SAKSLISTE GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE

UNIVERSITETET I BERGEN DET HUMANISTISKE FAKULTET Bergen, 05.06.2009 FAKULTETSSTYRET innkalles til møte tirsdag 16.06. 2009 kl 12.15 i møterommet på Fakultetsbiblioteket HF. Dersom noen ønsker vedlegg til sakene, ring sekretariatet, tlf 55-58 93 80 I SAKSLISTE I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE II PROTOKOLL FRA MØTE 26.05.09 Sendt ut på mail, samt ligger ved. III FULLMAKTSSAKER IV REFERATSAKER - ORIENTERINGER a) Opprettelse av emnet ENGDI111 for den integrerte lektorutdanningen med master i fremmedspråk b) Handlingsplan for forskerutdanning S46109 ORIENTERING OM FAGSTRATEGI OG FAGDIMENSJONERINGS- PROSJEKTET ETTERSENDES S 47109 BUDSJETTSITUASJONEN - REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. KVARTAL S48109 STØRRELSE OG SAMMENSETNING AV INSTITUTTRÅD VED DET HUMANISTISKE FAKULTET S49/09 NYVAL MED FAKULTETSSTYRET SOM VALFORSAMLING - FAKULTETSSTYREMEDLEMMER FRA LLE, IF OG GRIEGAKADEMIET S50109 OMDISPONERING AV VAKTMESTERBOLIGEN TIL STUDENTFORMÅL S51109 SØKNAD FRA STIPENDIAT-UTVALGET VED HF (STIP-HF ) OM FORMELL STATUS OG INNPASSING I UNIVERSITETS-/ FAKULTETSSTRUKTUREN

S 52/09 TILSETTING 1 10 ÅPNE STIPENDIATSTILLINGER UNNTATT OFFENTLIGHET S 53/09 TILSETTING I STILLING SOM UNIVERSITETSLEKTOR I TEKST OG KULTUR VED INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTER - 50% FAST STILLING UNNTATT OFFENTLIGHET S 54/09 TILSETTING I STIPENDSTILLING I RUSSISK MED FINANSIERING FRA NFR UNNTATT OFFENTLIGHET S 55/09 4-ÅRIG VIKARIAT SOM FØRSTEAMANUENSIS I ALLMENN LITTERATURVITENSKAP VED INSTITUTT FOR LINGVISTISKE, LITTERÆRE OG ESTETISKE STUDIER UNNTATT OFFENTLIGHET S 56/09 TILSETTING I STILLING SOM PROFESSOR / FØRSTEAMANUENSIS I ETNOMUSIKOLOGI / MUSIKKVITENSKAP VED GRIEGAKADEMIET, INSTITUTT FOR MUSIKK UNNTATT OFFENTLIGHET ETTERSENDES S 57/09 MØTEPLAN FOR HØSTEN 2009 S 58/09 FERIEFULLMAKT - DEKANUS MUNTLIG EVENTUELT Gunnstein Akselberg Audun Rivedal UNIVERSITETET I BERGEN Fakstyre 2009-06-16 Det humanistiske fakultet Innkalling 2/2

UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret ved det humanistiske fakultet Referanse Dato 2009/1291-TET 29.05.2009 Orienteringssak - Opprettelse av emnet ENGDI111 for den integrerte lektorutdanningen med master i fremmedspråk Viser til oversendelse fra IF datert 28.5.2009. Det humanistiske fakultet har opprettet fagdidaktikkemnet ENGDI111 for høsten 2009. Dette emnet er lagt inn på 7. semester for dem som har engelsk som fag 2 i den integrerte lektorutdanningen. Vi vil be instituttet så snart som mulig legge informasjonstekstene inn i FS og kontakte UA ang. timeplanleggingen av emnet. Gunnstein Akselbe dekan A dun Rivedal fa Kopi Erna Synnøve Kjensjord Siri Fredrikson Det humanistiske fakultet Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon 55589380 Postboks 7805 Harald Hårfagresgt. 1 Terje Torgilstveit Telefaks 55589383 5020 Bergen Bergen 55583815 post@hf. uib.no side 1 av 1

UNIVERSITETET I BERGEN F, ` Instituttfor fremmedspråk RG E Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2009/ 1291-S I F 28.05.2009 Ber om opprettelse av emnet ENGDI111 Institutt for fremmedspråk har godkjent emnet ENGDI111, og ber om at fakultetet oppretter emnet i i FS. Emnet er del av MAHF-LÆFR, og skal tilbys til høsten. Vennlig hilsen Leiv Egil Breivik instituttleder Siri Fredriksen studieleder Vedlegg: Emnebeskrivelse ENGDI111 Kopi: Tove Rosen Sæthre Erna Synnøve Kjensjord Institutt for fremmedspråk Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon Postboks 7805 HF -bygget, Sydnesplassen Siri Fredrikson Telefaks 55584260 5020 Bergen 7 55589375 Bergen side 1 av 1

Emnekode ENGDI 111 Emnenamn Fagdidaktikk i engelsk for integrert lektorutdanning Studiepoeng 5 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haustsemesteret, 7. semester i lektorutdanningsprogrammet for studentar som tek faget som fag II. Engelsk og norsk. Bachelor. Opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet. Emnet har som mål å gi studentane ei vidare innføring i fagfeltet engelsk fagdidaktikk innanfor to hovudområde: Språk, tekst og kultur: kompetanse og daning Tilrettelegging for læring Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Studentane skal: ha innsikt i språk, tekst og sjanger og kunne sjå desse i eit kulturperspektiv ha innsikt i engelsk som daningsfag og dugleiksfag kunne lage undervisningsopplegg der arbeidsformer og innhald er knytt til grunnleggjande fagforståing og innsikt i læringsprosessar i engelskfaget kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg på engelsk innan fagfeltet Minimum 60 studiepoeng i engelsk på 100-nivå i språk og litteratur inkludert 5 studiepoeng engelsk fagdidaktikk. 90 studiepoeng i fag I inkludert 10 studiepoeng fagdidaktikk. Undervisning og omfang Type t/veke veker totalt dagar obligatorisk Type Forelesing 2 6 12 Timar pr veke Seminar 2 2 (3) 4 (6) Talet på Obligatorisk Veker studentar framlegging avgjer 16 ( 18 ) Obligatoriske arbeidskrav For å kunne gå opp til eksamen må studentane ha lagt fram eit sjølvstendig arbeid der dei presenterer eit undervisningsopplegg og drøftar det i lys av fagdidaktisk teori. Vurderingsformer Eksamensforma er heimeeksamen med gitt emne, ca 2500 ord. Retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Oppgåva vert skriven på engelsk.

Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Studentane evaluerer undervisninga ved slutten av semesteret i tråd med fastsette prosedyrar for undervisningsevaluering. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Pensum utgjer omlag 350 sider av normal vanskegrad. Institutt for framandspråk gir forslag om spesifisert pensumliste i emnet. Bergen Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder if.uib.no

UNIVERSITETET I BERGEN Fo..k.s^ce. t^.06.aq O - sak b) Fakultetene Bergen Museum Universitetsbiblioteket Forskningsavdelingen Referanse Dato 2007/ 10922-BEKR 18.05.2009 Handlingsplan for forskerutdanning For å styrke forskerutdanningen ved Universitetet i Bergen, oppnevnte universitetsledelsen et utvalg høsten 2007 som skulle utarbeide forslag til en handlingsplan. Utvalget leverte sitt arbeid, "Fra livsverk til karrierestart" om handlingsplan for forskerutdanning i mai 2008. Etter en høringsrunde, ble handlingsplanen behandlet i Universitetsstyret i oktober 2008 (sak 08/88). Styret ga rektor og universitetsdirektør fullmakt til å ferdigstille handlingsplanen for forskerutdanning med utgangspunkt i Forskningsutvalgets vedtak, høringsinnspill fra fagmiljø og samarbeidspartnere, samt kommentarene i styremøtet. Innstillingen fra utvalget som utarbeidet utkast til handlingsplan finnes i sin helhet på nettstedet www.ledelsen.uib/planer Vedlagt følger Handlingsplan for forskerutdanning ved UIB 2008-2015 - kortversjon. Tiltakene og begrunnelsene som finnes i dette dokumentet er resultatet av den siste bearbeidingen av handlingsplanen etter møtet i Universitetsstyret. Flere eksemplarer kan bestilles fra Forskningsavdelingen til distribuering. I den videre oppfølgingen av handlingsplanen vil vi be om at fakultetene utarbeider tiltaksplaner for å nå de 6 overordnede målene (side 7 i Handlingsplan - kortversjon). Spesielt ber vi om at gjennomstrømming, gjennomføring og frafall vies oppmerksomhet. Forskerutdanningsmeldingene er viktige dokumenter for å vurdere og for å legge planer for forbedring av gjennomstrømming og gjennomføring sørger for at det prioriteres tilstrekkelige ressurser til forskerutdanningen legger til rette for en hensiktsmessig organisering av forskerskolene tar et særlig ansvar for å følge opp de 5 første tiltakene under Forskning, veiledning og opplæring ber instituttene ta i bruk tiltak for å styrke forskerutdanningen bidrar til å styrke arbeidet med å legge til rette for gode arbeidsforhold for forskningsmiljøene Forskningsavdelingen bes om å arbeide videre for å nå de overordnede målene i forskerutdanningen for institusjonen og sørge for koordinering av de ulike tiltakene. Universitetsledelsen Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon 55 58 20 00 Postboks 7800 Museplass 1 Bente Krossøy Telefaks 55 58 96 43 5020 Bergen Bergen 55582023

side 2 av 2 Det vil bli arbeidet videre med å få en god organisering av sentral service til fagmiljøene, samt få tydeligere ansvars- og arbeidsdeling mellom nivåene for informasjon og administrative funksjoner knyttet til forskerutdanningen. Handlingsplanen ligger på www.uib.no/ledelsen, under Planer og dokumenter. Her ligger også innstillingen og høringsutkastet. Handlingsplanen vil bli oversatt til engelsk og lagt ut på nett. Lykke til med arbeidet! Med hilsen Sigmund Grønmo Kari Tove Elvbakken Vedlegg: Handlingsplan for forskerutdanning ved Universitetet i Bergen 2008-2015 Kopi: Personal- og organisasjonsavdelingen Utdanningsavdelingen

UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode: FAKSTYRE -sak: 47 / 2009 Sak nr.: Møte : 16.06.2009 BUDSJETTSITUASJONEN OG REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL -09 Innledning Som kjent fikk HF et budsjettunderskudd i 2008 på samlet i underkant 11 mill. Om lag 8,8 mill av disse var opparbeidet i 2008 og kom i tillegg til et opparbeidet underskudd fra året før på vel 2,5 mill. En nærmere analyse av regnskapet de to siste årene viser at det er særlig lønnskostnadene som øker. I løpet av 2 år er lønnsøkningen samlet i underkant av 18 mill. Det er flere forhold som bidrar til dette. Særlig kan nevnes lønnsoppgjørene og lønnsglidning de to siste årene, kravet om tilsetting i tilnærmet alle stipendiatstillinger, egenandeler i satsinger som er realisert i form av stillinger (post doc, forskere og driftstilskudd), men også gjenoppretting av vakante stillinger i små og utsatte fag som allerede har/hadde en bemanning på minimumsnivå (for eksempel arabisk, digital kultur, gresk, latin, italiensk, russisk, regionaliseringsfaget). Det var en klar faglig prioritering og et enstemmig fakultetsstyre som i budsjettet for 2008 vedtok å gjenopprette vakante stillinger i disse fagene, om nødvendig på bekostning av store fag. Alternativet var at flere av disse fagene kunne bli lagt ned. Også nasjonalt var det mye oppmerksomhet knytt til "småfagsproblematikken". I det nasjonale fakultetsmøtet var og er det, et sterkt fokus på nødvendigheten av å opprettholde den faglige bredden innen humaniora. Behovet for faglig bredde i humaniora og en analyse av små/utsatte fag var også viet spesiell oppmerksomhet i "Humaniorastrategien", vedtatt av forskningsrådet. Budsjettstrukturen HF har i 2009 fått tildelt et rammebudsjett på 312 mill. HF har i motsetning til flere andre fakultet beholdt stillingene samlet på fakultetsnivå, hvilket skulle bety at det skulle være noe lettere å håndtere en budsjettoverskridelse enn om stillingene var fordelt til instituttene. Innen denne rammen er det flere øremerkinger til bestemte formål Hovedstrukturen i budsjettet kan framstilles slik:

Grunnbudsjettet: 286.500.000,- Særbudsjetter(inkludert øremerkinger): 25.500.000,- Totalt inntekter: 312.000.000,- Inndekning av overskridelsen fra 2008 11.000.000; Til disposisjon i 2009-06-04 301.000.000; En grov spesifikasjon av kostnader ved inngangen til 2009 ble beregnet slik: Fastlønn: 242.000.000,- Løslønn: 9.000.000,- (bevilget instituttene) Drift institutter. 23.000.000,- (bevilget instituttene) Egenandeler (netto - utenom lønn): 1.000.000,- Drift fellesformål: 14.000.000,- Husleie: 26.000.000,- Investeringer: 2.000.000,- Totale kostnader : 317.000.000; Iverksatte/planlagte kostnadskutt (jf. nedenfor) 16.000.000; Resultat 2009 : 301.500.000; Av disse hovedpostene kan fakultetet i liten grad påvirke/inndra kostnader til husleie og stipendiatbudsjettet som til sammen utgjør om lag 65 mill NOK eller om lag 23% av grunnbudsjettet. Heller ikke på særbudsjettene (inkludert egenandeler) som er gitt til øremerkete formål er det særlig realistisk å redusere kostnader. Til sammen utgjør disse særbudsjettene 8 % av rammebudsjettet. Om lag 30% av budsjettet har derfor karakter av å være "urørlig" i utgangspunktet. Den kortsiktige kostnadsreduksjonen må da komme på øvrige deler av budsjettet, primært lønn og drift institutter og fellesformål, dvs. innen en ramme på NOK 46 mill. eller knapt 15 % av rammebudsjettet. Målsettingen på lengre sikt er å redusere kostnaden på fastlønnsbudsjettet. Iverksatte og planlagte tiltak Instituttene har i sine planer for 2009 inngått avtaler allerede tidlig i høstsemesteret i foregående år. Det betyr at instituttene har planlagt aktivitetene i vårsemesteret 2009 om lag på det nivået de var i samme semester 2008. Det betyr at fakultetet samlet har "stor fart" inn i 2009 og de tiltak som allerede er satt i verk vil derfor trolig vise lite i første og dels andre kvartal i 2009. De 11 millioner i minus fra 2008 overført til 2009 fordeles/periodiseres budsjettmessig slik at det settes som mål at det skal spares inn I mill per måned i 2009, unntatt i juli måned. I tillegg til overskridelsen på regnskapet for 2008, fikk HF et "netto" resultatkutt på om lag 3 mill for 2009. Slik budsjettfordelingen på HF er bygget opp er denne resultatsvikten allerede fordelt på instituttenes driftsbudsjetter og på fakultetets fellesformål, utregnet og fordelt instituttene på grunnlag av reduksjon i produserte studiepoeng. Kostnadskutt som er iverksatt/planlagt iverksatt fordeler seg ellers slik:

Det er foretatt et "flatt" kutt på instituttenes driftsbudsjetter og på felles driftsformål på 10% som gir en innsparingseffekt på ca 3 mill NOK på årsbasis. Kjente vakanser i stillinger som oppstår i 2009 (2 ) er trukket inn. Innsparingseffekt beregnet til NOK 1,5 mill. Alle andre "ukjente" vakanser som oppstår i løpet av året vil ikke bli erstattet og vikarbruken vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det er vanskelig å anslå dette nærmere. HF har inntil 10 vitenskapelige stillinger som vil bli 67 år eller mer i 2009. To av disse blir 70 (nevnt over - stillingene er trukket inn). Hvor mange av de øvrige 8 som vil ønske å fratre i løpet av 2009 er ennå ikke kjent. I tillegg kommer vakanser som følge av at ansatte sier opp og skifter stilling i løpet av året. Nøkternt, og basert på erfaring, er denne avgangen anslått med en samlet mulig innsparing på NOK 2 mill. Planlagt utsettelse av ny aktivitet kan også gi en viss innsparing i 2009 dersom virkningstidspunktet settes til januar 2010 eller senere. Anslag innsparing NOK 2 mill. Dette vil imidlertid bare bety en utsettelse av kostnader og må få en inndekning seinere år. Generell oppfordring til nøkternhet knyttet til all aktivitet. Innsparingsvirkning, tentativt NOK 2 mill. Tilbakeført forskutterte prosjektmidler og avslutting av engasjementer i forbindelse med internasjonalisering NOK 0,5 mill. I tillegg går fakultetet nå gjennom kostnadene knyttet til stipendiatporteføljen. Fakultetet får en bevilgning knyttet til 95% måloppnåelse for ansettelse av stipendiater. Dette utgjør samlet om lag NOK 40 mill og dekker en gjennomsnittlig årskostnader tilsvarende 72 stipendiatstillinger (lønn og drift). Ved inngangen til 2009 hadde fakultetet tilsetting i 79 stipendiatstillinger. Fakultetet ligger derfor for høyt på stipendiatbudsjettet i forhold til avsetninger til stipendiater og må ta ned aktiviteten slik at en kommer i fase med en gjennomsnittlig tilsetting på i snitt 72 stipendiater på årsbasis. Tentativ innsparing: NOK 2 mill Samlet skal disse tiltakene gi en planlagt innsparing i 2009 på til sammen NOK 16 mill. Det hefter imidlertid en usikkerhet knyttet til effekten av flere av disse tiltakene og noen av disse vil først slå ut med virkning fra 2 kvartal og utover i året. Hovedutfordringene framover Generelt har HF nå et for høyt kostnadsnivå i forhold til inntekter. Med den usikkerhet som knytter seg til flere av innsparingsforslagene nevnt over, er det også en målsetting å bremse ned aktivitetene på en slik måte at en på best mulig måte skjermer den faglige virksomheten. Vi vet at 2010 medfører ytterligere nedgang i resultatbudsjettet for HF, som i inneværende år er dette knyttet til kraftig nedgang i avlagte studiepoeng. Dette resultatkuttet er allerede beregnet til NOK 3,7 mill, under forutsetning av at det ikke gjøres endringer i resultatfordelingen internt ved UiB. Det pågår imidlertid en diskusjon om å føre ytterligere resultat ut på fakultetene. I dagens budsjettsituasjon vil imidlertid dette slå ytterligere negativt ut for HF. I tillegg kommer en forventet økning i kostnader knyttet til husleie.

