> Husk Levende Vann s Sommertreff: 7. - 11. juli, 2010. (Mer informasjon på baksiden.) Innhold: Møteserie i Washington... s. 3 Vitnesbyrd fra Bibelarbeiderne... s. 6 Frankrike: Guds stjerner... s. 8 Sveits: Guds Ords forvandlende kraft... s. 9 Tyskland: Bibel-leir... s. 9 EBS: Bibelskolen... s. 10 Velsignelser i Bulgaria og Tsjekkia... s. 13 Vitnesbyrd... s. 14 En hilsen fra Down Under... s. 16 Gaveidéer, LVs Sommertreff 2010... s. 20 LV-info: Daniel og Silvia Pel, Bølbekkveien 8, 2860 Hov, Norge. E-mail: danielsilvia@livingwater.no Tlf.: +47 61 12 22 48 / Mobil: +47 930 20 036 Stine Gro Struksnæs, Vestrumsbygda 26, 2879 Odnes, Norge. E-mail: stinegro78@hotmail.com Mobil: +45 228 31 844 Bank-opplysninger: Norge: Postbanken, kontonr.: 05400857263 Danmark: NORDEA, Jernbanegt. 27, 4690 Haslev, DK Kontonr.: 8967658880 IBAN-nr.: DK0820008967658880 Reg. nr.: 2750 / Swift-kode: NDEADKKK Internasjonalt: DnB NOR, Bank ASA, 0021 Oslo, Norway. Kontonummer: 16380938808 IBAN-nummer: NO1416380938808 Swift-kode: DNBANOKK Side 2 Design: Silvia Pel / Trykk: Øko Tryk, Danmark På reise mellom trærne... Det er spennende å legge merke til at vi finner et svært lignende bilde I de to første kapitlene i første Mosebok og I de to siste kapitlene I Åpenbaringsboken. Begger steder leser vi om en verden der det ikke er noe synd, en verden der Gud og mennesket er i fullkommen harmoni. Synd, sorg og smerte er ikke en realitet i disse verdener. Den første verden som var menneskenes hjem rett etter de ble skapt kaltes Eden, og den nye verden som er beskrevet i Åpenbaringen, kunne vi kalle det gjenopprettede Eden. Dette Eden til Eden perspektivet reiser en rekke spørsmål, og kanskje det viktigste blir hvordan vi kan finne veien fra det tapte Eden til det gjenopprettede Eden. Midt i historien har vi evangeliet om Jesus Kristus. Han strakk ut hendene på Golgatas kors, og skapte bro mellom de to Eden. Ved å se hen til Ham, stole på Ham, og tro på Ham, kan vi bli gjenopprettet i Hans bilde og på nytt spise av frukten fra livets tre. Midt i begge paradisene finner vi livets tre. På grunn av synden kunne mennesket ikke lenger spise av det første livets tre. Men det mennesket som er gjenopprettet i Guds bilde gjennom Jesus Kristus vil få spise av livets tre i den nye verden. Her på jorden er vi på reise mellom trærne! Mens vi var i Amerika for noen få uker siden, talte jeg over Eden til Eden perspektivet og vår vandring mellom trærne. I min appell beskrev jeg den nye verden som Gud forbereder for oss. Siden det var den siste Sabbaten vi hadde med disse menneskene, oppmuntret jeg dem ved å si at hvis vi ikke møtes mer på denne jorda, la oss gjøre alt vi kan for å møtes ved livets tre. Vi ble enige om å møtes der klokken 2! Etter at vi kom tilbake til Norge, fikk vi en mail fra ei av dem som hadde besøkt møteserien. Hun sendte meg et dikt som hun hadde skrevet selv. Du finner det gjengitt på side 6 (engelsk tekst). Daniel Pel
USA Møteserie i Washington... Av Daniel Pel Løp fram og tilbake gjennom gatene i Jerusalem. Se nå etter og forstå! Let på torgene der, om dere kan finne en eneste mann, om det er noen som gjør rett, noen som søker etter sannheten, da skal jeg tilgi henne. Jer. 5:1 Herren oppfordrer Jeremia til å gå igjennom Jerusalem for å finne dem som leter etter sannhet. Idet han finner disse dyrebare sjelene ber Gud ham dele med dem nådens tilgivelse og Guds kraft. På samme måte har vi alle mulighet til å besøke byer og småsteder verden rundt på leit etter dem som søker etter sannhet. Det faktum at Jeremia måtte lete indikerer at slike menn og kvinner er sjeldne. Slik er det også i dag, men like fullt finnes de. Idet folk legger merke til utviklingen i verden, fylles de med spørsmål. De ser lengselsfullt mot himmelen etter svar. Hvilken ypperlig anledning til å dele Skriften med dem! Hvilken gyllen anledning å banke på en slik dør for å tilby Bibelstudier! Hvilken fantastisk mulighet hvis noen kunne invitere dem til et seminar om Bibelens profetier. Den Hellige Ånd er i aktivitet for nettopp å arrangere slike sammentreff. Vi kunne merke Hans innflytelse i løpet av tiden i Statene. I løpet av 5 uker arbeidet vi sammen med et overgitt team av Bibelarbeidere i Suncrest, en liten landsby i Washington State. Jeg var blitt spurt om å holde 15 presentasjoner over Bibelens profetier. Alle i landsbyen ble invitert til å delta på denne reisen i profetienes verden. Selv om Suncrest bare er en liten landsby, var vi glad for å ønske bortimot 100 gjester velkommen den første kvelden av serien Oppdag Profetiene. Åpningskvelden var den 25. september, 2009. En av grunnene til at vi hadde et så godt oppmøte var takket være de tre iherdige Bibelarbeiderne. Helt fra begynnelsen av året hadde Samuel, Amber og Ashleigh banket på dørene i Suncrest på leting etter sannhetssøkere. Herren velsignet deres anstrengelser med flere guddommelige sammentreff. Flere mennesker ga uttrykk for at de kom inn i deres liv akkurat på rett tid. Andre hadde bedt om at de måtte møte noen som kunne undervise dem i Bibelen! Bibelstudiene fortsatte måned etter måned, og sannheten slik den er i Jesus ble åpnet for dem. De dype, Kristussentrerte studiene og profetiske innsiktene ga mersmak. Derfor var det mange som satte pris på profeti-seminaret når det begynte. I tillegg til de tre Bibelarbeiderne var vi også glad for å kunne samarbeide med Countryside SDA menighet, som sponset prosjektet. Hver kveld hjalp menighetmedlemmer til på forskjellige plan, med å ønske folk velkommen, ha ansvar for lydutstyret, barneprogrammet, musikken o.s.v. Alle så ut til trofast å fylle sin plass. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk var det trofaste bønneteamet. Hver kveld før møtestart, og også under hele møtet, samlet de seg i et eget bønnerom for å be om Herrens velsignelse over kveldens presentasjon. Side 3
