Den norske lægeforening Sekretariatet Fullført og godkjent den 14.1.2004 Referat fra sentralstyrets møte 14.1 2004 i Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Hans Kristian Bakke, Yngve Mikkelsen (tom sak 13/04), Lars Eikvar, Anne Mathilde Hanstad, Ottar Grimstad, Torunn Janbu, Terje Bjørn Keyn, Asle W. Medhus, Ragnhild Øydna Støen. Generalsekretær Terje Vigen og avdelingsdirektørene Jorunn Fryjordet, Hans Asbj. Holm, Olav Rabben og Øyvind Sæbø. Seksjonsledere mv deltok ved behandlingen av sakene fra de respektive avdelinger. Referent Sverre Strand. I Politikk- og strategimøte President og sekretariat rapporterte fra virksomheten. Sentralstyret kommenterte rapportene og tok opp aktuelle spørsmål. Følgende ble særskilt drøftet: Innretningen av egenandelsøkningen per 1.1.04 og de uheldige virkninger av å gjøre telefontaksten til en egenandel. Mulighetene for reversering. Hovedavtaleforhandlingene med NAVO. Mulighetene for avtalefesting av systemet med forbundsvise sentrale avtaler (A2). Vilkårene for tillitsvalgte på foretaksnivå og regionsnivå. Avtalen om inkluderende arbeidsliv. Behov for mer informasjon om helsetjenestens begrensede muligheter for å redusere sykefravær og det ansvar som må påhvile bedriftene. Spørsmålet om begrensningene i kommunikasjonsmuligheter mellom bedriftslege og fastlege. Behov for bedre rolleavklaring mellom bedrift, arbeidstaker og behandlende lege. Helsenett. Departementets problematiske standpunkt mht fordeling av kostnadene ved praktiserende legers oppkobling mot nettet. Investeringsbegrensingene ved sykehusene. Omorganiseringen i sekretariatet. Konsekvensene for oppsett av sakslisten for sentralstyret. Omplassering av en del av Tidsskriftets medarbeidere. Møte med Stortingets sosialkomite 10. februar 04. Temaer og innledere. Tvister om legers bierverv. Legeforeningens arbeid med å utvikle en klar policy vedr bierverv. Informasjonsbehovet overfor medlemmene.
2 Regionale dagsmøter med regionsutvalgene, ansatterepresentanter i foretaksstyrer og foretakstillitsvalgte 11.og 24. feb, 3., 4. og 10. mar 04. Sentralstyrets deltakelse. Behovet for et møte mellom sentralstyret og rettshjelpsutvalget. Praksiskonsulentordningen. Kurs 15. 0g 16. jan 04. Videre oppfølging. Avklaring av finansieringen av kurs tellende for spesialistutdanning. Møte 12. jan 04 med Helse Øst om mentorprogram for kvinnelige ledere. Ansatterepresentanters kontaktpersoner i sekretariatet. Internasjonalt arbeid. Det forelå et notat vedr Legeforeningens og underavdelingenes tilslutning til div. internasjonale legeorganisasjoner og organer og disses formål. Notatet ble kommentert og drøftet som grunnlag for senere beslutninger om foreningens representasjon i innværende periode. Fremtidige pensjonsordninger. Gjennomgåelse av hovedtrekkene i Pensjonskomiteens forslag. Legeforeningens behandlingsmåte før høringsuttalelse avgis i april. Pensjonsavtaler i helseforetaksledelsene. II Beslutningsmøte Sak 1/04 Ny lov om universiteter og høyskoler (1.01) Fra Utdannings- og forskningsdepartementet hadde Legeforeningen mottatt forslag til ny lov. Bl.a. var det foreslått at universitetene skulle gjøres til selveiende institusjoner og at private og offentlige institusjoner likestilles. Et mindretall hadde foreslått at universiteter og høyskoler skulle organiseres som uavhengige forvaltningsorganer. Det var innkommet høringsuttalelser som i det vesentlige stilte seg kritiske til forslagene fra utvalgets flertall. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes departementet i samsvar med fremlagt utkast med enkelte mindre endringer og tilføyelser. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 2/04 Oppsigelse av tariffavtaler med NAVO, Kommunenes Sentralforbund, Oslo Kommune, HSH, Staten og Studentsamskipnaden i Oslo (2.01) I forbindelse med ordinær tariffrevisjon må tariffavtalene sies opp for å hindre at disse forlenges uendret. Sekretariatet ble gitt fullmakt til å si opp gjeldende tariffavtaler i tariffområdene KS, Oslo Kommune, HSH, Staten, Norsk Luftambulanse AS, NHO og SiO. Akademikerne har sagt opp tariffavtalene med NAVO. Sekretariatet gis fullmakt til å si opp følgende tariffavtaler: Kommunenes Sentralforbund: Hovedtariffavtalen mellom KS og Dnlf. Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Dnlf for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten, herunder leger i fastlegeordningen.
