Agnes Aaby Hirsch 1999-2002, 2005-2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå, august 2010 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN 978-82-537-7895-2 Trykt versjon ISBN 978-82-537-7896-9 Elektronisk versjon ISSN 0806-2056 Emne: 03.04 Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,
Forord Fra og med 1. september 2004 har alle nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram og motta introduksjonsstønad. Etter innføringen av loven er det ikke gjort særskilte studier med tidsserier som beskriver endring i innvandreres bruk av sosialhjelp. Denne rapporten tar for seg hvordan bruk av sosialhjelp varierer etter innvandreres landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid, og studerer endring over tid. I sosialhjelpsstatistikken for 2003 og 2004 skilte man ikke ut mottakere av sosialhjelp fra mottakere av introduksjonsstønad. På grunn av tidsbruddet ser vi her på perioden 1999-2002 og perioden 2005-2008. Sosialhjelpsstatistikken for 2009 ble publisert i juni 2010, for sent til å komme med i denne rapporten. Det skilles konsekvent mellom innvandrere (18 år og eldre) og norskfødte med innvandrerforeldre (18-30 år). Vi ser også på om sosialhjelpsbruken blant disse gruppene er annerledes i Oslo enn på landsbasis. For andre studier som omhandler innvandrere og sosialhjelp kan nevnes Østby (2010), Dahl og Lien (2006), Østby (2006) og Gaasø (2005). I tillegg studeres innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som lavinntektsgrupper i Enes (red.) (2010). Det er også nylig (i skrivende stund) utkommet en analyse som ser på fattigdom blant innvandrere i perioden 1993-2007 (Bhuller og Aaberge 2010). For særskilte studier av deltakere i introduksjonsprogram, se Henriksen og Kraakenes (2010). Rapporten er skrevet av Agnes Aaby Hirsch. Takk til Knut Strøm for tilrettelegging av datagrunnlaget, og takk til Lars Østby, Kristin Henriksen, Silje Vatne Pettersen og Toril Sandnes for nyttige råd og kommentarer underveis. Marit Berger Gundersen har redigert rapporten og laget figurer. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten. Statistisk sentralbyrå 3
Rapporter 35/2010 Sammendrag I 2008 mottok 8 prosent av innvandrere 18 år og eldre sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av året. For hele befolkningen i samme alder gjaldt dette 3 prosent. Innvandreres behov for sosialhjelp henger blant annet sammen med innvandringsgrunn og botid, noe som gjenspeiler seg i variasjoner i andel sosialhjelpsmottakere etter landbakgrunn og verdensdel. Vi finner de laveste andelene sosialhjelpsmottakere blant innvandrere med bakgrunn fra land som hovedsaklig sender arbeidsinnvandrere. Kun 1 til 2 prosent av innvandrere fra henholdsvis Norden, Vest-Europa, EU-land i Øst-Europa, Nord- Amerika og Oseania mottok sosialhjelp i 2008, altså under landssnittet. En av fire innvandrere fra Afrika mottok sosialhjelp i 2008, dette er for en stor del flyktninger med relativt kort botid. Blant innvandrere fra Asia er det også mange nyankomne flyktinger, men fra denne regionen er det også mer etablerte flyktninger, flere arbeidsinnvandrere og familieetableringer med personer uten innvandrerbakgrunn. I gjennomsnitt mottok 11 prosent av innvandrere fra Asia sosialhjelp. De fra Øst- Europa utenfor EU lå noe lavere, med 10 prosent, mens de fra Sør- og Mellom- Amerika lå under snittet for innvandrere med 7 prosent. Fra 1999 til 2002 lå andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere på 12 prosent, mens den var jevnt på 4 prosent i hele befolkningen i samme periode. I 2003 og 2004 får vi et tidsbrudd i sosialhjelpsstatistikken fordi man ikke skilte mellom mottakere av sosialhjelp og mottakere av introduksjonsstønad. Fra 2005 til 2008 ser vi en klar nedgang i innvandreres bruk av sosialhjelp, fra 12 til 8 prosent. I hele befolkningen sank andel sosialhjelpsmottakere i samme tidsrom fra 4 til 3 prosent. Nedgangen har vært størst for de fra Øst-Europa (både i og utenfor EU, henholdsvis 63 og 41 prosent) og svakest blant dem fra Afrika (17 prosent). Fra EU-land i Øst-Europa har det kommet mange arbeidsinnvandrere de siste årene, noe som forklarer den sterke nedgangen i andel sosialhjelpsmottakere blant dem fra denne regionen. En forklaring på at innvandrere fra Afrika har svakest nedgang i andel sosialhjelpsmottakere er at nye flyktinger kommer hvert år fra afrikanske land, slik at det hvert år er nyankomne afrikanske flyktninger med behov for sosialhjelp. Generelt ser vi også en nedgang i andel flyktninger med sosialhjelp etter 2005, og andelen reduseres med økt botid. Norskfødte med innvandrerforeldre 18-30 år skiller seg positivt ut ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 prosent i 2008 mot 5 prosent blant tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre vil imidlertid være overrepresentert i den aller yngste aldersgruppen blant dem i alderen 18-30 år, noe som gjør dem mindre utsatt for å søke om sosialhjelp. I tillegg bor mange norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen hjemme hos foreldrene i større grad enn det som ellers er vanlig. Disse faktorene bidrar til at gruppen er mindre representert på sosialkontorene, selv om de fremdeles kan bo i husholdninger som mottar sosialhjelp, uten at denne rapporten kan si noe sikkert om dette. Det at norskfødte med innvandrerforeldre i større grad er under høyere utdanning enn befolkningen ellers i samme aldersgruppe, er en faktor som virker i positiv retning. Blant innvandrere i Oslo 18 år og eldre mottok 8 prosent sosialhjelp i 2008,det samme som blant innvandrere i hele landet. Til sammenligning mottok 4 prosent av alle Oslos innbyggere sosialhjelp, uavhengig av innvandrerbakgrunn, mot 3 prosent på landsbasis. Oslos overrepresentativitet i sosialhjelpsstatistikken kan delvis forklares ved at Oslo har høyere andel innvandrere i sin befolkning enn i landet sett under ett, noe som bidrar til å trekke opp snittet for andel sosialhjelpsmottakere i hovedstaden. Mye av det samme mønsteret på landsbasis finner vi også i Oslo. Men flyktninger i Oslo mottar likevel noe sjeldnere sosialhjelp sammenlignet med landsgjennomsnittet for flyktninger, 23 mot 26 prosent i 2008. 4 Statistisk sentralbyrå
