Transport og rensing av forurensning i urbant overvann

Like dokumenter
Regnbed for rensing av forurenset overvann

Hovedplan overvann Odda kommune

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann i tre trinn og regnbed

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Regnbed. - Fordrøyning, overvannsrensing og biologisk mangfold. Klimatilpasningsseminar overvann Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Disponering av overvann i fremtidens byer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Løsninger: Fysiske tiltak

- som del av byplanleggingen

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Kurs i klimatilpasning og overvann

Veivann og forurensning

Håndtering i overvann i byer og tettsteder

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Norsk vannforening 19. januar Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING

Overvann Har du en plan?

Tvedestrand kommune Postboks Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Håndtering av overvann i byer og tettsteder

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

TOLKNING AV TRE-TRINNSSTRATEGIEN FOR HÅNDTERING AV OVERVANN OG EKSEMPLER PÅ DIMENSJONERING

Blågrønn faktor og overvannshåndtering

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

Løsninger: Overordnede strategier

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Overvann til glede og besvær

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Mellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Overvannskummer og sediment

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Forurensingsmyndighetenes oppfølging av forurenset veivann

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Rensing av forurenset bysnø snøsmelteanlegget i Oslo

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer. Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

A OVERORDNET OVERVANNSPLAN BUHOLEN OMSORGSBOLIGER MAI 2019 RÆLINGEN KOMMUNE. Hvervenmoveien Hønefoss A A

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

FORURENSINGSMYNDIGHETENES OPPFØLGING AV FORURENSET VEIVANN

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Bærekraftig overvannshåndtering

Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen

Blågrønn struktur i by og tettsted

S.E.P. CONSULT AS Prosjektadministrasjon

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

NCCs Snøsmelteanlegg v/sjefingeniør Terje Myrhaug

Transkript:

Transport og rensing av forurensning i urbant overvann Seminar Norsk Vannforening Oslo 16. november 2016 dr.ing, Kim H. Paus

Agenda 1. Utfordringer 2. Forurensning i overvann 3. Renseløsninger 4. 3-trinnsstrategien

Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Avrenning Utfordring 2: Ledningsnettet har stadig dårligere tilstand Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Redusert kapasitet på ledningsnett Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Avrenning Utfordring 3: Effekt av forventede klimaendringer Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Redusert kapasitet på ledningsnett Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Utfordring 4: Overvann fra tette flater er ofte forurenset Miljøtilstand Svært god God Grensen for bærekraftig bruk Moderat Dårlig Svært dårlig

Utfordring 4: Overvann fra tette flater er ofte forurenset Tilstandsklasser for ferskvann (SFT, 1997) Lindholm, O. (2004). Miljøgifter i overvann fra tette flater: Litteraturstudie, RAPPORT LNR 4775-2004, NIVA

Fordeling av tilførsler Forurensning til indre Oslofjord Berge, J. A., Ranneklev, S., Selvik, J. R. og Orderdalen Sten, A. (2013). Indre Oslofjord - Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment. Rapport L.NR. 6565-2013, Oktober 2013. / AquateamCOWI (2015) Avrenning av miljøgifter fra tette flater - litteraturstudium

Overvannskvalitet Sammensetning Tungmetaller: Pb (mest partikulært) Zn (50 % partikulært) Cd (50 % partikulært) Cu (50 % partikulært) Organiske miljøgifter PAH (> 90 % partikulært) PCB (> 90 % partikulært) Partikler Olje Næringsstoffer (fosfat, nitrat..) Vegsalt (NaCl; 0 % partikulært)

Forurensning Forurensning Forurensning Forurensning Overvannskvalitet Variasjon i tid og rom Minutter Dager Avrenning Avrenning Avrenning Minutter: Forurensning akkumulert på tette flater blir vasket bort ved regnvær. Den første avrenningen er mest forurenset (first flush effect). Dager: Avrenning etter lengre tørre perioder vil kunne inneholde høyere konsentrasjoner forurensning. Måneder: Snø vil kunne fange opp forurensning over vinteren før dette frigis gjennom smeltevann i høye konsentrasjoner. Måneder År: Skjerpede restriksjoner, nye stoffer ifm. materialbruk og ny kunnskap gir endring av forurensning over lengre tidsrom. år

Mengde forurensning Mengde forurensning Overvannskvalitet Variasjon som følge av klima Varmt klima Akkumulering på urbane flater Sommer Høst Vinter Vår Kaldt klima Akkumulering på urbane flater Akkumulering i snø Sommer Høst Vinter Vår

Forurensning i trafikknær snø Eksempel fra Trondheim

Forurensning i trafikknær snø Eksempel fra Trondheim Forurensning øker med økende trafikk-belastning.. Moghadas, S., Paus, K.H., Muthanna, T.M., Herrmann., Marsalek, J., Viklander, M. (2015) Accumulation of Traffic-Related Trace Metals in Urban Winter-Long Roadside Snowbanks, Water, Air and Soil Pollution.

