INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 15-2014 Forslag til ny lov om finansforetak Fredag 20. juni sendte Finansdepartementet ut pressemelding og offentliggjorde Stortingsproposisjonen om ny Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Den inneholder flere materielle endringer av interesse for finansbransjen. For de som ikke selv ønsker å pløye gjennom med Stortingsproposisjonen på 301 sider i sommervarmen, har vi i denne utgaven av Innblikk forsøkt å oppsummere hovedtrekkene i hva som er nytt sammenlignet med dagens regelverk. Oversikt Lovutkastet legger opp til å samle alt regelverk for norske finansforetak i en og samme lov. Departementet poengterer innledningsvis at lovforslaget i hovedsak innebærer en systematisering og videreføring av gjeldende materielle rettsregler, men også at det på en del områder foreslås endringer. Sammenlignet med gjeldende rett forslås det blant annet endringer på følgende områder: finansforetak som samlebegrep nye kapitalkrav for forsikring (Solvency II) kundebehandling nemdbehandling av tvister med kunder regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak modernisering og utbygging av reglene om samarbeidsforhold utenfor konsernforhold innføring av plikt for bankene til å håndtere kontanter regler om utkontraktering lovfesting av gjeldende utgangspunkt om at et blandet finanskonsern som hovedregel skal ha et rent holdingselskap som morselskap regulering av finansforetaks navnebruk opphevelse av krav om representantskap og kontrollkomite opphevelse av reglene om verdipapirisering Nedenfor foretas en nærmere gjennomgang av noen av disse endringene, samt enkelte andre forhold.
Finansforetak Med dette forslaget til Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) foreslås også begrepet finansinstitusjon erstattet av begrepet finansforetak. Som finansforetak regnes etter lovutkastet foretak som driver virksomhet som: bank kredittforetak finansieringsforetak forsikringsforetak pensjonsforetak holdingforetak i finanskonsern foretak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak eller e-pengeforetak, når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven Solvency II innføres i Norge, men med rekkevidde utover bare forsikring! Med dette lovutkastet legges det også opp til å innføre Solvency II i Norge, kun hva gjelder kapitalkravene for forsikringsselskapene og hva gjelder kravene til styring og kontroll, samt kravene til offentliggjøring av informasjon. Solvency II-direktivet stiller på visse områder mer omfattende krav enn andre regelverk. For andre finansforetak enn forsikringsselskaper er det verdt å merke seg at man legger opp til i stor grad å gjøre slike krav generelt gjeldende for finansforetak og ikke bare for forsikringsselskaper. Dette gjelder selvsagt ikke for forsikringsspesifikke bestemmelser om kapitalkrav og aktuarfunksjonen, men er tilfellet for enkelte andre krav om styring og kontroll se nedenfor under Risikostyring og internkontroll. Kundebehandling Generelt kan man si at det i etterkant av finanskrisen har blåst en forbrukerbeskyttelsesvind over hele kloden. Både G20 og EU har igangsatt en rekke initiativ i så henseende, og det samme er tilfellet i Norge. Innføringen av lovfestede krav til finansinstitusjonenes kundebehandling kan kanskje sees som en del av samme trend. Lovforslagets 16-1 stiller flere krav til finansforetakenes kundebehandling og kundebehandlingsrutiner. Finansforetak skal: organisere sin kundebehandling slik at kundene blir behandlet av ansatte som har nødvendig kompetanse og fagkyndighet, og som kan gi kundene forsvarlig rådgivning og veiledning ved valg av produkter ut fra kundens opplysninger og det finansforetaket for øvrig kjenner til om kundens situasjon ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven innrette sin virksomhet på en slik måte at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom foretakets kunder, eller for kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk ha betryggende ordninger og rutiner for å identifisere og om nødvendig motvirke slike risikoforhold innenfor de ulike områdene av virksomheten Videre skal finansforetak som tilbyr spare- og kapitalprodukter sikre at kundene på betryggende måte blir gjort kjent med graden av risiko, kostnadsansvar og forventet netto avkastning knyttet til produktene, samt de regler om bindingstid, oppsigelse og inn- og utbetalingsordninger som skal gjelde. Departementet skal videre kunne gi forskrift om organisering av kundebehandling og krav til fagkyndighet for kundebehandlere. I 16-3 gis det videre bestemmelser som åpner opp adgangen for myndighetene til å bestemme at finansforetak skal være tilsluttet en klagenemd, og videre at finansforetak må bære både egne og motpartens saksomkostninger i første rettsinstans dersom finansforetaket ikke har fulgt nemdas avgjørelse. Det samme gjelder i høyere rettsinstanser dersom finansforetaket er den ankende parten.
