Betanien diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie
FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Betanien diakonale høgskoles bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 13.04.2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, 30. august 2005 Berit Karseth Førsteamanuensis Universitetet i Oslo Komiteens leder Kenneth Asplund Professor Mitthögskolan Astrid Wahl Professor Høgskolen i Oslo Katrine Elida Aaland Student Diakonhjemmet Høgskolesenter 2
Innholdsfortegnelse FORORD 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 5 1.1. Bakgrunn 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen 5 1.4. Organiseringen av rapporten 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 8 2.1. Studietilbudets profil 8 2.1.1. Beskrivelse 8 2.1.2. Vurdering 8 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 9 2.2.1. Beskrivelse 9 2.2.2. Vurdering 9 2.2.3. Konklusjon og anbefaling 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT 10 3.1. Studieplanen 10 3.1.1. Beskrivelse 10 3.1.2. Vurdering 11 3.1.3. Konklusjon og anbefaling 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø 12 3.2.1. Beskrivelse 12 3.2.2. Vurdering 12 3.2.3. Konklusjon og anbefaling 13 3.3. Infrastruktur 14 3.3.1. Beskrivelse 14 3.3.2. Vurdering 14 3.3.3. Konklusjon og anbefaling 14 3.4. Kvalitetssikring 15 3.4.1. Beskrivelse 15 3.4.2. Vurdering 15 3.4.3. Konklusjon og anbefaling 15 3
3.5. Bachelorgradsreglement 16 3.5.1. Konklusjon og anbefaling 16 4. INTERNASJONALISERING 17 4.1. Beskrivelse 17 4.2. Vurdering 17 4.3. Konklusjon og anbefaling 17 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDS RAMMEPLAN 18 5.1. 5.2. Beskrivelse Vurdering 18 18 5.3. Konklusjon og anbefaling 18 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 19 6.1. Kandidatenes tilfredshet 19 6.2. Studentenes tilfredshet 20 6.2.1. Beskrivelse 20 6.2.2. Vurdering 20 6.2.3. Konklusjon og anbefaling 20 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet 21 6.3.1. Beskrivelse 21 6.3.2. Vurdering 21 6.3.3. Konklusjon og anbefaling 21 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 22 6.4.1. Beskrivelse 22 6.4.2. Vurdering 22 6.4.3. Konklusjon og anbefaling 22 7. HELHETLIG VURDERING 23 8. KONKLUSJON 24 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING 25 10. VEDLEGG 26 10.1. Komiteens mandat 26 10.2. Program for institusjonsbesøket 26 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen 27 4
1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Betanien diakonale høgskole ligger i Fyllingsdalen like utenfor Bergen sentrum. Den er en privat høgskole uten formell fullmakt til opprettelse og nedleggelse av studieprogrammer. Institusjonen tilbyr sykepleiestudiet på heltid, og har også tilbud innen videreutdanning, bl.a. innen kreftsykepleie. Høgskolen tar opp 70 studenter på sykepleiestudiet hver høst. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5
Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 13.04.2005. Til sammen møtte komiteen 27 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig/vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 12.11.2004. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15.06.2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. Høgskolens tilbakemelding forelå 29.06.2005. Komiteen har foretatt visse justeringer i teksten i samsvar med høgskolens tilbakemelding. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. 6
Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7
