Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012



Like dokumenter
Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Demografisk analyse. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. Demografi videregående i-land ECON 3720/4720. Januar 2014

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015

Demografisk utvikling generelt

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. I-lands demografi ECON Januar 2010

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Demografisk analyse 3 Dødelighet

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010

Demografisk analyse 4

Demografisk utvikling generelt

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Dødelighet og dødelighetstabell

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Dødelighet og dødelighetstabell

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Demografisk analyse 4

Dødelighet og dødelighetstabell

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2018

Demografisk utvikling generelt

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

Framskriving av antall innvandrere

Demografisk analyse 2 Dødelighet

Eldrebølge lge eller tsunami?

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO

Demografisk utvikling generelt

Demografisk utvikling generelt

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Demografisk utvikling generelt

Befolkningsutviklingen 1

Dødelighet og dødelighetstabell

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene "FORECAST"

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018

Befolkningsutviklingen

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Demografisk utvikling generelt

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Konsekvenser av innvandring

11. Befolkningsutviklingen

Hvor mange blir vi i 2100?

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

1. Befolkning. kvinner har lengre gjennomsnittlig levealder

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Demografi og bolig. Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK. Plantreff 2018 AFK, november 2018

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Konsekvenser av innvandring

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Befolkningsframskrivingene for Oslo 2018

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Framskriving av innvandrere

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

a. Forklar forskjellen på analyse av demografiske begivenheter for perioder og for kohorter.

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

Transkript:

Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press. befolkningsstruktur (kap. 3) * befolkningsvekst (kap. 1 og 2) dødelighet og dødelighetstabell (kap. 6 og 8) periode/kohort analyse & standardisering (kap. 4) fruktbarhet (kap. 7) * dagens forelesning 2

Oversikt dagens forelesning Folkemengdens tilstand vs bevegelse Analyse av aldersstruktur befolkningspyramide avhengighetskvoter andel i yrkesaktiv alder gjennomsnittsalder, medianalder Analyse av kjønnssammensetning Kvote (ratio) vs andel (proportion) 3

Rowland kap. 3 Ikke Index of dissimilarity (s. 95-97) Median age from grouped data må kunne tolkes, men beregningsmåte mindre viktig, les gjennom 4

Tilstand vs bevegelse Eksempel Norge (tall fra SSB, se http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/00.html) Folketall 1.1.2010 4 858 199 Folketall 1.1.2011 4 920 305 Antall levendefødte i 2010 61 442 Antall dødsfall i 2010 41 499 Innvandring i 2010 73 852 Utvandring i 2010 31 506 5

Folkemengde - tilstand Måles på et bestemt tidspunkt (f. eks. 1. jan 2010) Folketall Struktur/sammensetning: alder kjønn sivilstand etnisk tilhørighet bosted (fylke, kommune osv.) 6

Folkemengdens bevegelse Begivenheter i løpet av en periode (f.eks. år 2010) påvirker størrelse, struktur dødsfall/dødelighet fødsler/fruktbarhet inn & utvandring, innenlands flytting inngåelse av ekteskap, samboerskap og partnerskap oppløsning av samboerskap, ekteskap, partnerskap ( skilsmisser, partneren dør) osv. 7

Endringskomponentene Fruktbarhet Dødelighet Inn/utvandring for befolkningen under ett Flere/andre endringskomponenter for en delbefolkning (eks. gifte) 8

Analyse av befolkningens alderssammensetning Alder i årlig befolkningsstatistikk eller på et folketellingstidspunkt rundes konvensjonelt nedover - måles i hele fylte år, ved siste bursdag - 10 år og 360 dager = 10,99 år = 10-åring 9

Høyeste oppnådde alder Jeanne Louise Calment ble 122 år og 164 dager gammel (21/2 1875-4/8 1997) Riktig alder? kirkebøker, folketellinger og avisutklipp undersøkt fødselsattest høy alder gir høy status i noen kulturer http://www.guardian.co.uk/world/2010/aug/03/japan-centenarianssearch/print Norge: Maren Bolette Torp, Oslo (21/12 1876 20/2 1989): 112 år, 61 dager http://no.wikipedia.org/wiki/liste_over_norges_eldste_personer 10

1. Befolkningspyramide 1- eller 5-årsklasser menn venstre, kvinner høyre unge under, eldre over absolutte tall, eller % av totalbefolkningen Nåværende aldersstruktur er et nettoresultat av historisk-demografisk utvikling Kan også si noe om framtidig befolkningsutvikling 11

Befolkningspyramide for Norge 1845 (absolutte tall) 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Total befolkning 1 328 471 Menn Kvinner 40000 30000 20000 10000 0 10000 20000 30000 40000 12

Befolkningspyramide for Norge 2000 (absolutte tall) 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Total befolkning 4 503 425 Menn Kvinner 40000 30000 20000 10000 0 10000 20000 30000 40000 fødselskohort 1946 Babyboom 1950- og 60-tallet 13

1. Befolkningspyramide forts. Historie - høy fruktbarhet på 1950 og 1960 tallet - deretter sterkt fall - overdødelighet blant middelaldrende og eldre menn netto resultat 14

