Årsrapport Glitne
Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 9 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.7 Brønnstatus... 11 2 Boring... 11 3 Utslipp av oljeholdig vann... 12 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 12 3.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 13 3.3 Utslipp av olje... 14 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 15 3.4.1 Metoder og laboratorier... 15 3.4.1.1 Metodeendringer gjort i :... 16 3.4.1.2 Endringer i kvalitetskontroll av data i :... 17 3.4.2 Resultater fra miljøanalyser i... 17 3.5 Utslipp av tungmetaller... 21 3.6 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann... 22 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 24 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 24 5 Evaluering av kjemikalier... 29 5.1 Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper... 29 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 32 5.3 Produksjonskjemikalier... 32 5.4 Injeksjonskjemikalier... 33 5.5 Rørledningskjemikalier... 34 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 34 5.7 Hjelpekjemikalier... 34 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 35 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 36 5.10 Kjemikalier for reservoarstyring... 36 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 37 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 37 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 37 7 Utslipp til luft... 39 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 3 av 58
7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser... 39 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 41 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 41 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 41 8 Akutt forurensning... 42 8.1 Akutt oljeforurensning... 43 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier...43 8.3 Akutt forurensning til luft... 44 9 Avfall... 45 9.1 Farlig avfall... 45 9.2 Næringsavfall... 47 10 Vedlegg... 48 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 4 av 58
1 Feltets status 1.1 Generelt Glitne er et oljefelt. Feltet ligger i Sleipnerområdet, ca. 40 km nord-nordvest for Sleipnerfeltet, nær grensen til britisk sokkel. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen. Hydrokarboner utvinnes uten trykkstøtte. Rettighetshavere i Glitnefeltet: PL048B Statoil ASA (Operatør) 58,9 % Total E&P Norge AS 21,8 % Det norske oljeselskap ASA 10,0 % Faroe Petroleum 9,3 % Denne rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Glitnefeltet i rapporteringsåret. Feltet er bygget ut med syv enkeltstående brønner, seks oljeprodusenter og én vann/gassinjektor, koblet opp til det fullintegrerte produksjonsskipet Petrojarl I gjennom fleksible stigerør. Oljen eksporteres ved hjelp av skytteltankere, mens assosiert gass som ikke brukes til brenngass og fakkel, reinjiseres i Utsiraformasjonen. Produsert vann har fram til juni 2009 vært reinjisert, men slippes nå til sjø som følge av at feltet er i haleproduksjon og det produseres for lite gass til å drifte injeksjonspumpene. PUD for Glitnefeltet ble godkjent av Stortinget 03.10.2000. Utslippstillatelse for produksjon ble gitt 05.07.2001, og produksjonen startet 29.08.2001. Oljeproduksjonen er jevnt nedadgående, og ved innrapportering til RNB 2011, var forventet nedstengning av feltet august 2011. Levetidsbetraktningene på Glitne er imidlertid svært sensitive i forhold til oljeprisutviklingen og faktisk haleproduksjon. Basert på nye prisforventninger, viser de siste levetidsberegninger at Glitne kan være i produksjon fram til august 2012. Situasjonen kan fort endre seg begge veier, og levetidsberegningene oppdateres derfor jevnlig. Det arbeides med planlegging av mulig ny brønn på Glitne, som kan gi viktige ekstra volumer. Planlagt borestart er 4. kvartal 2011, med oppstart av produksjon i begynnelsen av 2012. Dersom det blir en positiv beslutning i forhold til boring av ny brønn på Glitne og prognosene om funn slår til som forventet, vil dette kunne forlenge levetiden til Glitne med 1-2 år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 5 av 58
1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Glitnefeltet. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Glitne. Data i begge tabellene gis av OD, basert på Statoils produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status for forbruk (EW tabell 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 474 000 0 263 158 993 045 269 000 Februar 405 000 0 224 068 844 727 252 000 Mars 765 000 0 250 604 577 278 376 000 April 335 000 0 296 103 497 404 354 000 Mai 410 000 0 254 675 651 069 269 000 Juni 546 000 0 305 425 709 138 117 000 Juli 369 000 0 375 467 825 773 0 August 378 000 0 350 652 643 866 0 September 279 000 0 249 377 507 385 0 Oktober 371 000 0 298 762 607 008 0 November 341 000 0 325 692 614 183 0 Desember 425 000 0 235 889 148 306 2 595 000 5 098 000 0 3 429 872 7 619 182 4 232 000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 6 av 58
