Forskrift om enkle trykkbeholdere

Forskrift om enkle trykkbeholdere FOR-1994-07-07 nr 0735 Historisk versjon inkl endringer ved FOR-1995-12-18 nr 1111 Tittel: Forskrift om enkle trykkbeholdere Forskrift om enkle trykkbeholdere, av 7. juli 1994 nr. 735, med endringer. Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern 7. juli 1994 i medhold av lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk 1 femte ledd, jfr. delegeringsvedtak av 1. juli 1994. jfr. rådsdirektiv 87/404/EØF, EØS-avtalens særskilt vedlegg nr. 2, bind 2, Kap. VIII, og rådsdirektiv 93/68/EØF, EØS-avtalens tilleggsavtale, særskilt vedlegg nr. 2, bind 2A/3A, Kap. VIII (trykt i bind 6 A, Kap. XIX, Nr. 3 c). Endret ved forskrift 18. desember 1995 nr. 1111. Endringene er foretatt i 2, 3, 8, 9, 11, 12 og 15 og trådte i kraft 1. januar 1996. 1

Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder for enkle trykkbeholdere produsert i serie som brukes eller er bestemt for bruk i Norge. Forskriften gjelder ikke for: beholdere som er særskilt konstruert for nukleær bruk, og som ved funksjonssvikt kan forårsake radioaktive utslipp beholdere som er særskilt beregnet på installasjon i, eller for fremdrift av skip eller luftfartøy brannslokkingsapparater. 2. Definisjoner Med enkel trykkbeholder menes enhver sveiset beholder som utsettes for et indre overtrykk på over 0,05 MPa (0,5 bar), og som skal inneholde luft eller nitrogen og ikke skal utsettes for fyring. Beholderen skal bestå av enten en sylindrisk del som har sirkelformet tverrsnitt og lukkes av utadkuvede og/eller plane endebunner som dreier om samme akse som den sylindriske del, eller to kuvede endebunner som dreier om samme akse. Det høyeste driftstrykk for beholderen skal ikke overstige 3,0 MPa (30 bar), og produktet av dette trykk og beholderens volum (p s V) skal ikke overstige 1,0 MPam 3 (10 000 barl). Den laveste driftstemperatur skal ikke underskride -50 C, og den høyeste driftstemperaturen skal ikke overstige +300 C for beholder av stål og +100 C for beholder av aluminium og aluminiumslegeringer. Med harmonisert standard menes en europeisk standard som er vedtatt av CEN eller CENELEC i overensstemmelse med et mandat fra EF-kommisjonen og EFTA-landene og som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Med nasjonal standard menes en standard som er offentliggjort i et EØS-land og som derved gjennomfører en harmonisert standard. Med teknisk kontrollorgan menes et uavhengig tredjepartsorgan som har til oppgave å gjennomføre samsvarsvurderinger i henhold til EØS-avtalen, jfr. vedlegg III. Med samsvarsvurdering menes en vurdering som utføres av tekniske kontrollorgan og som viser om et produkt oppfyller de tekniske kravene som fremgår av forskriften. Med samsvarserklæring menes en erklæring fra produsent eller importør om at produktet er i samsvar med kravene i forskriften. Med produsentens autoriserte representant menes en person etablert innenfor EØS-området som etter skriftlig delegering er utpekt av produsenten til på dennes vegne å ivareta bestemte oppgaver for oppfyllelse av forskriftens krav. 2

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser 3. Pliktsubjekt Enhver som konstruerer, produserer, importerer eller omsetter beholder som omfattes av forskriften plikter å følge denne. Befinner produsenten seg utenfor EØS-området gjelder de krav som stilles til ham tilsvarende for produsentens autoriserte representant. Forskriftens krav gjelder også for teknisk kontrollorgan når det utfører samsvars- og sertifiseringsprosedyrer i henhold til forskriften. 4. Tilsynsmyndighet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern fører tilsyn med etterlevelsen av denne forskrift, og kan fatte nødvendige vedtak og sette vilkår for å gjennomføre forskriften. I forbindelse med tilsynsvirksomheten gjelder bestemmelsene i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk 39 tilsvarende. 5. Klage Vedtak truffet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan påklages til Kommunal- og arbeidsdepartementet. 6. Straff, forelegg, tvangsfullbyrdelse Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, kommer bestemmelsene om straff, forelegg og tvangsfullbyrdelse i kap. 7 i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, tilsvarende til anvendelse. 7. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse Forskriften trer i kraft 7. juli 1994. I en overgangsperiode frem til 1. januar 1997 tillates markedsføring av EF-merkede enkle trykkbeholdere, som omfattes av denne forskrift. 3