1. Befolkningspyramide forts. Framtid - høy andel av befolkningen er barn i afrikanske land (bred base) - skyldes høy fruktbarhet og fallende sped- og småbarnsdødelighet flere tiår tilbake - gir mange potensielle mødre i framtiden - selv om antall barn per kvinne ville synke til et lavt nivå over natta, vil antall fødsler, og dermed befolkningen, fortsette å vokse kraftig i fremtiden (alt annet likt) - dette kalles demografisk treghet eller demografisk vekstpotensialet (demographic momentum) 15

2. Tre mål for å karakterisere aldersstruktur 1. Avhengighetskvoter for unge (AKU) og eldre (AKE) AKU = P 0-14 / P 15-64 child dependency ratio AKE = P 65+ / P 15-64 aged dependency ratio AK = AKE + AKU total dependency ratio P x er befolkning alder(sgruppe) x på et bestemt tidspunkt Norge 1.1. 2010 (i norsk statistikk er yrkesaktiv alder 20-66 år) AKU = 1 239 757 / 2 993 299 = 0,414 (41 unge pr 100 20-66 år) AKE = 625 143 / 2 993 299 = 0,209 (21 eldre pr 100 20-66 år) Kan være misvisende, fordi nevneren i AK - ikke sier noe om hvem som er yrkesaktive eller yrkespassive - inkluderer elever, studenter, arbeidsledige, hjemmeværende, uføre, førtidspensjonerte 16

Tre mål forts. 2. Andel i yrkesaktiv alder AYA = P 15-64 / P 0-ω (ω = omega er den høyeste alder) Norge 1.1. 2010 (NB alder 20-66 år i telleren) AYA = 2 993 299 / 4 858 199 = 0,616 61,6% av totalbefolkningen er 20-66 år AYA er enklere å beregne og å tolke enn AK, og gir samme informasjon, fordi AYA = 1 / (1 + AK) 17

Hvorfor viktig? Aldring Mindre arbeidsstyrke (små fødselskull født etter 1970) skal betale økende pensjonsutgifter (store fødselskull født 1950-1970) Store utfordringer for pleie- og omsorgssektoren (personell og fysisk infrastruktur) I Japan og Italia i 2030 vil det være to yrkesaktive per pensjonist, i 2050 tre yrkesaktive per to pensjonister! I 2005 begynte den japanske befolkningen å bli mindre til tross for økning i levealder lave fødselstall (1,3 1,4 barn pr. kvinne siden 2005) Mye mer om dette i ECON 1730 Befolkning og velferd 18

Tre mål forts. 3. Gjennomsnittsalder Hva er gj.sn. alder i en barnehage med 39 barn som har følgende aldersfordeling? 1 år = 5 stk; 2 år = 3 stk; 3 år = 7 stk; 4 år = 9 stk, 5 år = 7 stk; 6 år= 8 stk Svar 4,4 år = (1,5*5 + 2,5*3 + 3,5*7 + 4,5*9 + 5,5*7 + 6,5*8) / 39 NB husk 0,5 år alder oppgis vanligvis i hele fullførte år = alder ved siste bursdag Kan også beregnes som [(1*5 + 2*3 + 3*7 + 4*9 + 5*7 + 6*8) / 39] + 0,5 = 4,4 19

Gjennomsnittsalder Generelt for ettårsgrupper (0,5*P 0 + 1,5*P 1 + 2,5*P 2 + 3,5*P 3..+ (ω + 0,5)*P ω )/P eller 0,5 + (P 1 + 2*P 2 + 3*P 3..+ ω*p ω )/P NB ω er høyeste alder i befolkningen Generelt for femårsgrupper (2,5*P 0-4 + 7,5*P 5-9 + 12,5*P 10-14 +. )/P 20

Gjennomsnittsalder i Norge 1845-2000 42 40 38 36 34 32 30 28 26 Kvinner Menn 1.1.2011: 40,1 år (kvinner) 38,2 år (menn) 24 1845 1855 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 21

Tre mål 3a. Medianalder alderen som deler befolkningspyramiden i to like deler: det er like mange som er eldre enn medianen, sammenlignet med antallet som er yngre enn medianen Norge 1.1.2011: 37,8 år Viser stort sett samme utvikling over tid som gjennomsnittsalder 22

Analyse av kjønnssammensetning Kjønnskvote (ratio) = # menn / # kvinner Norge 1.1. 2000: 2 231 298 / 2 272 127 = 0,982 Det vil si 982 menn per 1000 kvinner Norge 1.1.2011: Kjønnskvote = 2 460 849/2 459 456 = 1,001 = 100,1 menn pr. 100 kvinner Andel (proportion) kvinner = # kvinner / (# menn + # kvinner) Norge 1.1. 2000: 0,505 eller 50,5% kvinner Kvote (ratio) vs andel (proportion) I en andel er nevneren en del av telleren En kvote er en brøk med to ulike tall som deles på hverandre 23

Kilde: Mamelund og Brunborg 1994 24

Hvorfor viktig? Unormalt høy kjønnskvote ved fødsel og for småbarn Nord-Vest India (114 i Haryana, 120 i Punjab, tall fra perioden 1984-98) Kina (115-120 tall fra perioden 2005-2010) selektive aborter pga preferanse for sønner systematisk diskriminering av jentebarn negative sosiale konsekvenser problem for menn i noen regioner å finne ektefelle 25

26