DOK 1 14.05.2004 KL. 1300 HOVEDTARIFFAVTALEN FOR ENERGISEKTOREN TARIFFOMRÅDE KS BEDRIFT TARIFFREVISJONEN 1. JUNI 2004 FAGFORBUNDET
Fagforbundet viser til Hovedtariffavtalen for energiverk og datterselskap med selvstendig medlemskap i KS-Bedrift 15 Varighet. Fagforbundet vil på denne bakgrunn fremme følgende krav ved tariffrevisjonen pr. 01.06.04. Økonomi 1. Det kreves et generelt kronetillegg på kr. 6000.- 2. Minstelønnssatsene i 3.2 heves til gjennomsnittet for stillingene i bransjen 3. Satsene for kompensasjon ifbm. vakt i 5-6.8 og 5-6.9 heves, i tillegg innføres et særskilt tillegg for arbeid på helge og høytid. 4. Det avsettes ikke økonomisk ramme til lokale forhandlinger 5. Endringer gis med virkning fra 01.06.04 Teknisk revisjon 1. Det vises til vedlegg 1. Fagforbundets krav kommer til uttrykk ved at endringer i de enkelte paragrafer er skrevet inn i kursiv. 2. Eksisterende bestemmelser vedrørende pensjon tilpasses endringer ifbm. tariffoppgjøret i kommunal sektor og redigeres inn i tariffavtalen i eget kapittel. Øvrige krav 1. Norsk energisektor er i betydelig omstilling som innebærer endret bedriftsstruktur, entreprenørdannelser og ikke minst utvidelse av tidligere definerte forsyningsområder. Forbundet ser videre at i takt med overstående foregår en stadig økende aktivitet knyttet til inn/utleie og bortsetting av arbeid. Dette er forhold som har aksellerert i inneværende tariffperiode. Fagforbundets krav i denne sammenheng følger av vedlegg 1. 2. Generelt forbehold: Der det i tariffavtalen vises til bestemmelser i arbeidsmiljøloven skal disse fortsatt anses å vise til någjeldende tekst i arbeidsmiljøloven, selv om lovens bestemmelser skulle bli opphevet eller endret i tariffperioden. 3. Våre medlemmer i energisektoren har en bekymringsfull høy gjennomsnittsalder, sett i lys av at arbeidet som utføres i stor grad innebærer fysisk stor belastning, krever Fagforbundet at det nedsettes et partssammensatt utvalg som i perioden får i oppdrag å gjennomgå bransjens behov for en aktiv seniorpolitikk. 4. Reise /mønstringsbestemmelser Fagforbundet vil under forhandlingene fremme krav om bestemmelser vedrørende reise/mønstring. Fagforbundet tar forbehold om nye og/eller endrede krav
Energiavtalen - Hovedtariffavtale for Energiverk og datterselskap med selvstendig medlemskap i Kommunenes Sentralforbund - KS Bedrift Gjelder 01.06.2004-01.06.2006 Hovedtariffavtale for Everk og datterselskap med selvstendig medlemskap i KS Fagforbundet og Kommunenes Sentralforbund - KS Bedrift Del A: Hovedavtalen Hovedavtalens del A og del C Del B: Tariffavtalen for Energibransjen Hovedtariffavtalen for energiverk og datterselskap med selvstendig medlemskap i KS Bedrift
1 Generelt Denne hovedtariffavtale gjelder for ansatte i energiverk og datterselskap med selvstendig medlemskap i Kommunenes Sentralforbund. Det skal opprettes særavtaler om eventuelle utfyllende bestemmelser til denne tariffavtale ved den enkelte bedrift, jf. del C, 1. 2 Ansettelse og oppsigelse 2.1 Ansettelse Ansettelse foretas i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Når søkere står kvalifikasjonsmessig likt, prioriteres kjønnsmessig balanse og ansiennitet. 2.2 Oppsigelse Oppsigelse foretas i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Som hovedregel gjelder, for fast ansatte etter prøvetid, en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet. 2.3 Omplassering Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme bedrift pga. skade, sykdom, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes den ansattes forhold, skal den ansatte som hovedregel beholde sin nåværende lønn som personlig ordning. 2.4 Innskrenkning/rasjonalisering Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i bedriften sies opp først. jf. Hovedavtalens Del C, 3-2. Ved beregning av ansiennitet legges sammenhengende ansettelsestid i virksomheten/konsernet til grunn. Ved innskrenkning/rasjonalisering jfr. denne, skal det lokalt opptas forhandlinger om eventuelle sluttvederlagsordninger. 3 Lønnsbestemmelser 3.1 Lønnsprinsipper De lokale parter avholder lønnspolitiske drøftinger en gang pr. år. Lønn fastsettes etter tariffavtalens minstelønnsprinsipp, ref. 3-2, og bedriftens lønnssystem, ref. 3-3. Lønnsdifferensiering mellom arbeidstakere i en bedrift skal foretas etter kriterier fastsatt av de lokale parter ref. 3-3. Ubekvemtillegg, vaktgodtgjørelser eller andre ytelser for arbeid basert på satser i tariffavtalen herunder produktivitetslønnsordninger i henhold til 3.6.1., skal omregnes til faste månedlige beløp og gjøres pensjonsgivende.
3.2 Minstelønnssatser Stillingskode Stillingsbetegnelse Minstelønn pr. 01.06.02. Minstelønn pr.01.06.04 4001 Arbeider 215000 245 100 4002 Arbeidsleder 224600 256 044 4003 Avdelingsleder ingen 4004 Direktør ingen 4005 Elektromaskinist 239000 272 460 4006 Energiingeniør ingen 4007 Energimontør 239000 272 460 4008 Fagarbeider 236700 269 800 4009 Fagsjef ingen 4010 Hovedtillitsvalgt ingen 4011 Installasjonsinsp. DLE ingen 4012 Kontrollør ingen 4013 Konsulent ingen 4014 Merkantilmedarbeider 215000 245 100 4015 Lærling ingen 4016 Maskinmester 245500 279 870 4017 Sekretær 232300 264 800 4018 Servicemedarbeider 215000 245 100 4019 Tekniker ingen 4020 Unge arbeidstakere 130000 148 200 4021 Verneleder / HMS-leder ingen Minstelønnssatsene fremkommer som resultat av sentrale forhandlinger. Merknad: * Bedriftens leder lønnsfastsettes av styret. ** Ingen skal gå ned i lønn ved å bli hovedtillitsvalgt /hovedverneombud. Lønn er grunnlønn inklusive faste og variable tillegg.
