Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Like dokumenter
Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering TEK 10

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

SIMIEN Evaluering TEK 10

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

SIMIEN Evaluering passivhus

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering passivhus

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

SIMIEN Evaluering passivhus

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SIMIEN Evaluering passivhus

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

Energivurdering av Marienlyst skole

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes Eiendomsselskap KF. Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard OPPDRAGSGIVER EMNE

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

ENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning Bygget generelt Forutsetninger 2

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

SIMIEN Resultater årssimulering

Energikonsept Strindveien 4

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

SIMIEN Resultater årssimulering

Røros VGS - Energinotat

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

SIMIEN. Resultater årssimulering

ENERGIEVALUERING ÅRVOLL FLERIDRETTSHALL

SIMIEN Resultater årssimulering

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Rapport MULTICONSULT. Mandal VGS. Energi. Energiutredning Mandal VGS. Vest Agder Fylkeskommune. Ikke begrenset

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

ffsimien Resultater årssimulering

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Resultater årssimulering

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Monika Zandecka Ulimoen /5

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

M U L T I C O N S U L T

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

14-2. Krav til energieffektivitet

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

RAPPORT LEKKASJEMÅLING

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Transkript:

2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09

Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav TEK10... 8 6. 14-7 Energiforsyning... 9 7. Energimerke... 10 8. Forbedret energimerke kontordel.... 13 Side 2 av 15

1. Konklusjon Med grunnlag i nedenfor nevnte forutsetninger og de etterfølgende beregninger vil både kontordelen og hotelldelen av bygget tilfredsstille energikravene i TEK10. Verksteddelen har et avvik i minstekravene og det skyldes u-verdi på 1,6 W/m²K på portene. 2. Forutsetninger Arealer og U- verdier Foreliggende arkitekttegninger datert 01.03.13 er benyttet som grunnlag for gulv-, tak-, vindus- og veggarealer. Elektronisk utstyr og varmt tappevann For elektronisk utstyr og varmt tappevann er det benyttet standardiserte verdier fra NS 3031:2007 + A1:2011. Beregningsprogram Det er gjort en dynamisk beregning ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN v. 5.014. En del av bygget består av kontorarealer men det er også en del garasjer, verksted og tekniske rom som vi har valgt å beregne som bygningskategori verksted. I tillegg er det en del av bygget som vil være i drift hele døgnet. Denne delen har vi valgt å beregne som hotell. Bygget er da delt inn i 3 forskjellige bygningskategorier, kontordel, verksted og hotell. Det er utfør separate energiberegninger for hver del. Side 3 av 15

3. 14-3 Energitiltak TEK10 Energitiltak ( 14-3 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 17,7 20,0 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,13 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,11 0,15 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,06 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] 80 80 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 2,00 2,00 Tabell 1 Energitiltak kontordel. Av tabell 1 ser vi at kontordelen av bygget tilfredsstiller alle energitiltakene i TEK10. Den kan dermed godkjennes i henhold til energitiltaksmetoden dersom også alle minstekravene er oppfylt. Energitiltak ( 14-3 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 21,3 20,0 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,13 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,08 0,15 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,52 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,06 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] 80 80 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 2,00 2,00 Tabell 2 Energitiltak verksteddel av bygget. Av tabell 2 ser vi at verksted ikke tilfredsstiller alle energitiltakene i TEK10. Samlet glassareal og u-verdi for glass/vinduer/dører er for høy og denne delen kan derfor ikke godkjennes i henhold til energitiltaksmetoden. Energitiltak ( 14-3 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 5,8 20,0 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,13 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,06 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] 80 80 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 2,00 2,00 Tabell 3 Energitiltak hotelldel av bygget. Side 4 av 15

Av tabell 3 ser vi at hotelldelen av bygget tilfredsstiller alle energitiltakene i TEK10. Den kan dermed godkjennes i henhold til energitiltaksmetoden dersom også alle minstekravene er oppfylt. Side 5 av 15