Kapittel 3. Samsvars- og sertifiseringsprosedyrer 8. Enkle trykkbeholdere framstilt i samsvar med harmonisert standard Før produksjon av trykkbeholder med et produkt p s V som overstiger 0,005 MPam 3 (50 bar1) og som forutsettes å være i samsvar med harmoniserte standarder skal produsenten eller dennes autoriserte representant etter eget valg: a.enten underrette et teknisk kontrollorgan som etter gjennomgåelse av de tekniske konstruksjonsdata, jfr. vedlegg II, pkt. 3, skal utstede et samsvarsvurdering som bekrefter at dataene er tilfredsstillende b.eller underkaste en prototyp på beholderen EF-typeprøving som nevnt i 11. 9. Enkle trykkbeholdere som ikke eller bare delvis er framstilt i samsvar med harmonisert standard Før produksjon av trykkbeholder som ikke eller bare delvis er fremstilt i samsvar med harmonisert standard skal produsenten eller dennes autoriserte representant underkaste en prototyp på beholderen EF-typeprøving som nevnt i 11. 10. Prosedyrer før markedsføring Trykkbeholder som er produsert i samsvar med harmoniserte standarder eller i samsvar med prototyp som det er utstedt EF-typeprøvingssertifikat for skal før markedsføring omfattes av følgende prosedyrer: 1.Når p s V er større enn 0,3 MPam 3 (3000 barl); EF-verifisering som omtalt i 12, 2.når p s V er mindre enn eller lik 0,3 MPam 3 (3000 barl) og større enn 0,005 MPam 3 (50 barl) etter produsentens valg: enten EFs samsvarserklæring som omtalt i 13 eller EF-verifisering, jfr. 12. Dokumenter i forbindelse med samsvars- og sertifiseringsprosedyrer m.v utferdiges på norsk eller på et språk som godtas av det tekniske kontrollorgan. 11. EF-typeprøving 1.EF-typeprøving er den prosedyre som et teknisk kontrollorgan benytter når det vurderer om at prototypen på en beholder oppfyller de bestemmelser i denne forskriften som gjelder for den. 2.Produsenten eller dennes autoriserte representant skal levere søknad til et teknisk kontrollorgan om EF-typeprøving av en prototyp på en beholder eller av en prototyp som 4

representerer en beholderfamilie. Søknaden skal inneholde: navn og adresse på produsenten eller dennes autoriserte representant samt stedet der beholderen produseres de tekniske kontruksjonsdata som følger av vedlegg II, pkt. 3. Søknaden skal ledsages av en beholder som er representativ for den planlagte produksjon. 3.Det tekniske kontrollorgan skal utføre EF-typeprøvingen på følgende måte: Det skal gjennomgå de tekniske konstruksjonsdata for å kontrollere at de oppfyller kravene, og undersøke den prototyp som er oversendt. Når beholderen undersøkes skal det tekniske kontrollorgan: verifisere at beholderen er produsert i samsvar med de tekniske konstruksjonsdata, og at den trygt kan brukes under de planlagte driftsforhold, foreta passende undersøkelser og prøver for å kontrollere at beholderen oppfyller de grunnleggende krav som gjelder for den. 4.Dersom prototypen oppfyller bestemmelsene som gjelder for den, skal organet utstede et EF-typeprøvingssertifikat som sendes søkeren. Dette sertifikatet skal gi opplysninger om utfallet av undersøkelsen, oppgi ethvert vilkår for utstedelsen og ha vedlagt de beskrivelser og tegninger som er nødvendige for å identifisere den sertifiserte prototypen. Tilsynsmyndigheter og øvrige tekniske kontrollorganer kan få kopi av sertifikatet, og på begrunnet forespørsel også få kopi av de tekniske konstruksjonsdata og rapportene for de utførte undersøkelser og prøver. 5.Et teknisk kontrollorgan som avslår å utstede EF-typeprøvingssertifikat skal underrette de øvrige tekniske kontrollorganene om dette. 6.Et teknisk kontrollorgan som tilbakekaller et EF-typeprøvingssertifikat skal underrette vedkommende tilsynsmyndighet om dette og gi begrunnelse for avgjørelsen. 12. EF-verifisering 1.EF-verifisering er den prosedyre hvor produsent eller dennes autoriserte representant sikrer og erklærer at seriefremstilt beholder som er undersøkt og kontrollert etter bestemmelsene i denne paragrafs pkt. 3 er i samsvar med den prototyp som er beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet, eller med de tekniske konstruksjonsdata som fremgår av Vedlegg II, pkt. 3 og som omfattes av et sertifikat som bekrefter at de oppfyller kravene. 2.Produsenten iverksetter alle nødvendige tiltak for å sikre at beholder etter produksjonsprosessen er i samsvar med den prototyp som er beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet eller med de tekniske konstruksjonsdata i Vedlegg II, pkt. 3. Produsenten eller dennes autoriserte representant forsyner hver beholder med CE-merking, og utferdiger en samsvarserklæring. 3.Det tekniske kontrollorgan foretar nødvendige undersøkelser og prøver for å verifisere at beholderen er i samsvar med kravene i forskriften etter følgende bestemmelser: 1.Produsenten leverer beholderne i ensartede partier og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at hvert produsert parti etter produksjonsprosessen er ensartet. 2.Beholderne skal leveres med EF-typeprøvingssertifikat, jfr. 11 eller med tekniske 5

