08 kr 13,89 kr 13,84 kr 14,31 0,0 % 2,4 % -1,3 % -0,4 % 3,4 % kr 6 394 kr 6 394 kr 6 286 kr 6 190 kr 6 153 kr 6 348 0,0 % -1,7 % -1,5 % -0,6 % 3,2 % Driftsutgifter Vann Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 8,3 % fra 5,8 millioner kr til 6,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 1,2 millioner kr, fra 5,8 millioner kr i 2015 til 6,9 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 45,6 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann 10** Lønn 2 512 421 2 500 000 2 900 000 3 016 000 3 136 640 3 262 106 45,6 % 11** Varer og tjenester 570 996 580 000 594 500 609 363 624 597 640 211 9,5 % 12** Varer og tjenester 870 865 830 764 851 533 872 821 894 641 917 007 13,8 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste 1 802 250 1 900 000 1 947 500 1 996 188 2 046 092 2 097 244 31,0 % 15** Finansutgifter 587 1 528 1 566 1 605 1 645 1 686 0,0 % Sum driftsutgifter 5 757 119 5 812 291 6 295 098 6 495 976 6 703 615 6 918 255 100,0 % Årlig endring 1,0 % 8,3 % 3,2 % 3,2 % 3,2 % Kapitalkostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 0,6 % fra 3,0 millioner kr til 3,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 0,1 millioner kr, fra 3,1 millioner kr i 2015 til 3,2 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,3 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 68,1 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Avskrivningskostnad 1 977 480 2 043 742 2 043 742 2 043 742 2 043 742 2 043 742 65,3 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 7 500 132 500 170 000 207 500 2,8 % Kalkulatorisk rente 1 162 073 947 445 914 745 882 045 849 345 816 645 29,8 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 2 400 44 740 95 620 117 200 126 180 2,1 % Sum kapitalkostnader 3 139 553 2 993 587 3 010 727 3 153 907 3 180 288 3 194 068 100,0 % Årlig endring -4,6 % 0,6 % 4,8 % 0,8 % 0,4 % Indirekte kostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,7 % fra 0,59 millioner kr til 0,61 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,16 millioner kr, fra 0,53 millioner kr i 2015 til 0,68 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Indirekte driftsutgifter (netto) 520 596 553 312 575 445 598 462 622 401 647 297 94,9 % Indirekte avskrivningskostnad 0 25 813 25 813 25 813 25 813 25 813 3,5 % Indirekte kalkulatorisk rente 6 957 11 270 10 857 10 443 10 030 9 617 1,6 % Sum indirekte kostnader 527 553 590 395 612 115 634 719 658 245 682 728 100,0 % Årlig endring 11,9 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Gebyrinntekter Vann Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,5 % fra 9,5 millioner kr til 9,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,8 millioner kr, fra 9,3 millioner kr i 2015 til 10,1 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,7 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 96,6 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY 8 826 669 9 200 000 9 251 184 9 268 537 9 370 229 9 826 619 96,6 % 1641 TILKNYTNINGSGEBYR 480 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 3,4 % Sum gebyrinntekter 9 306 669 9 500 000 9 551 184 9 568 537 9 670 229 10 126 619 100,0 % Årlig endring 2,1 % 0,5 % 0,2 % 1,1 % 4,7 % Øvrige inntekter Vann

Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 0,16 millioner kr til 0,16 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker øvrige inntekter med 0,04 millioner kr, fra 0,14 millioner kr i 2015 til 0,18 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,9 %. Øvrige inntekter Vann 17** Refusjoner Sum øvrige inntekter Årlig endring Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 139 256 160 000 164 000 168 100 172 303 176 610 100,0 % 139 256 160 000 164 000 168 100 172 303 176 610 100,0 % 14,9 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 5 757 119 5 812 291 6 295 098 6 495 976 6 703 615 6 918 255 7 140 143 1 162 073 949 845 959 485 977 665 966 545 942 825 906 805 1 977 480 2 043 742 2 051 242 2 176 242 2 213 742 2 251 242 2 251 242 527 553 590 395 612 115 634 719 658 245 682 728 705 939-139 256-160 000-164 000-168 100-172 303-176 610-181 025-5 888 0 0 0 0 0 0 9 279 081 9 236 273 9 753 940 10 116 503 10 369 845 10 618 441 10 823 105 9 306 669 9 500 000 9 551 184 9 568 537 9 670 229 10 126 619 10 655 089 27 588 263 727-202 756-547 966-699 616-491 822-168 016 100,3 % 102,9 % 97,9 % 94,6 % 93,3 % 95,4 % 98,4 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 677 560 1 737 960 2 031 604 1 859 732 1 337 138 653 319 168 016 27 588 263 727-202 756-547 966-699 616-491 822-168 016 32 812 29 917 30 884 25 372 15 797 6 519 1 344 1 737 960 2 031 604 1 859 732 1 337 138 653 319 168 016 1 344 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Avløp - 2015 til 2020 Avløpgebyrsatser I Haram kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 37,2 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2016 til 2017 foreslås det at avløpgebyret reduseres med 10,2 % fra kr 3 415,- til kr 3 067,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 472,-, hvorav kr -348,- er endringen fra 2016 til 2017. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 2,9 % i årene 2015 til 2020. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 3 415,- i 2015 til kr 2 943,- i 2020. I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 1 615 kr 1 615 kr 1 456 kr 1 431 kr 1 424 kr 1 398 0,0 % -9,8 % -1,7 % -0,5 % -1,8 % kr 10,00 kr 10,00 kr 8,95 kr 8,79 kr 8,75 kr 8,59 0,0 % -10,5 % -1,8 % -0,4 % -1,9 % kr 3 415 kr 3 415 kr 3 067 kr 3 013 kr 2 999 kr 2 943 0,0 % -10,2 % -1,8 % -0,5 % -1,9 % Driftsutgifter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 6,8 % fra 5,2 millioner kr til 5,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,7 millioner kr, fra 5,1 millioner kr i 2015 til 5,9 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 31,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp 10** Lønn 1 632 607 1 632 607 1 697 911 1 765 827 1 836 460 1 909 919 31,5 % 11** Varer og tjenester 736 804 700 000 717 500 735 438 753 823 772 669 13,3 % 12** Varer og tjenester 1 033 550 1 200 000 1 230 000 1 260 750 1 292 269 1 324 575 22,0 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste 1 734 898 1 700 000 1 742 500 1 786 063 1 830 714 1 876 482 32,0 % 15** Finansutgifter /Aktivitetsendring 568 0 200 000 0 200 000 0 1,2 % Sum driftsutgifter 5 138 428 5 232 607 5 587 911 5 548 077 5 913 267 5 883 645 100,0 % Årlig endring 1,8 % 6,8 % -0,7 % 6,6 % -0,5 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 7,3 % fra 2,5 millioner kr til 2,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 0,4 millioner kr, fra 2,6 millioner kr i 2015 til 3,0 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 68,0 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Avskrivningskostnad 1 629 333 1 713 898 1 713 898 1 713 898 1 713 898 1 713 898 61,0 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 137 500 295 000 370 000 370 000 7,0 % Kalkulatorisk rente 973 711 796 226 768 803 741 381 713 958 686 536 28,0 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 24 400 99 700 172 240 190 920 185 000 4,0 % Sum kapitalkostnader 2 603 044 2 534 523 2 719 901 2 922 519 2 988 776 2 955 434 100,0 % Årlig endring -2,6 % 7,3 % 7,4 % 2,3 % -1,1 %