3 Oslo Kommune: Overenskomster i Oslo kommune (dok. 25), herunder fellesbestemmelser og særbestemmelser for Den norske lægeforening. HSH- kommune, HSH- Oslo: Spesialistoverenskomsten samt særavtale for leger ved HSH sykehusene. Implisitt i dette ligger underliggende avtaler med alle HSH sykehusene. Staten: Særavtale mellom Rikstrygdeverket og Dnlf om lønns- og arbeidsvilkår m.v. for leger i trygdeetaten. Andre: Tariffavtale for leger som tjenestegjør i Norsk Luftambulanse A/S. Inngått mellom Den norske lægeforening og Norsk Luftambulanse A/S. Tariffavtale mellom Studensamskipnaden i Oslo (SiO) og Den norske lægeforening om lønns- og arbeidsvilkår for leger ansatt ved helsetjenesten i SiO. Tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår for Bedriftsleger med instruks mellom NHO og Den norske lægeforening. Sak 3/04 Endring av forhandlingsreglementet - ny organisering av lønnsutvalget (2.02) Sekretariatet hadde i overenstemmelse med forhandlingsreglementet høsten 2003 fremmet forslag om ny oppnevning til lønnsutvalget. Sentralstyret utsatte saken og ba om forslag til endringer i lønnsutvalget som innebar deling av dette i to mindre utvalg. Etter høring i avdelinger og yrkesforeninger hadde sekretariatet foreslått at lønnsutvalget erstattes med forhandlingsutvalg oppnevnt etter behov av sentralstyret. Revidert forslag sendes på ny høring til yrkesforeningene og Nmf med kort høringsfrist. Sentralstyret forutsetter å kunne behandle saken på nytt i møtet 10. feb 04. Sak 4/04 Søknad om godkjenning for bruk av takst 702 c og d (2.03) Søker hadde tidligere søkt om godkjenning for takst for taking og tyding av EEG. Søknaden hadde vært behandlet to ganger av spesialitetskomitéen i klinisk nevrofysiologi, men komitéen fant ikke å kunne anbefale godkjenning fordi søker manglet godkjent utdanning innen klinisk nevrofysiologi. Søker er spesialist i nevrologi fra september 2001. Som godkjent nevrolog kan man godkjennes med kurs i medisinsk elektronikk og et antall foretatte undersøkelser under veiledning. Legen manglet under alle omstendigheter godkjent kurs i medisinsk elektronikk, og fylte dermed ikke de formelle kravene for godkjenning til takst 702a og d for taking og tyding av EEG. Legens kurs- og tjenestebevis fra Tyskland viste relativt omfattende klinisk nevrofysiologisk praksis som spesialitetskomitéen hadde ansett ikke å tilsvare de norske kravene.
4 Lege Stephan Schüler kan ikke godkjennes for bruk av takst 702c og d fordi legen mangler godkjent kurs i medisinsk elektronikk. Sak 5/04 Norske allmennmedisinske forskningsenheter forslag til vedtekter (3.01) I sentralstyremøtet 24. september 2003 ga sentralstyret sin tilslutning til forslag om å styrke allmennmedisinsk forskning gjennom bl a etablering av allmennmedisinske forskningsenheter etter forslag fra Aplf. Sentralstyret forutsatte at en slik styrking skjer ved offentlig finansiering etter modell fra øvrige fond knyttet til forhandlinger om normaltariffen. Det skulle utarbeides forslag til vedtekter som skulle forelegges sentralstyret. Sekretariatet hadde nå utarbeidet forslag til vedtekter som ble fremlagt til behandling. Det vises til vedtak i sak 248/03 sålydende: Sentralstyret gir sin tilslutning til forslaget om å styrke allmennmedisinsk forskning. Sentralstyret forutsetter at en slik styrking skjer ved offentlig finansiering. Med utgangspunkt i forslaget fra Aplf vil sentralstyret utarbeide forslag til vedtekter og finansiering etter modell fra øvrige fond knyttet til forhandlinger om normaltariffen. Et omarbeidet utkast til Vedtekter for Den norske lægeforenings allmennmedisinske forskningsfond (Allmennmedisinsk forskningsfond) vedtas. Det uteskes politisk støtte for forslaget, hvoretter det vurderes hvorledes forslaget kan realiseres i forbindelse med normaltarifforhandlingene. Sak 6/04 Oppnevning av nytt utvalg for menneskerettigheter (3.02) Den norske lægeforenings utvalg for menneskerettigheter ble opprettet i 1991. Den gangen hadde utvalget syv medlemmer. Ved oppnevningen i 2001 ble utvalget redusert til seks medlemmer. Jan Helge Solbakk hadde nå meldt at han ikke ønsket gjenoppnevning. Sekretariatet foreslo derfor at antall medlemmer i utvalget ble redusert til fem, og at de gjenværende medlemmene ble oppnevnt for en ny periode. Sentralstyret oppnevner Sverre Varvin, Birgit Lie, Kristian Hagestad, Sidsel Rogde og Eline Thorleifsson som medlemmer av Den norske lægeforenings utvalg for menneskerettigheter for perioden 2004 2005. Sverre Varvin oppnevnes som leder av utvalget. Sak 7/04 Legeforeningens medlem i representantskapet for Rådet for psykisk helse (3.03) Frode Larsen, som hadde representert Legeforeningen i representantskapet i Rådet for psykisk helse, hadde meddelt at han ønsket å avslutte sitt engasjement i representantskapet. Norsk psykiatrisk forening (NPS) var blitt bedt om å foreslå ny representant. NPS hadde foreslått foreningens leder, Bjarte Stubhaug, som ny representant for Legeforeningen.