Side 4 Møtene ble holdt i et flott auditorium på en ungdomsskole. På plattformen var det to store planter på hver side, som så ut som små trær. De tjente sin hensikt, siden temaet som gikk igjen i løpet av serien var Eden til Eden perspektivet. På grunn av synd har vi mistet livets tre som var midt i Edens hage i følge beskrivelsen i Første Mosebok. Men i Åpenbaringsboken blir vi på nytt lovt tilgang til livets tre i Guds gjenopprettede Eden. Så befinner vi oss altså på vandring mellom trærne. Profetiene åpenbarer at vi befinner oss på denne reisen. I løpet av Profeti-seminaret fant vi ut av at vi er nær, ja meget nær, det gjenopprettede Eden. Vi kunne merke at ved å få et bedre innblikk i endetidens begivenheter, vokste også forsamlingens ønske om å være rede når Jesus snart kommer igjen. Appeller ble gitt om ikke å la noe hindre oss fra å samles rundt livets tre Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden. (Åp. 22:14) En av deltagerne kom i utgangspunktet til møtene på grunn av kona. Han hadde vokst opp som Jehovas Vitne. Det var vanskelig for ham å bryte seg løs fra mange av de tingene han hadde lært når han vokste opp. Og likevel var han på søk etter sannhet. Han lengtet etter svar på alle spørsmålene som hadde bygget seg opp i årevis. Den første kvelden han kom til møtene, kom han ene og alene på grunn av kona, og jeg kunne merke at han følte seg ukomfortabel idet jeg gikk bort for å hilse på ham. Men Ånden virket og vekket til live noe inne i ham den kvelden. Han fortsatte å komme til møtene. Han kom ikke bare til møtene, men kjøpte også CDene med opptak fra møteserien. Han fortalte meg at han lyttet til hvert budskap tre ganger og at han fikk noe nytt ut av det for hver gang! Bare Den Hellige Ånd kan skape en slik forvandling. Så en dag inviterte han Samuel og meg til å komme hjem til ham. Da vi kom innenfor døra, tok han oss raskt med til bordet der Bibelen og en notisbok lå oppslått. Han hadde notert seg en rekke punkter, og ønsket å få klarhet i forskjellen mellom det Jehovas Vitne lærte og det han hadde lært på profeti-seminaret. Vi ba om at den samme Ånden som hadde ledet ham gjennom seminaret, måtte fortsette å veilede oss og være vår Lærer. Jeg kunne tydelig merke at Jesus bønnhørte oss ved å sende sannhetens Ånd som veileder til hele sannheten (Joh. 16:13). Bilde-glimt fr For ca. 5 år siden ble vi kjent med en ung ildsjel. Samuel fra Holland har vært med oss på misjonsaktiviteter flere ganger. I fjor gikk han på en Bibelskole, og etter endt utdannelse ønsket han å sette det han hadde lært ut i praksis. Sammen med to medelever, Ashleigh fra Canada og Amber fra staten Washington i USA, begynte de å drive Bibelarbeid i en liten landsby ved navnet Suncrest utenfor Spokane. De gikk fra dør til dør med meningsmåling og prøvde å finne folk som var interessert i å studere Bibelen. Snart hadde disse 3 ungdommene flere nye venner som var interessert i å studere Bibelen. Neste post på programmet var en profetisk møteserie. De trengte en taler, og kontaktet Daniel. Løpesedler ble delt ut, plakater hengt opp og et stort banner ble plassert ved en trafikkert vei. Ved Guds ledelse fikk vi leie et flott auditorium i en av landsbyens skoler. Lakeside Middle School lå sentralt i den lille landsbyen, og var et ypperlig samlingssted i løpet at den 5 ukers åndsfyllte, profetiske møteserien.
a Washington Fredag, lørdag og søndag kveld i løpet av fem uker benket nyssgjerrige og søkende mennesker seg i auditoriet. Daniel talte over forskjellige profetiske temaer. Oppmøtet var bra, og det holdt seg stabilt igjennom møteserien. Vi holdt denne møteserien i samarbeid med Countryside SDA church, som lå ca. 1/2 times kjøring fra møtelokalet. Menighetsmedlemmene var fantastiske til å stille opp. Alle så ut til å fylle sin plass, enten det gjaldt å ønske velkommen, teknisk bidrag, opptak, barneprogram, musikk, forbønn - og vi kunne fortsette. Hver kveld var det eget program for barna. De gikk igjennom stort sett de samme temaene som de voksene - bare tilpasset deres fatteevne. Sang og musikk, power point presentasjoner og forskjellige hobby-aktiviteter relatert til de forskjellige emnene var elementer som inngikk i barneprogrammet. Den siste week-enden var det 10 dyrebare sjeler som ga til kjenne at de ønsket å bli døpt. Sabbaten den 7. november gikk de to første i pakt med Jesus. De andre får nå Bibelstudier fra Bibelarbeiderne, som en forberedelse for dette viktige steget. Jesus sa en gang til Nikodemus at Ånden er som vinden, at man ikke kan se hvor den kommer fra eller farer hen (Joh. 3:8). Selv om vi ikke kunne se Den Hellige Ånd, kunne vi definitivt se og merke resultatene av dens virkning på menneskehjertet. Punkt for punkt ble Bibelens sannheter oppdaget og anerkjent. Falske lærdommer ble avvist og sannheten fikk fotfeste og seiret. Sannhetssøkeren fant sannheten i Guds Ord, og han elsket den. Det var mange som kommenterte den forvandlingen som hadde skjedd med denne mannen i løpet av møteserien. De sa at ansiktet hans hadde lysnet! Jesus sa: Hvis dere blir i Mitt ord, er dere i sannhet Mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri. (Joh. 8:31-32) På slutten av møteserien bestemte denne mannen seg for å bli døpt og gi sitt liv til Jesus sammen med 9 andre dyrebare sjeler! Jesus lover at de som søker Ham vil finne Ham: Dere skal søke Meg og finne Meg, når dere søker Meg av hele deres hjerte. (Jer. 29:13) Når vi søker etter sannhet, søker vi etter Jesus siden Han er sannheten åpenbart i kjød! Når Jesus sto framfor Pilatus i domshallen, stilte Pilatus spørsmålet som alle vil stille før eller senere. Han spurte Jesus: Hva er sannhet? (Joh. 18:38) Kanskje et bedre spørsmål ville ha vært: Hvem er sannhet? Jesus, sannheten i person, sto rett foran ham, men han hadde ikke tid til å høre på svaret, og Skriften forteller oss at han gikk ut av rommet. Når Pilatus våknet den morgenen visste han ikke at han skulle stå ansikt til ansikt med Jesus. Hvert menneske vil en eller annen gang bli konfrontert med Jesus. De vil stå ansikt til ansikt med sannhet. Spørsmålet er: Hva vil vi gjøre med sannheten? Hva vil vi gjøre med Jesus? Vi er takknemlige for at det var individer i Suncrest som valgte å følge Jesus og sannheten i Hans Ord. Antallet besøkende holdt seg rimelig jevnt igjennom hele serien. Selv om møtene er avsluttet, har mange gitt uttrykk for at de vil fortsette å gå på oppdagelsesferd i Bibelens sannheter. Et fellesskap kalt Oppdag Bibelen (en studiegruppe som potensielt vil utvikle seg til en menighetsplantning) er grunnlagt hvor disse menneskene kan møtes og fortsette med å utforske dybdene i Guds kjærlighet. Vi er overveldet, overrasket, men mer enn noe annet takknemlige for hva Gud har gjort og gjør i livene til disse menneskene. Side 5