3.3 Lønnssystem Ved den enkelte bedrift skal partene utarbeide et lønnssystem som viser bedriftens minstelønn for stillingene og generelle kriterier for stillings-/lønnsvurdering. Ved lønnsfastsettelsen skal det tas hensyn til kompetanse, ansvar, kompleksitet og verdiskaping. Det skal legges vekt på hvordan den enkelte medarbeider fyller disse kriterier. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Ved skifte av stilling eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde, herunder også endring av arbeidstidens lengde, skal det gjennomføres en forhandling foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på ny eller endret stilling innen 3 uker etter at slik endring har funnet sted. 3.4 Tarifforhandlinger Tarifforhandlingene består av et sentralt og et lokalt oppgjør. 3-4.1 Sentralt oppgjør Partene sentralt kan avsette en andel av det sentrale oppgjør til pott for lokale forhandlinger. Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt og tidspunkt for når de lokale forhandlinger skal være avsluttet. 3-4.2 Lokalt oppgjør Etter at sentrale forhandlinger er avsluttet, skal det avholdes forhandlinger mellom bedrift og tillitsvalgte om en lokal pott på grunnlag av bedriftens økonomiske forhold. 3-4.3 Lønnsregulering Det skal forhandles om fordelingen av den samlede pott. Alternativt kan partene lokalt avtale at hele eller deler av den samlede pott benyttes av arbeidsgiver til lønnsfastsettelse. 3-5 Uenighet om lokalt oppgjør og lønnsregulering Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjør, kan hver av partene bringe saken inn for de berørte sentrale parter for organisatorisk behandling. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller definere den endelige løsning på tvisten. En av de sentrale parter kan kreve saken brakt inn for voldgift dersom organisatorisk behandling ikke fører fram. Ved uenighet om lønnsfastsettelse jf. 3-4.3, 2. ledd, kan de tillitsvalgte på den ansattes vegne, ta saken opp etter at arbeidstakeren eventuelt selv har søkt sin sak løst. 3-6 Anvendelse av resultatbasert avlønning For å bidra til økt verdiskaping, vil Kommunenes Sentralforbund og organisasjonene anbefale, samt bidra til at det etableres resultatbaserte avlønningsformer i bedriftene. Alle medarbeidere bidrar i bedriftens verdiskaping. Partene erkjenner derfor bruk av resultatbaserte avlønningsformer som et viktig redskap for utvikling av bedriften og for en sunn lønnsutvikling.
3-6.1 Utvikling av resultatbaserte avlønningsformer Når det er besluttet å bruke produktivitets- eller resultatbaserte bonusordninger, akkord eller lignende, skal ordningen avtales mellom de lokale parter. De tillitsvalgte kan kreve opptatt forhandlinger om innføring av resultatbaserte bonusordninger med utgangspunkt i produktivitetstiltak og/eller bedriftens økonomi Bonusutbetalinger er ikke en del av den årlige lønnsregulering etter 3-4 og skal holdes atskilt fra denne. Merknad: Se protokolltilførsel til denne paragrafen! 3-6.1.1 Ved bruk av akkord for bedriftenes installasjonsvirksomhet gjøres følgende bestemmelser i Landsoverenskomstens akkordtariff mellom EL&IT og TELFO for samme tariffperiode) gjeldende: 3 A, C, F og G samt 4 A og B Tvister i forbindelse med akkord: For å avgjøre tvister i forbindelse med akkordarbeid - unntatt fastsettelse og fortolkning av priser - oppnevnes en nemnd med to representanter fra KS-Bedrift og to fra vedkommende arbeidstakerorganisasjon. Blir en ikke enige i nemnda om avgjørelsen av en tvist, kan den avgjøres ved tilkalling av oppmann. Denne oppnevnes av Riksmeglingsmannen hvis nemndas medlemmer ikke blir enige om oppnevningen. 4 Stedfortredertjeneste Enhver ansatt plikter å utføre stedfortredertjeneste. Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn jf. 3-3 når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Bestemmelsen gjelder ikke ved ferievikariat. Dersom stedfortredertjenesten ikke omfatter alle arbeidsoppgaver eller det hele ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte fastsettes en passende godtgjøring. 4.1. Konstituering Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. 5 Arbeidstid 5.1 Definisjon Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden. De lokale parter skal definere hvilke stillinger som faller utenfor arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kap. X, jf. arbeidsmiljøloven 41. Partene skal som grunnlag for drøftingene ta utgangspunkt i stillingenes selvstendighet og ledende karakter, herunder
muligheten for selv å avgjøre tidspunkt for overtidsarbeid. Uenighet avgjøres av Arbeidstilsynet. Dersom kompensasjon for overtid inkorporeres i fastlønn, skal slik kompensasjon defineres beløpsmessig. 5.2 Ordinær arbeidstid Den daglige arbeidstiden legges mellom 07.00. til 17.00. de første fem virkedager i uken. Ordinær arbeidstid for de ulike arbeidstidskategorier er basert på definisjonene i arbeidsmiljøloven 46. A) Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer for ordinært arbeid. B) Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer ved døgnkontinuerlig skiftarbeid. C) Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid. 5.3 Arbeidstidens inndeling Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes med vedkommende organisasjons tillitsvalgte. 5.4 Helgeaftner og lignende Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 pinse-, jule- og nyttårsaften samt onsdag før skjærtorsdag. Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til 6-1.1. Dette gjelder også for deltidsansatte. 5.5 Forskjøvet arbeidstid Under ekstraordinære forhold eller når driftsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan partene lokalt avtale forskjøvet arbeidstid. Det betales 50 % tillegg av vanlig timelønn for den tid som faller utenom ordinær arbeidstid mellom kl. 06.00 og 21.00. 100 % tillegg betales mellom kl. 21.00 og 06.00 samt på lørdager, søndager og etter ordinær arbeidstids slutt på dager før helgedager. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag. 5.6 Definisjon på hjemmevakt Med hjemmevakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende holder seg hjemme slik at vedkommende kan varsles på den måten som bedriften finner formålstjenlig. Hjemmevakt omregnes til alminnelig arbeidstid i samsvar med AML 46 punkt 9 og fastsettes til 1:5 Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske med hensyn til privat arbeid hjemme, sengetid mv. Vakthavende må dog sove på en plass hvor han uten vanskeligheter kan vekkes med fastsatt varsling. For hjemmevakt gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. 46 nr. 9. 5.6.1 Hjemmevakt Behovet for og omfang av vaktordninger skal drøftes med de tillitsvalgte før vaktordning
