Teknisk avdeling Universitetet i Oslo TVERRFAGLIG MERKESYSTEM NUMMERERING OG MERKING AV TEKNISK UTSTYR OG BYGNINGSMESSIGE INSTALLASJONER -SIGNALIDENTITETER E02 14.07.04 For implementering ON TS / JHS / HS TS A01 16.11.03 Kommentarutgave ON KHW PHR Rev Dato Tekst Laget Kontr. Godkj Fil: UIO-TFM_E02.pdf (Original-fil: UIO-TFM_E02.doc)
UNIVERSITETET I OSLO Side: 2 av 22 INNHOLD INNHOLD...2 1. FORMÅL/INNLEDNING...3 2. OMFANG...3 2.1. HVA...3 2.2. HVEM...3 2.3. GYLDIGHETSOMRÅDE...3 2.4. NÅR OG HVOR LENGE...3 3. ANSVARSFORHOLD...3 4. UIO S NUMMERSTRUKTUR...4 5. SKILLE MELLOM ULIKE ANLEGG...5 6. FYSISK MERKING AV ANLEGG OG KOMPONENTER...6 7. PRAKTISK BRUK AV NUMMERERINGEN...7 7.1 INNLEDNING...7 7.2 HVORDAN ETABLERE NYE UTSTYRSNUMMER OG KODER...8 8. FAGVIS NUMMERERING OG MERKING...9 8.1 BYGNING GENERELT...9 8.2 VVS GENERELT...10 8.3 VA GENERELT...12 8.4 ELEKTRO GENERELT...13 8.5 IKT GENERELT...15 TAVLER OG KAPSLINGER...15 9. IDENTIFISERING AV SIGNALER INN TIL SRO/SD...18 9.1 SIGNALIDENTITETER...18 9.2 PUNKTTYPER...19 10. FORKORTELSER OG DEFINISJONER...20 10.1 FORKORTELSER...20 10.2 DEFINISJONER...20 11 REFERANSER OG GRENSESNITT...21 11.1 REFERANSER...21 11.2 GRENSESNITT...21 12 VEDLEGG...22 12.1 VEDLEGG A LOKALISERING/BYGNINGS- KODER (UIO)...22 12.2 VEDLEGG B SYSTEM/ANLEGG- OG KOMPONENT/PRODUKT- KODER (SB)...22 12.3 VEDLEGG C STATSBYGG S MERKESYSTEM FOR ØVRIG (SB)...22
UNIVERSITETET I OSLO Side: 3 av 22 1. FORMÅL/INNLEDNING Formålet med denne spesifikasjonen er å angi hvordan tekniske anlegg og utstyr, samt bygningsmessige installasjoner, skal nummereres unikt og fysisk merkes. Tverrfaglig merkesystem (TFM) for Universitetet i Oslo (UiO) bygger som helhet på TFM-systemet (prosjektanvisning, PA 0802) til Statsbygg (SB) som er samlet komplett i vedlegg B og C. I vedlegg A er vist oversikt over alle UiO s bygninger med koder for bygning/lokalisering. I denne spesifikasjonsrapporten til UiO, dvs. t.o.m vedlegg A, framkommer gjengivelser og supplementer for å hensiktsmessig å tilpasse SB s merkesystem til UiO s bygninger/installasjon. Hvis det er noe detaljer i UiO s merkespesifikasjoner som kan oppfattes som annerledes/motstridende i forhold til SB smerkespesifikasjoner, skal UiO s merkespesifikasjoner legges til grunn. Se kapittel 10 ang. oversikt over forkortelser og definisjoner etc. som blir benyttet i spesifikasjonen. 2. OMFANG 2.1. HVA Spesifikasjon angir hvordan tekniske anlegg og bygningsmessige installasjoner for både eksisterende og nye anlegg, skal (om-)nummereres og merkes. 2.2. HVEM Spesifikasjonen gjelder for alle UiO s ansatte og Leverandører (konsulent, leverandør og entreprenør) som UiO har inngått kontrakt med. 2.3. GYLDIGHETSOMRÅDE For alle UiO-ansatte ved utbyggingsoppgaver, drift og vedlikehold. For UiO sine Leverandører er spesifikasjonen gjeldende i fra inngåelse av kontrakt til akseptert sluttdokumentasjon. 2.4. NÅR OG HVOR LENGE Spesifikasjonen erstatter tidligere uoffisielle merkesystemer og trer i kraft fra utstedelsesdato. Spesifikasjonen gjelder inntil den erstattes eller utgår. 3. ANSVARSFORHOLD Kun teknisk sjef ved UiO Teknisk avdeling kan gi dispensasjon til å fravike denne spesifikasjonen.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 4 av 22 4. UIO S NUMMERSTRUKTUR UiO s generelle nummerstrukturen er: +AAnn=NNN.nnn-BBnnn Nummerstrukturen er adskilt ved hjelp av tre matematiske tegn. N og n symboliserer tall. A og B symboliserer bokstaver. Hver del av nummerstrukturen har følgende betydning: +AAnn Lokalisering (=delområde/bygningskode) + tegnet angir et geografisk område eller sted hvor anlegget eller komponenten er plassert, fortrinnsvis en bygning eller del av en bygning. Kodene for alle UiO s bygninger er angitt i vedlegg A under Bygn-nr og består av to bokstaver (AA) og to tall (nn). =NNN.nnn Anleggsgruppe (=system) der nnn er et fortløpende løpenummer = tegnet angir hva slags anlegg som installasjonen tilhører. NNN bygger på NS 3451, men er tilpasset Statsbygg sine behov. Kodene er angitt i vedlegg B. nnn er løpenummer for differensiering av like anlegg i samme område (+AAnn=NNN.) og består av det antall siffer som er fornuftig, normalt maks 3-4 siffer men minimum 1 siffer. For hvert enkelt system og prosjekt, må det vurderes og besluttes hva som er optimalt, men hensyntaken å være konsekvent. 