Dels som et resultat av nye satsinger (nye studieprogrammer og forskningssatsinger) har fakultetet de siste årene samlet sett hatt stillingsvekst i samtlige kategorier. Dette til tross for at studenttallet i snitt har blitt redusert med en fjerdedel siden 2004 og antall studiepoeng per vitenskapelig stilling har på samme måte gått ned med om lag 20% i samme periode. Litt forenklet kan en si at når fakultetet har fått nye kostnader på grunn av nye programmer/satsinger så har en ikke maktet å redusere kostnadene i den "gamle" aktiviteten tilsvarende, selv om aktiviteten i denne samlet sett er blitt betydelig lavere. Dette kommer først og fremst av at resultatbudsjetteringen har vært knyttet til den bevegelige driftsdelen av rammebudsjettet og ikke til hoveddelen av budsjettet som er bundet opp i stillinger/faste lønnskostnader. Et forslag overfor fakultetsstyret høsten 2006 om å resultatutsette fastlønnsdelen av budsjettet fikk ikke gjennomslag. Da de nye instituttlederne tiltrådte høsten 2007 var en av deres hovedoppgaver å vurdere stillingsstrukturen innenfor de ulike fagene knyttet til oppnådde resultater. Dette med tanke på en planlagt omfordeling av ressurser innen og mellom fag ved det enkelte instituttet. Dette arbeidet vil bli sluttført i løpet av juni og har avdekket betydelige kostnadsforskjeller i forhold til oppnådde resultat mellom tilnærmet likeartede fag. Dette arbeidet videreføres nå i det såkalte fagstrategi- og fagdimensjoneringsprosjektet som har som målsetting å utarbeide et sett med objektive resultat- og kvalitetskriterium som skal legges til grunn for vurdering av fordeling/omfordeling av ressurser og inndraging av stillinger i årene som kommer. Fakultetet står overfor et generasjonsskifte i flere fag og i løpet av de neste fire årene (2009 inkludert) vil inntil 47 stillinger (faglige og administrative) bli vakante. Prosjektet skal levere sin første delutredning angående kvalitets- og resultatskriterier innen utgangen av vårsemesteret i år. Å gjenopprette balansen mellom lønnskostnader og øvrige driftskostnader (70/30% fordeling, hvor husleie inngår i øvrige driftskostnader) inngår også som en del av dette prosjektet. I dag er forholdet 81,5/18,5% dersom husleiedelen er inkludert i driftskostnadene, men hele 91,5% når husleiekostnadene holdes utenfor. Muligheten for å få til en god balanse i budsjettet og innarbeide fordelingsmekanismer som blir oppfattet som legitime vil være til stede når en ser dette i et noe lengre tidsperspektiv enn begrenset til ett budsjettår. Det må være en målsetting at eventuelle resultatkutt må fa konsekvenser for de 70 % av budsjettet som er bundet opp i faste lønnskostnader (stillinger) og ikke kun fordeles på løslønn og øvrig drift slik som i dag. Regnskapet etter første tertial -09 Resultatrapporter etter første tertial viser at de måndelige kostnadene er minst like høye som de var ved utgangen av 2008 (se vedlegg). For samtlige fire første måneder ligger snittet på kostnadsiden på ca 28 mill per måned. Tar vi utgangspunkt i at dette fortsetter resten av året (11 mnd x 28 + feriepengemåneden med 10 mill), vil fakultetet ha totale kostnader på NOK 318 mill. Det betyr at i stedet for å bygge ned overskridelsene fra 2008 øker fakultetet underskuddet med ytterligere 7 mill. De iverksatte/planlagte tiltakene ser foreløpig ut til å ha liten effekt og muligheten for å ta underskuddet inn i løpet av årets gjenstående måneder synes urealistisk og sjansen er derfor økende for at fakultetet akkumulerer underskudd i stedet for å bygge dette ned. Etter de fire første månedene har fakultetet allerede et akkumulert underskudd på NOK 6 mill.. og uten effekt i tiltakene kan fakultetet i verste fall ligge an til et samlet underskudd på ytterligere NOK 18 mill ved utgangen av 2009.

Fakultetsdirektøren har vært i tett dialog med økonomidirektøren de siste månedene. Det er gjort grundige vurderinger av kostnadstrukturen og mulighet for ytterligere innsparinger er vurdert. På kort sikt synes disse likevel begrensete. Ett av de virkemidlene som må vurderes er full stillingsstopp og stopp i vikar-/timebudsjettene i andre halvår 2009, for å tydeliggjøre alvoret i situasjonen og for å gi et signal om at hele fakultetet må ha en høy kostnadsbevissthet. Budsjettsituasjonen og regnskapsrapporten etter første tertial -09 er drøftet med den faglige ledelsen og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar budsjettsituasjonen og regnskapsrapporten til etterretning og erkjenner alvoret i den vanskelig budsjettsituasjonen fakultetet befinner seg i. Fakultetsstyret slutter seg til forslaget om stillingsstopp i alle stillingskategorier og stopp i vikar-/timebudsjettene for fakultetet i 2. halvår. Dekan fakultetsdirektør

2009 - April Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år 3 inntekter -303 718 000-118 273 380-119751435 1 478 055 Sum -303 718 000-118 273 380-119751435 1 478 055 4 varek. 3 878 000 450 000 539 855-89 855 5 lønn 252 924 805 91 431 988 92 798 779-1 366 791 6-7 adk. 16 685 195 2 573 584 8 316 730-5 743 146 8-9 annet 19 242 000 7 755 200 11 270 230-3 515 030 Sum 292730000 102210772 112925594-10714822 Underskudd 2008:10.988.000 mill Overforbruk/Avvik pr. 31.04.09 (1. tertial): -10 714 822 Inkluderer nedbetaling av underskudd 10,9 mill med 1.164.600 pr. mnd i 4 mnd: 4 658 400 Fakultetet har hatt et merforbruk 1. tertital på: 6 056 422 Avviksforklaring: 6-7 adk: Nedbetaling av underskudd fra 2008 er budsjettert på art 6000 8-9 annet: Saldering prosjekter med negativ saldo, samt utgifter PuliPrint 2009

UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode: 2008/12247 FAKSTYRE -sak: 48 / 2009 Møte: 16.06.2009 Størrelse og sammensetning av instituttråd ved Det humanistiske fakultet Dokument i saken (vedlagt): 1. Vedtak i universitetsstyret 30.04.09 2. Regler for instituttorganene 3. Brev til instituttene, e-post fra fakultetsdirektøren av 05.05.09 4. Brev til instituttene, e-post av 19. mai 2009 5. Tilbakemeldinger fra institutter og sentre a. AHKR b. FoF c. GA d. IF e. LLE f. SVT 6. Brev fra instituttledere til UiB Bakgrunn: I nåværende utfyllende regler for instituttorgan ved Det humanistiske fakultet er følgende fastsatt: 18: Instituttråd og andre organer Instituttrådets størrelse og sammensetning fastsettes av fakultetsstyret innen følgende rammer: Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 51-60 % Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 0-10 % Teknisk administrativt tilsatte 5-25 % Studenter 25 % Instituttrådets størrelse skal være på 15-20 % av instituttets totale stab ( minimum 11 medlemmer), og bør reflektere den faglige sammensetningen av instituttet. I universitetsstyresak 10/09 ble det vedtatt at valgperiodene for dekan og prodekan og for fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet endres slik at valgperioden blir lik ved alle fakulteter ved Universitetet i Bergen. Dette innebærer at valgperioden også for instituttorganene ved HF endres slik at den kommer i takt med resten av UiB. Det betyr at det skal velges nye instituttråd ved fakultetet fra 01. 08.09. Universitetsstyret vedtok nye regler for styringsorgan på fakultetsnivå i møte 30. april 2009 (sak 32/09 - vedlegg 1). Reglene for instituttorganene skal endelig vedtas i universitetsstyremøte 18. juni 2009 etter en redaksjonell og juridisk gjennomgang.

Dette betyr at vi må avvente revidering av fakultetets utfyllende regler for instituttorganene til etter dette møtet. Likevel bør fakultetet allerede nå ta stilling til instituttrådenes størrelse og sammensetning. I Universitetsstyresak 04/09 (s. 11) blir hensynet til et gjennomgående system for styringsorganene på alle nivå og ved alle fakulteter vektlagt. I forslaget til regler for instituttorgan (vedlegg 2 ) går det frem at følgende grupper skal være representert i instituttrådet : A. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger B. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling C. Teknisk og administrativt ansatte D. Studenter, med minst 20 %. I tillegg kan det fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. I brev fra fakultetet av 5. og 19. mai (vedlegg 3 og 4) ble instituttene og sentrene bedt om å ta stilling til sammensetning og størrelse på instituttrådene med utgangspunkt i universitetsstyresakene. Tilbakemeldinger: Instituttrådet ved AHKR mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge alle rådene et maksimumsantall på 11 medlemmer. Alle fagmiljøer bør kunne være representert med både vitenskapelig ansatte og studenter. AHKR ønsker å opprettholde et instituttråd med 15 medlemmer. Dersom antall medlemmer må reduseres er det ønskelig med 9 medlemmer sammensatt på følgende måte: Instituttleder, gruppe A: 4, gruppe B: 1, gruppe C: 1, gruppe D: 2 Instituttrådet og instituttleder ved FoF mener de nye instituttrådene bør bestå av 11 medlemmer: gruppe A: 6, gruppe B: 1, gruppe C : 1, gruppe D : 3. Det er ikke tatt stilling til ekstern representasjon. Instituttråd og instituttleder ved GA mener instituttrådet bør ha 11 medlemmer: gruppe A: 6, gruppe B: 1, gruppe C: 1, gruppe D: 3. Fremmer ikke forslag om ekstern representasjon. Instituttrådet og instituttleder ved IF mener alle fagene bør være representert og at det bør være rom for tallet for rådsmedlemmer kan variere fra institutt til institutt. Mener det ikke bør være eksterne medlemmer. LLE har kommet med 2 separate uttalelser fra instituttråd og instituttledelsen. Instituttledelsen går inn for et instituttråd med 9 medlemmer: gruppe A: 5, gruppe B: 1, gruppe C: 1, gruppe D: 2. Instituttrådet ved LLE ønsker et råd med 17 medlemmer der alle fagene er representert. Gruppe A: 8, gruppe B: 2, gruppe C: 2, gruppe D: 4. SVT er ikke i direkte berørt av forslaget men vil på sikt se på ønskelighet og mulighet for en harmonisering av SVTs reglement i retning av normalreglementet for instituttene. Dekanens merknader Tilbakemeldingene fra grunnenhetene viser at det er ulike oppfatninger. AHKR og IF har foreslått at det bør være rom for at antall rådsmedlemmer kan variere fra institutt til institutt. 3 av instituttrådene (LLE; IF og AHKR) ønsker at alle fagene skal være representert i instituttrådet. Dekanen vil fremheve det som et viktig poeng at instituttene innenfor fakultetet har en mest mulig lik modell for instituttorganene. I denne sammenheng er det viktig at det blir fastsatt et prinsipp om at det skal være enten 9 eller 11 medlemmer i instituttrådet på samme måte som Universitetsstyret har fastsatt at det skal være 9 eller 11 medlemmer i fakultetsstyret. Det går fram av Universitets- og høgskoleloven at Universitetsstyret skal ha 11 medlemmer. 2

Tre av instituttrådene har foreslått at alle faggrupper skal være representert blant gruppe A medlemmer. Eksemplet fra LLE viser at dette i praksis kan bety 17 medlemmer i instituttrådet. Dekanen vil påpeke at instituttrådet vil bli et stort og uhåndterlig organ dersom alle fagene skal være representert. Fagene er allerede representert i instituttenes forskningsutvalg samt undervisnings- og internasjonaliseringsutvalg. Dersom alle fagene også skal være representert i instituttrådet vil det gå uforholdsmessig mye tid med til administrative oppgaver som kan gå på bekostning av andre primæroppgaver. Et stort instituttråd kan også føre til langsommere beslutningsprosesser, større vekt på saksutredning og en svekket instituttledelse. Dekanen viser til at instituttrådet skal være et demokratisk valgt, beslutningsdyktig og handlekraftig organ som først og fremst skal ivareta helheten på instituttet. For å styrke det demokratiske prinsipp bør det være en konkurranse om å bli valgt som instituttrådsmedlem. Når det gjelder sammensetning av instituttrådet er det vedtatt at alle typer ansatte skal være representert og at studentene skal ha minst 20 %. Dekanen foreslår at fakultetsstyret på forslag fra instituttet avgjør om det skal være 9 eller 11 medlemmer i instituttrådet ved det enkelte institutt. Det kan fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. Dekanen foreslår at det først ved neste valgperiode fra 2013 blir tatt stilling til om det skal være ekstern representasjon i instituttrådet. Dekanen viser i den forbindelse til at det i Universitetsstyret er 4 eksterne medlemmer, til høringssak om UiBs forhold til omverden samt til Bolognaprosessens fokus på samfunnsrelevans i studiene. Ved å ha eksterne medlemmer inn i instituttrådene vil kontakt med samfunns- og næringsliv kunne ivaretas på en bedre måte og det kan få direkte relevans blant annet for fastsetting av læringsmål i studietilbudene. Ved et instituttråd på 9 medlemmer foreslår dekanen følgende sammensetning: Instituttleder : 1, Gruppe A: 4, Gruppe B : 1, Gruppe C : 1, Gruppe D: 2 Ved et instituttråd på 11 medlemmer foreslår dekanen følgende sammensetning: Instituttleder:1, Gruppe A: 5, Gruppe B, 1, Gruppe C: 1, Gruppe D:3 Dekanen fremmer følgende forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet fastsetter at instituttene skal ha et instituttråd på enten 9 eller 11 medlemmer, jfr. Regler for instituttorganene 3. Fakultetsstyret beslutter etter forslag fra instituttet, om rådet ved det enkelte institutt skal ha 9 eller 11 medlemmer. 2 Et instituttråd på 9 medlemmer skal ha følgende sammensetning: Instituttleder : 1, Gruppe A : 4, Gruppe B : 1, Gruppe C: 1, Gruppe D: 2 Et instituttråd på 11 medlemmer skal følgende sammensetning: Instituttleder:1, Gruppe A: 5, Gruppe B, 1, Gruppe C: 1, Gruppe D:3 3. Ordningen evalueres i god tid før neste valgperiode høsten 2013, og det blir da tatt stilling til ekstern representasjon. Gunnstein Akselberg dekan Audun Rivedal fakultetsdirektør 3

U 32 Styrings- og ledelsesformer på fakultets- og instituttnivå Saksforelegg av 22.4.2009 Sak nr. 2008/9438 Vedtak: 1. Universitetsstyret fastsetter Regler for fakultetsorganene i samsvar med fremlagte forslag datert 22.04.09. Reglene gjennomgås redaksjonelt og juridisk og legges frem som orienteringssak for styret i juni-møtet. 2. Universitetsstyret fastsetter Regler for instituttorganene i samsvar med fremlagte forslag datert 22.04.09 og med de endringer som ble vedtatt i styremøtet om bestemmelsen i 4 om instituttrådets myndighet i studiesaker. Reglene gjenomgås redaksjonelt og juridisk og legges frem for styret til endelig beslutning i juni-møtet. 3. Universitetsstyret godkjenner at Det samfunnsvitenskapelige fakultet går over til en ordning med valgte instituttledere fra 1.08.09, likevel slik at Institutt for informasjons- og medievitenskap har ansatt instituttleder frem til 1.01.12. 4. I samsvar med fakultetsstyrets anmodning, gis Det matematisknaturvitenskapelige fakultet anledning til en prøveordning med enhetlig ledelse og ansatt dekan med virkning fra 1.08.09. 5. I samsvar med fakultetsstyrets anmodning, gis Det medisinskodontologiske fakultet anledning til en prøveordning med enhetlig ledelse og ansatt dekan med virkning fra 1.08.09. 6. Prøveordningene omtalt under punktene 4 og 5 skal evalueres i løpet av 2012. 7. I Valgreglementet gjøres en tilføyelse som ny 31A Om valg av instituttleder i samsvar med fremlagte forslag og de merknader som kom frem i møtet. Enstemmig vedtatt etter prøveavstemninger. 5.5.2009/mov

Regler for instituttorganene Behandlet av Universitetsstyret 30.04.09 med sikte på endelig beslutning 18.06.09. 1. Instituttorganene Instituttene skal ha: - instituttleder - instituttråd Et institutt kan ha valgt eller ansatt instituttleder. Vedtak om ledelsesform ved det enkelte fakultet, gjøres av Universitetsstyret etter forslag fra fakultetsstyret og behandling i instituttrådene. Alle institutter ved et fakultet må ha samme ordning. Institutter med egen administrasjon har en administrasjonssjef. Instituttene kan ha ulike typer av utvalg. 2. Instituttleder Ved institutter med valgt instituttleder, skjer valget som direkte valg. Ansatte i gruppe A ved instituttet er valgbare. Valg av stedfortreder skjer samtidig. Valget skjer for fire år av gangen og som flertallsvalg, jf valgreglementet 11 og 31A. Ved institutter med ansatt instituttleder, skjer ansettelsen på åremål for fire år av gangen, jf 8 i Regler for fakultetsorganene. Ansatt instituttleder velger sin stedfortreder, vedkommende skal godkjennes av instituttrådet. Ingen kan være ansatt eller valgt som instituttleder i en sammenhengende periode på mer enn 12 år. Instituttleder er den øverste lederen ved instituttet og får sin myndighet etter delegasjon fra fakultetet og har dekanen som nærmeste overordnede. Instituttleder kan videredelegere sin myndighet til administrasjonssjef og utvalg innenfor instituttet dersom ikke annet er fastsatt i lov, forskrift eller fakultetets delegasjonsvedtak. Instituttleder har det overordnede ansvaret for instituttets samlede faglige og administrative virksomhet, med de begrensningene som er gitt gjennom instituttrådets kompetanse, jf. 4 har personalansvar for de ansatte ved instituttet og legger til rette for å følge opp den enkelte faglige ansattes rett til fordeling av tid til forskning og utdanning har innstillingsmyndighet ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger og i tekniske og administrative stillinger ved instituttene har ansvar for å følge opp mål for utdanning, forskning, forskerutdanning og formidling har ansvar for økonomi og HMS-arbeid ved instituttet skal sørge for at instituttet har oppdaterte strategier og system for kvalitetssikring av instituttets virksomhet I

Instituttleder representerer instituttet utad og har overordnet ansvar for kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Har instituttleder forfall eller fratrer i løpet av det siste året av sin funksjonstid, overtar stedfortreder. Fratrer instituttleder før dette tidspunkt, velges eller ansettes ny instituttleder. 3. Instituttrådets størrelse og sammensetning Fakultetsstyret fastsetter instituttrådets størrelse og sammensetning innenfor de rammene som er angitt. Følgende grupper skal være representert i instituttrådet: a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger b. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling c. Teknisk og administrativt ansatte d. Studenter, med minst 20 %. I tillegg kan det fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. Funksjonstiden er 4 år, likevel slik at medlemmene valgt for gruppe b og d velges for ett år, jf valgreglementet. Det skal velges like mange varamedlemmer som det velges medlemmer i hver gruppe, med tillegg av to. Dersom instituttet ikke har tilsatte i alle de gruppene som er nevnt over, kan det gjøres unntak fra reglene. Instituttleder, enten vedkommende er valgt eller ansatt, går inn i gruppe a og er leder av instituttrådet. Instituttlederen legger fram saker for instituttrådet. Administrasjonssjef eller en annen er sekretær for instituttrådet. 4. Instituttrådets kompetanse Instituttrådet skal behandle, fatte vedtak på vegne av instituttet og gi innstilling til fakultetet eller annet overordnet organ i saker som angår: - Forskningsmelding, forskerutdanningsmelding, utdanningsmelding og andre strategi- og resultatdokument som utarbeides av instituttet - Eventuelle omstillings- og omorganiseringsplaner - Budsjettforslag, årsbudsjett og årsregnskap - Vesentlige endringer i instituttets studietilbud, særlig knyttet til studieprogram, pensum, undervisning, eksamen og emne- og programevalueringer. I øvrige saker er instituttet et rådgivende informasjons- og kontaktorgan mellom instituttlederen, alle ansatte og studentene. Dersom instituttrådet delegerer beslutningsmyndighet i saker som angår studietilbud, skal studentene være representert med minst 20 % i vedkommende organ. Rådets medvirkning ved tilsetting av instituttleder, fremgår av reglene for ansettelse av instituttleder. 2