iverksettes og vaktplan er utarbeidet. Vaktordningen skal innarbeides i en plan, jf. arbeidsmiljøloven 48, 46 og 47. 5.6.2 Ukevakt/døgnvakt/helgevakt Med ukevakt forstås en vakt utenom den ordinære arbeidstid fra arbeidstidens slutt på en ukedag til arbeidstidens begynnelse på tilsvarende dag i uken etter. Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen. 5.6.3 Vakt på vaktrom Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid; jf. aml 46 nr 5 og 6. Arbeidstiden regnes som 1:1. Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom arbeidsgiveren og de tillitsvalgte; jf. arbeidsmiljøloven 48 og 47. Ved hyppige utkallinger på denne type vakt, som medfører at vaktens karakter ikke lenger er i samsvar med arbeidsmiljøloven 46 nr. 5 og 6, skal bruk av vakt på vaktrom revurderes. 5-6.4 Faste inspeksjoner og planlagt arbeid Faste inspeksjoner og planlagte arbeidsoppgaver som av praktiske eller andre grunner utføres av vakthavende utenom vanlig dagarbeidstid anses som en del av den ordinære arbeidstid. 5-6.5 Deltakelse på vakt De ansatte plikter å delta i de vaktordninger som blir etablert. Det bør legges til rette for at gravide etter 28. svangerskapsuke, kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning. Arbeidstakere over 60 år bør så vidt mulig fritas for vakt. Hvor bemanningsforhold og kvalifikasjoner gjør det mulig, fordeles vaktene på minst fire. Bedriften fastsetter i samråd med de tillitsvalgte instruks for vaktordningene. 5-6.6 Vaktplan - sykdom Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunktet han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville opptjent i henhold til arbeidsplanen. Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet. 5-6.7 Vaktplan - vikar Vikar som går inn i oppsatt arbeidsplan gis vaktillegg og fritid etter samme regel som den arbeidstaker han erstatter. Dersom vikar går inn i vakt på kort varsel (under 1 uke), økes kompensasjonen med minst 50%.kan partene lokalt avtale økt kompensasjon.
5-6.8 Overordnet vakt Kompensasjon for vaktbelastningen samt kompensasjon for utrykninger og aktivt arbeid på vakten skal være minimum kr 275,- 325.- pr. vaktdøgn etter forhandlinger med de berørte tillitsvalgte. Under forhandlingene skal det avklares hva kompensasjonen dekker av aktivt arbeid på vakten. Ved fastsettelse av kompensasjonen skal det tas hensyn til feilhyppighet, vaktens karakter og kompleksitet. Godtgjøringen forhøyes med 100 % For vakt på søn- og helgedager og dager før disse, juleog nyttårsaften samt 1. og 17.mai forhøyes godtgjørelsen med kr. 1000.- pr. dag. Det samme gjelder for vakt fra fredag til lørdag når vedkommende ikke har ordinært arbeid på lørdag. 5-6. 9 Kompensasjon underordnet vakt Ukevakt kompenseres med min. kr. 115,- 165.- pr vaktdøgn. Godtgjøringen forhøyes med 100 % For vakt på søn- og helgedager og dager før disse, juleog nyttårsaften samt 1. og 17.mai forhøyes godtgjørelsen med kr. 1000.- pr. dag. Det samme gjelder for vakt fra fredag til lørdag når vedkommende ikke har ordinært arbeid på lørdag. For utrykning på vakt, betales i henhold til overtidsbestemmelsene i 6 for faktisk medgått tid. 5-6.10 Spesielle forhold Utgifter til reise ved utrykning på hjemmevakt godtgjøres etter reiseregulativ og lokale reisebestemmelser. Dette gjelder også eventuelt ekstramannskap. 5-6. 11 Avspasering/økonomisk kompensasjon For pålagt arbeid på avspaseringsdag i henhold til arbeidsplanen skal avspaseringsdag erstattes og flyttingen kompenseres med 50 % tillegg. Eventuelt betales minst timesats pluss 50 %, og avspaseringsdagen faller bort. 5-7 Vakt på vaktrom En time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn. 6 Overtid Overtidskompensasjon ytes for avtalt arbeid utover ordinær arbeidstid. Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr. år. Ved akkord beregnes prosenttillegget av den ordinære lønn. 6.1 Overtidskompensasjon for ansatte med dag- og skirftarbeid 6-1.1 133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. 6-1.2 100 % For overtidsarbeid utført mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl. 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse. For overtidsarbeid på lørdager og søndager. For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager. 6-1.3 50 % For overtidsarbeid utført til annen tid enn nevnt foran. 6-1.4 De som i løpet av året fungerer som leder for sikkerhet gis en årlig kompensasjon på kr 3000,-. Når bedriften, i h.h.t. intern instruks, utnevner leder for sikkerhet i vannvei, godtgjøres dette med kr. 77,- pr dag. 6-2 Vernebestemmelser Ved overtidsarbeid etter kl. 00.00, skal den ansatte gis fri et antall timer med lønn påfølgende dag, slik at arbeidsmiljøloven 51 nr. 2, 3. ledd sitt krav om arbeidsfri periode mellom arbeidsøktene på min. 8 timer er oppfylt. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse ved kortvarige utrykninger i forbindelse med vakt; jfr. arbeidsmiljøloven 51 nr. 2, 1. ledd og i situasjoner hvor arbeidsmiljøloven 53 kommer til anvendelse. 7 Ferie I tillegg til ferieloven gjelder 7.1 Erstatning av ferie Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 5 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet. 7.2 Feriepengetillegg Feriepenger kan utbetales i juni måned i ferieåret. Dette gjelder også dersom deler av ferien forskutteres eller overføres. Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til å overføre ferie til det følgende ferieår eller til å avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepengegrunnlaget av den grunn endres. I slike tilfelle skal det ved sluttoppgjør foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår. 7-3 Avtalefestet ferie