2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse Betanien diakonale høgskole (BDH) beskriver sin profil som diakonal, definert som kirkens arbeid for mennesker i nød. Høgskolen søker å fremheve en sosial bevissthet om samfunnets svakeste gjennom all sin virksomhet. Det er imidlertid ikke et krav om kristen trosbekjennelse hos søkerne og skolen har studenter fra mange ulike trosretninger. I tillegg ønsker BDH å forfekte høy faglig standard i kontinuerlig utvikling. Videre beskriver høgskolen seg som en vennlig og imøtekommende skole ovenfor studenter og andre eksterne samarbeidspartnere. Studenter skal fortrekke å søke BDH fordi skolen er liten. Hver enkelt student blir sett og skal føle seg betydningsfull og unik. Høgskolen søker å tilpasse studiet til individuelle særskilte behov. Kandidatene fra BDH er dyktige og deres kunnskaper er godt kvalitetssikret av en tett oppfølging gjennom hele studiet. 2.1.2. Vurdering Den diakonale profilen er klar i overordnede styringsdokumenter, men kommer kun ut til de av studentene som ønsker å ta del i et slikt kristent preg på utdanningen. Profilen virker ikke til å bevisst prege studentene som går på studiet. Den tette oppfølgingen av studentene har gitt skolen et rykte om at deres studenter er godt forberedt til yrkesrollen. Komiteen ser det som et mulig problem at oppfølgingen i noen tilfeller kan bli for tett der enkelte studenter kommer i konflikt med skolens veiledere/lærere. Øvelsespost og praksis er preget av mesterlæring. 8
2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Høgskolen ønsker å utdanne og utruste mennesker til diakonal tjeneste i samfunnet. Den ønsker også å beholde sitt særpreg som liten høgskole, med de utfordringer det bringer, siden dette er mye av grunnen til at studenter søker seg dit. Høgskolen vil gi undervisning med stor faglig tyngde, som samtidig skal være forankret i det kristne trosgrunnlag i utviklingen av studenters personlige egenskaper og kvalifikasjoner. BDH ser sin diakonalfaglige profil som noe samfunnet fortsatt er i behov av. Høgskolen ønsker derfor å videreføre denne profilen og utdanne kandidater som kan fungere i et endringsorientert helsevesen. Utfordringen til BDH er dens størrelse og den lille økonomiske gevinst dette gir. Konkurransen om studenten er hard og markedsføring, nettverksbygging, profilering og rekruttering blir viktig. 2.2.2. Vurdering Utfordringen til BDH ligger i å klargjøre profilen innenfor de betingelsene rammeplanen gir. Høgskolens ledelse og ansatte forøvrig virker meget klar over fordelene og ulempene med skolens størrelse, og utfordringene som ligger i dette. BDH har ingen uttalt visjon for å sikre at studentene møter en forskningsbasert undervisning. 2.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vurderer institusjonens visjoner og ambisjoner for studietilbudet som tilfredsstillende. Komiteen vil likevel anbefale institusjonen å: Tydeliggjøre høgskolens ambisjon når det gjelder sykepleierutdanningens forskningstilknytning. 9
3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Det foreligger en studieplan, heretter omtalt som fagplan. Fagplanen er tydelig og følger rammeplanens krav til antall studiepoeng innenfor fellesemnene og de fagspesifikke emnene. De ulike kompetanseområdene ved grunnutdanningen, er beskrevet gjennom en inndeling av studiet i 20 moduler. Modulene gir et oversiktlig inntrykk og beskriver klare mål og eventuelle eksamensgjennomføringer innen hver modul. Ansvarlig lærer(e), hvilket pensum som ligger til grunn, og datoer for oppgaveinnleveringer er oppgitt. Høgskolen har et uttalt mål om å utruste studentene til diakonal tjeneste. Det er beskrevet en 4,5 studiepoengsmodul (nr.20) som omhandler diakoni, livssyn og åndelig omsorg. Her er studiepoeng og undervisning fordelt på alle 3 studieår, og omfatter én uke hvert år. Fellesemnene i rammeplanen undervises ikke i et tverrfaglig miljø med andre studieretninger. Pensum beskrives under hver enkelt modul og i en helhetlig fremstilling for hvert studieår. Listen er omfattende og i tillegg følger en relativ lang liste med kursorisk litteratur. I fagplanen understrekes det at