Indirekte kostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 0,53 millioner kr til 0,55 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,12 millioner kr, fra 0,48 millioner kr i 2015 til 0,60 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,7 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,8 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Indirekte driftsutgifter (netto) 472 377 500 000 516 500 533 545 551 151 569 339 94,8 % Indirekte avskrivningskostnad 0 23 864 23 864 23 864 23 864 23 864 3,6 % Indirekte kalkulatorisk rente 6 390 10 349 9 967 9 586 9 204 8 822 1,6 % Sum indirekte kostnader 478 767 534 213 550 331 566 994 584 219 602 025 100,0 % Årlig endring 11,6 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 8,9 % fra 9,2 millioner kr til 8,4 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres gebyrinntektene med 1,0 millioner kr, fra 9,1 millioner kr i 2015 til 8,0 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2,4 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 97,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY 8 776 471 9 000 000 8 183 798 8 040 393 8 004 392 7 852 224 97,5 % 1641 TILKNYTNINGSGEBYR 299 009 195 000 195 000 195 000 195 000 195 000 2,5 % Sum gebyrinntekter 9 075 480 9 195 000 8 378 798 8 235 393 8 199 392 8 047 224 100,0 % Årlig endring 1,3 % -8,9 % -1,7 % -0,4 % -1,9 % Øvrige inntekter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 71,8 tusen kr til 73,5 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 23,7 tusen kr, fra 102,9 tusen kr i 2015 til 79,2 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 5,1 %. Øvrige inntekter Avløp 17** Refusjoner 102 915 71 750 73 544 75 382 77 267 79 199 100,0 % Sum øvrige inntekter 102 915 71 750 73 544 75 382 77 267 79 199 100,0 % Årlig endring -30,3 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 5 138 428 5 232 607 5 587 911 5 548 077 5 913 267 5 883 645 6 259 385 973 711 820 626 868 503 913 621 904 878 871 536 838 422 1 629 333 1 713 898 1 851 398 2 008 898 2 083 898 2 083 898 2 055 372 478 767 534 213 550 331 566 994 584 219 602 025 618 164-102 915-71 750-73 544-75 382-77 267-79 199-81 179 840 0 0 0 0 0 0 8 118 164 8 229 593 8 784 599 8 962 207 9 408 995 9 361 906 9 690 164 9 075 480 9 195 000 8 378 798 8 235 393 8 199 392 8 047 224 8 747 682 957 316 965 407-405 801-726 814-1 209 603-1 314 682-942 482 111,8 % 111,7 % 95,4 % 91,9 % 87,1 % 86,0 % 90,3 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2 454 106 3 468 318 4 496 941 4 159 845 3 493 773 2 330 394 1 042 482 957 316 965 407-405 801-726 815-1 209 603-1 314 681-942 482 56 896 63 216 68 705 60 743 46 224 26 769 9 140 3 468 318 4 496 941 4 159 845 3 493 773 2 330 394 1 042 482 109 140 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Renovasjon - 2015 til 2020 Renovasjon - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for renovasjon reduseres med 1,7 % fra kr 3 488,- til kr 3 429,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 75,-, hvorav kr -59,- er endringen fra 2016 til 2017. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 0,4 % i årene 2015 til 2020. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 3 488,- i 2015 til kr 3 413,- i 2020. Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 3 488 kr 3 488 kr 3 429 kr 3 313 kr 3 319 kr 3 413 0,0 % -1,7 % -3,4 % 0,2 % 2,8 % Driftsutgifter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å reduseres med rundt 2,8 % fra 9,2 millioner kr til 8,9 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,7 millioner kr, fra 8,9 millioner kr i 2015 til 9,6 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 7,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Renovasjon 10** Lønn 1 010 141 1 000 000 540 000 561 600 584 064 607 427 7,8 % 11** Varer og tjenester 112 256 116 136 119 040 122 016 125 066 128 193 1,3 % 12** Varer og tjenester 109 322 140 701 144 218 147 824 151 520 155 308 1,5 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste 7 673 896 7 900 000 8 097 500 8 299 938 8 507 436 8 720 122 89,3 % 14** Overføringsutgifter 2 057 0 0 0 0 0 0,0 % Sum driftsutgifter 8 907 673 9 156 837 8 900 758 9 131 377 9 368 085 9 611 049 100,0 % Årlig endring 2,8 % -2,8 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % Kapitalkostnader Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1,5 % fra 187,8 tusen kr til 185,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres kapitalkostnadene med 152,0 tusen kr, fra 194,0 tusen kr i 2015 til 42,1 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 26,3 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 92,4 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Renovasjon Avskrivningskostnad 174 316 174 316 174 316 172 922 36 422 36 422 92,4 % Kalkulatorisk rente 19 701 13 460 10 670 7 893 6 218 5 635 7,6 % Sum kapitalkostnader 194 017 187 775 184 986 180 815 42 640 42 057 100,0 % Årlig endring -3,2 % -1,5 % -2,3 % -76,4 % -1,4 % Indirekte kostnader Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 0,77 millioner kr til 0,79 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,14 millioner kr, fra 0,73 millioner kr i 2015 til 0,86 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,5 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Renovasjon Indirekte driftsutgifter (netto) 717 496 720 000 743 760 768 304 793 658 819 849 95,1 % Indirekte avskrivningskostnad 0 31 962 31 962 31 962 31 962 31 962 3,3 % Indirekte kalkulatorisk rente 9 021 14 624 14 112 13 601 13 090 12 578 1,6 % Sum indirekte kostnader 726 516 766 585 789 834 813 867 838 709 864 389 100,0 % Årlig endring 5,5 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,1 % Gebyrinntekter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 2,2 % fra 10,2 millioner kr til 10,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,5 millioner kr, fra 9,4 millioner kr i 2015 til 10,0 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,1 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 99,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Renovasjon 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY 9 385 230 10 186 000 9 964 830 9 626 667 9 644 529 9 917 785 99,5 % 1650 SALSINNTEKTER, AVG.PLIKTIGE 49 326 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 0,5 % Sum gebyrinntekter 9 434 556 10 236 000 10 014 830 9 676 667 9 694 529 9 967 785 100,0 % Årlig endring 8,5 % -2,2 % -3,4 % 0,2 % 2,8 %

Øvrige inntekter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 40,0 tusen kr til 41,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker øvrige inntekter med 10,2 tusen kr, fra 33,9 tusen kr i 2015 til 44,2 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,4 %. Øvrige inntekter Renovasjon 17** Refusjoner 33 947 40 000 41 000 42 025 43 076 44 153 100,0 % Sum øvrige inntekter 33 947 40 000 41 000 42 025 43 076 44 153 100,0 % Årlig endring 17,8 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Renovasjon Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 8 907 673 9 156 837 8 900 758 9 131 377 9 368 085 9 611 049 9 860 436 19 701 13 460 10 670 7 893 6 218 5 635 5 052 174 316 174 316 174 316 172 922 36 422 36 422 36 422 726 516 766 585 789 834 813 867 838 709 864 389 889 787-33 947-40 000-41 000-42 025-43 076-44 153-45 256-11 793 0 0 0 0 0 0 9 782 467 10 071 198 9 834 578 10 084 034 10 206 359 10 473 342 10 746 441 9 434 556 10 236 000 10 014 830 9 676 667 9 694 529 9 967 785 10 397 749-347 911 164 802 180 252-407 367-511 830-505 557-348 692 96,4 % 101,6 % 101,8 % 96,0 % 95,0 % 95,2 % 96,8 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 648 309 1 329 001 1 516 385 1 722 341 1 339 274 844 778 348 692-347 911 164 802 180 252-407 366-511 830-505 558-348 692 28 602 22 582 25 704 24 299 17 334 9 472 2 790 1 329 001 1 516 385 1 722 341 1 339 274 844 778 348 692 2 790 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Slamtømming - 2015 til 2020 Slamtømming - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for slamtømming øker med 0,5 % fra kr 1 229,- til kr 1 235,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 110,-, hvorav kr 6,- er endringen fra 2016 til 2017. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,9 % i årene 2015 til 2020. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 1 108,- i 2015 til kr 1 218,- i 2020. Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 1 108 kr 1 229 kr 1 235 kr 1 188 kr 1 220 kr 1 218 10,9 % 0,5 % -3,8 % 2,7 % -0,2 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 139,2 % fra 0,5 millioner kr til 1,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,3 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2015 til 1,2 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 0,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming 11** Varer og tjenester 5 891 13 325 13 658 14 000 14 350 14 708 1,2 % 12** Varer og tjenester 0 10 250 10 506 10 769 11 038 11 314 0,8 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste 866 684 525 000 1 288 125 1 120 328 1 348 336 1 182 045 98,0 % Sum driftsutgifter 872 576 548 575 1 312 289 1 145 097 1 373 724 1 208 067 100,0 % Årlig endring -37,1 % 139,2 % -12,7 % 20,0 % -12,1 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,1 % fra 74,0 tusen kr til 76,3 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 17,0 tusen kr, fra 66,6 tusen kr i 2015 til 83,6 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,7 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 95,6 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Indirekte driftsutgifter (netto) 65 761 70 000 72 310 74 696 77 161 79 708 95,6 % Indirekte avskrivningskostnad 0 2 730 2 730 2 730 2 730 2 730 3,0 % Indirekte kalkulatorisk rente 794 1 288 1 245 1 201 1 157 1 114 1,5 % Sum indirekte kostnader 66 556 74 018 76 284 78 627 81 048 83 551 100,0 % Årlig endring 11,2 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 %

Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,5 % fra 1,4 millioner kr til 1,4 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres gebyrinntektene med 0,1 millioner kr, fra 1,5 millioner kr i 2015 til 1,4 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 0,7 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY 1 477 400 1 438 000 1 445 813 1 389 268 1 427 411 1 424 636 100,0 % Sum gebyrinntekter 1 477 400 1 438 000 1 445 813 1 389 268 1 427 411 1 424 636 100,0 % Årlig endring -2,7 % 0,5 % -3,9 % 2,7 % -0,2 % Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 872 576 548 575 1 312 289 1 145 097 1 373 724 1 208 067 1 438 269 66 556 74 018 76 284 78 627 81 048 83 551 86 138 38 695 0 0 0 0 0 0 977 827 622 593 1 388 574 1 223 724 1 454 772 1 291 618 1 524 406 1 477 400 1 438 000 1 445 813 1 389 268 1 427 411 1 424 636 1 401 887 499 573 815 407 57 239 165 544-27 361 133 018-122 519 151,1 % 231,0 % 104,1 % 113,5 % 98,1 % 110,3 % 92,0 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 572 490 1 088 015 1 927 354 2 015 889 2 215 012 2 222 871 2 392 519 499 573 815 407 57 239 165 544-27 362 133 018-122 519 15 952 23 931 31 296 33 579 35 221 36 630 37 300 1 088 015 1 927 354 2 015 889 2 215 012 2 222 871 2 392 519 2 307 300 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Feiing - 2015 til 2020 Feiing - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for feiing øker med 5,1 % fra kr 365,- til kr 384,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 30,-, hvorav kr 19,- er endringen fra 2016 til 2017. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,6 % i årene 2015 til 2020. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 365,- i 2015 til kr 395,- i 2020. Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 365 kr 365 kr 384 kr 393 kr 403 kr 395 0,0 % 5,1 % 2,3 % 2,5 % -1,9 % Driftsutgifter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,8 % fra 0,83 millioner kr til 0,86 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,08 millioner kr, fra 0,85 millioner kr i 2015 til 0,93 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 20,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing 10** Lønn 148 209 166 400 173 056 179 978 187 177 194 664 20,0 % 11** Varer og tjenester 17 629 25 625 26 266 26 922 27 595 28 285 2,9 % 12** Varer og tjenester 76 494 20 000 20 500 21 013 21 538 22 076 3,5 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste 610 190 620 000 635 500 651 388 667 672 684 364 73,7 % Sum driftsutgifter 852 522 832 025 855 322 879 301 903 983 929 390 100,0 % Årlig endring -2,4 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % Kapitalkostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 2580,0 % fra 1,2 tusen kr til 32,2 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres kapitalkostnadene med 30,7 tusen kr, fra 0,0 tusen kr i 2015 til 30,7 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 0,0 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 94,5 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Feiing Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 30 000 30 000 30 000 30 000 94,5 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 1 200 2 160 1 680 1 200 720 5,5 % Sum kapitalkostnader 0 1 200 32 160 31 680 31 200 30 720 100,0 % Årlig endring 0,0 % 2580,0 % -1,5 % -1,5 % -1,5 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 80,6 tusen kr til 83,6 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 13,6 tusen kr, fra 79,5 tusen kr i 2015 til 93,1 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,4 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Indirekte driftsutgifter (netto) 78 463 75 000 78 000 81 120 84 365 87 739 94,4 % Indirekte avskrivningskostnad 0 3 911 3 911 3 911 3 911 3 911 3,8 % Indirekte kalkulatorisk rente 1 057 1 711 1 649 1 586 1 524 1 461 1,8 % Sum indirekte kostnader 79 519 80 623 83 560 86 618 89 800 93 112 100,0 % Årlig endring 1,4 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 5,5 % fra 0,9 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,1 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2015 til 1,0 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR 909 373 920 000 971 042 996 755 1 024 134 1 006 645 100,0 % Sum gebyrinntekter 909 373 920 000 971 042 996 755 1 024 134 1 006 645 100,0 % Årlig endring 1,2 % 5,5 % 2,6 % 2,7 % -1,7 %

Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 852 522 832 025 855 322 879 301 903 983 929 390 955 545 0 1 200 2 160 1 680 1 200 720 240 0 0 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 79 519 80 623 83 560 86 618 89 800 93 112 96 225-92 007 0 0 0 0 0 0 840 034 913 848 971 042 997 598 1 024 983 1 053 222 1 082 009 909 373 920 000 971 042 996 755 1 024 134 1 006 645 1 074 593 69 339 6 152-0 -843-849 -46 577-7 416 108,3 % 100,7 % 100,0 % 99,9 % 99,9 % 95,6 % 99,3 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021-23 822 45 728 52 661 53 504 53 510 53 510 7 417 69 339 6 152 0-843 -849-46 577-7 417 210 781 843 849 849 484 59 45 728 52 661 53 504 53 510 53 510 7 417 59 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Plansaker (private) - 2015 til 2020 Driftsutgifter Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,8 % fra 1,2 millioner kr til 1,2 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,1 millioner kr, fra 1,2 millioner kr i 2015 til 1,4 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 89,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Plansaker (private) 10** Lønn 1 114 970 1 040 000 1 081 600 1 124 864 1 169 859 1 216 653 89,8 % 11** Varer og tjenester 92 406 82 000 84 050 86 151 88 305 90 513 7,0 % 12** Varer og tjenester 29 302 41 000 42 025 43 076 44 153 45 256 3,3 % Sum driftsutgifter 1 236 679 1 163 000 1 207 675 1 254 091 1 302 316 1 352 422 100,0 % Årlig endring -6,0 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % Indirekte kostnader Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 0,11 millioner kr til 0,11 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,10 millioner kr i 2015 til 0,12 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 93,7 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Plansaker (private) Indirekte driftsutgifter (netto) 99 056 99 056 103 018 107 139 111 425 115 882 93,7 % Indirekte avskrivningskostnad 0 5 667 5 667 5 667 5 667 5 667 4,2 % Indirekte kalkulatorisk rente 1 457 2 859 2 749 2 639 2 529 2 419 2,2 % Sum indirekte kostnader 100 513 107 582 111 434 115 445 119 621 123 968 100,0 % Årlig endring 7,0 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % 3,6 %