5 Bjarte Stubhaug oppnevnes som Legeforeningens representant i representantskapet i Rådet for psykisk helse for en fire års periode, til 1. 1. 2008. Sak 8/04 Søknad om godkjenning som spesialist (3.31) Godkjent ble: Allmennmedisin: Alfsvåg, Oddvar Andersen, Torbjørn Awwal, Aminu Mohammed Bathke, Jens Michael Brelin, Siri Hagen Bøttern, Torsten overført fra Danmark Einang, Araceli T. Eskeland, Benedicte Forthun, Tove Havnes, Ingrid Amalia Karstensen, Magne Ragnar Kristiansen, Tor H. Kudra, Jadranko Kvalheim, Anne Næss, Marianne Sinnes, Kari Stene, Geir Storvollen, Ronny Tapken, Andrea Tranaas, Jon Frode Vik, Øystein Westgaard, Ellen Østberg, Fredrik overført fra Sverige Allmennmedisin - fornyelse: Arshad, Waheed Brunovskis, Per Domaas, Anne Lise Dyrstad, Arne Johan Folmo, Espen Furuborg, Anne Grytten, Stein Hansen-Krone, Asgeir Helgeland, Svein Martin Kallay, Ingeborg Maria Karlsen, Wenche Beate Karlseng, Svein Erik Leesland, Imelda Lehn, Odd Fredheim Lundby, Ingrid Hauge Meyer-Myklestad, Lars Musum, Jarle Myhre, Trond Odnes
6 Nærdal, Nils Ngyen, Phuong, Ngoc Nicolaisen, Øystein Nilsen, Gro Nødtvedt, Alv H. Otterlei, Bjørn Oudenstad, Rolf Birger Ravnestad, Johannes Schønberg, Knut Cotta Sporastøyl, Gunnar Stangeland, Torlaug Kari Stenslie, Odd Arild Thorn, Fredrik Severin Thorsen, Bente Valen, Marit Elise Vie, Ragnar Anestesiologi Arbeidsmedisin Mehlum, Lars Ivar Nilsson, Kjell overført fra Sverige Sandström, Dan Erik overført fra Sverige Sandmo, Jon Barne- og ungdomspsykiatri Klem, Ketil Motzfeldt Øye, Thomas Barnesykdommer Fordøyelsessykdommer Bryn, Vesna Maksimovic Kokkvoll, Ane Myhre, Mia Cathrine Brackmann, Stephan Fysikalsk medisin og rehabilitering Cangalovic, Predrag Fødselshjelp og kvinnesykdommer Generell kirurgi Indremedisin Bossmar, Thomas Roland overført fra Sverige Juric, Darko Kannisto-Lindvall, Päivi - overført fra Sverige Parashar, Pooja Åkesson, Karl Henrik overført fra Sverige Ahmadi, Nasser Seyed Al-Ani, Riadh Almusawy, Muhsin Ezz Aldeen Gewad Hansen, John-Bjarne Larssen, Lene Nettelbladt, Otto Stefan overført fra Sverige Pedersen, Per Thuesen overført fra Danmark
7 Immunologi og transfusjonsmedisin Larsen, Caroline Piette Karkirurgi Lungesykdommer Medisinsk biokjemi Nevrologi Ortopedisk kirurgi Patologi Psykiatri Radiologi Revmatologi Samfunnsmedisin Urologi Laursen, Anders Christian - overført fra Danmark Nettelbladt, Otto Stefan overført fra Sverige Lu, Thi Thu Thuy Schepel, Jan Arnold Cornelis Skulstad, Siri Dagslott, Gunnar Steve Haukeland, Lars Lausten, Gunnar Schwarz overført fra Danmark Segadal, Jone Seidling, Frank overført fra Island Stoewe, Reinhard Casati, Bettina overført fra Østerrike Helgeland, Lars Richardsen, Elin Søland, Torunn Bergqvist, Alf Olof Dieserud, Fredrik Eggers, Bo overført fra Danmark Ketonen, Anne Maria overført fra Sverige og Finland Torgersen, Bjørg Waage, Inger Marie Foss, Torstein Holm, Annette Bergene Leira, Håkon Olav Lindstrøm, Klas-Åke overført fra Sverige Morken, Marit Helen Valen, Merete Andersen, Grete Daatland Rettedal, Ernst Arnfinn
8 Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Røkke, Marianne Steffensen Semb, Svein Ove Sak 9/04 Søknad om godkjenning som veileder (3.32) Godkjent ble Veileder i allmennmedisin Aune, Bergljot Reymert, Jannike Sak 10/04 Søknad fra Stephan Schüler om spesialistgodkjenning i klinisk nevrofysiologi (3.33) Søkeren søkte spesialistgodkjenning i klinisk nevrofysiologi på bakgrunn av tjeneste fra Tyskland i perioden 1994-2001. Han hadde i samme periode oppnådd godkjenning som spesialist i nevrologi i Tyskland (konvertert til norsk spesialistgodkjenning) og gjennomført tysk doktorgrad. Klinisk nevrofysiologi er ikke egen spesialitet i Tyskland og kan således ikke konverteres i henhold til EUs rådsdirektiv 2001/19 (legedirektivet). Søkeren måtte derfor vurderes i relasjon til norske spesialistregler i klinisk nevrofysiologi. Spesialitetskomiteen i klinisk nevrofysiologi hadde funnet å kunne anbefale godkjent 1 år av søkerens tjeneste i nevrologi fra Tyskland til spesialiteten. Hans tyske doktorgrad teller som et halvt års forskningstjeneste. Det gjenstod således 3½ års tjeneste i klinisk nevrofysiologi etter omredigerte spesialistregler. Søknad fra Stephan Schüler om spesialistgodkjenning i klinisk nevrofysiologi, avslås. Søkeren kan påregne spesialistgodkjenning ved å supplere sin tjeneste med 3½ års klinisk nevrofysiologisk tjeneste i underordnet stilling, herav minst 1½ år ved gruppe I-avdeling. Krav til kursutdanning må også oppfylles. Sak 11/04 Endring av reglene for godkjenning av kurs (kursutvalgets innstilling) saksbehandlingen (3.34) Det forelå en foreløpig oppsummering av de innkomne uttalelser som var gitt av avdelinger, spesialforeninger, yrkesforeninger, spesialitetskomiteer og fylkesvise kurskomiteer til kursutvalgets forslag om endrede regler for godkjenning av kurs. Sentralstyret fant det hensiktsmessig at også denne saken sendes landsstyret til orientering samtidig med saken om samhandling mellom Legeforeningens organer og medisinindustrien. Ut fra de føringer som vil bli gitt av landsstyret under debatten, vil sentralstyret lettere kunne ta stilling til endringer i reglene for kursgodkjenning etter landsstyremøtet. Kursutvalgets innstilling og uttalelsene overfor kursutvalgets forslag samt sentralstyrets vurdering til endring av reglene for godkjenning av kurs, sendes