7-3.1 Antall feriedager Arbeidstaker har rett til fem virkedager (jf. ferieloven 5 nr. 4) fri hvert kalenderår. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen. 7-3.2 Feriepenger Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven 10 og utgjør 12,0 % (14,3% for arbeidstakere over 60 år). 7-3.3 Fastsetting av tid for ferien Fastsetting av den avtalefestede ferien og underretning om fastsettelse skjer etter samme regler som for den lovbestemte ferien. 7-3.4 Rett til feriefritid Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger. Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger. 7-3.5 Sammenhengende ferie Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen. 7-3.6 Overføring av ferie Ved skriftlig avtale med den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår. 7-3.7 Skiftarbeidere For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at det etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift. 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Rett til ytelse og fri/permisjon i forbindelse med sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, følger reglene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. I tillegg gjelder: 8.1 Utbetaling av lønn Bedriften utbetaler lønn under sykdom og fødselspenger til arbeidstakere som omfattes av
1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller bedriften. Retten til lønn etter denne paragraf opphører når tilsettingsforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunkt over på folketrygden. 8.1.1 Fradrag for trygd I ytelsene etter 8-1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller fødselspenger allerede er utbetalt, kan bedriften kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og fødselspenger for tilsvarende tidsrom dekkes. 8.2 Sykdom 8.2.1 Retten til sykelønn Arbeidstakere som omfattes av 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til pkt. 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. 8.2.2 Omfang/lønnens størrelse 8.2.2.1 De første 3 måneder av sykefraværet utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Etter 3 måneder foretas en omregning slik at det utbetalte beløp tilsvarer refusjonsbeløpet fra folketrygden. 8.2.2.2 Bedriften kan etter søknad fra den ansatte fortsette utbetalingen på samme måte utover 3 måneder. I slike tilfelle skal lønn også utover 3 måneder medregnes i feriepengegrunnlaget med mindre det fattes særskilt vedtak om at den ikke skal medregnes. 8.2.2.3 Når arbeidstakeren etter 11 måneder av folketrygdens refusjonsperiode har tjenestegjort sammenhengende i minst 1 måned etter sykefraværet, har vedkommende på ny rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder; jf. 8-2.2.1. 8.2.3 Meldinger/dokumentasjon/kontroll 8.2.3.1 Dokumentasjon Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert. Tilfredsstillende dokumentasjon er egenmelding/sykmelding i arbeidsgiverperioden, sykepengeattest ved fravær utover p.t 16 kalenderdager og sykmelding II etter 8 uker. 8.2.3.2 Friskmelding Bedriften kan kreve friskmelding fra lege før arbeidet gjenopptas, når sykdommen har vart utover egenmeldingsperioden. 8.3 Svangerskap og fødsel mv Lønn (fødselspenger) beregnes på samme måte som lønn under sykdom for hele permisjonstiden (jf. 8-2.2.1 første punktum). 8.3.1 Arbeid under svangerskapet Hvis arbeidet p.g.a. svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan administrasjonen
drøfte med arbeidstakeren og hennes tillitsvalgte at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen. Arbeidstakerens ønske skal tillegges avgjørende vekt. Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet pga. risikofylt arbeidsmiljø, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og frem til fødselen. Tilsvarende rett til lønn gis arbeidstaker som kan omplasseres. Permitteringen skal ikke berøre de uker kvinnen har rett til som ordinær fødselspermisjon. 8.3.2 Sykdom under svangerskap Hvis det oppstår sykdom under svangerskap, får arbeidstakeren lønn under sykdom etter 8-2 inntil nedkomsten, så fremt sykdommen legitimeres ved legeattest. 8.3.3 Ny permisjon Arbeidstaker som har hatt fødselspermisjon med lønn, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny fødselspermisjon. 8.3.4 Amming Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. 8.3.5 Omsorgspermisjon for faren I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med lønn, dersom han bor sammen med moren og nytter tiden til omsorg for familie og hjem; jf. arbeidsmiljøloven 31 nr. 2. 8.4 Adopsjon - ett/flere barn Ved adopsjon av barn under 15 år gis adoptivforeldre som har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt minst 6 av de siste 10 måneder før permisjonen tar til, rett til permisjon med lønn for samme tidsrom som arbeidstakeren får adopsjonspenger etter folketrygdloven kap. 14. Lønn beregnes som i 8-2.2.1 1. punktum. 8.5 Barns og barnepassers sykdom Lønn utbetales etter reglene om egen sykdom; jf. pkt. 8.2 og folketrygdloven kapittel 9. Fraværet må legitimeres; jf. pkt. 8.2.3. 9 Lønn under avtjening av verneplikt/repitisjonsøvelser Rett til lønn etter denne paragraf gjelder ansatte med minimum 1 års sammenhengende fast ansettelse i bedriften under avtjening av tvungen militærtjeneste, sivil tjenesteplikt, samt plikttjeneste i sivilforsvar/heimevern/politireserven. 9.1 Arbeidstaker med forsørgerbyrde Arbeidstaker med forsørgeransvar utbetales fast lønn med fradrag av godtgjørelse, på virkedager, fra militære myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeidstaker forsørger barn under 17 år. Det samme gjelder dersom ektefelle/samboer har lavere årsinntekt enn 3G. 9.2 Arbeidstaker uten førsørgelsesbyrde Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av fast lønn med fradrag av godtgjørelse, på virkedager, fra militære myndigheter.