0-tall kan med fordel undertrykkes forutsatt at subsystemer ikke mister logikken/forståelsen. Bokstav som erstatter tall skal normalt ikke benyttes, men unntak kan i noen tilfelle være fornuftig. Se etterfølende avsnitt med eksempler som bl.a. viser at første tallet i system-løpenummeret kan angi etasje/nivå for en bygning. Dersom kjeller består av minst 2 nivåer (og tallet 0 følgelig ikke løser problemet), kan f.eks dedikert tall være U (=underetasje) og K (=kjeller) eller evt. benytte 2 siffer med K1 og K2 etc. Løpenummer 000 skal normalt heller ikke benyttes -BBnnn Komponent (=produkt) der nnn er et fortløpende løpenummer - tegnet angir hvilken type komponent som er installert i et anlegg. Koder for -BB er angitt i vedlegg B (etter systemkodene) og består av to bokstaver. nnn er løpenummer for differensiering av like komponenter i samme anlegg (+BB=NNN.nnn) og består av det antall siffer som er fornuftig, normalt maks 3-4 siffer men minimum 1 siffer. Løpenummer 000 skal normalt ikke benyttes. Komponentkoden utelates når vi kun skal nummerere et anlegg/system. Eksempler: +BL03=216.001-UP0006 +BL03=360.001-AP0002 Lavblokka, sandfangkum (nr 6 i dreneringsanlegg). Frederikke, avtrekksventil (nr 2 i luftbehandlingsanlegg) +GA18=612.001 GSK/Innovasjonssenteret, UPS anlegg (nr 1)
UNIVERSITETET I OSLO Side: 5 av 22 +BL01=721.001 Admbygg, (gang)bro (nr 1) +BL01=433.U2 Underfordeling (= sikringsskap ) nr. 2 i underetasje(=u) i adm.bygg. Eksemplene er foreløpig tenkte /prinsipielle. Virkelige eksempler vil bli lagt inn i senere revisjon av rapporten. Legg merke til at løpenummer kan benyttes fritt. Vanligvis benyttes disse fortløpende, men de kan også benyttes for å gi ytterligere opplysninger. Se spesielt det siste eksempelet. System-løpenummer U2 angir at underfordelingen er plasser i underetasjen(=u) av adm.bygg og er nr 2 fra (f.eks) syd. 5. SKILLE MELLOM ULIKE ANLEGG I dette avsnittet gis kun generelle regler for skille mellom ulike anlegg. Spesielle varianter og regler for de ulike fagene er gitt i kapittel 8. Det kan være vanskelig å sette en grense for hva som er et anlegg, og grenser mellom anlegg. Ved grensesettingen må anleggets funksjonalitet samt driftstekniske forståelse ivaretas. Anlegg skal ikke splittes opp mer enn høyst nødvendig. Det forekommer anlegg som strekker seg over to eller flere delområder. Eksempler på dette er røranlegg for VA, termisk energi, ventilasjonsanlegg, brannvarslingsanlegg og kabelanlegg. En hovedregel ved nummerering av denne typen anlegg er å benytte samme kode for delområde på hele installasjonen. Eksempel: Kabelnummerering. Kabelen skifter ikke kode om den går igjennom ulike delområder, men beholder samme kode som elektrotavlen den er forsynt i fra. Tilsvarende prinsipp benyttes for nummerering av røranlegg, ventilasjonsanlegg etc. +BL03=432.1-KW112 +BL03=432.1 +BL04=783.005 +BL04 +BL03=433.U01 +BL02=784.001 +BL03 +BL02 +BL03=433.U01-KW135
