Nr. 3-7. årgang Oslo, 13. januar 1966 I N NHO L D Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i desember 1965. Foreløpige tall Produksjon i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1965 Engrosprisindeksen pr. 15. desember 1965 Detaljomsetningen i november 1965 Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere i 3.kvartal 1965 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet i 3. kvartal 1965 Lønnsstatistikk pr. 1. mai 1965 for kommunale arbeidstakere Skipsopplegg pr. 31. desember 1965 Dødsfall ved ulykker, selvmord og mord i 1964 Sammensetningen av antatt inntekt ved kommuneskattelikningen for 1958 og 1962 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1965 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 52, 1965 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.
Aktuelle konjunkturtall for Norge (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall 1964 = 100) 4) Sept.- nov. Nov. Sept. Okt. Nov. 1964 1965 1964 1965 1965 1965 Sysselsetting: 1) I alt 100,9 102,1 101,2 102,0 102,0 102,4 Industri wooloso...o...a.sooss 100,8 102,5 101,1 102,4 102,4 102,6 Bygge- og anleggsvirksomhet... 106,1 106,1 105,8 105,7 106,6 106,1 Arbeidsløyse: 1) I alt 59,4 44,9 72,9 37,4 41,3 56,1 Industri 56,8 46,9 77,8 33,3 37,0 70,4 Bygge- og anleggsvirksomhet... 34,0 21,6 48,1 14,8 18,5 31,5 Industriproduksjonen: Hele industrien SO*4000001100.0o. 112 119 114 118 118 120 Produksjon etter anvendelse: Eksport... 107 117 108 118 118 114 Konsum.se00,9111$0.1.4.,0000.000119 109 116 110 114 117 117 Investering 044100**..00.se6.060 115 124 117 124 124 125 Vareinnsats i bygg og anlegg.. 114 120 115 122 117 120 Vareinnsats ellers 0.4.60.004416 108 116 110 115 115 117 Byggevirksomhet: 1) Bygg satt i gang, boliger... 122 122 107 139 109 119 Bygg satt i gang, industribygg. 125 85 166 74 91 90 Bygg under arbeid, boliger... 105 113 107 111 113 115 Bygg under arbeid, industribygg 104 122 107 125 122 118 Detaljomsetning: Ialt... 111 109 124 106 110 110 Utenrikshandel: Eksportverdi, uten skip... 106 117 107 110 124 119 Eksportverdi, i alt 6111P*10.0..o0 109 117 112 109 123 118 Importverdi, uten skip... 107 113 109 114 115 109 Importverdi, i alt... 107 120 110 126 113 121 Innførselsoverskott, uten skip. 111 101 113 124 92 87 Eksportvolum, uten ski 2).... 93 98....... Importvolum, uten skip 2)... 94 102...... Sjøfart: Turfrakter, tørrlastskip.... 101 105 104 106 105 105 Turfrakter, ta;ikskip... 104 107 115 100 100 121 Opplagte skip3)... 20-7._.. _
Aktuelle konjunkturtall for Norge (forts.) (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall 1964 100) 4) Sept.- nov. 1964 1965 Nov. 1964 Sept. 1965 Okt. 1965 Nov. 1965 Offentlige finanser: Innbetalt alminnelig omsetningsavgift 102 130 112 125 130 135 Penger og kreditt: Valutabeholdningli... 105 121 106 123 119 120 Innenlandske utlån til andre enn banker 000...0. 0 102 109 103 109 108 110 Forretningsbanker, innskott fra andre enn banker... 102 112 102 111 113 112 Forretningsbanker, likvide beholdninger... 107 105 102 103 100 112 Postgiro, omsetning... 105 120 100 110 132 117 Apnede akkord forhandlinger... 80 47 100 60 40 40 Aksjeindeks 3. I. 9 4. a. 101 97 100 98 98 97 Priser: 2) Eksportpriser, uten skip... 101 106.... Importpriser, uten skip 2)... 100 100 0. 0.. Bytteforhold, uten skip 2 )... 101 106.. 4 0. Engrosprisindeks... 102 104 102 104 104 104 Konsumprisindeks... 101 104 102 104 104 104 1) Gjelder månedene august-oktober. 2) Gjelder månedene juli-september. 3) Gjelder månedene oktober-desember. 4) De årsgjennomsnitt som relativtallene i deni2e ta411 bygger på er gjengitt i Statistisk månedshefte, side '2 og 3.
Utenrikshandelen i desember 1965. Foreløpige tall Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen uten skip i desember 1965 viser en innførsel på 1 260 mill. kr. og en utførsel på 886 mill. kr. De tilsvarende tall for november var 1 108 mill. kr. og 848 mill. kr. I desember 1964 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen uten skip en innførsel på 1 099 mill. kr, og en utførsel på 781 mill. kr.