Forurensning i trafikknær snø Eksempel fra Trondheim Forurensning akkumuleres over tid i snøen.. Moghadas, S., Paus, K.H., Muthanna, T.M., Herrmann., Marsalek, J., Viklander, M. (2015) Accumulation of Traffic-Related Trace Metals in Urban Winter-Long Roadside Snowbanks, Water, Air and Soil Pollution.

Forurensning i trafikknær snø Eksempel fra Trondheim Graden av forurensning kan uttrykkes som en funksjon av antall biler passert.. d Zn d bil c acc = d Zn d bil = 46 ng/(m2 bil) Moghadas, S., Paus, K.H., Muthanna, T.M., Herrmann., Marsalek, J., Viklander, M. (2015) Accumulation of Traffic-Related Trace Metals in Urban Winter-Long Roadside Snowbanks, Water, Air and Soil Pollution.

Forurensning i trafikknær snø Eksempel fra Trondheim Parameter Akkumuleringsrate Enhet R 2 c acc TSS 489 ± 85 μg/m 2 per kjøretøy 50 % Cu 46 ± 6 ng/m 2 per kjøretøy 66 % Pb 5 ± 1 ng/m 2 per kjøretøy 63 % Zn 108 ± 15 ng/m 2 per kjøretøy 65 % Cd 0.08 ± 0.01 ng/m 2 per kjøretøy 59 % W 14 ± 4 ng/m 2 per kjøretøy 85 % Pt 0.017 ± 0.003 ng/m 2 per kjøretøy 74 % Moghadas, S., Paus, K.H., Muthanna, T.M., Herrmann., Marsalek, J., Viklander, M. (2015) Accumulation of Traffic-Related Trace Metals in Urban Winter-Long Roadside Snowbanks, Water, Air and Soil Pollution. Norwegian University of Science and Technology 08 September 2011

Fordeling av tilførsel fra tette flater Til indre Oslofjord Berge, J. A., Ranneklev, S., Selvik, J. R. og Orderdalen Sten, A. (2013). Indre Oslofjord - Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment. Rapport L.NR. 6565-2013, Oktober 2013. / AquateamCOWI (2015) Avrenning av miljøgifter fra tette flater - litteraturstudium

Forurensning i trafikknær snø Håndteringsstrategier 1. Snøen smelter på stedet / fraktes til lokalt deponi 2. Snøen blir dumpet direkte i vannforekomster Roadside snow at Risvollan Photo: S.Thorolfsson 3. Snøen transporteres til sentral snødeponi Snow dumping to Sandvikselva Photo: Budstikka Åsland Snow Deposit Photo: Erik Andersen

Tilbake til naturen

Renseløsninger Systematisk gatefeiing Fjerning av forurensning før det fanges av overvannet Kan være utfordrende å få med de minste, og ofte mest forurensede, partiklene Trafikk og gateparkering kan gi utfordringer ift. gjennomføring Foto: Drammens tidene (2014)

Renseløsninger Sandfang Prosess: Sedimentasjon Fjerner anslagsvis rundt 50 % av grove partikler Krever regelmessig/systematisk tømming finpartikler blir lett vasket ut ved kraftig regnvær Det er veieier som er ansvarlig for drift, tømming og vedlikehold.. Prinsipp

Renseløsninger Rensedammer Prosess: Sedimentasjon Renseeffekt øker med økende overflateareal og/eller oppholdstid (forutsetter rolige strømningsforhold) God og robust renseeffekt for partikler Liten renseeffekt for løst forurensning, flytestoffer og bakterier Regelmessig fjerning av slam/vegetasjon Foto: COWI (2013)

Renseeffekt Renseløsninger Rensedammer Prosess: Sedimentasjon Renseeffekt øker med økende overflateareal og/eller oppholdstid (forutsetter rolige strømningsforhold) God og robust renseeffekt for partikler Liten renseeffekt for løst forurensning, flytestoffer og bakterier n [ - ] Regelmessig fjerning av slam/vegetasjon Statens vegvesen, Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging (Håndbok 261, utkast) Foto: COWI (2013)