konstruksjonsdata, jfr. Vedlegg II pkt. 3, dersom beholderne ikke er produsert i samsvar med en prototyp som har slikt EF-typeprøvingssertifikat. I det sistnevnte tilfellet skal det tekniske kontrollorgan undersøke de nevnte data for å bekrefte at disse er i samsvar med kravene før EF-verifisering utføres. 3.Når det tekniske kontrollorgan undersøker et parti, skal det forvisse seg om at beholderne er produsert og kontrollert i samsvar med de tekniske konstruksjonsdata, og foreta en hydraulisk trykkprøve eller en pneumatisk trykkprøve med samme virkning, der alle beholderne i partiet utsettes for et trykk p h på 1,5 ganger beregningstrykket for å kontrollere deres styrke. Pneumatisk prøving forutsetter at sikkerhetsbestemmelsene for prøven er godtatt av det landet der den foretas. For å undersøke sveisekvaliteten skal organet dessuten prøve prøvelegemer som etter produsentens valg er tatt fra et prøveemne representativt for produksjonen eller fra en beholder. Prøvene foretas på langsveiser. Prøvene skal imidlertid gjentas på rundsveiser når det benyttes ulike sveisemetoder ved rund- og langsveising. Når det gjelder beholdere nevnt i Vedlegg I, pkt. 2.1.2, skal prøvene på prøvelegemer erstattes av hydraulisk prøving av fem tilfeldig utvalgte beholdere fra hvert parti for å kontrollere at de oppfyller kravene i Vedlegg I pkt. 2.1.2. 4.Det tekniske kontrollorgan skal påføre, eller la påføre, sitt identifikasjonsnummer på hver enkelt beholder i et parti som er i samsvar med forskriftens krav, og utstede en skriftlig samsvarsvurdering i forbindelse med de prøver som er utført. Samtlige beholdere i partiet kan markedsføres så fremt de har klart trykkprøven. Dersom et parti kasseres, iverksetter det tekniske kontrollorgan de nødvendige tiltak for å forhindre at partiet markedsføres. Hvis man ofte må kassere partier kan det tekniske kontrollorgan midlertidig innstille den statistiske verifisering. Produsenten kan på det tekniske kontrollorgans ansvar sette dettes identifikasjonsnummer på beholderne under produksjonsprosessen. 5.Produsent eller dennes autoriserte representant skal på anmodning kunne fremlegge de samsvarsvurderinger som omhandles i pkt. 3.4 fra det tekniske kontrollorgan. 13. EFs samsvarserklæring En produsent som oppfyller de pliktene som følger av 14, skal sette CE-merket jfr. 15 på beholdere som han erklærer er i samsvar med: de tekniske konstruksjonsdata som fremgår av Vedlegg II, pkt. 3 og som det tekniske kontrollorgan har utstedt en samsvarsvurdering på om at kravene er oppfylt, eller med en prototyp som det er utstedt EF-typeprøvingssertifikat for. Gjennom denne prosedyren med EFs samsvarserklæring blir produsenten underlagt EF-tilsyn dersom produktet av p s V overstiger 0,02 MPam 3 (200 barl). Formålet med EF-tilsynet er i samsvar med kravene i 14 nr. 4 å sørge for at produsenten på rett måte oppfyller pliktene som følger av 14, pkt. 2. EF-tilsynet skal utføres av det tekniske kontrollorgan som utferdiget EF-typeprøvingssertifikatet, jfr. 11, eller det organ som har utstedt samsvarsvurderingen om at de tekniske konstruksjonsdata er tilfredsstillende, jfr. 8a). 14. Dokumentasjon av EF-samsvar 1.Dersom produsenten skal benytte prosedyren med EFs samsvarserklæring skal han, før 6