9.3 Gjeninntredelse i stillingen Forutsetningen for lønnsutbetaling, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for et tidsrom som tilsvarer lønnet permisjon og max. 1 år. 10 Ytelser etter dødsfall / gruppelivsforsikringer 10.1 Etterlatte For arbeidstaker som er tilsatt i virksomheten, herunder arbeidstakere som går på attføring eller uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/partner i h.h.t. lov om registrert partnerskap/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren. Beløpet fastsettes slik: 10.2 Heltidstilsatte Under 51 år 10,0 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) 51 år 9,5 G 52 år 9,0 G 53 år 8,5 G 54 år 8,0 G 55 år 7,5 G 56 år 7,0 G 57 år 6,5 G 58 år 6,0 G 59 år 5,5 G Over 59 år 5,0 G 10.3 Deltidstilsatte For deltidstilsatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken - dog slik at minste utbetaling er 2 G, og for arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Slik avkorting foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven 46 A.
10.4 Forsikringssummens begunstigelse Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt): A B C D Avdødes ektefelle (se dog bokstav C). Samboer (se dog bokstav C). Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. 10.5 Samboer Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren, eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år. Dette gjelder ikke dersom det på det tidspunktet forsikringstilfellet inntrådte, forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås. Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av 30.04.1993. 10.6 Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst 1/2 G til dødsboet. 10.7 Forsikring Virksomheten plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser. Før virksomheten velger forsikringsselskap, skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte. 11 Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom 11.1 Yrkesskade Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av Rikstrygdeverket som yrkesskade) som følge av arbeid i virksomheten, tilstås en engangserstatning utregnet etter grunnbeløpet i henhold til folketrygdloven på skademeldingstidspunktet. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet. 11.2 Skade på reise Tilsvarende erstatning som ytes etter 11 pkt. 11.1-11.7, utbetales når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted, og på tjenestereise. 11.3 Alle tilsatte/tidligere tilsatte Alle arbeidstakere tilsatt i virksomheten omfattes av ordningen. Arbeidstakere som har vært tilsatt i virksomheten dekkes også, forutsatt at skaden ble konstatert etter 01.05.86. 11.4 Tap i framtidig erverv Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.
11.5 Menerstatning Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte: 15-30 % medisinsk invaliditet - 1 G 30-70 % medisinsk invaliditet - 2 G Over 70 % medisinsk invaliditet - 3 G 11.6 Død Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte som definert i pkt. 10.4. 11.7 Samordning av 10 og 11 Den samlede erstatning til de etterlatte etter 10 og 11 kan ikke overstige 18 G. 11.8 Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikring I de tilfelle lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter ovennevnte regler ved erstatningsutmålingen, utbetales bare erstatning etter loven. I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter 11 pkt. 11.1-11.7, enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. 11.9 Forsikringsplikt Virksomheten plikter å tegne forsikring som dekker ytelsene etter 11, jf. for øvrig 10. 12 Pensjonsforhold Se vedlegg A og B. 13 Fjernarbeid og hjemmekontor Definisjon Inntektsgivende arbeid som, etter avtale, utføres i et lokale geografisk atskilt fra arbeidsgiver, men som kunne vært utført i dennes lokaler. Fjernarbeid bør baseres på, og være et virkemiddel som reflekterer bedriftens målsetting, planer og bedriftskultur. De sentrale parter anbefaler at det utarbeides lokale retningslinjer for å håndtere bruk og behov for hjemmekontor. Basis for utvikling av slike retningslinjer foreligger i vedlegg D. 14 Reisebestemmelser Bestemmelsene i denne paragraf gjelder hvis ikke annet er avtalt eller avtales lokalt. 14-1 Reise til og fra arbeidssted / oppdragssted De sentrale parter anbefaler at bedrifter som har behov for regler på dette området lokalt avtaler regler og satser. EL&IT fremmer krav en mer omfattende reisebestemmelse for anleggsarbeid (nattkvarter utenfor eget hjem) og mønstrings/oppmøtested.
