Industriskolen VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK Kapittel 7 Emballering Etter gjennomgang av dette kapitlet skal du: Kunne emballere og merke varer, og klargjøre varer for forsendelse 7.1 Emballasje Definisjoner av emballasje: Emballasje er alle produkter av hvilket som helst materiale som benyttes til pakking, beskyttelse, håndtering og levering fra produsent til bruker eller forbruker. (Bjørn Foss og Helge Virum Transportlogistikk 2000) Emballasje er den kunst, vitenskap og teknologi som setter gods i stand for transport og salg eller en metode for å sikre levering av et produkt til sluttbruker god stand til lavest mulig pris eller det kan være en ressurs og kostnadseffektivisering av varedistribusjonen. Utviklingen innen emballasje og dens funksjoner har gått fra kjøpmannen på hjørnet til selvbetjeningsforretningen, fra selvbetjening til bruk og kast og fra å være avfall til en fornybar ressurs. Typer av emballasje: Salgsemballasje eller primæremballasje er emballasje som er utformet på en slik måte at den på salgsstedet utgjør en salgsenhet for den endelige forbruker. Copyright Industriskolen 1
Butikkemballasje eller sekundæremballasje er emballasje som er utformet på en slik måte at den på salgsstedet utgjør en samling av et visst antall salgsenheter, uansett om den selges som sådan til forbruker eller om den benyttes til å fylle hyllene på salgsstedet. Transportemballasje eller tertiæremballasje er emballasje som er utformet på en slik måte at håndtering og transport av et antall salgs- enheter eller butikkemballasje enklere, slik at skader forårsaket av fysisk håndtering eller transport kan unngås. Transportemballasje omfatter ikke vei, jernbane-, skips- og luftfraktcontainere. I dag trenger de fleste produkter en eller annen form for emballasje for å komme uskadet frem til kunden. Emballasjen har følgende hovedformål: Avgrense en bestemt mengde av varen Beskytte varen under lagring og forflytning Gjøre lagring enklere Gjøre håndteringen lettere og mer effektivt Emballasjen utgjør i dag en del av bedriftens distribusjonsopplegg og har en rekke forskjellige formål innenfor dette. Vi bruker i dag emballasje for å kunne håndtere, lagre og beskytte varene. Emballasjen gjør det også mulig å identifisere produkter samtidig som den gir oss informasjon som kan være til nytte for avsender og mottaker. Informasjonen kan gjelde mengde, holdbarhet og hvordan produktet skal brukes. Emballasjen er svært ofte utformet med tanke på beskyttelse, noe som kan gjøre det vanskelig å håndtere, transportere og lagre varen. Da selvbetjeningen kom for full fart inn i våre handlevaner, begynte emballasjen å spille en større rolle med hensyn til markedsføring og salg av varer. Konkurransen om merkevarene ble sterkere og behovet for å få oppmerksomhet var økende. Salgsemballasjen ble laget dyr og flott. Varene ble dyrere, men forbrukerne hadde bedre råd gjennom økt reallønn og betalte gladlig prisøkningen. Copyright Industriskolen 2
Stopp litt! Hvor mye av den emballasjen din bedrift benytter er resirkulerbar? Hvis du ikke vet det spør en som har kjennskap til emballasje. Emballasjen i distribusjonen Copyright Industriskolen 3
Moduloppbygging Copyright Industriskolen 4