det benyttes varierte arbeids- og studieformer som fremmer faglig og personlig vekst gjennom individuelt arbeid og deltakelse i læringsfelleskap. I første studieår blir studentene plassert i faste basisgrupper. Senere i studiet får studentene mulighet til å konstituere grupper selv. PBL som metode benyttes i tilknytning til gruppearbeid. Studentene blir vurdert både individuelt og i gruppe. Høgskolen har ikke innført mappevurdering, men studentene utarbeider en presentasjonsmappe i løpet av studiet hvor egne arbeider oppbevares. I selvevalueringsrapporten understrekes det at det legges vekt på å anvende vitenskapelig artikler i pensum, gjerne engelskspråklige. I modul 11 er et av målene at studentene skal kunne analysere en vitenskapelig artikkel. 10
3.1.2. Vurdering Det er komiteens oppfatning at fagplanen gir en meget detaljert oversikt over studiets kunnskapsinnhold, undervisnings- og læringsformer, vurderingsordninger og lærestoff. Komiteen vil likevel stille spørsmål om ikke modulene gjør studiet unødvendig oppdelt og fragmentert. Skolens mål om at studentene tar med seg kunnskap fra tidligere moduler inn i neste modul oppnås bare delvis. Studentene oppfatter ikke alltid sammenhenger mellom modulene, men ser hver enkelt som en enhet. Komiteen vil også peke på at for mange av målbeskrivelsene synes å være beskrevet på et relativt lavt målnivå; (har kunnskap om, kjenner til). Dette bidrar til at studentenes evne til å reprodusere kunnskap får en framtredende plass. Når det gjelder pensumslitteratur er den i hovedsak basert på norske lærebøker særlig gjelder dette de 10 første modulene til tross for at det i selvevalueringsrapporten understrekes at bruken av vitenskapelig artikler vektlegges. Beskrivelsen av fagplanen og modulene inneholder lite som tydeliggjør den diakonale profilen. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningens studiehåndbok og fagplan tilfredsstiller de krav som NOKUT stiller til en studieplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Gjennomgå studiets litteraturtilfang for å styrke den forskningsbaserte tilnærmingen til undervisningen. o Gjennomgå modulstrukturen for å sikre nødvendig sammenheng og progresjon 11
3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Høgskolen har, per d.d., ingen med førstestillingskompetanse direkte knyttet til utdanningen, verken faste eller midlertidige. Skolens stab vil i følge høgskolens kommentarer datert 28.06.05, ha 13,8 faste stillinger og 1,1 midlertidige stillinger ved høstens studiestart. Av den faste staben er 8 stillinger besatt av høgskolelektorer, og 5,8 er høgskolelærere. Det påpekes i selvevalueringsrapporten at høgskolen innen kort tid vil ha dekket kravet om minst 20 % førstestillingskompetanse blant de vitenskapelig ansatte. Høgskolen har utiklet et utkast til en kompetanseutviklingsplan som har vært til intern høring. Skolen påpeker selv at de ser det som viktig å styrke sitt FoU arbeid. På grunn av at høgskolens ansatte ikke har kommet så langt som ønskelig i sin FoU virksomhet har studentene foreløpig ikke blitt involvert. Det er utarbeidet en strategiplan for FoU-arbeid ved skolen for perioden 2002-2008. FoUvirksomheten skal i følge planen rettes mot enkelte satsningsområder. Prosjekter som tematisk ligger i krysningspunktet mellom fag og tro, skal gis høy prioritet. I planen understrekes betydningen av kompetanseheving til lektornivå og til førstestillingskompetanse. Det kan i følge planen søkes om inntil 15 % (utover de 10 % som ligger i den enkeltes arbeidsplan) FoU-tid for perioder på ½ -1 år. Høgskolen har i følge selvevalueringsrapporten ikke hatt en helhetlig kompetanseutviklingsplan. Dette er et arbeid som nå pågår. Når det gjelder publisering oppgis 4 bidrag under faglig bok utgitt på forlag for 2004. Det er ikke oppgitt noen faglig artikkel, konferansebidrag eller foredrag. 