14-2 Tjenestereiser innenlands 14-2.1 Definisjoner a. Tjenestereise: Pålagte og/eller godkjente reiser av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver. b. Arbeidssted: Der arbeidstakeren til daglig arbeider. c. Døgn: Med døgn menes i denne avtale 24 timer regnet fra reisens begynnelse. d. Natt: Med natt menes i denne avtale tiden mellom kl. 2200-0600. 14-2.2 Generelt 1. Reisen skal foretas på den for bedriften hurtigste og rimeligste måte så langt dette er forenlig med utførelsen av oppdraget når man herunder samlet tar hensyn til alle utgifter og til en effektiv og forsvarlig gjennomføring av tjenesten. 2. Der det er inngått flyreise-, hotellavtaler m.v., plikter arbeidstaker å benytte disse i forbindelse med reisen så langt det er mulig, jf. dog pkt. 1. 3. Som reisens utgangs- og endepunkt regnes det sted, arbeidssted eller bopel, hvor reisen begynner eller slutter. 4. Utføres det på en og samme reise oppdrag for flere oppdragsgivere, blir de samlede transportutgifter, kostgodtgjørelse og nattillegg å fordele forholdsmessig på de forskjellige oppdragsgivere. En oppdragsgiver skal likevel ikke belastes med større utgifter enn om egen reise var foretatt for denne oppdragsgiveren. 14-2.3 Rutegående transportmidler 1. Ved bruk av rutegående transportmidler skal følgende utgifter legitimeres. a) Rutefly. b) 1. klasse tog. c) Beste klasse skip. 2. Øvrige utgifter til rutegående transportmidler dekkes uten legitimasjon. 14-2.4 Bruk av ikke-rutegående transportmidler Det skal som hovedregel innhentes forhåndssamtykke til å benytte ikke-rutegående transportmiddel (eks.: drosje, egen bil, leiebil). Dersom forhåndssamtykke ikke er innhentet, må det på reiseregningen redegjøres for årsaken til at ikke-rutegående transportmiddel er benyttet. 14-2.5 Bruk av egen bil 1.Det skal innhentes forhåndssamtykke av arbeidsgiver/oppdragsgiver dersom egen bil skal benyttes som transportmiddel på reisen. 2. Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil: a) For inntil 9000 km i kalenderåret: kr. 3,00 pr. km. b) Over 9000 km i kalenderåret: kr. 2,40 pr. km. c) For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr. 0,05 pr. km i tillegg til satsene i bokstav a) eller b). 3.For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2 et tillegg på kr. 0,70 pr. km. 4. Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell som på grunn av
sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2, et tillegg på kr. 0,50 pr. km. 5. Når det i bilen tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2, et tillegg på kr. 0,50 pr. km pr. arbeidstaker. 14-2.6 Bruk av andre egne fremkomstmidler 1. Det skal innhentes forhåndssamtykke hos arbeidsgiver/oppdragsgiver dersom annet eget fremkomstmiddel benyttes i stedet for rutegående transportmiddel. 2. Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av andre egne fremkomstmidler: a) Motorsykkel over 125 ccm: kr 2,45 pr. km. b) Moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm: kr 1,35 pr. km. c) Snøscooter: kr 6,10 pr. km. d) Båt med motor fra og med 50 hk: kr 6,00 pr. km. e) Båt med motor inntil 50 hk: kr 3,10 pr. km. f) Andre fremkomstmidler : kr 1,00 pr. km. 3. Når det med fremkomstmiddelet tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det et tillegg til kilometergodtgjørelsen på kr. 0,50 pr. km pr. arbeidstaker. 14-2.7 Dekning av andre utgifter I tillegg til utgifter som dekkes etter 14-2.3-14-2.6 refunderes følgende utgifter: 1.Ulegitimert: a) Parkometerutgifter. b) Bom-, bro- og tunnelutgifter. c) Piggdekkavgift. d) Utgifter til nødvendig oppbevaring av bagasje. 2.Legitimert: a) Utgifter til soveplass. b) Utgifter til plassbillett. c) Parkeringsavgift. d) Utgifter til transport av nødvendig bagasje med det transportmiddel som benyttes. e) Ved flyreiser dekkes nødvendige utgifter for å dekke overvekt inntil vektmengde som tilsvarer tillatt fri bagasje. f) I helt spesielle tilfeller nødvendige utgifter til vask og rens av tøy. g) Utgifter til tjenestlig begrunnede telefonsamtaler, telefakser og e-post/internettmeldinger. h) Utgifter til private telefonsamtaler begrunnet i melding om forandring av reiserute, eller begrunnet i inntruffet sykdom og/eller skade. Andre strengt nødvendige utgifter med bakgrunn i oppdraget eller reisens karakter. 14-2.8 Kostgodtgjørelse 1. Kostgodtgjørelse ved reiser mer enn 15 km: 1.1 For dagsreiser beregnes kostgodtgjørelsen slik: For reiser inntil 9 timer tilstås en legitimert sats på inntil kr. 140,- dersom det ikke er
mulig/hensiktsmessig med bakgrunn i oppdragets karakter å innta måltidet på eget arbeidssted, kantine, personalrom, spiserom og lignende. For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer, tilstås en ulegitimert sats på kr. 200,-. For reiser over 12 timer tilstås en ulegitimert sats på kr. 320,-. Når kosten er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap utbetales ikke kostgodtgjørelse. 1.2 Kostgodtgjørelse ved overnatting: For reiser fra og med 8 timer og inntil 12 timer: kr. 250,-. For reiser fra og med 12 timer: kr. 460,-. For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, skal det foretas måltidstrekk i kostgodtgjørelsen, jf. for øvrig 14-2.11 nr. 2 siste setning. Trekk i kostgodtgjørelsen beregnes som følger: Frokost kr. 75,- Lunsj kr. 175,- Middag kr. 210 Det foretas ikke trekk for måltider på fly eller andre lignende enklere måltider. Når alle måltider er dekket, utbetales en særskilt godtgjørelse på kr.40,- for hver 24. time. Hvis utgifter til kost unntaksvis overstiger satsene i pkt. 1.1 b og c og pkt. 1.2, dekkes legitimert utgift utover de ulegitimerte satser med inntil 20 %. 14-2.9 Nattillegg Der hvor bedriften holder tilfredsstillende kvarter tilstås ikke nattillegg. I slike tilfelle dekkes eventuelle legitimerte utgifter til leie av hybel, leilighet og lignende som bedriften disponerer. Ulegitimert nattillegg tilstås når 3 timer eller mer av natten tilbringes utenfor bopel og overnatting ikke skjer i hjemmet. Ulegitimert nattillegg ved overnatting er kr. 400,-. Ulegitimert nattillegg ved overnatting på hotell eller tilsvarende, er kr. 700,-. Navnet på hotellet eller tilsvarende må oppgis på reiseregningen. Dersom utgiften til overnatting overstiger det ulegitimerte nattillegget, dekkes legitimerte utgifter utover satsen med inntil 50 % eller etter avtale. 14-2.1 0 Dagopphold Legitimerte utgifter til dagopphold på minst 4 timer på hotell o.l. dekkes slik: a) Ved tjenestlig behov med bakgrunn i oppdragets karakter. b) I påvente av transport. 14-2.11 Reiser som organiseres av arbeidsgiver/oppdragsgiver 1.Transport: Dersom arbeidsgiver/oppdragsgiver betaler reise-/transportutgifter direkte eller stiller transportmiddel til disposisjon, er arbeidstakeren forpliktet til å benytte dette uten godtgjørelse. 2.Kost: Når alle døgnets måltider dekkes av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, skal kostgodtgjørelse ikke beregnes. Når enkeltmåltider er dekket av
arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, skal det foretas måltidstrekk i kostgodtgjørelsen. 3.Overnatting: Når arrangør/vertskap dekker utgifter til hotell eller arbeidsgiver/oppdragsgiver ordner og bestiller hotell el ler holder annet tilfredsstillende kvarter, skal det ikke utbetales nattillegg. 4.Oppgjør: Når reisen er ordnet og bestilt av arbeidsgiver/oppdragsgiver, skal faktura for transport, kost og overnatting sendes direkte til denne såfremt ikke annet er avtalt mellom arbeidsgiver/oppdragsgiver og arbeidstaker. 14-2.12 Forsikring For skade på eller tap av ordinært reisegods til personlig bruk, erstattes et sannsynliggjort tap med inntil 20 000. Erstatningssøknader om dekning av tap eller skade av reisegods etter denne særavtale, avgjøres av den enkelte arbeidsgiver/oppdragsgiver. Ved vurderingen av om det økonomiske tap helt eller delvis skal dekkes, tas særlig hensyn til om den reisende har utvist alminnelig aktsomhet. Ved fravik fra godkjent reiserute grunnet personlige forhold, opphører forsikring etter denne paragraf for den del av reisen som fraviket gjelder. Dersom reisen er betalt med kredittkort som utløser forsikring og arbeidsgiver har betalt årsavgiften, utbetales erstatning etter denne forsikring. Dersom erstatningen etter denne særavtale er høyere enn den kredittkortbaserte forsikringen, utbetales kun differansen. 14-2.13 Reiseregning 1. Reiseregning skal skrives på fastsatt skjema og sendes til arbeidsgiver/oppdragsgiver snarest og innen 1 måned etter at reisen er avsluttet hvis ingen annen tidsfrist er bestemt. 2. Forskudd på utgifter til reisen kan anvises. Nytt forskudd skal i alminnelighet ikke anvises før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort opp. 3. Hvis regning for reiser som det er mottatt forskudd for, ikke er innlevert før fristens utløp, kan forskudd helt eller delvis kreves tilbakebetalt. Dette gjøres enten kontant eller gjennom avtale om trekk i lønn. 4. Ved bruk av egen bil skal den faktiske reiserute og tid spesifiseres på reiseregningen. 5. Har ikke arbeidstakeren selv utgifter som skal dekkes etter denne avtale, skal arbeidstakeren oppgi i reiseregningen hvem som har dekket utgiften. Arbeidstakeren som har dekket (hele) regningen, anfører på sin reiseregning hvem regningen gjelder for. 14-3 Reiser utenlands For reiser utenlands gjelder de til enhver tid gjeldende regler i statens regulativ for reiser i utlandet. 14-4 Kompensasjon for reisetid Det kan lokalt avtales kompensasjon for reisetid utenom ordinær arbeidstid. 14-5 Kompensasjon for å stille egen bil til disposisjon
Når den ansatte stiller egen bil til disposisjon i tjenesten, kan det lokalt avtales kompensasjon for dette. 15 Varighet Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til 31.5.2006. Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 - tre - måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende for 1 - ett - år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger om eventuelle lønnsendringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet, utsiktene for 2. avtaleår og pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har framsatt krav, si opp tariffavtalen innen 14 dager etter forhandlingenes avslutning med 14 dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. juni 2005).
DEL C: LOKAL SÆRAVTALE 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Innledning Denne lokale særavtale er etablert av de sentrale parter i forbindelse med utvikling av eget avtaleområde for de bedrifter som er parter i hovedtariffavtalen for energiverk og datterselskap med selvstendig medlemskap i Kommunenes Sentralforbund. Allerede inngåtte lokale særavtaler på de enkelte bedrifter inntas som en del av denne sentralt etablerte lokale særavtale gjennom lokale tilpasningsforhandlinger, dersom partene lokalt ikke blir enige om noe annet. De lokale parter gis råderett over den lokale særavtalen og forutsettes i fellesskap å utvikle denne til et egnet verktøy tilpasset den enkelte bedrifts behov. Ved uenighet om å endre eller revidere et punkt i den lokale særavtalen gjelder den opprinnelige avtaleteksten. Eventuell tvist legges fram for de sentrale parter. 2 ARBEIDSTID 2.1 Skiftbestemmelser Ved overgang fra normalt dagarbeid til skift regnes det direkte etterfølgende ettermiddags- og nattskift som overtid fra den tid da dagarbeidet normalt slutter. De øvrige skift regnes som ordinær tid. Dog gis skiftbetjeningen et tillegg på 100 % den første uke for de skift som arbeides i søndagsdøgn. For øvrig gis dagarbeidere som går inn som avløsere samme godtgjøring som skiftbetjening. Overgang fra dagarbeidstid til skiftarbeid betinger ikke slik ekstra kompensasjon når dagarbeidstiden er et ledd i en oppsatt turnusplan. Hvis skiftbetjeningen som blir beordret over fra en skiftturnus til en annen skiftturnus ved overgangen ikke får 16 timer fri, betraktes de skifttimer som faller innenfor fritiden på 16 timer som overtid. Det utarbeides tjenesteplan for arbeidsordningen. Maskinister skal ha to fridøgn pr. uke, herav fri søndagsdøgnet annen hver uke. Fridøgnet skal fortrinnsvis legges slik at maskinisten får fri tre døgn den ene uken og ett døgn den andre uken. Siste inspeksjonstur skal så vidt mulig ikke legges senere enn kl. 21.00. 3 GODTGJØRING FOR SÆRSKILT ARBEIDSTID M.M. 3.1 Avgrensninger 3.1.1 Godtgjøring etter 3 betales ikke under overtidsarbeid. 3.1.2 Sammenfall Det kan ikke betales flere tillegg etter 3 for sammenfallende tidsrom. Tillegg betales imidlertid etter pkt. 3.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 3.2, 3.3 eller 3.5.