5. Administrasjonssjefen Administrasjonssjefen har instituttlederen som nærmeste overordnede. Vedkommende har den daglige ledelsen av instituttets administrasjon på vegne av instituttleder og rapporterer til denne. Instituttleder kan delegere avgjørelsesmyndighet til administrasjonssjefen dersom ikke lov eller delegasjonsvedtak setter skranker for delegasjon. 6. Studentrepresentasjon Studentene skal ha minst 20 % av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet, jf. universitets- og høyskolelovens 4-4. 7. Instituttrådets arbeidsform, møter m.v. Instituttrådet og eventuelle utvalg treffer sine vedtak i møter. Leder sørger for at det holdes møter i henhold til tidsplanen for de sakene rådet skal behandle etter 4. Rektor, dekanen eller minst en femdel av medlemmene kan kreve ekstraordinært møte. Leder innkaller til møte med minst 3 virkedagers varsel. En sak som ikke står på sakslisten, kan ikke behandles hvis noen av medlemmene motsetter seg det. Saksdokumentene skal sendes ut eller legges ut for medlemmene. Medlemmer av instituttråd og eventuelle utvalg har plikt til å møte dersom ikke vedkommende har gyldig forfall. Medlemmene plikter også å delta i forhandlingene. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg. Møter i instituttråd og eventuelle utvalg holdes for åpne dører. Vedkommende organ kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Spørsmål om lukking behandles for lukkede dører. Det skal føres møtebok for instituttrådet og eventuelle andre utvalg med beslutningsmyndighet. 8. Vedtaksførhet og flertallskrav Instituttråd og eventuelle utvalg er vedtaksføre når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene dersom ikke annet er fastsatt i lov. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Avstemning skjer ved stemmetegn. 9. Uttreden fra instituttrådet i valgperioden Den som har sluttet i tjenesten eller som student i den valgkretsen vedkommende er valgt i, trer ut av rådet. Det samme gjelder i permisjonstiden for den som har permisjon for å arbeide i annen stilling utenfor instituttet. Første varamedlem rykker i disse tilfellene opp som fast medlem, eventuelt for permisjonstiden. 3

10. Dispensasjoner Etter forslag fra instituttet og etter at vedkommende fakultet har uttalt seg, kan Universitetsstyret, dersom særlige grunner tilsier det, gi instituttet dispensasjon fra bestemmelsene i disse reglene. 11. Særskilte reglementer Hvert institutt skal utarbeide et særskilt reglement bygd på disse reglene. Reglementene må godkjennes av fakultetsstyrene. 4

Trine Moe d Fra: Audun Rivedal Sendt: 5. mai 2009 19:50 Til: 'Leiv Egil Breivik'; Vigdis Songe-Møller; Stein Haugom Olsen; Frode Thorsen; Christhard Hoffmann Kopi: 'Gunnstein Akselberg'; Trine Moe; Kjetil Utvik Harkestad; Arnhild Thorseth Emne: Sammensetning av instituttrådene Kjære instituttledere Universitetsstyret vedtok nye normalregler for styringsorgan på institutt- og fakultetsnivå 30. april. Fakultetene er bedt å følge opp det nye regelverket så raskt som mulig. Det er nå lagt vedtaksmyndighet til instituttrådene på enkelte saksområder. Den endelige ordlyden for hvilke saksområder dette er vil ikke være klar før i juni. Ettersom rådene nå får vedtaksmyndighet er det behov for å gjennomføre sammensetning og valg på representater til disse organene på en mer formell måte enn det som trolig tidligere har vært praktisert. I Universitetsstyresaken ble det lagt vekt på et gjennomgående system for styringsorganene på universitets- og fakultetsnivå på enten 9 eller 11 medlemmer og med en prosentvis fordeling på minst 50E på gruppe A og henholdsvis 2 eller 3 studenter relatert til 9 eller 11 medlemmer. Det er også anledning ti å ha eksterne medlemmer i styringsorganer på alle nivå. I normalreglene for instituttnivå er det kun sagt at sammensetningen av instituttrådet skal godkjennes av fakultetsstyret. Fakultetet bør også på instituttnivå ha et gjennomgående system uten for stor variasjon fra institutt til institutt. Fakultetet tar sikte på å behandle saken om instituttorganer på sitt siste møte 16. juni. Vi ber derfor om forslag til størrelse og sammensetning på instituttrådene innen 25. mai. Vennlig hilsen Audun Rivedal Fakultetsdirektør Kopi: Valgstyret 1

Trine Moe Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Viktighet: Vedlegg: Trine Moe 19. mai 2009 14:57 'instleder-hf@uib. no' 'admsjef-hf@uib. no'; Audun Rivedal ; Gunnstein Akselberg ; Hans Knut Sveen; Ronald Worley ; Siri Skjold Lexau ; Sonja Irene Dyrkorn ; Trine Moe Styring og ledelsesformer - Sammensetning av instituttrådene Høy Styrings- og ledelsesformer på fakultets - og instituttnivå. Vedtak i Universitetsstyret.. pdf; Styrings- og ledelsesformer på fakultets - og instituttnivå. Vedtak i Universitetsstyret..pdf Styrings- og Styrings- og ledelsesformer på...ledelsesformer på... Kjære instituttledere Vedlagt følger brev fra Universitetsdirektøren med vedtak fra universitetsstyret 30.04.09. Vedlagt er også vedtatte regler for instituttorganene. Dokumentene ligger i ephorte (sak 2008/9438) Som det går frem av vedtaket skal reglene for instituttrådenes myndighet gjennomgås redaksjonelt og juridisk og legges frem for endelig beslutning i Universitetsstyrets møte 18. juni. Til spørsmålene på møtet i dag. 1. Må det velges nye instituttråd? Viser til vedtak i universitetsstyresak 10/09: "Valgperiodene for dekan og prodekan og for fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet endres slik at valgperioden blir lik ved alle fakulteter ved Universitetet i Bergen. Forutsatt at ordningen med valgt dekan opprettholdes, legges det opp til valg av dekan og prodekan i 2009. Fakultetsstyret velges også i 2009." I nye regler for instituttorganer står det at: "Funksjonstiden er 4 år, likevel slik at medlemmene valgt for gruppe b og d velges for ett år, jf valgreglementet." Vi må tolke både vedtaket og reglene dithen at valgperioden også for instituttorganene endres slik at den kommer i takt med resten av UiB, dvs valg av nytt instituttråd fra høsten 09. 2. Utsatt frist for forslag til størrelse og sammensetning på instituttrådene? Regler for instituttorganene skal endelig besluttes i U-styrets junimøte og det kan bli justeringer i disse. Dette betyr at vi må avvente endelig revidering av HFs utfyllende regler for institutttorganene til etter Universitetsstyremøtet. Likevel bør HF uavhengig av dette allerede nå ta stilling til instituttrådenes størrelse og sammensetning. Fristen 25 mai for forslag til dette opprettholdes derfor. Viser for øvrig til Universitetsstyresaken der et gjennomgående system for styringsorganene på universitets- og fakultetsnivå på enten 9 eller 11 medlemmer vektlegges og der det går frem at følgende grupper skal være representert i instituttrådet: a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger b. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling c. Teknisk og administrativt ansatte d. Studenter, med minst 20 %. I tillegg kan det fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. Vennlig hilsen Trine Moe Fungerende fakultetsdirektør Det humanistiske fakultet i

UNIVERSITETET I BERGEN INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP Høringsuttalelse om størrelse og sammensetting av instituttrådene Universitetsstyret vedtok i sitt møte 30.04.09 (se Vedlegg 2 og 3) å gi instituttrådene vedtaksmyndighet i utvalgte strategiske saker. Instituttrådet ved AHKR mener dette er en viktig og riktig reform, men vil påpeke at rådene vi ga på vesentlige punkter ikke ble fulgt: Listen over saker instituttrådene skal få vedtaksmyndighet over inneholder også meldinger og endringer i studietilbudet utover overordnete strategiske beslutninger. Ansatt instituttleder skal lede instituttrådene Reformen settes i verk fra 01.08 2009 - altså midt i de ansatte ledernes åremålsperiode. Universitetsstyrets vedtak tolkes dessuten slik at alle styringsorgan - også instituttrådene - skal ha mellom 9 og 11 medlemmer (jf. brev fra fungerende fakultetsdirektør Trine Moe), og det skal holdes nyvalg i 2009. Instituttrådet ved AHKR, mener det er fornuftig å holde nyvalg på instituttrådene i 2009, men vil påpeke at det ikke er hensiktsmessig å pålegge alle rådene et maksimumsantall på 11 medlemmer. Dersom rådet skal kunne oppfylle sin rolle som et representativt organ bør alle fagmiljøer kunne være representert med både vitenskapelige ansatte og studenter. I dag har Instituttrådet ved AHKR 15 medlemmer og vi ønsker primært å opprettholde dette antallet. Dersom antallet medlemmer må reduseres, vil 9 representanter være hensiktsmessig for fort institutt. Fordelingen vil da bli slik i tillegg til instituttleder : Gruppe A: 4. Gruppe B: 1. Gruppe C : 1. Gruppe D: 2. I kommende valgperiode vil vi foreslå at Gruppe A velger en representant og en vararepresentant for hvert av de fire fagene ved instituttet, og vi vil oppfordre studentene til å gi alle fagene representasjon enten som fast medlem eller vara. Ved neste korsvei, bør det imidlertid vurderes om instituttet skal være en valgkrets også for gruppe A. Instituttrådet ved AHKR, 25.05.09

sb UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for filosofi ogførstesemesterstudier Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2008/9438-STT 25. 05.2009 Instituttrådenes størrelse og sammensetning - høringsuttalelse fra FoF Vi viser til e-post fra (fungerende ) fakultetsdirektør av 19. mai d.å., og avgir med dette følgende høringsuttalelse i saken om de framtidige instituttrådenes størrelse og sammenfatning. 1) FoF mener de nye instituttrådene bør bestå av 11 medlemmer. 2) Fordelingen av de ulike kategorier av ansatte bør være slik: - Gruppe A : 6 medlemmer - Gruppe B : 1 medlem - Gruppe C : 1 medlem - Gruppe D : 3 medlemmer. Særlig for gruppe A (vitenskapelig ansatte) og i noen grad gruppe D (studenter) reiser det seg en del spørsmål knyttet til representativitet som kanskje bør reglementsfestes på et eller annet nivå (jf. for øvrig instituttrådets her vedlagte uttalelse) I spørsmålet om ekstern representasjon har foreløpig ikke instituttledelsen tatt stilling. Vi vil bl. a. avvente endelig behandling i instituttrådet. Instituttets oppfatning er i all hovedsak sammenfallende med instituttrådets synspunkter i sakens anledning. Vi viser i den forbindelse til vedlagte uttalelse. Vigdis Songe -Møller instituttleder Steinar Thunestvedt administrasjonssjef Institutt for filosofi og Postadresse Besøksadresse Saksbehandler førstesemesterstudier Postboks 7805 Sydnesplass 12-13 Steinar Thunestvedt Telefon 55 58 23 82 5020 Bergen Bergen 55582384 Telefaks 55 58 96 51 fof@hf.uib.no side 1 av 2

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆRTMØTE I INSTITUTTRÅDET DEN 25. MAI 2009 Tilstede: Gruppe A, fagstudiet: Claus Huitfeldt, Erik Brown, Kåre Odd Johnsen Gruppe A, førstesemesterstudiet: Anne Granberg Gruppe B; Gunnar Karlsen, Deirdre Smith Gruppe C: Tale Vik, Kirsten Bang Gruppe D: Lars Olai S. Olsen, Live Torvund Meldt forfall: Arild Utaker, Eilert jan Lohne, Ole Martin Skilleås, Rune Falch, Eivind Kolflaath, Clemet Askheim og Marius Jakobsen Andre: Konrad Rokstad, Steinar Thunestvedt, Rebekka Nistad I II III GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Ingen merkander til innkalling eller saksliste for møtet. PROTOKOLL FRA MØTET 27. APRIL VEDTAK FRA SIRKULASJONSSAK 29. APRIL Godkjent Orienteringssaker Ingen orienteringssaker SAK 16/09 REGLER FOR SAMMENSETNING AV INSTITUTTRÅDET Instituttrådet vedtok mot 1 stemme følgende: Vedtak Instituttrådet ved Institutt for filosofi og forstesemesterstudier bør bestå av elleve representanter for de ansatte og studentene. Representantene for gruppe A-D fordeles slik: Gruppe A - 6 Gruppe B - 1 Gruppe C - I Gruppe D - 3 Instituttrådet utsatte pkt 3 og 4 i forslag til vedtak til neste møte. Referat utsendt: 25.05.09 Merknadsfrist: 02.06.09 Claus Huitfeldt leder Rebekka Nistad sekretær

i. UNIVERSITETET I BERGEN Griegakademiet, Instituttfor musikk Deres ref Vår ref Dato 2009/5840-KABO 25.05.2009 Uttalelse fra Griegakademiet, Institutt for musikk Størrelse og sammensetning av Instituttrådet Fakultetet har bedt instituttene om forslag til størrelse og sammensetning på instituttrådene innen 25. mai. Instituttrådet ved Griegakademiet, Institutt for musikk behandlet i møte 18.05.09, sak om størrelse og sammensetning på instituttrådet og gjorde følgende enstemmige vedtak: Instituttrådet vedtar den foreslåtte sammensetning av instituttrådet ved Griegakademiet, Institutt for musikk. Instituttrådets leder tar utgangspunkt i at IR skal ha 11 medlemmer. Gruppe A skal ha minst 50%. Det er konsensus om at fast deltidsansatte (9 personer) ved vårt institutt skal inngå i gruppe A. Vi minner om at deltidsansatte og timelærere ved Griegakadmiet har en svært viktig funksjon. Gruppe A: 6 (inkl. instituttleder og 1 repr. for faste deltidsansatte) Gruppe B: 1 (stipendiater og midlertidig ansatte) Gruppe C: 1 (administrasjonen) Gruppe D: 3 (studenter) IR kan også ha eksterne medlemmer, men 1Rs leder vil ikke fremme forslag om dette. Funksjonstiden er 4 år, likevel slik at medlemmene valgt for gruppe B og D velges for ett år. Instituttleder slutter seg til instituttrådets vedtak. Frode Thorsen Instituttleder Telefon 55580000 Griegakademiet, Institutt for postmottakna.uib.no musikk Internett www. uib.no Telefon Org no. 874 789 542 Telefaks grieg@hffa. uib. no Postadresse Postboks 7805 5020 Bergen Kathryn Bousman Administrasjonssjef Besøksadresse Saksbehandler Lars Hillesgt. 3 Kathryn Bousman Bergen 55586963 side 1 av 2

5d t^gr SIT 1 ~ GEN 5 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for framandspråk Det humanistiske fakultet Institutt for framandspråk Referanse Dato 2009/5840-ARUT 25. 05.2009 Fråsegn frå Institutt for framandspråk om samansetjinga av instituttrådet Vi viser til e-post frå fakultetsdirektør Audun Rivedal til instituttleiarane 5. mai i år. Rådet ved Institutt for framandspråk drøfte 20. mai 2009 spørsmålet om samansetjinga av instituttrådet og gjorde følgjande vedtak samrøystes: A) Alle faga bør ha eigne gruppe A-representantar I rådet ved Institutt for framandspråk. B) Det bør ikkje opnast for eksterne medlemar i instituttrådet. C) Det bør vere rorri for at talet på rådsmedlemar varierer frå institutt til institutt så lenge balansen mellom gruppe A, B, C og D er nokolunde lik mellom institutta ved fakultetet. Instituttleiar sluttar seg til vedtaket i rådet. Leiv Egil Breivik instituttleiar Arve Kjell Uthaug administrasjonssjef Institutt for framandspråk Telefon Telefaks 55584260 Postadresse Postboks 7805 5020 Bergen Besøksadresse Sakshandsamar HF-bygget, Sydnesplassen Arve Kjell Uthaug 7 55582281 Bergen side 1 av 1

R s7. UNIVERSITETET I BERGEN h Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) F ri 5e. Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Vår ref.: 2008/12247 - STEOL Dato : 25. mai 2009 Nytt instituttråd. Størrelse og sammensetning Uttalelse fra Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Jeg viser til fakultetsdirektørens e-post av 05.05.2009 hvor LLE bes om å uttale seg om størrelsen på og sammensetning av nytt instituttråd. Vedlagt separate uttalelser fra instituttrådet (datert 25.05.2009) og fra instituttleder ved LLE (datert 25.05.2009). Med hilsen, Stein Haugom Olsen side 1 av 1 Postadresse e-post Institutt for lingvistiske, litterære og Besøksadresse Postboks 7805 lle hf.uib.no estetiske studier (LLE) Sydnesplassen 7 5020 Bergen Internett Telefon 55 58 24 00 HF-bygget www.hf.uib.no/lle/ Telefaks 55 58 96 60 5007 Bergen Org no. 874 789 542

UNIVERSITETET I BERGEN Instituttfor lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Vår ref.: 2008/12247 - STEOL Dato 25. mai 2009 Nytt instituttråd. Størrelse og sammensetning Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Uttalelse fra instituttleder Jeg viser til fakultetsdirektørens e-post av 05.05.2009 hvor LLE bes om å uttale seg om størrelsen og sammensetning av nytt instituttråd. Ledelsen vil gå inn for et instituttråd med ni medlemmer og med følgende sammensetning: 5 representanter for gruppe A, 1 representant hver for gruppene B og C, samt to studentrepresentanter. Det er ønskelig å gjøre det nye instituttrådet, som egentlig er et styre, så lite som mulig av to grunner. (1) Et lite råd vil være mer beslutningsdyktig og mer handlekraftig enn et større råd; og (2) medlemmer av det nye instituttrådet vil bli pålagt en betydelig arbeidsbyrde. Det er ønskelig å begrense den administrative byrden på de akademisk ansatte og studentene i den utstrekning det er mulig. Med hilsen, Stein Haugom Olsen side 1 av 1 Postadresse e-post Institutt for lingvistiske, litterære og Besøksadresse Postboks 7805 lle hf.uib.no estetiske studier (LLE) Sydnesplassen 7 5020 Bergen Internett Telefon 55 58 24 00 HF-bygget www.hf.uib.no/lle/ Telefaks 55 58 96 60 5007 Bergen Org no. 874 789 542

Instituttrådet ved LLE v/ instituttrådsleder Tor Trolie Bergen 25.05.09. Instituttleder ved LLE Stein Haugom Olsen IR ved LLE er bedt om å uttale seg om den fremtidige dimensjonering av Instituttrådet. Innledning Neste år skal instituttstrukturen evalueres. Det er IR- leders oppfatning at det vil være uheldig med endringer av IR før en slik evaluering er foretatt. Konsekvensen av evalueringen kan f.eks. bli en endring i fagsammensetningene ved instituttene. Det er viktig å ha en så åpen struktur som mulig slik at fagene og instituttene uttaler seg på bakgrunn av erfaringer som blant annet er hentet fra råd og utvalg som i dag eksisterer. Det kan sørge for grundige evalueringer på basis av erfaring. Saken Universitetsstyret ønsker gjennomgående råd på 9 eller 11 representanter og åpner også for eksterne medlemmer i rådet. IR- leder ser det som ;beklageli.g at et slikt vedtak er fattet før evalueringen av instituttstrukturen er foretatt. Størrelsen på instituttrådene er det ikke tatt stilling til. Diskusjon Det er fakultetsrådet som har bestemt den nåværende institutt og fagstrukturen. Fagene har ikke hatt innflytelse på instituttenes størrelse. Det oppfattes som et demokratisk problem og et overgrep å redusere fag-representasjonen i instituttrådet. Det er mange fag og fagtradisjoner representert ved instituttet. En burde se på hele den overliggende strukturen med de indre faglige forhold for å finne frem til representasjoner i råd og utvalg som er faglig basert. Det er IR - leders mening at det bør sikres et så bredt demokratisk sammensatt råd som mulig. Spørsmålet er også hva rådet skal råde om. Ettersom universitetet fremdeles er basert på fag og fagenheter som igjen er delt opp i områder og spesialiteter, er det nærliggende å tenke seg at rådet primært skal uttale seg om faglige og fag-relaterte spørsmål. Primært er det ønskelig at alle fagmiljøene er representert i IR slik vi har det i dag. På den ene siden kan en ønske et så lite råd som mulig i praksis 9 personer og herav 5 til gruppe A (med leder), B 1, C log D2. Dette vil avskjære i det minste 4 av fagene representasjon og innflytelse i faglige spørsmål. En styresammensetning hvor f.eks. Gresk/latin, teatervitenskap, digital kultur og norskkursene, ikke er representert, vil IR-leder oppfatte som uaktuelt. Sett fra mitt ståsted vil det ikke være stor forskjell til anbefale et rent eksternt styre. På den andre siden kan et råd med 11 medlemmer være aktuelt? Det kan bestå av A 7 (med leder), B 1, C 1, D 2. Dette kan løses ved at gamle nordisk institutt får I rep og de øvrige fag 1. En slik løsning gir nordisk uforholdsmessig liten stemme i forhold til områder som faget administrerer.