Renseløsninger Konstruert våtmark Foto: COWI (2013) Prosess: Filtrasjon/sedimentasjon/biologisk opptak Variabel renseeffekt (biologiske faktorer) Renseeffekt øker med økende overflateareal og/eller oppholdstid (forutsetter rolige strømningsforhold) Regelmessig fjerning av opprenskning

Renseløsninger Rensing av Hovinbekken ved Teglverksdammen

Renseløsninger Sentraldammen Fornebu

Renseløsninger Sentraldammen Fornebu MIKROSIL TRAPPERIST SKIMMERE BIOFILTER

Renseløsninger Infiltrasjonstiltak Prosess: Filtrering og sorpsjons-prosesser Ikke permanent vannspeil Lokal renseløsning (håndterer små nedbørfelt) Forventede renseeffekter for regnbed: 90 % for partikler 80 90 % for løste tungmetaller 90 % for olje 70 90 % for PAHer 60 % fosfat

Sorpsjons-kapasitet for Cd (q) [mg/g] Filtermedium Sorpsjonskapasitet versus mengden løv-kompost 100% sand 10% kompost 90% sand 30% kompost 70% sand 50% kompost 50% sand Andel løv-kompost i filtermediet [%]

Filtermedium Sorpsjonskapasitet for løv-kompost er typisk like bra eller bedre enn andre sorbenter Sorbent Sorpsjons-kapasitet [mg/kg] Cd Cu Zn Mulch - 654 3,124 Alumina catalyst 6 0 1 Activated bauxsol-coated sand 0 8 526 Bauxsol-coated sand 11 1 1,130 Fly ash 5 0 0 Granulated activated carbon 1 23 101 Granulated ferric hydroxide 3 12 69 Iron oxide-coated sand 0 15 140 Natural zeolite 0 1 85 Spinel 2 0 842 Olivine I - - 1,478 Olivine II 148 378 212 Limestone 1 70 65 Shell sand - 1,147 453 Zeolite 4 27 - Compost type I (MNC1) 23 58 907 Compost type II (MNC2) 77 52 1,136 Sand 0 4 15

Sorpsjons-kapasitet for Cd (q) [mg/g] Filtermedium Infiltrasjonskapasitet reduseres med økende mengde kompost Mettet hydraulisk konduktivitet (K h ) [cm/h] Andel løv-kompost i filtermediet [%]

RENSING FOR LØSTE METALLER Filtermedium Sammenheng mellom rense-evne for metaller, infiltrasjonsevne og andel løv-kompost Andelen løv-kompost dikterer rense-evne og infiltrasjonsevne INFILTRASJONSEVNE ANDEL LØV-KOMPOST IFT. SAND

Regnbed: Forventet levetid Gjennombrudd (sand) Kadmium Gjennombrudd (10% CVF) Gjennombrudd (30% CVF) Gjennombrudd (50% CVF) Gjennombrudd (felt-prøver) Gjennombrudd (sand) Sink Gjennombrudd (10% CVF) Gjennombrudd (30% CVF) Gjennombrudd (50% CVF) Gjennombrudd (felt-prøver) CVF = Compost Volume Fraction (andel løv-compost ift. sand) 1 år 10 år 100 år Forventet driftstid på regnbed (dybde på 22 cm)

Regnbed: Forventet levetid Gjennombrudd (sand) Gjennombrudd (10% CVF) Kadmium Gjennombrudd (30% CVF) Gjennombrudd (50% CVF) Gjennombrudd (felt-prøver) Tilstandsklasse 2 (god) Kobber Tilstandsklasse 2 (god) Gjennombrudd (sand) Gjennombrudd (10% CVF) Sink Gjennombrudd (30% CVF) Gjennombrudd (50% CVF) Gjennombrudd (felt-prøver) Tilstandsklasse 2 (god) CVF = Compost Volume Fraction (andel løv-compost ift. sand) 1 år 10 år 100 år Forventet driftstid på regnbed (dybde på 22 cm)

Resultater: Infiltrasjonsevne (mettet hydraulisk konduktivitet) over tid

Mettet hydraulisk konduktivitet (K h ) [cm/t] Resultater: Infiltrasjonsevne (mettet hydraulisk konduktivitet) over tid 2006 verdier (Asleson et al. 2009) 2010 verdier Samme regnbed Driftstid på regnbed (ST) [år]