Abstract Among immigrants 18 years and older, 8 per cent received social assistance during 2008. Among the whole population in the same age group, 3 per cent received such assistance. To which degree immigrants are in need of social assistance depends on many factors, including duration of residence in Norway and the reason for immigration. Hence there are variations between groups of different country origin. We find the lowest share of recipients of social assistance among labour immigrants. Between 1 and 2 per cent of immigrants from the Nordic countries, Western-Europe, EU-countries in Eastern Europe, North-America and Oceania received social assistance in 2008. 25 per cent of immigrants from Africa received social assistance, these being mainly refugees with a relatively short duration of residence in Norway. 11 per cent of immigrants from Asia received social assistance. Among immigrants from Eastern Europe outside the EU 10 per cent received social assistance, while 7 per cent from Latin-America received such assistance. From 1999 to 2002 the share of recipients of social assistance among immigrants was 12 per cent. Among the whole population almost 4 per cent were recipients in the same period. In 2003 and 2004 there is a break in the time line since the statistics on recipients of social assistance for these two years also includes participants in the introduction programme. From 2005 to 2008 the share of immigrants receiving social assistance decreased from 12 to 8 per cent. In the whole population the share of recipients decreased from 4 to 3 per cent. Immigrants from Eastern Europe, both within and outside the EU, had the largest decrease (63 and 41 per cent respectively), while immigrants from Africa had the smallest decrease (17 per cent). In recent years, the number of labour immigrants in Norway originating from EU-countries in Eastern Europe has increased, which explains the decrease in the share of recipients of social assistance in this group. From Africa on the other hand, refugees continue to arrive every year, and they are in need of social assistance to a higher degree than refugees with longer duration of residence. 18 to 30 year-olds born in Norway with immigrant parents have a smaller share of recipients of social assistance than the whole population in the same age group, 4 per cent versus 5 per cent during 2008. Norwegian-born with immigrant parents are however overrepresented in the youngest ages among those in the age group 18-30, which reduces their probability of being in need of social assistance. In addition, many Norwegian-born with immigrant parents live with their parents for a longer period than the average. These are factors which contribute to the fact that this group is less represented in the statistics for social assistance, even if there is a possibility that they might live in households that receive social assistance (the parent will then be registered as a receiver). Another factor that contributes to a positive development is that Norwegian born to immigrant parents participate in tertiary education to a higher degree than the whole population in the same age group. Among immigrants in Oslo 18 years and older, 8 per cent received social assistance during 2008, the same level as the country average. Of Oslo s total population, 4 per cent received social assistance, versus 3 per cent in the whole country. The high proportion of immigrants residing in Oslo (24 per cent of Oslo s total population 18 years and older), explains why the capital is overrepresented in the statistics on social assistance. We find much the same pattern for Oslo as for the whole country. However, in Oslo, the share of refugees receiving social assistance in 2008 is lower than the national average, 23 per cent versus 26 per cent respectively. Statistisk sentralbyrå 5
Rapporter 35/2010 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract... 5 1. Innledning... 7 1.1. Tidligere studier av innvandrere og sosialhjelp... 7 1.2. Introduksjonsordningen og sosialhjelp... 8 1.3. Personer eller husholdninger?... 8 1.4. Ulik aldersavgrensning for innvandrere og for norskfødte med innvandrerforeldre... 9 1.5. Kjønnsperspektivet utelatt fra analysen... 9 1.6. Oppbygging av rapporten... 10 1.7. Innvandrere sammenlignes med hele befolkningen sett under ett... 10 1.8. Datagrunnlaget... 11 2. i 2008... 12 2.1. Åtte prosent av innvandrere mottok sosialhjelp i 2008... 12 2.2. En av fire innvandrere fra Afrika med sosialhjelp... 12 2.3. Høyest andel sosialhjelp blant flyktninggrupper med kort botid... 13 2.4. Stor variasjon mellom asiatiske land... 14 2.5. De fleste innvandrere med sosialhjelp er flyktninger... 15 2.6. De med lang botid har sjeldnere sosialhjelp enn de med kort botid... 16 2.7. Familieinnvandrere med lang botid har noe oftere sosialhjelp... 17 2.8. Oppsummering av hovedfunn i kapittel 2... 18 3. Stønadsperiode og stønadsbeløp i 2008... 19 3.1. Lenger periode med sosialhjelp blant innvandrere... 19 3.2. Høyere utbetaling av sosialhjelp til innvandrere... 20 3.3. De med kortest botid har lavere stønadsbeløp... 20 4. Sosialhjelp blant innvandrere i 1999-2002 og 2005-2008... 22 4.1. Nedgang i andel sosialhjelpmottakere blant innvandrere... 22 4.2. Sterkest nedgang blant innvandrere fra Øst-Europa... 23 4.3. Nedgang i andel sosialhjelpsmottakere etter 2005 også blant flyktninger... 25 4.4. Svakest nedgang for flyktninger med 3-7 års botid... 26 4.5. Familieinnvandrere med kort botid sterkest nedgang... 27 4.6. Oppsummering av hovedfunn i kapittel 4... 28 5. Sosialhjelpsmottakere blant norskfødte med innvandrerforeldre... 30 5.1. Norskfødte med innvandrerforeldre mottar sosialhjelp i mindre grad... 30 5.2. Sjeldent å motta sosialhjelp blant dem med bakgrunn fra Pakistan og Vietnam... 31 5.3. Kortere stønadsperiode blant norskfødte med innvandrerforeldre... 32 5.4. men høyere månedlig stønadsbeløp... 32 5.5. Noe sterkere nedgang blant norskfødte med innvandrerforeldre... 32 5.6. Oppsummering av hovedfunn i kapittel 5... 33 6. Sosialhjelpsmottakere i Oslo 2008... 34 6.1. Åtte prosent av innvandrerne i Oslo mottok sosialhjelp i 2008... 34 6.2. Innvandrere fra Afrika, Asia og Øst-Europa utenfor EU sjeldnere sosialhjelpsmottakere... 34 6.3. Lavere andel sosialhjelpsmottakere blant dem fra Afghanistan i Oslo enn i hele landet... 35 6.4. Sjeldnere med sosialhjelp blant flyktninger i Oslo enn i hele landet... 36 6.5. Lavere andel sosialhjelpsmottakere blant nyankomne flyktninger i Oslo... 37 6.6. Kortere periode med sosialhjelp blant innvandrere i Oslo enn i landet... 39 6.7. Høyere utbetalinger til sosialhjelpsmottakere i Oslo enn i hele landet... 39 6.8. Botid lite å si for stønadsbeløp blant innvandrere i Oslo... 40 6.9. Lav andel med sosialhjelp blant norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo... 40 6.10. Kortere stønadsperiode blant unge sosialhjelpsmottakere i Oslo enn i hele landet... 41 6.11. Oppsummering av hovedfunn i kapittel 6... 41 Referanser... 42 Vedlegg: Vedleggstabeller... 43 Figurregister... 46 Tabellregister... 47 6 Statistisk sentralbyrå