Det tredje alternativet vil sikre alle områdene representasjon, men universitetsstyret har vedtatt at instituttlederne skal være medlem av gruppe A, men samtidig representerer de ikke noe fag. Dette medfører at IR må økes med en representant fra gruppa A. Forslag til vedtak: Som IR - leder er det en oppgave å se til at alle blir hørt og saker opplyst så godt som mulig. For å få et faglig basert råd, må alle fagene være representert i rådet. 1. Instituttets faglige struktur må ivaretas i instituttrådets sammensetning. 2. Dersom det er ønskelig med små instituttråd, må det være få fag ved hvert institutt. 3. Instituttrådet ønsker et råd med 17 representanter. Nordisk språk og litteratur en felles representant, norskkursene en og de øvrige fagområder en hver. Det vil gi: Instituttleder 1. Gruppe A 8, Gruppe B 2, Gruppe C 2, Gruppe D 4. Altså et råd med 17 'representanter. Enstemmig vedtatt. Tor Trolie Instituttrådsleder ved LLE

5-252521[1].TXT Fra: Roger strand Sendt: 22. mai 2009 00:09 Til: Trine moe Kopi: signe Solberg Emne: Re : [instleder-hf] Styring og ledelsesformer - sammensetning av instituttrådene Kjære Trine, kort respons fra SVT. Jeg har sett på vedtaket, og ser det slik at SVT i denne omgang ikke er direkte berørt, i den forstand at universitetsstyrets vedtak om reglement for SVT ikke endres av vedtaket kommende juni. vi bør likevel på noe sikt se på ønskeli.ghet og mulighet for en harmonisering av SVTs reglement i retning av normalr`egl-enentet for instituttene. Jeg tenker at vi ser dette an til etter juni. Beste hilsen Roger Trine moe wrote: > Kjære instituttledere > vedlagt følger brev fra universitetsdirektøren med vedtak fra universitetsstyret 30.04. 09. vedlagt er også vedtatte regler for instituttorganene. Dokumentene ligger i ephorte ( sak 2008/9438) > som det går frem av vedtaket skal reglene for instituttrådenes myndighet gjennomgås redaksjonelt og juridisk og legges frem for endelig beslutning i universitetsstyrets møte 18. juni. > Til spørsmålene på møtet i dag. > 1. Må det velges nye instituttråd? > viser til vedtak i universitetsstyresak 10/09: > "valgperiodene for dekan og ilrode an og for fakultetsstyret ved vet humanistiske fakultet endres slik at valgperioden blir lik ved alle fakulteter ved universitetet i Bergen. Forutsatt at ordningen med valgt dekan opprettholdes, legges det opp til valg av dekan og prodekan i 2009. Fakultetsstyret velges også i 2009." > I nye regler for instituttorganer står det at : " Funksjonstiden er 4 år, likevel slik at medlemmene valgt for gruppe b og d velges for ett år, jf valgreglementet." > vi må tolke både vedtaket og reglene dithen at valgperioden også for instituttorganene endres slik at den kommer i takt med resten av uib, dvs valg av nytt instituttråd fra høsten 09. > 2. Utsatt frist for forslag til størrelse og sammensetning på instituttrådene? > Regler for instituttorganene skal endelig besluttes i u-styrets junimøte og det kan bli J usteringer i disse. Dette betyr at vi må avvente endelig revidering av HFS utfyllende regler for institutttorganene til etter universitetsstyremøtet. Likevel bør HF uavhengig av dette allerede nå ta stilling til instituttrådenes størrelse og sammensetning. Fristen 25 mai for forslag til dette opprettholdes derfor. > viser for øvrig til universitetsstyresaken der et gjennomgående system for styringsorganene på universitets - og fakultetsnivå pa enten 9 eller 11 medlemmer vektlegges og der det går frem at følgende grupper skal være representert i instituttrådet : a. Fast tilsatte i undervisnings - og forskerstillinger b. Midlertidig tilsatte i undervisnings - og forskerstilling c. Teknisk og administrativt ansatte d. studenter, med minst 20 %. I tillegg kan det Page 1

fastsettes at instituttrådet.252521[1].txt kan ha eksterne medlemmer. > vennlig hilsen > Trine Moe > Fungerende fakultetsdirektør > Det humanistiske fakultet > Universitetet i Bergen > Tlf 55589380 Page 2

Til: Medlemmene i UiBs styre Rektor Universitetsdirektør URYDDIG STYRINGS- OG LEDELSESMODELL VED INSTITUTTENE Vi viser til UiB-styrets vedtak i sak 32, ptk 2, (30.4.09) om styrings- og ledelsesformer på instituttnivå. Hvis universitetsdirektørens forslag (vedlegg til sak 32, datert 22.4. 09) til regler for instituttorganene legges til grunn, vil dette føre til langsommere beslutningsprosesser og svekket faglig og strategisk ledelse. Utkastet er uryddig i forsøket på å regulere forholdet mellom instituttleder og instituttråd. Instituttlederen får ifølge universitetsdirektørens utkast sin myndighet delegert fra fakultetet og skal ha det overordnede ansvaret for enhetens faglige og administrative virksomhet, " med de begrensningene som er gitt gjennom instituttrådets kompetanse". Men de fullmaktene som er tiltenkt instituttrådene er så omfattende at det ikke lenger gir mening å bruke betegnelsen "råd". Realiteten er at UiB går tilbake til ordningen med instituttstyre. Det som universitetsdirektøren i sin saksutredning fortsatt insisterer på å kalle "Instituttrådet" skal nemlig fatte vedtak på instituttets vegne om: - forsknings- og utdanningsmelding - andre strategi- og resultatdokument - omstillings- og omorganiseringsplaner - budsjett og regnskap - vesentlige endringer i studietilbudet. Instituttlederstillingene vil dermed, stikk i strid med hva direktøren hevder, miste sitt "grunnpreg", og vesentlige sider ved lederrollen endres. Denne reguleringen av samspillet mellom instituttråd og instituttleder er kompliserende og vil føre til mer vekt på saksutredning, med langsommere beslutningsprosesser og svekket ledelse som konsekvens. Det vil i flere saker også kunne oppstå strid om hvorvidt det er instituttråd eller instituttleder som er ansvarlig instans.

Vi finner det uheldig at viktige høringsinnspill fra Det humanistiske fakultet (HF), Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Matnat) og Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) ikke har blitt tatt hensyn til. Det er også uheldig og påfallende at UiBs instituttledergruppe, som har erfaring med ledelse av grunnenhetene, ikke har blitt rådspurt. Den foreslåtte omleggingen vil få meget uheldige konsekvenser for HF, som innførte ny styringsmodell, med instituttråd og åremålstilsatte instituttledere "med utvidede fullmakter", for knappe to år siden. Den radikale endringen av instituttlederordningen ved HF skjer uten forutgående evaluering. Omleggingen vil også være uheldig for Matnat og MOF. Ved Matnat har det vært gjennomført både grundig internevaluering (Atakankomiteen) og eksternevaluering (NIFU-STEP). Begge konkluderer med at ordningen med tilsatte instituttledere med utvidede fullmakter har vært vellykket og bør videreføres. UiB må utvikle prinsipper og modeller for ledelse og ansvarsfordeling som er mer stabile og forutsigbare over tid. Vi etterlyser en bedre gjennomtenkt balanse mellom medbestemmelse for ansatte og studenter på den ene siden og effektiv faglig og strategisk ledelse på den andre. Vi ber om at saken om regler for instituttorganene utsettes og at ledelse og ansvarsfordeling på instituttnivå blir hovedsaken på UiBs lederkonferanse 17. juni. Etter dette må UiBs styre vedta et reglement som er tydelig mht. ansvarsfordeling mellom instituttleder og valgt instituttråd. Følgende instituttledere ved UiB stiller seg bak denne uttalelsen: HF Vigdis Songe Møller, FoF Leiv Egil Breivik, IF Frode Thorsen, GA

Christhard Hoffmann, AHKR Stein Haugom Olsen, LLE Matnat Jarl Giske, BIO Peter Mosby Haugan, GFI Jan Petter Hansen, IFT Olav Eldholm, GEO Marcus Bezem, Il Anne Marit Blokhus, Kl Stein Arild Strømme, MI Johan R. Lillehaug, MBI MOF Rune Nilsen, CIH Nils Erik Gilhus, IKM Rolf K Reed, IBM Torbjørn Jonung (fung.)/leiv Hove, IKF Inge Fristad, IKO Rolf Terje Lie, ISF Alfred Halstensen, IFI Karl-Henning Kalland, GI

UNIVERSITETET 1 BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode: 2009/ FAKSTYRE-sak: 4912009 Møte: 16.06.2009 Nyval med fakultetsstyret som valforsamling - fakultetsstyremedlemmer frå LLE, IF og Griegakademiet Saksdokument: Valreglementet (vedlagt) Utfyllande reglar for fakultetsorgana (vedlagt) Valinformasjonen på nettsidene til HF-fakultetet (ikkje vedlagt) Bakgrunn: Etter vedtak i universitetsstyret om nyval på fakultetsstyremedlemmer i 2009, starta valstyret ved HF arbeidet straks. Forslagsfristen for kandidatar var 24. april, med unntak av studentane som har frist 14. august. Gruppe B har fått utsett frist til 15. juni på grunn av mangel på forslag. Ved AHKR og FoF blei det halde ordinært val, og valstyra melder om følgjande resultat: FOF: Medlem: Claus Huitfeldt, varamedlemmer Anne Granberg og Eilert Jan Lohne. AHKR: Medlem: Jan Heiret, varamedlemmer Michael Stausberg og Eldbjørg Haug På 3 av institutta (LLE, IF og Grieg- akademiet) kom det etter forslagsfristen inn framlegg på berre eitt medlem og 2 vara for gruppe A, som tilsvarer tal medlemmer/vara institutta skal ha i fakultetsstyret. Også for gruppe C har vi berre eitt forslag. Desse medlemmane kan difor ikkje veigast i ordinært val, men i staden med det avtroppande fakultetsstyret som valforsamling (paragraf 28. pkt. 5). Medlemmane er valde om minst halvparten av fakultetsstyret stemmer for. Framlegga følgjer nedanfor: LLE: Medlem: Gisle Selnes, vararepresentantar: Torodd Kinn og Siri Meyer Grieg -akademiet : Medlem: Hans Knut Sveen, varamedlemmer: Randi Rolfsjord og Morten Eide Pedersen IF: Medlem : Randi Koppen, varamedlem : Ana Beatriz Chiquito og Margareth Hagen

Frå gruppe C: Medlem: Ørjan Leren, varamedlemmer: Anne Hestnes, Solveig Steinnes, og Unni Utvik. På grunn av utsett frist for gruppe B og studentval i veke 35 (siste veka i august), vil vi ikkje ha eit komplett styre før i veke 36. Det er difor ikkje mogleg før då å vite om kjønnsmessig balanse i samsvar med lovverket blir oppnådd. Viss ikkje, må valstyret omrokkere mellom varamedlemmer og medlemmer til vi får minst 40% av det underrepresenterte kjønn i styret. Viser her til valreglementet 17 og 2, 3. avsnitt, i Utfyllande reglar for fakultetsorgana (vedlagt). Framlegg til vedtak: Fakultetstyret som valforsamling vel følgjande medlemmer /varamedlemmer frå gruppe A og C til det påtroppande fakultetsstyret, i samsvar med framlegg: Institutt for lingvistiske, litterære og estetiste studier: Medlem: Gisle Selnes, varamedlemmer: Torodd Kinn og Siri Meyer Grieg-akademiet: Medlem: Hans Knut Sveen, varamedlemmer: Randi Rolfsjord og Morten Eide Pedersen Institutt for framandspråk: Medlem: Randi Koppen, varamedlemmer: Ana Beatriz Chiquito og Margareth Hagen Frå gruppe C: Medlem : Ørjan Leren, varamedlemmer: Anne Hestnes, Solveig Steinnes, og Unni Utvik. Gunnstein Akselberg dekan Audun Rivedal fakultetsdirektør

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regier.uib.no/regelsamling/showprint.do?id=184 2.6 Valgregler Valgreglement for Universitetet i Bergen Godkjent av Det akademiske kollegium i møte 30.4.1998, sist endret i møte i Universitetsstyret 19.2.2009. Kapittel i Bestemmelser som gje lder for alle valgved Universitetet i Berge n 1. Reglementets anvendelse Dette reglement gjelder for valg av rektor, prorektor, Universitetsstyret, og Bergen Museums og Universitetsbibliotekets styre. Det gjelder videre for valg av dekaner og prodekaner, samt for valg av fakultetsstyre og instituttråd. 2. Valgperiode Valgperioden er fire år for teknisk og administrativt tilsatte og for fast tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling. For studenter og for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger er valgperioden i alle tilfeller ett år. Eksterne medlemmer oppnevnes for fire år. Valg skjer med virkning fra 1. august samme ar. & 3. Valgsturer 1. Det sentrale valgstyret oppnevnes av Universitetsstyret. Dette har ansvar for valg av rektor og prorektor, for valg av representanter til Universitetsstyret og for veiledning av de fakultetsvise valgstyrene. Det sentrale valgstyret treffer avgjørelser i forbindelse med disse valgene som ikke er tillagt annet organ. Universitetsdirektøren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt Det sentrale valgstyret. Universitetsstyret kan tillegge Det sentrale valgstyret andre oppgaver. 2. Ved hvert fakultet oppnevner fakultetstyret et valgstyre. Dette har ansvar for alle valg ved fakultetet, for valg som avvikles etter 33, pkt. 2, og for veiledning av instituttvalgstyrene. Fakultetsvalgstyret treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ i forbindelse med disse valgene. Slike beslutninger kan påklages etter 18. Fakultetsdirektøren organiserer et valgsekretariat som er underlagt fakultetsvalgstyret. 3. Ved hvert institutt oppnevner instituttrådet eller instituttlederen et valgstyre, se likevel 33, pkt. 2. Valgstyret har ansvar for alle valg ved instituttet og treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ, i forbindelse med disse valgene. Slike beslutninger kan påklages etter 18. Kontorsjefen ved instituttet, eller den instituttlederen utpeker, organiserer et valgsekretariat som er underlagt valgstyret. 4. Alle valgstyrer skal ha representant for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe A), midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe B), teknisk og administrativt tilsatte (gruppe C) og studentene (gruppe D). Fungeringsperioden for medlemmer av valgstyrene er tilsvarende i nfv) n..,h ;1.7 ia n-, >nn4 li.,>c)

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regler.uib.no/regelsamling/showprint.do?id=184 valgperioden, jf. 2. Dersom medlem av valgstyre er foreslått til valg til organ hvor valgstyret har ansvaret for valget, trer vedkommende ut av valgstyret og det oppnevnes nytt medlem. 5. Valgstyrene skal ha et oddetall medlemmer. De velger selv leder og nestleder. Valgstyrene er vedtaksføre når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Medlem av valgstyre kan bringe avgjørelse i dette inn for Den sentrale klagenemnd. 4. Manntall Universitetsdirektøren er manntallsfører. Manntallet over de som har stemmerett skal være satt opp og offentliggjort senest 6 uker før vedkommende valg i de årene det skal være valg av rektor. Ellers skal manntallet være satt opp og offentliggjort senest 4 uker før vedkommende valg. 5. Stemmerett 1. Tilsatte ved Universitetet i Bergen har rett til å stemme hvis de før 1. mars i valgåret har tiltrådt slik stillingskategori som det avlegges stemme i. Dersom valget holdes til en tid som gjør at denne fristen er åpenbart uhensiktsmessig, kan valgstyret bestemme en annen dato enn det som går fram av foregående setning. Datoen skal i tilfelle være minst seks uker før vedkommende valg begynner, og skal normalt settes til den 1. i vedkommende kalendermåned. Det sentrale valgstyret kan bestemme at personer som er tilsatt for en lengre periode for å være vikar for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger, skal ha stemmerett som om de selv var fast tilsatte. 2. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt eller engasjert for mindre enn ett år, hvis ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved universitetet i minst ett år når valget holdes, og ikke den som er tilsatt i mindre enn 1/2 stilling. Tilsatt i professor II-stilling ved Det medisinskodontologiske fakultet, og som er tilsatt i hovedstilling ved Haukeland sykehus eller Broegelmanns legat, har likevel stemmerett ved valg til styre og av dekanus og prodekanus ved fakultetet, samt til grunnenhetens råd. 3. Stemmeretten faller bort for den som har permisjon for å arbeide i annen stilling. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun i permisjonstiden er tilsatt som instituttleder, eller i en annen stilling ved Universitetet i Bergen og ikke har stemmerett i denne. 4. Universitetsdirektøren avgjør om en stilling skal regnes som undervisnings- og forskerstilling eller som teknisk og administrativ. 5. Studenter har rett til å stemme hvis de har registrert seg ved Universitetet i Bergen innen den dato som er satt som frist for registrering i vårsemesteret i valgåret. 6. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg 1. Valgbar er den som senest siden 1. mars i valgåret har vært tilsatt ved "),.c V) n.,a,a,+ ie n,; 7 nnu 1'2 ')Q