UNIVERSITETET I OSLO Side: 6 av 22 6. FYSISK MERKING AV ANLEGG OG KOMPONENTER I dette avsnittet gis kun generelle regler for merking av anlegg og komponenter. Spesielle varianter og regler for de ulike fagene er gitt i kapittel 8. De fleste anlegg og komponenter skal merkes. På merkeskiltene benyttes +, = og for å separere de ulike kodene. For generell merking (også digital, eksempelvis strekkoder) skal hele tekststrengen være med: +AAnn=NNN.nnn-BBnnn På skilt er det imidlertid lov å utelate foranstående nuller i de to løpenummer. Eksempelvis: BL01=360.001-SF002 kan på merkeskiltet utføres som: +BL01=360.1-SF2 Skiltene skal generelt være med sort tekst på hvit bakgrunn, men for noen fag kreves andre farger. Skiltmaterialet skal som minimum kvalitet være gravoply, men for noen fag kreves andre kvaliteter. For enkelte fag kreves tilleggstekst for å angi komponentens funksjon. Alle unntak er beskrevet i kapittel 8 under de enkelte fag. All tekst skal være på norsk. Tegn og tekst skal være godt lesbare med minimum bokstavhøyde på 3 millimeter. Skilt festes til utstyret ved hjelp av skruer. Feste av skilt med lim aksepteres ikke. I noen tilfelle er det ikke hensiktsmessig å feste skiltet direkte på utstyret, skiltet kan da festes i lenke til utstyret eller på merkeskinne ved utstyret. Skilt skal plasseres lett synlig. Komponenter som plasseres bak himling eller vegg skal ha tilleggsmerking på himling/vegg.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 7 av 22 7. PRAKTISK BRUK AV NUMMERERINGEN 7.1 INNLEDNING Hensikten med nummereringen og merkingen er få sporbarhet mellom utstyret, dets dokumentasjon, drift og vedlikehold. Hvis utstyret er godt merket kan UiO sin driftsorganisasjon, og andre som har tilgang til UiO sine databaser, enkelt finne frem dokumentasjonen og driftsdata som finnes om utstyret. For et utstyr kan UiO ha følgende dokumentasjon i fra leverandør: Brukerhåndbøker Brukerveiledninger Utstyrsdata Tegninger Andre data som sertifikater, innmålinger i grunnen etc Utstyrsnummeret benyttes som en nøkkel ved drift og vedlikehold i hele utstyrets levetid. Dette kan være ved utarbeidelse av arbeidsordre, feilrapportering, forebyggende vedlikehold, teknisk / økonomisk oppfølgning, historikk etc. Dokumentasjon og driftsdata om et utstyr er lagret i en eller flere databaser. Noen vesentlige eksempler er som følger: Facility Utstyrsregistrering Febdok Niagara Facility er et arealforvaltningssystem med et grafisk brukergrensesnitt. Systemets hovedhensikt er å være en modell av "dagens virkelighet", i motsetning til et tegningssystem som i praksis ikke blir oppdatert. Systemet holder informasjon om rom (herunder romnummer), romtyper, rombruker, renhold, utstyr osv., i praksis ingen begrensning på informasjon. Systemet inviterer til systematikk i koder og betegnelser, slik som områdenavn (Id), bygningsnavn, romnummer etc. Derved legges grunnlaget for et merkesystem for f. eks. utstyr som plasseres i rom. Utstyrsregistreringen skjer i en egen modul i økonomi systemet. Det er en registering av alle driftsmidler (til UiO / TA) av varig verdi (levetid min. 3 år) med en anskaffelse over 20.000 kr. Uavhengig av verdi skal lett omsettelige eiendeler som pc'er, kommunikasjonsutstyr, audiovisuelt utstyr o.l. også registreres. Utstyret registreres med sted (bygning), produsent, modell, leverandør, serienummer, fakturanr., fakturadato og pris. Når registreringen er ferdig med et bestemt utstyr i økonomi systemet, fås frem et aktivanr. som påføres utstyret. Nettberegningsprogram med myndighetspålagt registrering og kontroll av kabler og overstrømsvern i elektrotekniske lavspent-anlegg. Programmet er utviklet av Nelfo og kontrollerer at (sikkerhets-)normkravene (i NEK400) blir ivaretatt som henvist til i forskriftene (FEL). Godkjent av tilsynsmyndighetene (DSB). Kabler og vern identifiseres i anleggsfiler. Sentral driftskontroll / toppsystem UiO. Spesielt eksempel: Alle signaler er identifisert i hht. UiO s merkesystem (kfr. kapittel 9).