Jeg heter Samuel, ble født og vokste opp i Holland. Jeg møtte Daniel og Silvia for ca. 5 år siden da de var talere på en ungdomskongress i Holland, og siden den tid har vi holdt kontakten. Jeg har vært på flere arrangementer i regi av Levende Vann, og har blitt rikelig velsignet gjennom dem alle. I fjor åpnet Herren dørene slik at jeg kunne reise til ARISE, en liten Bibelskole i Michigan. Jeg var veldig begeistret over det jeg lærte på skolen og etter gradueringen ville jeg gjerne sette ut i livet det jeg hadde lært. Mot slutten av utdannelsen begynte jeg å se etter en mulighet til å drive Bibelarbeid sammen med et par andre klassevenninner. Vi ba mye og forsøkte forskjellige muligheter inntil Herren åpnet veien for at vi kunne arbeide med en menighet i Spokane. Alle VISA spørsmålene ordnet seg mirakuløst, og siden begynnelsen av året har vi arbeidet i Spokane området. Menigheten hadde ingen Bibel-kontakter som vi kunne følge opp og holde Bibelstudier med, så vi begynte året med mye dør til dør arbeid i den iskalde vinteren i staten Washington. Det varte ikke lenge før vi hadde en god del ukentlige Bibelstudier, og ble kjent med noen fantastiske nye venner i nærområdet. Plassen strekker ikke til å fortelle om alle de utrolige erfaringene vi hadde idet vi studerte med disse menneskene. I mellomtiden begynte vi med forskjellige program i menigheten et trenings-program der vi underviste menighetsmedlemmene i hvordan de kunne gi Bibelstudier og et program der vi bygget opp 23 Bibelstudier med markerte koblinger i Bibelen. Vi gikk også ut i feltet sammen med medlemmene en gang i uka, og hadde sterke fredagskveldsmøter for å markere sabbatens inngang. Henimot høsten dette året planla vi et profeti-seminar et 5 ukers program med møter hver fredag, lørdag og søndag. Vi begynte å se oss om etter en taler allerede fra begynnelsen av året, og siden jeg kjente Daniel og Silvia fra før, spurte jeg om de ville overveie å komme for å tale på disse møtene. De var villige, det ordnet seg også med høstprogrammet deres i forhold til undervisning på EBS, og like før møtestart ankom de Spokane flyplass. De følgende 5 ukene var helt utrolige. Vi hadde sendt ut bare 6000 løpesedler, men hadde et gjennomsnitt på 80 deltagere hver kveld (inkludert ca. 40 meninghetsmedlemmer). Disse møtene var Kristus-sentrerte og åndsfylte, og folk ga respons ved å ta en beslutning for Jesus. I løpet av uka besøkte vi flere av møtedeltagerne, studerte og ba med dem. Den siste weekend en var det 10 mennesker som bestemte seg for å ta dåp, og på nåværende tidspunkt studerer vi fremdeles med rundt 35 mennesker! Herren har virkelig velsignet disse 5 ukene mens Daniel og Silvia var her disse ukene har vært de beste i hele året! Det var trist at de måtte reise så fort, men vi fortsetter å be for hverandre og vi holder Daniel og Silvia underrettet om hvordan ting utvikler seg her. Vi har akkurat begynt med små Bibelstudiegrupper i hjemmene her i nabolaget for besøkende så vel som menighetsmedlemmer. Vi studerer også videre med dåpskandidatene. Vel, dette var min lille nyhetsrapport så langt. Framtidsplanene mine er fortsatt usikre, men hvis Herren åpner dørene igjen m.h.t. VISA, vil jeg gjerne bli her et år til for å fortsette å gjøre Bibelarbeid i dette området. Og la oss huske at om vi ikke møtes på denne planeten, så la oss møtes ved livets tre klokken 2! For omkring et år siden påvirket Gud meg til at jeg trengte å gjøre Bibelarbeid. La meg understreke at jeg hadde inntrykk av at dette var noe jeg trengte å ta fatt på det var ikke noe jeg hadde lyst til. Før jeg begynte på ARISE en 3 ½ måneders Bibelskole i Michigan fortalte jeg meg selv, alle mine venner og familie at jeg aldri ville bli en Bibelarbeider. Min karriere var å arbeider som sykepleier, jeg trengte bare å gå på en Bibelskole for å styrke min personlige tro. Men Gud hadde andre planer! Etter mye bønn og kamp, bestemte jeg meg for å være med i Bibelteamet. Jeg tenkte at jeg ikke kunne ta sjansen på å være noe annet sted enn der Gud ønsket å ha meg. Så Gud brakte meg og tre andre ARISE studenter til Spokane i Washington for å arbeide som ettårige Bibelarbeidere. De siste 10 månedene har definitivt vært noen av de beste i hele mitt liv. Selv om de har vært fantastiske, har de også vært de hardeste, mest utfordrende og utviklende, men også mest givende. Ord kan ikke beskrive følelsen av å vite at du er brukt av Gud til å hjelpe andre med å finne veien til deres personlige Frelser og vise dem hen til Bibelen. Det er en sterk opplevelse når man ser at livet til dem man arbeider så tett sammen med forandrer seg og begynner å reflektere Kristus mer og mer. Gud har virkelig forandret mitt liv også gjennom denne erfaringen og noen ganger tenker jeg som så at jeg har blitt mer velsignet gjennom å dele Jesus, enn dem jeg har delt Jesus med! Jeg er sikker på at noen av dere som leser dette nå tenker: Wow, det er utrolig at du kan arbeide for Gud på den måten! Jeg kunne aldri gjøre det! Vel, jeg har noe som jeg vil fortelle deg: Før jeg begynte på ARISE visste jeg ikke en gang alt hva jeg trodde på. Jeg hadde aldri før gitt et Bibelstudie og jeg var hypernervøs for å tale offentlig. Men jeg kan vitne om at alt i sannhet er mulig gjennom Gud! Hvis du ønsker å arbeide for Ham, så kan Han bruke deg. Det har ikke noe å si hva slags utfordringer og frykt du har, det er bare småting for Ham. Noen ganger er det veldig skremmende å ta steget ut i tro og bevege seg utenfor sin komfortsone, men det er verd det både for deg selv og for andre. Jeg er så glad for at jeg lyttet til Guds stemme og ikke til min egen i forhold til hva jeg skulle bruke dette året til. Livet mitt er for evig forandret på grunn av de mektige tingene Gud har lært meg dette året. Jeg vet at andres liv også har blitt forandret. Vil du la din frykt og dine selviske ønsker hindre deg fra å bli brukt for å fremme Guds rike? Jeg ber at du ikke vil tillate det. Ikke ignorer Guds stemme som kaller deg til å komme ut av din komfortsone og hjelpe andre med å finne den gleden og freden som bare Kristus vår Frelser kan gi. Og jeg er helt overbevist om dette, at Han som har begynt den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. (Fil. 1:6) Side 6
Hjertet mitt ble grepet av en sterk overbevisning i løpet av den første klassetimen på Bibelskolen ARISE. Gud kalte meg til å nå ut og vinne sjeler for Ham. Du er enten en misjonær eller en misjonsmark har for evig prentet seg i mitt sinn. Idet jeg ba om Guds veiledning i mitt liv, ledet han meg sammen med venner som jeg kunne arbeide sammen med. Alt så ut til å falle på plass, idet vi ba, planla og var i kontakt med en menighet som ønsket å bli utrustet til å vinne mennesker for Guds rike. Idet vi begynte å arbeide sammen dette året, så ivrige men på samme tid så nye i faget, grep Gud vår hender og lærte oss dyrebare lærdommer. Det er mer enn sant at Gud foredler din karakter idet du når ut til andre. En dag var jeg ute og banket på dørene. Jeg hadde akkurat avsluttet en gate og vurderte om jeg skulle ta en liten pause før mitt neste Bibelstudie, eller om jeg trofast skulle utnytte tiden. Jeg bestemte meg for at jeg hadde tid til et hus til. Ei middelaldrende dame åpnet døren, og jeg gikk igjennom de forskjellige spørsmålene i meningsmålingen om hennes tro og vaner, som åpnet døren for forskjellige åndelige spørsmål. Jeg kom til det