Mettet hydraulisk konduktivitet (K h ) [cm/t] Resultater: Infiltrasjonsevne (mettet hydraulisk konduktivitet) over tid 2006 verdier (Asleson et al. 2009) 2010 verdier Samme regnbed Midlere hydraulisk konduktivitet (K h ) økte med ca. 10 cm/t per år i løpet av de seks første årene. R 2 = 0, 67 Driftstid på regnbed (ST) [år]

Resultater: Forventet levetid Infiltrasjonsevne Gjentetting? Gjennombrudd (sand) Gjennombrudd (10% CVF) Kadmium Gjennombrudd (30% CVF) Gjennombrudd (50% CVF) Gjennombrudd (felt-prøver) Tilstandsklasse 2 (god) Kobber Tilstandsklasse 2 (god) Gjennombrudd (sand) Gjennombrudd (10% CVF) Sink Gjennombrudd (30% CVF) Gjennombrudd (50% CVF) Gjennombrudd (felt-prøver) Tilstandsklasse 2 (god) CVF = Compost Volume Fraction (andel løv-compost ift. sand) 1 år 10 år 100 år Forventet driftstid på regnbed (dybde på 22 cm)

Regnbed Optimalisering av renseprosesser for alle forurensningstyper: Partikler, tungmetaller, organiske miljøgifter, fosfor, og nitrogen Oslo commune (2016) Regnbed som renseløsning for forurenset vann, Faktaark om blågrønne løsninger

Strategi for håndtering av overvann Planlegging Fang opp og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

Strategi for håndtering av overvann Planlegging TEK10: TEK10: TEK10: Fang opp og infiltrer Overvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området. Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved dimensjonerende Forsink og fordrøy regnintensitet. Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres. Når tilrenningen er større en anleggets kapasitet, skal overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade ved anlegg av flomveier. Sikre trygge flomveier Grunneier må påregne vannets naturlige løp over sin grunn. TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

Strategi for håndtering av overvann Planlegging TEK10: TEK10: TEK10: Fang opp og infiltrer Overvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området. Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved dimensjonerende Forsink og fordrøy regnintensitet. Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres. Når tilrenningen er større en anleggets kapasitet, skal overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade ved anlegg av flomveier. Sikre trygge flomveier Grunneier må påregne vannets naturlige løp over sin grunn. TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 Normal-Regn? Systemet fylles opp én gang per 20 år i fremtidens klima Systemet fylles opp én gang per 200 år i fremtidens klima

Regnmengde [mm/dag] Forslag til grense for et trinn 1 «regn» Et tiltak som dimensjoneres for 33 mm nedbør på 1 døgn vil håndtere 99 % av årsnedbøren TRINN 1

Trinn 1 Forslag til grense for et trinn 1 «regn» Et tiltak som dimensjoneres for å håndtere en regnmengde på 21.4 mm vil kunne fange opp 99 % av årsnedbøren (forutsatt dimensjonerende regnvarighet på 180 min) 10 15 20 30 45 60 90 120 180 360 720 1440 65 % 0.3 0.4 0.5 0.7 0.9 1.2 1.6 1.8 2.5 3.9 5.5 7.2 80 % 0.5 0.7 0.9 1.3 1.6 2.0 2.8 3.1 4.1 6.4 8.9 11.5 90 % 1.1 1.3 1.7 2.3 2.9 3.4 4.6 5.1 6.5 9.6 13.4 16.8 95 % 2.0 2.4 3.0 3.7 4.6 5.5 6.8 7.7 9.4 13.1 18.1 22.0 99 % 5.2 6.7 8.2 9.8 12.0 16.1 17.5 20.0 21.4 25.0 30.0 33.4 Basert på minuttdata for nedbør i perioden 2006 til 2016 for Blindern, Oslo TRINN 1