UNIVERSITETET I OSLO Side: 8 av 22 7.2 HVORDAN ETABLERE NYE UTSTYRSNUMMER OG KODER Alle anlegg ved UiO skal ha en definert anleggseier. Det er anleggseieren som har ansvaret for å godkjenne/kontrollere hva angår korrekt og oppdatert nummerering og merking. Alle utstyrsnummer er unike. Ved endringer av bestående anlegg, eller ved nye anlegg, må det taes ut nye utstyrsnummer ulikt de bestående. Ved etablering av nye utstyrsnummer må det tas hensyn til at det for flere fagområder er utarbeidet anleggsstrukturer. Anleggsstrukturen vil være retningsgivende for videre nummerering ved endringer av bestående anlegg eller ved nye anlegg. Leverandører til UiO skal utarbeide et forslag til utstyrsnummer, hvor blant annet anleggsstrukturen må ivaretas. Forslaget skal sendes UiO for aksept. F.eks. i fremtiden kan det undersøkes i en evt. utstyrsdatabase om foreslåtte utstyrsnummer er ledige. Hvis forslaget inneholder utstyrsnummer som allerede er i bruk, kan det være nok å endre løpenummeret i anleggskoden eller komponentkoden for å gjøre det unikt. Unntaksvis må det etableres nye koder. Ved behov fremmes forslag til byggherre / faglig ingeniør ved UiO Teknisk avdeling, som er den eneste som kan etablere/godkjenne nye koder for delområde/bygningskode, anleggskode og komponentkode.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 9 av 22 8. FAGVIS NUMMERERING OG MERKING 8.1 BYGNING GENERELT Alle anlegg og komponenter skal nummereres og merkes i henhold til bestemmelser i kapittel 4, 5 og 6. Alle romnummer i UiO s bygningsmasser skal være registrert i Facility. Kfr. forklaring til Facility i avsnitt 7.1. Kort gjengitt kan utstyrsnumre og utstyrdata også legges inn. Hensikten med romnummerering i en database er å henvise videre til merkenumrene for utstyr som står i rommet (inkl. også bygn.messig utstyr som himlingstype og dørtype osv.) Romnummeret er gjengitt på plantegningene for de aktuelle bygningene. UiO s struktur for romnummer er som følger: UiO s romnr. består av 3 eller 4 sifre/karakterer og avviker i fra den generelle nummereringsstrukturen. Første siffer/karakter viser etasje. F.eks 2 for 2.etasje eller U for underetasje og K for kjeller. Resterende sifre i romnr. er et løpenr. for å skille rommene i samme etasje. Løpenr. er enten 2 eller 3 siffer avhengig av størrelsen på bygget/etasjene. Generelt forsøkes følgende: - Fortløpende telling/løpenr. langs ytterveggene og dernest innover. - Avsette ubrukte (innemellom/fortløpende) romnr. for der det er sammenslåtte rom-moduler osv. mht. evt. fremtidig oppdeling av rom. Eksempel på bruk: I brannvarslingssystemene blir alle brannmeldere (røykdetektorer, manuelle meldere m.m.) referert til tilhørende romnr. og evt. til enda mer detaljert posisjon. 8.1.1 Merking bygningsmessige installasjoner De færreste anlegg og komponenter av bygningsmessige installasjoner skiltes, men typiske komponenter som dører, vinduer, luker, solavskjerming, trapper, porter og diverse innredning skiltes. Behov for skilting av bygningsmessige installasjoner må avklares med UiO sin representant. Vanligvis benyttes ikke tilleggstekst for denne gruppen.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 10 av 22 8.2 VVS GENERELT Alle VVS anlegg og komponenter skal nummereres og merkes i henhold til bestemmelser i kapittel 4, 5 og 6. Tilleggsbestemmelser: SRO/VVS-automatikktavler (system 434) skal forsøkes å ha samme anleggsgruppe-løpenummer som for tilhørende ventilasjonsanlegget (system 360). Dersom en SRO-tavle forsyner et ventilasjonsaggregat eller flere, kan f.eks SRO-tavlen merkenummereres med +BL03=434.10 (evt. +BL03=434.710 hvis strukturert skille fra f.eks heis/rulletrapp-styreskap) og tilknyttede luftaggregat(ene) således merknummereres med +BL03=360.10 og +BL03=360.11 osv. Sammensatte komponenter nummereres som en komponent. Eksempelvis vifte, som kan bestå av motor, viftehus, kilerem og remskiver, nummereres som vifte. For spjeld tilluft (tur) starter alltid løpenummer i komponentkoden på 4nn. Løpenummeret på avluft (retur) starter alltid på 5nn. Rør og kanaler knyttes til det anlegg de tilhører, og har normalt ingen komponentkode. Unntak er rør og kanaler som fører medier med høyt trykk og/eller høy temperatur herunder røranlegg for drivstoff, og som kommer inn under krav for godkjenning fastsatt av Europaparlamentet og Rådets direktiv 97/23/EF om trykkpåkjent utstyr, jf. EØS komitéens vedtak nr 82/98 av 25. september 1998. Nummerering og merking av sådanne anlegg skal som et minimum tilfredsstille nevnte forskrifter. Typiske eksempler Se etterfølgende 3 figurer (for hhv. ventilasjonsanlegg, varmeanlegg og kjøleanlegg) Figur 8.2.1 Typisk ventilasjonsanlegg