De viktigste emballsajematerialene Det brukes i dag emballasje for mellom 3 og 4 milliarder kroner i Norge pr. år. Ca. 50 % av det totale emballasjeforbruket er papp - eller papiremballasje. ----------------------------------------------------------------------------------------------- Emballasjemateriale Prosentandel ----------------------------------------------------------------------------------------------- Papir, kartong, papp 46.5 % Plast 30.5 % Jern / stål 8.5 % Aluminium 5.5 % Glass 4.5 % Tre 4.5 % Transportmoduler Hensikten med transportmoduler er at alle godsenheter skal være tilpasset hverandre. Mindre enheter er tilpasset større transportenheter. Ved dette oppnåes det en større volumutnyttelse samtidig som det er mulig å redusere antall varianter av transportemballasje. Transportmoduler danner grunnlaget for et system som bestemmer størrelsen på hvert kolli. Modulideen har til nå hvert mest brukt for varegrupper som stiller særlige krav til spesielle fysiske forhold under transporten f. eks. matvarer. For å oppnå fullgodt utbytte av en transportmodul må modulen være i samsvar med emballasje, enhetslaster, produksjonsutstyr, utstyr for intern transport, lagring og det eksterne transportmidlet. Copyright Industriskolen 5
Valg av transportemballasje Transportemballasjen skal først og fremst beskytte varen under transport. Ved utforming av transportemballasje er det derfor viktig å ta hensyn til en del ting: Hvor skal varen sendes? Er det muligheter for returemballasje eller bør det satses på engangsemballasje? Må varen beskyttes mot klimatiske påkjenninger? Hvorledes er transportopplegget? Er det mange omlastninger under veis / skal varen lagres før videre transport? Stilles det spesielle krav til materialet i emballasjen? / stiller kunden spesielle krav til emballasjen? Krever emballasjen spesiell utforming Er det en spesiell ordrestørrelse? Copyright Industriskolen 6
7.2 Merking av emballasje, strekkoder Strekkodesystemer Strekkode (engelsk barcode) er et maskinlesbart sett av vertikale streker på et ark. Strekene kan variere i tykkelse og avstand. Hvert enkelt tall eller bokstav har et unikt sett av streker og mellomrom. Når disse settes ved siden av hverandre dannes komplekse tall og bokstavkombinasjoner som kan leses og tolkes av en scanner. Strekkoder er i dag svært utbredt til å identifisere varer, forsendelser, billetter, dokumenter og andre objekter som trenger identifisering Strekkode Endimensjonal strekkodesystemer Endimensjonal strekkodesystemer er systemer for registreringsnummeret for den enkelte vare. Det kalles EAN-kode og er bygd opp som endimensjonale strekkoder. De blir lest og brukt i alle ledd av en transport. Systemet oversetter til optisk lesbare koder og bygger på en standard for utveksling av transaksjoner elektronisk (eancommeldinger). Om du ønsker å vite mer om EAN-systemet er det utgitt en egen håndbok for dette, denne utgis av GS-1 tidligere EAN Norge. [www.gs1.no] Todimensjonale strekkodersystem Todimensjonale strekkodersystem består av punkt og mellomrom som gir mulighet for lagring av større mengder data f.eks all informasjon i et fraktbrev. Det kan også brukes til utskrift av koder som pakksedler, faremerking, og rekvisisjoner. Fordelen med disse systemene for strekkoder er at de er mer nøyaktig enn manuelle rutiner. Alle vil ha fullt innsyn i transportkjeden, og godset kan spores godset. Sporing av pakkepost kan gjøres fra postens hjemmeside [www.posten.no] Copyright Industriskolen 7
7.3 Symboler Transportpakninger og gods merkes ofte med instruksjoner for håndtering. Dette kan i en vis grad beskytte sendingen. Grafiske symboler er en mulighet til å beskrive og vise hvordan godset skal håndteres. Norges standariseringsforbund (NSF) har utgitt en standard når det gjelder bruk av symboler. Standarden NS 4005 beskriver et sett symboler for bruk på transportforpakninger for å formidle håndteringsanvisninger.. Den gjelder for pakninger som inneholder alle slags varer, men omfatter ikke instrukser som gjelder spesielt for håndtering av farlig gods. Eksempler på merking 7.4 Merking av helsefarlig gods Mange kjemiske stoffer og produkter kan være helsefarlige. Egne merkeforeskrifter er utarbeidet for å forebygge feil bruk av slike stoffer. Merkeforeskriftene gjelder klassifisering, Copyright Industriskolen 8