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regler.uib.no/regelsamlinglshowprint.do?id=184 Universitetet i Bergen. Reglene i 5.1., 2. og 3. setning ovenfor gjelder tilsvarende. Den som har permisjon fra sin stilling på valgtidspunktet, er valgbar hvis det kan forventes at vedkommende vil kunne fungere i vervet i minimum 3/4 av valgperioden. Regelen i 5, 1. ledd, siste punktum gjelder tilsvarende. 2. Valgbar er likevel ikke den som er tilsatt eller engasjert for mindre enn ett år, hvis ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved universitetet i minst ett år når valget holdes, og ikke den som er tilsatt i mindre enn 1/2 stilling. Tilsatt i professor II-stilling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, og som er tilsatt i hovedstilling ved Haukeland sykehus eller Broegelmanns legat, er likevel valgbar ved valg til styre og av dekanus og prodekanus ved fakultetet, samt til grunnenhetens råd. 3. Den som direkte forbereder saker for Universitetsstyret eller for fakultetsstyret, er ikke valgbar til disse organene. 4. Universitetsdirektøren avgjør om en stilling skal regnes som undervisnings- og forskerstilling eller som teknisk og administrativ. 5. Tilsatt som er valgbar har plikt til å ta imot valg og til å fungere i vedkommende verv. Den som har hatt et verv, kan nekte gjenvalg for en like lang periode som vedkommende har tjenestegjort sammenhengende i dette. 6. Valgbar som studentrepresentant er den som har stemmerett etter 5 nr. 5. Student som er foreslått som kandidat ved valg, må gi beskjed senest en uke etter mottatt melding om forslaget, hvis han eller hun er villig til å imot valg. Student som tar imot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge han eller hun er valgbar. 7. Når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier det, kan valgstyret etter søknad frita en foreslått kandidat fra å stille til valg. 7. Valgmåte 1. Valg for tilsatte holdes normalt som elektronisk valg. Valgstyret kan bestemme at det i stedet skal holdes som postvalg eller i valgmøte. Ved postvalg skal valgstyret påse at den praktiske valgordningen ivaretar anonymitet og sikkerhet ellers. 2. Valgstyret kunngjør de innkomne og godkjente forslagene for velgerne i god tid, normalt ikke mindre enn to uker før stemmegivningen begynner, med mindre valgstyret finner det ubetenkelig å kunngjøre forslagene senere. 3. Valg for studenter blir holdt som elektronisk valg, som urnevalg eller i valgforsamling, jf. 8, etter valgstyrets bestemmelse. Ved urnevalg skal stemmestedet holdes åpent minst seks timer i tiden mellom kl. 10.00 og 20.00. Stemmestedet kan likevel stenges, når alle som har stemmerett i valgkretsen har avgitt stemme. 4. Valgstyret kan bestemme at valget skal holdes i valgmøte. Valgstyret kaller inn til valgmøte, og gir regler om gjennomføringen av møtet. Det skal påses at z nf l') n,.,,ti;i,a l n n; ')nna 11-"

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regler.uib.no/regelsamling/showprint.do?id=184 innkallingen til møtet og opplysninger om valget er gitt på fyllestgjørende måte og i god nok tid til at flest mulig av de stemmeberettigede kan delta. Som hovedregel må innkallingen ha gått ut senest ti dager før valgdagen. For at et valg i et valgmøte skal være gyldig, må minst 50% av de stemmeberettigede i kretsen ha avgitt stemme. Dersom dette ikke oppnås, holdes nytt valg med de samme kandidatene. 8. Studentorganer som valgforsamling 1. Ved valg av studentrepresentanter til Universitetsstyret avgjør Studentrådet om dette skal holdes som elektronisk valg, som urnevalg eller foretas i valgforsamling. Ved bruk av valgforsamling ved dette valget, er Studentrådet valgforsamling. 2. Fakultetsstyret eller instituttrådet kan beslutte at valg til henholdsvis fakultetstyret og instituttrådet skal skje i valgforsamling, med henholdsvis studentutvalg og fagutvalg som valgforsamling. Ellers skal valget holdes som elektronisk valg eller urnevalg. 3. Dersom valg av studenter til universitetets styringsorganer foretas i valgforsamling, avholdes valget etter reglene om listevalg. For at Studentrådet, studentutvalg eller fagutvalg skal kunne være valgforsamling, må disse være valgt ved urnevalg, jf. universitets- og høgskolelovens 4-1. Nominering av kandidater, kunngjøring og annet forarbeid til valget må skje i samsvar med prinsippene i dette reglement. De enkelte styringsorganer påser at valg til slike valgforsamlinger skjer i betryggende former. 9. Valgformer Følgende valgformer kan brukes: 1. preferansevalg 2. flertallsvalg 3. listevalg Listevalg kan bare brukes ved studentvalgene. 10. Fremgangsmåte ved preferansevalg Ved preferansevalg benyttes følgende fremgangsmåte: 1. Forslag på kandidater må være innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist som er fastsatt for de enkelte valg. Det kan fremsettes forslag på en kandidat og opp til det antall kandidater som tilsvarer det antall representanter og vararepresentanter som skal velges. Fremmes forslag på et antall kandidater som svarer til det antall representanter og vararepresentanter som skal velges, betegnes dette liste, sml. pkt. 6 og 7 nedenfor. En kandidat kan bare være oppført en gang på stemmeseddelen. 2. Forslagene skal være underskrevet av minst tre stemmeberettigede personer ved det aktuelle valg. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal forslaget vedlegges skriftlig samtykke fra denne. n..ft'1 nr.,1.a.7 In nc'1mo iz "

1Zegelsamlingen - Valgreglement tor universitetet i 13ergen nttps://regier. w b.no/regelsamlmg/snowyrmt.doyict=184 3. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Forslagene på kandidater skal kunngjøres straks fristen for å sette fram forslag er ute. Valgstyret skal fremme supplerende forslag i den utstrekning dette er nødvendig for å få et tilstrekkelig antall kandidater, eller et tilstrekkelig antall kandidater av begge kjønn. Med tilstrekkelig antall kandidater forståes så mange kandidater som det antall representanter og vararepresentanter som skal velges. Det skal velges to vararepresentanter mer enn antall valgte representanter. Samtidig kunngjøres frist for og fremgangsmåte ved avgivelse av forhåndsstemme. 4. Forslagsstillerne kan trekke et forslag inntil en uke før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foreslått i dette forslaget. S.Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater, samt eventuelt valgstyrets egne supplerende forslag, i henhold til reglene i dette punkt. Bare disse stemmesedler kan benyttes ved valget. 6. Stemmesedlene settes opp slik: Der det er levert liste, sml. pkt.1, føres navn på forslagsstiller for de enkelte lister opp løpende, horisontalt over en horisontal strek på stemmeseddelen. Under streken, under hver listebetegnelse, føres navnene på de forslåtte kandidater opp i kolonne, i den rekkefølge forslagsstillerne har satt dem opp. 7. Når slike lister er oppført i stemmeseddelen, eller der det ikke er levert liste, føres det videre opp under den horisontale streken, i en ny vertikal kolonne, de foreslåtte kandidater i alfabetisk rekkefølge. Her markeres hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat. 8. Etter valgstyrets bestemmelse kan stemmeseddelen gis en utforming som avviker fra det som er bestemt i pkt. 6 og 7 ovenfor, dersom det etter valgstyrets skjønn kan medføre forenklinger for velgerne. 9. Ved postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret påse at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall på stemmestedene. Ved valg i valgmøte eller i valgforsamling for studenter, deler valgstyret stemmesedler ut til de stemmeberettigede medlemmer ved valgmøtets begynnelse. 10. Valget foretas slik: Hvis velgeren ønsker å gi stemme til en oppført liste, skrives X i rubrikken foran denne liste over den horisontale streken. Velgeren har da avgitt stemme for denne listens kandidater og med den preferanse som listens forslagsstillere har oppført. Det kan ikke samtidig foretas preferanser under streken. 11. Hvis velgeren ikke ønsker å avgi stemme for en liste som omtalt ovenfor, markerer velgeren sine preferanser i rubrikkene under den horisontale streken slik: Velgeren setter tallene 1,2,3 osv, i rubrikkene foran navn på de kandidater velgeren vil ha valgt, og etter den preferanse velgeren har. Tallet 1 gir høyeste preferanse. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prefereres. Velgeren kan fritt plassere tall under den horisontale streken uavhengig av oppdelingen i kolonner og rekkefølge i oppføringene i kolonnene. 5 of 12 Arnhild 14.05.2009 13:29

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regler.uib.no/regelsamlinglshowprint.do?id=184 12. Dersom valgstyret har vedtatt en avvikende utforming av stemmeseddelen, jf. pkt. 8 ovenfor, gir valgstyret også utfyllende regler om hvordan stemmegivningen skal foregå. Disse kan om nødvendig avvike fra reglene i pkt. 10 og 11 ledd ovenfor. 13. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den utdelte stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er utfylt i samsvar med reglene i pkt. 10-12 ovenfor, skal vrakes. 11. Fremgangsmåte ved flertallsvalg Ved flertallsvalg fører velgerne opp navnet på den kandidaten velgeren ønsker å gi sin stemme. Den kandidaten som har fått over halvparten av de avgitte stemmene, er valgt. Der ingen har fått over halvparten av de avgitte stemmene, foretas det nytt valg, der kun de to kandidatene som har fått flest stemmer deltar. Nominasjonsregler ved valg av en kandidat går fram av dette reglementets 19 (rektor og prorektor), og 29 (dekanus og prodekanus). 1 12. Fremgangsmåte ved listevang Ved listevalg brukes følgende fremgangsmåte: 1. Forslag med liste over kandidater til valg etter dette reglement må være innkommet til valgstyrene innen den frist som er fastsatt for det enkelte valg. Listen skal inneholde så mange forskjellige navn som det antall representanter og vararepresentanter som skal velges pluss tre, likevel minst fem navn. Samme navn kan føres opp to ganger. 2. Listeforslaget skal være underskrevet av minst tre stemmeberettigede ved det aktuelle valg. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt for valg, skal listeforslaget vedlegges skriftlig samtykke fra denne. Ingen kan skrive under på mer enn ett listeforslag. 3. Listeforslaget skal ha en overskrift eller det skal stå hvilken gruppe eller hvilke velgere som har sendt inn forslaget. Valgstyret kan i samråd med forslagsstillerne foreta slike endringer i over-skriftene som er nødvendig for å forebygge forveksling eller misforståelser. 4. Ingen kan være kandidat på mer enn en liste. Blir en kandidat oppført på flere lister, må vedkommende gi beskjed om hvilken liste han eller hun ønsker å stå på, senest en uke etter utløpet av fristen for å fremsette forslag. Hvis ikke slik beskjed gis innen denne fristen, stryker valgstyret kandidaten fra alle andre forslag enn det først inn-komne vedkommende er oppført på. Hvis en valgliste på grunn av slik strykning ikke lenger inneholder det nødvendige antall navn, skal valgstyret gi forslagsstillerne en frist på tre dager til å supplere den. 5. Når valgstyret mottar et listeforslag, skal det straks sende underretning om dette til de oppførte kandidater. De innkomne listeforslag kunngjøres senest 2 uker før valget. 6. Forslagsstillerne kan trekke et innsendt listeforslag inntil en uke før fristen for innlevering av listeforslag. Hvis et listeforslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til alle kandidater på listen og til andre forslagsstillere. ^ ^f» n...a:1 1 1 n nc 1)nno iz no

xegelsamlingen- valgreglement Lur uwvcisa ct, uclgcli 11111J0.!/tV.^lt.t. tyl/.aiv.av^vavnaautaa.^ 3aavrraasau-v.sa+ av. 7. Ved listevalg kan velgeren gi kandidater en tilleggsstemme ved å sette kryss foran navnet til kandidaten, ved å føre opp navnet til kandidaten en gang til, eller ved å skrive "kum" eller lignende før navnet. 13. Forhåndsstemme Ved postvalg kan en velger stemme på forhånd, når valgstyret har gjort kjent alle forslag som er innkommet. Stemmeseddelen må være innkommet til valgstyret senest ett døgn før valget. Stemmeseddelen skal legges i konvolutt som ikke er merket. Denne konvolutten skal så legges i en særlig lukket omslagskonvolutt med velgerens navn, stilling, fakultet, institutt eller avdeling, og opplysning om på hvilken måte han eller hun er tilknyttet universitetet (fast tilsatt, midlertidig tilsatt, student, med mer). 6 14. Velger som nektes å avgi stemme Den som nektes å avgi stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. En slik stemmeseddel skal legges i særskilt lukket konvolutt, påført velgers navn og adresse. Slike stemmer oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis. For klage, se 18. 15. Valgprotokoll Resultatet av valg skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Melding om resultatet av rektor- og prorektorvalg og av valg til Universitetsstyret, sendes til Universitetsstyret og kunngjøres straks. Melding om resultatet av fakultets - og instituttvalg sendes til fakultet- og instituttstyret/-rådet og kunngjøres straks. Melding om alle valg, herunder suppleringsvalg, sendes det faste sekretariat for Det sentrale valgstyre (se 3, pkt. 1, nest siste setn.). 16. Uttreden i valgperioden 1. Den som slutter i tilsettingsforhold eller som student ved Universitetet i Bergen, trer ut av Universitetsstyretog fakultets- eller instituttstyre/instituttråd fra samme tidspunkt. Dette gjelder også den som av annen grunn taper sin valgbarhet til vedkommende verv. 2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor Universitetet i Bergen, trer ut i permisjonstiden. 3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av funksjonsperioden, når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. 4. Når et medlem trer ut av sitt verv etter reglene ovenfor, rykker første varamedlem opp som fast medlem, eventuelt for permisjonstiden. Fratrer rektor, holdes nyvalg av rektor og prorektor. Fratrer dekanus eller prodekanus mer enn ett år før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tiden som er igjen. 7 of 12 Arnhild 14.05.2009 13:29

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regler.uib.no/regelsamling/showprint.do?id=184 Dersom dekanus fratrer mindre enn ett år før funksjonstiden er ute, rykker prodekanus opp som dekanus. Fakultetsstyret avgjør om det skal være nyvalg på prodekanus eller om det skal velges en annen ordning. 17. Kjønnsmessig balanse 1.Ved flertallsvalg og preferansevalg skal likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse såvidt mulig være oppfylt for medlemmene og for varamedlemmene innen den enkelte valgkrets. Skal det velges fire medlemmer eller flere fra en valgkrets, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges to eller tre medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse kravene gjelder også ved valg av varamedlemmer. 2. Viser det seg ved opptelling ved preferansevalg eller flertallsvalg at ett kjønn vil få færre representanter enn det som kreves i pkt. 1, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn såvidt mulig opp, inntil man har oppnådd slik balanse. 3. Der det er levert liste, jf. 12 pkt.1, skal listeforslaget såvidt mulig oppfylle kravene i pkt. 1. Viser det seg ved fordelingen av plasser på en liste at disse kravene ikke vil bli oppfylt for vedkommende listes representasjon, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp inntil man har oppnådd slik balanse. & 18. Klage 1. Alle beslutninger i henhold til dette reglement som er truffet av andre valgstyrer enn Det sentrale valgstyret, eller av universitetsdirektøren, kan påklages til Det sentrale valgstyret. Beslutninger truffet av Det sentrale valgstyret annet enn i klagesaker, kan påklages til Den sentrale klagenemnd. 2. Klage sendes det organ som har truffet vedtaket og må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. Organet vurderer klagen. Dersom klager ikke gis medhold, avgis uttalelse om klagen, og denne sendes straks til Den sentrale klagenemnd. 3. Mener Den sentrale klagenemnd at det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet, og som ikke kan rettes ved ny opptelling, kan den fastsette at det skal holdes nytt valg. Dette skal holdes snarest mulig. Kanittel 2 Vala av rektor oa prorektor 19. Valgmåte og valgbarhet m.v. 1. Rektor og prorektor velges i april. Valgbare som rektor og prorektor er både egne ansatte og eksterne. 2.For å være gyldig må et forslag inneholde både en rektor- og en prorektorkandidat. 3.Ved valget stemmes det på begge de foreslåtte, jf. pkt. 2, under ett. 4. Tidspunktet for valget og fristen for å sette fram forslag fastsettes av Q..f 1'1 n...,l,:t.i 1 A nc'lnno 11 '10

kegelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regler.uib.no/regelsamling/showprint.do?id=184 Universitetsstyret og kunngjøres senest 1. mars. I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for fremgangsmåten ved valget. 5. Forslag på rektor og prorektor skal være innkommet til Det sentrale valgstyret senest 4 uker før valget. Forslag må være underskrevet av minst fem stemmeberettigede universitetstilsatte eller studenter. Ingen kan skrive under på mer enn ett forslag. 6. Blir det foreslått en kandidat som kan kreve seg fritatt etter dette reglementets 6, punkt 5, må forslaget være vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. 7. Fremsatte forslag skal straks meddeles de foreslåtte kandidater. Når fristen for å sette fram forslag er ute, kunngjøres de innkomne forslag, og det kalles inn til presentasjonsmøte, jf. 20. 8. Valg av rektor og prorektor holdes som flertallsvalg og avvikles som postvalg, jf. likevel 7, pkt. 1 og 2, begges første setning. 9. Stemmene skal telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik: - fast og midlertidig tilsatte i undervisnings - og forskerstilling : 51-71% - teknisk og administrativt tilsatte: 5-25 % - studenter : 15-30% Universitetsstyret fastsetter vektingsnøkkel samtidig med at valget kunngjøres. 20. Kandidatpresentasjon Før valget skal det holdes møte der kandidatene blir presentert for universitetets tilsatte og studenter. Samtlige kandidater plikter å møte. Alle stemmeberettigede har talerett i møtet. Det sentrale valgstyret er ansvarlig for den praktiske gjennomføring av møtet. KaDittel 3 Valg til Universitetsstyret 21. Universitetsstyrets sammensetning Styret ved Universitetet i Bergen består av: a) rektor b) to representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling c) en representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling d) to representanter for studentene e) en representant for teknisk og administrativt tilsatte f) fire eksterne representanter Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. å 22. Valgdato. Frist for fremsetting av forslag 0 r f1'j nr.,l 1 7 i n nc -)nno i z,)o

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https://regler.uib.no/regelsamling/showprint.do?id=194 Tidspunktet for valget og fristen for å sette fram forslag fastsettes av Universitetsstyret og kunngjøres av Det sentrale valgstyret senest den 1. mars. Dersom det i vedkommende år ikke skal være valg av medlemmer fra gruppe A eller C, er fristen for kunngjøring seks uker før valget begynner. I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om fremsetting av forslag og for fremgangsmåten ved valget. 23. Representanter for tilsatte 1. Valg av representanter og vararepresentanter for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe A og B), og for teknisk og administrativt tilsatte (gruppe C), holdes som preferansevalg i april eller mai, tidligst fire uker etter rektor- og prorektorvalget. 2. Universitetsstyret kan gi regler om fakultetsvis vekting av stemmer ved valg av representanter for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. 24. Representanter for studenter Valg til Universitetsstyret av representanter for studentene holdes som listevalg i juni, jf. også 8. 25. Kandidatpresentasjon I god tid før valgdagen skal valgstyret sørge for at kandidatene blir presentert for de enkelte gruppene av stemmeberettigede. Valgstyret avgjør, i samråd med kandidatene og forslagsstillerne, på hvilken måte presentasjonen skal skje. 26. Eksterne representanter Departementet foretar oppnevning av eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. Forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer fremmes av styret. Kapittel 4 Valg av dekanus, prodekanus og representanter til fakultetsstyre 27. Sammensetning av fakultetsstyre Sammensetningen av fakultetsstyrene går fram av "Forskrift om fakultetsorganene ved Universitetet i Bergen", fastsatt av Universitetsstyret. 28. Valg av fakultetsstyre 1. Valg av fakultetsstyre holdes i april eller mai på den dag valgstyret fastsetter. 2. Representantene for de ulike gruppene velges samtidig. 3. Valget holdes som preferansevalg eller flertallsvalg, eventuelt i valgforsamling dersom vilkårene i siste punktum er oppfylt. 4. Valgstyret avgjør hvilken valgform som skal brukes. in nf 1') er ti;i.a in ns l)nn4 1 z 1>4