UNIVERSITETET I OSLO Side: 11 av 22 Figur 8.2.2. Typisk varmeanlegg Figur 8.2.3. Typisk kjøleanlegg
UNIVERSITETET I OSLO Side: 12 av 22 8.2.1 Merking av VVS installasjoner For VVS installasjoner forlanges det generelt en tilleggstekst som kompletterer utstyrsnummeret. Tilleggsteksten skal gi en kort betegnelse av komponenten, eksempelvis: +BL01=320.10-RT40 TEMPERATURGIVER Rør: Mediets strømretning skal angis med ferdigtrykt pil. Det skal benyttes merketape som type Flo-code eller tilsvarende. Fargemerking for angivelse av medium skal være etter gjeldende norske standarder. 8.3 VA GENERELT Alle VA anlegg og komponenter skal nummereres og merkes i henhold til bestemmelser i kapittel 4, 5 og 6. VA anlegg utenfor byggeliv bør ikke nummereres etter anleggsnummer 730.nnn, Vann og avløp, eller 732.nnn, Utendørs avløpsledning, men 78n.nnn, Vann og avløp (VA-systemer). For nummerering og merking av rør i grunnen, se kapittel 8.2.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 13 av 22 8.4 ELEKTRO GENERELT Alle elektroanlegg og komponenter skal nummereres og merkes i henhold til bestemmelser i kapittel 4, 5 og 6. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle elektriske installasjoner tilhører anleggsgruppe 4, de er også representert i anleggsgruppe 6, 7 og 8. Tilleggsbestemmelser: Lysarmaturer, varmeovner og varmekabler: Med unntak av armaturer for nødlys (f.eks markeringslys og ledelys) som skal ha unikt nummer, skiltes ikke armaturer. Hver type armatur gis et typeunikt utstyrsnummer og dette skal angis på tegning ved hver armatur, og i øvrig FDV dokumentasjon. Tilsvarende gjelder også for varmeovner og varmekabel. Fordelinger og kapslinger: Vern, kontaktorer og brytere, samt kabel (neste avsnitt), i samme kurs skal fortrinnsvis ha samme (komponent-) løpenummer, samt at kursnummeret skal inngå i (eller være identisk med) løpenummeret. Ved nummermerking av underfordelinger (system 433 = typisk sikringsskap ) anbefales følgende prinsipp for struktur. F.eks +AAnn=433.zxy Hvorav zxy defineres som et 3 dimensjonalt koordinatsystem som følger: z = etasje/nivå i bygningen, 1 siffer for etasje (evt 2 siffer hvis over 9 etasjer), inkl å bruke bokstav for kjeller-etasjer (K, U, K1 og K2 etc.). Bokstav i løpenummer kan for slike tilfeller aksepteres som unntak. x = løpenummer av tavleposisjoner (f.eks i sjakter) bortover i en himmelretning (f.eks øst/vest) y = løpenummer av tavleposisjoner (f.eks i sjakter) bortover i en himmelretning (f.eks nord/syd). F.eks 1 i nord, 2 i midten og 3 er i syd. x og y danner et horisontalt koordinatsystem der tekniske sjakter ofte er en tellende parameter. Hvis en bygningskropp er langt og smalt hvorav underfordelingene enkeltvis dekker hele bredden bortover, er det mao. overflødig med den ene koordinaten dvs. ene sifferet (x eller y). Kabler (samme prinsipp for andre eltekn. komponenter på samme kurs): Første bokstav i komponentkoden for elektrisk utstyr er X. Andre bokstav i komponentkoden bygger generelt på IEC normer og NEK321. Mht. konkretisering/tolkning anbefales å konferere s.30 i NEK321. Medtas som kopi i neste revisjon av UiO s merkespesifikasjon. For kraftkabler (0 1000V), med kode KWnnn, er løpenummer (=kursnr.) i komponentkoden gitt en spesiell betydning: 001 399 Nettkraft 400 499 Ledig 500 599 Reservekraft 600 699 Nødkraft 700 799 UPS-kraft 800 999 Ledig