Tabell 1.2 Status for produksjon (EW tabell 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 28 144 28 144 0 0 1 730 000 0 253 673 0 Februar 23 701 23 701 0 0 1 474 000 0 216 076 0 Mars 26 646 26 646 0 0 1 593 000 0 256 731 0 April 18 201 18 201 0 0 1 128 000 0 163 130 0 Mai 20 483 20 483 0 0 1 316 000 0 199 695 0 Juni 25 061 25 061 0 0 1 561 000 0 241 371 0 Juli 25 423 25 422 0 0 1 570 000 0 249 464 0 August 22 610 22 610 0 0 1 373 000 0 214 561 0 September 16 551 16 551 0 0 1 036 000 0 164 520 0 Oktober 20 446 20 446 0 0 1 277 000 0 207 909 0 November 19 933 19 933 0 0 1 281 000 0 206 348 0 Desember 12 136 12 133 0 0 809 000 0 99 846 0 259 335 259 331 0 0 16 148 000 0 * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass 2 473 324 0 Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet startet produksjonen i 2001. Tallene til og med er produksjonstall, mens det for 2011 er oppgitt prognose. Data for prognoser er hentet fra revidert nasjonalbudsjett (RNB 2011, Ressursklasse 0-2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 7 av 58
2,50 120 2,00 100 Produksjon av olje Olje (Mill Sm3) 1,50 1,00 80 60 40 Gass (Mill Sm3) Prognose oljeproduksjon Produksjon av gass Prognose gassproduksjon 0,50 20 0,00 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012 2013 2014 2015 0 Figur 1.4 Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Gjeldende utslippstillatelser for Glitne er listet i Tabell 1.3. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Glitne Utslippstillatelse Dato Klifs referanse Tillatelse etter forurensningsloven - For produksjon på Glitnefeltet. Endret tillatelse i forbindelse med stans av reinjeksjon av produsert vann på Glitne Tillatelse til kvotepliktig utslipp Glitne endret tillatelse for Glitnefeltet 18.09.2009 2008/499-21 448.1 05.12. 2007/1038 405.14 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Det er registret ett avvik fra utslipptillatelse i. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 8 av 58
Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Utslippstillatelse av 18.09.09, 2008/499-21 448.1 Kap 2.3 Krav til kjemikalier som bare unntaksvis tillates sluppet ut (svarte kjemikalier) Avgiftsfri diesel, som inneholder fargestoff i svart kategori, er injisert i brønn. Medfører forbruk av 4 kg svart stoff. Praksisen med å injisere avgiftsfri diesel i brønn har pågått i flere år. Ved en feil har dette forbruket ikke tidligere vært innrapportert. Det er heller ikke søkt om tillatelse til denne bruken. Dette vil bli gjort. Det har ikke vært noe utslipp av svart stoff som følge av dette. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status substitusjon (handelsnavn) Produksjonskjemikalier PI-7403 (rød) PI-7403 inneholder ca. 3 % rødt stoff. Gule vokshemmere har så langt ikke vist seg å fungere siden de tåler kulde dårlig. KI-350 KI-350 er et gult kjemikalie, men utslipp av denne er den parameteren som innvirker mest på EIF. Mulige alternative korrosjonshemmere med bedre miljøegenskaper er identifisert. Uttesting og vurdering pågår. Hjelpekjemikalier Spylervæske Det benyttes i dag en type som er rød på miljø. Vil skiftes til gul type. Castrol BioStat 100 Denne ble i 2009 tatt i bruk i stedet for det mer miljøskadelige Castrol Alpha SP 100. Det er per i dag ikke planer om videre substitusjon. Nytt kjemikalie (handelsnavn) Frist for substitusjon Skiftes ikke ut Ikke fastsatt 31.12.2011 Skiftes ikke ut. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 9 av 58
1.6 Status for nullutslippsarbeidet Glitne er nå i en driftssituasjon hvor man slipper alt produsert vann til sjø som følge av nedadgående gassproduksjon og mangel på gass til å drive injeksjonspumpene for produsert vann. Det har også vist seg at injeksjonsbrønnen er gått tett. Som en følge av dette, har EIF (Environmental Impact Factor) økt fra 7 i 2008 til 79 i 2009. For vil EIF ligge enda høyere på grunn av større volum produsert vann til sjø og økt bruk av korrosjonshemmeren KI-350, som er den parameteren som virker mest på EIF på Glitne (Figur 1.4). Som nevnt under tabell 1.5 vil eventuell substitusjon av KI-350 kunne medføre reduksjon i EIF. Tabell 1.6 viser historisk oversikt over EIF på Glitne. Glitne 2009 EIF = 79 Naphthalenes 1 % Methanol 1 % BTEX 1 % 2 3 ring PAH 3 % Phenol C4 C5 1 % Cu 1 % Alifater 3 % KI 350 KI 89 % Figur 1.4: Kakediagram som viser hvordan ulike parametre virker på den beregnede EIF-faktoren for Glitne i 2009. Tabell 1.6 Historisk utvikling av EIF på Glitne 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 EIF 1 - - 3-2 13 79 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 10 av 58