1. Innledning I denne rapporten studerer vi innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som mottar økonomisk sosialhjelp, og hvordan sosialhjelpsbruken har utviklet seg i perioden 1999-2008. Økonomisk sosialhjelp utbetales til personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom andre kilder, som arbeid eller trygd (se tekstboks). Hvorvidt en gruppe mottar sosialhjelp er således en indikator på denne gruppens mulighet og evne til å forsørge seg selv. Sosialhjelp, trygd og introduksjonsstønad I Norge skal den kommunale sosialhjelpen (økonomisk stønad) sikre at alle har nok midler til livsopphold. Det er imidlertid først og fremst den statlige folketrygden som skal sikre folk mot tap av inntekt (for eksempel dagpenger ved arbeidsledighet, alderspensjon og uførepensjon). Du kan først få sosialhjelp når alle andre muligheter til selvforsørgelse er vurdert (lønnsinntekt, trygderettigheter, studielån, bruk av formue og utgiftsreduksjon). Utbetaling av sosialhjelp vurderes individuelt og skjønnsmessig, og er ment å være av midlertidig karakter. Det er NAV-kontoret (tidligere sosialkontoret) i kommunen som vurderer søknader og foretar utbetaling av stønaden. Alle personer som oppholder seg lovlig i landet har rett på sosialhjelp. For ektepar er det et krav at ektefellens inntekt og forsørgerevne skal vurderes og utnyttes fullt ut, før en person har rett på ytelse/stønad. Nyankomne flyktninger og familiegjenforente til flyktninger, i alderen 18-55 år, har rett til å delta i introduksjonsprogram. Mens man er i program mottar man introduksjonsstønad som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (G) ganger to (2G). Økonomisk sosialhjelp kan utbetales i tillegg til introduksjonsstønad og andre trygdeytelser. 1.1. Tidligere studier av innvandrere og sosialhjelp Statistisk sentralbyrå (SSB) har til nå gjort få studier som særskilt ser på innvandreres bruk av sosialhjelp. I følge Gaasø (2005) hadde to av ti sosialhjelpsmottakere innvandrerbakgrunn i 2002. Det vil si ni prosent av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det var særlig i de første årene etter innvandring at bruken av sosialhjelp var høy, og flyktninger utgjorde en stor andel av brukerne. Dahl og Lien (2006) har sett på innvandreres bruk av både uførestønad og sosialhjelp. Men disse tar for seg sosialhjelpsstatistikken i 2003 og 2004, som ikke er sammenlignbare med andre år. Brudd i tidsserien skyldes at mange deltakere av introduksjonsstønad ble registrert som mottakere av sosialhjelp i disse to årene (se tekstboks om datakilder). Det er også utgitt en rapport om innvandrere med lavinntekt hvor det presenteres data om bruk av sosialhjelp i 2006 (Østby 2010). I Enes (red.) (2010) studeres innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som en lavinntektsgruppe, i tillegg til å se på sosialhjelpsmottakere som en egen gruppe. Her var imidlertid analyseenheten husholdninger, mens denne rapporten tar utgangspunkt i personer. Nedenfor følger en nærmere diskusjon rundt valg av analyseenhet (Kapittel 1.3). Nylig er det også utgitt en rapport som studerer vedvarende fattigdom blant innvandrere i perioden 1993-2007 (Bhuller og Aaberge 2010). Hos Gaasø (2005) ble det registrert en nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere blant innvandrerne frem til 2002. Tall for 2005-2008 viser at denne nedgangen fortsetter. Mye av nedgangen kan skyldes introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og at det er kommet til store grupper arbeidsinnvandrere 2005-2008 som i liten grad fikk sosialhjelp i samme periode. Det er derfor interessant å undersøke i hvilken grad nedgangen i bruk av sosialhjelp gjelder for alle eller kun enkelte grupper. Statistisk sentralbyrå 7
Rapporter 35/2010 Østby (2006) så blant annet på bruk av sosialhjelp blant innvandrere fra nye EØSland og fant at denne gruppen innvandrere i liten grad brukte sosialhjelp. Dette bekreftes av funn i denne rapporten. I hvilken grad finanskrisen har påvirket bruk av sosialhjelp blant hele befolkningen generelt, og innvandrere spesielt, har vi foreløpig ikke data om, da dette hovedsaklig først vil vise seg i tallene for 2009. Sosialhjelpsstatistikk for 2009 vil bli publisert i juni 2010. De nyeste tallene vi bruker i denne rapporten er fra 2008, da dette er de nyeste tallene som er tilgjengelig i skrivende stund. 1.2. Introduksjonsordningen og sosialhjelp Nedgang i sosialhjelpsbruk de siste årene har sammenheng med flere faktorer. I denne perioden har det generelt vært et godt arbeidsmarked, som også har vært gunstig for innvandrere. Andel sysselsatte innvandrere økte fra 57,5 prosent i 2005 til 64,2 prosent i 2008. Introduksjonsordningen blant nyankomne innvandrere kan også ha hatt en positiv effekt. I tillegg har sammensetningen av innvandrere endret seg de siste årene, vi har fått mange arbeidsinnvandrere i samme periode. Loven om introduksjonsstønad til nyankomne flyktninger trådte i kraft 1. september 2003 som en frivillig ordning for kommunene. Fra og med 1. september 2004 har det vært obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger å tilby dem et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram. Deltakere må være i aldersgruppen 18-55 år, og også familiegjenforente til flyktninger har rett på introduksjonsprogram. Alle deltakere i programmet mottar introduksjonsstønad, som tilsvarer Folketrygdens grunnbeløp (G) ganger to (2G). I 2008 var grunnbeløpet på kr 69 100. Deltakere som var i programmet gjennom hele året mottok dermed en skattbar årslønn på kr 138 200 (2G i 2008). Flere mottar sosialhjelp i tillegg til introduksjonsstønad. Det å være i introduksjonsprogrammet bidrar altså ikke nødvendigvis til en nedgang i sosialhjelpsbruk, siden mange trenger mer enn 2G for å ha tilstrekkelig inntekt til seg og sin familie. Nedgangen i bruk av sosialhjelp blant innvandrere etter 2005 kan også skyldes at flere som er ferdig med introduksjonsprogram oftere er i jobb eller utdanning. I 2007 var 2 800 personer ferdig med introduksjonsprogrammet, og av disse var 63 prosent sysselsatt eller under utdanning i november 2008 (Henriksen og Kraakenes 2010). 