Gebyrinntekter Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 559,3 % fra 0,2 millioner kr til 1,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 1,4 millioner kr, fra 0,1 millioner kr i 2015 til 1,5 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 74,8 %. Konto 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Plansaker (private) 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI 90 484 200 000 1 318 628 1 369 074 1 421 494 1 475 966 100,0 % Sum gebyrinntekter 90 484 200 000 1 318 628 1 369 074 1 421 494 1 475 966 100,0 % Årlig endring 121,0 % 559,3 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % Øvrige inntekter Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 0,0 % fra 0,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 433,7 tusen kr, fra 433,7 tusen kr i 2015 til 0,0 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100,0 %. Øvrige inntekter Plansaker (private) 16** Øvrige salgsinntekter 62 986 0 0 0 0 0 14,5 % 17** Refusjoner 370 732 0 0 0 0 0 85,5 % Sum øvrige inntekter 433 718 0 0 0 0 0 100,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Plansaker (private) Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % Bygge- og eierseksj.-saker - 2015 til 2020 Driftsutgifter Bygge- og eierseksj.-saker 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 236 679 1 163 000 1 207 675 1 254 091 1 302 316 1 352 422 1 404 482 0-501 -482-462 -443-424 -406 100 513 107 582 111 434 115 445 119 621 123 968 127 708-433 718 0 0 0 0 0 0 903 474 1 270 081 1 318 628 1 369 074 1 421 494 1 475 966 1 531 784 90 484 200 000 1 318 628 1 369 074 1 421 494 1 475 966 1 531 784 812 990 1 070 081 0 0 0 0 0-812 990-1 070 081 0 0 0 0-0 10,0 % 15,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 0 0 0 0 0 0 0-0 -0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10,0 % 15,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,9 % fra 1,7 millioner kr til 1,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,0 millioner kr, fra 1,9 millioner kr i 2015 til 2,0 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 92,9 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Bygge- og eierseksj.-saker 10** Lønn 1 760 872 1 560 000 1 622 400 1 687 296 1 754 788 1 824 979 92,9 % 11** Varer og tjenester 156 874 107 625 110 316 113 074 115 900 118 798 6,6 % 12** Varer og tjenester 3 526 10 250 10 506 10 769 11 038 11 314 0,5 % Sum driftsutgifter 1 921 271 1 677 875 1 743 222 1 811 138 1 881 726 1 955 091 100,0 % Årlig endring -12,7 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 3,9 %

Indirekte kostnader Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,7 % fra 0,17 millioner kr til 0,18 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,04 millioner kr, fra 0,16 millioner kr i 2015 til 0,20 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,1 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,6 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Bygge- og eierseksj.- saker Indirekte driftsutgifter (netto) 161 645 161 645 168 111 174 835 181 829 189 102 94,6 % Indirekte avskrivningskostnad 0 8 213 8 213 8 213 8 213 8 213 3,7 % Indirekte kalkulatorisk rente 2 164 3 503 3 372 3 240 3 109 2 977 1,7 % Sum indirekte kostnader 163 809 173 361 179 695 186 288 193 150 200 292 100,0 % Årlig endring 5,8 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Gebyrinntekter Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 23,1 % fra 1,4 millioner kr til 1,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,7 millioner kr, fra 1,5 millioner kr i 2015 til 2,3 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8,2 %. Konto 1627 BYGGESAKSGEBYR utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Bygge- og eierseksj.-saker 1627 BYGGESAKSGEBYR 1 522 843 1 400 000 1 722 917 1 899 027 2 078 890 2 260 215 100,0 % Sum gebyrinntekter 1 522 843 1 400 000 1 722 917 1 899 027 2 078 890 2 260 215 100,0 % Årlig endring -8,1 % 23,1 % 10,2 % 9,5 % 8,7 % Øvrige inntekter Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 0,0 % fra 0,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 298,9 tusen kr, fra 298,9 tusen kr i 2015 til 0,0 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100,0 %. Øvrige inntekter Bygge- og eierseksj.-saker 17** Refusjoner 298 929 0 0 0 0 0 100,0 % Sum øvrige inntekter 298 929 0 0 0 0 0 100,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Bygge- og eierseksj.-saker Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 921 271 1 677 875 1 743 222 1 811 138 1 881 726 1 955 091 2 031 343 163 809 173 361 179 695 186 288 193 150 200 292 206 799-298 929 0 0 0 0 0 0 1 786 151 1 851 236 1 922 917 1 997 427 2 074 877 2 155 383 2 238 142 1 522 843 1 400 000 1 722 917 1 899 027 2 078 890 2 260 215 2 442 181 263 307 451 236 0 0 0 0 0-263 307-451 236-200 000-98 400 4 013 104 832 204 039 85,3 % 75,6 % 89,6 % 95,1 % 100,2 % 104,9 % 109,1 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 0 0 0-201 600-304 013-304 832-204 039 0 0-200 000-98 400 4 013 104 832 204 039 0 0-1 600-4 013-4 832-4 039-1 632 0 0-201 600-304 013-304 832-204 039-1 632 85,3 % 75,6 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Oppmåling - 2015 til 2020 Driftsutgifter Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,5 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,0 millioner kr, fra 1,7 millioner kr i 2015 til 1,7 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,4 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 71,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Oppmåling 10** Lønn 1 313 129 1 034 137 1 075 503 1 118 523 1 163 264 1 209 794 71,0 % 11** Varer og tjenester 332 973 266 526 273 189 280 019 287 020 294 195 17,8 % 12** Varer og tjenester 45 047 200 000 205 000 210 125 215 378 220 763 11,3 % 15** Finansutgifter 0 52 54 55 57 58 0,0 % Sum driftsutgifter 1 691 150 1 500 716 1 553 746 1 608 722 1 665 718 1 724 810 100,0 % Årlig endring -11,3 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Indirekte kostnader Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 0,14 millioner kr til 0,15 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,14 millioner kr i 2015 til 0,17 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 93,7 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Oppmåling Indirekte driftsutgifter (netto) 133 619 133 619 138 964 144 523 150 304 156 316 93,7 % Indirekte avskrivningskostnad 0 7 846 7 846 7 846 7 846 7 846 4,3 % Indirekte kalkulatorisk rente 2 130 3 451 3 325 3 200 3 074 2 948 2,0 % Sum indirekte kostnader 135 749 144 916 150 136 155 569 161 224 167 111 100,0 % Årlig endring 6,8 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % Gebyrinntekter Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 7,5 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,0 millioner kr, fra 1,8 millioner kr i 2015 til 1,8 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,1 %. Konto 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Oppmåling 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI 1 779 183 1 500 000 1 611 990 1 667 101 1 727 622 1 790 432 100,0 % Sum gebyrinntekter 1 779 183 1 500 000 1 611 990 1 667 101 1 727 622 1 790 432 100,0 % Årlig endring -15,7 % 7,5 % 3,4 % 3,6 % 3,6 %