1.7 Brønnstatus Tabell 1.7 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.10. Tabell 1.7 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vann/gassinjektor Gassinjektor Glitne - 6 1 - Injeksjonsbrønnen B-1 fungerer per dags dato ikke godt nok som vanninjektor i reservoaret (Heimdal), men fungerer utmerket som gassinjektor i Utsira. Det betyr at brønnen har en betydelig "restriksjon" i tubing/casing, men at den er åpen på annulussiden ned til Utsira. Petrojarl I er en båt uten mulighet for å gjøre brønnintervensjoner. En evt. intervensjon må gjøres fra fartøy/rigg, men kostnaden vil da bli svært høy. Med Glitne sin marginale produksjon og korte gjenstående levetid er det ikke økonomi til å gjøre intervensjon. Det er heller ikke nok gass tilgjengelig til fuel for vanninjeksjonen. Dersom det blir boret flere brønner på Glitne, vil det være tilstrekkelig gass til å drifte vanninjeksjonen i 9-12 måneder. En eventuell intervensjon vil da bli vurdert. Foreløpige vurderinger indikerer imidlertid at det med hensyn på risiko og kostnad ikke kan anbefales, grunnet Glitnefeltets marginale gjenstående produksjon. 2 Boring Det er ikke boret brønner på feltet i løpet av. EW tabell nr 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4 er derfor ikke aktuelle. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 11 av 58
3 Utslipp av oljeholdig vann Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel 3. 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Hovedkildene til oljeholdig vann fra Glitne er: Produsert vann fra 1. og 2. trinnsseparator og coalescer Drenert vann fra åpent og lukket system Glitne fikk per september 2009 endret sin utslippstillatelse som følge av at feltet er i haleproduksjon og derav ikke produserer nok gass til å drifte injeksjonspumpene, ref kap 1.1. Alt produsert vann og slop er sluppet til sjø i. Produsert vann fra testseparator, 1. og 2. trinnsseparator og coalescer renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann slippes til sjø eller ledes til sloptank. Vann fra sloptank blir renset i en sentrifuge der oljen går til cargotanker og vannet til sjø. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I. Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I Drenasjevann ledes til sloptank, settles og pumpes derfra gjennom en sentrifuge som separerer olje og vann. Oljen går til cargotank, mens slopvann slippes til sjø via en OiV-måler. Figur 3.2 viser en prinsippskisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 12 av 58
Figur 3.2 Skisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I 3.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Det tas daglige prøver av oljeinnholdet i produsert vannet som analyseres ombord på Petrojarl I ved hjelp av Infracal. Analyseverdiene korrigeres deretter mot etablert korrelasjonskurve for å kunne rapportere oljeindeks direkte etter referansemetode (OSPAR 2005-15). Se årsrapport 2009 for nærmere beskrivelse av dette. To ganger pr. år sendes prøver av produsert vann til uavhengig laboratorium for analyse av aromatfordeling og tungmetallinnhold. Data fra disse prøvene benyttes ved beregning av årlige utslipp av aromater og tungmetaller. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse ble utført av Westlab i oktober. Ved årlig kontroll skal en representant fra et uavhengig laboratorium gjennomgå prosedyrer, ta prøver og analysere for oljeinnhold parallelt med plattformpersonell, samt sende parallelle prøver til det uavhengige laboratoriet. Resultatet fra revisjonen viser at prøvetaking, prøveopparbeiding og analyse av olje i vann utføres tilfredsstillende på Glitne. Det ble gitt noen anmerkninger og anbefalinger som følges opp i Statoil synergi nr 1190400. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 13 av 58
3.3 Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 2 473 325 8.44 20.90 0 2 473 203 0 0 Fortregning 0.00 Drenasje 6 440 8.83 0.06 0 6 440 0 0 2 479 765 20.90 0 2 479 643 0 0 Figur 3.3 viser utviklingen i produksjon, injeksjon og utslipp av produsert vann, mens Figur 3.4 viser tilhørende utslipp av olje. m3 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Total vannmengde Utslipp Injeksjon 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.3 Historisk utvikling i vannproduksjon for Glitne Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 14 av 58
25 20 Olje 15 10 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.4 Historisk utvikling av total mengde olje fra produsert vann til sjø. Glitnes totale vannproduksjon har gått litt tilbake fra 2009 til dette skyldes blant annet at det i har vært flere perioder med redusert produksjon. Det er likevel en økning i oljeutslipp til sjø på grunn av at alt produsert vann er sluppet til sjø i, mens det fortsatt var noen måneder med vanninjeksjon i 2009. I tillegg har OiV-tallet gått noe opp i. Dette skyldes primært at man har måttet øke bruk av korrosjonshemmer på grunn av økt korrosjon i anlegget. Korrosjonshemmeren har en såpelignende effekt og drar derfor noe mer olje over i produsert vannet. Oljeinnhold i drenasjevann er redusert i forhold til 2009. 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 10.7.2 10.7.5. 3.4.1 Metoder og laboratorier Laboratorier og metoder som inngår i miljøanalysene utført i er listet i Tabell 3.2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 15 av 58