produksjonen settes i gang, oversende et dokument til det tekniske kontrollorganet som har utstedt EF-typeprøvingssertifikat eller samsvarsvurderingen. Dokumentet skal beskrive produksjonsprosessen og alle systematiske tiltak som er tilrettelagt på forhånd for å sikre at trykkbeholderen blir i samsvar med harmoniserte standarder eller med den prototypen det er utstedt EF-typeprøvingssertifikat for. Dokumentet skal inneholde: a.en beskrivelse av produksjonsmidler og kontrollutstyr som passer til produksjon av beholdere, b.et inspeksjonsdokument som beskriver passende undersøkelser og prøver som skal foretas i løpet av produksjonen, og dessuten hvordan og hvor ofte disse skal gjennomføres, c.en erklæring hvor produsenten forplikter seg til å foreta undersøkelsene og prøvene i samsvar med inspeksjonsdokumentet nevnt i b), samt til å foreta en hydraulisk/pneumatisk trykkprøve med et prøvetrykk på 1,5 ganger beregningstrykket på hver enkelt beholder som produseres. Kvalifisert personale som er tilstrekkelig uavhengig av produksjonsansatte skal ha ansvaret for å utføre disse undersøkelsene og prøvene som skal behandles i en rapport, d.adressene til produksjonssteder og lagre, og dato for produksjonsstart. 2.Når produktet av p s V overstiger 0,02 MPam 3 (200 barl) skal produsenten i tillegg gi det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-tilsynet adgang til de nevnte produksjonssteder og lagre, gi organet anledning til å velge ut beholdere som skal prøves samt forsyne det med alle nødvendige opplysninger, særlig: de tekniske konstruksjonsdata inspeksjonsdokumentet EF-typeprøvingssertifikatet eller, om nødvendig samsvarsvurderingen som bekrefter at de tekniske konstruksjonsdata er tilfredsstillende en rapport om de utførte undersøkelsene og prøvene. 3.Dersom beholderne ikke skal produseres i samsvar med en prototyp det er utstedt EF-typeprøvingssertifikat for, skal det tekniske kontrollorgan som utstedte dette sertifikatet eller samsvarsvurderingen, undersøke både dokumentet nevnt i 14, nr. 1 og de tekniske konstruksjonsdata nevnt i Vedlegg II, pkt. 3 før produksjonsstart for å bekrefte at de oppfyller kravene. 4.Når produktet p s V er større enn 0,02 MPam 3 (200 barl) skal det tekniske kontrollorgan dessuten i løpet av produksjonen: forvisse seg om at produsenten faktisk kontrollerer serieframstilte beholdere i samsvar med 14, nr. 1 c), foreta stikkprøver for inspeksjonsformål på produksjonsstedet eller der beholderne lagres. Det tekniske kontrollorgan skal på forespørsel levere kopi av inspeksjonsrapporten til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern eller til andre tekniske kontrollorganer. 15. CE-merking 1.Beholder eller merkeplate skal være forsynt med CE-merke og dessuten med de nødvendige opplysninger som fremkommer i Vedlegg II, pkt. 1. Dersom det brukes merkeplate skal den være utformet slik at den ikke kan brukes på nytt og den skal ha et ledig felt der andre opplysninger kan påføres. 2.CE-merket skal ha følgende utforming: 7