Utveksling av kundeinformasjon Lovutkastet fastslår at et finansforetak kan utlevere opplysninger om kundeforhold til et annet finansforetak i samme finanskonsern når utleveringen er påkrevd for at styrings-, kontroll- eller rapporteringskrav for virksomheten i finanskonsernet fastsatt i eller i medhold av lov, skal kunne oppfylles. Videre åpner lovutkastet opp for at et finansforetak kan utlevere til et annet finansforetak i samme konsern opplysninger om en bestemt kunde som omfatter: kundens navn eller firma hvordan kunden kan kontaktes hvilke typer av finansielle tjenester eller produkter foretakets kundeforhold omfatter fødselsdato for personkunder Disse opplysningene skal kunne registreres i et felles kunderegister for finanskonsernet. Kunderegisteret kan utlevere de samme opplysninger om en bestemt kunde til et finansforetak i konsernet, samt opplysninger om konsernforetak som kunden har kundeforhold til. Samarbeidende grupper og konsolidering Samarbeidende gruppe defineres som et samarbeid mellom finansforetak på ett eller flere avgrensede virksomhetsområder som er organisert innenfor ett eller flere finansforetak hvor finansforetakene direkte eller indirekte til sammen har mer enn 50 prosent av eierinteressene. I Stortingsproposisjonen brukes felleseiet boligkredittforetak som et eksempel på en slik konstellasjon. Lovutkastet gir flere av bestemmelsene som gjelder for konsern anvendelse også på slike samarbeidende grupper. Et av disse områdene er konsolidering av eierandeler ved samarbeidende grupper. Bestemmelsen innebærer at man ved samarbeidende gruppe skal foreta forholdsmessig konsolidering av eierandelen uavhengig av eierandelenes størrelse. Ordinært gjelder jo krav om full konsolidering ved datterselskap, og forholdsmessig konsolidering ved eierandel på 20-50 %; samt at bestemmelsen om at Finanstilsynet kan pålegge konsolidering helt ned til 10 % eierandel er foreslått videreført. Slik konsolidering av eierandeler i samarbeidende grupper skal gjelde kapitaldekning og andre soliditets- og sikkerhetskrav. Sistnevnte vil da sannsynligvis omfatte Leverage Ratio, LCR og NSFR. Andre konsernrelaterte bestemmelser som er foreslått gjort gjeldende for samarbeidende grupper er: konserninterne lån og transaksjoner utveksling av kundeinformasjon Kontanthåndtering Mulighetene til og forventningene om å kunne konvertere elektroniske kontopenger til fysiske kontanter er sentralt for tilliten til kontopenger. Gjennom lovutkastets 16-4 foreslås det derfor innført en plikt for banker til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter i samsvar med kundenes forventninger og behov. I kommentarene til lovforslaget presiseres det at det er opp til bankene selv å bestemme hvordan denne kontanthåndteringen skal organiseres. Utkontraktering Utkontraktering er blitt en stadig viktigere del av finansbransjens måte å organisere sin drift på. Lovgiver ser derfor et behov for å lovfeste vilkårene for utkontraktering. Hovedretningslinjene om adgangen til utkontraktering er foreslått slik: Et finansforetak kan gi et annet foretak i oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten som ikke er kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Hva som er kjernevirksomhet er ikke nødvendigvis åpenbart. I proposisjonen heter det om dette blant annet: Eksempler på oppgaver som må anses som en nødvendig og integrert del av den konsesjonsbelagte virksomheten er utbetaling av kontanter og bankenes kredittvurderinger. Utbetaling av kontanter kan likevel gjennomføres på flere måter, for eksempel gjennom uttak i forbindelse med kortbetaling. At bankenes kredittvurderinger i utgangspunktet ikke kan utkontrakteres, er likevel ikke til hinder for at bankene kan innhente kredittopplysninger fra eksterne tilbydere, eller for at bankene bruker eksternt utviklede systemer for kredittanalyser. Det sentrale er at bankene selv må foreta den endelige kredittvurderingen og ha kompetanse til å forstå risikoen.