Tabell 3.2 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode Laboratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle- SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 Intertek West Lab AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 2005-15 Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer, metanol 8 BTEX, organiske syrer og metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-024 Intertek West Lab AS Metanol 10 Metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-024 Intertek West Lab AS Metansy re 11 Metansy re i vann, IC Intern metode K-160 Intertek West Lab AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Sc andinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Kommentarer: Metode nr. 8 benyttet til første måleserie, _1 Metode nr. 7 og 10 benyttet til andre måleserie, _2 g y j y 3.4.1.1 Metodeendringer gjort i : Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er 0,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Den nye analysemetoden ble innført ved 2. måleserie. Dette har gitt lavere kvantifiseringsgrense for de organiske syrene, og en større sikkerhet i identifiseringen. Det forventes at resultatet for organiske syrer vil forbli uendret eller bli noe lavere ved denne endringen i analyseinstrument. Tidligere ble det benyttet HS-GC-FID (flammeionisasjonsdetektor). Endringene i kvantifiseringsgrensene fra 1. til 2. måling er vist i Tabell 3.3. Tabell 3.3 Endringene i kvantifiseringsgrensene fra 1. til 2. måling etter innføring av ny analysemetode. ComponentName _1, mg/l _2, mg/l Benzen 0,02 0,01 Etylbenzen 0,02 0,05 Xylen 0,02 0,17 Eddiksyre 5 2 Propionsyre 5 2 Butansyre 5 2 Pentansyre 5 2 Naftensyrer 5 2 I Tabell 10.7.2-10.7.5 er den høyeste kvantifiseringsgrensen angitt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 16 av 58
3.4.1.2 Endringer i kvalitetskontroll av data i : Det er innført RSD-sjekk (relativt standardavviksjekk) av alle data: Paralleller med en høyere RSD enn 10%, og hvor konsentrasjonen er større enn 2 x deteksjonsgrensen plukkes ut til en nærmere sjekk. Her kontrolleres om man kan finne årsaken til spredningen av data; for eksempel dårlige paralleller, feil i prøvetaking, feil ved analyse. Det er innført sjekk av hver måleserie mot historiske data, hvor resultater som fremkommer med mer enn 100% økning eller 50% reduksjon i konsentrasjon i forhold til historisk gjennomsnitt plukkes ut og gås nærmere igjennom for om mulig å finne en forklaring på konsentrasjonsendringene. 3.4.2 Resultater fra miljøanalyser i Tabell 3.4-3.13 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for finnes i Tabell 10.7.1 til 10.7.5. Tabell 3.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 17 560 Tabell 3.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 5 688 Toluen 894 Etylbenzen 416 Xylen 1 426 8 425 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 17 av 58
Tabell 3.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen 215.00 C1-naftalen 284.00 C2-naftalen 176.00 C3-naftalen 185.00 Fenantren 12.30 Antrasen* 0.10 C1-Fenantren 22.90 C2-Fenantren 32.60 C3-Fenantren 10.20 Dibenzotiofen 10.40 C1-dibenzotiofen 14.60 C2-dibenzotiofen 21.40 C3-dibenzotiofen 0.75 Acenaftylen* 0.94 Acenaften* 1.98 Fluoren* 7.54 Fluoranten* 0.40 Pyren* 0.53 Krysen* 0.34 Benzo(a)antrasen* 0.14 Benzo(a)pyren* 0.06 Benzo(g,h,i)perylen* 0.15 Benzo(b)fluoranten* 0.15 Benzo(k)fluoranten* 0.02 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.02 Dibenz(a,h)antrasen* 0.04 998.00 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 18 av 58
Tabell 3.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 986 Tabell 3.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 12.4 Tabell 3.9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 37 C1-Alkylfenoler 280 C2-Alkylfenoler 478 C3-Alkylfenoler 108 C4-Alkylfenoler 41 C5-Alkylfenoler 10 C6-Alkylfenoler 3 C7-Alkylfenoler 3 C8-Alkylfenoler 2 C9-Alkylfenoler 1 963 Tabell 3.10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 867 Tabell 3.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 50.9891971079009 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 19 av 58