1.3. Personer eller husholdninger? Statistisk sentralbyrå publiserer årlig statistikk over mottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette hentes inn fra kommunene gjennom KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering). En sosialhjelpsmottaker er en person som har mottatt økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av et kalenderår. Det er personen som registreres hos kommunens NAV-kontor (tidligere sosialkontoret) som telles som sosialhjelpsmottaker. Som regel er det kun en person i husholdninger som søker om sosialhjelp, og man kan søke på vegne av alle familiemedlemmer. Dermed er det flere i husholdningen som indirekte er mottakere av stønaden, uten at disse telles med i statistikken. Dette gjelder både barn og ektefelle/samboer til mottakeren. Likevel er det mulig at flere i husholdningen søker om sosialhjelp hver for seg, men dette har vi ikke data på i denne analysen. Her ser vi kun på personer som selv har blitt registrert som sosialhjelpsmottaker. Selv om det ikke er et krav om å være myndig for å motta sosialhjelp, har de aller fleste som sosialhjelpsmottakere fylt 18 år. Vi derfor valgt å ta utgangspunkt i personer 18 år og eldre. I tidligere studier om innvandreres bruk av sosialhjelp har alle aldersgrupper vært inkludert (Gaasø 2005, Dahl og Lien 2006). Dette kan være nyttig dersom man også ser på barn og ektefeller til den som mottar sosialhjelp, for å finne andeler som berøres av stønaden. Med et slikt utgangspunkt er det mest hensiktsmessig å 8 Statistisk sentralbyrå
bruke husholdninger som enheter. En slik studie er imidlertid mer krevende enn ressursrammen til denne rapporten. I denne rapporten ser vi kun på dem som selv har mottatt sosialhjelp, uavhengig av om stønaden indirekte også går til andre i husholdningen. Mange av innvandrerne fra land i Asia, Afrika og Øst-Europa utenfor EU bor i husholdninger som er større enn hva som er gjennomsnitt for hele befolkningen og blant alle innvandrerne (Pettersen 2009). For eksempel bor innvandrere fra Kosovo oftere i større husholdninger (5 personer eller mer) enn snittet blant innvandrere. Det betyr at for hver sosialhjelpsmottaker fra Kosovo, vil det i gjennomsnitt være flere personer i samme husholdning enn for eksempel en sosialhjelpsmottaker i den øvrige befolkningen. Dette er viktig å være klar over ved tolkning av tallene i denne rapporten. Når man studerer innvandreres husholdninger med sosialhjelp, bør man også ha med norskfødte med innvandrerforeldre, siden disse som regel bor i samme husholdning. Men når man tar utgangspunkt i personer med sosialhjelp, som i denne rapporten, er det mest hensiktsmessig å konsekvent skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre for å synliggjøre eventuelle forskjeller mellom disse gruppene. I tolkning av tallene bør det imidlertid tas hensyn til at innvandrere og norskføde med innvandrerforeldre ofte vil bo i samme husholdning. En studie av innvandrerhusholdningers bruk av sosialhjelp vil være interessant for fremtidige prosjekter. Da vil det også være aktuelt å ha med kjønnsdimensjonen. Det fins både fordeler og ulemper ved å studere innvandreres mottak av sosialhjelp ut fra personstatistikk, og ikke husholdningsstatistikk. Ved å bruke personstatistikk får man frem egenskaper kun til de personene som selv er registrert mottakere av sosialhjelp. Se for eksempel Østby 2010 for en nærmere diskusjon rundt denne problemstillingen. 1.4. Ulik aldersavgrensning for innvandrere og for norskfødte med innvandrerforeldre Vi skiller gjennomgående mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når vi ser på bruk av sosialhjelp, fordi de to gruppene har svært ulike forutsetninger for å integreres i det norske samfunnet og å delta i arbeidsmarkedet. De ulike innvandrergruppene varierer seg imellom i hvilken grad det er mange barn under 18 år. Andel barn under 18 år varierer fra 18 prosent blant innvandrere fra Afrika til knapt 5 prosent blant innvandrere fra Norden. For å gi mest mulig sammenlignbare grupper velger vi derfor å holde barn under 18 år utenfor analysen i denne rapporten. En slik aldersinndeling skiller seg altså fra analysen til Gaasø (2005), og forklarer hvorfor andelene gitt i hennes artikkel og i denne rapporten er ulike. Alle tall som gjelder innvandreres bruk av sosialhjelp tar altså utgangspunkt i personer som er 18 år og eldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er en mye yngre gruppe, og alle tall som gjelder disse tar utgangspunkt i aldersgruppen 18-30 år. 1.5. Kjønnsperspektivet utelatt fra analysen I mange tilfeller vil det være mannen i familien som søker om sosialhjelp på vegne av familien. Dermed vil menn fremstå som overrepresentert i våre data, også når kvinner i familien indirekte er mottakere. Blant alle mottakere av sosialhjelp i 2008 var 55 prosent menn, mens blant innvandrere med sosialhjelp var 58 prosent menn. En løsning på dette kunne være å kun se på enslige med og uten barn, for deretter å se på variasjon mellom enslige kvinners og menns bruk av sosialhjelp. Siden vi i denne rapporten ikke benytter husholdningsdata kan vi ikke skille ut personer som bor alene, og en fordeling av mottakere etter kjønn i selve analysen gir derfor liten mening. Statistisk sentralbyrå 9
Rapporter 35/2010 1.6. Oppbygging av rapporten I kapittel 2 tar vi for oss sosialhjelpsmottakere blant innvandrere i 2008, og ser på variasjon etter verdensdel, landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. I kapittel 3 ser vi på varighet og beløp for stønadsutbetalingene i 2008. I kapittel 4 studeres sosialhjelpsmottakere blant innvandrere over tid, for perioden 1999-2002 og 2005-2005. Årene 2003 og 2004 har ikke sammenlignbare tall med tidligere og seinere år, derfor får vi et tidsbrudd. Kapittel 5 tar for seg sosialhjelp blant norskfødte med innvandrerforeldre. Her ser vi kun på aldersgruppen 18-30 år. Til sist i rapporten, kapittel 6, ser vi nærmere på sosialhjelpsmottakere blant innvandrere bosatt i Oslo, og om disse skiller fra andre sosialhjelpsmottakere i Oslo og fra sosialhjelpsmottakere blant innvandrere i hele landet. Oslo har en høyere andel innvandrere enn det som er tilfelle i andre fylker i landet, derfor er det interessant å se på Oslo for seg selv. Kapittelet tar også for seg nøkkeltall for norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i hovedstaden. På slutten av kapittel 2, 4, 5 og 6 er det gitt en oppsummering av hovedfunnene. 