3.2.2. Vurdering Komiteen finner at høgskolens kompetanseutviklingsplan etter planen skal godkjennes i høgskolestyret i løpet av mai 2005. Komiteen vil peke på at utdanningen har en relativ stor andel ansatte ( 5,8 faste stillinger/ 42 prosent) som ikke innehar den formelle kompetansen som normalt skal kreves for undervisning ved akkrediterte institusjoner. Det påpekes imidlertid i selvevalueringen at det er 4 høgskolelærere som ønsker å kvalifisere seg til høgskolelektorer, og 4 høgskolelektorer som ønsker å kvalifisere seg til førstelektor. Komiteen vil i denne sammenhengen understreke at dersom høgskolen skal lykkes i å heve kompetansen til et tilfredsstillende nivå må høgskolen knytte til seg faglig kompetanse og foreta nødvendige økonomiske prioriteringer. Dette innebærer en gjennomgang av den totale ressursbruken mellom FoU-virksomhet, teoriundervisning og praksisrelatert undervisning. I 2004 brukte høgskolen 1,7 årsverk til FoU-arbeid, mens årsverk til praksisveiledning utgjorde 4,9 årsverk. Strategiplanen for FoUarbeid har et for langt tidsperspektiv, med krav om resultat først i 2008. Komiteen finner også at forskningsprofilen i den eksisterende strategiplanen for FoU-arbeid er for vag og fungerer derfor ikke godt nok som styringsdokument. 12
Komiteens inntrykk gjennom lesing av skolens dokumenter og samtaler med de faglig ansatte er at det pågår relativt lite FoU-arbeid og at det er få spor i kulturen som understreker betydningen av forskningsvirksomhet. Dette understrekes også i profilundersøkelsen hvor oppfatningene i større grad støtter usagnet om at Vi prioriterer undervisning og veiledning og forsker når vi har tid til overs, enn utsagnet Vi har formalisert tid til undervisning, veiledning og forskning og har ingen problemer med å dekke disse oppgavene. Dette tolker vi slik at FoU- virksomheten ikke gis den prioritering som NOKUTs kriterier etterspør. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen ikke tilfredsstiller NOKUTs krav til faglig personale og faglig miljø. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Utvikle forpliktende kompetanseutviklingsplaner der de enkelte ansatte gis de rammevilkår som er nødvendig for å heve sin formelle kompetanse (1.lektorkompetanse og lektorkompetanse). o En målrettet bruk av II-stillinger for å bygge opp kompetansen o Gjennomgå studieplanen med tanke på å styrke den forskningsbaserte kunnskapen. 13
3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse BDH har et hovedbygg og et tilbygg. I hovedbygget finner man tilfredsstillende undervisningslokaler og øvelsespost sammen med de ansattes kontor. I tilbygget ligger biblioteket med lesesalsplasser og datarom, som er tilpasset studenttallet ved skolen. Biblioteket er fullbetjent med en person i full stilling og har 70 tidsskrift i abonnement. 3.3.2. Vurdering Komiteen finner at lokalene er tilpasset den virksomheten skolen driver. 3.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningens infrastruktur er tilfredsstillende. 14
3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Høgskolen har innført et nytt helhetlig system for studentevaluering fra og med høsten 2004. Alt arbeid med evalueringer (moduler og kullrapporter) legges ut elektronisk på It s learning, læringsplattformen skolen nå benytter seg av. 3.4.2. Vurdering Det er komiteens vurdering at både praksis og teoretisk undervisning blir evaluert fortløpende. Skolen har de organ som kreves av en høgskole for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og studentene er godt representert i disse. Det synes som om skolen tar hensyn til studentenes tilbakemeldinger. Komiteen er imidlertid usikker på hvilke kvalitetssikringsprosedyrer høgskolen har for å sikre en utvikling av en forskningsbasert undervisningsvirksomhet. 3.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen tilfredsstiller NOKUTs krav til kvalitetssikring når det gjelder studietilbudet. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Gjennomføre årlige personalseminar hvor kvalitetstiltak for forskningsbasert undervisning drøftes og utvikles. o Utarbeide kriterier for vurdering av pensumlitteraturen som sikrer sammenheng, progresjon og nivå samt sikre at studentene bør få møte ulike tekstgenre i pensumlitteraturen. 15