3. 14-4 Energiramme TEK10 For beregninger, som skal sammenlignes med offentlige krav skal bygget plasseres i tilnærmet Oslo-klima, samtidig det skal benyttes standardiserte verdier for belysning, teknisk utstyr og brukstid. Resultatet fra disse beregningene er oppgitt i tabell 1 nedenfor. Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming Energiramme ( 14-4, samlet netto energibehov) 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Tabell 4 Beregnet netto energibehov for kontordelen, Oslo-klima. Verdi 20,6 kwh/m² 20,8 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 5,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 24,7 kwh/m² 0,6 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 25,1 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 34,5 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 131,2 kwh/m² 150,0 kwh/m² Av tabell 4 ser vi at kontordelen ligger godt innefor kravet til energirammen for denne type bygg. Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming Energiramme ( 14-4, samlet netto energibehov) 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Tabell 5 Beregnet netto energibehov for verksted. Verdi 61,1 kwh/m² 19,8 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 10,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 15,1 kwh/m² 0,2 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 18,8 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 23,5 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 148,5 kwh/m² 175,0 kwh/m² Av tabell 5 ser vi at verksteddelen ligger godt innenfor kravet til energirammen for denne type bygg. Side 6 av 15

Energiramme ( 14-4, samlet netto energibehov) Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Tabell 6 Beregnet netto energibehov for hotelldelen. Verdi 26,3 kwh/m² 18,6 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 29,8 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 20,3 kwh/m² 0,2 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 46,7 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 5,8 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 147,7 kwh/m² 220,0 kwh/m² Av tabell 6 ser vi at hotelldelen ligger godt innenfor kravet til energirammen for denne type bygg. Det er viktig å presisere at dette er teoretiske beregninger med faste verdier for brukstid, tappevann, belysning og teknisk utstyr og med klima tilnærmet Oslo-klima. Resultatene må derfor IKKE forveksles med faktisk energibehov. Side 7 av 15

5. 14-5 Minstekrav TEK10 TEK10 stiller i tillegg til energitiltaks- og energirammekravene også minstekrav til bygningskroppen. Minstekravene skal alltid oppfylles. Minstekrav ( 14-5) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,11 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,21 0,24 Tabell 7 Minstekravene for kontordelen. Av tabell 7 ser vi at kontordelen tilfredsstiller alle minstekravene. Dvs. at den kan godkjennes etter energikravene i TEK10. Minstekrav ( 14-5) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,08 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,52 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,32 0,24 Tabell 8 Minstekravene for verksteddel. Av tabell 8 ser vi at verksted ikke tilfredsstiller minstekravene til varmetapstall for glass/vinduer/dører i TEK10. Dvs. at den ikke kan godkjennes etter TEK10. Grunnen til dette er de store portene med dårlig u-verdi. Her må enten vindus/portarealet reduseres eller u-verdien reduseres. Klarer man ikke å komme innenfor må det søkes dispensasjon til kommunen. Minstekrav ( 14-5) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,07 0,24 Tabell 9 Minstekravene for hotelldelen. Av tabell 9 ser vi at hotelldelen tilfredsstiller alle minstekravene. Dvs. at den kan godkjennes etter energikravene i TEK10. Side 8 av 15

6. 14-7 Energiforsyning TEK10 stiller krav om at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. For dette bygget vil det være fjernvarme som levere hele varmebehovet til tappevann, oppvarming og ventilasjon. Energiforsyning ( 14-7) Beskrivelse Verdi Krav Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte elektrisitet og fossile brensler 100 % 60 % Oljekjel som grunnlast Nei Nei Tabell 10 Energiforsyning for forretningsdelen. Av tabell 10 ser vi at 100 % av varmebehovet dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder for hele bygget. Det vil si at alle delene av bygget ligger godt innenfor kravet til energiforsyning. Side 9 av 15