1.7. Innvandrere sammenlignes med hele befolkningen sett under ett I denne rapporten sammenlignes andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere med andel sosialhjelpsmottakere i hele befolkningen. Det vil si at i sammenligningsgrunnlaget for hele befolkningen inngår også innvandrere. En alternativ måte å gjøre det på er å sammenligne innvandrere med den øvrige befolkningen, slik at innvandrere ikke inngår i sammenligningsgrunnlaget, men dette har altså ikke blitt gjort her. I tidligere rapporter hvor innvandrere studeres, har sammenligningsgrunnlaget som regel vært hele befolkningen. Når vi ser på andel sosialhjelpsmottakere i landet sett under ett, mottok 2,9 prosent av hele befolkningen 18 år og eldre sosialhjelp i 2008. Dersom vi bare ser på den øvrige befolkningen (altså tar vekk innvandrere i teller og nevner), var det 2,4 prosent som mottok sosialhjelp. I hele landet sett under ett utgjør innvandrere 11 prosent av befolkningen 18 år og eldre. Det å sammenligne innvandrere med hele befolkningen istedenfor den øvrige befolkningen gir altså ikke store utslag, 2,9 mot 2,4 prosent. I kapittelet om Oslo (kapittel 6) utgjør imidlertid innvandrere en større andel av hele befolkningen (25 prosent), og her er det oppgitt andel sosialhjelpsmottakere i den øvrige befolkningen i hovedstaden, i tillegg til sosialhjelpsmottakere i hele befolkningen, for å få frem forskjellene mellom innvandrere og de som ikke er innvandrere. Norskfødte med innvandrerforeldre 18-30 år utgjør kun en liten andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe (under 2 prosent), så i kapittel 5 sammenlignes gruppen kun med hele befolkningen. I kapittel 3 ser vi på sosialhjelpsmottakere med hensyn til størrelse på utbetalt stønad og hvor lenge man mottar stønad. Siden det er sosialhjelpsmottakere som er populasjonen i dette kapittelet, og innvandrere utgjør en større andel blant sosialhjelpsmottakere (drøyt en av fire) sammenlignet med andel innvandrere hele befolkningen (en av ti), er det hensiktsmessig i dette kapittelet å sammenligne sosialhjelpsmottakere blant innvandrere med sosialhjelpsmottakere blant den øvrige befolkningen. 10 Statistisk sentralbyrå
1.8. Datagrunnlaget Denne rapporten baserer seg på to datakilder. Tall for sosialhjelp er fra Statistisk sentralbyrås sosialhjelpsstatistikk som innhentes årlig gjennom KOSTRA. Det er brukt årsfiler fra 1999-2002 og fra 2005-2008. For å finne andeler divideres antall sosialhjelpsmottakere i et år med antall personer som er bosatt per 1.1. året etter, fra SSBs befolkningsregister. For eksempel tar vi utgangspunkt i de som mottok sosialhjelp i 2008, og finner hvor høy andel disse utgjør av dem som var bosatte per 1.1.2009. Med denne fremgangsmåten vil sosialhjelpsmottakere som utvandret eller døde i løpet av året ikke komme med i nevneren. Men dette gjelder veldig få personer, og gir ikke utslag i andelene. Årene 2003 og 2004 er utelatt av analysen, da sosialhjelpsstatistikken for disse to årene ikke er sammenlignbare med andre år. Årsaken til bruddet i tidsserien er at mottakere av introduksjonsstønad ikke ble skilt fra mottakere av sosialhjelp for disse to årgangene. Fra 2005 kan tallene igjen brukes til å studere utviklingen over tid. I denne rapporten bruker vi følgelig data i perioden 1999-2002, samt 2005-2008, for å si noe om utviklingen over tid. Definisjoner Sosialhjelpsmottaker er en person som har mottatt økonomisk sosialhjelp minst en gang i løpet av et år, og som er registrert i KOSTRA. Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Her ser vi kun på innvandrere 18 år og over. Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Her ser vi kun på de som er i alderen 18-30 år. Landbakgrunn er eget fødeland for innvandrere. For norskfødte med innvandrerforeldre er dette foreldres (mors) utenlandske fødeland. Innvandringsgrunn er grunn til første innvandring, slik grunnen framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den til ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er altså laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Botid er antall år en innvandrer har vært registrert bosatt i Norge. Ankomst i år X gir botid 0 år i år X. Datakilder KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Sosialhjelpsstatistikken rapporteres fra kommunene til SSB via KOSTRA. Befolkningsstatistikken bygger på opplysninger fra det sentrale folkeregisteret, og inkluderer alle registrert bosatte per 1.1. Asylsøkere og personer på kortidsopphold er ikke mer. Brudd i tidsserien til sosialhjelpsstatistikken I 2003 ble lov om introduksjonsordning for nyankomne flyktinger innført, og i årene 2003 og 2004 ble ikke mottakere av introduksjonsstønad skilt fra sosialhjelpsmottakere i statistikken. Dermed mangler vi sammenliknbare tall for 2003 og 2004 i sosialhjelpsstatistikken. Fra 2005 kan tallene igjen brukes til å studere utviklingen over tid. I denne rapporten bruker vi følgelig data i perioden 1999-2002, samt 2005-2008, for å si noe om utviklingen over tid. Statistisk sentralbyrå 11
Rapporter 35/2010 2. i 2008 Ved inngangen til 2009 bodde det her til lands 508 000 personer (uavhengig av alder) som enten selv hadde innvandret eller var født i Norge av to innvandrerforeldre, 394 800 var 18 år og eldre. Disse har bakgrunn fra til sammen 214 ulike land og selvstyrte regioner. De har kommet i ulike perioder og har hatt forskjellige grunner til å innvandre. For å forklare endringer i bruk av sosialhjelp blant innvandrere er det derfor nyttig å se nærmere på hvilke land innvandrere med sosialhjelp kommer fra, hvor lang botid de har og hvilken innvandringsgrunn de har. I dette kapittelet ser vi på innvandreres bruk av sosialhjelp i 2008, og hvordan dette varierer etter landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. 2.1. Åtte prosent av innvandrere mottok sosialhjelp i 2008 I 2008 mottok til sammen 109 000 personer, det vil si 3 prosent av alle personer 18 år og eldre, økonomisk sosialhjelp over en kortere eller lengre periode av året. 101 av disse var under 18 år. 29 800 mottakere var innvandrere (40 av disse var under 18 år, dette er antakeligvis enslige mindreårige) og 650 var norskfødte med innvandrerforeldre (ingen under 18 år). Blant alle bosatte innvandrere 18 år og eldre mottok 8 prosent sosialhjelp i 2008. Blant norskfødte ser vi kun på dem mellom 18 og 30 år, og i denne aldersgruppen mottok 4 prosent sosialhjelp i 2008. Vi skal nå se nærmere på hvordan sosialhjelpsbruken i 2008 varierer mellom ulike grupper av innvandrere. Norskfødte med innvandrerforeldre blir omtalt i kapittel 5. 