Tabell 3.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 8.88 Tabell 3.13 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) (EW Tabell nr 3.2.10) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 618 Eddiksyre 33 800 Propionsyre 10 140 Butansyre 4 328 Pentansyre 4 328 Naftensyrer 4 328 57 543 Figur 3.5 viser at utslipp av organiske forbindelser fra produsert vann var høyere i enn i 2009. Dette har en naturlig sammenheng med at alt produsert vann er sluppet til sjø i. Det er nedgang i utslipp av organiske syrer, men dette har trolig sammenheng med endret analysemetode (se avsnitt 3.4.1.1). Figur 3.6 viser fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i. kg 100000 10000 1000 100 10 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1- C9 Organiske syrer Figur 3.5 Utviklingen i utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y- aksen). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 20 av 58
Organiske syrer 84,7 % BTEX 12,4 % PAH 1,5 % Fenol 0,05 % Alkylfenol C1-C9 1,4 % Figur 3.6 Fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i 3.5 Utslipp av tungmetaller Tabell 3.14 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vannet. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i Tabell 10.7.6. På grunn av økt mengde produsert vann til sjø, er det en økning av utslipp av tungmetaller fra 2009 til (Figur 3.7). Figur 3.8 viser fordelingen av tungmetaller i produsert vann i. Tabell 3.14 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) (EW tabell 3.2.11) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 6.27 Bly 1.61 Kadmium 0.29 Kobber 2.47 Krom 0.60 Kvikksølv 0.10 Nikkel 2.47 Zink 18.90 Barium 362 736.00 Jern 22 795.00 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 21 av 58
kg 1000000 100000 10000 1000 100 10 1 0,1 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,01 0,001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium Jern Figur 3.7 Utviklingen i utslipp av tungmetaller fra produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y-aksen). Sink 57 % Arsen 19 % Bly 5 % Kadmium 1 % Kobber 8 % Nikkel 8 % Kvikksølv 0,3 % Krom 2 % Figur 3.8 Fordelingen av tungmetaller i produsert vann fra Glitne i (barium og jern er ikke inkludert). 3.6 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Tabell 3.15 viser radioaktivt uslipp med produsert vann i rapporteringsåret. Analysene er utført hos IFE. For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer (se Tabell 10.7.7 for disse). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 22 av 58
Tabell 3.15 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 24 568 614 560 228Ra 13 976 030 619 210Pb 1 156 983 850 228Th 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 23 av 58
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. Statoil har i gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra 2011. Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i er satt til +/- 0-3%. Brannskum (AFFF) og kjemikalier til behandling av drikkevann omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier, som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. For årsrapport og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer av hydraulikkoljer i lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3000 kg pr installasjon. Dette gjelder ikke noen kjemikalier på Glitne. 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt og sluppet ut i (se Tabell 10.5.1-10.5.9 for massebalanse innen hvert bruksområde). Det samlede forbruket av kjemikalier fra feltet er høyere i sammenlignet med 2009 (Figur 4.1). Dette skyldes først og fremst at forbruk av diesel til brønn tidligere ikke har vært rapportert (jmf. kap 1.4). For produksjonskjemikalier er det totale forbruket omtrent på samme nivå i som i 2009 (Figur 4.2). Forbruket har gått ned for de fleste produksjonskjemikaliene, mens forbruket av korrosjonshemmer er økt. Dette skyldes at det er oppdaget betydelig korrosjon i anlegget. Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier i rapporteringsåret (Figur 4.3). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 24 av 58
Forbruket av gassbehandlingskjemikalier er stabilt i sammenlignet med 2009 (Figur 4.4), mens forbruk av hjelpekjemikalier øker litt. Når det gjelder samlet kjemikalieutslipp, øker også dette fra 2009 til. Et vesentlig bidrag til dette er underrapportering av metanolutslipp i 2009. Metanol utslippsfaktor har tidligere vært satt til null, men på grunn av at metanol er 100 % vannløselig, er det mer korrekt å anta at all metanol som injiseres med gass ned i reservoaret, tilbakeproduseres og slippes til sjø sammen med produsert vannet. Dette er derfor endret fra (Figur 4.4). Utslipp av produksjonskjemikalier har økt fra 2009 til (Figur 4.1). Dette skyldes både økt mengde produsert vann til sjø og økt forbruk av korrosjonshemmer. Også utslipp av hjelpekjemikalier har økt i rapporteringsåret (Figur 4.4). Dette henger sammen med økt forbruk, samt at det ved en feil ikke ble rapportert utslipp av biocid tilsatt slopvann i 2009. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 430 0 0 B Produksjonskjemikalier 130 106 0 C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 544 544 0 F Hjelpekjemikalier 13 8 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 1 116 658 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 25 av 58
Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tonn 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Forbruk Utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.1 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Produksjonskjemikalier Tonn 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Forbruk Utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.2 Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 26 av 58
Injeksjonskjemikalier 60 50 Forbruk Tonn 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.3 Forbruk av injeksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Tonn 700 600 500 400 300 200 100 0 Forbruk Utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.4 Forbruk av gassbehandlingskjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 27 av 58
Hjelpekjemikalier Tonn 30 25 20 15 10 5 0 Forbruk Utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 28 av 58
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Chems. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne:PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på miljøegenskaper er oppgitt i Tabell 5.1. Historisk utslippstrend for kjemikaliene kategorisert etter farge er vist i Figur 5.1. Utslippet av grønne kjemikalier øker betydelig fra 2009 til. Dette skyldes hovedsakelig at det tidligere har vært feilrapportert null utslipp av metanol (se kommentar til dette i kap. 4). Videre bidrar økt bruk av korrosjonshemmer og økt utslipp av produsert vann. Sistnevnte faktorer bidrar også til økt utslipp av gule kjemikalier i rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 29 av 58
Utslipp av røde kjemikalier reduseres betydelig som følge av at thrusteroljen Castrol Alpha SP 100 er utfaset og erstattet med Castrol BioStat 100. Dette medfører også en liten nedgang i utslipp av svarte kjemikalier. Figur 5.2 gir en oversikt over sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier fra Glitnefeltet i i forhold til fargekategorier. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 57.700 56.7000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 545.000 545.0000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.061 0.0068 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.003 0.0002 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 0.000 0.0698 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.161 0.0015 Andre Kjemikalier 100 Gul 513.000 56.1000 1 116.000 658.0000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 30 av 58
900 800 700 60 50 Tonn 600 500 400 40 30 300 20 200 100 10 0 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Tonn 2007 2008 2009 2,5 0,07 2 0,06 0,05 Tonn 1,5 1 0,04 0,03 0,5 0,02 0,01 0 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Tonn 2009 Figur 5.1 Utslippstrender for kjemikaliene kategorisert etter farge. Gule 9 % Røde 0,011 % Svarte 0,001 % Grønne 91 % Figur 5.2 Sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier i i forhold til fargekategorier. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 31 av 58
5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 viser forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. Et lite forbruk av svarte kjemikalier skyldes forbruk av diesel i brønn. Dieselen følger eksportstrømmen og går ikke til utslipp. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.004 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 430.000 0 430.000 0 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. I gikk 82 % av produksjonskjemikaliene til utslipp, og Figur 5.3 viser hvordan disse fordelte seg etter fargekategori. Den lille andelen rødt stoff stammer fra vokshemmeren. Det har vært nedgang i forbruk og utslipp av vokshemmer i, både på grunn av redusert injeksjonsrate og fordi brønnen som vokshemmeren injiseres i periodevis har vært nedstengt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 32 av 58
Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 5.3) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 52.4 52.400000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1.1 1.070000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.1 0.000001 Andre Kjemikalier 100 Gul 76.0 52.500000 130.0 106.000000 Gule 49 % Røde 0,000001 % Svarte 0 % Grønne 51 % Figur 5.3 Sammensetning av utslipp av produksjonskjemikalier i forhold til fargekategori. 5.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært benyttet injeksjonskjemikalier på Glitne i. EW Tabell nr 5.4 er derfor ikke aktuell Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 33 av 58
