Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Like dokumenter
Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

LÆREPLANAR FOR PROGRAMOMRÅDE FORMGJEVINGSFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

FORANKRING I LÆREPLAN:

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i visuell kultur og samfunn - valfritt programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Kunst, design og arkitektur

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

LÆREPLANAR FOR PROGRAMOMRÅDE FORMGJEVINGSFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for børsemakar - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Læreplan i trebåtbyggerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Det er svakheter ved en eller flere deler av planleggingen. HMS er ivaretatt. Planleggingen er mangelfull og uklar.

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i klima- og miljøfag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Formgivningsfag Vg1. Copyright UE Forlag

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Vurderingskriterium for programområde: Interiør- og utstillingsdesign

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Vurderingskriterier i BUNADTILVIRKERFAGET

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Læreplan i matematikk 2T og 2P

Programområde for utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Programområde for interiør - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i tømrerfaget Tilhører:...

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

TEORIKURS TREBÅT- BYGGERFAGET

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL DATAELEKTRONIKERFAGET.

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Forslag til revidert læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i dataelektronikerfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Transkript:

Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. januar 2016 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 Gjeld frå 01.08.2016 http://www.udir.no/kl06/kda1-01

Føremål Kunst og visuelle verkemiddel skal leggje grunnlaget for forståing av kva for rolle kunst og visuelle verkemiddel spelar i samfunnet. Gjennom digitale kanalar som alltid er tilgjengelege blir vi stilt overfor store mengder bilete og biletuttrykk, og evna til å lese, forstå og kritisk vurdere visuelle verkemiddel i desse, blir viktigare. Fagområdet skal medverke til kunnskap om ulike kunstformer slik det kjem til syne i vår historie og i vår samtid. Programfaget skal leggje grunnlaget for at eleven utviklar kunnskapar om den breidda og variasjonen som finst innafor kunstfeltet. Faget skal fremje forståing for bruken av visuelle verkemiddel, og bidra til at eleven bevisst kan bruke dei i personlege uttrykk. Sansing og erkjenning er viktig for fagområdet, og opplæringa skal fremje sjølvstendig og kritisk tenking og medverke til at eleven reflekterer ut frå ulike perspektiv. Opplæringa i kunst og visuelle verkemiddel skal rettast inn mot opplevingar, utforsking og utvikling av kunstnariske uttrykk. Ho skal medverke til forståing for eigen og andre sin kultur og for breidda av kunst og kultur i vår tid. Opplæringa omfattar arbeid i ulike materiale og verktøy, både i tradisjonelle og nye teknikkar og i analoge og digitale verktøy. Faget gir moglegheit for å utvikle entreprenørskap og tverrfagleg arbeid. Struktur Kunst og visuelle verkemiddel består av tre programfag: Kunst og visuelle verkemiddel 1, kunst og visuelle verkemiddel 2 og kunst og visuelle verkemiddel 3. Kunst og visuelle verkemiddel 2 byggjer på kunst og visuelle verkemiddel 1. Kunst og visuelle verkemiddel 3 byggjer på kunst og visuelle verkemiddel 2. Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over hovudområda: Fag Hovedområde Kunst og visuelle verkemiddel 1 Visuelle verkemiddel Materiale, uttrykk og teknikkar Kunst- og kulturhistorie Kunst og visuelle verkemiddel 2 Visuelle verkemiddel Materiale, uttrykk og teknikkar Kunst- og kulturhistorie Kunst og visuelle verkemiddel 3 Visuelle verkemiddel Materiale, uttrykk og teknikkar Kunst- og kulturhistorie Hovudområde Hovudområdet omfattar arbeid med grunnleggjande, visuelle verkemiddel. Å beherske reiskapar og teknikkar, drøfte estetiske, kontekstuelle og innhaldsmessige sider ved eigne og andre sine form- og biletuttrykk inngår i hovudområdet. Farge og lys som romskapande verkemiddel er ein del av innhaldet i hovudområdet. Teikning og digitale visualiseringsverktøy, praktiske studium av natur, menneske og gjenstandar, i tillegg til eksperimentering og refleksjon, står sentralt. Side 2 av 6