Dimensjonering av regnbed for trinn 1 og 2 «regn» Eksempel: Dimensjoner nødvendig overflate på regnbed for å håndtere avrenningen fra et tett trafikkert areal på 2400 m 2 ( A ). Anta at infiltrasjonskapasiteten har verdi 15 cm/t (K h ) og at maksimal vannstand på overflaten før vannet går ut i overløp er 30 cm (h maks ). V inn = A φ P A regnbed = V inn h maks + K h t r Regnvarighet (t r ) [min] Trinn 2 (P) [mm] Volum inn (V inn ) [m 3 ] Overflate (A regnbed ) [m 2 ] 10 21.1 50.7 156.1 15 27.0 64.8 192.1 20 31.6 75.9 217.0 30 37.8 90.7 241.9 45 45.4 108.9 263.9 60 49.1 117.9 262.1 90 48.0 115.2 219.5 120 51.2 123.0 205.0 180 56.6 135.7 181.0 360 63.8 153.2 127.7 Regnvarighet (t r ) [min] Trinn 1 (P) [m] Volum inn (V inn ) [m 3 ] Overflate (A regnbed ) [m 2 ] 10 5.2 12.4 38.2 15 6.7 16.0 47.4 20 8.2 19.6 56.1 30 9.8 23.6 62.8 45 12.0 28.8 69.9 60 16.1 38.6 85.8 90 17.5 42.0 80.0 120 20.0 47.9 79.9 180 21.4 51.4 68.5 360 25.0 60.1 50.1 Oslo commune (2016) Regnbed for lokal flomdemping, Faktaark om blågrønne løsninger

Dimensjonering av regnbed for trinn 1 og 2 «regn» Eksempel: Dimensjoner nødvendig overflate på regnbed for å håndtere avrenningen fra et tett trafikkert areal på 2400 m 2 ( A ). Anta at infiltrasjonskapasiteten har verdi 15 cm/t (K h ) og at maksimal vannstand på overflaten før vannet går ut i overløp er 30 cm (h maks ). V inn = A φ P A regnbed = V inn h maks + K h t r Regnvarighet (t r ) [min] Trinn 2 (P) [mm] Volum inn (V inn ) [m 3 ] Overflate (A regnbed ) [m 2 ] 10 19.6 47.1 145.0 15 25.1 60.2 178.4 20 29.4 70.5 201.5 30 35.1 84.2 224.6 Trinn 45 2: 20 42.1 år og 101.1 K F = 245.1 1,4 Arealkrav: ~11 % 60 45.6 109.5 243.4 90 44.6 107.0 203.8 120 47.6 114.2 190.3 180 52.5 126.0 168.1 360 59.3 142.3 118.6 Regnvarighet (t r ) [min] Trinn 1 (P) [m] Volum inn (V inn ) [m 3 ] Overflate (A regnbed ) [m 2 ] 10 5.2 12.4 43.9 15 6.7 16.0 45.7 20 8.2 19.6 53.6 Trinn 1: 99 % Arealkrav: ~ 4 % 30 9.8 23.6 58.9 45 12.0 28.8 64.0 60 16.1 38.6 77.2 90 17.5 42.0 70.0 120 20.0 47.9 68.5 180 21.4 51.4 57.1 360 25.0 60.1 40.1 Oslo commune (2016) Regnbed for lokal flomdemping, Faktaark om blågrønne løsninger

Dimensjonering av regnbed for trinn 1 og 2 «regn» Eksempel: Dimensjoner nødvendig overflate på regnbed for å håndtere avrenningen fra et tett trafikkert areal på 2400 m 2 ( A ). Anta at infiltrasjonskapasiteten har verdi 15 cm/t (K h ) og at maksimal vannstand på overflaten før vannet går ut i overløp er 30 cm (h maks ). V inn = A φ P A regnbed = V inn h maks + K h t r Regnvarighet (t r ) [min] Trinn 2 (P) [mm] Volum inn (V inn ) [m 3 ] Overflate (A regnbed ) [m 2 ] 10 19.6 47.1 145.0 15 25.1 60.2 178.4 20 29.4 70.5 201.5 30 35.1 84.2 224.6 Trinn 45 2: 20 42.1 år og 101.1 K F = 245.1 1,4 Arealkrav: ~11 % 60 45.6 109.5 243.4 90 44.6 107.0 203.8 120 47.6 114.2 190.3 180 52.5 126.0 168.1 360 59.3 142.3 118.6 Regnvarighet (t r ) [min] Trinn 1 (P) [m] Volum inn (V inn ) [m 3 ] Overflate (A regnbed ) [m 2 ] 10 5.2 12.4 43.9 15 6.7 16.0 45.7 20 8.2 19.6 53.6 Trinn 1: 95 % Arealkrav: ~ 1-2 % 30 9.8 23.6 58.9 45 12.0 28.8 64.0 60 16.1 38.6 77.2 90 17.5 42.0 70.0 120 20.0 47.9 68.5 180 21.4 51.4 57.1 360 25.0 60.1 40.1 Oslo commune (2016) Regnbed for lokal flomdemping, Faktaark om blågrønne løsninger