7. Energimerke Energimerke består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakter går fra A til G og basert på beregnet levert energi til bygningen. Oppvarmingskarakteren gis med en femdelt fargerangering fra rødt til grønt, og rangerer bygningen etter hvilket oppvarmingssystem som er installert. For dette bygget er fjernvarme primærkilden til oppvarming. Det betyr at oppvarmingskarakteren blir grønn. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 84 kwh/m² B <= 126 kwh/m² C <= 168 kwh/m² C D <= 215 kwh/m² E <= 263 kwh/m² F <= 395 kwh/m² G > 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 138 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 11 Energimerke kontordelen. Beregnet levert energi til kontordelen er beregnet til 138 kwh/m²år, normalisert klima. Dette gir for denne type bygg energikarakter C. Side 10 av 15

Energikarakter ENERGIMERKE A <= 106 kwh/m² B <= 159 kwh/m² C <= 212 kwh/m² C D <= 270 kwh/m² E <= 329 kwh/m² F <= 494 kwh/m² G > 494 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 161 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 12 Energimerke for verkstedsdelen. Beregnet levert energi til verkstedsdelen er beregnet til 161 kwh/m²år, normalisert klima. Dette gir for denne type bygg energikarakter C. Side 11 av 15

Energikarakter ENERGIMERKE A <= 135 kwh/m² B <= 202 kwh/m² B C <= 269 kwh/m² D <= 321 kwh/m² E <= 373 kwh/m² F <= 560 kwh/m² G > 560 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 158 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 13 Energimerke for hotelldelen. Beregnet levert energi til hotelldelen er beregnet til 158 kwh/m²år, normalisert klima. Dette gir for denne type bygg energikarakter B. Side 12 av 15

8. Forbedret energimerke kontordel. Kontordelen oppnår energimerke C med de forutsetningene som ligger til grunn i forprosjektet. For å oppnå energimerke B må netto levert energi reduseres fra 138 kwh/m² år til under 126 kwh/m² år. Det er flere måter å redusere levert energibehov på og det vil derfor være flere måter å tilfredsstille energimerke B på. Hvis en ikke skal gjøre noe med energiforsyningen er de enkleste tiltakene å redusere u-verdien på vinduene og øke gjenvinningsgraden på ventilasjon. Dersom u- verdien på alle vinduer endres fra 1,2 til 0,8 W/m²K og gjenvinningsgraden økes fra 80 % til 82 % vil kontordelen få energimerke B. Se tabell nedenfor. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 84 kwh/m² B <= 126 kwh/m² B C <= 168 kwh/m² D <= 215 kwh/m² E <= 263 kwh/m² F <= 395 kwh/m² G > 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 126 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 14 Energimerke kontordelen med bedre vinduer og varmegjenvinner på ventilasjon. Dersom en ønsker energimerke A på kontordelen må levert energi reduseres ytterligere fra 126 kwh/m² år til under 84 kwh/m² år. Dette er en betydelig reduksjon og vil kreve tiltak på hele bygningskroppen i tillegg til forbedringer på tekniske anlegg dersom en ikke skal gjøre noe med energileveransen, som her er fjernvarme. Tabellen nedenfor viser hva som må til for å oppnå energimerke A på kontordelen. Side 13 av 15

Tiltak TEK10 Energimerke A Verdi 1. Yttervegg 0,18 0,1 W/m²K 2. Tak 0,13 0,1 W/m²K 3. Gulv 0,15 0,1 W/m²K 4. Vindu 1,2 0,8 W/m²K 5. Gjenvinning vent. 80 90 % 6. Kuldebroer 0,06 0,03 W/m²K 7. Lekkasjetall 1,5 0,6 1/h 8. SFP faktor vent. 2 1,5 kw/m³/s 9. Midlere effekt belysning 8 4 W/m² Tabell 15 Tiltak for å oppnå energimerke A på kontordelen. Dersom alle disse tiltakene gjennomføres vil kontordelen få energimerke A. Dette betyr i praksis at den må bygges i henhold til passivhuskriteriene i NS 7001:2012. Energikarakter A <= 84 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 126 kwh/m² C <= 168 kwh/m² D <= 215 kwh/m² E <= 263 kwh/m² F <= 395 kwh/m² G > 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 83 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 16 Energimerke for kontordelen dersom alle tiltakene i tabell 15 gjennomføres. Side 14 av 15

Tromsø 09.04.2013 SLETTEN AS Eirik A. Skogvold Side 15 av 15