3.5. Bachelorgradsreglement Det foreligger et bachelorgradsreglement. Komiteen vil peke på at de definisjoner som forskriften baserer seg på ikke samsvarer helt med høgskolens fagplan for bachelorprogrammet. I reglementet brukes betegnelsene emne, fag og emnegrupper. Studieprogrammet for bachelor i sykepleie er organisert i en modulstruktur. Komiteen har imidlertid ingen innvendinger mot at dette gjøres, da det kan ses som hensiktsmessig ut fra de krav som blant annet settes i rammeplanen. 3.5.1. Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at reglementet er tilfredsstillende. 16
4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Studenter har mulighet for å ta et studieopphold i utlandet i 5.semester. Cirka 10-16 studenter reiser hver høst (fra 5.semester). Studentene kan ta praksis med fokus på forebyggende arbeid eller hjemmebaserte tjenester i utlandet. Utveksling innen Skandinavia kan også innebefatte praksis i psykisk helsearbeid. Søknadsfrist for utveksling er lagt til 1.desember, omtrent ett år før utvekslingen skal foregå. Per d.d. er det ingen ansatte som reiser på opphold ved institusjoner i utlandet. 4.2. Vurdering Komiteen vurderer at skolens internasjonale engasjement er godt i forhold til skolens størrelse. Solidaritetsprosjektene er utviklende for studentene og tydeliggjør skolens profil. Ansatte burde også ta kortere eller lengre opphold ved aktuelle praksissteder eller utdanningsinstitusjoner i utlandet. 4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen er organisert slik at den legger til rette for internasjonalisering. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Prioritere utenlandsopphold for ansatte som bidrar til kompetanseutvikling innenfor FoU-virksomheten 17
5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Rammeplanens krav til studiepoengsfordeling av ulike fag og praksisområder følges. Angående samarbeid om rammeplanens fellesdel viser høgskolen til fagplansamarbeid med nærliggende høgskoler, Diakonissehjemmets høgskole og Høgskolen i Bergen. Samarbeidet med HiB synes å omfatte samarbeid om praksis. Det er imidlertid ikke godt synliggjort i dokumentasjonen. Undervisningen relatert til rammeplanens fellesdel skjer på høgskolen hvor det kun er sykepleierstudenter og foreleserne er høgskolens eget personale. 5.2. Vurdering Komiteen vurderer det slik at studietilbudet oppfyller rammeplanens læringsmål. Det kan stilles spørsmål om fagplanen (inklusiv pensum) i sterk nok grad oppfyller læringsmålene om fagutvikling, forskning og ledelse. På den andre siden vil komiteen understerke at disse områdene gis få studiepoeng i rammeplanen og slik sett kan det derfor se ut som om utdanningens profil samsvarer med rammeplanens profil. I selvevalueringsrapporten trekkes det fram hvordan utdanningen forbereder til et tverrfaglig arbeidsfelleskap. Siden sykepleierutdanning er den eneste helse- og sosialfaglige grunnutdanningen ved institusjonen, gis studentene få muligheter til erfaring med tverrfaglig samarbeid med studenter og lærere fra andre utdanninger. Siden kun 0,3 prosent stilling er knyttet til gjesteforeleser vil muligheten for studentene til å møte ulike faggrupper i teoriundervisningen være begrenset. Komiteen vil stille spørsmål ved om ikke utdanningen gjennom kontrete arbeidskrav kunne vært enda tydeligere for å styrke målet om tverrfaglig samarbeid. 5.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet i tilfredsstillende grad oppfyller UFDs rammeplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Finne samarbeidspartnere for undervisning i rammeplanens fellesdel 18