siste spørsmålet: Hvis du hadde hatt anledning, hadde du hatt lyst til å studere Bibelen?. Og hun svarte: Jeg er så klar for nettopp dette. Jeg var overveldet og sjokkert over responsen. Det er virkelig sant at det finnes mennesker som ser lengselsfullt mot himmelen. Vi avtalte et tidspunkt allerede neste dag. Før jeg møtte henne, hadde Gud allerede forberedt henne, selv om hun ikke visste det. Hun innså at denne følelsen av tomhet som hun så lenge hadde prøvd å kvele og skyve fra seg var et resultat av noe som manglet i hennes liv. Idet vi studerte sammen viste Gud henne at det var Han som hadde skapt denne tomheten i hjertet hennes og at bare Han kunne fylle den. Hun begynte å lese i Bibelen hver dag, hun søkte etter trøst og Guds hensikt med hennes liv. Jeg så at hun hungret etter Jesus men jeg fryktet at mannen hennes ikke var på samme bølgelengde. Jeg ba til Gud om at han måtte være en hjelp for henne heller enn en hindring. Noen få måneder senere fikk de folderen om profeti-seminaret, og jeg inviterte både henne og mannen hennes til å komme. Hun svarte: Han gleder seg virkelig til å komme på disse møtene. De kom til hvert eneste møte, og på slutten bestemte både hun og mannen seg for å døpes! Akkurat nå sitter de med mange spørsmål, og det er forskjellige livsstils-temaer som er en utfordring for dem. Men Jesus sier: Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg. (Joh. 12:32) Han lover at når mennesker får øynene opp for hvor langt ned Han har bøyd seg for å frelse oss, så vil de selge alt for å vinne den ene kostbare perlen. Jeg ville ikke bytte året for hva som helst. Bibelarbeid er et miniatyrformat av alle former for misjonsarbeid, og innebærer forskjellige erfaringer som bidrar til å utvikle en karakter som vil være verdifull i hvilken som helst gren av Herrens verk. Idet du strever etter å nå ut til andre lærer du ydmykhet, tålmodighet, kjærlighet, disiplin, oppriktighet, frimodighet, renhet, selvkontroll, bønnens kraft og mye mer. Gud lover: Den som vanner rikelig, skal også selv få rikelig drikke. (Ord. 11:25) IN THE BEGINNING GOD CREATED A WORLD PERFECT IN EVERY WAY, THEN A SPECIAL GARDEN AND TREE OF LIFE WHERE HE WALKED WITH ADAM AND EVE EACH DAY. WHEN SIN ENTERED THE PERFECT GARDEN AND ADAM AND EVE WERE CAST OUT, GOD HAD A PLAN TO BRING THEM BACK-- OF THAT I HAVE NO DOUBT. GOD SAID, THERE LL BE ANOTHER GARDEN AND ANOTHER TREE. THEY LL BE HIDDEN IN THE MISTS OF TIME AT THE DOOR TO ETERNITY. FROM EDEN TO EDEN THE PATH WILL STRETCH, AND FROM TREE TO TREE, YOU WILL HAVE TO WALK THE LENGTH OF THE PATH, IF YOU WANT TO RETURN TO ME! SO LET US ALL AGREE TO MEET IN THE GARDEN OF NEW JERUSALEM, UNDERNEATH THE TREE OF LIFE AT TWO O CLOCK---AMEN? BY JOAN - OCTOBER 30 2009 Side 7
Frankrike Guds stjerner... Av Silvia Pel Den første uka i mai var vi invitert til å tale på en Bibel-leir i Frankrike. Det var egentlig familien til en av elevene ved Den Europeiske Bibelskolen som hadde tatt initiativet en brennende, sammensveiset og misjonsivrig familie. De hadde leid et idyllisk leirsted, en drøy times kjøring fra Rodez. Syd-Frankrike var en ny opplevelse for oss, og vi var betatt av naturens sjarm. Sommeren var i anmarsj og skaperverket utfoldet seg i all sin prakt. Like ovenfor leirstedet lå ruinene av en gammel fjellfestning. Deler av den var restaurert og bebodd, men middelalderstilen var tatt vare på rustikke murhus, lampetter i smijern, sprukne steinmurer med et gjennombrudd av vakre vårblomster her og der, massive tredører, trange gater og porter med hengende ranker. Følelsen av nostalgi var til å ta og føle på. Dwight Hall og James Burr, begge fra Amerika, var også talere ved Bibel-leiren. James Burr er en erfaren student av universet og driver et firma som utvikler avanserte teleskop. Den lidenskapelige interessen han har for Guds skaperverk og universets undre gjenspeiler seg i møtene hans. Han har hatt flere program på 3ABN, og har en byrde for å dele fascinerende innsikt som forfekter evolusjonsteorien og opphøyer vår Allmektige Skaper. Dwight Hall har et ganske annet spesial-område. Hans undervisning er ikke høyttravende, men ytterst jordnær og praktisk. Han har en byrde for å formidle kjernen i evangeliet, og hvordan kristendommen på en levende måte kan bli synlig i familien og i vårt daglige liv. Gjennom mange personlige erfaringer, gir han håndgripelige illustrasjoner på hvordan vi kan lære å vandre med Gud og lytte til Hans stemme i hverdagen. Han er en levende forkynner, alle kan på en eller annen måte kjenne seg igjen i historiene hans, og man kan sanke inspirasjon til et seierrikt kristenliv. Dwight blir forøvrig hovedtaler på Levende Vanns Sommertreff neste år, så da har dere anledning til å høre ham live! Det var en velsignelse å delta og bidra på Bibel-leiren. Alle talerne utfylte hverandre, og vektla forskjellige fasetter av troen. I tråd med James Burrs utførlige presentasjoner om stjerneverdenen, bar et av Daniels møter tittelen På søk etter stjerner. Han framstilte den åndelige, kosmiske konflikt og hvilken rolle vi hver enkelt spiller i syndens og frelsesplanens drama. Frankrike er kjent for en kultur der gudsfrykt og høy moral ikke står i høysetet. Vi var takknemlig for å bli kjent med noen av Guds stjerner som skinner blant forlystelsens tomhet. Vi ber om at den gode gjerningen som er påbegynt må vokse og utbre seg til manges berikelse og frelse. Side 8
Av Daniel Pel sveits Guds Ords forvandlende kraft I juni tilbrakte vi en uke i Sveits, der vi underviste på en intensiv Bibel sommerskole. Kurset var spesielt rettet mot travle mennesker som ønsket å gå på en Bibelskole, men ikke hadde tid og anledning. Men å sette av en uke av sommerferien var en god måte å fordype seg i Bibelstudie. Vi hadde rundt 10 deltagere. Det var et intensivt program med klasser fra morgen til kveld. Mye informasjon ble delt på kort tid. Deltagerne ble oppfordret til å studere videre selv og gå over materialet på nytt etter at treningsuka var endt, slik at de kunne få mer tid til refleksjon og ettertanke. Det var et variert program med tema som: Hvordan man studerer Bibelen, Kristen livsstil, Profetiens Ånd og Bibelske profetier. Vi underviste sammen med Alberto og Patricia Rosenthal fra Tyskland, og arbeidet igjennom tema etter tema. Den avsluttende sabbaten var en særlig velsignelse idet flere av deltagerne avla sitt vitnesbyrd. En ung mann uttrykte sitt ønske om å begynne et nytt kapittel av sitt liv. Han ville begynne dagen med Gud, og forene familien i andakt og tilbedelse. Han uttrykte tydelig sin visjon og sitt mål å vandre med Kristus og berøre familien og andre rundt seg med korsets budskap. Det beviser nok en gang at