Produksjon i bergverksdrift, industri oe kraftforsyning i november 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 49, 1965) Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning var 5 prosent høyere i november 1965 enn i samme måned året før. Indekstallene var 142 og 135 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i 1961 100). Indekstallene for bergverksdrift var 13 prosent, for industri 4 prosent og for kraftforsyning 11 prosent høyere enn i november 1964. Den sesongkorrigerte indeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning viste vel 1 prosent stigning fra oktober til november. For industri og bergverksdrift var stigningen 1 prosent, mens det for kraftforsyning var en stigning på vel 4 prosent. De sesongkorrigerte indekstall for produksjonen etter anvendelse viste en stigning på vel 1 prosent fra forrige måned både i eksportvareproduksjonen og i produksjonen av varer til vareinnsats ellers. Produksjonen av varer til bygg og anlegg viste en stigning på vel 5 prosent, mens det var en nedgang på 1 prosent i både konsumvareproduksjonen og investeringsvareproduksjonen. I gjennomsnitt for de 11 første månedene av gret viste totalindeksen en stigning på 7,2 prosent fra 1964 til 1965. For bergverksdrift var stigningen 8,1 prosent, for industri 6,8 prosent og for kraftforsyning 11,2 prosent. For eksportvareproduksjonen var stigningen 8,8 prosent, for konsumvareproduksjonen 3,3 prosent og for investeringsvareproduksjonen 9,0 prosent. Produksjonen av varer til bygg og anlegg steg 6,3 prosent og til vareinnsats ellers 6,2 prosent.
Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 1961 100 Jan.- nov. 1964 1965 1965 1964 1965 Nov. Okt. Nov. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 118 127 135 139 142 Bersverksdrift.......... 121 131 131 147 148 Kullgruver.... 119 116 123 112 139 Malmgruver. 116 130 124 137 142 Stein-, sand- og grusdrift... 115 130 144 174 158 Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet 137 143 139 157 156 Industri 117 125 134 138 139 Næringsmiddelindustri 106 115 123 143 137 Drikkevareindustri... 101 107 100 103 105 Tobakksindustri 1100000000000000000000000000 97 96 96 91 102 Tekstilindustri 000001.0041000000000000000000 117 113 135 130 130 Bekledningsindustri... 106 106 121 119 116 Treindustri 0000000000000004000000000000000 123 124 128 132 127 Møbel- og innredningsindustri... 128 128 169 153 165 Treforedlingsindustri... 114 117 126 127 121 Grafisk industri, forlag m.v.... 99 101 110 107 113 Lærindustri... 115 106 140 113 130 Gummivareindustri... 4000 129 138 142 178 150 Kjemisk industri... 126 141 136 149 142 Kull- og mineraloljeforedling... 151 154 182 156 167 Jord- og steinvareindustri 0000 00000060000 112 119 128 132 134 Primær jern- og metallindustri... 128 142 145 147 158 Jern- og metallvareindustri... 115 130 134 146 151 Maskinindustri... 118 129 136 143 148 Elektroteknisk industri... 121 133 156 162 164 Transportmiddelindustri... 116 126 133 142 144 Diverse industri 0000000004000011,000s0e00000 189 223 217 245 224 Kraftforsyning128 142 153 151 170 Produksjon etter anvendelse: Eksport.. *... 120 130 129 140 136 Konsum 00000 0000.00 00000004 400 000000000 111 114 121 129 129 Investering... 118 129 139 147 149 Vareinnsats i bygg og anlegg... 120 127 137 139 143 Vareinnsats ellers 000000000000000000000000 117 125 129 135 137
Sesongkorrigert indeks 1961 ::: 100 1965 1965 1965 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 129 125 127 Bergverksdrift 0 0 Industri 0 ***** Kraftforsyning.....* 121 122 126 127 122 123 144 150 157 Produksjon etter anvendelse: Ek sport... 130 127 129 Konsum... 114 114 113 Investering...... 135 132 131 Vareinnsats i bygg og anlegg...0.. 128 122 128 Vareinnsats ellers...0... 124 122 124
Engrosprisindeksen pr. 15. desember 1965 (1961 = 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 51, 1965) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. desember 1965 var uendret fra de 4 foregående måneder, 111. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet). 1961=100 Nov. Des. Nov. Des. 1964 1964 1965 1965 M atvarer 60410*.41.00..06041.11100e..0.000.00. 117 114 117 118 Drikkevarer og tobakk... 114 114 115 115 Rgvarer 6. 0 0 4000,41041..00.4,4414, 4,0 107 107 110 108 Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft... 105 104 102 103 Animalske og vegetabilske oiler og fett 120 122 122 123 Kj emikalier.0.00.0000.0.0.110...0000.0,04! 104 104 105 106 Bearbeidde varer.410..******.o...11..1.11414k 108 108 110 109 Maskiner og transportmidler......... 103 104 105 105 Forskjellige ferdigvarer... 108 108 110 110 T o t a 1 0041141,11,000.01100.000004,11,8,060041 109 109 111 111 Konsumvarer 4.40 41 solo s...se.so o 112 110 111 111 Ikke-varige produksjonsmidler...... 109 109 112 112 Av dette: Byggematerialer...... 108 109 111 111 Varige produksjonsmidler........ 104 104 105 105