6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet 6.1.1 Beskrivelse Svarprosenten på SINTEF Helses delrapport fra sykepleierutdanningen ved Betanien diakonale høgskole oppgis til 68 prosent. (N= 68). Dette er en langt høyere svarprosent enn for utvalget som helhet. Rundt halvparten av kandidatene er fornøyd med praksisen de mottok og med studiet i sin helhet. Omtrent 1/3 av utvalget svarer verken misfornøyd eller fornøyd (svaralternativ 3). Undersøkelsen indikerer at skåren for hvorvidt lærernes egen forskning blir brukt i undervisningen er lavere enn for hele utvalget. Kandidatenes svarprosent heller mot liten tilfredsstillelse når det gjelder det teoretiske kunnskapsgrunnlaget i forskning, organisasjon og ledelse, helselovgivning og forvaltningslov, og helse- og sosialpolitikk. 6.1.2 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at kandidatenes vurderinger gir et bilde av at utdanningen ligger på et tilfredsstillende nivå. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Styrke det teoretiske kunnskapsgrunnlaget innen områdene: forskning, organisasjon og ledelse, helselovgivning og forvaltningslov, helse- og sosialpolitikk hvor noen av områdene med fordel kan knyttes til praksisstudier (lovgivning og ledelse). 19
6.2. Studentenes tilfredshet Komiteen møtte i alt 6 studenter under sitt besøk, 2 fra hvert årstrinn. Studentene var ikke tillitsvalgte, men tilfeldig plukket fra sitt kull. 6.2.1. Beskrivelse Studentene virker fornøyd med den utdannelsen de får ved høgskolen. De er fornøyd med lærernes store tilstedeværelse i praksis og den høye tilgjengeligheten hos lærerne generelt. Det ble påpekt at i noen tilfeller kan skolens størrelse og den oppfølgingen lærerne gir studentene, være en utfordring hvis en studenter får problemer med sin lærerveileder. Studentene påpeker at forholdene i slike tilfeller kan bli for tette og personlige. Studieintensiteten ble påpekt til å være meget varierende fordelt på de tre årsenhetene. 1. studieår ble beskrevet som relativt avslappet. 2. studieår derimot ble fremhevet til å ha en meget belastende arbeidsmengde sett i forhold til både første og tredje studieår. Videre påpekte studentene at noe av undervisningen bar preg av å være for modulbasert slik at sammenhengen mellom de ulike emnene ikke kom tydelig nok frem. I forhold til undervisning om forskning og publiserte artikler i tilknytning til praksislæring og oppgaveskriving indikerte studentene at denne undervisningen hadde økt i omfang for årets førsteårsstudenter. Generelt inntrykk var at studentene mente de hadde fått for lite opplæring i dette. Slik kunnskap eller benyttelsen av slik kunnskap ble lite etterspurt av lærerne. 6.2.2. Vurdering De 6 studentene gir et bilde av å være meget tilfreds med utdanningen selv om det er noen kritiske kommentarer. Den diakonale profilen som vi kanskje hadde forventet at ville bli framhevet, ble beskrevet som et tema hvor den enkelte student selv avgjør sitt engasjement og involvering. 6.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at de 6 studentenes vurderinger gir et bilde av at utdanningen som tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: Se på arbeidsmengden i de tre studieårene og mulighetene for å fordele den jevnere. Spesielt første studieår virker åpent for en noe høyere intensitet. Studentene er da ofte meget motivert for å starte på studiet, men kan oppleve at studiet ikke forventer så mye av dem 20