For forsikringsforetak vil overtakelse av forsikringsrisiko anses som kjernevirksomhet, som ikke kan utkontrakteres. Foretakets kapitalforvaltning og skadebehandlingsfunksjon er eksempler på oppgaver det i dag er vanlig å utkontraktere. Grensetilfeller som vil kunne oppstå, må vurderes opp mot kriteriet om hva som er en nødvendig og integrert del av den konsesjonsbelagte virksomheten. Lovforslaget her er ikke ment å gjøre endringer i den praksis som utøves i forsikringsforetakene i dag. Det fremgår av kommentarene til bestemmelsen at det skal foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse ved utkontraktering, samt at avtaleforholdet både må klargjøre ansvarsforhold og sikre Finanstilsynets adgang til å føre tilsyn med den utkontrakterte delen av virksomheten. Risikostyring og internkontroll Lovutkastet inneholder flere bestemmelser relatert til finansforetakenes risikostyring og internkontroll: Alle finansforetak skal ha uavhengige funksjoner for risikostyring, compliance og internrevisjon (se nedenfor). Forsikringsselskaper må i tillegg ha en uavhengig aktuarfunksjon. Det innføres flere krav relatert til kredittengasjementer: Finansforetak skal minst årlig risikoklassifisere kredittengasjementer og andre engasjementer. Kredittbehandlingen skal organiseres slik at beslutningstager har tilstrekkelig grunnlag for å bedømme risikoen, og saksgangen og beslutningsgrunnlaget skal dokumenteres. Styret skal fastsette retningslinjer for vurdering av behovet for tapsavsetninger. Det innføres bestemmelser om forsvarlig kapitalforvaltning, som gjelder for alle finansforetak. Foretaket skal i sin kapitalforvaltning legge vekt på forsvarlig likviditet, sikkerhet, risikospredning og inntjening, samt tilpasse forvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering og risikoen ved de ulike virksomhetsområdene. Foretaket skal fastsette og regelmessig gjennomgå retningslinjer, rammer og fullmakter for kapitalforvaltningen. Finansforetak skal påse at forholdet mellom foretakets kjernekapital og markedsrisiko og annen risiko tilknyttet aksjer, egenkapitalbevis og andre eierandeler, inkludert eierandeler i fast eiendom, er forsvarlig. Dersom samlet beholdning av eierandeler overstiger kjernekapitalen skal det gis melding til Finanstilsynet. I konsern skal styret i morselskapet påse at det er etablert klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger for konsernets samlede virksomhet, samt påse at det er fastsatt retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke, vurdere og rapportere risiko som finanskonsernet eller konsernforetak er eller kan bli eksponert for. Morselskapet skal dessuten regelmessig vurdere konsernets soliditet opp mot risikoforholdene ved den samlede virksomheten. I tillegg videreføres selvsagt eksisterende bestemmelser relatert til likviditet, store engasjementer, med videre. Det kan også nevnes at lovutkastet krever at daglig leder minst månedlig rapporterer, i møte eller skriftlig, til styret om virksomheten. Internrevisjon Lovutkastet inneholder ikke mindre enn to ulike paragrafer med krav om internrevisjon. Den ene bestemmelsen er 8-16 (1), første setning. Denne lyder slik: Et finansforetak skal ha internrevisjon. Internrevisjonen skal kontrollere at finansforetaket er organisert og drives på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til virksomheten. Resterende del av 8-16 gir nærmere bestemmelser om organiseringen av internrevisjonen og dens ansvarsområder. I siste ledd fremgår det dessuten at Finanstilsynet for bestemte grupper