UNIVERSITETET I OSLO Side: 14 av 22 Følgende regler gjelder i tillegg ved kabelnummerering: Kabel som har funksjon både som nettkraft og reservekraft, skal nummereres som reservekraft. Kabel som har funksjon både som nettkraft og UPS-kraft, skal nummereres som UPS-kraft. Kabelnummeret skal som hovedregel ha samme anleggsnummer som fordelingen / utstyret den forsynes fra. Kabelnummeret skal som hovedregel ha samme løpenummer i komponentkoden som kursnummeret. BUSS-system: I elektriske systemer som styres ved hjelp av buss-systemer (som f.eks EIB og LON), skal buss-adressen inngå i (eller være identisk med) komponentens løpenummer. Linjenummeret til buss-systemet (inkl. evt. områdelinje) bør evt. inngå i system-løpenummeret 8.4.1 Merking av elektro installasjoner Fordelinger og kapslinger Alle fordelinger og kapslinger skal merkes med sitt anleggsnummer. I tillegg skal det merkes hvor utstyret blir spenningsforsynt fra. På fordelinger og kapslinger skal det angis spenningsnivå og system for spenningsforsyning, eksempelvis 400V, 50 Hz, TN-S. I fordelinger og tavler skal det ikke merkes på komponentene. Fortrinnsvis skal det benyttes merkeskinner. Alternativt kan skiltene settes på montasjeplaten ved komponenten. Samleskinner og ledere for fasespenning skal bokstav-/fargemerkes med L1 sort, L2 hvit og L3 brun. Nøytralskinne (N) og PE-skinne fargemerkes i henhold til forskriftene, henholdsvis lys blå og gul/grønn. PEN skinne merkes lys blå og gul/grønn. Signal referansejord (SRJ) fargemerkes rød/gul. Ved kombinerte kabinetter bestående av både en sterk- og svakstrømsdel, skal sterkstrømsdelen fortrinnsvis plasseres til venstre. Prioriterte kurser skal merkes med sort skrift på gul bunn. Uprioriterte kurser skal merkes med sort skrift på hvit bunn. Kabler Følgende tilleggskrav gjelder for kvalitet og farger på skilt: Skilt utendørs skal være temperatur-, vann-, farge- og UV-bestandige. Skilt innendørs skal være i halogenfri plast med stemplede, trykte eller graverte nummer. For kurser med spesiell prioritet som reservekraft, UPS kraft og nødkraft skal det benyttes gule skilt. Stikkontakter Følgende tilleggskrav gjelder for kvalitet på merkeskilt : Det skal brukes merkeetikett (tape) med laminert beskyttelseslag (utenpå teksten) av type Brother eller likeverdig. Normalt skal teksten stå på (over-) siden av stikkontakten (på siden av stikket som vender opp). Hvis det er i spesielle arealer hvor det er krav til estetikk, kan evt. merkeetikketten gjemmes ved feste/plassere den på undersiden av stikkontakten. Merkenummeret på stikkontakten skal prinsipielt merkes som angitt i følgende eksempel +BL01=433.71-UE125. Her informeres foranliggende underfordeling (+BL01=433.71) og kursnr. (125) Mao får alle stikk.kontakter på samme kurs samme identitet.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 15 av 22 8.5 IKT GENERELT I dette delkapittel inngår alle typer svakstrømsanlegg. Med det menes følgende systembegreper: 1. Tele/data-anlegg. 2. Automatiserings-anlegg (SRO, Buss og inkl. f.eks jordfeilvarslingsanlegg) 3. SD (dvs. toppsystem) 4. Sikkerhetsanlegg (brannvarsling, adgangskontroll, innbrudd og ITV) 5. Radio/TV-anlegg 6. Ur IKT-anlegg og -komponenter skal nummereres og merkes i henhold til bestemmelser i kapittel 4, 5 og 6. Merknad ang. tele/data-anlegg: Kfr. noen spesifikke unntakskrav i avsnitt 8.5.1 som er i hht. gammel etablert UiO/USIT-standard Tilleggsbestemmelser: Installasjoner for brann og sikkerhet skal ha løpenummer som er identisk med enhetens (utstyrets) adresse. For brannmeldere i nye bygg/anlegg bør prinsipielt (komponent-)løpenummerets to første siffer angi sløyfenummeret, de to siste detektornummeret. Til nye anlegg for innbrudd- og adgangskontroll (bl.a. AIA / AIK) og TV overvåkning (ITV) bør det utarbeides en egen spesifikasjon for nummerering og merking. Dette er generelt fordi merkeløsninger er veldig utstyr/leverandør-avhengig. Ved systemer med sløyfenummer, er kabelnummeret og sløyfenummeret identisk. Kabel mellom enheter i sløyfen beholder samme kabelnummer i hele sløyfen. 8.5.1 Merking av IKT installasjoner Tavler og kapslinger I tavler skal det ikke merkes på komponentene. Fortrinnsvis skal det benyttes merkeskinner. Alternativt kan skiltene settes på montasjeplaten ved komponenten. Signal referansejord skal merkes rød/gul. Ved kombinerte kabinetter bestående av både en sterk- og svakstrømsdel, skal svakstrømsdelen fortrinnsvis plasseres til høyre. Se sammenstilling av etterfølgende unntakskrav ang. koblingspanel (og stikkontakter) Kabler Kabler skal generelt merkes i begge ender. I tillegg kreves følgende merking: På hver side av brannskille og etasjeskille I alle kummer Følgende tilleggskrav gjelder for kvalitet på skiltene: Skilt utendørs eller i kulverter skal være rustfrie stålskilt med gravert tekst. Skiltene festes med rustfrie klammer eller strips. Skilt innendørs skal være i halogenfri plast med stemplede, trykte eller graverte nummer.