Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamen: Høst 2011 Antall sider: 24

SØK2001 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon for studentene på samfunnsøkonomi- og finansøkonomistudiet ved NTNU. Vi arbeider for økt faglig kompetanse blant våre studenter samt tettere kontakt med næringslivet. Det gjør vi ved å arrangere fagdager, gjesteforelesninger, bedriftspresentasjoner m.m. I dag går det ca. 200 studenter på bachelornivå (1.-3. klasse) og ca. 70 studenter på masternivå (4.-5. klasse). Studentene på masternivå er fordelt på de to linjene samfunnsøkonomi (ca. 50 stk) og finansiell økonomi (ca. 20 stk). Mer om ECONnect og aktuelle arrangementer på www.econnect-ntnu.no. ECONnect består av følgende personer ved utgivelsestidspunkt: Caroline Lesiewicz(Leder) caroline@econnect-ntnu.no Mariell Toven(Økonomiansvarlig/kandidattreffet) mariell@econnect-ntnu.no Daniel Johansson (Bedriftsansvarlig) daniel@econnect-ntnu.no Johan Berg Fossen(Fagdagsansvarlig) johan@econnect-ntnu.no Georg Næsheim georg@econnect-ntnu.no Ellen Normann ellen@econnect-ntnu.no Ragnhild Grøv ragnhild@econnect-ntnu.no Martine Ødegård(Faktoransvarlig) martine@econnect-ntnu.no Inga Friis inga@econnect-ntnu.no Ida Charlotte Engebretsen ida.charlotte@econnect-ntnu.no Post- og besøksadresse: Organisasjonsnummer: Hjemmeside: ECONnect, NTNU Dragvoll NO 994 625 314 www.econnect-ntnu.no Institutt for samfunnsøkonomi Bygg 7, Nivå 5 7491 Trondheim Merk: Eksamensbesvarelsene har i varierende grad feil og mangler, både oppsett og innhold. De vil også kun vise en av flere mulige fremgangsmåter. ECONnect står ikke ansvarlig for selve faginnholdet. Organisasjon: ECONnect NTNU Hjemmeside: www.econnect-ntnu.no

KOMMENTAR FRA FAGLÆRER OM BESVARELSEN I SØK2001 KANDIDAT 10122 Oppgave 1 Følgende setninger på side 2 er uklare: Konsumentene står altså overfor en gitt mengde, og velger selv hvor mye de ønsker å betale. Disse prisene betegnes ofte Lindahlspriser. Bedre formulering: Hvis konsumentene står overfor Lindahlpriser, vil summen av hva hver konsument ønsker å finansiere av det kollektive godet gi en Pareto-effisient allokering. På 1a) skriver ikke kandidaten hvordan han/hun kommer frem til de marginale substitusjonsbrøker. Oppgave 2 Figuren på side 8 har inntekt på den vertikale aksen. Det er vanlig å ha forbruk på aksen. Nederst på side 14 står det at.. individet reduserer arbeidstilbudet og fritid. Det skal være..og øker fritiden. Oppgave 3 Kandidaten gir riktig svar på 3a), men forklarer ikke hvordan han/hun tenker for å komme frem til en Pareto-effisient allokering. Figurene på side 22 burde kommet i motsatt rekkefølge. Øverst på side 23 skriver kandidaten:.. med både det skraverte og markerte området.. Skal være:.. med det skraverte området..

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK2001 OFFENTLIG ØKONOMI OG ØKONOMISK POLITIKK PUBLIC ECONOMICS AND PUBLIC POLICY Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 9 19 31 Eksamensdato: Fredag 16. desember 2011 Eksamenssted: Dragvoll Eksamenstid: 5 timer Studiepoeng: 15 Tillatte hjelpemidler: Flg formelsamling: Knut Sydsæter, Arne Strøm og Peter Berck (2006): Matematisk formelsamling for økonomer, 4utg. Gyldendal akademiske. Knut Sydsæter, Arne Strøm, og Peter Berck (2005): Economists mathematical manual, Berlin. Enkel kalkulator Citizen SR-270x el. HP 30S. Sensur: 16. januar 2012 Eksamensoppgaven består av 3 oppgaver med delspørsmål som alle skal besvares. Antall sider bokmål: 2 Antall sider nynorsk: 2 Antall sider engelsk: 2 Merk! Det blir sendt automatisk varsel om sensur på e-post. Du kan se hva som er registrert ved å gå inn på Stud.web. Evt andre telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