5.5 Rørledningskjemikalier Det benyttes ikke rørledningskjemikalier på Glitne. EW Tabell nr 5.5 er derfor ikke aktuell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (metanol) fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. Etter at vanninjeksjonen er opphørt, går all metanol til utslipp. Kjemikaliet er 100 % grønt. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 5.6) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 544 544 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 544 544 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 viser forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. I gikk 62 % av hjelpekjemikaliene til utslipp, og Figur 5.4 viser hvordan disse fordelte seg etter fargekategori. Svarte og røde komponenter kommer fra thrusteroljen Castrol Alpha SP100, som i løpet av er faset ut med Castrol BioStat 100 som har et lavere innhold av svarte og røde komponenter enn den gamle oljen. Utslipp av kjemikaliet skyldes et lite overtrykk i systemet, som skal forhindre at sjøvann trenger inn og skader thrusterne. Det er estimert at 10 % av forbruket slippes til sjø. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 34 av 58
Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 5.260 4.3400 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.849 0.0846 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.057 0.0068 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.003 0.0002 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 0.000 0.0698 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.014 0.0015 Andre Kjemikalier 100 Gul 6.880 3.6300 13.100 8.1300 Gule 45 % Røde 0,86 % Svarte 0,09 % Grønne 54 % Figur 5.4 Sammensetningen av utslipp av hjelpekjemikalier i forhold til fargekategorier. 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det benyttes ikke eksportstrømskjemikalier på Glitne. EW Tabell nr 5.8 er derfor ikke aktuell Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 35 av 58
5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det benyttes ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder på Glitne. EW Tabell nr 5.9 er derfor ikke aktuell 5.10 Kjemikalier for reservoarstyring Det benyttes ikke kjemikalier for reservorarstyring på Glitne. EW Tabell nr 5.10 er derfor ikke aktuell Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 36 av 58
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som ihht. miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i tabell 5.1). 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorerte surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet, og som representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen. Disse kan derfor mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. For kjemikalier som slippes til sjø er det stort fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene, samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester, samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner, gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan igangsettes. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten - se EW. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter er listet i Tabell 6.2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 37 av 58
Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 38 av 58
7 Utslipp til luft 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Kilder til utslipp til luft fra forbrenningsprosesser er: Turbiner (gass eller diesel) Motorer (diesel) Fakkel Tabell 7.1a gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser. Figur 7.1 viser historisk utvikling av CO 2 - utslipp på Glitne. Fra 2009 til har utslippet gått ned med 36 %. Figur 7.2 viser at dette henger sammen med redusert brenngassforbruk som kommer av mindre tilgjengelig brenngass generelt og perioder i rapporteringsåret med redusert produksjon. Også fakkelgassmengden har gått ned dette har primært sammenheng med redusert produksjon. Det er ingen store endringer i dieselforbruk fra 2009 til. Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 0 3 429 859 12 793 5 0.21 0.82 0.00 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 474 0 1 502 12 0.01 0.00 0.47 0 0 0 0 0 Ovn Motor 2 748 0 8 712 192 13.70 0.00 2.75 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder *) 0 7 619 195 18 165 63 1.83 6.93 0.00 0 0 0 0 0 3 222 11 049 055 41 173 272 15.80 7.76 3.22 *) Utslippet som står oppført her er samlet utslipp fra brenngassforbrukerne turbin, motor og kjel. I forbindelse med klimakvoterapporteringen har Glitne et unntak fra klimakvoteforskriften når det gjelder beregning av CO 2 -utslipp. Beregningsmodellen inkluderer kun samlet gassvolum og skiller ikke mellom turbin, motor og kjel - dette er grunnen til at brenngassdataene kun presenteres som "fakkel" og "andre kilder" i tabellen. Estimert fordeling mellom forbrukerne i er: Turbin: 11 %; Motor: 81,8 %; Kjel: 7,2 %. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 39 av 58