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 16 av 22 Øvrig På brannmeldere skal komponentkodens løpenummer merkes på en spesiell flik. Stikkkontakter. Kfr. etterfølgende avsnitt med unntakskrav. Unntakskrav ang. koblingspanel og stikkontakter i tele/data-anlegg I koblingspanel og for stikkontakter i spesifikt data/teletekniske anlegg skal fortsatt ivareta spesifiserte merkekrav i hht. gammel UiO/USIT-standard. Alle krav som omhandler merking gjengis/sammenstilles som følger fra dokument UiO Teknisk avdeling - Kravspesifikasjon for IKT-anlegg, og til informasjon er det her lagt inn innskutte informasjoner (les:.) for å få en sammenheng og utfylle utdragene: Merking (les: her ang. data/tele-teknisk anlegg). - Stikkontakter skal merkes etter UIOs merkesystem (les: gammel UiO/USIT-standard ). - Merkingen skal inneholde: Nummer på bygg Telematikkrom med etg. Stikkontakt løpenummer. Eksempler: B17-A2-1107 T/D = Bygg 17, TM-rom A2 etg., løpenr. 107 1. etg. Det vil si at en stikkontakt for tele og data i bygg 2 med koplingsrom i andre etasje og stikkontakt i første etasje kan se slik ut: B02-C2-1001 T/D. Bokstaven C forteller at det minst er tre telematikkrom i bygget. (A, B, C.. osv.) - Alle karakterene skal med både på stikkontakt og koplingspanel. Kablingssystem for tele og data: (les: medtar her kun 1 av 3 spesifikasjonspunktene) - Et tele-/data uttak blir således terminert på hver sin vertikale ramme, men med samme kontaktnummer. Eks.: (les: etterfølgende tabell og tegning av koblingspanel på neste side) AT&T Systimaks 300/600/900-pars rammer på vegg. Vertikal 1 Vertikal 2 Vertikal 3 Vertikal 4 Vertikal 5 (farget hvit) (farget blå) (farget rød) (føringsramme) (farget gul) Stigekabel (tilførsel) Telefonstikk: B02-C2-1001T Datastikk: B02-C2-1001D / / Kabel til Datautstyr
UNIVERSITETET I OSLO Side: 17 av 22 Tilførsel tlf. Telef. stikk. Data stikk. Føringsr. Datapatch Datautstyr 3.etg. 3.etg. telco 3.etg. 3.etg. 2.etg. 2.etg. 2.etg. 2.etg. Ledig 1.etg 1.etg Ledig u1.etg. u1 Ledig Switch-kabel (25-par,cat.5) terminert på RJ45 u1.etg. u1 Ledig Utjevning V1 V2 V3 V4 V5 < 1200mm > < 19" > Stikkontaktene merkes: B02-C2-1001 T Stikkontaktene merkes: B02-C2-1001 D Hub/switch-portene merkes med port: 1-1 1-2 1-3 osv.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 18 av 22 9. IDENTIFISERING AV SIGNALER INN TIL SRO/SD SRO/automasjons-anleggene ivaretar sine delprosesser i UiO s bygningsmasser/anlegg, og formidler signaler fra disse prosessene til SD. SD skal gi en enhetlig presentasjon av disse prosessene, samt overføre data fra prosessene bl.a. til FDV-systemet. SD skal også kunne foreta styring / setpunktsendringer av signaler fra SRO på overordnet nivå. 9.1 SIGNALIDENTITETER Hvert signal skal gis en unik identitet. Denne identitet baserer seg på den generelle nummerstrukturen gitt i kapittel 4: +AAnn=NNN.nnn-BBnnn I tillegg til nummerstrukturen, tilkommer 3 karakterer som består av punkttype og løpenummer. Dette er nødvendig da en fysisk komponent kan gi flere datapunkter inn til SRO/SD. En komplett signalidentitet vil totalt bestå av følgende karakterer: +AAnn=NNN.nnn-BBnnnCnn der Cnn er koden for punkttype samt løpenummer. Koder for punkttyper er gitt i tabell 9.1 på neste side. Eksempel: "Signalidentitet for operasjonell status for kjølemaskin": +BL03=393.001-LX001D01 +BL03= Områdekode (Frederikke, varmesentral) =391 = Anleggsgruppe 391 (Fjernvarme/Fjernkjøling).001 = Anleggsgruppe, løpenummer 001 (Anlegg nr. 1) -LX = Komponenttypekode LX (Varmegjenvinner) 001 = Løpenummer for komponenter (Varmepumpe nr. 1) D = Kode for punkttype (D=driftsindikering, se tabell 9.1) 01 = Løpenummer for signalpunkt