9 landsstyret sammen med saken om samhandling mellom Legeforeningens organer og industrien. Etter landsstyremøtet vil sentralstyret behandle saken om endring av reglene for godkjenning av kurs. Sak 12/04 Søknad fra Nadija Nazecic om spesialistgodkjenning i medisinsk mikrobiologi (3.35) Søknaden hadde vært til behandling flere ganger i spesialitetskomiteen og komiteen hadde anbefalt å avslå søknaden på grunn av manglende erfaring innen virologi og serologi. Spesialitetskomiteen hadde vurdert søknaden i komitemøte, og vedtok å fastholde kravet om at søkeren måtte supplere sin utdanning med 12 måneders gruppe I-tjeneste, hvorav 6 måneder virologi. Søknad fra Nadija Nazecic om spesialistgodkjenning i medisinsk mikrobiologi, avslås. Hun kan påregne spesialistgodkjenning i medisinsk mikrobiologi ved å supplere sin tjeneste med minimum 12 måneders utlyst gruppe I-tjeneste, hvorav minst 6 måneder virologi. Sak 13/04 Legeforeningens forvaltningsvirksomhet ivaretakelse av offentlighetsprinsippet (3.36) Sentralstyret har vært opptatt av å forholde seg korrekt i forholdet til lovverket når det gjelder sentralstyrereferatene og gjengivelse av søknader fra leger om spesialistgodkjenning. Etter vurdering, både av Forvaltningsloven og Offentlighetsloven fant sentralstyret at nåværende praksis kan forsvares. Sentralstyret ønsket imidlertid synspunkter fra Sosial- og helsedirektoratet på nåværende praksis relatert til annen offentlig forvaltning. Nåværende praksis med referering og offentliggjøring av sentralstyrereferatene når det gjelder søknad om godkjenning som spesialist opprettholdes. Saken forelegges Sosial- og helsedirektoratet som har delegert godkjenningsmyndigheten til Legeforeningen. Protokolltilførsel: Sentralstyrets medlem, Yngve Mikkelsen stemte i mot vedtaket på prinsipielt grunnlag. Sak 14/04 Søknad fra Corinna Vossius om godkjenning av tjeneste ved ikke godkjent utdanningsinstitusjon og legevakttjeneste som sideutdanning til spesialiteten nevrologi (3.37) Søkeren ønsket godkjenning av tjeneste ved Muritunet opptreningssenter og deltakelse i legevakttjeneste i vaktdistrikt Norddal/Stordal kommune godkjent som sideutdanning til spesialiteten nevrologi. Hun ønsket godkjenning etter 4, 3. ledd i Generelle regler for spesialistutdanningen: All tjeneste for hovedutdanningen skal i relasjon til disse bestemmelsers kap III (Særskilte bestemmelser for spesialistutdanningen) være utført ved på forhånd godkjent
10 utdanningsinstitusjon. I særskilte tilfeller kan sentralstyret overfor den enkelte lege under spesialisering, dispensere fra dette krav, konferer spesialistreglenes kap IV, Dispensasjon. Søker viste til at hun som utenlandsk lege ikke kjente til de norske spesialistreglene om krav til tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i ordinær utdanningsstilling for å bli spesialist. Spesialitetskomiteen i nevrologi hadde behandlet saken to ganger og ikke funnet å kunne anbefale tjenesten tellende. Spesialistreglenes kap IV, Dispensasjon, gjelder i forhold til søknad om spesialistgodkjenning, ikke for godkjenning av deler av tjenesten til spesialiteten. Sentralstyret hadde forståelse for søkerens situasjon, men fant likevel ikke å kunne akseptere verken tjenesten ved Muritunet (ikke godkjent utdanningsinstitusjon/ikke godkjent utdanningsstilling) eller legevakttjenesten tellende til spesialiteten nevrologi. Corinna Vossius søknad om godkjenning av tjeneste ved Muritunet opptreningssenter og vakttjeneste i vaktdistrikt Norddal/Stordal kommune som sideutdanning til spesialiteten nevrologi, avslås. Tjeneste til spesialistutdanningen forutsettes gjennomført ved på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon og i godkjent utdanningsstilling. Sak 15/04 Rentesats i Den norske lægeforenings lånefond til etablering og reetablering av privat legepraksis (4.01) Aplf hadde i brev til sentralstyret foreslått at rentesatsen for lån i Lånefondet blir endret slik at rentesatsen blir lik normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Dette ville nå bety en reduksjon av rentesatsen med 0,5 %. Rentesatsen for utlån fra Lånefondet fastsettes lik normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold. Endringen gjennomføres fra første mulige praktiske tidspunkt, dog tidligst fra 1. mars 2004. Sak 16/04 Honorering av reiseutlegg og kompensasjon for tapt inntekt (4.02) Sentralstyret hadde forutsatt at Legeforeningens økonomiske utvikling ville kreve en ytterligere tett rapportering og oppfølging. Som et ledd i dette hadde sekretariatet foreslått at 3-månedersfristen for innsending av reiseregninger og krav om kompensasjon for tapt inntekt innskjerpes. Frist for levering av reiseregninger som skal utbetales fra Legeforeningen settes til 3 måneder fra tidspunkt for avslutning av reisen. Samme frist settes for krav om kompensasjon for tapt inntekt. For sent leverte regninger/krav om kompensasjon returneres ubehandlet. Sak 17/04 Komité for årlig utdelig fra Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S fond for kreftforskning
