Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator

Omsetning for utvalget av produkter i Handlekurven (milliarder NOK) Markedsledende Hurtigstvoksende Totalt 2011 7,3 4,5 11,8 2012 7,3 6,2 13,5 2013 7,5 4,7 12,2 2014 7,6 5,8 13,4 2015 7,8 6,2 14,0 De utvalgte produktene representerer en omsetning på ca. 14 milliarder NOK, dette tilsvarer omtrent 8,5 % av den totale omsetning i dagligvarehandelen på 164 milliarder NOK (AC Nielsen 2016)

Varegruppenes andel av omsetning i 2015 Markedsleder Hurtigstvoksende Hvitost 21 % 26 % Melk 28 % 16 % Sjokolade 8 % 10 % Frukt 10 % 7 % Grønnsaker 5 % 6 % Juice 4 % 6 % Syltetøy 1 % 1 % Ferskt kjøtt 1 % 2 % Pølser 9 % 11 % Kjøttpålegg 5 % 5 % Ferske brød 5 % 7 % Ferdigretter 2 % 1 % Fryst fisk 1 % 2 % Sum 100 % 100 %

Mengde emballasjemateriale (kg) per 1000 kg produkt fordelt på varegruppe (2015) for markedsledende produkter 450 400 350 300 250 200 150 100 50 - Paller Stål Aluminium Bølgepapp Glass Plast Drikkekartong Emballasjekartong

kg materiale pr 1000 kg produkt Mengde emballasje per 1000 kg produkt justert for omsetningsandel fra 2011 til 2015 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 96 79 75 67 70 72 70 69 68 65 2011 2012 2013 2014 2015 Markedsledende Hurtigstvoksende

Forklaring på endringer For markedsledende produkter er følgende varegrupper endret (2014 til 2015): Økning: Grønnsaker (+ 54 %) Fryst fisk (+ 14 %) Reduksjon: Hvitost (- 14 %) Melk (- 6 %) Sjokolade (- 22 %) Frukt (- 2 %) Juice (- 3 %) Syltetøy (- 2 %) Ferskt kjøtt (- 28 %) Kjøttpålegg (- 3 %) Ferskt brød (- 2 %) Ferdigretter (- 3 %)

kg emballasje per 1000 kg produkt Kg emballasje pr 1000 kg produkt justert for omsetningsandel for markedsledende produkter 35 30 25 20 15 10 5-2011 2012 2013 2014 2015

Brutto og netto emballasjemengde fordelt på materialtype og år 50% materialgjenvinning

% emballasjemengde per 1000 kg produkt Relativ endring (%) i emballasjemengde for utvalgte varegrupper 2001-2015 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Fryst fisk Hvitost Kjøttpålegg Sjokolade Syltetøy 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Klimaregnskap (kg CO 2 ) for markedsledende produkter fra 2011 til 2015

Klimagassutslipp økning fra 2011 til 2015 Hovedårsaken til de økte klimagassutslippene for ordinær plastemballasje er ikke økt mengde emballasje men redusert materialgjenvinningsgrad av plast (fra 36 % i 2011 til 29 % i 2015) Swerec AB manipulerte datagrunnlaget for materialgjenvinningsgraden av norsk plast 2015. Plast som kunne vært materialgjenvunnet ble energigjenvunnet Redusert materialgjenvinningsgrad i 2015, og dermed økte klimagassutslipp per kg plastemballasje. Det er beregnet en justert materialgjenvinningsgrad med utgangspunkt i at denne plasten hadde blitt materialgjenvunnet. Klimagassutslipp fra plast reduseres fra 83 til 81 kg CO2 per 1000 kg produkt.

Indikatorprosjektet Bedrifters emballasjeutviklingen relatere kg emballasje per million omsetning Aggregerte tall for emballasjebruk og omsetning for 10 bransjer Rapportering fra 2 497 bedrifter, hvorav 848 er næringsmiddelbedrifter Egen analyse av 33 næringsmiddelbedrifter, med størst vederlagsavgift til Grønt Punkt i 2015

Utviklingen i bedrifters emballasjebruk i tonn emballasje pr million kr omsatt Næringsmiddelindustri i underkant av 70% av total emballasjebruk

Total mengde emballasje (2015) fordelt på materiale og type næring

Brutto og netto emballasjemengde (kg) per mill. kr omsatt fordelt på materialtype og år 68 % material gjenvinnes