CE-merket skal være etterfulgt av identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifisering eller EF-tilsyn. Det er forbudt å forsyne beholdere med merker eller påskrifter som kan forveksles med CE-merkingen. Dersom det konstateres at CE-merkingen er påført uberettiget er produsent eller dennes autoriserte representant straks forpliktet til å sørge for at beholderen blir bragt i samsvar med de krav forskriften stiller. I motsatt fall vil tilsynsmyndigheten treffe nødvendige tiltak for å begrense eller forby markedsføring av beholderen, eller trekke produktet tilbake fra markedet. 8

Kapittel 4. Materielle bestemmelser 16. Generelle krav til konstruksjon og produksjon Beholder skal konstrueres, produseres og fagmessig utføres i overensstemmelse med anerkjente normer og standarder m.v slik at det oppnås tilstrekkelig sikkerhet ved alle aktuelle bruksforhold. Beholdere som har et produkt p s V som overstiger 0,005 MPam 3 (50 barl) skal produseres i samsvar med de krav som fremkommer i Vedlegg I og II. Beholdere som har et produkt p s V som ikke overstiger 0,005 MPam 3 (50 barl) skal produseres i samsvar med god konstruksjonspraksis og skal være merket i samsvar med reglene i 16 med unntak av CE-merkingen. 17. Materialer Beholder skal produseres av materialer som har egnede styrke- og seighetsegenskaper, og som er tilstrekkelig motstandsdyktig mot både det mediet beholderen er beregnet for og miljøet rundt beholderen. Deler og sammenføyde deler som bidrar til beholderens styrke under trykk skal være produsert av enten ulegert kvalitetsstål, ulegert aluminium eller ikke-aldringsherdende aluminiumslegeringer. 9

Vedlegg I Vesentlige sikkerhetskrav til beholderne er som følger: 1. Materialer Materialer skal velges ut på grunnlag av hva beholderne skal brukes til og i samsvar med nedenstående punkter 1.1 1.4. 1.1 Trykkpåkjente deler: De materialer som skal benyttes til fremstilling av de trykkpåkjente delene, jf. 18, 2. avsnitt skal være sveisbare, duktile og seige slik at brudd ved den laveste driftstemperatur ikke forårsaker fragmentering eller sprøbrudd, aldringsbestandige Når det gjelder beholdere av stål skal materialene i tillegg oppfylle kravene i pkt. 1.1.1, og for beholdere av aluminium eller aluminiumslegeringer, kravene i pkt. 1.1.2. Disse materialene skal følges av en kontrollseddel som skal være utarbeidet av materialprodusenten, jf. vedlegg II. 1.1.1 Beholdere av stål Ulegerte kvalitetsstål skal oppfylle følgende krav: a.være tettet og leveres normalisert eller i tilsvarende tilstand. b.ha et karboninnhold (per produkt) på mindre enn 0,25 % og et svovel- og fosforinnhold som hver for seg er mindre enn 0,05 % c.ha følgende egenskaper (per produkt): største strekkfasthet R m maks skal være mindre enn 580 N/mm 2 bruddforlengelsen skal være: dersom prøvelegemet tas parallelt med valseretningen: A 22 % ved en tykkelse på ³ 3 mm, A 80 mm 17 % ved en tykkelse på < 3 mm dersom prøvelegemet tas vinkelrett på valseretningen: A 20 % ved en tykkelse på 3 mm, A 80 mm 15 % ved en tykkelse på < 3 mm den gjennomsnittlige bruddenergien (KCV) for tre prøvelegemer tatt i lengderetningen skal ved laveste driftstemperatur ikke være mindre enn 35 J/cm 2. Bare én av de tre verdiene kan være mindre enn 35 J/cm 2, men ikke mindre enn 25 J/cm 2. Denne egenskapen skal kontrolleres når det gjelder ståltyper som brukes ved produksjon av beholdere med en laveste driftstemperatur på under -10 ºC, og en veggtykkelse som overstiger 5 mm. 10