2.2. En av fire innvandrere fra Afrika med sosialhjelp I 2008 mottok som nevnt 29 800 eller 8 prosent - av innvandrere 18 år og eldre økonomisk sosialhjelp. Innvandrere som gruppe er svært heterogen, og det er store variasjoner mellom landgruppene i hvilken grad de mottar sosialhjelp. Innvandrere fra Afrika skiller seg ut med en særlig høy andel; 25 prosent mottok sosialhjelp i 2008 (Figur 2.1). Blant dem fra Asia var andelen betraktelig lavere, 11 prosent. Innvandrere fra Øst-Europa utenom EU var omtrent på samme nivå med 10 prosent, mens de fra Sør- og Mellom-Amerika hadde 7 prosent. Innvandrere fra Norden, Vest Europa, EU-land i Øst-Europa, Nord-Amerika og Oseania lå noe under landssnittet, med mellom 1 og 2 prosent sosialhjelpsmottakere. Figur 2.1. etter verdensdel. 18 år og eldre. 2008. Prosent (N) Hele befolkningen (3 695 771) Innvandrere (377 511) Afrika (38 045) Asia m/tyrkia (122 257) Sør- og Mellom - Amerika (13 997) Øst - Europa, land utenfor EU (39 402) Norden (53 105) Øst-Europa, EU-land (56 675) Vest - Europa, USA, Canada, Oseania (54 030) Kilde: Sosialhjelpsstatistikk og befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 0 5 10 15 20 25 30 12 Statistisk sentralbyrå
Som vi skal se videre i rapporten henger bruken av sosialhjelp sammen med både innvandringsgrunn og botid. Innvandrere fra Afrika har en høy andel med kort botid (0-2 år), og de fleste er flyktninger, eller familiegjenforente med flyktninger. Det samme gjelder for mange av innvandrerne fra Asia. Fra Asia er det imidlertid også en del arbeidsinnvandrere, både med lang og kortere botid, som mange fra Pakistan og India. I tillegg er mange fra Asia familieinnvandrere til den øvrige befolkningen, som de fra Thailand og Filippinene. Blant disse gruppene er det mindre sosialhjelpsbruk, noe som bidrar til å trekke snittet for Asia ned sammenlignet med Afrika, hvor nesten alle innvandrere har flyktningbakgrunn. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa har høyest andel med kort botid, men de fleste av disse er arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen. Dersom man kommer til landet som arbeidsinnvandrer (og dermed har en arbeidskontrakt når man kommer) er det også svært liten sannsynlighet for at man har behov for sosialhjelp den nærmeste tiden etter ankomst. Innvandrere fra Vest-Europa, Norden, USA og Canada er også som regel arbeidsinnvandrere, eller kommet som familieinnvandrere til personer som er i arbeid. Blant innvandrere fra Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU finner vi mange med flyktningbakgrunn. Disse flyktninggruppene har lenger botid enn mange av flyktningene fra Afrika, og kan således være en av grunnene til at afrikanere oftere er sosialhjelpsmottakere enn latinamerikanere og de fra Øst-Europa utenfor EU. 2.3. Høyest andel sosialhjelp blant flyktninggrupper med kort botid Vi har nå sett på variasjon i sosialhjelpsbruk blant innvandrere etter hvilken verdensregion de har bakgrunn fra. For ytterligere å nyansere bildet skal vi nå se nærmere på variasjon mellom innvandrergrupper fra ulike land. Vi har valgt å ta med to land fra Norden og Vest-Europa, Danmark og Tyskland, da disse representerer to grupper med henholdsvis lang og kort botid. Til tross for at personer fra Sverige er en av de største innvandrergruppene, er de ikke tatt med her. Svenske innvandrere flytter mye mellom Norge og Sverige, og de har mulighet til å motta sosialhjelp i begge land. I tillegg er det enkelt for dem å reise tilbake til Sverige dersom arbeidsmarkedet blir dårligere, og de dermed blir mer utsatt for å trenge sosialhjelp. Ellers har vi valgt de største innvandrerlandene i Norge fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa (både EU-land og land utenfor EU). De landgruppene som har høyest andel sosialhjelpsmottakere består hovedsakelig av flyktninger, og de har relativt kort botid (se Figur 2.2 og Figur 2.4). Innvandrere fra Somalia og Burma har høyest andel sosialhjelpsmottakere, henholdsvis 39 og 38 prosent i 2008. Somaliere er en gruppe med mange nyankomne flyktninger, og de har lavere yrkesdeltaking enn andre innvandrergrupper (se for eksempel Pettersen (red.) 2009). Burmesere er også nyankomne flyktninger, og har enda kortere botid enn somaliere. Det er verdt å nevne at burmesere er en mye mindre gruppe enn somaliere, kun 1 700 var bosatt per 1.1.2009 i alderen 18 år og over, mot 13 000 fra Somalia. De fire andre gruppene som har høyest andel sosialhjelpsbruk kjennetegnes også av å være relativt nyankomne flyktninggrupper; fra Eritrea og Afghanistan (begge 26 prosent), Irak (25 prosent), og Etiopia (19 prosent). Men det at de er flyktninger er ikke en indikasjon på at vi vil finne en like høy andel sosialhjelpsmottakere blant disse gruppene også i årene som kommer. Det finnes også flyktningegrupper med lavere andel sosialhjelp (Sri-Lanka, Vietnam, Chile, delvis Bosnia), se Figur 2.2. Dette er flyktninger som har lenger botid. Det er dermed grunn til å tro at andelen vil gå ned for mange av de nyere flyktningegruppene etter hvert som de har etablert seg i landet. I tillegg viser Monitor for introduksjonsordningen at en høy andel av deltakerne er i jobb eller utdanning etter endt program. Av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2007 Statistisk sentralbyrå 13
Rapporter 35/2010 var 63 prosent i arbeid eller utdanning året etter (Henriksen og Kraakenes 2010) og følgelig har de mindre behov for sosialhjelp. Figur 2.2. etter landbakgrunn. 18 år og eldre. 2008. Prosent (N) Hele befolkningen (3 695 771) Innvandrere (377 511) Somalia (12 933) Burma (1 678) Eritrea (2 746) Afghanistan (5 522) Irak (15 239) Etiopia (3 116) Iran (11 918) Kosovo (7 684) Marokko (4 527) Russland (10 197) Bosnia-Hercegovina (12 161) Tyrkia (9 524) Chile (5 734) Vietnam (12 413) Pakistan (15 595) Brasil (2 100) Sri Lanka (8 087) Thailand (8 853) Kina (5 297) Filippinene (10 221) Romania (3 070) India (6 202) Danmark (17 101) Polen (38 095) Tyskland (17 353) Litauen (6 367) Kilde: Sosialhjelpsstatistikk og befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 De fire innvandrergruppene med lavest andel sosialhjelpsmottakere er alle fra EUland hvor mange kommer som arbeidsinnvandrere; fra Polen, Litauen, Danmark og Tyskland. 