11 (5.01) Fra sekretariatet forelå anmodning til sentralstyret om å utpeke medlemmer til komité for årlig utdeling fra Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. fond for kreftforskning for perioden 01.01.2004-31.12.2007. Sentralstyret utpekte følgende til komité for årlig utdeling fra Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. fond for kreftforskning for perioden 01.01.2004-31.12.2007: Medlemmer: Varamedlemmer: Jahn M. Nesland, leder Kristin Bjørnland En representant fra sekretariatet Kjell Tveter En representant fra sekretariatet Sak 18/04 Landsstyresak: Redaksjonskomité på Legeforeningens landsstyremøter (5.02) Fra Aplf forelå et forslag om at det på førstkommende landsstyremøte skal vedtas et særskilt regelverk for redaksjonskomité under landsstyrets møter. Styret ba om at forslaget blir sendt på organisasjonsmessig behandling. Forslag fra Aplf om at det på landsstyremøtet i Loen vedtas regler for redaksjonskomité under landsstyrets møter, sendes på organisasjonsmessig behandling. Svarfrist settes til 15 mars 2004. Sak 19/04 Landsstyremøtet i Loen 2004 møtedirigenter (5.03) Marta Ebbing, som har vært en av møtedirigentene under en rekke landsstyremøter, har meddelt at hun ikke lenger kan påta seg denne oppgaven. Bjørn Martin Aasen har sagt seg villig til å være en av møtedirigentene under Loen-møtet. Saken ble drøftet i sentralstyrets møte 5.12.2003 og ble utsatt, jfr. referatets sak 325/03. Sentralstyret besluttet å forespørre NN om å være møtedirigent under landsstyremøtet i Loen. Sak 20/04 Likestillingsutvalgets sammensetning 1.1.2004-31.12.2005 (5.04) Likestillingsutvalgets funksjonstid utløper 31.12.2003. Fra likestillingsutvalget forelå forslag til sammensetning av utvalget for en ny to-års periode, 2004-2005. Sentralstyret viderefører arbeidet med likestillingsspørsmål i Legeforeningen ved et eget utvalg. Sentralstyret oppnevner medlemmer til likestillingsutvalget sammenfallende med utvalgets forslag således: Torunn Janbu, leder Camilla Arnesen, medlem Catarina Falck, medem Tom Guldhav, medlem
12 Tom Sundar, medlem Sak 21/04 Organisasjonssaken - Legeforeningens geografiske struktur. (5.05) Det forelå en oppsummering av synspunkter på Legeforeningens geografiske struktur, foreløpig basert på rapportene pr 31.12 03 fra Akershus, Oslo og Buskerud legeforeninger, samt rapportene fra i alt 12 fylkesavdelinger pr 31.10. 03. Sekretariatet hadde dessuten anført hva en så som realististiske muligheter for hensiktsmessige endringer i den geografiske organisering av foreningen. Sekretariatet bes fortsette arbeidet med å vurdere foreningens geografiske struktur, basert på fylkesavdelingenes rapporter. Sentralstyret forutsetter å kunne behandle et opplegg for et foreløpig standpunkt i dette spørsmål, senest i marsmøtet 2004. Som føring for sekretariatets arbeid vil sentralstyret uttale: 1) Legeforeningen skal ha en vedtektsfestet geografisk struktur bestående av et lokalforeningsnivå og et regionsnivå som kontakt- og samarbeidsorgan for lokalforeningene. Regionsnivået finansieres delvis over lokalforeningenes budsjetter. 2) Valgreglene og instruks for Legeforeningens tillitsvalgte revideres bl a med sikte på et klarere grensesnitt mellom lokalavdelingene og yrkesforeningene. 3) En del av de foreningsoppgaver som i dag tilligger fylkesavdelingene defineres vedtektsmessig som oppgaver som kan ivaretas i samarbeid med naboforeninger, evt regionalt. Det kan f eks gjelde kurskomitevirksomhet, lege for lege-ordning, tillitsvalgtopplæring og informasjon til tillitsvalgte, sekretariatstjenester og helsepolitikk/samfunnspåvirkning. 4) Regionsstrukturen bør etter vedtektene i størst mulig utstrekning gjenspeiles i sammensetning av styrene i yrkesforeninger og spesialforeninger. Dessuten nedsettes det en arbeidsgruppe bestående av 1) Torun Janbu 2) Terje Keyn 3) Ottar Grimstad Arbeidsgruppen skal innen sentralstyrets møte i februar 2004 ha vurdert om det finnes grunnlag for en alternativ organisering/utstrekning av lokalavdelinger og evt fremlegge et tentativt forslag om dette. Sak22/04 Organisasjonssaken - Legeforeningens faglige struktur (5.06) Det forelå forslag til mandat mv for delutredninger av de spørsmål vedr Legeforeningens faglige struktur som landsstyret hadde pålagt sentralstyret å vurdere som ledd i arbeidet frem mot et samlet forslag vedr legeforeningens organisasjon.