merking, emballering, produksjon, leieproduksjon, import og omsetning av produkter som kan være helsefarlige. Egen stoff lister viser hvilken helsefareklasse ulike stoffer tilhører. Produsenter og importører er pliktige til å merke all emballasje med helsefaremerker. Emballasje for stoffer og produkter skal være merket på norsk. Merkingen skal innehold: Navn og adresse til den norske produsenten eller importøren Stoffets eller produkters navn Stoffet entydige kjemiske navn Ett av symbolene for helsefareklassene. Den alvorligste helserisikoen avgjør valget av symbol i denne prioriterte rekkefølge: meget giftig, giftig, etsende helseskadelig, irriterende Setninger som gir opplysninger om farer (risikosetninger) og nødvendige forholdsregler ved bruk. 7.5 Merking farlig gods ADR Transport av farlig gods er et område som de internasjonale myndighetene ser på som meget viktig. Stofftypene øker, transportene øker og forbruket og bruken av disse stoffene øker. I Norge er det Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) (http://dbe.no) som har ansvaret for forskrift om landtransport av farlig gods på vei og jernbane. Forskriften definerer hvilke kjemikalier som er å regne som farlig. Denne forskriften har også med forskriftene for transport av farlig gods på jernbane (RID). Særtrykk som omhandler transport av farlig gods kan bestilles fra DBE. Det er i dag ca. 2000 stoffer og produkter som blir definert som farlig gods. Disse stoffene er delt inn i ni forskjellige grupper: 1. Eksplosive stoffer og produkter 2. Gasser som er komprimerte, kondenserte eller blandet med andre stoffer under trykk 3. Brannfarlige væsker Copyright Industriskolen 9
4. Brannfarlige faste stoffer, selvantennende stoffer, stoffer som er farlige når de kommer i vann 5. Oksiderende stoffer og organiske peroksider 6. Giftige og smittsomme stoffer 7. Radioaktive stoffer 8. Etsende stoffer 9. Diverse farlige stoffer Stoffer som ikke står på listene klassifiseres ut i fra kriteriene til stoffet. Forsendelsene av farlig gods på veg og jernbane reguleres av bestemmelsen ADR og RID. Disse bestemmelsene er nå slått sammen til en bok, ett regelverk. Bestemmelsene i denne boken er endret etter same mønster som i ICAO-IATA og IMDG kode. Fly selskapene har utdannet eget personell til å ta seg av flyfrakt av farlig gods, (IATA/ICAO- Air transport of Dangerous Goods). ADR: Den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods med bilagene A og B, samt vedlegg til disse, slik det fremgår av FNs dokument ECE/TRANS/80 (Vol. I og II). RID: Reglement for internasjonal jernbanetransport av farlig gods, slik det fremgår av vedlegg til bilag B (CIM) til Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIC). IMDG: Den internasjonale sjøfartsorganisasjon IMOs kode for farlig gods, vedtatt ved resolusjon A. 81 (IV), med senere tilføyelser og endringer. SOLAS 1974: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs med senere tilføyelser og endringer. ICAO T/I: Tekniske instruksjoner for sikker transport av farlig gods i luften, slik det fremgår av Doc. 9284-AN/905 med senere tilføyelser og endringer. UN-nummer: Identifikasjonsnummer den farlige vare har fått i publikasjonen Recommendations on the Transport of Dangerous Goods, utgitt av FN. Copyright Industriskolen 10