2.4. Stor variasjon mellom asiatiske land Gjennomsnittet for sosialhjelpsbruk blant innvandrere fra Asia, på 11 prosent i 2008, skjuler store variasjoner mellom landene. Generelt ser det ut til at de med lengre botid og som er kommet til Norge av andre grunner enn flukt, har lavest andel sosialhjelpsmottakere. De som har kommet fra India, Kina, Filippinene og Thailand ligger alle godt under snittet for innvandrere fra Asia. De fra India er i tillegg under snittet for hele befolkningen, kun 2 prosent mottok sosialhjelp i 2008. Innvandrere fra Thailand og Filippinene har som oftest kommet på grunn av familieetablering med en person uten innvandrerbakgrunn. En av tre fra India er arbeidsinnvandrere, mens drøyt en av fire fra Kina har kommet på grunn av utdanning. Familieinnvandring er imidlertid det vanligste, også fra Kina og India. Blant de mer etablerte innvandrergruppene fra Asia er det en del variasjon i sosialhjelpsbruk; Pakistan og Tyrkia ligger noe under snittet for Asia (6 og 8 prosent). Blant eldre flyktninggrupper, ligger Vietnam og Sri Lanka i dag under snittet for Asia, mens de fra Iran har en høyere andel på 14 prosent. De nyere flyktninggruppene fra Asia - Afghanistan, Irak og Burma - har som vist mye høyere andeler med sosialhjelp. Vi ser at det er store variasjoner også innad i en region, og dette gjelder særlig Asia. Dette henger sammen med at landene representerer innvandrergrupper med ulike innvandringsgrunner, og det varierer hvor lenge gruppene har bodd i landet. Flyktninger fra Vietnam og Sri Lanka har for eksempel hatt flere år på å etablere 14 Statistisk sentralbyrå
seg, mens flyktninger fra Afghanistan og Burma har bodd her i betraktelig kortere tid, i tillegg til at det fremdeles kommer flyktninger fra disse landene. 2.5. De fleste innvandrere med sosialhjelp er flyktninger Vi har nå sett at det er store forskjeller mellom landgrupper i bruk av sosialhjelp, og at andelen er høyere for personer fra flyktningeland. Innvandringsgrunn er en av faktorene som har betydning for hvor raskt en etablerer seg på arbeidsmarkedet og således ikke vil ha behov for sosialhjelp. I statistikken kan vi imidlertid bare finne innvandringsgrunn til alle ikke-nordiske innvandrere som kom i 1990 eller senere. Når vi ser på sosialhjelpsmottakere etter innvandringsgrunn får vi dermed ikke med alle innvandrere: ikke dem fra Norden, og ikke dem som kom før 1990. For 2008 står vi da igjen med 24 400 innvandrere som mottok sosialhjelp, og som vi kan finne innvandringsgrunn til. Dette utgjør 82 prosent av alle innvandrere med sosialhjelp i 2008. Så godt som alle (96 prosent) av innvandrerne som mottar sosialhjelp og som vi kjenner innvandringsgrunn til har enten kommet som flyktninger (69 prosent) eller som familieinnvandrer (27 prosent) i perioden 1990-2008. I 2008 mottok 26 prosent av flyktningene og 7 prosent av familieinnvandrere i alderen 18 år og eldre sosialhjelp. Blant arbeidsinnvandrere og de som kom på grunn av utdanning var andel sosialhjelpsmottakere særlig lavt, i underkant av 1 prosent (Figur 2.3). De som innvandrer på grunn av arbeid og utdanning har helt andre forutsetninger enn flyktninger og mange av familieinnvandrerne (til flyktninger), da de ved bosetting allerede er i jobb eller utdanning. Derfor er andelene naturlig nok svært lave blant disse innvandrergruppene. Figur 2.3. Sosialhjelpsmottakere blant ikke-nordiske innvandrere bosatt 1990 eller senere, etter innvandringsgrunn. 18 år og eldre. 2008. Prosent (N) Flukt (63 558) Familie (94 944) Arbeid (66 832) Utdanning (16 222) 0 5 10 15 20 25 30 Kilde: Sosialhjelpsstatistikk og befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Dette er noe av det samme mønsteret vi så i forrige kapittel om landbakgrunn. Innvandrere som haar kommet på grunn av flukt har høye andeler med sosialhjelp, mens de som er kommet på grunn av arbeid har særlig lave andeler med sosialhjelp. Familieinnvandrere er en mer sammensatt gruppe, siden det har stor betydning hvem den familieinnvandrede kommer til, og dette varierer mye mellom ulike land. Det er stor forskjell på en kvinne fra Somalia eller Irak som blir familiegjenforent med sin mann som først kom som flyktning og som kanskje ikke er i arbeid, og en kvinne fra Thailand eller Polen som med større sannsynlighet kommer til en mann i arbeid. Statistisk sentralbyrå 15
Rapporter 35/2010 I denne rapporten har vi ikke skilt ut familieinnvandrere i ytterligere detaljerte kategorier. Vi kan derfor ikke si noe direkte om det er høyest andel sosialhjelp blant familieinnvandrere til flyktninger. Men ved å studere landbakgrunn til familieinnvandrere med sosialhjelp finner vi de høyeste andelene blant innvandrere fra land som indikerer at de har familieinnvandret til en annen flyktning. Dette betyr at også blant familieinnvandrerne vil mange sosialhjelpsmottakere ha flyktningbakgrunn (for eksempel en fra kvinne fra Somalia som blir familiegjenforent med sin mann som først kom som flyktning). 2.6. De med lang botid har sjeldnere sosialhjelp enn de med kort botid Som nevnt ovenfor har flyktninger høyest andel sosialhjelpsmottakere (Figur 2.3). Men vi har også sett at innvandrere med bakgrunn fra land med nyankomne flyktninger skiller seg fra innvandrere med landbakgrunn som indikerer at de er flyktningene med lenger botid. For eksempel er de fra Irak og Somalia relativt nyankomne flyktninggrupper, mens flyktninger fra Vietnam, Sri Lanka og Chile også har mye lenger botid. De førstnevnte har høye andeler med sosialhjelp i 2008, mens de sistnevnte i mye mindre grad er sosialhjelpsmottakere (Figur 2.2). Botid har altså en positiv effekt; jo lenger man har bodd i landet, jo mindre er sannsynligheten for å være sosialhjelpsmottaker. Det kan også være andre årsaker enn kun botid som virker i positiv retning, uten at vi har hatt mulighet til å kontrollere for andre variabler i denne analysen. Det kan derfor være nyttig å se på innvandrere etter innvandringsgrunn hver for seg, og se om botid har ulik betydning for de forskjellige gruppene. Dermed får vi frem et mer nyansert bilde. Vi ser at det er særlig blant flyktninger med kort botid vi finner høye andeler med sosialhjelp i 2008 (Figur 2.4). Blant flyktninger som ble bosatt i 2008 (vist som år 0 i Figur 2.4) mottok 40 prosent sosialhjelp i løpet av året. For dem med ett års botid (bosatt i 2007) var andelen enda høyere, over halvparten mottok sosialhjelp i 2008. Figur 2.4. Sosialhjelpsmottakere blant ikke-nordiske innvandrere bosatt 1990 eller senere, etter innvandringsgrunn og botid. 18 år og eldre. 2008. Prosent Prosent 60 50 40 30 20 10 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Botid Kilde: Sosialhjelpsstatistikk og befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå En årsak til den relativt store forskjellen mellom disse to årskull flyktninger kan være at mange som ble bosatt i 2008 enda ikke har rukket å søke om sosialhjelp, dersom de ble bosatt seint på året. En annen grunn er at mange kommuner tilbyr varianter av etableringsstøtte til flyktninger de første månedene etter bosetting, og dette registreres ikke alltid som sosialhjelp. Forskjellen skyldes altså trolig mer 16 Statistisk sentralbyrå