6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Det ble gjennomført et intervju med ledere ved avtakerinstitusjonene. I alt 4 representanter fra hjemmesykepleien, psykiatrien, somatisk sykehus og sykehjem deltok. Vi vil nedenfor også trekke inn kommentarer fra praksisinstitusjonenes veiledere/kontaktsykepleiere da disse utfyller utsagnene fra lederne. 6.3.1. Beskrivelse Lederne ga uttrykk for at de er svært fornøyd med studentene som blir utdannet ved BDH. Rekruttering til egen arbeidsstyrke foregikk i stor grad ved at dyktige studenter i praksis ble tilbudt stillinger/vikariater ved endt utdannelse. Hjemmesykepleien gav spesielt uttrykk for at deres daglige drift var helt avhengig av å ha studenter i praksis. Arbeidsmengden ville ellers vært for stor. Praksisveilederne understreker i samtalen betydningen av lærernes oppfølging av studentene og vurderer lærerne som samarbeidsvillige, engasjert og tilgjengelige. Oppfølgingen er særlig viktig for studentene i begynnelsen av utdanningen. Praksisveilederne gir ikke uttrykk for å se på seg selv som en viktig del av undervisningspersonellet. De ser det som helt nødvendig at skolens egne veiledere/lærere er mye tilstede i praksis, ved vanlig veiledning og ved vurdering av kandidatens ferdigheter. Lærernes oppfølging vurderes også som nødvendig og viktig av lederne. 6.3.2. Vurdering Praksisopplæringen ved BDH gir inntrykk av å ha en fornuftig progressjon i de tre studieårene, med hensyn til oppfølging og ansvarsmengde. Praksis kan likevel fortone seg som å være bygget opp etter mesterlæringsprinsipper istedenfor selvstendig læring. 6.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at samtalene med ledere og praksisveiledere/kontaktsykepleiere tyder på at praksisgjennomføringen fungerer tilfredsstillende. 21
6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer I et faktaark som var vedlegg til selvevalueringen ble institusjonen bedt om å oppgi statistikk på gjennomstrømming og eksamenskarakterer. 6.4.1. Beskrivelse BDH tar opp i overkant av 70 studenter hver høst. Det redegjøres for gjennomstrømningen fra kull 2000-2001. Karakterfordeling fra våren 2003 (tallkarakterer) og våren 2004 (bokstavkarakterer) er oppgitt. Hovedtyngden av studenten fikk karakterene C eller bedre (59 av 70 studenter), og ved tallkaraktere fikk nesten alle studentene mellom 1,6-3,0 (49 av 53). 6.4.2. Vurdering Gjennomstrømningen har steget betraktelig fra kull 2000 der kun litt over halvparten av studentene fullførte på normert tid, til kull 2001 der 53 av 66 fullførte på normert tid. Gjennomstrømningen svarer til forventningene på en skole med en sterk vekt på tett oppfølging. Karakterfordelingen virker rimelig. 6.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at fordelingen når det gjelder eksamenskarakterene er tifresstillende. Gjennomstrømmingen er også på et tilfredsstillende nivå. 22
7. HELHETLIG VURDERING Komiteen finner at Betanien diakonale høgskole tilbyr et studietilbud som er i tråd med den nasjonale rammeplanen og NOKUTs krav til en fagplan. Høgskolen tilbyr en høgskoleutdanning innenfor sykepleie som preges av tett og oppfølging, nærhet mellom studenter og lærere og en diakonal profil med spesielt fokus på samfunnets svakeste. I møte med skolens personale ble det uttrykt et stort studentengasjement hvor omsorg for den enkelte student ble vektlagt. Vårt inntrykk er videre at høgskolens kontakt med praksisfeltet er god og at det er relativt gode systemer for å sikre kvaliteten på praksissted og praksisveiledning. Når det er sagt er det også komiteens mening at utdanningsprogrammet i for liten grad tydeliggjør utdanningenes forskningstilknytning og komiteen etterspør en sterkere ambisjon når det gjelder forskningens rolle i undervisning og læring. Komiteen vil i denne sammenheng trekke fram pensumlitteraturen. Det tyder på at pensumlitteraturen i for liten grad bidrar til at studentene får erfaring med ulike genre når det gjelder