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https-.//regier.uib.no/regelsanding/showpriit.do?id=l 5. Dersom det i en gruppe bare er foreslått så mange kandidater som det antallet som skal velges som medlemmer og varamedlemmer, og det går fram av forslaget hvem som foreslås som henholdsvis medlemmer og varamedlemmer, foretas valget av det avtroppende fakultetsstyret som valgforsamling. De foreslåtte er valgt dersom forslaget eller forslagene oppnår tilslutning fra mer enn halvparten av fakultetsstyrets medlemmer. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i fakultetsstyret har avgitt stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som avgitte stemmer. Dersom det ikke oppnås et tilstrekkelig antall stemmer i fakultetsstyret, startes valgprosessen på nytt. 29. Valg av dekanus og prodekanus 1. Valgbare som dekanus og prodekanus er alle fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, samt åremålstilsatte instituttledere. Fakultetsstyret bestemmer om dekanus og prodekanus skal velges blant de nyvalgte fakultetsstyremedlemmene eller blant samtlige tilsatte ved fakultetet i disse gruppene. 2. For å være gyldig må et forslag inneholde både en dekanus- og en prodekanuskandidat. 3. Ved valget stemmes det på begge de foreslåtte, jf. pkt. 2. under ett. 4. Dersom valget ikke skal foretas blant de nyvalgte fakultetsstyremedlemmene, fastsetter fakultetsstyret valgmåten innenfor disse rammer - valget foretas før valg av fakultetstyre - valget holdes som flertallsvalg, og stemmene vektes etter den sammensetning fakultetsstyrene har etter "Forskrift om fakultetsorganer ved Universitetet i Bergen" 5. Forslag på dekanus og prodekanus skal være kommet inn til valgstyret senest 2 uker før valget. Forslag må være underskrevet av minst fem stemmeberettigede fakultetstilsatte eller studenter. Ingen kan skrive under på mer enn ett forslag. 6. Ingen kan gjenvelges som dekanus eller prodekanus hvis vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på tolv år når den nye valgperioden begynner. 7. Dersom det bare er innkommet forslag på en person til vervet som dekanus eller prodekanus, foretas dette valget av det avtroppende fakultetsstyret som valgforsamling. Den er valgt som oppnår tilslutning fra mer enn halvparten av fakultetsstyrets medlemmer. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i fakultetsstyret har avgitt stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som avgitte stemmer. Dersom den foreslåtte kandidaten som dekanus eller prodekanus ikke oppnår et tilstrekkelig antall stemmer i fakultetsstyret, startes valgprosessen på nytt. Kapittel 5 Valg av instituttråd 30. Sammensetning av instituttråd 1 1 o 1 1 2 Arnhild 14.05.2009 13:29

Regelsamlingen - Valgreglement for Universitetet i Bergen https ://regler.uib.no/regelsamling/showprint.do?id=184 Sammensetningen av instituttrådet går fram av "Normalregler for instituttene ved Universitetet i Bergen" og av regler fastsatt av det enkelte fakultet. 31. Valg av instituttråd 1. Valg av instituttstyre og instituttråd holdes i april eller mai på den dag valgstyret fastsetter. 2. Representantene for hver gruppe velges normalt samtidig. 3. Valget holdes som preferansevalg eller flertallsvalg. 4. Valgstyret avgjør hvilken valgform som skal brukes. 5. Dersom det i en gruppe bare er foreslått så mange kandidater som det antallet som skal velges som medlemmer og varamedlemmer, og det går fram av forslaget hvem som foreslås som henholdsvis medlemmer og varamedlemmer, foretas valget av det avtroppende instituttrådet som valgforsamling. De foreslåtte er valgt dersom forslaget eller forslagene oppnår tilslutning fra mer enn halvparten av instituttrådets medlemmer. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i instituttrådet har avgitt stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som avgitte stemmer. Dersom det ikke oppnås et tilstrekkelig antall stemmer i instituttrådet, startes valgprosessen på nytt. & 32. Valg ved andre grunnenheter enn institutt For valg av styre ved andre grunnenheter enn institutt, gjelder bestemmelsene her så langt de passer og annet ikke er fastsatt i reglementet for vedkommende grunnenhet. Fakultetsvalgstyret treffer de nødvendige avgjørelser for valgets gjennomføring. Kapittel 6 Utfyllende regler. Ikraftsetting å 33. Utfyllende realer Universitetsstyret vedtar utfyllende regler om valgoppgjør ved gjennomføringen av de ulike valgene, jf. 9. 34. Veiledning for vala Universitetsdirektøren påser at det blir utarbeidet og ajourført en veiledning for alle valg etter dette reglement. 37. Ikraftsetting Dette reglement trer i kraft med virkning fra og med valget våren 2008. Sist oppdatert av : - 1 ') nf 19 Arnh;1A lå f1g1)(n1q 1't ')Q

Utfyllende regler til fakultetsorganene, HF-fakultetet (Henvisning til gjelder vedtatt reglement for grunnenheter og fakulteter ved UiB, sist endret av Universitetsstyret, 28.4.2005) 3.2.1. Forskrift for fakultetsorganene Til 1: Fakultetets organer Fakultetet skal ha: Fakultetstyre Dekan Prodekan for forskning' og formidling Visedekan for utdanning og internasjonalisering Fakultetsdirektør Prodekan for forskning og formidling velges sammen med dekan. Visedekan for utdanning og internasjonalisering utpekes av dekan. Begge inngår i fakultetets ledergruppe sammen med dekan og fakultetsdirektør. Ledergruppen skal sammensettes slik at begge kjønn er representert. Fakultetet har et rådgivende organ for dekan som utover fakultetets ledergruppe, består av de tilsatte instituttlederne ved fakultetet. Utvalget kalles sammen og gir råd i alle utdannings- og forskningsspørsmål når dekanen ønsker det. Fakultetet har ingen andre organer ut over det som måtte følge av lovpålagte og avtalefestede bestemmelser (for eksempel IDU - Informasjons- og drøftingsutvalg) Til 2: Fakultetsstyrets størrelse og sammensetning Fakultetsstyret skal ha i I medlemmer som består av følgende: Dekan som leder fakultetsstyret. Fem medlemmer fra gruppe A (Faste vitenskapelige tilsatte). Hvert av de fem instituttene utgjør en valgkrins og det velges en representant fra gruppe A innen denne valgkrinsen. Ett medlem velges av og blant samtlige av fakultetets tilsatte i gruppe B (Midlertidig vitenskapelige tilsatte). Ett medlem velges av og blant samtlige av fakultetets tilsatte i gruppe C (Teknisk/administrative ansatte). Tre representanter velges fra fakultetets medlemmer i gruppe D (Studenter). Medlemmer og varamedlemmer velges i henhold til valgreglementets bestemmelser. Gruppe A og C velges for fire år, gruppe B og D for ett år. ' Inkludert internasjonalisering i forskning.

Fakultetsstyret settes sammen slik at likestillingsbestemmelser oppfylles. Dersom det underrepresenterte kjønn ikke oppnår minst 40 % (5 medlemmer) gjennom ordinære valg, skiftes valgte representanter fra gruppe A ut med valgte vararepresentanter inntil bestemmelsene innfris. Dersom dette ikke er tilfredsstillende går en videre til gruppe B, C og D i den rekkefølge. Prodekan for forskning og formidling og visedekan for studier og internasjonalisering møter som observatører i fakultetsstyret og uttaler seg om sine respektive saksområder, men er uten stemmerett. Ledere for sentre underlagt fakultetet kan møte som observatører når de selv ønsker det. Disse får tilsendt sakslisten og møter med talerett, men uten stemmerett i saker som er relevante. Frammøte varsles på forhånd. Til 3: Fakultetsstyrets kompetanse Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ og har ansvar for å fastlegge overordnete mål, prioriteringer og strategier for virksomheten, innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og regler, samt vedtak fattet av universitetsstyret. Alle beslutninger i fakultetsstyret treffes etter delegert myndighet fra universitetsstyret som: Overordnede mål og strategier for fakultetets samlede virksomhet. Langtidsplaner for forskning, utdanning, formidling og internasjonalisering. Arsplan og budsjett Fakultetets indre organisering innenfor rammen av universitetsstyrets vedtak Tilsettinger i vitenskapelige stillinger Utfyllende regler til denne forskriften Godkjenning av regnskap og årsrapporter Godkjenning av opplegg for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Myndighet som ikke er direkte tillagt fakultetsstyret eller annet organ, kan delegeres til dekan og omfattes av dekans myndighetsområde. Til 4: Tilsettingsutvalg Fakultetet har ingen tilsettingsutvalg utover fakultetsstyret som er tilsettingsorgan for alle vitenskapelige stillinger, dersom ikke annet er bestemt av lov og forskrift eller reglement Til 5: Dekan og prodekan Dekan er fakultetets øverste leder og leder virksomheten innenfor rammen satt av universitetsstyret, instrukser fra rektor og universitetsdirektør og vedtak fattet av fakultetsstyret. Dekanen har generell fullmakt til å avgjøre løpende enkeltsaker og saker som ikke eksplisitt er lagt til fakultetsstyret eller annet organ.

Dekan er ansvarlig overfor rektor i alle saker som ikke er underlagt universitetsdirektørens ansvarsområde gitt i henhold til Universitets- og høgskoleloven og i forskrift til denne. I disse sakene er dekanen, sammen med fakultetsdirektør, ansvarlig overfor universitetsdirektøren. I samarbeid med fakultetsdirektør har dekan ansvar for forberedelsen av alle saker som legges fram til vedtak under fakultetsstyrets myndighetsområde. Dekan har linjeansvar overfor prodekan og visedekan og delegerer nærmere bestemte arbeidsoppgaver til disse. Dekan har linjeansvar overfor tilsatte instituttledere i alle saker, med unntak av saker som eksplisitt er lagt til fakultetsstyret og myndighet under universitetsdirektørens ansvarsområde. I sistnevnte tilfelle utøves linjeansvar sammen med fakultetsdirektør. Dekanen representerer fakultetet utad og har kontakt med studentenes organer, med mindre disse arbeidsoppgavene er delegert til andre i ledergruppen. Dekan kan pålegges oppgaver av rektor og universitetsdirektør på vegne av institusjonen. Prodekan er dekanens stedfortreder og har samme ansvar og utøver samme myndighet som til en hver tid er gitt til dekanen, når prodekan opptrer på dennes vegne. Til 6: Fakultetsdirektør Fakultetsdirektøren har ansvaret for å lede fakultetets administrative og forvaltningsmessige arbeid som følger av delegasjon fra universitetsdirektøren, innen direktørens selvstendige ansvarsområde gitt av lov og forskrift. Fakultetsdirektøren har et særskilt ansvar for å tilse at forvaltningen av Økonomiske ressurser skjer i henhold til statens bevilgningsreglement og at forvaltningen av personalmessige ressurser skjer i henhold til lov og avtaleverk i staten. Delegert myndighet utøves i samarbeid med dekan. På andre saksfelt opptrer fakultetsdirektør på vegne av dekan og i samråd med dekan, med mindre fakultetsdirektør er gitt et oppdrag direkte fra overordnet organ. Fakultetsdirektøren er sekretær for fakultetsstyret og forbereder i samråd med dekan alle saker til fakultetsstyret og er ansvarlig for at vedtak fattet av fakultetsstyret og dekan blir iverksatt. Fakultetsdirektøren inngår i fakultetets ledergruppe og skal påse at fakultetets ledelse, instituttledere og ansatte følger.forvaltingsmessige bestemmelser i henhold til lover, forskrifter og reglement. Fakultetsdirektør skal tilse at ledelsen tilbys relevant administrativ bistand, kompetanse og sørvis. Fakultetsdirektøren er delegert myndighet som Øverste leder for fakultetets administrasjon, inkludert fellesseksjoner og skal koordinere, følge opp og utvikle administrasjonen på hele fakultetet.

Fakultetsdirektøren er delegert myndighet til å følge opp avtaleverket i forhold til HMSarbeid og til tjenestemannsorganisasjonene. Til 7: Fakultetsstyrets arbeidsform Ingen tillegg Til 8: VedtaksfØrhet og flertallskrav Ingen tillegg Vedtatt i Universitetsstyret 29.03.2007

UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode Fak.styre-sak: 50 / 2009 Sak nr Møte: 16.06.2009 OMDISPONERING AV VAKTMESTERBOLIGEN TIL STUDENTFORMÅL Dokument til saken: Oversikt over lesesalsplasser ved HF Oversikt over antall masterstudenter v07, v08 og v09. Oversikt over søkere til masterprogram ved HF 2005-2009 Brev fra HFSU med vedlegg Brev fra studenter i VMB Bakgrunn Det humanistiske fakultet disponerer i dag 2. og 3.etasje i Vaktmesterboligen på Sydneshaugen skole (heretter VMB). Disse etasjene var tidligere innredet som vaktmesterleiligheter, og arealene benyttes i dag som lesesalsareal for masterstudentene på HF. Arealene er ikke pusset opp og fremstår i all hovedsak slik de gjorde da leilighetene ble fraflyttet. Det er installert ventilasjonsanlegg og skiftet vinduer i løpet av de siste 5 årene. HFSU har arbeidet en stund med å finne egnede lokaler for oppretting av et samlingssted for HF-studentene. HFSU ser et slikt samlingssted som svært viktig for studentengasjementet blant fakultetets studenter, og har nå bedt om å få disponere fakultetets areal i VMB til studenthus. Denne henvendelsen kom etter at HFSU fikk avslag fra EIA på søknad om å få disponere et kjellerlokale på Sydneshaugen skole til klubblokale (Avslaget ble gitt av hensyn til forsvarlig brannvern). HFSU har allerede vært på befaring i lokalene sammen med EIA, som har godkjent lokalene for ny bruk. HFSU har sendt inn planer over hvordan de tenker å bruke arealet samt forslag til budsjett for det de anser som nødvendige investeringer. Disse dokumentene er vedlagt. Fakultetet har også mottatt brev fra en gruppe studenter og ansatte som ønsker å beholde arealet som lesesaler. HFSU har laget et tilsvar til denne studentgruppen. Synspunktene er tatt med i vurderingen av lesesalsdekningen på fakultetet ( under) og dokumentene er vedlagt. Innspillet fra HFSU er både kreativt og positivt, og fakultetet støtter i utgangspunktet ideen om et samlingssted for studentene ved fakultetet. Saken ble behandlet av fakultetsstyret i møte 26.05.2009, og følgende ble vedtatt: Fakultetsstyret tar sak om omdisponering av Vaktmesterboligen til Studenthus til foreløpig orientering, og ber om at det blir lagt frem en konsekvensutredning til behandling i fakultetsstyret i juni 2009.

Studentareal på UiB og HF Studentene på det juridiske, medisinsk-odontologiske og matematisk-naturvitenskapelige fakultet har forsamlingslokaler liknende dem HFSU foeslår. NSU opplyser at studentene på SV-fakultetet jobber med en liknende sak. Til sosiale arrangement kan studentene i dag leie SiB sine kantiner og Hulen til sosiale arrangement. Når Det Akademiske Kvarter står ferdig vil det være mulig å leie lokaler der. HFSU og tidsskriftene Replikk og Atrium disponerer i dag fem kontor i 4.etasje på HF-bygget. I tillegg har HFSU i disse dager fått disponere ennå et kontor i etasjen til Fadderstyret. Fakultetet ser for seg at dette kan bli en permanent ordning. Disse lokalene er på til sammen ca. 90 m2. Lesesalsplasser på HF Fakultetet stiller i dag 423 lesesalsplasser til disposisjon for sine masterstudenter som søker om tilteling i årelige søknadsrunder. Reglement for lesesalsplassene stadfester at HFSU har ansvaret for søknadsprosessene samt fordeling av plasser sammen med lesesalsansvarlige ved instituttene. Våren 2009 kom det inn 249 søknader om lesesalsplass fra fakultetets masterstudenter. Dette gir en dekningsgrad på 170 % og 174 ledige plasser våren 2009. En omdisponering av VMB til studenthus vil redusere antall tilgjengelige plasser med 70. Alle plassene må tas fra ett institutt - AHKR. Det har vært en jevn reduksjon av søkere til fakultetets masterprogram de senere årene (120 færre V09 enn V07) og det er rimelig å anta at antall søknader om lesesalsplasser også vil synke. Antar man derimot at antall søknader holder seg stabilt, vil en reduksjon på 70 lesesalsplasser i Vaktmesterboligen gi 353 plasser og en dekningsgrad på 142 %. At alle de 70 plassene eventuelt tas fra AHKR kan sees som en svakhet. AHKR har i dag 193 lesesalsplasser. Antall søknader om lesesalsplass på AHKR våren 2009 var 109. Dersom disponible plasser reduseres til 123 vil dette være flere lesesalsplasser enn det var søkere våren 2009. Våren 2010 vil fakultetet også kunne ta i bruk rom 120 på Sydneshaugen skole. Dette rommet har 24 plasser, som vil gi 133 disponible plasser for AHKR. Det er uttrykt ønske om å holde masterstudentene på samme fag samlet. En utvidelse av lesesalskapasiteten på Sydneshaugen skole vil sikre dette ytterligere. Enkelte AHKR-studenter har ytret ønske om å sitte på lesesaler med et mindre antall studenter. AHKR har slike lesesaler i Øysteinsgt. 3 og i Dokkeveien 2B. Lesesalskoordinatorene på AHKR står fritt til å disponere disse til studenter med særskilte ønsker/ behov. Lesesalen i 4.etasje i HF-bygget skal pusses opp i sommer. Det er skaffet til veie erstatningsplasser på lesesalene i 2. og 3. etasje for studenter ved LLE som skal arbeide i sommer. Denne oppussingen berører derfor ikke en eventuell omdisponering av VMB H2009. En omdisponering av VMB vil ikke berøre lesesalstilbudet til lavere grad på HF.