Hovudområdet omfattar arbeid med teikning, måling, skulptur og installasjon. I hovudområdet inngår eksperimentering med ulike uttrykksformer knytte til fargar, mønster, ornament og skrift i to- og tredimensjonalt arbeid. Utvikling av eige kunstnarisk uttrykk gjennom val av ulike teknikkar og materiale står sentralt. Hovudområdet inneheld formidling av bodskap og meiningsinnhald, og vurdering av eige arbeid. Det same gjeld forståing av kva konteksten har å seie. Planlegging og formidling av eigne kunstnariske arbeidsprosessar og dokumentasjon ved hjelp av foto og digitale verktøy inngår i hovudområdet. Hovudområdet handlar om kunst og kultur i ulike epokar. Studium av korleis tankar, verdiar og idear hos mennesket til ulike tider har komme til uttrykk, inngår i hovudområdet. Det omfattar sentral kunst- og kulturhistorie fram til 1600-talet, sentrale retningar og verk innan kunsthistoria frå 1600- til 1900-talet, og vidare 1900-talet og samtida. Hovudområdet kunst- og kulturhistorie dannar utgangspunkt for eige skapande arbeid og skal fremje den enkeltes evne til å reflektere over omverda ut frå ulike perspektiv. Vidare skal det gi forståing for korleis kunst og ulike visuelle uttrykk påverkar oss, korleis dei blir skapte, analyserte og tolka. Timetal Timetalet er oppgitt i einingar på 60 minutt. Visuelle kunstfag 1: 140 årstimar Visuelle kunstfag 2: 140 årstimar Visuelle kunstfag 3: 140 årstimar Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kunst og visuelle verkemiddel forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i kunst og visuelle verkemiddel inneber å ta i bruk fagterminologi i kommunikasjon knytt til samarbeid, i samtalar, presentasjonar og diskusjonar om eige og andre sitt arbeid. Å kunne skrive i kunst og visuelle verkemiddel inneber å kunne kommunisere gjennom tekst, teikn, bilete og symbol i visuelle uttrykk. Det betyr å kunne visualisere informasjon, fakta, idear og haldningar og byggje opp fagtekst ved hjelp av fagomgrep og ulike visuelle uttrykksmiddel. Å kunne lese i kunst og visuelle verkemiddel inneber å kunne forstå, undersøkje, bruke og reflektere over tekst og visuell informasjon. Det betyr å kunne finne fram til relevante kjelder for å auke fagleg forståing og kritisk kunne vurdere og trekkje grunngitte slutningar. Side 3 av 6

Å kunne rekne i kunst og visuelle verkemiddel inneber å berekne målestokk, form, proporsjonar, volum og dimensjonar. Det er òg sentralt i samanheng med geometri, perspektivteikning og aksonometri. Digitale ferdigheiter i kunst og visuelle verkemiddel inneber å kunne bruke 2D og 3D design-programvare som gir moglegheit for å visualisere, presentere eige arbeid og å innhente og bearbeide informasjon. Kompetansemål Kunst og visuelle verkemiddel 1 bruke ulike teiknereiskapar, underlag og teknikkar i arbeid med frihandsteikning gjere greie for og bruke proporsjonar i eigne arbeid med teikning av naturformer og geometriske former bruke digitale visualiseringsverktøy for å utvikle idear bruke farge som kontrast- og stemningsskapande verkemiddel i teikning og måling kjenne til ulike komposisjonsprinsipp og bruke dei i eigne arbeid kjenne til og bruke fagomgrep knytte til arbeid med visuelle verkemiddel, materiale og teknikkar forenkle, stilisere, og abstrahere naturformer og bruke dette i eigne komposisjonar bruke foto og digitale verktøy for å dokumentere eigen arbeidsprosess bruke fagomgrep for å gjere greie for eigne val, og presentere og vurdere eit ferdig resultat bruke farge, form, teknikkar, materiale og reiskapar for å oppnå det ønskte uttrykket i to- og tredimensjonale arbeid bruke materiale og utstyr i tråd med retningslinjer for helse, miljø og sikkerheit kjenne til særtrekk og visuelle verkemiddel i vestleg kunst før 1600 forklare korleis oppdragsgivarar, laug og akademi har påverka utforminga av bilete og skulptur før 1600 Kunst og visuelle verkemiddel 2 bruke kunnskap om anatomi, proporsjonar og forkortingar i teikninga av menneskekroppen bruke valør, farge, form og perspektiv for å oppnå illusjon av rom Side 4 av 6