studiet av Bibelen kan forvandle menneskers hjerter, og at det rekker mye videre enn forståelse og sankning av kunnskap. Det er en erfaring som har innflytelse på alle fasetter i livet og reflekterer Guds vilje i alt det vi foretar oss. Vi priser Gud for Hans Ord og dets iboende kraft til å skape et nytt hjerte i oss. Av Silvia Pel Tyskland Bibel-leir... Fra den 17. - 23. august ble det tradisjonen tro avholdt en Bibel-leir på det idylliske kursstedet Westerwald i Tyskland. Bibel-leiren blir holdt i regi av stiftelsen Hoffnung Weltweit (Håp for verden). Dette året var det rekordstor deltagelse, og på den avsluttende sabbaten var kapasiteten tøyd til bristepunktet. Salen som rommet drøyt 200 mennesker var sprengfull, folk benket seg i gangen utenfor og det var video-overføring til et av de andre seminarrommene. Vi kunne godt forstå hvorfor det var så stor oppslutning. Folk hungrer etter kvalitativ, åndelig føde og vi var imponert over den gjennomførte høye standarden og åndeligheten som gjennomsyret talerne og aktivitetene på leiren. Hver formiddag var det work-shops, og folk hadde et vidt spekter å velge i mellom. Familien Nebblett delte erfaringer og inspirasjon om ekteskap og familieliv. Maurice Berry fordypet seg i temaet Lammet og de 144.000. Male Bone Laing talte over Å bli ett med Jesus gjennom Hans Ord. David og Giovanni Restrepo delte henholdsvis Å leve med Jesus i det 21. århundre og Naturlige legemidler i det 21. århundre. Marcello Vilca talte om Guds Ord i krisetimen. Daniel hadde en work-shop med tittelen Ekko fra fortiden, bilder av framtiden, der det profetiske ord sto i fokus. På ettermiddagen var det fellesmøter der alle talerne hadde anledning til å dele det som Herren hadde lagt på deres hjerte. Ungdommene i Neblett familien ledet ut i et meningsfylt program for den yngre garde. Disse ungdomsmøtene ble høyt verdsatt, og gjorde stort inntrykk på mange. Flere tenåringer tok viktige beslutninger i løpet av treffet, og den avsluttende Sabbaten var det flere som ga respons på å gå inn i en evig pakt med Jesus. De yngste ble heller ikke oversett. Sabbats ettermiddag var vi vitne til et inntrykksfullt syn idet hundrevis av ballonger steg mot himmelen med et budskap til lokalbefolkningen. Gutter og jenter frydet seg med barnslig entusiasme. Men det var ikke nok å sende et budskap til værs. Vi hadde en byrde for å dele de gode nyhetene om Jesu Side 9
kjærlighet personlig med alle som bodde i landsbyen Rehe. På ettermiddagen sto en hel tropp med ungdom klar til å fraktes ut til gater og streder der de kunne gi evangeliets invitasjon. Gruppen vokste fra dag til dag, og på det meste tror jeg vi var over 40 ungdommer ute i feltet på samme tid. Vi delte oss i 4-5 grupper og fikk utdelt kart med merket distrikt. Med freidig mot, sanghefte og gavebøker satte vi i gang. Velkomsten vi fikk var over forventning. Idéen om å trappe opp med et minikor på dørene var noe original, men stort sett var folk veldig imøtekommende. Ja, de uttrykte varmt sin takknemlighet og begeistring for initiativet, smilte, lyttet sang med til tider og tok imot bøkene vi ga dem. Vi hadde flere fine erfaringer og gode samtaler. Jeg husker spesielt en opplevelse som gjorde inntrykk på meg, og beviste at Gud ledet oss i ferdiglagte gjerninger. Vi hadde et lite utvalg av glade sanger, smittende i sin begeistring over Guds godhet. Det var imidlertid en sang i vårt reportuar som var litt mer ettertenksom og tung, men med en dyp og ytterst meningsfull tekst. Stort sett unngikk vi denne sangen, men idet vi sto og ventet utenfor ei dør, ble vi ledet til å velge nettopp denne sangen. Damen som kom ut ble stående som naglet idet vi sang, hun fulgte nøye med og vi kunne se at hun ble blank i øynene. Budskapet var som sendt fra himmelen, og vi fikk lov til å være utsendinger. Hun hadde nettopp kommet hjem fra en begravelse til en god venn av henne, og ordene vi sang var nettopp det hun trengte! Uken bygget opp imot høydepunktet den avsluttende Sabbaten. På kvelden var det tid for vitnesbyrd, sang og overgivelse. Vi hadde spesiell bønn for familier, ungdom, enslige mødre og misjonsarbeidere. Det var en sterk opplevelse. Vi er takknemlige for at vi fikk lov til å være med og bidra på denne Bibel-leiren, og ber om at Herren må styrke og stadfeste de beslutningene som ble tatt. Av Silvia Pel EBS Bibelskolen... I mai var det avslutning for 2008/2009 kullet på EBS. Det var en høytidelig og festlig begivenhet og elevene hadde arrangert det hele ute i det fri. Vi ble velsignet med strålende vårsol. Alle elevene avla sitt vitnesbyrd, om kamper og seire, vemodige og artige minner. Familie og venner var til stede, menighetsmedlemmer og ansatte, ja selv bygdinger stilte opp, flere av dem var massasjeklienter av elevene. Nå er elevene spredd for alle vinder. Sånn er livet på denne kloden. Men vi ber om at de må spre lyset overalt hvor de kommer, og vi priser Gud for alle de oppmuntrende rapportene vi har hørt så langt. Dere kan lese vitnesbyrdet til et par av avgangselevene, samt to nåværende elever på de neste to sidene. Fra august 2009 har vi vært tilbake på EBS som lærere på deltid. Vi har et nytt kull på 15 elever fra mange forskjellige land. Daniel har undervist elevene i hvordan de kan dele troen sin. De har gjennomgått tema for tema, og sett på hvordan de kan bygge opp Bibelstudier. Jeg har undervist i De 8 Helsenøklene, samt Kristen Livsstil. Den sistnevnte modulen på 15 timer har vært ytterst interessant. Den følgende uttalelsen fra boken Utdannelse, s. 17 lå til grunnlag for en dynamisk opplevelse: Lær de unge til selv å tenke, ikke bare reflektere andres tankegang led elevene til sannhetens kilder. Når vi har vært i tredje verdensland som Kenya og India, har vi fått demonstrert den utdaterte undervisningsformen som banker kunnskap inn i hodet på elevene. Elevene har definitivt respekt, de lyder ordre og kan repetere regler, men de har vanskelig for å resonnere. I vårt pluralistiske samfunn faller vi ofte i den andre ytterligheten. Respekten skranter, elevene blir oppfordret til å resonere og tenke selv, men det finnes ingen sannhetskilde, ingen absolutter som definerer hva som er rett og galt. Under guddommelig inspirasjon har vi fått oppfordringen: Lær elevene til å resonere selv, men la dem bygge sin resonering på sannhetskilden, Guds Ord. Elevene foreslo selv aktuelle livsstils-temaer de hadde lyst til å studere i dybden, og grunnlaget for studiet var Inspirasjonen. Jeg var positivt overrasket over utfallet vi fikk lytte til mange tankevekkende presentasjoner, etterfulgt av en åpen debatt. Vi diskuterte alt fra vårt personlige bønne og andakts-liv til underholdning, media, sport, klesdrakt og smykker, familieliv, homofili, samboerskap og vi kunne fortsette. Guds Ord fikk lov til å tale og når man selv fordyper seg i Ordet, finner svar og deler dem, så fester sannhetene seg så mye bedre. I det dette bladet kommer ut, er de fleste av elevene på misjonstur. Vi kommer til å ta med noen ungdommer til Kenya, og resten av gruppen er fordelt på Tanzania og Honduras. Vi er takknemlige for om dere vil huske på disse misjonsturene i deres bønner vi vet at både utfordringer og velsignelser venter. Side 10