forskningslitteratur. Litteraturtilfanget slik det nå fremstår bidrar derfor ikke i tilstrekkelig grad til at studentene utvikler handlingskompetanse når det gjelder å anvende relevante forskningsresultater. Komiteen finner at sykepleierutdanningen ved høgskolen i dag ikke oppfyller kravet om at 20% av fagmiljøet normalt skal ha førstestillingskompetanse. Komiteen vil også peke på at utdanningen har en relativ stor andel av ansatte (42 prosent) som ikke innehar den formelle kompetansen som normalt skal kreves for undervisning ved akkrediterte institusjoner. Komiteen savner en klarere strategi når det gjelder heving av kompetansen fra høgskolelærer til høgskolelektor. Betanien diakonale høgskole er en liten høgskole og er dermed både i forhold til FoUvirksomheten og undervisningsvirksomheten, avhenging av å inngå i faglig nettverk med andre institusjoner. Det tyder på at skolen arbeider bevisst med dette, men at det er vanskelig å finne de gode samarbeidsformene. En mer aktiv bruk av II-stillinger kan være et mulig tiltak, et annet vil være å utvikle undervisningstilbud som vil være attraktive for andre helseog sosialfagstudenter. 23
8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudium i sykepleie ved Betanien diakonale høgskole ikke tilfredsstiller de oppgitte kravene til revideringen.. 24
9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å tilfredsstille de krav som stilles i revideringen må institusjonen: o Utarbeide en forpliktende kompetanseutviklingsplan for det faglige personale slik at lektorkompetanse og 20 % førstekompetanse oppnås. Institusjonen bør i tillegg: o Tydeliggjøre høgskolens ambisjon når det gjelder sykepleierutdanningens forskningstilknytning. o Gjennomføre årlige personalseminar hvor kvalitetstiltak for forskningsbasert undervisning drøftes og utvikles. o Styrke det teoretiske kunnskapsgrunnlaget innen områdene: forskning, organisasjon og ledelse, helselovgivning og forvaltningslov, helse- og sosialpolitikk hvor noen av områdene med fordel kan knyttes til prakisstudier (lovgivning og ledelse). o Finne samarbeidspartnere for undervisning av rammeplanens fellesdel o Gjennomgå modulstrukturen for å sikre nødvendig sammenheng og progresjon o Utarbeide kriterier for vurdering av pensumlitteraturen som sikrer sammenheng, progresjon og nivå samt sikre at studentene bør få møte ulike tekstgenre i pensumlitteraturen. o Målrettet benytte II-stillinger for å bygge opp kompetansen o Prioritere utenlandsopphold for ansatte som bidrar til kompetanseutvikling innenfor FoU-virksomheten o Se på arbeidsmengden i de tre studieårene og mulighetene for å fordele den jevnere. Spesielt første studieår virker åpent for en noe høyere intensitet. Studentene er da ofte meget motivert for å starte på studiet, men kan oppleve at studiet ikke forventer så mye av dem. 25
10. VEDLEGG 10.1. Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden www.nokut.no/sykepleie ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni 2005. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 26
10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Betanien diakonale høgskole 13. april. 2005 Tid Tema 0830-0915 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 0915-0930 Pause 0930-1015 Møte med studenter 1015-1030 Pause 1030-1115 Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig 1115-1215 Lunsj 1215-1300 Møte med faglig / vitenskaplig personale 1300-1345 Omvisning på studiestedet 1345-1430 Møte med høgskolens praksisveilerere 1430-1445 Pause 1445-1530 Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner 1530-1545 Pause 1545-1630 Møte med arbeidsgivere 1630-1700 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen. Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen. Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse februar 2005. 27