Dekningsgrad studentarbeidsplasser master Sakens dokumenter viser at HF har god dekning på arbeidsplasser for masterstudenter. Med en dekningsgrad på 142 % er det tilstrekkelig med lesesalsplasser til å dekke behovet de neste årene selv uten arealene i VMB. Dersom antall masterstudenter skulle stige signifikant vil fakultetet måtte vurdere bruk av arealene i VMB på nytt. Det må bemerkes her at fakultetet også har andre egnede areal som kan vurderes omdisponert til masterarbeidsplasser dersom situasjonen skulle oppstå. Lokalenes beskaffenhet På grunn av en svært stram budsjettsituasjon vil det ikke være mulig å avsette midler til en grundig oppussing av VMB de nærmeste årene. Fakultetet har i sine prioriteringer arbeidet for at Sydneshaugen skole ved en eventuell oppussing skal sees under ett og at finansieringen må ligge til Eiendomsavdelingen, som for øvrig har prioriterte forslag for oppussing de nærmeste årene. En prioritering av deler av Sydneshaugen skole over fakultetets budsjetter vil gi en uheldig konkurransesituasjon mellom VMB og andre HFlokaler som også er i dårlig forfatning. Lokalenes beskaffenhet kan legge begrensninger på visse typer bruk. Alternative bruksmuligheter - vurdering Lokalene fakultetet disponerer i VMB er på 200 m2. Med en husleiepris på kr. 1.000 pr. m2 pr. år er grunnutgiften kr. 200.000 pr år. Denne summen dekker strøm og renhold. I tillegg kommer 50 m2 med fellesareal til en mye lavere pris, men disse er ikke regnet inn her. Med en dekningsgrad på 141% vil VMB kunne omdisponeres fra studentarbeidsplasser til andre formål. Med en årlig grunnutgift på kr. 200.000 og en svært anstrengte budsjettsituasjon er det formålstjenelig å se på ulike alternativer for bruk av fristilte areal. Aktuelle formål er Studenthus, arbeidsplasser for eksternfinansierte prosjekter og arbeidsplasser for emeriti. a) Studenthus HFSU har spilt inn et foreløpig budsjett på utstyr på kr. 53.900 til fakultetet. I tillegg er tømmingen av lokalene stipulert til kr. 25.000. Dette vil gi et investeringsbehov på i underkant av kr. 80.000. Når det gjelder møbler har HFSU fått løfte om møbler fra EIAs lager. Fakultetet vil imidlertid bli belastet for flyttekostnadene. Disse er ikke beregnet. De samlede utgiftene knyttet til denne løsningen vil være kr. 200.000 pr. år (uten å ta hensyn til prisvekst). Det vil ikke være mulig å prioritere oppussing dersom VMB omdisponeres til studenthus.

Det vil måtte lages særskilte regler for bruk av arealene i samarbeid HFSU, EIA og Driftsavdelingen. Hensikten med slike regler må være å sørge for lovlig bruk av lokalene samt sikkerhet for brukere og bygg. EIA har maler for slike avtaler. Det vil også måtte lages en leieavtale samt regler for bruk i samarbeid med EIA. I en leieavtale kan man legge inn en oppsigelsestid, men erfaringene tilsier at denne løsningen allikevel gjør det vanskelig å redisponere lokalene til lesesalsareal dersom behovet skulle oppstå. b) Prosjektarbeidspiasser eksternfinansiert I lokalene vil det være mulig å innrede ca. 12 arbeidsplasser med fire enkeltkontor, ett tomannskontor og to seksmannskontor for stipendiater. Med en inntekt på 45.000 pr arbeidsplass vil denne løsningen kunne gi en brutto inntekt på 540.000 med en netto fortjeneste på 300.000. Det vil påløpe utgifter til tømming og remøblering (brukte møbler) stipulert kr. 35.000. Med en investering i lett oppussing på kr. 150.000 (maling, ny lettvegg) vil løsningen allikevel kunne gi netto avkastning på kr. 115.000 allerede første året. Oppussing vil måtte avtales med EIA, men ettersom tiltaket er selvfinansierende vil det ikke konkurrere ut øvrige vedlikeholdsprosjekt over EIAs budsjetter. En eventuell redisponering av arealet vil kunne gjennomføres med ca. 3 måneders varsel. c) Arbeidsplasser for emeriti Dersom VMB innredes som kontor for emeriti vil fakultetet kunne internfakturere instituttene for bruk etter avtale. Denne løsningen vil kunne gi inntil 40 arbeidsplasser for emeriti. Det vil påløpe utgifter til tømming og remøblering (brukte møbler) stipulert kr. 35.000. Denne løsningen vil også koste kr. 200.000, men utgiftene vil ligge på instituttene. Med 40 arbeidsplasser vil hver arbeidsplass koste ca. kr. 5.000 netto. De emeriti som har eksterne midler, belønningsmidler el.l. vil kunne dekke husleie for sin egen arbeidsplass. Alle driftsutgifter til IT-utstyr, rekvisita etc. vil ligge på instituttene. Det vil ikke være rom for oppussing dersom VMB omdisponeres til arbeidsplasser for emeriti. En eventuell redisponering av arealet vil kunne gjennomføres med ca. 3 måneders varsel. Merknader fra dekanen HF-studentene har gjort en flott jobb de siste årene for å få opp studentengasjementet, og dekanen vil i denne sammenhengen berømme studentenes initiativ. Med den anstrengte busjettsituasjonen inneværende år, har fakultetet i dag hverken anledning til å investere i eller drifte et studenthus. Slike investeringer vil etter dekanens vurdering være helt nødvendige dersom HFSU skal kunne realisere sine ideer. Uten

investeringsmidler og noe driftsstøtte vil studenthuset heller ikke kunne fungere etter intensjonene. HFSU disponerer allerede kontorareal på 100 m2 på Sydneshaugen skole til organisasjonsformål, og studentutvalg/ fagutvalg har anledning til å leie egnede lokaler til sosiale sammenkomster. Studentaktivitet og studentinitiativ er viktige, men må vurderes opp mot andre virksomhetsområder. De viktigste vurderingsmomentene i den aktuelle saken vil særlig være knyttet til fakultetets totale arealbehov, arealdisposisjoner og husleieutgifter opp mot mulige husleieinntekter. Konsekvensutredningen har vist at arealene i VMB kan fristilles til annet bruk. Med et stort behov for arbeidsplasser knyttet til eksternfinansierte prosjekter og med det inntektspotensialet denne virksomheten synes å ha vil den ansvarlige løsningen være å benytte de fristilte arealene til dette formålet. Forslag til vedtak: I den nåværende budsjettsituasjonen ser fakultetsstyret seg nødt til å avslå søknaden fra HFSU om å få disponere Vaktmesterboligen til studenthus. Fakultetsstyret ber samtidig om at administrasjonen iverksetter en omdisponering av Vaktmesterboligen til kontorformål for eksternfinansierte prosjekter. Gunnstein Akselberg Audun Rivedal

Oversikt over lesesalsplasser master samt søknader og dekningsgrad Vår 1009 Ant. MA studenter Søknader mottatt innen 1 februar 2009 Institutt Areal Plasser AHKR S dneshau en skole, vaktmesterboligen 70 S dneshau en skole, rom 119, 121 og 122 69 Ø steins t. 3, 2 etasje 29 Dokkeveien 2, 1. etasje 15 Bryggens museum 10 SUM AHKR 193 190 109 søknader 177% Dekning % i fht. søknader FOF S dnes tassen 12-13, rom 508 og 509 20 21 9 søknader 222 % GA N årds aten 8 12 33 1 søknad 1200 % IF HF-bygget, 2.etasje 88 167 53 søknader 166 % LLE HF-bygget, 3.etasje 44 HF-bygget, 4.etasje 66, SUM LLE 110 186 77 søknader 143% SUM totalt fakultetet 423 597 249 søknader 170 % Sanering av 70 plasser VMB 70, SUM totalt etter sanering 353 597 249 søknader 142 %

Registrerte masterstudenter vårsemesteret 2009 studieprogramkode MAH F-ARAB inst IF antstudt 5 ant.studkvinner 5 190 MAHF-ARB AHKR 7 3 21 MAHF-ARK AHKR 37 22 33 MAHF-DASP LLE 2 0 167 MAHF-ENG IF 33 24 186 MAHF-FILO FOF 21 7 597 MAHF-FRAN IF 9 9 MAHF-GRE LLE 2 0 MAHF-HIS AHKR 83 29 MAHF-HUIN LLE 8 5 MAHF-ITAL IF 5 3 MAHF-KUN LLE 25 19 MAHF-KUVI AHKR 18 12 MAHF-LAT LLE 4 0 MAHF-LING LLE 6 3 MAHF-LITT LLE 37 17 MAHF-LÆFR IF 71 49 MAHF-LÆNO LLE 58 39 MAHF-MUEMV GRIEG 11 4 MAHF-MUTP GRIEG 8 7 MAHF-MUUT GRIEG 14 6 MAHF-NOFI LLE 2 2 MAHF-NORD LLE 32 25 MAHF-REG AHKR 21 14 MAI-lF-RELV Al-IKR 24 14 MAHF-RUSS IF 8 5 MAHF-SPLA IF 27 23 MAHF-TEAT LLE 10 7 MAH F-TYS IF 9 7 597 360

Registrerte masterstudenter vårsemesteret 2008 studieprogramkode inst antstudt ant.studkvinner MAHF-ARAB IF 5 2 MAHF-ARB AHKR 17 6 MAHF-ARK AHKR 45 23 MAHF-DASP LLE 2 0 MAHF-ENG IF 42 31 MAH F-FI LO FOF 26 9 MAHF-FRAN IF 12 9 MAHF-GRE LLE 2 0 MAHF-HIS AHKR 94 32 MAHF-HUIN LLE 5 3 MAHF-ITAL IF 6 4 MAHF-KUN LLE 26 19 MAI-lF-KUVI Al-IKR 23 19 MAHF-LAT LLE 1 0 MAHF-LING LLE 5 3 MAHF-LITT LLE 42 16 MAHF-LÆFR IF 58 39 MAHF-LÆNO LLE 58 41 MAHF-MUEMV GRIEG 9 3 MAHF-MUTP GRIEG 20 16 MAHF-MUUT GRIEG 17 8 MAHF-NOFI LLE 3 2 MAHF-NORD LLE 38 32 MAHF-REG AHKR 9 3 MAHF-RELV AHKR 27 19 MAHF-RUSS IF 11 8 MAHF-SPLA IF 25 21 MAIF-TEAT LLE 7 5 MAHF-TYS IF 10 6 645 379 ^

Registrerte masterstudenter vårsemesteret 2007 studieprogramkode inst antstudt ant.studkvinner HGARKE AHKR 10 8 HGENGE IF 6 5 HGFILO FOF 10 2 HGFRAN IF 3 3 HGGRESK LLE 1 HGHIST AHKR 21 9 HGHUMINF LLE i HGKULTUR AHKR 4 4 HGKUNST LLE 7 4 HGLATIN LLE 2 2 HGLING LLE 1 0 HGLITVIT LLE 7 5 HGMUFO GRIEG 1 1 HGMUUTKLA GRIEG 1 0 HGNORD LLE 11 6 HGRELV AHKR 6 3 HGRUSS LLE 2 0 HGSPLA IF 5 4 HGTEAT LLE 1 1 HGTYSK IF 2 1 MAHF-ARAB IF 9 5 MAHF-ARB AHKR 13 7 MAHF-ARK AHKR 48 25 MAHF-DASP LLE 2 0 MAHF-ENG IF 63 43 MAHF-FILO FOF 40 14 MAHF-FRAN IF 10 8 MAHF-GRE LLE 2 0 MAHF-HIS AHKR 108 36 MAHF-HUIN LLE 10 4 MAHF-ITAL IF 5 4 MAHF-KUN LLE 33 26 MAHF-KUV( AHKR 26 20 MAH F-LAT LLE 1 0 MAHF-LING LLE 4 3 MAHF-LITT LLE 48 20 MAHF-LÆFR IF 38 22 MAHF-LÆNO LLE 48 34 MAHF-MUEM GRIEG 1 0 MAHF-MUEMV GRIEG 8 3 MAHF-MUTP GRIEG 14 11 MAHF-MUUT GRIEG 16 9 MAHF-NOFI LLE 2 MAHF-NORD LLE 50 43 MAHF-RELV AHKR 30 18 MAHF-RUSS IF 8 8 MAHF-SPLA IF 27 23 MAHF-TEAT LLE 7 7 MAHF-TYS IF 12 7 785 461

SØKERTALL MASTER HF 2005-2009 Antall av idnr prioritetsnr regnr I Totalt 1 studietypekode 2005 2006 2007 2008 2009 MA-ARAB 7 9 5 4 4 29 MA-ARB 20 5 11 36 MA-ARK 30 36 30 34 24 154 MA-DASP 1 3 2 2 8 MA-DIGI 4 4 MA-ENG 53 45 47 27 21 193 MA-FI LO 26 23 18 17 22 106 MA-FRAN 4 10 9 10 8 41 MA-GRE 1 1 2 MA-H I S 89 89 83 58 54 373 MA-HUIN 6 10 5 8 1 30 MA-IDE 1 1 MA-ITAL 5 2 4 3 14 MA-KU N 31 23 27 18 24 123 MA-KUVI 23 14 12 17 14 80 MA-LAT 1 4 5 MA-LING 4 5 5 4 2 20 MA-LITT 28 27 36 29 22 142 MA-MUEM 4 6 12 10 2 34 MA-MUTP 12 18 30 MA-NOFI 2 1 1 6 10 MA-NORD 34 24 30 13 19 120 MA-RELV 31 32 24 17 9 113 MA-RERE 34 29 17 80 MA-RUSS 12 5 4 2 10 33 MA-SPLA 18 29 30 36 27 140 MA-TEAT 12 7 4 7 7 37 MA-TYS 14 6 8 6 11 45 ITotalt 1 452 413 452 357 329 2003

Totalt 2003

b'-" /^^ ^ 7,:-t UNIVERSITETET I BERGEN Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet Til: Audun Rivedal, Ronald Worley, Even Berge og NSU. Hei, HFSU i lengre tid jobba med å finne egna rom til oppretting av samlingslokale for HFstudentar. Engasjementet rundt dette punktet har vore enormt, og vi hadde i haust ei liste med nærare 150 namn på studentar som var villige til å stille på dugnad for å få oppretta og drifta klubben som da var tenkt å vere i kjellaren på Sydneshaugen Skole. Både HFSU og administrasjonen er einige om at et eventuelt samlinglokale, med tanke på lokalisering og profilering, bør vere på Sydneshaugen Skole. Studentutvalet har no, gjennom fleire møter i det utvida HFSU og samtalar med lesesalsansvarlege, kome fram til ei løysing der Vaktmesterboligen fristillast til bruk som eit slikt samlingslokale. Grunna den låge standarden på Vaktmesterboligen er det svært få masterstudentar som sit der, og ingen som ynskjer å flytte inn dit. Arkeologistudentane, som utgjer størsteparten av dei som sit på Vaktmesterboligen, fullfører grada si i løpet av våren 09, og dei få resterande studentane har ingen problem med å flytte til dei nystilte lokala i Dokkeveien, der det einaste som manglar er pultar. (Ved å ta med oss pultane frå Vaktmesterboligen til Dokkeveien slår vi fleire floger i ein smekk.) Gjennom dugnadsarbeid satsar HFSU på å kunne opne dørene allereie til fadderveka 2009, der klubblokalet er tenkt som ein eigen post på rebusløpet, for å opplyse nye HFstudentar om moglegheitene dei har til å både arrangere og delta på fagleg-sosiale arrangement utanom undervisingstida. I andre høgda ser vi for oss eit større samlingslokale i tilkopling til kjøkkenet, samt eit AV(audiovisuelt )- rom til bruk for filmframsyninger. I tredje høgda har vi planar om kontorlokale og møterom til bruk for studentorganisasjonar, som utanom møtetider skal nyttast som bibliotek og lokale for brettspel m.m. Lokaliseringa like ved inngongen til borggården gjer lokalet perfekt til vår bruk. Større samlingslokale i tilknytting til kjøkken i andre høgda Audiovisuelt rom til filmframsyninger i andre høgda Kontor og møtelokale for fakultetets studentorganisasjonar i tredje høgda Lokalisering like ved inngong til borggården er perfekt for synleggjering av studentkulturen Vi har vore på synfaring med EiA ( 19. mars med Morten Dyrdal og sikkerheitsansvarleg) der lokalet ble sikkerheitsgodkjent. Studentutvalet ved HF Postadresse : Besøksadresse: Telefon 555 84 761 Postbokst 7805 4. et., Sydneshaugen skole hfsu@u 5020 Bergen Sydnesplassen 9, Bergen Side 1 av 2

Plan for klubblokale, Vaktmesterboligen, Sydneshaugen Skole 253/255 Peisestove, 2.etg Rom 253 og 255 reknast som eitt rom, med unntak av eit lite område i 253 med gjennomgong til kjøkken som vert nytta som barområde. Rommet skal møblerast med vanlege bord og stolar av same type som elles på Sydneshaugen Skole. 260 Kjøkken, 2.etg Ingen endringar. Berre komite på jobb den aktuelle kvelden har tilgong til kjøkkenet. 261 Toalett I, 2.etg Ingen endringar. Toalett 258 Toalett II, 2.etg Ingen endringar. Toalett. 262 Audiovisuelt rom, 2 etg Rommet skal utstyrast med stolar, lerret, videokanon i taket, og nyttast til filmframsyninger. 242, 243 Kott, lager, 3. etg Ingen endringar. 238 Kontorlokale for komite, 3. etg Ingen endringar. 239 Pause-/ avslappingsrom, 3. etg Ingen endringar. 240 Møterom/ bibliotek, 3. etg Ingen endringar. Ynskjer på lang sikt bokhyller longs veggane. Helsing Studentutvalet ved Det humanistiske fakultet (HFSU) Studentutvalet ved HF Postadresse: Besøksadresse: Telefon 555 84 761 Postbokst 7805 4. et., Sydneshaugen skole hfsu@u 5020 Bergen Sydnesplassen 9, Bergen Side 2 av 2

Kostnader for omgjøringlav vaktmesterboligen til studenthus. Hvitevarer: 9500 kr Diverse elektronikk (inkludert lerret): 18 000 kr Startkapital til diverse salgsvarer: 3000 kr Interiør og spill: 5000 Safe og pengeskrin: 3400 kr Skjenkebevilling: 5000 kr Post for diverse oppussing, reparasjoner og uforutsette utgifter: 10 000 I overslaget har vi regnet med at vi ikke skal ha tappekran, at vi ikke trenger skjenkebevilling, at vi henter gratis møbler som vi finner på finn.no, at vi får en del ting som EiA og ITavdelingen har på lager og at lokalet ikke trenger oppussing. Vi har heller ikke regnet med svarte rullegardiner, ettersom vi ikke tror vi trenger det. Visjon for et studenthus i Vaktmesterboligen Som alle vet er ikke studentengasjementet på HF-fakultet det største, og det lille som er av engasjement får ikke gode nok vilkår til å utvikle seg slik det er i dag. Fadderstyret, fagutvalgene og instituttutvalgene har ikke kontorer og tre tidsskrift deler et kontor. Studentene på HF har ingen felles møteplasser utenom kantinen. Et slikt studenthus som vaktmesterboligen kan bli kan brukes blant annet av fagutvalgene til å arrangere møter, quis, faglunsj osv. Et slikt studenthus er viktig for å få et godt studentmiljø på HF og dermed også for trivselen til studentene. Stedet kan øke studentengasjementet ved at en har et fast sted for arrangementer og at fast sted for studentene å møtes. Vaktmesterboligen inneholder i dag lesesaler for AHKR, men om det blir like mange søknader som våren 2009 fremover vil det likevel stå over 20 lesesalsplasser ledig om vaktmesterboligen ikke lengre vil inneholde lesesalsplasser. Både instituttutvalgsleder og lesesalskoordinator på AHKR er positive til at vaktmesterboligen blir studenthus istedenfor lesesalsplasser ettersom de ser at dette er nødvendig for å få en felles arena for HF-studenter. De fleste som sitter i vaktmesterboligen i dag vil være ferdige med master i mai. Tilbakemeldingen generelt fra HF-studenter er at dette er noe en trenger og som gjøre det kjekkere å være HF-student. At de som går på fakultetet har god erfaring med det å være HFstudent vil gjøre det mer attraktivt å være student på HF. En vil få flere søkere som vil gi høyere snittkarakter for å komme inn på studiene og dermed høyere gjennomføringsgrad. Alt dette vil fakultetet tjene på både økonomisk og i form av økt studentengasjement. Å ha studenthuset på Sydneshaugen skole er ideelt med tanke på hvor studentene til daglig studerer. Det er synlig, i nærheten, men samtidig en egen enhet som ikke vil påvirke andre arealer på Sydneshaugen skole. Vaktmesterboligen har alt vi trenger av toaletter, kjøkken, oppholdsrom og rom vi kan bruke til kontorer og møterom. Boligen har nøkkellås som gjør at bare styret for huset vil ha tilgang. Lokalet er sikkerhetsgodkjent for ny bruk av eiendomsavdelingen (19.03.09) og drift er svært positive til planene til HFSU. HFSU og fadderstyret ønsker å få åpnet studenthuset til fadderuken starter. Dette har vi tenkt å gjøre med dugnadsarbeid etter semesterslutt.