Som elev ved EBS kan du forvente å bli konfrontert med mange utfordringer. En av disse utfordringene kalles outreach (misjon å nå ut til mennesker), eller i vårt tilfelle, kolportasje. To ganger i uka reiser vi til Hokksund, og forsøker å selge sannhets-bøker som Helse og Livsglede, Slektenes Håp, Mot Historiens Klimaks og mange andre verdifulle bøker. Vi har to mål å samle inn penger til misjonsturen, men også å finne de perlene som søker etter sannhet og som ønsker å studere Bibelen for å bli bedre kjent med deres personlige Frelser, Jesus Kristus. Teorien høres både flott og logisk ut, men å sette det hele ut i livet er med det første mye vanskeligere enn forventet spesielt i et fremmed land med et ukjent språk. De fleste EBS elevene har aldri prøvd dette før, selv ikke i sitt eget land, og vi hadde alle sammen disse skrekkelige forestillingene om hva som kunne skje når vi trappet opp på dørene til folk. Men vi var også klar over det store ansvaret som hviler på oss som moderne disipler av Kristus, og under mye bønn våget vi oss ut på vår første tokt. Etter å ha banket på noen dører fant vi ut av at det ikke var så skremmende som vi hadde fryktet. Men vi lærte raskt noen fraser som utvidet vårt norske vokabular, slik som nei, takk og ikke interessert. Du kan forestille deg at motivasjonen vår den følgende misjons-dagen ikke var på topp. Vi kjempet hardt imot vår mismodige disposisjon. Så før vi tok fatt på annen tokt, ba vi inderlig til Gud, bekjente vårt mismot og gjorde krav på vår avhengighet av Hans Ånd som kunne veilede oss til mennesker som Han hadde forberedt. Etter vi hadde avsluttet bønnen, marsjerte vi umiddelbart til gata vi skulle ta fatt på den dagen. Ved den første døra fikk vi den samme negative responsen som vi hadde forventet. Men ved neste dør traff vi ei dame som var så glad for at vi hadde kommet, og hun var interessert i å studere Bibelen med oss! Hun inviterte oss inn, og fortalte oss om seg selv og sin livssituasjon. Gud velsignet samtalen. Vi satt der i 3 timer og snakket om hennes familie, livet og Gud. På slutten av samtalen ba vi sammen, og hun ba for oss på norsk! Dette var en stor velsignelse for oss, men samtidig en lærdom: Gud hører bønn, og du må være klar over hva du ber for! Siden denne dagen har vi hatt regelmessige Bibelstudier sammen, og i bytte lærer hun oss norsk. Vi har slik en fantastisk tid sammen, og hun er virkelig åpen for adventbudskapet. Gud forberedte denne perlen for oss som vi var på utkikk etter. Nå er det vår oppgave å be for henne, og også for de andre kontaktene som våre klassekamerater har møtt mens vi har vært ute i feltet. Kolportasje har blitt en viktig del av oss og utdannelsen vår, og vi ser alltid fram imot hva Gud har forberedt for oss fra gang til gang. -Vivien Engel & Vanessa Sabo, elever på EBS skoleåret 09/10 Jeg heter Rebekka og kommer fra Sveits. Jeg var elev på Den Europeiske Bibelskolen i Norge skoleåret 08/09. Jeg satte virkelig pris på dette året. Jeg studerte Bibelen og lærte mange nyttige ting i et beskyttet og gudfryktig miljø. EBS har mye å by på: Evangelisme-kurset gir et solid trosgrunnlag, og man blir effektivt utrustet til å drive misjonsarbeid gjennom Bibelstudier, arbeid fra dør til dør, presentasjoner og mye mer. I løpet av misjonsturen får man anledning til å anvende det man har lært, og så rundes det hele av med helsekurset. Etter 9 måneders utdannelse, graduerte jeg fra EBS i mai 2009. Jo lenger jeg oppholdt meg på EBS, desto mer intensivertes ønsket om å gjøre misjonsarbeid på heltid. Og Herren ledet meg til den perfekte jobben på hjemtraktene mine i Sveits, hvor jeg nå arbeider som ettårig Bibelarbeider, støttet av His Hands (www.hishands.adventist.org). Arbeidet er svært variert, og jeg elsker å arbeide med så mange forskjellige mennesker. Jeg innser mer og mer viktigheten av alle de forskjellige fasettene vi lærte på EBS. De kommer stadig til nytte i det jeg setter kunnskapen ut i praksis. Noen ganger går jeg fra dør til dør, gir Bibelstudier, massasje, eller deler informasjon om forskjellige helse-relaterte tema. For nylig arrangerte vi et helse-seminar med en lege fra Wildwood Lifestyle Center. Seminaret trakk mange mennesker, og vi merker hvordan verden åpner seg mer og mer for åndelig sannhet. Det er en fantastisk erfaring å arbeide i Herrens vingård, ikke bare fordi arbeidet er så interessant og variert, men man føler stadig sin avhengighet av Guds veiledning. Det er stunder hvor jeg ikke kan se frukter i arbeidet, men Gud gir meg alltid dyrebare øyeblikk der Han beviser at Han arbeider gjennom meg, og det gir meg mot til å fortsette. Jeg tror vi har veldig kort tid igjen her nede. Flere arbeidere trengs, som med deres individuelle personlighet kan nå forskjellige grupper mennesker. Må Herren sende ut Sitt folk for å nå dem som enda ikke er nådd. -Rebekka Stücheli, elev på EBS skoleåret 08/09 Side 11
Når dagene blir mørkere og kaldere, og solen ikke viser seg så ofte lenger, da vet man at vinteren står for døren. Bladene daler ned og skaper et fargerikt dekke. Vinden uler og regnet pisker mot vindusrutene. De siste, lave solstrålene før vinteren kiler i nesa... Jeg (Michael) og min kollega, Jonathan, har vært ute på gata nesten hver dag i det siste for å oppsøke mennesker mennesker som kan være mottagelige for å høre om Jesus. Det har nesten alltid vært mitt innerste ønske å kunne gjøre noe for min elskede Herre. Min himmelske Far leste mitt ønske og Han påvirket Jonathan til å ta kontakt med Den Europeiske Bibelskolen for å spørre om noen av elevene var interessert i å gjøre Bibelarbeid i Wolfratshausen i München (Tyskland). På denne tiden kommuniserte jeg intensivt med Gud for å forstå Hans vilje. Gang på gang ba jeg: Herre, her er jeg. Jeg er beredt til å gå hvor enn Du måtte kalle meg jeg vet bare ikke hvor Jeg hadde noen forskjellige muligheter på denne tiden, men følte ingen sikkerhet, og dørene så ut til å lukke seg en etter en. Jeg er takknemlig for at min Far hadde omsorg for meg og tok det hele i Sine hender. På en tydelig måte viste Han meg vei Han kjenner Sine barns behov. Det er så beroligende å vite at vi ikke