1.1.2 Aluminiumsbeholdere Ulegert aluminium skal ha et aluminiumsinnhold på minst 99,5 %, og legeringene, jf. 18 skal være tilstrekkelig bestandige overfor interkrystallinsk korrosjon ved høyeste driftstemperatur. Dessuten skal disse materialene oppfylle følgende krav: a.de skal leveres i utglødet tilstand og b.de skal ha følgende mekaniske egenskaper (per produkt): største strekkfasthet R m maks må ikke overstige 350 N/mm 2 bruddforlengelsen skal være: A 16 % dersom prøvelegemet tas parallelt med valseretningen A 14 % dersom prøvelegemet tas vinkelrett på valseretningen. 1.2 Sveisematerialer Sveisematerialene som brukes på eller av beholdere, skal være egnede og forenlige med materialene som skal sveises. 1.3 Tilbehør som bidrar til beholdernes styrke Slikt tilbehør, f.eks. bolter og muttere skal lages av et materiale som er spesifisert i pkt. 1.1 eller av andre typer av stål, aluminium eller aluminiumslegering som passer til og er forenlig med materialene brukt i produksjon av trykkpåkjente deler. De sistnevnte materialene skal ha tilfredsstillende bruddforlengelse og seighet ved laveste driftstemperatur. 1.4 Deler som ikke er trykkpåkjent Alle beholderdeler som ikke er trykkpåkjent og som monteres ved sveising skal lages av materialer som er forenlige med materialet i de delene de blir sveiset sammen med. 2. Beholdernes konstruksjon Når beholderne konstrueres, skal produsenten avgrense deres bruksområde ved å fastsette: laveste driftstemperatur t min høyeste driftstemperatur t maks høyeste driftstrykk p s. Fastsettes det en laveste driftstemperatur på over -10 ºC, skal kravene til materialkvalitet likevel oppfylles ved -10 ºC. Produsenten skal også ta hensyn til følgende bestemmelser: beholderne skal kunne kontrolleres innvendig beholderne skal kunne tømmes beholdernes mekaniske egenskaper skal opprettholdes i det tidsrom beholderne anvendes for sitt tiltenkte formål beholderne skal være tilstrekkelig beskyttet mot korrosjon ut fra hensynet til den bruk de er beregnet på, og til at under de planlagte bruksforhold: 11

skal ikke beholderne utsettes for belastninger som kan svekke deres sikkerhet under bruk, skal ikke det indre trykket permanent overstige det høyeste driftstrykket p s, et øyeblikks overtrykk på inntil 10 % kan imidlertid tillates. Rund- og langsveiser må utføres med full gjennomsveising eller ved sveising som gir tilsvarende virkning. Utadkuvede endebunner som ikke er halvkuleformede, skal ha en sylindrisk kant. 2.1 Veggtykkelse Dersom produktet p s V ikke overstiger 0,3 MPam 3 (3000 barl) velger produsenten selv en av metodene som er beskrevet i pkt. 2.1.1 og 2.1.2 for å fastsette beholdernes veggtykkelse. Dersom produktet p s V overstiger 0,3 MPam 3 (3000 barl), eller dersom høyeste driftstemperatur overstiger +100 ºC, fastsettes veggtykkelsen etter metoden beskrevet i pkt. 2.1.1. Den faktiske veggtykkelsen i mantelringen og endebunnene skal imidlertid ikke være mindre enn 2 mm for beholdere av stål, og ikke mindre enn 3 mm for beholdere av aluminium eller aluminiumslegeringer. 2.1.1 Beregningsmetode Når minste tykkelse for trykkpåkjente deler skal beregnes, skal det tas hensyn til spenningsnivået og til følgende bestemmelser: trykket som utgjør beregningsgrunnlaget, skal ikke være mindre enn det høyeste driftstrykk som er valgt. den tillatte generelle membranspenning skal ikke overstige den minste av verdiene 0,6 R et eller 0,3 R m. Produsenten skal benytte de minsteverdiene for R et og R m som er garantert av materialprodusenten, når den tillatte spenning skal fastsettes. Har den sylindriske delen av beholderen en eller flere langsveiser som er utført ved en ikke-automatisk sveisemetode, skal likevel en tykkelse beregnet som nevnt overfor ganges med koeffisienten 1,15. 2.1.2 Forsøksmetode Veggtykkelsen skal fastsettes på en slik måte at beholderne ved romtemperatur kan tåle et trykk på minst 5 ganger det høyeste driftstrykk, med en konstant deformasjonsfaktor for omkretsen som ikke overstiger 1 %. 3. Produksjon av beholdere Beholdere skal framstilles og underkastes produksjonskontroll i samsvar med de tekniske produksjonsdata som fremgår av pkt. 3 i vedlegg II. 3.1 Forarbeid på deler Forarbeid på delene (f.eks. forming og fugetildanning) skal ikke føre til overflatefeil, sprekker eller endringer i de mekaniske egenskaper som kan være til skade for beholderens sikkerhet. 3.2. Sveiser på trykkpåkjente deler Sveiser og overgangssoner skal ha de samme egenskaper som de sveisede materialene og skal være uten overflatefeil eller indre feil som kan være til skade for beholderens sikkerhet. 12