UNIVERSITETET I OSLO Side: 19 av 22 9.2 PUNKTTYPER Punkttyper skal gis identitet i henhold til følgende tabell: PUNKTTYPE PUNKTTYPE-BESKRIVELSE Merknad/forklaring POINT TYPE POINT TYPE NAME A Alarm, fysisk (Alarm, physical) Fysisk alarm * a Alarm, logisk (Alarm, logical) Logisk sammensatt alarm ** B Børverdi, fysisk (Setpoint Value, physical) Fysisk setpunkt * b Børverdi, logisk (Setpoint Value, logical) Logisk/beregnet sammensatt setpunkt** C Regulering (Regulation) D Driftsindikering (Operational Status) E Energi/Effekt (Energy/Effect) F Reservert (Reserved) G Resett (Reset) H Reservert (Reserved) I Strøm (Current) J Reservert (Reserved) K Frekvens (Frequency) L Reservert (Reserved) M Målepunkt (Measure point) Kun ved unntak. Alternativ for pkt.type N-T i spesielle prosj. Må godkjennes! N Nivå (Level) O Driftsklar (Ready for Operation) P Trykk (Pressure) Q Mengde (Quantity) R Rotasjon (Rotation) S Styring (Control) T Temperatur (Temperature) U Reservert (Reserved) V Virkningsgrad (Efficiency) W Tekstmelding (SMS) Tidl. personsøker (utgått system) X Reservert (Reserved) Y Reservert (Reserved) Z Telling (Counter) Tabell 9.1: Kode for punkttyper Merknader i tabell * Krav til etterfølgende løpenummer (nn): 00-49 (fysisk alarm/setpunkt) ** Krav til etterfølgende løpenummer (nn): 50-99 (logisk alarm/setpunkt)
UNIVERSITETET I OSLO Side: 20 av 22 10. FORKORTELSER OG DEFINISJONER 10.1 FORKORTELSER Forkortelse TFM FDV UiO SB DAK VA VVS SD SRO IKT Forklaring Tverrfaglig merkesystem Forvaltning, Drift og Vedlikehold Universitetet i Oslo Statsbygg Data Assistert Konstruksjon Vann og Avløp Varme, Ventilasjon og Sanitær Sentralt Driftssystem Styring, regulering og overvåkning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 10.2 DEFINISJONER Ord Byggherre Entreprenør Leverandør Leveranse (TFM-) subsystem Komponent Definisjon Universitetet i Oslo Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for UiO Kontraktspart som har påtatt seg å yte en Leveranse til UiO De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer, dokumentasjon og opplæring Et strukturert system (underliggende-), utover det som er spesifisert i UiO s TFM-system. Prosjekt-saksbehandler kan f.eks gi hvert enkelt tall i (system/komponent-) løpenummeret en spesiell logisk mening utover kun å være et ordinært løpenummer-tall. Slike subsystemer må bli beskrevet i prosjekt-notater/fdvdokumentasjon slik at byggherre blir kjent med det Brukes mer konkret og om hverandre med det generelle begrepet produkt i siste ledd (etter ) av nummerstrukturen
UNIVERSITETET I OSLO Side: 21 av 22 11 REFERANSER OG GRENSESNITT 11.1 REFERANSER Referanse/tittel Versjon Kravspesifikasjon for VVS og klimatekniske anlegg 01.10.2001 (ved JHS) Kravspesifikasjon for elektriske anlegg Gjeldende per 19.05.2004 Kravspesifikasjon for IKT-anlegg (utarbeidet av USIT) 08.06.2004 Bygningsoversikt (Bygninger.xls som viser UiO s bygn.koder) Gjeldende per 19.05.2004 Komplett SB TFM-system (alle dok.). Kfr etterfølgende deler: Siste endring: 04.01.2002 - Koder system/komponenter (System.pdf) Versj. Tfm_2_39 (04.01.2002) - PA0802 Anvisning15 (Anvisning i praktisk bruk) Versj. 02.01 (18.06.2000) - FoU prosjekt basisrapporten (Rapport.pdf) Versj. 2.0 (30.01.1998) - Resterende 9 stk dokument-filer (Kfr. vedlegg C) Versj. 04.01.2002 (evt. fildato) 11.2 GRENSESNITT Foreløpig spesifiseres ingen konkrete grensesnitt her Generelt fremheves: Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle ang. problemstillingen med å endre fra gamle til nye merkenumre, dvs. i hht. denne merkespesifikasjonen. Hvis det kun endres merkenummer for en anleggsdel (f.eks eltavlenummeret) kan henvisninger og andre merkenummer bli feil (f.eks eksisterende kabelmerking hvorav referanse til foranliggende fordelingstavle kan inngå). Dette må det være tenkt gjennom og være et opplegg for i ethvert prosjekt. Det må sikres at man ikke går på akkord med sikkerheten under rehabiliteringer og lignende.
UNIVERSITETET I OSLO Side: 22 av 22 12 VEDLEGG Samlefil: Vedlegg_UIO-TFM_E02.pdf (90 blad, alle etterfølgende vedlegg inngår i denne samlefil) 12.1 VEDLEGG A LOKALISERING/BYGNINGS- KODER (UIO) Fil: Bygn.koder.xls (2 blad, utdrag fra UiO s original-fil: Bygninger.xls) 12.2 VEDLEGG B SYSTEM/ANLEGG- OG KOMPONENT/PRODUKT- KODER (SB) Fil: System.pdf (27 blad) 12.3 VEDLEGG C STATSBYGG S MERKESYSTEM FOR ØVRIG (SB) Filer: TFM_Start.pdf (1 blad) Rapport.pdf (22 blad) PA0802_Anvisning.pdf (20 blad) E20_Bygg.pdf (2 blad) E30_VVS.pdf (3 blad) E40_Elektro.pdf (1 blad) E50_Tele_og_Auto.pdf (3 blad) S1_Merker_Detalj.pdf (1 blad) S2_Merker_Eksempel.pdf (2 bald) S3_Merker_Foto.pdf (4 blad) Revisjoner_TFM.pdf (2 (blad)