tekniske og administrative forhold rundt registreringen av sosialhjelpsstatistikken, enn at flyktninger med 1 års botid nødvendigvis har et større behov for sosialhjelp enn dem med 0 år botid. I gjennomsnitt mottok 26 prosent av flyktningene sosialhjelp i 2008, men dette varierer sterkt mellom landgruppene og etter botid. Selv om en høy andel nyankomne flyktninger er sosialhjelpsmottakere, over 40 prosent blant dem med 4 års botid og kortere, ser vi en tydelig tendens til at økende botid reduserer andel sosialhjelpsmottakere blant flyktninger. Lang botid har altså en tydelig positiv effekt. Det kan være verdt å nevne at blant flyktninger med botid mellom 0 og 2 år vil veldig mange være deltakere i introduksjonsprogrammet og mottar introduksjonsstønad, men mange trenger å supplere denne inntekten med sosialhjelp. Blant deltakerne i introduksjonsprogram i 2008 var 16 prosent langtidsmottakere 1 av sosialhjelp samme år (SSB 2009). Se kapittel 1.2 for mer informasjon om introduksjonsordningen. 2.7. Familieinnvandrere med lang botid har noe oftere sosialhjelp Mønsteret med redusert sosialhjelpsbruk etter lenger botid gjelder ikke for familieinnvandrere. Her minner vi om at datamaterialet i denne rapporten ikke skiller mellom familieinnvandrere til flyktninger, arbeidsinnvandrere eller til den øvrige delen av befolkningen. I gjennomsnitt mottok 7 prosent av familieinnvandrerne sosialhjelp i 2008. Blant familieinnvandrere med botid mellom 0 og 4 år lå andelen under snittet, mens de med lenger botid mottok sosialhjelp i noe høyere grad, nærmere 10 prosent. Det synes altså som om botid ikke har noen positiv effekt på familieinnvandrere, snarere tvert i mot. En forklaring på denne tendensen ligger trolig i de svært sammensatte gruppene som skjuler seg bak samlekategorien familieinnvandrere. Flertallet av dem som er familieinnvandrere er kvinner, dobbelt så mange som menn (Henriksen 2010). Her finner vi både den somaliske kvinnen som kommer etter sin mann som først har flyktet, den polske kvinnen som kommer etter sin mann som allerede er i jobb, og den thailandske kvinnen som kommer på grunn av ekteskap med en mann uten innvandrerbakgrunn. Hvem som er grunnen til familieinnvandringen ( referansepersonen ) har som nevnt tidligere stor betydning for hvorvidt man har behov for sosialhjelp. Tendensen til at familieinnvandrere med kortere botid har noe lavere sosialhjelpsandeler enn dem med lenger botid skyldes blant annet en økning i familieinnvandrere til arbeidsinnvandrere etter utvidelsen av EØS-området, og arbeidsinnvandrere har som kjent allerede en jobb når de bosetter seg. Dette gjelder hovedsakelig personer fra Polen (Henriksen 2010). Blant familieinnvandrere med botid 4 år eller kortere vil vi finne mange i denne kategorien. I tillegg vil en del familieinnvandrere med kort botid, særlig 0-2 år, være i introduksjonsprogrammet i 2008. Dette gjelder kun dem som er familieinnvandret til flyktninger. I denne sammenhengen vil det si de som kom i 2006 og seinere. I denne perioden kom det flere familieinnvandrere hvor referansepersonen var arbeidsinnvandrer enn flyktning. Dersom vi hadde isolert familieinnvandrere til flyktninger kan det hende effekten av botid også for denne gruppen ville liknet noe mer den vi ser for dem som selv er registrert som flyktninger, uten at vi kan si noe sikkert om det her. 1 Langtidsmottakere av sosialhjelp betyr her at personen har mottatt sosialhjelp i seks måneder eller mer i løpet av kalenderåret 2008. Statistisk sentralbyrå 17
Rapporter 35/2010 2.8. Oppsummering av hovedfunn i kapittel 2 Av alle innvandrere 18 år og eldre mottok 8 prosent sosialhjelp minst en gang i løpet av 2008, mens andelen for hele befolkningen var 3 prosent. Det er store forskjeller innad i de ulike innvandrergruppene i bruk av sosialhjelp. Hvorfor man har innvandret og hvor lenge man har bodd i landet har mye å si for hvilket behov man har for sosialhjelp. De siste årene har det kommet mange arbeidsinnvandrere til Norge fra nye EU-land i Øst-Europa, og disse har lite behov for sosialhjelp, da de har en arbeidskontrakt i det de ankommer landet. Det er lave sosialhjelpsandeler blant innvandrere fra land hvor andelen arbeidsinnvandrere er høy, som Polen, Litauen, Tyskland, Danmark, India, Kina og Romania. Fra Filippinene er det mange som kommer på grunn av utdanning (au pair), også her er det lave andeler med sosialhjelp. Flyktninger er den innvandrergruppen med høyest andel sosialhjelpsmottakere, men blant disse finner vi en tydelig positiv effekt av botid. Det er de første årene etter bosetting flest flyktninger har behov for sosialhjelp, mens de med lenger botid sjeldnere er sosialhjelpsmottakere. Variasjonen etter landbakgrunn (og verdensdeler) kan delvis forklares med at landgruppene er ulike med hensyn til innvandringsgrunn og botid. For eksempel er innvandrere fra Somalia og Irak hovedsakelig flyktninger (eller familiegjenforente til disse) med relativt kort botid og andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere fra disse to landene er høye. Også blant innvandrere fra Vietnam har flertallet flyktningbakgrunn, men dette er en gruppe med lenger botid og andel sosialhjelpsmottakere ligger under snittet blant alle innvandrere. Familieinnvandrere er en svært sammensatt gruppe, da den består både av dem som har familieinnvandret til flyktninger, arbeidsinnvandrere og til personer uten innvandrerbakgrunn. I denne rapporten skiller vi ikke mellom underkategoriene, men ved å studere landbakgrunn til familieinnvandrere kan vi slutte oss til at de fleste blant dem som også mottar sosialhjelp har flyktningbakgrunn. For familieinnvandrere reduseres ikke andel sosialhjelpsmottakere med økt botid, slik vi fant hos flyktningene. Dette kan forklares med at familieinnvandrere med kort botid i stor grad har kommet til andre arbeidsinnvandrere, som har mindre behov for sosialhjelp. Familieinnvandrere med lang botid har i større grad flyktningbakgrunn enn familieinnvandrere med kort botid sett under ett. 18 Statistisk sentralbyrå