Vi tenker å selge frossen-pizza, pølser, nøtter, chips, kaffe, flaske-øl, brus og vann. Matservering vil bare skje etter at SIB -kantinene har stengt (etter klokken 17:00) på hverdager. Stuene i 2. etasje (rom 253 og 255) vil bli brukt som samlingslokale for alle studentene ved HF. Dørene mellom lokalene vil stå åpne. Her vil det bli salg av diverse mat og drikke. På fredagskveldene vil det bli spilt musikk i disse lokalene. I hjørnet i den minste av stuene (rom 253) vil det stå en bar som avgrenser rommet inn til kjøkkenet, slik at bare det frivillige personalet får tilgang på kjøkkenet. Rom 262 som også er i 2. etasje vil bli brukt som filmfremvisningsrom. Dette er spesielt til bruk for fagutvalgene hvor spesielt språkfagene arrangerer slike visninger. Vi tror det vil være fordelaktig å samle all studentaktivitet på ett sted og dermed vil vi også ha et slikt rom. I 3. etasje vil det ikke være lov med alkohol. Her vil det være møterom og to kontor. Det ene vil bli brukt av styret for huset.

tlul l6ty{ ^ 17e^v Angående Magnus Rokne og Hanne Lundekvam sin henvendelse til fakultetsstyre 14.05.09 (mottatt av HFSU 22.05.09) HFSU respekterer synspunktet de to studentene fremmer, og ønsker at disse studentenes stemme skal bli hørt. Men HFSU sin vurdering er at et lokale som kan være et samlingssted for HF-studenter er sårt tiltrengt for HF-identitet, faglig identitet og sosial og fagkritisk virksomhet ved fakultetet. Vi mener Vaktmesterboligen vil kunne være et egnet lokale å bruke til dette, men lokalet var ikke HFSUs øverste rangerte lokale (det var bokskaprommet i kjelleren på Sydneshaugen skole, men det kunne ikke brukes på grunn av at lokalet ikke oppfylte brannforeskriftene). HFSU ønsker ikke å redusere antallet lesesalsplasser, men flytte dem. Vi ser selvsagt studiene som det primære som studentene ved HF skal drive med, men studiene kan gjerne gjøres i lokaler som er tilsvarende som de i vaktmesterboligen. Hensynet til det som sannsynligvis er et fåtall av studenter som ikke ønsker å sitte i "store rom", kan ikke prioriteres over hensynet til at all studenter og fagutvalg osv. bør ha sitt eget lokale. HFSU har fagutvalg og studenter med oss på dette. HFSU beklager at disse studentene som sitter i vaktmesterboligen ikke føler seg ivaretatt i prosessen, og vi burde kanskje hatt en bedre dialog med dem. Vi vil presisere at vi vil opprette studenthus for alle HF-studenter. Vi vil få studenthuset åpnet til fadderuken, slik at flest mulig vil bli inkludert. Å ha et studenthus på fakultetsområdet vil skape tilhørighet til fakultetet, og samhold blant studentene på fakultetet på en annen måte enn i dag. Vi har blitt informert fra instituttutvalgsansvarlig på AHKR om at alle studentene som sitter i Vaktmesterboligen, bortsett fra første kullet ved region og regionalisering (8 stk.), er ferdige som studenter i vårsemesteret 2009. Vi har ikke brukt noen andre former for informasjon om våre planer om å gjøre Vaktmesterboligen om til studenthus, enn gjennom AHKR sin instituttutvalgsansvarlig og lesesalsansvarlig før det verserte rykter om at HFSU ville kaste folk ut fra lesesalen. Vi hengte da opp lapper i Vaktmesterboligen om at ingenting ville bli gjort i Vaktmesterboligen før tidligst 17. juni. Neste dag var mange av disse lappene tatt bort av noen andre enn HFSU. Angående manglende lesesalsplasser: HFSU tok en inspeksjon på bachelorlesesalene i 4. etg. på Sydneshaugen skole kl. 17:00, fredag 22. mai. Vi fant mange tomme plasser, mange NHH-studenter (disse argumenterte med at det aldri var noen andre studenter der) og mange studenter som brukte to plasser (HFSU ga beskjed til studentene som ikke tilhørte UiB at de ikke hadde lov til å sitte her). Per dags dato er det 165 ledige masterlesesalsplasser på fakultetet i følge oversikt over hvor mange det er plass til på lesesalene, og søknadstall for våren 2009. Dette semesteret er det ca 20 studenter som har brukt lesesalsplassen sin nok til at det kvalifiserer til å ha egen plass i Vaktmesterboligen.

Institutt Areal våren 2009 Plasser Ant. MA studenter A1-IKR S dneshau en skole, vaktmesterboligen 70 S dneshau en skole, rom 119, 121 0 122 69 Ø steins t. 3, 2 etasje 29 Dokkeveien 2, 1 etasje 16 SUM Al-IKR 184 ^^r* FOF S dnes lassen 12-13, rom 508 og 509 20 GA N årds aten 8 12 f. Dekning % ^ Søknader mottatt 109 søknader 9 søknader 1 søknad IF HF-bygg et, 2.etas'e 88 53 søknader LLE HF-bygget, 3.etasje 44 HF-bygget, 4.etasje 66 SUM LLE 110 77 søknader SUM totalt fakultetet 414 ` _04 " 67% 249 søknader

Kjære fakultetsstyret. 14.05.09 Vi i vaktmesterboligen har blitt gjort oppmerksom på at HFSU arbeider med å få omgjort Vaktmesterboligen til det de kaller " studenthus". Dette har vi blitt informert om først ved at representanter fra HFSU har troppet opp i lesesalene og uttrykt forargrelse over at vi bruker vaktmesterboligen som lesesal, og uttrykt ønske om at vi forlater våre lesesalsplasser så snart som mulig. Dette har naturligvis skapt usikkerhet og mistrivsel midt i eksamensinnspurten, da vi strengt tatt burde få konsentrere oss om våre studier. Den 13. Mai 2009 hengte HFSU opp lapper i vaktmesterboligen, på vegger og også på noen pulter. På disse lappene informerte de om at de ønsker å gjøre om våre lesesaler til et samlingslokale med fargerike og morsomme møbler i alle tenkelige fasonger. Vi som sitter i vaktmesterboligen synes dette er helt absurd. Videre lover HFSU om at alle masterstudenter vil få lesesalsplass neste semester. Det er et kjent faktum at det allerede er for få lesesalsplasser, og at ikke alle studentene fikk sin egen plass dette semesteret. Likevel ønsker de å forminske antall lesesalsplasser enda mer, for å lage et samlingslokale som virker til å være kun for sin egen nytte. Vaktmesterboligen har lenge fungert som lesesal for de som ikke får plass på lesesalene på sydneshaugen, og også som et alternativt tilbud om lesesal for de som har vanskeligheter med å kunne konsentrere seg i store åpne saler med mange mennesker. Derfor er vaktmesterboligen ideell som lesesaler ettersom det er mindre rom, med færre studenter per rom. HFSU har gjort et poeng av å klage på luften i vaktmesterboligen. Vi som sitter her mener tvert imot at inneklimatet er mye bedre i vaktmesterboligen, som følge av små rom, store vinduer og større mulighet til selv å bestemme temperatur og lufting. På de større salene på sydneshaugen skole har man veldig mange hensyn å ta, og ofte er det svært få vinduer, om noen, som i det hele tatt kan åpnes. Vi er opprørt over at HFSU som har som oppgave å ivareta studentenes interesser er mer opptatt av å få sitt eget møterom, og å lage pub eller bar, som de lenge har snakket om, enn å sikre nok og varierte lesesaler for seriøse studenter som ser på studiene som det viktigste.

Vi er absolutt ikke imot at studenter har et aktivt sosialt liv i studietiden, men vi mener at dette ikke må gå på bekostning av andres studiehverdag. Noen av oss i vaktmesterboligen har lenge vært aktiv i fagutvalg, og har god kjennskap til at det er uproblematisk å lage fagarrangementer i lokaler i sentrum. Tvert i mot har næringslivet i Bergen tatt i mot oss med åpne armer, og vi ser derfor ikke behovet for å legge ned sårt tiltrengte lesesalsplasser for å opprette enda et festlokale. Videre har vi stor forståelse for at HFSU ønsker å ha et daglig tilholdssted som de og studentene kan kalle sitt eget. Likevel er dette et universitet, og vi må dele de godene vi har. Vi er sikker på at med litt planlegging klarer HFSU det som så mange har klart før dem, å reservere et elle flere av de fine rommene på sydneshaugen som står til disposisjon til studentene og deres organisasjoner. Vi i vaktmesterboligen føler oss overkjørt av HFSU's fremtreden i denne saken, og ønsker at også vår stemme vil bli hørt. Vi håper på forståelse for vårt syn, og at vaktmesterboligen også i fremtiden kan kunne fungere som sårt tiltrengte lesesalsplasser for seriøse studenter. Vedlagt følger underskrifter fra studenter og ansatte som deler vårt syn, og som er bekymret for HFSUs mangel på forståelse for de som de egentlig skal representere. Vennlig Hilsen Magnus Rokne og Hanne Lundekvam

UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode: FAKSTYRE -sak: 51 / 2009 Sak nr.: 08/12330 Møte : 16.06.2009 Søknad frå stipendiat-utvalet ved HF (stip-hf) om formell status og innpassing i universitets -l fakultetsstrukturen Dokument i saka: Viser til tidlegare utsende dokument og handsaming i fakultetsstyresak 96/08, sak 11/09 og sak 45109. Desse dokumenta vert ikkje sende ut på nytt. Bakgrunn: Stipendiatane ved HF oppretta våren 2008 eit stipendiatutval med eigne vedtekter. Utvalet har ved søknad av 7.10.08 bede om at at stip-hf får liknande formell status som HFSU ved universitetet. Dei viktigaste fordelane dei ønsker å oppnå ved denne endringa er 1; at stip- HF blir høyringsorgan i saker som angår stipendiatane, 2; at utvalet kan fungere som kontaktorgan/valforsamling som foreslår stipendiat-representantar til råd og utval der det ikkje blir halde ordinært val, og 3; tildeling av driftsmidlar med godtgjerdsle til leiar og sekretær. Saka er handsama i fleire fakultetsstyremøter, utan at det er fatta endeleg vedtak. HF-fakultetet finn det positivt at stipendiatane organiserer seg og tek initiativ for å betre sine eigne arbeidsforhold og betre kvaliteten i forskarutdanninga. Engasjementet kan bidra til å nå målet om høgre fullføringsprosent/mindre fråfall før disputas, som det pågåande arbeidet med ferdigstilling av handlingsplan for forskarutdanning og stipendiat - handbok også siktar mot. Som lekk i saksbehandlinga er dei andre fakulteta kontakta, for å høyre om der fins ein liknande organisasjon som stip-hf. Det gjer det ikkje, men fleire gav uttrykk for at det truleg ville være praktisk å kunne kontakte ein stipendiat-organisasjon som representerer stipendiatane meir spesifikt, når saker skal utgreiast og stipendiat- representantar finnast til ulike oppgåver.

Forslaga frå hf-stipendiatane er også sende til andre relevante avdelingar på institusjonsnivå for merknader, og desse ligg i tidlegare utsendt saksdokumentasjon. I tillegg søkjer stip-hf om generelt høve til 20% løna biarbeid i stipendiat-tida. Generelt: Som medlemmer av gruppe B er stipendiatane tilsette ved UiB. Som arbeidstakarar er rettane til denne gruppa sikra gjennom tilsetjingslovverk/tilsetjingsreglement og gjennom avtaleverket som regulerer tilhøvet mellom partane i arbeidslivet. Partsinteressene til gruppa er alt sikra gjennom eksisterande avtaleverk, gjennom det eksisterande til litsmannsapparatet og gjennom dei representasjonsordningane som er etablerte i styringssystemet, i tillegg kjem informasjons/drøftingsutval, forhandlingsutval, arbeidsmiljøutval og verneombodstenesta. Når det gjeld meir spesifikke faglege og sosial-faglege interesser stipendiatgruppa ønsker å ivareta, vil desse kunne uttrykkjast gjennom dei faglege organa som alt er etablerte og der stipendiatgruppa alt har representantasjon, eller vil kunne få det. Stipendiatar står såleis fritt til å organisere seg og arbeide for å styrkje interessene sine gjennom fleire etablerte organ, anten ved representasjon i formell styringsstruktur, gjennom faglege organ eller organ spesifikt oppretta for dei som arbeidstakarar. Stip-HF som høyringsorgan Dette blir vurdert som uproblematisk dersom det er semje om det mellom dei stipendiattilsette ved fakultetet. At fakultetet får ein fast høyrings-instans for saker som involverer stipendiatane, vil vere ei god ordning. Stip-HF som valforsamling for stipendiatane der ordinære val ikkje finn stad Fakultetet har ingen merknader til at stip-hf fungerer som instans for utpeiking av stipendiat-medlemmer til råd og utval, der ein ikkje held ordinære val. Dette vil også lette arbeidet med å finne representantar frå gruppe B til slike verv. Når det gjeld dei formelle vala må ein legge til grunn at valreglement gjeld fullt ut. Ein føresetnad både for funksjonen som høyringsorgan og valforsamling, er sjølvsagt at stip- HF er allment akseptert som fellesinstans for stipendiatane.

Driftsmidlar og kompensasjon til leiar og sekretær for stip-hf Ein viser i denne samanhang til vedtak i AU-sak 2003-081, der stipendiatar som tek på seg verv eller utvalsarbeid ved fakultetet vert tilkjent kompensasjon med to timar pr møtetime. Timane kan anten godtgjerast i honorar eller leggast til stipend-tida. Fakultetsstyret har i tidlegare vedtak pålagt administrasjonen å finne fram til høvelege kompensasjonsordningar for arbeidsinnsats ut frå eit nærmare bestemt omfang (jf. tidlegare saksdokument og protokollar). Saka har såleis vore drøfta i fakultetsstyret i fleire omgangar, og den har vore send til høyring til institutta. Saka vart trekt i siste fakultetsstyremøte og dekanen fekk i oppdrag å ta saka opp til drøfting med universitetsleiinga. 'Merknader fra dekanen Etter å ha drøfta saka med rektor, legg dekanen som tidlegare til grunn at stipendiat-utval ikkje er lovregulert/avtalefesta på same måte som student-utval, ettersom stipendiatane vert rekna som arbeidstakarar med rettar og plikter gjennom tenestemannslova, tilsetjingsreglement og avtaleverket elles. Som arbeidstakarar får dei såleis rettane sine ivaretekne gjennom UiBs etablerte styringssystem og arbeidstakarorganisasjonane. Når det gjeld dei faglege/sosial-faglege interessene stipendiatane måtte ha utover dette, ser dekanen det som positivt at HF-stipendiatane sjølve tek initiativ og ansvar for eit stipendiatutval. Innspel frå stip - HF må gjerne skje gjennom dei organa stipendiatane er representerte i på institutt og fakultetsnivå, og gjennom deltaking i forskarskular og forskingsgrupper. Dette må likevel vurderast som frivillige initiativ frå sjølvstendig organiserte interessegrupper. Med omsyn til å stimulere slike prisverdige initiativ vil UiB vurdere å opprette ein budsjettpost der frivillig organiserte grupper kan søkje om midlar til fagleg -sosiale tiltak i forskarutdanninga. Slik saka no står finn dekanen det vanskeleg å tilrå formell oppretting av eit slikt organ med eige driftsbudsjett, sekretærhjelp, og honorering for utført arbeid slik stipendiatane ønsker.

I Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ser det som verdifullt at stipendiatane organiserer seg for å verte meir synlege, og for å kunne betre sin eigen utdannings-situasjon gjennom etablerte organ på institutt og fakultetsnivå, og gjennom forskarskular og forskingsgrupper. Fakultetet vil nytte stip-hf som høyringsorgan i aktuelle saker som gjeld stipendiatane og som valforsamling så lenge fakultetsstyret finn stip-hf representative for stipendiatane som gruppe. Gunnstein Akselberg dekan Audun Rivedal fakultetsdirektør

~4 ^, SIS UNIVERSITETET I BERGEN 4 G W Det historisk filosofiske fakultet Fakultetstyrets medlemmer Fak.styre- sak: 57 / 2009 Møte: 16.06.2009 Dato 25.05.2009 MØTEPLAN FOR HØSTEN 2009 Følgende møtedager blir foreslått for Fakultetsstyret i høstsemesteret 2009: MØTEDAG DATO KL INNLEV.FRIST SAKER, INSTITUTT Tirsda g 01. 09.09 12.15 11. 08.09 18.08.09 Tirsda g 29.09.09 12.15 08. 09.09 15.09.09 Tirsda g 20. 10.09 12.15 29. 09.09 06.10.09 Tirsda g 17.11.09 12. 15 27.10. 09 03.11.09 Tirsda g 15. 12.09 12.15 24.11.09 01.12.09 INNLEV.FRIST SAKER, SAKSBEHANDLER Saker som skal behandles i et styringsorgan, hende senest 3 uker før møtet. må være fakultetssekretariatet i Innkalling til fakultetstyremøtene vil bli sendt ut mandag morgen uken før møtet i overensstemmelse med Regler om fakultetsorganene, 4.3. Eventuell innkalling til ekstraordinære møter, omberamming eller sløyfing av møter vil bli gjort kjent så tidlig som mulig. Vi minner om at det er tjenesteplikt for medlemmene å møte på styremøter. Møtende medlemmer har stemmeplikt Medlemmer som må melde forfall, skal oppgi grunn, og de valgte representanter må selv melde fra til sin vararepresentant om forfallet og overbringe sakspapirer. Innkalling til møtene og saksforelegg vil normalt bli kunngjort på fakultetet sine hjemmesider på intranettet samtidig som de blir sendt ut til medlemmene. Saker som er unntatt offentlighet legges ikke ut. Gunnstein Akselberg Audun Rivedal Postadresse : Gateadresse : Telefon : 55 58 93 80 Telefaks: 55 58 93 83 Postboks 7805 Harald Hårfagresgt. 1 55 58 93 90 E-post : post@hffa. uib.no 5020 Bergen