Detaljomsetningen i november 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 50, 1965) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var 11 prosent mindre i november 1965 enn i samme måned I. 1964. Indekstallene var 138 og 155 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1961 = 100). Nedgangen fra 1964 må ses i sammenheng med at omsetningen i november 1964 var svart høy på grunn av at omsetningsavgiften skulle forhøyes 1. desember. Sammenliknet med november 1964 viste de fleste hovedgrupper nedgang, unntatt brensel og smøreoljer som viste litt stigning. I gjennomsnitt for januar-november gikk totalindeksen opp med nesten 5 prosent. For nærings- og nytelsesmidler var stigningen vel 6 prosent og for tekstil og bekledning vel 5 prosent. I samme tidsrom steg konsumprisindeksen med vel 4 prosent. Indeks over verdien av detaljomsetningen. 1961 100 Jan.- nov. 1964 1964 1965 Nov. 1965 1965 Okt. Nov. TOTALINDEKS... Nærings- og nytelsesmidler.. 410.00,41.11, Tekstil- og bekledningsvarer 04.41.04.0 Bøker, papir og kortevarer... MObler og innbo... 000 0.0#0...00 Jern- og fargevarer m.v.... Biler og rekvisita Brensel og smøreoljer... Annen detaljomsetning... 122 128 155 137 138 119 127 135 136 133 110 116 140 128 140 123 125 169 141 143 126 117 231 154 155 122 128 149 128 133 145 148 224 146 144 127 137 155 143 157 122 132 144 142 136
Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere i 3. kvartal 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 37, 1965) Etter Statistisk Sentralbyrås lønnsstatistikk var den gjennomsnittlige timefortjeneste for losse- og lastearbeidere i 3. kvartal 1965 kr. 11,03. Av dette var 10 øre betaling for bevegelige helgedager. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen var det en nedgang i den gjennomsnittlige timefortjeneste på 33 øre fra 2. kvartal 1965 til 3. kvartal 1965. 21,0 prosent av alle timeverk ble utført på natt- og helgedagsarbeid i 3. kvartal 1965 mot 22,2 prosent i 2. kvartal 1965. Andelen av akkordarbeid i de to kvartaler var henholdsvis 68,1 og 69,8 prosent. Fra 3. kvartal 1964 til 3. kvartal 1965 steg den gjennomsnittlige timefortjenesten (eksklusive helgedagsbetalingen) med 117 ore eller 12,0 prosent. samme tidsrom steg timefortjenesten for akkordarbeid med 106 øre og for tidlønnsarbeid med 104 ore. Den gjennomsnittlige arbeidstid for de faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 38,6 timer pr. uke i 3. kvartal 1965 og 39,5 timer pr. uke i 3. kvartal 1964.
Tabell 1. Timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere 1 9 6 3: Arbeidde timer i alt 1000 t Gj.sn. timefortjeneste Gj.sn. Av dette vanlig time- maskin- akkordtd- i +.4 bet. for 1) lossing. 1) arbeidl ) bev.h.d. lønn i alt Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 8,31 8,70 8,51 8,17 9,55 8,35 7,64 9,25 A17122 LLa=1.1. nattakkord og Pst. Pst. 9,15 Aret....... 4 930 7,53 10,39 9,68 0,17 66,9 20,8 1. kvartal *O0O 1 191 7,29 8,31 10,11 9,41 0,14 67,9 20,0 2. kvartal... 1 212 7,59 9,93 10,53 10,00 0,38 66,5 21,8 3. kvartal *0.. 1 220 7,54 9,12 10,40 9,52 0,06 65,1 20,1 4. kvartal OW 1 307 7,66 9,44 10,52 9,79 0,12 67,9 21,5 1 9 6 4: Aret... 4 876 1. kvartal 1 179 2. kvartal 1 230 3. kvartal.. 1 221 4. kvartal. 1 246 196 5: 1. kvartal1... 165 2. kvartal1... 122 3. kvartal **** 1 070 Ostlandet.. e 559 Sørlandet... 41 Vestlandet... 248 Trøndelag... 119 Nord-Norge.. 103 7,66 7,56 7,57 7,47 8,05 9,99 10,84 10,11 0,21 68,6 20,2 10,10 10,54 9,98 0,25 69,9 18,7 11,10 10,84 10,25 0,40 68,0 20,4 9,20 10,87 9,84 0,08 66,0 19,5 9,62 11,09 10,35 0,11 70,4 22,1 10,66 11,70 10,99 0,16 70,8 19,6 11,40 12,24 11,79 0,53 69,8 22,2 10,41 11,93 11,03 0,10 68,1 21,0 10,72 11,45 10,88 0,01 77,0 15,2 8,65 17,70 17,68 0,37 95,3 20,0 8,82 11,73 10,66 0,21 62,1 25,4 8,18 12,16 11,50 0,12 82,8 16,7-11,16 9,55 0,17 6,5 47,0 1) Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og andre tillegg. Tabell 2. Arbeidde timer fordelt på dag-, natt- og helgedagsarbeid lastearbeidere i 3. kvartal 1965 dag- nattarbeid arbeid dags- på arbeid Pst. Pst. Pst. for losse- og Arbeiddetimerpå fordelt I alt Timer tidlcin 67,9 84,0 Alle bedrifter 328 170 22,8 9,3 728 625 12,0 4,0 75,8 Ostlandet **** 117 588 20,0 63,6 Sørlandet ***0 1 715 19,8 69,8 Vestlandet 92 929 20,7 90,2 Trøndelag 19 784 4,6 51,9 Nord-Norge *0 96 154 32,2 52,8 Nordland 50 352 32,5 50,8 Troms 37 036 29,9 50,8 Finnmark... 8 766 39,9 4,2 16,6 9,5 5,2 15,9 14,7 19,3 9,3 Arbeidde timer_21_9:h!ar4 -- fordelt helgedag- natt- dags _ I alt arbeid arbeid arbeid Timer Pst. Pst. Pst. 430 775 38 640 153 708 98 807 6 695 4 108 1 421 1 166 87,4 10,8 1,8 80,8 8,8 10,4 77,4 15,9 6,7 81,8 11,4 6,8 68,9 22,4 8,7 66,1 22,4 11,5 64,7 27,8 7,5 83,9 16,1
Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer ved felles- og stuerkontorene i 3. kvartal 1965. Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere Arbeidde timer alt 1000 t Gj.sn. arbeidde timer pr.uke for faste arbeidere Timer Gj.sn. Arbeiddetimer Av dette time helgebet. for dag- natt- - fortj. dags- bev.h.d. arbeid arbeid i alt arbeid Kr.Kr.Pst. Pst. Pst. Felles- og stuerkontorer.00004144141.0000 880 38,6 10,63 0,06 80,8 14,3 4,9 10,41 Felleskontorer 592 4 0,7 0,02 81,5 13,8 4,7 Arendal losse- og lastekontor 8 24,8 Bodo losse- og lastekontor 33 41,3 Oslo losse- og lastekontor 379 45,3 Sandnes losse- og lastekontor. 17 40,3 12,06 73,1 16,4 10,5 9,09 60,8 27,2 12,0 10,27 85,9 12,2 1,9 11,15 82,6 12,2 5,2 Stavanger losse- og astekontor... l 60 42,0 Trondheim losse- og lastekontor 95 31,7 10,27 66,0 21,3 12,7 11,24 0,15 81,6 10,8 7,6 Stuerkontorer... 288 35,5 11,08 0,14 79,4 15,3 5,3 Ekspeditørenes lønningskontor, Tromso.. 39 29,1 9,96 0,34 50,9 30,1 19,0 Statistikkontoret for Bergens havn... 120 39,3 10,17 0,23 81,6 14,2 4,2 Eksport & Importforeningen, Drammen.. 35 32,8 12,23 88,2 11,8 A/S Fredrikstad Stuerkontor II.*0040.9 24 29,9 12,82 73,5 21,1 5,4 Fredrikshald Stuerkontor, Halden.. 19 36,7 11,65 94,5 2,4 3,1 Larvik Stuerkontor A/S 20 24,3 13,48 81,7 15,2 3,1 A/S Skiensfj ordens Stuerkontor, Skien. 31 46,1 11,42 89,7 8,5 1,8
Gdennomsnittlis timefortjeneste i privat byzge- oe anlegesvirksomhet i 3. kvartal 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1965) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 3. kvartal 1965 kr. 11,40 og i anleggsvirksomhet kr. 14,89. Av dette utgjorde betalingen for helge- og høytidsdager henholdsvis 30 øre og 34 øre. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen steg den gjennomsnittlige timefortjeneste i byggevirksomhet med 9,5 prosent fra 3. kvartal 1964 til 3. kvartal 1965 og i anleggsvirksomhet med 11,8 prosent. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet. kvartal 1964 Av dette I alt bet.for bey. hel edager Kr. Kr. Kr. VOKSNE MENN 2. kvartal 1965 3. kvartal 1965 Av dette Av dette I alt bet.for bey. I alt bet.for bey. helgedager Kr. Kr. Byggevirksomhet.. 10,42 0,28 11,76 0,48 11,40 0,30 Anleggsvirksomhet 13,37 0,35 14,16 0,31 14,89 0,34 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt11,16 0,30 12,21 0,45 12, 22 0,31 Statistikken bygger pa oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening.
Lønnsstatistikk pr. 1. mai 1965 for kommunale arbeidstakere Statistisk Sentralbyrå har innhentet oppgaver over lønnsforholdene for kommunale arbeidstakere pr. 1. mai 1965. Statistikken omfatter 12 860 arbeidstakere ved sentraladministrasjonen, den sosiale administrasjon og de tekniske etater. Arbeidstakere ved skoler, sykehus og kommunale bedrifter er ikke med. Arbeidskontorene, likningskontorene og folkeregistrene er nå statsinstitusjoner og er ikke med i undersøkelsen. Arbeidstakere ved likningskontoret og folkeregisteret i Oslo lønnes etter Oslo kommunes lønnsregulativ og er tatt med. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn i alt var kr. 2 163 og for kvinner i alt kr. 1 571. Fra 1. januar 1962 til 1. mai 1965 steg månedsfortjenesten for menn med 36,8 prosent og for kvinner med 35,8 prosent. Lønnsoppgjøret i 1963 for kommunale arbeidstakere gav et tillegg på 12-13 prosent for Oslo og 11-12 prosent for andre kommuner. Ved tariffrevisjonen i 1963 ble det bestemt at de kommunale arbeidstakere (unntatt arbeidstakere i Oslo og Bærum) fra 1. juni 1964 skulle overføres til det alminnelige offentlige lønnsregulativ for statens tjenestemenn. Våren 1964 foregikk forhandlingene for de kommunale arbeidstakere og statens tjenestemenn parallelt. Det ble gitt et lønnstillegg på ca. 9 prosent. Lønnsavtalen for kommunene hadde bestemmelser om indeksregulering, og med virkning fra 22. februar 1965 ble det gitt et tillegg på inntil kr. 900 pr. år. Det innebygde lønnstillegg på 1/4 lønnsklasse som etter avtalen skulle vart gitt fra 1. april 1965, ble også gjort gjeldende fra 22. februar. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, tlf. 41 38 20, linje 58.
Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. 1. januar 1960 og 1962 og pr. 1. mai 1965 1960 1962 1965 Kr. Månedsfortjeneste 1960-1962- 1962 1965 Pst. Pst. MENN Arbeidstakere i alt... 1 409 1 581 2 163 12,2 36,8 Oslo 1 553 1 720 2 279 10,8 32,5 Bergen, Trondheim, Stavanger... 1 432 1 598 2 198 11,6 37,5 Administrative arbeidstakere i alt. 1 355 1 533 2 169 13,1 41,5 Oslo 0.0.0.0.*000..e00000.0.0000 1 530 1 707 2 315 11,6 35,6 Bergen, Trondheim, Stavanger 1 419 1 594 2 257 12,3 41,6 Ledende tekniske arbeidstakere 2 040 2 250 3 038 10,3 35,0 Underordnede ingeniører og arkitekter t..00.00000.0040,0000400 1 864 2 088 2 716 12,0 30,1 Andre underordnede tekniske arbeidstakere 1 364 1 513 1 984 10,9 31,1 Arbeidstakere i brannvesenet 1 336 1 484 1 926 11,1 29,8 KVINNER Arbeidstakere i alt... 1 015 1 157 1 571 14,0 35,8 Oslo 00000010.0000.14000.*.000.04,0 1 122 1 256 1 643 11,9 30,8 Bergen, Trondheim, Stavanger... 1 017 1 160 1 556 14,1 34,1 Administrative arbeidstakere i alt. 1 001 1 144 1 557 14,3 36,1 Oslo 1 093 1 227 1 614 12,3 31,5 Bergen, Trondheim, Stavanger. 1 004 1 153 1 555 14,8 34,9
Skipsoulegg pr. 31. desember 1965 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 42, 1965) Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg gjelder skip som ligger opplagt i norske havner, og omfatter bare skip over 500 bruttotonn som ligger uvirksomme med avmønstret mannskap på grunn av fraktmarkedets stilling. Skip som reparerer, venter på plass ved verksted eller som midlertidig er tatt ut av fart som ledd i selskapets disposisjoner, er ikke tatt med. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden Skip I alt Tørrlastskip Tankskip Br.tonn Skip Bretonn Skip Br.tonn 51964: Januar Februar. 7 14 16 Mars 0...00 18 118 April * 16 163 Mai.. 20 242 Juni 0.0111.0.11 24 300 Juli 27 345 August... 18 225 September. 10 100 Oktober. 5 41 November. 4 29 Desember.. 2 9 1965: Januar Februar. Mars.. April. Mai.... Juni.. Juli August O September. Oktober 4110 November.. Desember 3 11 3 3 3 3 3 3 1 11 1 11 3 17 2 14 121 309 360 727 721 604 232 848 898 515 287 647 188 854 854 854 377 377 965 778 4 5 810 6 7 998 9 13 412 3 4 190 2 2 997 1 1 815 1 1 126 1 1 126 1 1 126 1 1 126 1 1 126 2 2 667 3 3 854 3 3 854 3 3 854 2 6 588 1 3 401 1 8 311 1 8 311 9 104 948 13 159 537 18 239 724 23 298 789 27 345 232 17 224 722 9 99 772 4 40 389 3 28 161 1 8 521 8 521 1 11 377 1 11 377 1 11 377 1 11 377
Dødsfall ved ulykker, selvmord og mord i 1964 Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver for 1964 døde 1 158 menn og 603 kvinner ved ulykker og skader. Det ble registrert 269 selvmord (209 menn og 60 kvinner) og 19 mord og drap (11 menn og 8 kvinner). Tallene omfatter 106 dødsulykker, 7 selvmord og 3 mord blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var fast bosatt i Norge (bl.a. sjøfolk i utenriks fart). Ärlig gjennomsnitt. Ar 1951-1955... 1956-1960... 1961... 1962 0.9011 00 1963... 1964 Menn Kvinner Ulykker Ulykker alt Selvmord Mord I alt Selvmord Mord og skader o skader 1 240 1 304 1 366 1 406 1 446 1 378 1 048 1 092 1 168 1 167 1 218 1 158 Voldsomme dødsfall 185 7 527 467 202 10 587 527 190 8 658 600 228 11 660 597 216 12 745 655 209 11 671 603 56 4 53 7 50 8 58 5 78 12 60 8 De voldsomme dødsfall utgjorde 7,4 prosent av alle dødsfall blant menn og 4,1 prosent blant kvinner. Dødsfall ved ulykker og skader etter ytre årsak Menn Kvinner Ulykkens /skadens ALl4z_sit221 ytre årsak 1951-1956- 1963 1964 1951-1956- 1963 1964 1955 1960 1955 1960 21 Transport med jernbane...i. 17 13 13 2 3 4 2 Transport med motorkjøretøy. Annen landtransport... Luftfart..... e 151 233 313 324 44 68 92 101 32 24 12 15 6 6 4 5 17 15 9 6 2 - - 1 Transport til sjøs (unntatt drukning) o0 6 *** aeo 29 38 23 34 0 0 1 Drukning under skipsfart, fiske 103 95 90 111 1 1-3 3 Drukning fra liten båt... 52 65 71 57 4 2 9 Drukning ellers 174 150 166 146 38 28 30 35 Forgiftning 0 400.t000 51 50 51 31 10 9 5 9 Fall...., ***** 204 221 273 257 311 356 468 379 Slag eller støt av fallende gj enstand....... Forbrenning. Brann... 39 32 36 32 2 2-2 26 31 37 34 17 18 15 15 Kvelning... 21 26 30 23 10 12 14 21 Skytevåpen eller sprengstoff 36 27 18 12 1 2 1 - Maskiner 16 8 21 14 1 - - 2 Elektrisk strøm... 10 7 5 4 1 0-1 Skred (naturkatastrofer)... 8 7 2 9 1 5 1 - Andre ulykker Sildoeio0.00*Os4 58 47 48 36 18 13 19 17 I alt 0 11111 41 11 1 048 1 093 1 218 1 158 467 527 655 603
- - Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder. 1964 0-4 5-9 år år MK MK 10-14 ar K 15-49 50-69 ar år M 70 år og over M K Dødsfall etter ulykker og skader ved: Transport med jernbane... 3 - - - - - 2-5 1 3 1 Transport med motorkjøretøy. 19 19 27 10 7 3 145 21 80 28 46 20 Annen landtransport... - - 2 -...... 2 2 7 2 4 1 Luftfart.................. 6 - - 1-1 Transport til sjøs (unntatt drukning) 25 1 8 1 1 Drukning under skipsfart, fiske... -.............. 95 2 15 1 1 - Drukning fra liten båt... - - 2-2 4 30 5 18-5 - Drukning ellers...... 26 18 24 6 9 1 42 5 31 3 14 2 Forgiftning e... -............ - 12 4 16 4 3 1 Fall... 6 2 2-2 2 32 4 47 21 168 350 Slag eller stot av fallende gjenstand... - 1 1 - - - 16 12 3 1 Brann, forbrenning... 8 5 - - 1-10 2 9 2 6 6 Kvelning... 13 16 1 1 1-2 2 4 1 2 1 Skytevåpen eller sprengstoff -............ - 8 4 Maskiner...... - - 1-1 1 11 1 1 Elektrisk strøm...... - -... _ - 4 1 Skred 0 6 3 8 Andre ulykker 0 1 14 5 12 5 7 Ulykker/skader i alt 0.. 75 61 61 17 Selvmord Mord og drap. e. Voldsomme dødsfall i alt 77 62 61 17 24 11 462 55 1 96 7 25 11 565 82 272 22 88 5 1 69 264 390 28 24 10 2 1 361 99 289 400 Det ble registrert vel 100 færre dødsulykker i 1964 enn i 1963. I den største gruppen av dødsulykker - skader etter fall - gikk tallet på dødsfall ned fra 741 i 1963 til 636 i 1964. Disse dødsfall utgjorde 36 prosent av alle dødsulykker i 1964, og 81 prosent av dem forekom blant befolkningen over 70 år. Ved veitrafikkulykker steg tallet pa omkomne fra 421 i 1963 til 445 i 1964. Disse tallene, som bygger på de offisielle dødsmeldinger, er noe høyere enn samferdselsstatistikkens oppgaver som bygger på politiets rapporter. Dette skyldes at dødsulykker i utlandet er tatt med, hvis de omkomne var fast bosatt i Norge, og at alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken fant sted blir regnet med. Alle dødsfall ved transport med traktor og bulldoser er også regnet med, da legeerklæringene ikke kan gi nøyaktige opplysninger om ulykken skjedde på eller utenfor offentlig vei. Av de omkomne ved veitrafikkulykker var 87 barn under 15 år, 284 menn og 74 kvinner over 15 ar.
Dødsulykker etter ulykkens art. 1964. Prosent Menn Kvinner I 70 år 70 år alt 0-14 15-49 50-69 I 0-14 15-49 50-69 I og år år år og alt år år år alt over over Fall G..-- 36 6 7 17 64 22 4 7 30 90 63 Drukning... 20 39 36 24 7 27 33 22 6 1 8 Veitrafikkulykker... 25 34 32 32 19 29 36 42 44 5 17 Alle andre ulykker... _ 1921 25 27 10 22 27 29 20 4 12 I alt... 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Skade pa: Dødsfall ved veitrafikkulykker. 1964 0-14 15-29 30-49 50-69 70 år år årår åro over MK MK MK M K M K Fotgjengere, personer på kjelke, spark o.l.... 191 42,9 122 69 40 22 5 6 8 6 32 18 37 17 Syklister. 30 6,7 23 7 6 2 1 2 1 9 3 5 1 Motorsyklister 53 11,9 50 3 1 22 1 12-12 1 4 Fører eller passasjer av: bil eller buss 111 25,0 89 22 5 3 42 4 20 4 21 8 1 3 traktor eller hulldoser... 40 9,0 36 4 3 4 8-12 - 12 1 annet kjøretøy 2 0,5 2-1 Ikke spesifisert 18 4,0 17 1 1-121 3-1 I alt.. 445 100 0 339 106 55 32 90 12 57 11 87 30 50 21 Dødsfall ved drukning. 1964 I alt Kvin- An- Menn Pst. ner tall alt Kvin- Tn- Menn Pst. ner tall 0-14 15-29 30-49 50-69 70 år år år år 22.E.s.._ )ver MK MK MKMKM K Under skipsfart og fiske... 114 31,6 111 3 - - 45-50 2 15 1 1 - Fra liten båt.. 66 18,3 57 9 4 4 19 5 11-18 - 5- I brønn eller dam ved hiemmet 7 1,9 6 1 4 1 - - - - 1-1 - Under bading... 14 3,9 9 5 4 2 3 2 1 1 - - 1 Gjennom isen... 20 5,5 16 4 10 4 2-1 - 2 På annen kjent Mate 000.04041,11 92 25,5 69 23 32 18 7 1 12-11 3 7 1 På ukjent mate.. 48 13,3 46 2 9 3-131 17 4 alt... 361 100,0 314 47 63 29 79 8 88 4 64 20