Bokmål SØK2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Oppgave 1 Anne og Berit bor sammen. Nyttefunksjonene deres er: Anne: U A = X A G Berit: U B = 2X B + G. G er antall kroner brukt på et kollektivt gode, mens X A og X B er antall kroner brukt på private goder av henholdsvis Anne og Berit. Til sammen har Anne og Berit 8000 kroner til disposisjon. a) Hva er uttrykkene for Anne og Berits marginale substitusjonsbrøker? b) Skriv opp uttrykket for forbruket av det kollektive godet når vi har en Pareto-effektiv allokering. c) Sett at Anne og Berit hver bruker 2000 kr på private goder og det overskytende på det kollektive godet. Er dette en Pareto-effektiv allokering? Begrunn svaret. d) Sett at Berit bruker 500 kr på private godeer. Hva må Anne bruke på private goder for at vi skal ha en Pareto-effektiv allokering? Oppgave 2 Anta at et individ har nytte over konsum og fritid. a) Vis hvordan individets arbeidstilbud bestemmes. b) Hvordan påvirkes arbeidstilbudet av en skatt på arbeidsinntekt? Illustrer grafisk og forklar substitusjons- og inntektseffekten. Oppgave 3 En monopolist selger et produkt og har to kundegrupper. Konsumenter i gruppe H har høy etterspørsel etter produktet, mens konsumenter i gruppe L har lav etterspørsel etter produktet. Det er like mange konsumenter i hver gruppe. Konsumentenes etterspørsel etter produktet er: P H = 70 X H P L = 50 X L hvor X i er kvantum som kjøpes av hver konsument i gruppe i, og P i er pris per enhet som betales av konsumenter i gruppe i, i = H,L. Monopolistens grensekostnad, C X, er uavhengig av hvem som kjøper produktet og gitt ved: C X = 10. Monopolisten ønsker høyest mulig overskudd. Vi antar at det alltid vil lønne seg for monopolisten å selge til begge grupper. a) Hva blir X H og X L hvis vi har en Pareto-effektiv ressursallokering? Merk! Det blir sendt automatisk varsel om sensur på e-post. Du kan se hva som er registrert ved å gå inn på Stud.web. Evt andre telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

SØK2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk b) Anta at de to gruppene er geografisk atskilt og handel mellom gruppene ikke finner sted. Monopolisten benytter seg av 3. grads prisdiskriminering. Hvilken pris per enhet vil konsumentene i de to gruppene betale, og hvor mye av produktet vil hver konsument i de to gruppene kjøpe? Forklar hvorfor vi ikke får en Pareto-effektiv ressursallokering. c) Anta at monopolisten bruker 1. grads prisdiskriminering. Hvilket kvantum og hvilken pris per enhet vil bli tilbudt til konsumentene i de to gruppene? Forklar hvorfor vi får en Pareto-effektiv ressursallokering. d) Anta at monopolisten bruker 2. grads prisdiskriminering. Hvilket kvantum og hvilken pris per enhet vil bli tilbudt til konsumentene i de to gruppene? Får vi nå en Paretoeffektiv fordeling? Nynorsk Oppgåve 1 Anne og Berit bor saman. Nyttefunksjonane deira er: Anne: U A = X A G Berit: U B = 2X B + G. G er kroner brukt på eit kollektivt gode, medan X A og X B er kroner brukt på private godar av høvesvis Anne og Berit. Til saman har Anne og Berit 8000 kroner til disposisjon. a) Kva er uttrykka for Anne og Berits marginale substitusjonsbrøker? b) Skriv opp uttrykket for forbruket av det kollektive godet når vi har en Pareto-effektiv allokering. c) Sett at Anne og Berit kvar bruker 2000 kr på private godar og det overskytande på det kollektive godet? Er dette en Pareto-effektiv allokering? Grunngje svaret. d) Sett at Berit bruker 500 kr på private godar. Kva må Anne bruke på private godar for at vi skal ha en Pareto-effektiv allokering? Oppgåve 2 Anta at et individ har nytte over konsum og fritid. a) Vis korleis individets arbeidstilbod bestemmes. b) Korleis vert arbeidstilbodet påverka av en skatt på arbeidsinntekt? Illustrer grafisk og forklar substitusjons- og inntektseffekten. Merk! Det blir sendt automatisk varsel om sensur på e-post. Du kan se hva som er registrert ved å gå inn på Stud.web. Evt andre telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