kan gjøre unntak fra plikten til å ha internrevisjon. Av lovforslagets 13-5 (2) fremgår det også en plikt til å ha internrevisjon, og etter denne bestemmelsen er unntaksadgangen klart mer begrenset og presis: Et finansforetak skal ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra kravet til uavhengige kontrollfunksjoner for pensjonsforetak og foretak som omfattes av 14-15. Her er unntaksadgangen presisert til pensjonsforetak (direkte nevnt i bestemmelsen) og små forsikringsselskaper (omtalt i 14-15). Lovutkastets 18-1 (3) har dessuten bestemmelser om forholdet mellom internrevisjonen i morselskapet og i datterselskapene ved konsernforhold. Revisjonsutvalg og risikoutvalg Lovutkastet viderefører dagens bestemmelser om både risikoutvalg og revisjonsutvalg. Her er det dog særlig to ting å merke seg: Kravet om risikoutvalg gjelder etter dagens bestemmelser ikke for forsikringsbransjen. Gjennom dette lovutkastet utvides i utgangspunktet plikten til å ha et risikoutvalg til også å gjelde forsikringsselskaper. Kommentarene til bestemmelsen påpeker dette forholdet og angir samtidig at bestemmelsen gir departementet adgang til å innføre unntak fra dette kravet. Lovutkastet rydder ikke opp i uklarheter som vi tidligere har påpekt verken når det gjelder lovfestede overlappende arbeidsoppgaver mellom revisjons- og risikoutvalget (risikostyringsområdet) eller forskjellene i adgang til felles konsernutvalg. Andre forhold I tillegg til bestemmelser om egenkapital og egenkapitalinstrumenter i finansforetak får vi med dette lovutkastet også generelle bestemmelser om finansforetakenes adgang til å oppta fremmedkapital ( gjeld ). Dette begrenses til relativt
generelle bestemmelser og der det legges opp til at nødvendige detaljregler skal fastsettes i forskrifter. Banker kan for øvrig merke seg at de i fremtiden vil måtte søke om ytterligere konsesjoner utover selve bankkonsesjonen for å kunne levere alle de tjenester som banker i dag normalt driver med. Innholdet i bankkonsesjonen etter lovutkastets 2-7 dekke: adgang til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten å yte kreditt å stille garantier for egen regning å yte betalingstjenester I tillegg vil bankkonsesjonen kunne søkes utvidet til å dekke: annen finansieringsvirksomhet utstedelse av elektroniske penger forretninger for foretakets eller kundenes regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet andre banktjenester For øvrig legges det opp til å gi både en generell hjemmel til å gi forskrifter til loven (lovutkastets 1-7), samt mer spesifikke forskriftshjemler relatert til nærmere angitte deler av loven. Loven vil derfor ventelig fylles ut med ulike forskrifter, og Finanstilsynet har allerede varslet en ny forskrift om virksomhetsstyring (til erstatning for dagens risikostyringsforskrift) når finansforetaksloven er vedtatt. Oppsummering Selv om forslaget til ny finansforetakslov på svært mange områder innebærer en ren videreføring av eksisterende regler og rettstilstand, medfører den på andre områder nye bestemmelser og nye krav av til dels stor betydning for finansforetakene. Selv om loven pr. dato ikke er vedtatt ennå og ikrafttreden er ukjent, så bør finansforetakene likevel starte arbeidet med å sette seg inn lovforslaget og å analysere konsekvenser for egen virksomhet. Vil du vite mer? Ønsker du å diskutere konsekvensene av dette for ditt selskap med noen? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: 4063 9512 E-post: are.jansrud@kpmg.no kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.