120 000 100 000 Tonn CO2 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 7.1 Historisk utvikling i utslipp av CO 2 fra Glitne. Gass (Sm3) 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 Fakkel Brenngass Diesel 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Diesel 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 Figur 7.2 Historisk utvikling i forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel på Glitne. Glitne har ikke lavnox-turbin, EW-tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. Det har ikke vært utslipp til luft fra flyttbare innretninger i rapporteringsåret, EW-tabell 7.1b og 7.1bb er derfor ikke aktuelle. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 40 av 58
7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Tabell 7.2 gir en oversikt over utslipp ved lagring og lasting av olje. Tabell 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) PETROJARL 1 Type Totalt volum (Sm3) Utslippsfaktor CH4 (kg/sm3) Utslippsfaktor nmvoc (kg/sm3) Utslipp CH4 Utslipp nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring 266 578 0.0450 1.10 12.0 293 1.10 293 0.0 Lasting 266 578 0.0552 1.03 14.7 275 1.29 344 20.1 26.7 568 Det er ikke installert gjenvinningsanlegg for VOC på Petrojarl 1. Glitne deltar i VOC Industrisamarbeidet for å redusere utslippene av nmvoc. Utslipp av CH 4 /nmvoc fra lagring og lasting er i henhold til data fra Industrisamarbeidet. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 gir en oversikt over diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp beregnes ihht. OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. Utslippene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp PETROJARL 1 0.720 0.787 0.720 0.787 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoffer på Glitne i rapporteringsåret. EW tabell nr 7.4 er derfor ikke aktuell. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 41 av 58
8 Akutt forurensning Det har vært totalt fire uhellsutslipp på Glitne i (Tabell 8.1), tre utslipp til sjø og ett til luft. Figur 8.1 viser historisk utvikling for antall hendelser (utslipp til sjø) og volum til utslipp. I forhold til 2009, har det vært en negativ utvikling i, selv om totalt volum til sjø er lite. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Synergi nr Type utslipp og mengde 2.1. 1129751 Utslipp av råolje - 0,25 liter 30.1. 1134525 Utslipp av metanol - 50 liter 5.2. 1135697 Utslipp av metanol - 30 liter Årsak Mangelfull drenering av offloadingslange før start av vedlikehold, pga av manglende opplegg for dette Tanken var lekk på grunn av skeivtrukket flens på nivåklokke. På selve tanken var det skrevet med tusj at det var lekkasje, men tanken har blitt sendt ut likevel. Tanken var ombord i en uke med drypplekkasje før dette ble oppdaget Kuleventil var ikke helt stengt Tiltak Legge opp system som muliggjør N2 purging av offloadingslange for å få tømt slangen skikkelig før vedlikehold starter Etablert rutine for å inspisere metanoltanker etter fylling for å se om man finner lekkasjer. Demontert nivåklokke og sjekket for skader. Byttet pakning og montert nye låsemuttere. Utført lekkasjetest. Skiftet metanolventil. Etablert rutine som innebærer kameratsjekk for å forsikre seg om at ventil er stengt. 14.4. 1149402 Utslipp av HCgass - 144 kg Gassutslipp via ventpost pga. feil på quick close/blowdown ventil til kjeler. Oppdatere STAR på lik linje som quick close ventiler til gassturbiner. (ukentlig kjøring av ventiler) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 42 av 58
m3 Kjemikalier Olje 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Volum akutte utslipp (m3) 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall Kjemikalier Olje 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Antall akutte utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 8.1 Akutte utslipp (volum/antall) av oljer, borevæsker og kjemikalier på Glitne i perioden 2001 til. 8.1 Akutt oljeforurensning Det har vært ett akutt oljeutslipp i (Tabell 8.2). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsen. Tabell 8.2 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.1) Type Antall < 0,05 Antall 0,05-1 Antall > 1 Totalt Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum søl m3 m3 m3 antall (m3) (m3) (m3) (m3) Råolje 1 1 0.000250 0.000250 1 0 0 1 0.000250 0 0 0.000250 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Det har vært to uhellsutslipp i i begge tilfeller var det metanol som lakk til sjø (Tabell 8.3 og 8.4). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsene. Tabell 8.3 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier 1 1 2 0.0300 0.0500 0.0800 1 1 0 2 0.0300 0.0500 0 0.0800 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: -11-30 Side 43 av 58