SØK2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Oppgåve 3 En monopolist seljer eit produkt og har to kundegrupper. Konsumentar i gruppe H har høy etterspørsel etter produktet, mens konsumentar i gruppe L har lav etterspørsel etter produktet. Det er like mange konsumentar i kvar gruppe. Konsumentane sin etterspørsel etter produktet er: P H = 70 X H P L = 50 X L kor X i er kvantum som kjøpast av kvar konsument i gruppe i, og P i er pris per eining som betalast av konsumentar i gruppe i, i = H,L. Monopolistens grensekostnad, C X, er uavhengig av kven som kjøper produktet og gitt ved: C X = 10. Monopolisten ønskjer høyast mulig overskott. Vi antar at det alltid vil lønne seg for monopolisten å selje til begge grupper. a) Kva blir X H og X L dersom vi har en Pareto-effektiv ressursallokering? b) Anta at de to gruppene er geografisk avskilt og handel mellom gruppene ikkje finner sted. Monopolisten nyttar seg av 3. grads prisdiskriminering. Kva for ein pris per eining vil konsumentane i de to gruppene betale, og kor mye av produktet vil kvar konsument i de to gruppene kjøpe? Forklar kvifor vi ikkje får en Pareto-effektiv ressursallokering. c) Anta at monopolisten bruker 1. grads prisdiskriminering. Kva for eit kvantum og kva for ein pris per eining vil bli tilbydt til konsumentane i de to gruppene? Forklar kvifor vi får en Pareto-effektiv ressursallokering. d) Anta at monopolisten bruker 2. grads prisdiskriminering. Kva for eit kvantum og kva for ein pris per eining vil bli tilbydt til konsumentane i de to gruppene? Får vi nå en Pareto-effektiv allokering? Merk! Det blir sendt automatisk varsel om sensur på e-post. Du kan se hva som er registrert ved å gå inn på Stud.web. Evt andre telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

English SØK2001 Public Economics and Public Policy Question 1 Anne and Berit live together. Their utility functions are: Anne: U A = X A G Berit: U B = 2X B + G. G is kroner spent on a collective good, and X A and X B are kroner spent on private goods by, respectively, Anne and Berit. Together, Anne and Berit can spend 8000 kroner. a) What are the marginal substitution rates of Anne and Berit? b) Write down the expression for consumption of the collective good when we have a Pareto-efficient allocation. c) Suppose Anne and Berit each spend 2000 kroner on private goods, and the rest on the collective good. Is this a Pareto-efficient allocation? Explain why. d) Suppose Berit spends 500 kroner on private goods. How much must Anne spend on private goods if we shall have a Pareto-efficient allocation? Question 2 Assume that the utility function of an individual has consumption and leisure time as arguments. a) Show how the individual s labour supply is determined. b) How is labour supply affected by an income tax? Use a graph to answer the question. Illustrate and explain the substitution- and income effects. Question 3 A monopolist sells a product to two consumer groups. Consumers in the high demand group (Group H) has high demand for the product, and consumers in the low demand group (Group L) has low demand for the product. The two groups have the same number of consumers. The demand functions of the consumers are given by: P H = 70 X H P L = 50 X L where X i is quantity bought by each consumer in group i, and P i is price per unit paid by consumers in group i, i = H,L. The monopolist s marginal cost, C X, is the same for both consumer groups and given by: C X = 10. Merk! Det blir sendt automatisk varsel om sensur på e-post. Du kan se hva som er registrert ved å gå inn på Stud.web. Evt andre telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

SØK2001 Public Economics and Public Policy The monopolist wants to maximize profit. We assume that the monopolist always wants to sell the product to both customer groups. a) What are X H and X L if we have a Pareto-efficient allocation? b) Suppose that the two groups live in different places and that trade does not take place between them. The monopolist is using third degree price discrimination. What prices will consumers in the two groups pay for the product and what quantities will each consumer in the two groups buy? Explain why we do not get a Pareto-efficient allocation. c) Suppose the monopolist is using first degree price discrimination. What quantity and price per unit will be offered to consumers in the two groups? Explain why we get a Pareto-efficient allocation. d) Suppose the monopolist is using second degree price discrimination. What quantity and price per unit will be offered to consumers in the two groups? Will we now get a Pareto-efficient allocation? Merk! Det blir sendt automatisk varsel om sensur på e-post. Du kan se hva som er registrert ved å gå inn på Stud.web. Evt andre telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.