forklare den påverknadskraft og symbolverdi fargane har til å skape identitet og tilhøyrsle bruke sentrale komposisjonsprinsipp for å skape eigne uttrykk bruke fagomgrep i samtale om og vurdering av eige og andre sitt arbeid bruke digitale verktøy for å utarbeid skisser og biletnotat bruke utsnitt, positive og negative former i arbeid med mønsterkomposisjonar analogt og digitalt bruke varierte materiale, reiskapar og teknikkar i arbeid med to- og tredimensjonal form planleggje, gjennomføre og dokumentere eit kunstnarisk arbeid og vurdere kvaliteten på arbeidet med tanke på form, teknikk, uttrykk og meining kombinere skrift og bilete for å synleggjere ein bodskap kjenne til åndsverklova og gjere greie for etiske normer og regelverk for publisering av bilete gjere greie for hovudtrekk og særtrekk i kunsthistoriske retningar frå 1600 til 1900 bruke fagomgrep i tolking og samanlikning av ulike kunstuttrykk forklare den samfunnsmessige samanhengen for sentrale kunstverk frå 1600 til 1900 Kunst og visuelle verkemiddel 3 utforske og bruke ulike visuelle verkemiddel for å belyse ei samfunnsaktuell problemstilling konstruere tredimensjonale installasjonar ved hjelp av analoge og digitale verktøy bruke fagomgrep, reflektere over og drøfte val av visuelle verkemiddel i eigne og andre sine arbeid drøfte estetiske og kontekstuelle sider i form- og biletuttrykk bruke menneskekroppen som utgangspunkt for forenkling og abstraksjon i utforming av skulptur skape eigne kunstnariske arbeid med utgangspunkt i valde element frå nyare uttrykksformer velje relevante teknikkar og materiale for å realisere ein idé og kunne grunngi vala frå idé til ferdig resultat planleggje og gjennomføre ein kunstnarisk prosess og grunngje val frå idé til ferdig resultat formidle ein bodskap og setje bodskapen inn i ein kontekst Side 5 av 6

gjere greie for særtrekk ved ulike epokar og kjenne til sentrale kunstnarar frå 1900-talet og samtida gi døme på særtrekk ved samisk biletkunst, dekor og symbol bruke fagterminologi for å analysere, samanlikne og presentere nasjonale og internasjonale verk frå kunsthistoria på 1900-talet og fram til i dag kjenne til formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk frå ulike kulturar i vår tid, og gi døme på samanhengar mellom kunst, religion og politikk Vurdering Føresegner for sluttvurdering: Standpunktvurdering Programfag Ordning Kunst og visuelle verkemiddel 1 Elevane skal ha standpunktkarakter Kunst og visuelle verkemiddel 2 Elevane skal ha standpunktkarakter Kunst og visuelle verkemiddel 3 Elevane skal ha standpunktkarakter Eksamen for elevar Programfag Ordning Elevane kan trekkjast ut til praktisk eksamen. Kunst og visuelle verkemiddel 1 Elevane kan trekkjast ut til praktisk eksamen. Kunst og visuelle verkemiddel 2 Elevane kan trekkjast ut til praktisk eksamen. Kunst og visuelle verkemiddel 3 Eksamen for privatistar Programfag Ordning Elevane skal opp til praktisk eksamen. Kunst og visuelle verkemiddel 1 Elevane skal opp til praktisk eksamen. Kunst og visuelle verkemiddel 2 Elevane skal opp til praktisk eksamen. Kunst og visuelle verkemiddel 3 Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. Side 6 av 6