trenger å bekymre oss for framtiden. Fra september 2009 begynte jeg å arbeide i Wolfratshausen. Mennesker er forskjellige, hver enkelt har sin livserfaring, sine ønsker og behov og de reagerer forskjellig. Ofte ser det ut til at mennesker beveger seg gjennom livet uten mål og mening, på søk etter livsorientering. Her i Tyskland ser det ut til å være mange som mangler orientering og sikkerhet ja, det er noe som ser ut til å forsvinne mer og mer fra samfunnet generelt. Folk er søkende, de bærer på en fortrengt lengsel. Men det er ikke det eneste rikdom, velstand og humanisme holder menneskene borte fra virkeligheten slik den er i Jesus frihet fra Satans makt, fra synd, død og fortapelse (Hebr. 2:14). I Jesus alene har vi evig liv. Idet vi går rundt fra dør til dør med meningsmåling om helse, treffer vi ofte på mennesker som tar seg tid til å snakke og svare på noen spørsmål. Jeg husker vi traff på en mann som ikke mente det var vesentlig å tro på Gud. Livet her nede tar snart slutt likevel, og da er alt slutt, sukket han. Det var selvfølgelig en god anledning til å fortelle at det i sannhet venter en fantastisk framtid etter dette jordelivet. Dessverre lot han seg ikke overbevise, så vi trasket videre. Vi treffer ofte på muslimer eller ensomme, eldre mennesker som gleder seg over en samtale. Det er ikke så lett å forstå at mange ser ut til å være fornøyd med å kunne opprettholde livet, uten å ha et ønske om å ta imot Guds gave, og ile på vei mot den evige død, som de selv har valgt. Vi har også arrangert forskjellige seminarer her i landsbyen. Vi holder dem i helsekostforretningen, og inviterer til stadighet mennesker vi treffer. For nylig hadde vi et helse-seminar med DVD-foredrag av Dr. Küsel fra Ludwigsburg. Han snakket om ernæring. Denne week-enden kommer br. Padderatz fra USA, og han skal snakke om temaet Lidelse. Neste uke skal pastoren vår holde et seminar om tilgivelse. I en annen helsekostforretning her i området hadde vi et ernærings-seminar denne week-enden, med 7 besøkende. Mitt neste mål er å komme i gang med et bokbord, som en innfallsport til å komme i kontakt med mennesker. Men arbeidet i menigheten bør heller ikke forbigås. Annen hver fredag kveld har vi et ungdoms-treff, som har til hensikt å skape et miljø der ungdom kan komme sammen for åndelig utvikling og utveksling. Så det blir mye å ta fatt på i høst Herren kaller fortsatt arbeidere ut til sin høst. Han ønsker at mange flere må få høre de gode nyhetene om Guds forvandlende kraft og Jesu snarlige gjenkomst. -Michael Schambacher, elev på EBS skoleåret 08/09 bu Velsigne Side 10 12
Av Stine Gro Struksnæs lgaria lser i Bulgaria og Tsjekkia I sommer hadde jeg igjen privilegiet å komme til sommerskolen på Kopna i Tsjekkia. Som tidligere år underviste jeg også nå i Veien til et kristenliv som fungerer - rettferdiggjørelse ved tro, men i år hadde jeg også mulighet til å undervise i anatomi og massasje. Vi hadde en mer moden gruppe elever enn tidligere år. Det var fire elever som deltok i det aller meste av sommerens program, men også andre var der i perioder. Alle de fire elevene hadde tidligere erfaring innen helse - to var utdannet lege, en studerte ernæring i Australia og en var utdannet sykepleier. Det er spennende å møte mennesker med slike utdannelser som lengter etter å kombinere sine kunnskaper med en dypere forståelse av de åtte helsenøklene, naturens enkle legemidler og kjenneskap til Gud og Hans plan for helsemisjonsarbeid. Fine vennskap ble knyttet, og det er spennende å se hvordan Gud lenker sammen sine arbeidere. Kvinnen fra Australia skulle jeg snart møte igjen i hennes hjemland - og oppleve privilegiet å vitne for Gud sammen. Legen fra Estland hadde jeg møtt på min misjonstur der tidligere i år, og han arrangerer i disse dager møter i Estland med Vojta - en av lederne på Kopna. Legen fra Østerrike ser jeg frem til å arbeide mer med i fremtiden, om Gud vil! Alle hadde de givende vitnesbyrd etter å ha deltatt i programmet på Kopna, og vi vil dele en del av disse vitnesbyrdene her. Fra Kopna bar det videre gjennom Europa mot Bulgaria. I løpet av de fire månedene jeg studerte helsemisjonsarbeid i Tyskland denne våren var jeg blitt tett knyttet sammen med min bulgarske medstudent, Maria. Hun hadde nå invitert meg og to av våre andre medstudenter til å holde møter i hennes hjemland. En av de inviterte takket nei, så vi endte opp med å reise en liten gruppe på tre: Maria, Vojta (som er en av lederne for skolen på Kopna og også medstudent i Tyskland) og jeg. Det skulle vise seg å bli en meget givende reise. Vi holdt møter i Varna og også på en liten leir utenfor Sofia. Flere var berørt av budskapet om seier i Kristus, og om å ha retning, fokus og mål i livet. Kallet til å ta fatt på arbeidet som helsemisjonærer vekket også ettertanke. Vi opplevde mye varme og gjestfrihet, vakker natur, sang og musikk. En av de mest spesielle erfaringene vi hadde var nok likevel møtet med Anet - en ung kvinne i 30-årene. Hun vil selv fortelle her i bladet hvordan hun opplevde det. Det var en velsignelse for oss at hun tok imot kallet så direkte. Maria hadde kjørt med oss ned til Bulgaria, og vi ba om at Gud måtte sende en person med oss tilbake til Tsjekkia, om det var Hans vilje. Og Gud hørte vår bønn. Kvelden før vi forlot Varna ble Anet spurt om hun ville bli med oss og være elev på Kopna. Hun takket ja - ivrig etter et dypere møte med Herren! Høsten er sannelig stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre å drive ut arbeiderne til Sin høst. Matt. 9:37-38. Pris Gud for at det stadig finnes menn og kvinner som er villige til å ta imot en enkel utdannelse og ta fatt på arbeidet i Herrens kraft! Må Gud knytte oss sammen i et nettverk som kan fremme Hans sak på tvers av språk og landegrenser! Side 13