Sjøtransport: Et hvert stoff, pakket eller i bulk, som omfattes av bestemmelsene i den internasjonale sjøsikkerhetskonvensjonen SOLAS 1974 Kap. VII, 7.6 ADR emballasje Emballasje som har inneholdt gods som er definert som farlig gods, og ikke rengjort, skal betraktes og behandles som farlig gods. Emballasjen skal være like forsvarlig lukket som om den skulle ha vært full. I forsendelsen av tom emballasje skal det utstedes transportdokumenter. Emballasjen og godset merkes med faresedler som om de var fulle og behandles som vanlig farlig gods. Det finnes bestemmelser om emballasje under hver klasse. Emballasjen skal være konstruert, produsert og godkjent i henhold til bestemmelsene fastsatt av FNs ekspertkomité for transport av farlig gods. Emballasjen skal være testet med fallprøver, stableprøver og trykkprøver. Emballasjen skal være merket med godkjent UN-nummer. Det er forskjellige krav til emballasje og emballering i de forskjellige fareklassene. 7.7 ADR Begrenset mengde Farlig gods i begrensede mengder kan transporteres på en lempeligere måte. Disse forenklede reglene gjelder når mengden av farlig gods er mindre. Bestemmelsene om transportdokumenter for farlig gods, transportdokumenter i egen lomme, brannslokkingsapparat og tilstrekkelig utlufting hvis stoffet avgir gasser skal være oppfylt. Regler om begrenset mengde finner vi i regelverket ADR/RID som DBE utgir hvert annet år. Det som regnes som begrensede mengder er forkjellig fra stoff til stoff. Det som legges til grunn er om hvor farlig varen er. Copyright Industriskolen 11
7.8 Samlasting Kolli som har forskjellige faresedler, skal ikke samlastes i samme kjøretøy eller container med mindre samlasting er tillatt på grunnlag av tabell Samlast forbud (www.farliggods.no) som er vist i boken ADR-Håndboken fra AS Farliggods, Norge. 7.9 Merking og faresedler Farlig gods skal være merket faresedler som angir fareklasse og UN nummer. Et UN nummer er det nummeret som det farlige stoffet har i UNs (United Nations) liste over farlige stoffer. Som eksempel har bensin: UN nummer 1203 og fareklasse 3.3b, dette betyr at bensin har nummer 1203 i listen, fareklasse 3.3 er brannfarlige væsker samlet i gruppe lett antennelige og b som står for middels farlig. Alle som produserer farlig stoffer er pliktig til å oppgi klassifisering i stoffets datablad. Biler som transporterer farlig gods av forskjellige fareklasser, som for eksempel, maling, vaskemidler, White Spirit på samme lasset, merkes med et oransje skilt med svart ramme, foran og bak på bilen/hengeren. Skiltet skal være 30 x40 cm laget i selvlysende materiale. Faresedlene har internasjonale standarder i symboler, størrelse, farge og nummerering. Faresedlene er gjengitt bakerst i ADR/RID boken, og i boken til AS Farlig gods (www.farliggods.no). Copyright Industriskolen 12
7.10 Ulykker Transportuhellskortet er instruksjoner som skal følges når det oppstår en uforutsett situasjon i forhold til farlig gods. Det kan gå hull på emballasje, lekkasjer, to stoffer ved et uhell kommer i kontakt med hverandre osv. Rutiner som skal følges hvis uhell oppstår: Få rede på hvilke stoffer som uhellet gjelder Ring 110, fortell brannvesenet om stoffer og ca. mengder Sikre ulykkesstedet, sperre av området hvis mulig Evakuering settes i gang ved eksplosjon og brann Ta vare på datablad, transportuhellskort. Dette er nyttig informasjon til brannvesenet. Personer som har vært med på rydding, opprydding av uhellstedet skal til legeundersøkelse. Bedriften har også egne HMS bestemmelser og rutiner som regulerer varsling og opptreden ved ulykker hvor farlige stoffer er innblandet. Kilder NKI, Ottesen, merking av emballasje A/S Linjegods Publikasjoner og hjemmeside AS Farlig Gods, Norge ADR Håndboken 2003 Direktoratet for brann- og elsikkerhet hjemmeside Copyright Industriskolen 13