13 Sekretariatet bes utrede følgende spørsmål: a) Evt utvidelse av det obligatorisk medlemskap Legeforeningen til også å omfatte en eller flere fagmedisinske enheter. Utredningen bør belyse de prinsipielle sider ved en utvidelse og hvilke krav som må stilles til foreningsenheter med pliktig medlemskap. Hvilke oppgaver bør det forutsettes at fagmedisinske enheter skal utføre i foreningen? Det må vurderes om det utvidede medlemskap skal gjelde alle medlemmer, eller bygge på bestemte kriterier. Videre bes vurdert de endringer som evt bør skje i kontingent og kontingentsystem. Utredningen bør vise hvilke endringer som må gjøres i foreningens vedtekter dersom utvidet medlemskap skal realiseres. b) Mulighetene for å utvide sekretariatets bistand overfor de fagmedisinske spesialforeninger som ledd i en styrking av den faglige virksomheten og en sterkere faglig profilering av Legeforeningen. Utredningen bør beskrive hvilke oppgaver som vil kreve utvidet sekretariatsbistand, hvilket omfang og kvalifikasjoner denne bør ha og hvordan bistanden bør organiseres og lokaliseres. Videre må kostnadene beskrives og de muligheter som måtte finnes for finansiering. Det forutsettes at utredingen i nødvendig grad samordnes med oppdraget under a). c) Eventuell etablering av sentralt fagråd i Legeforeningen. Utredningen bør nøye gjennomgå de behov som måtte finnes for et nytt, valgt organ som tenkes å være rådgivende for sentralstyret mht faglige premisser for foreningens arbeid med spørsmål som gjelder utdanning, fagutvikling, forskning og kvalitetsarbeid, som skal avlaste sentralstyret i forvaltningen av spesialistreglene og dessuten virke samordnende i forhold til de ulike fagmedisinske foreningenes oppgaver, prosjekter og bruk av fellesressurser. Herunder må rolle og oppgaveforedeling i forhold til sentralstyre, spesialitetsråd, spesialforeninger og yrkesforeninger klargjøres. Det forutsettes vurdert om de aktuelle oppgaver alternativt kan ivaretas forsvarlig ved utvidelse/endring av mandatet for eksisterende organer. Det bes ellers vurdert hvorledes et sentralt fagorgan skal betjenes av sekretariatet. Det bes vurdert hva som eventuelt kunne være en hensiktsmessig størrelse og sammensetning av et sentralt fagråd og beskrevet ulike prinsipper og modeller for valg/oppnevning. Det bes vurdert hvilke kostnader etablering og drift av et sentralt fagorgan må antas å medføre.
14 Sentralstyret viser ellers til de forslag som under landsstyrets behandling av saken ble fremsatt av Rolf Schøyen, Dag Brekke, Anna Stavdal, Bjørn Gjelsvik og Elisabeth Siebke, og som ble oversendt sentralstyret for vurdering i den videre prosess. Disse forslag forutsettes behandlet i de delutredninger som skal gjøres. Det forutsettes at generalsekretæren i samråd med spesialforeningenes representanter i landsstyret og yrkesforeningene oppnevner en referansegruppe til støtte for utredningsarbeidet. Det forutsettes videre at sentralstyret orienteres periodisk om progresjonen i utredningsarbeidet og at utredningene fremlegges for sentralstyret etter hvert som de avsluttes, senest til sentralstyrets siste ordinære møte før sommerferien. Sentralstyret antar at kostnadene ved utredningsoppdraget, inkl reiseutgifter for referansegruppe, kan holdes innenfor en ramme på kr 100 000. Utgiftene belastes posten til sentralstyrets disposisjon. Sak23/04 Organisasjonssaken - Samhandling mellom Legeforeningen og industrien (5.07) Sekretariatet hadde gjennomgått innkomne svar på høringsbrevet av 5. november 2003 vedr samhandling mellom Legeforeningens organer og industrien. Det store flertall av svarene gikk inn for at Legeforeningen i tråd med landsstyrets vedtak fastsetter regler på dette område og deretter søker å oppnå avtaler som forplikter begge parter samt de enkelte leger. Sekretariatet bes på grunnlag av høringen utforme utkast til overordnede prinsipper for samhandling mellom Legeforeningens organer og industrien med sikte på behandling av landsstyret 