Tsjekkia Vitensbyrd... Side 814 En lørdag kveld møtte jeg Stine og Vojta i menigheten i Varna. Det var venninna mi, Maria, som hadde invitert dem til å bli med på en misjonstur til Bulgaria. De hadde studert sammen på et helsemisjons-kurs i Tyskland. Jeg ble invitert til det siste møtet de holdt i Marias hjem. Det jeg hørte gjorde sterkt inntrykk på meg. Den samme kvelden ble jeg oppringt, og de spurte meg om jeg ville bli med tilbake til Tsjekkia og delta på helsemisjonskurset 10 dager. Ei annen venninne av meg deltok på et lignende kurs i Nederland, og jeg visste at hun var blitt veldig velsignet gjennom det. Samtidig gikk jeg igjennom en vanskelig periode i livet mitt skilsmisse, depresjon, og forvirrede tanker. Jeg lengtet etter å komme tilbake til troen og oppleve freden i Gud. Jeg tok imot tilbudet som en gave fra Herren, og neste morgen var jeg klar for avgang. Jeg hadde riktignok et problem, for jeg hadde ikke pass og uten pass kunne jeg ikke reise gjennom Serbia. Men jeg visste at hvis Gud ønsket å lede meg til Tsjekkia ville Han løse alle problem. Selv om det var en omvei, bestemte Stine og Vojta seg for å reise gjennom Romania. Det viste at de satte pris på at jeg ble med dem, og det er jeg er takknemlig for. Fra da av følte jeg at jeg var fullstendig i Guds plan og at Han ikke ville forlate meg. Vi hadde en flott tur vi lo og sang sammen og tok mange bilder. Vi møtte også utfordringer, men overvant dem gjennom bønn idet vi visste at Gud ville sørge for oss. Det var en fredfull, himmelsk atmosfære i bilen. Etter tre dager ankom vi skolen. Det var klarvær, og jeg nøt de vakre omgivelsene høye fjell og fredfull natur borte fra byens kjas og mas. Jeg kunne merke hvordan Guds stemme høres mye tydeligere i naturens stillhet. Den første dagen møtte jeg David Restrepo fra Venesuela. Han underviste i familieliv og fokuserte på hvordan man kunne velge sin livsledsager. Dette temaet var smertefullt for meg, men jeg opplevde at Gud ga svar på alle mine spørsmål knyttet til mitt ulykkelige ekteskap. Jeg trengte å oppdage og innrømme mine feil, glemme det som ligger bak og få en ny start. Under gudstjenesten på sabbaten talte broder David om de valgene vi tar i livet. Han avsluttet med å si: Enten du er ung eller gammel, utdannet eller ikke eller du har tatt gale valg i livet, så vil Gud utføre mirakler for deg, fornye din styrke og ungdom så du kan tjene Ham bedre hvis du overlater deg til Gud med hele ditt hjerte. Jeg ble fylt av entusiasme over disse ordene. Av hele mitt hjerte ønsket jeg å gå til Gud, innrømme mine feil, be om tilgivelse og heling av sjelens sår, og akseptere Hans plan for livet mitt. Det var en fantastisk opplevelse. Byrden av skyld og depresjon ble tatt fra meg. Jeg satt igjen med en varm, glad følelse over å ha fred med Gud, og at Gud elsker og aksepterer meg. -Anet, Bulgaria
Spm.: Martin, du er en av elevene ved Kopna denne sommeren. Kan du fortelle litt om deg selv og hvordan Herren førte deg til Kopna? Svar: For litt under et år siden ble jeg spurt av en av ungdomslederene i menigheten vår (Marion) om jeg ønsket å få tilsendt European Missionary Newsletter (EMN) med nyheter fra misjonsarbeid rundt omkring i Europa. Jeg var glad for å motta disse nyhetbrevene via e-mail. Ut på våren ble det gitt en appell om å komme til Kopna, Tsjekkia, for å studere. Det var en lang artikkel med en detaljert beskrivelse av hensikten og forventningene knyttet til dette prosjektet. Jeg likte konseptet. I mange år hadde jeg lengtet etter en dypere forståelse og kunnskap om helseprinsipper siden jeg var utdannet lege. Selvfølgelig hadde jeg lest Ellen Whites bok Helse og Livsglede, men i Estland har vi ikke så mye litteratur om helse sett fra et Bibelsk perspektiv. I menigheten hadde det blitt holdt noen foredrag om helse, men jeg syntes det var for lite. I juli dette året var jeg på tross av dette på leting etter jobb og forberedte meg på å begynne på universitetet for å fullføre utdannelsen min slik at jeg kunne arbeide som familie-lege. Men så kom en ny utgave av EMN, der det sto om et kurs i Tyskland. I den samme artikkelen var det også en del sitater fra Ellen White, som fanget min oppmerksomhet. De var hentet fra bøkene Medical Ministry og Vitnesbyrd for menigheten. Jeg slo opp og leste kapitlene i sin helhet. Jeg vil dele utdrag av det jeg leste med dere: I vårt utdannelses-arbeid bør vi ikke gå på kompromiss for å møte verdens standard. Guds folk som holder Hans bud bør ikke forene seg med verden for å utføre arbeidet etter verdens planer og visdom La oss bestemme oss for å ikke knytte oss med så mye som en tråd til utdannelses-politikken til dem som ikke skjelner Guds stemme og lytter til Hans bud. MM, s. 61 Denne utdannelsen bør være i harmoni med de prinsippene som ligger til grunnlag for høyere utdannelse. Guds verk trenger hundrevis av arbeidere som har fått en praktisk og grundig utdannelse i medisinsk retning, og som også er beredt til å arbeide fra hjem til hjem som lærere, Bibelarbeidere og kolportører. Slike studenter burde komme ut fra skolene uten å ha ofret prinsippene knyttet til helsereformen eller deres kjærlighet til Gud og rettferdighet. MM, s. 58 Dette og flere andre ting som jeg leste fra hennes bøker overbeviste meg om at jeg måtte studere ved våre skoler som har et konsept om sann utdannelse. Etter dette hadde jeg veldig lyst til å reise til Kopna, og jeg var glad for at jeg ble tatt inn som elev selv om jeg var langt på etterskudd med min søknad. Sann utdannelse er utdannelse i misjonsarbeid. Hver av Guds sønner og døtre er kalt til å være en misjonær vi er kalt til å tjene Gud og våre medmennesker, og å utruste oss til denne tjenesten skulle være hensikten med vår utdannelse. Ministry of Healing, s. 395 Jeg oppfordrer deg også til å finne en sann utdannelse slik at du kan bli til velsignelse for andre i ditt liv og arbeid! Spm.: Var det noe som gjorde spesielt inntrykk på deg i løpet av tiden du var på Kopna, og hvordan vil dette influere ditt framtidige liv? Svar: Det er litt vanskelig å si hva som gjorde størst inntrykk, for jeg syntes de fleste temaene var interessante. Jeg er glad for at utdannelsen fokuserte på å gi svar fra Bibelen og Profetiens Ånd. Behandlings-stedene og skolene våre burde ikke være lokalisert i byene, men heller på landet. Kanskje den følgende uttalelsen gir et godt sammendrag av det jeg ønsker å si: Min advarsel er: Hold dere borte fra byene. Ikke bygg behandlingssteder der. Utdann vårt folk til å flytte vekk fra byene og ut på landet, hvor de kan få seg et lite stykke land, og skape et hjem for seg selv og sine barn Våre restauranter må være i byene, for ellers kan ikke arbeiderne i disse restaurantene nå ut til folk og undervise dem om prinsippene for rett livsstil. På nåværende tidspunkt trenger vi også å ha møtesteder i byene. Men snart vil det bli strid og forvirring i byene, og de som ønsker å forlate dem vil ikke være i stand til det. Vi må forberede oss på disse tingene. Dette er lyset Herren har gitt meg. 2 SM, s. 142 Jeg tror at disse rådene er mer aktuelle nå enn noen gang. Våre behandlingssteder, skoler og trykkerier må være ute på landet og vi må bo på landet. Kirkene og restaurantene må fortsatt være i byene. Dette er en stor og god utfordring for meg og for oss alle, men samtidig gir det håp og hensikt i livet. Jeg håper og ber om at denne formen for utdannelse, lyset Gud har gitt oss om helsearbeidet og helsereformen, og oversettelse og utbredelse av sannhetslitteratur på fortsette i Estland så vel som andre land. -Martin, Estland Side 15