Øvrige inntekter Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 43,1 tusen kr til 44,1 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 276,7 tusen kr, fra 324,3 tusen kr i 2015 til 47,5 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 31,9 %. Øvrige inntekter Oppmåling 16** Øvrige salgsinntekter 33 489 43 050 44 126 45 229 46 360 47 519 47,2 % 17** Refusjoner 290 764 0 0 0 0 0 52,8 % Sum øvrige inntekter 324 253 43 050 44 126 45 229 46 360 47 519 100,0 % Årlig endring -86,7 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Oppmåling Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 691 150 1 500 716 1 553 746 1 608 722 1 665 718 1 724 810 1 786 077 135 749 144 916 150 136 155 569 161 224 167 111 172 611-324 253-43 050-44 126-45 229-46 360-47 519-48 707 1 502 646 1 602 582 1 659 755 1 719 061 1 780 582 1 844 401 1 909 980 1 779 183 1 500 000 1 611 990 1 667 101 1 727 622 1 790 432 1 931 076 276 537-102 582-47 765-51 960-52 960-53 969 21 096 118,4 % 93,6 % 97,1 % 97,0 % 97,0 % 97,1 % 101,1 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021-0 279 219 180 284 135 021 84 806 32 780-21 096 276 537-102 582-47 765-51 960-52 959-53 969 21 095 2 682 3 647 2 502 1 745 933 93-169 279 219 180 284 135 021 84 806 32 780-21 096-170 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Gebyr-regulativ 2017 FEIING - RENOVASJON - VASSFORSYNING - KLOAKK - TØMMING AV SEPTIKTANKAR MV. - BRØYTING FEIING/TILSYN (Brannvernlova 28) Feiing kvart andre år og tilsyn kvart fjerde år (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Netto 2017 inkl.25 % mva Gebyr for feiing/tilsyn 292 365 RENOVASJON (Forureiningslova 34) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Hushaldningsavfall Sekkestativ og plastdunk 140l m/papir (standardabonnement) 2 743 3428 Sekkestativ og plastdunk 140l m/kompost og papir 1 848 2310 Samarbeid om sekkestativ og plastdunk 140l m/papir 1 848 2310 Samarbeid om sekkestativ og plastdunk 140l m/papir og kompost 1 750 2187 Samarbeidsløysingar felles dunkar/containere. Minstesats pr. eiged. 1 848 2310 (Ved samarbeidsløysingar som ikkje gir kostndsreduksjon tilsvarande reduksjonen i gebyret skal det nyttast pris for standardabonnement) Plastdunk 240l m/papir 4 620 5775 Plastdunk 360l m/papir 6 193 7741 Plastdunk 660l m/papir 11 737 14671 Plastdunk 770-1100l m/papir 14 440 18050 Hytter og fritidsbustader 1 298 1622 VASSFORSYNING (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Eingongsgebyr for tilknyting: Netto inkl.25 % mva Eingongsgebyr for eigedom der det ikkje er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg 10 000 12500 Eingongsgebyr for eigedom der det er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg 5 000 6250 Årleg gebyr Netto inkl.25 % mva Abonnementsgebyr (fast del) Abonnementsgebyr for næring 6 160 7 700

Gebyr-regulativ 2017 Abonnementsgebyr for bustad 3 100 3 875 Forbruksgebyr (variabel del) Forbruksgebyr på grunnlag av målt eller stipulert forbruk Pris pr. m3 11 14 Stipulert forbruk vert rekna ut frå følgjande omrekningsfaktorar: Bustadar: 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Hytter/fritidshus: 0,75 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Næring (overg. ordning) : 1,0 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Sal av vatn frå Haram Kommune 3,00 3,75 til private vassverk pr. m3 KLOAKK (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Eingongsgebyr for tilknyting: Netto inkl.25 % mva Eingongsgebyr for eigedom der det ikkje er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg 6 500 8 125 Eingongsgebyr for eigedom der det er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg 3 250 4 063 Årleg gebyr Netto inkl.25 % mva Abonnementsgebyr (fast del) Abonnementsgebyr for næring 2 250 2 813 Abonnementsgebyr for bustad 1 180 1 475 Forbruksgebyr (variabel del) Netto inkl.25 % mva Forbruksgebyr på grunnlag av målt eller stipulert forbruk (Kloakkmengde=vassforbruk) Pris pr. m3 8 10 Stipulert forbruk vert rekna ut frå følgjande omrekningsfaktorar: Bustadar: 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Hytter/fritidshus: 0,75 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Næring (overg. ordning) : 1,0 m3 pr. m2 bruksareal (BRA)

Gebyr-regulativ 2017 GEBYR FOR TØMING AV SEPTIKTANKAR M.V. (Forureiningsl. 34, jfr. 26) Varenr Varenavn Enhetspris Inkl. mva. 7000 Slam 0-4 m3 - annakvart år 988 1235 7001 Slam 4,1-9,5 m3 - annakvart år 1430 1788 7002 Slam 9,6-16,5 m3 - annakvart år 2945 3681 7003 Slam 0-4 m3 - årleg tømming 1977 2471 7004 Slam 4,1-9,5 m3 - årleg tømming 2860 3575 7005 Slam 9,6-16,5 m3 - årleg tømming 5890 7363 7010 Slam 0-4 m3 - kvart fjerde år 494 618 7011 Slam 4,1-9,5 m3 - kvart fjerde år 715 894 7012 Slam 9,6-16,5 m3 - kvart fjerde år 1473 1841 7013 Slam minirenseanlegg - planlagd tømming 3429 4287 7020 Stor tank - årleg eller fast tømming 641 802 7022 Slam timepris 1285 1606 7023 Tett tank 0 -,6m3 årleg eller fast tømming 3124 3904 7024 Tett tank 6,1-16,5 m3årleg eller fast tømming 5745 7181 7025 Tett tank > 16,5 m3 årleg elle r fast tømming 524 655 7050 Slam Ekstratømming 0-4 m3-96 h 3306 4133 7051 Slam Ekstratømming 4,1-9,5 m3-96 h 4409 5511 7052 Slam Ekstratømming 9,6-16,5 m3-96 h 6369 7961 7053 Slam Ekstratømming minirenseanlegg - 96 h 3796 4745 7054 Slam Ekstratømming stor tank - 96 h 551 689 7056 Slam Ekstratømming tett tank 0-6m3-96 h 3796 4745 7057 Slam Ekstratømming tett tank 6-16,5 m3-96 h 7471 9339 7058 Slam Ekstratømming tett tank >16,5m3-96 h 636 795 7060 Slam Nødtømming 0-4 m3-24 h 4287 5359 7061 Slam Nødtømming 4,1-9,5 m3-24 h 5389 6737 7062 Slam Nødtømming 9,6-16,5 m3-24 h 8206 10257 7063 Slam Nødtømming minirenseanlegg - 24 h 4593 5741 7064 Slam Nødtømming stor tank - 24 h 624 779 7066 Slam Nødtømming tett tank 0-6m3-24 h 4593 5741 7067 Slam Nødtømming tett tank 6-16,5 m3-24 h 7532 9415 7068 Slam Nødtømming tett tank >16,5m3-24 h 673 841

HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet 29.11.2016 133/16 Saksbehandlar: Per Langnes Arkiv: FE - 611 ArkivsakID: 13/1040-16/10336 Utviding av område ved Vatne ungdomsskule - Grunnkjøp Framlegg frå Rådmannen: Haram formannskap godkjenner avtale med eigar av gnr. 95, bnr. 1, vedkomande kjøp av grunn til skule og andre ofentlege formål aust for Vatne ungdomsskule. Vedlegg: Vedkomande grunnkjøp ved Vatne ungdomsskule - Avtale Brev av 04.11.16 frå adv. Tarjei Aasen Avtale Kart Saksutgreiing: Kommunestyret har tidlegare gjennom sak 42/13 gjort vedtak om at ein skal sikre nok areal til skule og andre offentlege formål aust for Vatne ungdomsskule på Vatneeidet. Det ligg no føre ein avtale som er godkjent av grunneigaren og den vert lagt fram for formannskapet til godkjenning. Det er løyvd midlar til gjennomføring av grunnkjøpet gjennom dei årlege budsjetta. Vurdering: Det er ein føresetnad for gjennomføring av grunnkjøpet at området kan omregulerast og nyttast til formålet. Ut over det har ein ikkje merknadar og avtalen bør kunne godkjennast slik den no ligg føre. Rådmann Per Langnes Leiar Stab/støtte

HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet 29.11.2016 134/16 Kommunestyret Saksbehandlar: Levi Lervik Arkiv: FE - 232 ArkivsakID: 16/1083-16/10339 Innføring av eigedomsskatt i Haram kommune Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: 1. Haram kommunestyre vedtek å skrive ut eigedomsskatt på eigedomar i heile kommunen frå og med 2017. Skatteetaten sitt formuesgrunnlag for bustadeigedom skal nyttast som utgangspunkt for utskriving av eigedomsskatt på denne eigedomstypen. 2. Heimel: Heimel for utskriving av eigedomsskatt er Lov om eigedomsskatt til kommunane, 2 og 3. 3. Skattesats og terminar: Eigedomsskatten vert for 2017 utskriven med skattesats 2 promille av fastsett takst. Eigedomsskatten forfell til betaling i 2 terminar, og vert å krevje inn saman med kommunale eigedomsavgifter. 4. Botnfradrag: Haram kommune vedtek eit botnfrådrag på kr.. 5. Skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Haram kommunestyre vedtek å opprette skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Valstyret får i oppdrag å fremje forslag til medlemmer i nemndene. Kvar nemnd med 3 medlemmar og 3 varamedlemmar. 6. Vedtekter: Skattetakstnemnda får - etter konstituering - til oppgåve å legge fram for formannskapet og kommunestyret forslag til vedtekter for skattetakstnemnda og overskattetakstnemnda. 7. Prinsipp og retningsliner for taksering: Skattetakstnemnda utarbeider og legg fram for formannskapet og kommunestyret forslag til bygningar som skal fritakast for eigedomsskatt, samt prinsipp og retningsliner for takseringa av eigedomane. 8. Investerings- og driftsopplegg for eigedomsskatteordninga. Rådmannen får fullmakt til å etablere system for forvaltning av eigedomsskatteordninga innafor ei kostnadsramme på 1.5 mill. Vedlegg: KS Faktaark om eigedomsskatt

Andre saksdokument (ikkje vedlagt): Link til kalkulator for eigedomsskatt på primærbustad https://www.haram.kommune.no/handlers/fh.ashx?filid=21704 Saksutgreiing: Formannskapet behandla i november ei sak om dei økonomiske utfordringane og omstillingsbehov i økonomplanperioden 2017-2020. Saka var ei oppfølging i forhold til økonomiplanen. Sviktande faste inntekter til kommunen er hovudgrunnen til den utfordrande økonomiske situasjonen kommunen står over for. Som eit ledd i ein større omstillingsplan gjekk fleirtalet i formannskapet inn for å få framlagt ei eiga sak om eigedomsskatt, slik at det kan behandlast samstundes med med budsjettet for 2017. Formannskapet gjorde slikt vedtak i sak 125/16: Formannskapet ser at det samla driftsnivået er for høgt i forhold til forventa inntekter i åra som kjem, og sluttar seg til opplegget for omstillingsarbeidet som det er gjort greie for i saksutgreiinga. Formannskapet er kjent med at dei økonomiske føresetnadene for 2017 er redusert gjennom statsbudsjettet i høve føresetnadene i vedteken økonomiplan, og vil tilrå å utarbeide budsjettet for 2017 etter føresetnadane gitt m.a i statsbudsjettet. Formannskapet ber administrasjonen legge fram eiga sak om innføring av eigedomsskatt saman med budsjettet i desember. Den generelle økonomien er gjort greie for i sak om budsjett for 2017, og den økonomiske tilstanden er derfor ikkje nærare omtalt her. Generelt om eigedomskatt Eigedomskatt er ein rein kommunal skatt. Det er kommunestyret som avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. Eigedomsskatt til kommunen skal skrivast ut etter reglane i «lov om eigedomsskatt i kommunane» av 16. juni 1975 med seinare endringar. Eigedomsskatten er ein objektskatt i motsetning til formue og inntektskatt, som er subjektskatt. Objektet for eigedomsskatten er all fast eigedom i kommunen innanfor eigedomsskatteområdet og «verk og bruk» som også er definert som fast eigedom. Til fast eigedom vert rekna både grunn og bygg, og både bebygd og ubebygd eigedom. Lausøre fell som hovudregel utanfor, men kan inngå som ein integrert del av «verk og bruk». Fordi eigedomsskatten er ein objektskatt er det utan betyding for skatteplikta om eigedomen er eigd av ein fysisk eller juridisk person, eller om den vert brukt av eigaren sjølv eller andre. Div. moment ang innføring av skatten utdrag frå Lov om eigedomsskatt til

kommunane ( eigedomsskattelova). Skatteåret almanakkåret (budsjettåret) eigedomsskatten blir utskriven for. Eigedomsskattekontoret kontoret i kommunen som har som oppgåve å skrive ut skatten. Det er kommunestyret som avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. Kommunestyret kan vedta utskriving av eigedomsskatt på eigedomar etter 7 ulike alternativ. Sjå nedanfor. Eigedomsskatt blir skrive ut på dei faste eigedomane ut i frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Nokre typar eigedomar er friteke for eigedomsskatt t.d. eigedomar eigd av stat og kommune, kyrkjer, eigedomar som blir drive som gardsbruk m.v. Nokre typar eigedomar kan kommunen frita for eigedomsskatt heilt eller delvis. t.d. eigedomar til stiftingar, bygningar som har historisk verdi, bygningar som heilt eller i nokon grad blir nytta til husvære, bygning og grunn i visse delar av kommunen. Ved taksering skal verdien av eigedomen setjast til det beløp ein kan rekne med at eigedomen kan bli seld for ved fritt sal. Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal det takast med maskiner m.v. som høyrer til anlegget som er nødvendige for føremålet med anlegget. Allmenn taksering av eigedomar i kommunen skal skje kvart 10 år. Kommunen dekker kostnadane med taksering. Det skal veljast ei takstnemnd eller eventuelt ei sakkyndig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. Formannskapet eller skatteytar kan krevje overtakst. Omtaksering av eigedom kan skje i tida mellom allmenne takseringar

dersom eigedomen er delt, bygningar rive eller øydelagd av brann m.v. eller der er oppført nye bygningar eller gjort monalege endringar på eigedomen. Kontorjustering. I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av verdien (taksten). Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 % av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa. Frå og med skatteåret 2014 kan kommunen bestemme at eigedomsskatten for bustader skal bygge på verdien som eigedomen vart sett til ved likninga året før skatteåret. Dette gjeld ikkje for fritidseigedomar og våningshus på landbrukseigedomar. Desse må takserast på vanleg måte. Det er sagt at Skatteetaten har formues verdiane klare etter 15.11.2013 til bruk for berekning av formues grunnlag for 2014. Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande året. Eigedomsskatten skal vere minst kr. 2,- og ikkje meir enn kr. 7,- for kvar kr. 1.000 av takstverdet - d.v.s. minimum 2 promille - maks 7 promille av taksten. Kommunestyret kan fastsette ulike skatteøre for ulike typar eigedomar. Eigedomsskattekontoret i kommunen skriv ut eigedomsskatten. Eigedomsskattekontoret fører ei eigedomsskatteliste (hovudliste) der alle skattlagde faste eigedomar i kommunen er ført opp. Vidare skal det førast ei tilleggsliste med eigedomar som er fritekne for eigedomsskatt. Eigedomsskatten skal innbetalast til skatteinnkrevjaren i den kommunen der skatten er utskriven. Skatteytaren kan klage på den utskrivne eigedomsskatten. Dette skal skje skriftleg til eigedomsskattekontoret. Klaga vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel -

overskattetakstnemnd. Skattetakstnemnd (eventuelt sakkunnig nemnd) og overskattetakstnemnd skal minst bestå av tre medlemmer samt varamedlemmar. Medlem av formannskapet kan ikkje vere med i desse nemndene. Eigedomsskatten skal ytast i terminar slik som kommunestyret fastset. Skatteinnkrevjaren kan i særlege høve gi utsetting. I særlege tilfelle kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. Forvaltningslova gjeld for handsaming av saker som gjeld eigedomsskatt men med visse unntak. Formuesgrunnlag - frå og med 2014 Finansdepartementet har gitt opning for at kommunar kan frå 2014, som eit alternativ til kommunal taksering, nytte formuesgrunnlaget for bustadeigedom for utskriving av eigedomsskatt. Årsaken til at det er gitt opning for ei slik ordning, vert begrunna i at tilgjengeleg offentleg informasjon som er samla inn for formuesskatteføremål kan vere med å redusere kostnaden med taksering. Dette gjeld kun for bustader som skatteetaten kan gi eit formuesgrunnlag på. Eigedomsskatteloven 8 A-2 bestemmer et eigedomsskattetakster skal gjenspegle antatt omsettingsverdi ved fritt sal. Etter hovudregelen takserast eigedommane av kommunen sjølv ved befaring. Med verknad frå 2014, kan kommunen nytte ein alternativ metode. Dette følgjer av 8 C1. Kommunestyret fastset om eigedomsskatten for bustader skal byggje på verdet ( taksten ) som vert sett på eigedomen ved likninga året før skatteåret. Det vert vist til vedlegg - bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eigedomsskatt på bustader ( utarbeidd av KS Eiendomsskatteforum ). Skatteetaten fastset verdi som eit anslag på bustaden sin markedsverdi, beregna ut frå areal, byggeår, bustadtype, beliggenheit og opplysningar om omsette bustader i kommunen. Det blir fastsatt verdi for eigen bustad, utleigebustad og bustad nytta som fritidsbustad. For andre eigedommar gjennomfører kommunen eigen taksering. Det kan også gjelde bustader der Skatteetaten manglar opplysningar. Litt om formuesgrunnlaget ( sjå Skattetaten) Skatteetaten har opplysningar om bustadane, det gjeld areal, byggeår og

bustadtype. Dette er opplysningar som huseigar har tilgang til og dannar grunnlag for likningsverdi. Utskriving av eigedomsskatt Kommunestyret kan kva tid som helst gjere prinsippvedtak om innføring av eigedomsskatt frå eit bestemt skatteår. Val av utskrivningsalternativ i medhald av eigedomsskattelova 3 og talet på skattepliktige eigedomar som skal takserast samt ressursar ein har til disposisjon - vil ha betydning for kor lang tid arbeidet med å førebu utskriving vil ta. Det første året eigedomsskatt skrivast ut i ei kommune, må takstar vere fastsett og skatten utskrive innan utgangen av juni måned. Det vil seie i juni 2017 dersom kommunen skal få eigedomsskatt i 2017. Kommunestyret fastset kvart år korvidt - og etter kva reglar eigedomsskatt skal skrivast ut i kommunen for det kommende budsjettåret, jfr eigedomsskatteloven 10. I samband med budsjetthandsaminga året før skatten for første gang skal skrivast ut, må kommunestyret sitt eigedomsskattevedtak ha med følgjande punkt: 1. Heimel for utskriving av eigedomsskatt: Eigedomsskattelova 2 og 3. 2. Utskrivingsalternativ, jfr. eigedomsskattelova 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten: a. Faste eigedomar i heile kommunen, eller b. Faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c. Berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d. Berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e. Eigedom både under bokstav b og c, eller f. Eigedom både under bokstav b og d, eller g. Faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom. 3. Avgrensing av eigedomsskatteområdet. Dersom det skal innførast eigedomsskatt i bymessige strok (jfr. bokstavane b, e og f under pkt. 2 over) må grensene for eigedomsskatteområdet fastsettast. Eigedomsskatteområdet skal vere klårt avgrensa, jfr. eigedomsskattelova 3. Avgrensinga kan fylgje grunn-nummer, koordinatar, veg/gatenamn, elver eller kart som viser eigedomsskattegrensene. 4. Skattesatsar. Ved første gongs utskriving av eigedomsskatt skal skattesatsen vere 2 promille. 5. Botnfrådrag.

Kommunestyret kan vedta botnfrådrag for bustaddelen på eigedomar (herunder fritidseigedomar) som ikkje blir nytta til næringsverksemd (eigedomsskattelova 11 andre ledd). Botnfrådraget skal vere eit fast kronebeløp som blir trekt frå taksten før skatten blir berekna. 6. Fastsetting av skattevedtekter. Jfr. eigedomsskattelova 10. 7. Terminar. Minst to terminar for betaling av eigedomsskatten, jfr. eigedomsskattelova 25. Takstnemd alternativt sakkyndig nemnd. Klagenemnd. Kommunestyret skal oppnemne ei takstnemnd eller sakkyndig nemnd (jfr. eigedomsskattelova 8 A-3, andre og fjerde ledd) og ei nemnde til å avgjere klager (jfr. eigedomsskattelova 20, samt leiar og nestleiar for nemndene. Alternativt kan klagehandsaming leggast til ei allereie eksisterande nemnd (ikkje formannskapet). Det er ikkje nødvendig at oppnemninga skjer i samband med budsjetthandsaminga. Fritak for eigedomsskatt. Kommunestyret kan gjere vedtak om kva kategoriar av eigedomar som nemnt i eigedomsskattelova 7 heilt eller delvis skal fritakast for eigedomsskatt, på generelt grunnlag og / eller etter søknad. Dette er altså vedtak om eigedomsskatt som då skal vere ein del av kommunen sitt budsjettvedtak for 2017. Kvart seinare års budsjettvedtak skal også innehalde eit «eigedomsskattevedtak». Organisering Ved ei innføring av eigedomsskatt må det etablerast ein organisjon i samsvar med eigedomsskatteloven. Modellen for organisering skal sikre kvaliteten på innføring, men også drift av skatteinnkrevjinga. Skattetakstnemnd og overtaksnemnd ( klagenemnd ) Val av nemndsmedlemmer Vedtekter til nemndene. Kompetanseoppbygging til nemndene. Eigedomsskattekontor. Plassering av eigedomsskattekontoret i kommunen sin organisasjon. Retningsliner for kontoret sine oppgåver og ansvar. - Eventuell tilsetting av personell ved eigedomsskattekontoret - Sekretariats- og rådgjevingsfunksjon for nemndene. Oppgåver med å etablere og vedlikehalde eigedomsskatteregister og utskriving av eigedomsskatten. Matrikkelen. Kommuna må foreta ein gjennomgang av eigedomsmatrikkelen (eigedomsregisteret) og foreta eventuelle oppdateringar. Dette vil vere eit av grunnlag for utmåling av

eigedomsskatt. Uansett så skal kommuna til ei kvar tid ha ein oppdatert eigedomsmatrikkel Kva vil eigedomsskatten utgjere for eit bustadhus eksempel : Likningsverdien som det vert utlikna formusskatt på utgjer normalt 25 % av formuesverdien som skattekontoret har fastsett. Dersom likningsverdien er fastsett til kr 500 000, finn ein formuesverdien ved å gange med 4, altså kr 2 000 000. I det første skatteåret skal det nyttast ein reduksjonsfaktor (fastsett av finansdepartementet), slik at ein skal ta formuesverdien og gange med 80 % for å finne skattegrunnlaget. Deretter gangar ein dette med 2 promille som er satsen for utskriving av eigedomskatten første skatteår. I dette dømet vil eigedomsskatten verte: Kr 2 000 000 x 80 % = kr 1 600 000 (skattegrunnlag) Kr 1 600 000 x 0,002 = 3 200 (eigedomsskatt) Kommunene skal fortsatt kunne bruke ein lokal reduksjonsfaktor basert på sone og eventuelt botnfrådrag. Promillesatsen kan variere mellom 2 til 7 promille, men den kan ikkje auke med meir enn to promille frå det eine til det andre året. Satsen kan ikkje setjast høgare enn 2 promille første året den vert innført. Rammer og retningsliner for taksering Det er sakkyndig nemnd for eigedomsskatt som gjer endeleg vedtak om rammer og retningslinjer som skal nyttast for taksering. Målet er at takstnivået i størst mulig grad skal blir slik sakkyndig nemnd finn rimelig med utgangspunkt i regelverk og med kunnskap om salgsverdier på eigedommer i Haram kommune. Det er og eit mål at framgangsmåten i takseringsarbeidet sikrar lik og rettferdig behandling av eigedommmer. Lovverket, høgsterettspraksis, uttaler fra finansdepartementet og praksis bestemmer dei juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til lov om eiendomsskatt. Sakkyndig nemnd for eigedomsskatt skal velge takseringsmetode. Konkurransegrunnlag for taksering Det må utarbeidast eit konkurransegrunnlag som skal omfatte taksering av alle eigedommer med unntak av bustadeigedoemmer der kommunen får informasjon frå Skatteetaten. Eit slikt grunnlag må gjennomførast etter lovverket om offentlege anskaffelser Økonomiske konsekvensar: Inntekter