2004. Et høringsutkast forutsettes sendt etter februarmøtet. Sentralstyret tar sikte på å uforme sin innstilling til landsstyret i aprilmøtet. Sak 24/04 Forlengelse av turnusrådets mandat og funksjon (3.04) Sentralstyret drøftet turnusrådets fremtidige funksjon og mandat, og det hersket noe uenighet om hvordan turnusrådet skulle fungere. Sentralstyret valgte å forlenge nåværende turnusråds mandat og funksjonstid fram til 1.7.04. Olav Thorsen fra Aplf ble konstituert som leder for samme periode. Nåværende turnusråds mandat og funksjonstid forlenges fram til 1.7.04. Olav Thorsen fra Aplf konstitueres som leder for samme periode. Sak 25/04 Praksiskompensasjon ved deltakelse i offentlige utvalg (5.09) I sentralstyrets møte 29. oktober 2003 oppnevnte Legeforeningen Kjell Maartmann-Moe som representant til referansegruppe for prosjektet "Funksjonsvurderinger - behandlers oppgave i det inkluderende arbeidsliv". Legeforeningen forutsatte i vedtaket at kostnader knyttet til deltakelse i referansegruppen skulle belastes prosjektet. Det var kommet brev fra Universitetet i Oslo som redegjorde for at de ikke
15 hadde prosjektmidler som kunne dekke praksiskompensasjon for Kjell Maartmann-Moe. Med henvisning til de forutsetninger sentralstyret hadde knyttet til Legeforeningens deltakelse i prosjektet Praksiskompensasjon for deltakelse i referansegruppe til prosjektet Funksjonsvurderinger behandlers oppgave i det inkluderende arbeidsliv må foreningen dessverre trekke sin representant fra referansegruppen. Sak26/04 Godkjenning av referater fra dagens møte Utkast til referat ble fremlagt og godkjent ved møteslutt.. Hans Kristian Bakke Yngve Mikkelsen Lars Eikvar Anne Mathilde Hanstad Ottar Grimstad Torunn Janbu Terje Bjørn Keyn Asle W. Medhus Ragnhild Øydna Støen Vedlegg Høringsuttalelse
16 Vedlegg Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høring. Ny lov om universiteter og høyskoler Deres ref. Vår ref. 3070/2003 250.8 Oslo, 14. januar 2004 Det vises til brev av 30.09.2003 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Legeforeningen har følgende kommentarer til forslagene i utredningen. Generelt Under behandlingen av stortingsmeldingen om kvalitetsreformen gikk Stortingets flertall inn for at de høyere statlige utdanningsinstitusjonene skulle være forvaltningsorgan med utvidete fullmakter, og med felles lovverk. om felles lovverk ble fulgt opp av departementet ved oppnevning av Ryssdal-utvalget som fikk som mandat å utrede og komme med forslag til felles lov for statlige og private institusjoner. Utvalget ble samtidig bedt om å utrede og fremme forslag til lovregulering av ny tilknytningsform for statlige universiteter og høyskoler. Sistnevnte oppdrag er ikke forankret i Stortingets vedtak. Legeforeningens kan ikke se at utvalget har dokumentert at universiteter og høyskoler i dag har problemer som krever radikale endringer i styringsstruktur eller tilknytningsform. Flertallet i Ryssdal-utvalget foreslår blant annet endret tilknytningsform. Legeforeningen kan ikke se at utvalget begrunner hvorledes dette kan sette institusjonene bedre i stand til å oppfylle sine samfunnsforpliktelser. Flertallet har etter vårt syn ikke tatt tilstrekkelig hensyn til endringene i universitets- og høgskoleloven som ble gjort gjeldende fra 01.01.2003. Disse endringene har gitt institusjonene betydelig autonomi og stor grad av frihet. Resultatet av disse omfattende endringene bør evalueres før nye store endringer gjennomføres. Kvalitet Legeforeningen vil bemerke at det avgjørende for organiseringen av universitetene og høyskolene må være at hovedfokus er på kvalitet og gode rammer for undervisning og forskning. Hovedfokus må ikke være økonomi. Omorganiseringer i sykehussektoren viser at for sterkt fokus på økonomien gjør at kvalitetshensynene kan bli skadelidende. Forskning og undervisning på dette nivået må være nasjonale anliggender, og det bør derfor være en åpen offentlig debatt om hvordan ressursene skal brukes.