3.1.3 Arbeid av ledende art Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller en særlig selvstendig stilling. Dette unntak gjelder imidlertid ikke arbeidsledere eller andre i liknende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. 3.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på kr. 16.50 pr. arbeidet time. 3.3 Helge- og høytidstilleg 3.3.1 For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 og kl. 24.00 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på 11/3 timelønn pr. arbeidet time. 3.3.2 Etter at spørsmålet er drøftet med overordnet kan det i stedet for godtgjøring etter pkt. 3.3.1, helt eller delvis gis 1 1/3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt. 3.3.1 og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet. 3.4 Kvelds- og nattillegg 3.4.1 For arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke) betales et tillegg pr. time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00. Tillegget betales med 28 % av ordinær timelønn. Tillegget skal ikke reguleres i tariffperioden utover det partene blir enige om. 3.4.2 Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 3.4.1, tilstås kr. 18,- pr arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl.17.00 og kl 06.00. 3.5 Delt dagsverk Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales kr. 33,60 pr. arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen kr. 48,- pr. arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 10 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. 3.6 Erstatning av fridag
Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf arbeidsmiljøloven 51 nr. 3) faller på helge- eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for avspasering etter hjemmevakt der vakten er innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan. 4 OVERTID 4.1 Overtid etter tilkalling Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste. 4.2 Kostgodtgjøring ved overtid Når det i tillegg til ordinær dagarbeidstid må utføres overtidsarbeid av en varighet som medfører at arbeidsøkten sammenhengende overstiger 12 timer, ytes kostgodtgjøring med kr. 150,-. Dersom bedriften svarer for nødvendige måltid, utbetales ikke kostgodtgjøring. 4.3 Kompensasjon for møtevirksomhet Arbeidstakere som har plikt til å møte i utvalg utenom ordinær arbeidstid og som ikke har krav på overtidsbetaling eller tilstås møtegodtgjøring, kan gis inntil 7 fridager pr. år som kompensasjon for møtevirksomheten. Reglene kan også komme til anvendelse i forbindelse med andre særlige belastninger utenom den ordinære arbeidstid eksempelvis reisevirksomhet. Bedre ordninger eller bestemmelser beholdes. 4.3.1 Dager som er tilstått etter pkt. 4.3 kan alternativt tas ut i tilsvarende antall dagslønner hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om det. 5 BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED BEREDSKAPSORDNINGER OG HJEMMEVAKT 5.1 Telefonutgifter Hvor vakten forutsettes varslet over telenett, betaler bedriften utstyr, eventuell installasjon og den årlige fast avgift samt minimum kr. 500,- pr. år.
VEDLEGG A: PENSJON Det vises til pågående utvalgsarbeider vedr. pensjon.
Vedlegg B : Avtalefestet pensjon Det vises til pågående utvalgsarbeider vedr. pensjon. Vedlegg C: Lærlingeordningen 1 Lærlinger 1-1 Lærlinger har den samme rettslige stilling som andre arbeidstakere, dog således at ansettelsesforholdet bringes til opphør ved kontraktens utløp. Dersom ansettelsesforholdet skal bringes til opphør, skal varsel gis senest en måned før læretidens utløp. Ved overgang til fast ansettelse, skal ansettelsesbevis utstedes. Ansiennitet i bedriften gjelder fra læretidens begynnelse. Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen fastsettes som en prosentvis andel av gjennomsnittlig lønn begynnerlønnen for aktuell fagarbeiderstilling i den enkelte bedrift. Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales, innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor. 2 Fag som følger hovedmodellen Fag som følger hovedmodellen har 2 år opplæring i skole og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50 % opplæring og 50 % verdiskaping. I denne tiden lønnes lærlingen slik: 1. halvår: 30 % 2. halvår: 40 % 3. halvår: 50 % 4. halvår: 80 % 3 Fag som ikke følger hovedmodellen 1 års læretid i bedriften: 1. halvår: 50 % 2. halvår: 80 % 1 ½ års læretid i bedriften: 1. halvår: 45 %
2. halvår: 55 % 3. halvår: 80 % 2 ½ års læretid i bedriften: 1. halvår: 30 % 2. halvår: 35 %40% 3. halvår: 40 %50% 4. halvår: 65 %80% 5. halvår: 80 %Bedriftens grunnlønn for fagarbeider 3 års læretid i bedriften: 1. halvår: 0 % 2. halvår: 15 % 3. halvår: 25 % 4. halvår: 35 % 5. halvår: 45 % 6. halvår: 80 % Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som fremgår av 5-1.2 og 5-1.3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingeløp. 3-1 Lærlinger med full praktisk opplæring i bedriften Lærlinger uten grunnkurs (GK) og videregående kurs (VK1) i videregående skole etter Reform-94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlingelønn som følger hovedmodellen (1 årslønn). 3-2 Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle. 3-3 Fagprøve Dersom fagprøve blir avsluttet senere enn 1 måned etter utløpt læretid, skal lærlingen få etterbetalt forskjellen mellom lærlinglønn og aktuell tariffestet fagarbeiderlønn for tiden ut over dette. En forutsetning for dette er at lærlingen består fagprøven, og at utsettelsen ikke skyldes lærlingen. 4 Overtid Lærlinger under 18 år kan ikke pålegges overtidsarbeid, jf. arbeidsmiljølovens 38. Lærlinger over 18 år skal normalt ikke pålegges overtidsarbeid. Hvis lærlingen likevel pålegges overtidsarbeid utbetales lærlingen overtidsgodtgjøring etter 6 som for