Eigedomsskatten er ein skatt direkte til kommunen som styrker finansieringa av kommunale tenester. Dersom Haram kommune innfører generell eigedomsskatt, kan ein legge til grunn ei inntekt i 2017 på om lag 10 mill. med ein skattesats på 2 promille. Frå 2018 kan ein forvente ei innteksgrunnlag på 20 mill, dersom ein vel å auke skattesats til 4 promille. Utgifter. Innføring av eigedomsskatt i kommunen vil også ha ei utgiftsside spesielt i innføringsfasen. Dette må trekkast frå berekna inntekter første året. Døme på dette er: Prosjektkostnader for fastsetting av skattetakstgrunnlag d.v.s. taksering av eigedomar der dette må gjerast uavhengig av regelendringa om likningstakstar. Dei fleste kommunar har her leigd eksterne konsulentselskap. IKT-utstyr / systemmodul for taksering, utskriving og innkrevjing av eigedomsskatt. Møtegodtgjersle og kursutgifter for skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Utgifter til eigedomsskattekontor. Utgifter til ajourføring av eigedomsmatrikkel. Vurdering: Styrking av innteksgrunnlaget gjennom eigdomsskatt, er eitt av fleire tiltak for å få balanse i kommuneøkonomien Kommunestyret kan når som helst gjere prinsippvedtak om å innføre eigedomsskatt, men fastsetting av satsar m.m. må gjerast i samband med budsjettbehandlinga for det påfølgande året.. I 2016 er det innført eigedomsskatt i 365 av landets 428 kommunar. 230 av kommunane har innført generell eigedomsskatt i heile kommunen. Andre har lagt skatten på delar av kommunen eller utvalde objekt slik lova opnar for. Sjå KS faktaark som følgjer vedlagt. Dersom kommunestyret vel å innføre eigedomsskatt, me det samstundes gjerast vedtak om kva satsar som skal leggast til grunn, og om skatten skal innførast på generelt grunnlag, eller det skal gjerast vedtak om fritak for delar av kommunen, eller objekt. Kommunestyret må også ta stilling til om botnfrådrag skal nyttast eller ikkje. Dersom eigedomsskatt skal innførast frå 2017, vil skatteetaten sitt formuesgrunnlag på boligeigedomart måtte leggast til grunn som utgangspunkt for at arbeidet skal bli ferdig i tide til å skrive ut skatten innan fristen. Dette er også vanleg i andre kommunar som nyleg har innført skatten. Dersom det skal innførast generell eigedomsskatt som inkluderer verker og bruk og næringseigedomar, må desse takserast. Årleg inntekt frå skatten er avhengig av kva som skal inngå i skattlegginga, og promillesatsen. Som døme kan det visast til kommunar her om kring som nyleg har innført eigedomsskatt; Skodje forventar inntekter på 7-8 mill kroner i 2016 (generell skatt), Giske om lag 12 mill kroner (generell skatt med unntak av Avinor) og Sykkylven om lag 11 mill kroner (skatt berre på bustader og hytter). På grunnlag av generell eigedomsskatt vil det for Haram sin del ikkje vere urimeleg å vente ei inntekt på om lag 10 mill kroner første året, når ein samanliknar med andre. Kostnaden til innføring er då halde utanfor. Dette er eit anslag, og det vil vere umuleg å berekne dette nærare før takseringa er utført.

Dersom eigedomsskatt skal kunne innførast frå 2017, må arbeidet kome raskt i gang på nyåret. Det er andre kommunar som har gjennomført liknande prosessar, og kome i mål innan fristane sjølv om vedtaket er er fatta like før årsskiftet. Eit alternativ er å gjere prinsippvedtak no, og vente til 2018 med å innføre skatten. Eigedomsskatt kan då innarbeidast i økonomiplanen frå 2018, og ein har lengre tid på førebuingane, men ein vil ikkje kunne få inntekter til å avhjelpe den økonomiske sitausjonen i 2017. På denne bakgrunn vil rådmannen rå til at kommunestyret gjer vedtak om å skrive ut eigedomsskatt jfr.eigedomskattelova 3 a, f.o.m. 2017. Rådmann Levi Lervik Økonomileiar

KSE-posten Nr. 6/2016 14.07.16 KOSTRA-STATISTIKKEN 2016 EIENDOMSSKATT Her følger fakta om eiendomsskatteutskrivingen i 2016 samt opplysninger om inntektstallene for 2015. 365 kommuner skriver ut eiendomsskatt i 2016, en økning på 10 kommuner fra i fjor. Antall kommuner som benytter de forskjellige utskrivningsalternativene i medhold av eiendomsskatteloven 3 fordeler seg slik: a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen: 239 b) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis: 0 c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk: 78 d) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 17 e) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk: 7 f) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 7 g) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom: 17 365 Av tabellen over fremgår at av 365 eiendomsskattekommuner er det 270 kommuner som beskatter bl.a. boligeiendommer og fritidseiendommer. 95 kommuner beskatter ikke nevnte kategorier eiendommer, jf. c) og d). Kommunene kan differensiere skattesatser for boligeiendommer og fritidseiendommer i forhold til øvrige skattepliktige eiendommer (esktl. 12 a). Boliger og fritidseiendommer har lavere skattesats enn øvrig eiendom i 121 av122 kommuner. Kommuner kan tilordne boligeiendommer og fritidseiendommer et bunnfradrag, det vil si et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes (esktl. 11). I år gir 96 kommuner et bunnfradrag i kroner, og i snitt utgjør fradraget kr. 309.219. Trekker vi ut Oslo kommune som har et bunnfradrag på fire millioner, utgjør snittet for 95 kommuner kr. 270.368. KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf.: 24 13 26 00

Side 2 av 2 239 kommuner gir fritak for historiske bygninger (esktl. 7 b). 97 kommuner gir fritak for nybygde boligeiendommer i inntil 20 år (esktl. 7 c). I snitt gis det fritak i 5,2 år. 59 kommuner benytter Skatteetatens formuesgrunnlag som verdsettelsesmetode for boligeiendommer (esktl. 8 C-1). Beregnet eiendomsskatt for en standard enebolig 120 m2: - gjennomsnittlig skattebeløp: kr. 3.876,5 - laveste oppgitte skattebeløp: kr. 700 - høyeste oppgitte skattebeløp: kr. 9.400 Inntektstallene for 2016 publiseres neste år. Totale inntekter fra eiendomsskatt i 2015: 11,176 mrd. Inntektene fordelte seg slik: - boligeiendommer og fritidseiendommer: 5,437 mrd. - øvrige eiendommer: 5,739 mrd. I tillegg gir statistikken oversikt over generell skattesats, samt hvilket år som takstene i forbindelse med siste alminnelige taksering trådte i kraft. KOSTRA-statistikken får du tilgang til via link: https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/define.asp?subjectcode=&productid=&mai ntable=kostra3k9971&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=offentligsektor&kortnavnweb=eiendomsskatt&statvariant=&checked=true Excel-filer med detaljerte utdrag fra KOSTRA (eiendomsskatt) kan fås ved henvendelse til KSEs sekretariat. GOD SOMMER! KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf. 24 13 26 00