14 Totaltallet for drukningsulykker i 1964-361 - var omtrent uforandret fra året for. Det omkom relativt flere ved skipsfart og fiske i 1964 (nær en tredjepart av alle drukningsulykker, mot en fjerdepart i 1963), men færre ved drukningsulykker ellers. Av de omkomne ved disse ulykker var 92 barn under 15 år, 140 menn og 15 kvinner over 15 år. Av dødsulykkene blant menn mellom 15 og 70 år var en tredjepart oppgitt som yrkesulykker både i 1964 og 1963. Noe over halvparten av alle dødsulykker på arbeidsplassene skjedde ved skipsfart og fiske. I 1964 ble det registrert 143 yrkesulykker under skipsfart, fiske og fangst - av disse 78 i utenriks fart og 65 i norske farvann. I 1963 omkom i alt 114 (72 i utenriks fart og 42 i norske farvann). Forlis eller drukning var i 1964 årsak til 109 dødsfall, mens 34 personer ble registrert under andre arbeidsulykker ombord. Det ble registrert 10 dødsulykker under arbeid ved jordbruk og skogbruk i 1964, mot 13 i 1963. Disse tall omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. I 1964 skjedde det 40 dødsulykker under kjøring med traktor eller bulldoser, og 21 av disse var oppgitt som arbeidsulykker. Vel 40 prosent av alle dødsulykker skjedde i hjemmet (631 i 1964, mot 776 i 1963). Hjemmeulykkene rammer vesentlig de yngste og eldste aldersklasser. Nær 80 prosent av alle dødsulykker i hjemmet forekom blant befolkningen over 70 år, og over 95 prosent av disse ulykker skyldtes skader etter fall. Dødsfallene blir registrert under ulykker, selv om skaden ikke fører til døden med en gang, men til sengeleie med kompliserende tilstander eller sykdommer. Tallet på disse dødsfall blant eldre var lavere i 1964 enn i 1963. Av de 48 barn under 5 år som i 1964 omkom ved dødsulykker i hjemmet, døde 27 ved kvelning, 13 ved brann eller forbrenning og 8 på grunn av skader etter fall eller slag. Tallet på selvmord var i 1964 oppgitt til 269, mot 294 i 1963. Selvmord etter dødsmåten alt 1964 Antall Prosent Menn Arlig gj.sn. 1951-1956- 1963 1964 1955 1960 Kvinner Ärlig gjosn. 1951-1956- 1963 1964 1955 1960 Hengning 00000.0i 74101 37,6 84 80 81 14 15 13 20.0$44460 Skytning 59 21,9 47 56 63 57 1 1 2 Drukning 00,0000, 38 14,1 24 18 25 18 17 16 23 20 Fall... 12 4,5 7 7 7 9 5 6 4 3 Skjærende og stikkende 1 instrumenter 10 3,7 9 8 8 9 1 2 1 Gift..... 46 17,1 Annen eller ikke 22 26 32 32 16 13 34 14 3 oppgitt dødsmåte 1 1 2 31 3 1 1 1 269 I alt 100,0 185 202 216 209 56 53 78 60
- 5 Yrkesulykker: Dødsfall p.g.a. yrkesulykker og andre ulykker etter de dødes kjønn og alder 1963 I I alt alt 69 22 7 64 29 2 1964 40 32 32 22 45 45 1 5 5 61 28 2 13 10 9 1 landtransport fiskeogfangst: drukning andre... skipsfart: drukning andre... luftfart.. jord- og skogbruk gruver, steinbrott, sandtak fabrikker, industrianlegg. 21 20 20 andre arbeidsplasser 61 47 Yrkesulykker i alt... 264 260 Ikke-yrkesulykker: landtransport tral?.sport til sjøs luftfart... i eller ved hjemmet: fall 11e44.44 andre på andre steder... Ikke-yrkesulykker i alt Ulykker og skader i alt. Dødsfall p.g.a.: Yrkesulykker 8 6 6 631 519 177 145 112 68 3 Under 15 ar 342 6 2 4 44 24 21 3 15-29 år 1 4 Av disse: 30-49 år 3 10 21 73-107 50-69 år 2 4 18 68 70 år og over K 398 428 320 108 58 32 86 12 47 11 76 31 53 22 72 71 62 9 4 4 22 5 11-19 6 2 5 4 2 2 1-2 1 19 18 146 321 2 10 4 20 6 11 11 361 366 538 70 11 41 36 272 94 6830'40 1873 1761 47 255 1609 1501 903 598 160 89 157 1158 603 160 89 230 Dødsfall 28 125 28 232 Prosent 12 16 23 10 2 26 2 4 1-9 1 7-1 - 6 1 3 24 204 27 272 i alt Ulykker i eller 14 15 22 1 32 46 11 25 3 3 ved hjemmet... Ulykker på 41 36 21 64 19 26 3 7 5 19 14 35 60 85 andre steder, ikke oppgitt som yrkesulykker 45 49 57 35 81 74 65 93 49 70 61 62 37 15 Ulykker og skader i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 4 11 2 31 12 1 2 67 257 390 69 264 390
Sammensetningen av antatt inntekt ved kommuneskattelikningen for 1958 og 1962 Statistisk Sentralbyrå har beregnet totaltall for riket når det gjelder sammensetningen av antatt inntekt for 1958 og 1962. Beregningene er for begge år basert på likningsoppgaver for et utvalg av skattytere. Av selvangivelsespostene for personer for 1958 utgjorde lønnsinntekter, honorarer o.l. ca. 69,5 prosent av de totale personlige inntekter, som ellers omfattet næringsinntekter og inntekt av boliger og annen fast eiendom (22,9 prosent), pensjoner, trygder, stønader og livrenter (6,1 prosent) og inntekt av bankinnskott og obligasjoner og andre inntekter (1,5 prosent). I store trekk var fordelingen den samme i 1962, men næringsinntektene og inntekt av boliger og annen fast eiendom betydde relativt sett noe mindre enn i 1958, og andelen av lønnsinntekter, honorarer o.l. og pensjoner, trygder, stønader og livrenter var okt. Den største fradragsposten på selvangivelsen for personer er standardfradraget for lønnsinntekt etc. For 1958 utgjorde denne posten 30,3 prosent av de totale fradrag, og andelen hadde okt til 40,6 prosent i 1962. Den