Sveiser skal utføres av sveisere eller operatører med de nødvendige kvalifikasjoner i henhold til anerkjente sveisemetoder. Vurdering av sveisemetoder og prøving av kvalifikasjoner skal utføres av anerkjente inspeksjonsorganer. Produsenten skal i løpet av framstillingen også sørge for en jevn sveisekvalitet ved å foreta relevante prøver etter passende prosedyrer. Det skal utarbeides en rapport om disse prøvene. 4. Når beholdere tas i bruk Beholdere skal leveres med en bruksanvisning som er utarbeidet av produsenten, jf. vedlegg II, pkt. 2. 13

Vedlegg II 1. CE-merking og opplysninger 1. a) CE-samsvarsmerking: CE-samsvarsmerking består av bokstavene "CE" i følgende utforming: Hvis CE-merkingen forminskes eller forstørres skal modellens størrelsesforhold som vist ovenfor, overholdes. De forskjellige deler som inngår i CE-merkingen skal såvidt mulig ha samme høyde, og denne skal minst være 4 mm. 1. b) Opplysninger: Beholderen eller merkeplaten skal minst være forsynt med følgende opplysninger: høyeste driftstrykk p s i MPa (eller i bar) høyeste driftstemperatur t maks i ºC laveste driftstemperatur t min i ºC beholderens volum V i m 3 (eller i liter) produsentens navn eller merke beholderens typebetegnelse og serie- eller partinummer de to siste sifre i årstallet for det år CE-merkingen er påsatt. Dersom det brukes merkeplate, skal den være utformet slik at den ikke kan brukes på nytt, og den 14

skal ha et ledig felt der andre opplysninger kan påføres. 2. Bruksanvisning Bruksanvisningen, som skal være skrevet på norsk, skal inneholde følgende: opplysningene i pkt. 1 ovenfor, med unntak av beholderens serienummer opplysninger om beholderens planlagte bruksområde de krav til vedlikehold og installasjon som er nødvendig for beholderens sikkerhet. 3. Tekniske konstruksjonsdata De tekniske konstruksjonsdata skal inneholde en beskrivelse av de teknikker og arbeidsoperasjoner som er benyttet for å oppfylle kravene nevnt i vedlegg I eller de harmoniserte standarder og særlig: a.en detaljert produksjonstegning for beholdertypen b.bruksanvisningen c.et dokument som beskriver hvilke materialer, sveisemetoder og kontrolltiltak som er valgt og alle viktige opplysninger i forbindelse med beholderens utforming Dersom prosedyrene fastsatt i 12, 13 og 14 blir brukt, skal de tekniske konstruksjonsdata dessuten omfatte: sertifikatene som bekrefter at sveisemetodene er passende, og at sveiserne eller operatørene er kvalifiserte kontrollseddelen for materialene brukt i produksjonen av deler og sammenføyde deler som bidrar til trykkbeholderens styrke en rapport om utførte undersøkelser og prøver eller en beskrivelse av planlagte kontroller. 4. Definisjoner og symboler 4.1. Definisjoner a.beregningstrykket "p c " er det overtrykk som velges av produsenten, og som brukes til å fastsette tykkelsen av trykkpåkjente deler. b.høyeste driftstrykk "p s " er det største overtrykk som kan benyttes under normale bruksbetingelser. c.laveste driftstemperatur "t min " er den laveste stabiliserte temperatur i beholderveggen under normale bruksbetingelser d.høyeste driftstemperatur "t maks " er den høyeste stabiliserte temperatur i beholderveggen under normale bruksbetingelser e.flytegrensen "R et " er verdien ved høyeste driftstemperatur "t maks " av: enten den øvre flytegrensen "R eh " for et materiale som har både en nedre og en øvre flytegrense, eller 0,2-flytegrensen R p0,2 " eller 1,0-flytegrensen "R p1,0 " for ulegert aluminium. f. Beholderfamilier: Beholdere inngår i samme familie dersom de skiller seg fra prototypen bare i diameter, 15