Tonn emballasje per KPI-justert mill. kr omsetning for 2010-2015 fordelt på næring Møbel og kosmetikk har mest emballasje per mill. kr omsatt

tonn CO2-ekv/Mill. NOK omsatt Tonn CO 2 -ekv./mill. kr omsatt for alle bedrifter fordelt på bransje og år 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-2010 2011 2012 2013 2014 2015

tonn CO2-ekv/Mill. NOK omsatt Tonn CO 2 -ekv./mill. kr omsatt for alle bedrifter fordelt på materialtype og år 12 10 8 1,9 1,9 1,9 2,1 2,0 2,2 6 4 7,2 6,7 6,4 6,6 6,7 7,3 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Plast Drikkekartong Emballasjekartong Bølgepapp/massivpapp Glass Metall

Emballasjebruk - 34 største næringsmiddelbedrifters tonn emballasje pr million kr omsatt (konsumprisjustert) År Total % 2010 1,49 1,00 2011 1,42 0,96 2012 1,39 0,93 2013 1,40 0,94 2014 1,40 0,94

Oppsummering Handlekurv: Emballasjemengden for markedsledende produkter har økt med 3 % fra 2011 til 2015 Klimaregnskapet for handlekurven viser at klimabelastningen fra emballasjen har økt med 12 % fra 2011 til 2015. Hvis det justeres for svindelsaken vil økningen være på 9%. 50% av emballasjen materialgjenvinnes Indikator: Emballasjenøkkeltallet blitt redusert med 4 % for de 10 næringene med høyest emballasjeforbruk fra 2010 til 2015, men klimagassutslippene har økt med 2 % (økt plast) 68% av emballasjen materialgjenvinnes

Food waste and date labelling Issues affecting the durability http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nb n:se:norden:org:diva-4504

The overall aim to optimise food labelling to minimise food waste in the Nordic countries without challenging food safety

Working with food waste requires interdisciplinary approaches! Interviews of food manufacturers and store managers Compilation of legal requirements for temperature Mapping of food waste in retail Pictures of food products with guidance for use after opening. Case study: trade agreement for allocation of durability Case study: extended durability and the effect on food waste Literature review

Manufacturing Packaging Gas packaging inhibits microorganisms and extend shelf life of many foods Storage temperature Lowering of the storage temperature from 8 C to 4 C, gives a longer shelf life for food products (milk and cooked ham) Processing Better hygiene gives lower level of contamination and thereby longer time for microflora to grow. Additives Lactate has an anti-microbial effect and prolongs shelf life

Durability Retail Longer durability leads to less waste Turnover of the products High turnover leads to less waste Management Ordering the right amount Focus on food waste

Consumer Needs information on durability after package opening Understanding of the two types of date labelling, best before and use by General understanding of the food's durability

Durability, days Shelf life of cooked ham 50 45 40 35 30 25 4⁰C 4⁰C 4⁰C Best before 5⁰C 5⁰C Use by 6⁰C 6⁰C Decreasing shelf life at increasing temperature 8⁰C 8⁰C 20 8⁰C 15 10 5 0 CH1 CH2 CH3 CH4 CH5 CH6 CH7 CH8 CH9 CH10 Norway Denmark Finland Sweden

Durability, days Shelf life of minced meat 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 4⁰C B1 4⁰C B2 Vacuum packaging 4⁰C B3 4⁰C B4 Best before 4⁰C B5 4⁰C B6 Use by 4⁰C B7 5⁰C B8 5⁰C B9 Gas mixture 60% CO 2 and 40% N 2 Norway Sweden Finland Denmark Gas mixture 70-80% O 2 and 20-30% CO 2 high oxygen

Minced meat - packaging gas Gas packaging inhibits microorganisms and extend durability by absence of oxygen combined with high concentrations of carbon dioxide CO 2 /N 2 mixture gives a much longer durability

Durability, days Shelf life of ready-to-eat salads 16 14 12 10 8 6 4 2 4⁰C Best before 4⁰C 4⁰C Use by 5⁰C 6⁰C 6⁰C 8⁰C 8⁰C The product with the longest durability used MAP packaging The other products had ambient air packaging 0 R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 Norway Denmark Finland Sweden R8 MAP packaging

Consumers attitudes and understanding Many consumers could have better knowledge of the difference between best before and use by discard food when the expiry date has passed, regardless of use by or best before do not know the importance of having the right temperature in the refrigerator are afraid of getting sick if they eat a food for which the durability time has expired Increased consumer knowledge of food handling through information and education is needed. The individual consumer needs clearer and more easily accessible information on different labelling and durability on products.

hanne.moller@ostfoldforskning.no Takk for oppmerksomheten!