17 Felles lovverk Forslaget om et felles lovverk, med en felles del for statlige og private institusjoner og en spesiell del for de statlige/fristilte institusjonene, er etter Legeforeningens mening fornuftig. Legeforeningen mener at de private institusjonene må vurderes etter de samme faglige kriterier som de statlige institusjonene, og i størst mulig grad være underlagt de samme bestemmelser. Tilknytningsform Utvalgets flertall foreslår å omgjøre de statlige universitetene og høgskolene til selveiende institusjoner, som er en form for stiftelse med særlov. Utvalgets mindretall foreslår at de statlige institusjonene fortsetter som uavhengige forvaltningsorgan med lovfestede fullmakter. Legeforeningen mener at høyere utdanning er et offentlig ansvar, og at staten og politiske myndigheter har et overordnet ansvar for sektoren. Dette ivaretas etter vårt syn best ved at de statlige universitetene og høgskolene fortsetter som forvaltningsorgan med lovfestede fullmakter. Institusjonene må ha akademisk frihet og være faglig uavhengige av staten, som i dag. Det er ikke kommet signaler fra institusjonene som tyder på at staten begrenser institusjonenes akademiske frihet. Tvert i mot vil staten etter Legeforeningens mening være en garantist for at institusjonene fortsatt skal ha akademisk frihet. Hvis institusjonene omdannes til selveiende juridiske enheter, svekkes Stortingets ansvar for institusjonene. Gjennomføringen av en nasjonal reform som kvalitetsreformen ville ha vært umulig dersom institusjonene hadde vært selveiende institusjoner. Legeforeningen er derfor uenig i flertallets forslag, og støtter mindretallets forslag om tilknytningsform. Legeforeningen vil i den forbindelse vise til vurderinger og utredninger fra Mjøs-utvalget, Hermansen-utvalget og Hernes-utvalget. Disse utredningene avviser stiftelse som en aktuell tilknytningsform for høyere utdanningsinstitusjoner. Studentbetaling Legeforeningen anser at utdanning bør være gratis, og mener at bestemmelser om studentbetaling bør nedfelles i lov. Prinsippet må formuleres så klart at det ikke oppstår tvil. Ryssdal-utvalget er delt også på dette punktet. Legeforeningen er uenig i flertallets forslag, som fremstår uklart. Forslaget kan fungere som en regulering av egenbetaling avhengig av graden av fullfinansiering. Legeforeningen støtter intensjonen bak mindretallets forslag, som fastslår at offentlige institusjoner bare kan ta studentbetaling for etter- og videreutdanningstilbud. Utestenging og bortvisning Ryssdalutvalget foreslår å beholde dagens bestemmelser vedrørende utestenging og bortvisning etc. Legeforeningen minner om at disse bestemmelsene var nye da någjeldende universitets- og høyskolelov ble vedtatt. Et utvalg nedsatt av Det norske universitetsråd, under ledelse av professor Torstein Eckhoff, foreslo i 1992 en egen lov som hjemlet utestenging av studenter innen helsefag dersom studenten opptrådte på en måte som medførte fare for liv og helse hos pasienter. Loven kunne komme til anvendelse dersom studenten led av visse tilstander (alvorlig sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse) eller hadde begått visse handlinger (alvorlige overgrep, gjentatt truende atferd, gjentatte brudd på taushetsplikten eller grovt misbruk av alkohol eller andre rusmidler). Det daværende lovutvalget (Bernt-utvalget) vurderte Eckhoff-utvalgets
18 innstilling, og et flertall mente at slike bestemmelser burde tas inn i den nye universitets- og høyskoleloven. Dagens lov hjemler utestenging og bortvisning på basis av en rekke rekke forhold som dels ligger utenfor de forhold som ble vurdert i lovforarbeidene nevnt over. Blant annet er det tatt inn bestemmelser om vandelsattest, og utestenging på grunnlag av siktelse eller tiltale i straffesaker. Loven åpner også for utestenging på grunnlag av en en generell skikkethetsvurdering. Kravene til avgjørelse, klagebehandling etc. er etter vårt syn utilstrekkelige. Legeforeningen ser behovet for unntaksvis å kunne utestenge studenter fra visse helsefag, inkludert medisin, dersom studenten vil kunne være til fare for pasienters liv og helse. I slike tilfeller må hensynet til pasienten veie tyngre enn hensynet til studenten. Forhold som betinger langvarig utestenging bør være av tilsvarende alvorlighetsgrad som forhold som medfører tap av autorisasjon som helsepersonell, og det bør stilles tilsvarende strenge krav til saksbehandling og avgjørelsesprosessen i disse tilfellene. Spørsmål om utestenging må etter vårt syn avgjøres av et organ med tilstrekkelig juridisk og medisinsk kompetanse representert (lagdommer og spesialist i psykiatri), subsidiært av institusjonens styre med 2/3 flertall på bakgrunn av innstilling fra slikt kompetent organ. om utestenging må kunne påklages. Alle sider av vedtaket må kunne prøves for retten. Til 6-6 Midlertidig ansettelse Utvalget foreslår at loven skal hjemle bestemmelser om midlertidig tilsetting av ikkekvalifisert søker. Slike bestemmelser er i dag hjemlet i tjenestemannsloven. Ved eventuell fristilling av institusjonene med overgang til annet regelverk (arbeidsmiljøloven) er utvalget opptatt av å beholde denne muligheten for midlertidig ansettelse. Legeforeningen mener prinsipielt at slike bestemmelser skal hjemles i generelle lover og ikke i særlover, og foreningen vil derfor fraråde at den nye universitets- og høgskoleloven inneholder denne bestemmelsen. Dette hensynet bør ivaretas i oppfølgingen av arbeidslivslovsutvalgets innstilling. Til flertallsforslagets 11-1, mindretallsforslagets 9-1 Styret Utvalgets flertall foreslår at de statlige høyere utdanningsinstitusjonene skal ledes av et styre på minst fem medlemmer. Styret skal ha eksternt flertall, og velger selv leder og nestleder blant sine eksterne medlemmer. Legeforeningen er uenig i flertallets forslag til ledelsesmodell. Et styre med eksternt flertall vil etter Legeforeningens syn vanskelig kunne ha tilstrekkelig kjennskap til den faglige virksomheten, og vil derfor savne nødvendig innsikt for å kunne utøve faglig og strategisk ledelse. Et eksternt styre vil dessuten ha begrenset legitimitet hos institusjonens ansatte. Legeforeningen mener at studentene skal ha minst to representanter i institusjonens styre. Den norske lægeforenings sentralstyre Etter fullmakt
19 Terje Vigen Generalsekretær Jorunn Fryjordet Avdelingsdirektør Saksbehandler: Audun Fredriksen