forutsatt at bestemmelsene i pkt. 2.1.1 og 2.1.2 i vedlegg I overholdes, og/eller i lengden av den sylindriske delen innenfor følgende grenser: dersom prototypen består av en eller flere mantelringer i tillegg til endebunnene, skal familievariantene ha minst en mantelring, dersom prototypen bare består av utadkuvede endebunner, skal familievariantene ikke ha noen mantelring. Variasjoner i lengden som fører til endringer av åpninger og/eller hull, skal vises på tegningen for hver enkelt variant. g.et parti beholdere består av høyst 3000 beholdere av samme type. h.etter denne forskrift forstås det som serieproduksjon dersom mer enn en beholder av samme type i løpet av en gitt periode blir produsert i en uavbrutt produksjonsprosess, med felles utforming og etter samme fremgangsmåte. i. Kontrollseddel: et dokument der produsenten bekrefter at de leverte produktene er i samsvar med spesifikasjonene i ordren, og der han påfører resultater, særlig kjemisk sammensetning og mekaniske egenskaper, fra rutinemessig kontroll foretatt på produksjonsstedet av produkter fremstilt i samme produksjonsprosess som de leverte produktene, men ikke nødvendigvis av disse. Symboler: A bruddforlengelsen (L 0 = 5,65 (S 0 ) 1/2 ) % A 80 mm bruddforlengelsen (L 0 = 80 mm) % KCV bruddenergi J/cm 2 p d beregningstrykk MPa (eller bar) p o driftstrykk MPa (eller bar) p s tillatt trykk MPa (eller bar) p h trykk ved hydraulisk eller pneumatisk trykkprøve MPa (eller bar) R p0,2 0,2-grense N/mm 2 R et flytegrense ved høyeste driftstemperatur N/mm 2 R eh øvre flytegrense N/mm 2 R m strekkfasthet ved romtemperatur N/mm 2 t maks høyeste driftstemperatur C t min laveste driftstemperatur C V beholderens volum l R m maks største strekkfasthet N/mm 2 R p1,0 1,0-grense N/mm 2 16

Vedlegg III Minimumskriterier for utpeking av tekniske kontrollorganer som skal meldes Det tekniske kontrollorganet, lederen for dette og personalet som har ansvaret for å foreta verifiseringsprøvene, skal verken være konstruktør, produsent, leverandør eller montør av beholdere som de inspiserer, og heller ikke representant for noen av disse partene. Verken direkte eller som representant skal de delta i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av beholderne. Dette utelukker ikke muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og det tekniske kontrollorganet. Det tekniske kontrollorganet og dets personale skal foreta verifiseringsprøvene med størst mulig faglig integritet og teknisk kompentanse og ikke la sin bedømmelse eller inspeksjonsresultatene påvirkes av noen form for press eller oppmuntring, spesielt av økonomisk art, særlig ikke fra personer eller grupper av personer som har interesse av verifiseringsresultatene. Det tekniske kontrollorgan skal ha til rådighet det personale og de hjelpemidler som er nødvendige for å kunne utføre på tilfredsstillende måte de administrative og tekniske oppgaver som er forbundet med verifisering. Det skal også ha tilgang til det utstyr som er påkrevd ved spesialverifisering. Personalet som har ansvaret for inspeksjon skal ha: god teknisk og faglig utdanning, nødvendig ferdighet i å utarbeide sertifikater, rapporter og uttalelser som viser resultatene av utførte prøver. tilstrekkelig kjennskap til kravene for prøvene de utfører, og nødvendig erfaring med slike prøver, Det tekniske kontrollorgans personales uavhengighet skal sikres. Lønnen til hver enkelt skal ikke være avhengig av antall prøver som denne utfører, eller av resultatene av disse. Det tekniske kontrollorgan skal tegne ansvarsforsikring med mindre dets ansvar dekkes av staten i samsvar med nasjonal lovgivning eller medlemsstaten selv er direkte ansvarlig for prøvene. Det tekniske kontrollorgans personale er underlagt taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til i tjenesten (unntatt overfor vedkommende administrative myndigheter i den stat der det har sin virksomhet) som en følge av denne forskrift. 17