sterke økingen skyldes dels økte lønnsinntekter, dels endrede regler som har utvidet beregningsgrunnlaget for utregning av standardfradraget og dels økte satser for beregningen av fradraget. Av andre fradragsposter betyr gjeldsrentene relativt meget, mens resten av fradragene for personer fordeler seg på flere poster som premie for livs- og pensjonsforsikring, pensjonsinnskott etc. Når det gjelder de ikke-personlige skattytere, var omtrent hele inntekten næringsinntekt eller inntekt av boliger og annen fast eiendom. Blant fradragene på selvangivelsen spilte gjeldsrentene en dominerende rolle for disse skattytere. Den totale næringsinntekt (inklusive inntekt av boliger og annen fast eiendom) for både personlige og ikke-personlige skattytere fordelte seg i 1958 med 70,2 prosent på personer og 29,8 prosent på ikke-personlige skattytere. De personlige skattyteres andel av næringsinntekten hadde steget til 74,7 prosent i 1962. Det må imidlertid fives til at tallene for de ikke-personlige skattytere er noe for lave, idet inntektene til finansinstitusjoner (pluss enkelte mindre skattytergrupper) ikke er inkludert verken i tallene for 1958 eller 1962.
Oversikt over kommuneskattelikningen for inntektsåret 1958 og 1962 Personlige skatttore Mill.kr. 4 017 260 Mill.kr. Mill.kr. 1958 1962 Personlige Ikkepersonlige skattskattytere Ikkepersonlige skattytere Mill.kr. I. Inntektsposter fra selvangivelsen 528.... 4 4600 e 1 561 17 24 086 1668 a) Lønnsinntekter og honorarer... b) Pensjoner, trygder, stonader, livrenter c) Næringsinhtekt, inntekt av boliger og fast eiendom 000*.00,440.0000 d) Inntekt av bankinnskott, obl. og andre inntekter 12 186 17 150 1 065 1 718 1 509 52 4 836 382 1 637 31 II. Fradragsposter fra selvangivelsen... 2 173 963 3 629 1 195 a) Standardfradrag 659 1 475 b) Virkelige utgifter når standardfradraget ikke nyttes. 41 II 4,.0 153 221 c) Merutgift ved å bo utenfor hjemmet... 62 79 d) Pensjonsinnskott 138 225 e) Renter av gjeld 466 708 700 874 f) Premie for livs- og pensjonsforsikring. 228 277 g) Underskott i næring 120 250 146 306 h) Andre fradrag.. 347 5 506 15 Nettoinntekt (= IA).. 15 355 598 20 457 473
Tilleg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr.12, 1965 Tallene er mottatt i tiden 5/1-11/1 1966 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 74) Animalsk jordbruksproduksjon Kol. B November 106 (98) Valutabeholdning... " J Oktober 3065 (3018) Sverige (tabell 75) Verdi av utenrikshandelen: a. Innførsel... b. Utførsel... Valutabeholdning Oei.0.00 00000,0041 00.4, C.a November 2040 (2046) It C.b November 2074 (1881) tt Oktober 4553 (4639) Storbritannia (tabell 76) Reuter's ravareindeks, uketall... 3/1-7/1 111 (111) Frankrike (tabell 77) Arbeidsløyse 0 00 0 i Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner Engrosprisindeks. Konsumprisindeks e Oetlieeeee OpOiailees Valutabeholdning... tt A November 155,7 (147,3) tt November 5,19 (5,25) 17 F November 113 (112) November 121 (121) Oktober 26378 (26394) est-tyskland (tabell 78) Arbeidsløyse.. St Desember 177,9 (119,0) Volum av utenrikshandelen: a. Innførsel 4 110.0400004,0 0 t7 F.a November 179 (180) b. Utførsel F.b November 151 (155) Bytteforhold... 04, November 105 (105) Valutabeholdning 11 e 0 0 Oktober 25353 (25281) B elgia (tabell 79) Bytteforhold 6 0 Valutabeholdning... 9, E September 102 (100)? v H Oktober 99,8 (100,2) Sambandsstatene (tabell 80) Produksjon: a. Produksjonsindeks, industri Moody's råvareindeks, uketall... Engrorprisindeks... Konsumprisindeks D.a November 134 (133) 3/1-7/1 111 (111) November 103 (103) November 107 (107)
Publikasdoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 52, 1965 serien Norges offisielle statistikk: Elektrisitetsstatistikk 1964. Sidetall 39. Pris kr. 6,00. Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1963. Sidetall 23. Pris kr. 3,00. serien Samfunnsøkonomiske studier: Foreign ownership in Norwegian enterprises. Sidetall 213. Pris kr. 12,00. I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Tjue års økonomisk politikk i Norge. Suksesser og mistak. Sidetall 38. Pris kr. 6,00. Faste månedspublikasjoner fra Statistisk Sentralbyrå: Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 20,00 Pr. hefte kr. 2,00. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte kr. 2,50. Publikasjonene kan bestilles gjennom bokhandlerne.