Deteksjon av akutt forurensning på Troll og Fram

Statoil ASA 4035 STAVANGER Trondheim, 29.03.2016 Deres ref.: AU-DPN OE TRO-00227 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/325 Saksbehandler: Reidunn Stokke/Kirsti Natvig Deteksjon av akutt forurensning på Troll og Fram Vedtak om endrede krav til fjernmålingssystem Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil og fattet vedtak om endring av krav til responstid for deteksjon og stilt vilkår til fjernmålingssystem for Troll og Fram. Vedtaket omfatter krav til metoder for deteksjon av akutte utslipp og hvor raskt slike utslipp skal oppdages (responstid). Det har vært likelydende krav i alle tillatelser offshore om 3 timers responstid for bemannede innretninger og 12 timer for ubemannede innretninger. Dette kravet har i praksis ikke vært mulig å overholde for alle typer utslipp og mengder. For Troll og Fram er det nå satt ulike krav til responstid avhengig av utslippsmengdene. Kravene er strengere enn omsøkt fordi Troll har relativt høy miljørisiko. Vi har stilt krav om to typer deteksjonsmetoder for å avdekke akutt forurensning. Den ene metoden (primær deteksjonsmetode) skal være satellitt- og prosessovervåkingsbasert. Statoil skal også planlegge for bruk av sekundære metoder dersom værbegrensninger hindrer bruk av primærmetoden. Statoil skal også fastsette og dokumentere regelmessig hva som er nedre rate og volumgrense for deteksjon av akutte oljeutslipp ved prosessovervåking. I tillegg skal Statoil rapportere status for videreutvikling av sekundære deteksjonsmetoder generelt og oljedetekterende radar spesielt. Vi viser til søknad fra Statoil datert 20.januar 2014 om endring av kravet til responstid for deteksjon av akutt oljeforurensning for Troll B, C og Fram. Vi viser videre til møte 23. mai 2014, oppdatert informasjon gitt av Statoil i brev av 30. juni 2014, epost fra Miljødirektoratet 16.desember 2014 vedrørende ytterligere opplysninger og Statoils svar 21.januar 2015. I møte mellom Statoil og Miljødirektoratet 8. april 2015 ble status for vårt Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

arbeid gjennomgått. Statoil ble blant annet bedt om å vurdere hvordan nedre deteksjonsgrense for prosessovervåking for de aktuelle feltene kunne beskrives. I møtet mellom Statoil og Miljødirektoratet 1.oktober 2015 ble det avtalt at en slik beskrivelse skulle gis som tilleggsdokumentasjon. Dette ble mottatt i brev fra Statoil 30.oktober 2015. Vi beklager at saken har tatt så lang tid. Bakgrunn I gjeldende tillatelse for Troll og Fram pkt. 8.1 er det gitt krav om at akutte utslipp til sjø skal oppdages innen 3 timer fra bemannede installasjoner og 12 timer fra ubemannede installasjoner. Et tilsyn fra Miljødirektoratet i april 2013 medførte følgende avvik: "Troll C og Fram har ikke et tilfredsstillende system for å oppdage akutt forurensning på overflaten". Statoil har vurdert eksisterende fjernmålingssystem på Troll C og Fram, og konkluderer med at dette ikke tilfredsstiller selskapets egne krav til god deteksjon. Årsaken er at rekkevidden og påliteligheten til dagens system for deteksjon, basert på oljedetekterende radarer (Oil Spill Detection, OSD), ikke er tilfredsstillende. Statoil har gjennomført en ny analyse av egne krav til fjernmåling og ønsker å etablere et fjernmålingssystem for deteksjon som i tillegg til prosessovervåking og visuelle observasjoner i forbindelse med ordinær drift består av: - Satellittfjernmåling med dekning 1 eller 2 ganger hvert døgn - Fjernmåling med fly Etter et møte hos Miljødirektoratet den 23. mai 2014 oversendte Statoil mer dokumentasjon til søknaden fra januar 2014. Statoil søker om at kravet om å oppdage (detektere) akutt forurensning innen 3 timer blir endret til rateavhengige krav til deteksjon basert på miljørisiko, se tabell 1. Statoil har lagt Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak (retningslinje nr. 100) til grunn. Disse retningslinjene legger opp til at de store utslippene med størst miljørisiko skal ha kort deteksjonstid, mens mindre utslipp med lavere miljørisiko kan ha lengre deteksjonstid. Tabell 1: Statoils forslag til rateavhengige deteksjonstider for Troll C og Fram. Oljerate Maksimal deteksjonstid Primær deteksjonsmetode Sekundær deteksjonsmetode 0,1-1 m³/time ~1 døgn-4 uker Radarsatellitt Områdeberedskapsfartøy Supplyfartøy Helikopter Overvåkingsfly Personell på plattformer Subsea lekkasjedeteksjon ROV-inspeksjon, pigging >1 m³/time ~1 døgn Radarsatellitt 2

Stor rørledningslekkasje eller utblåsning < 2 timer Trykkmålinger Statoil har også foretatt en evaluering av fire ulike OSD-produkter på basis av innspilte radardata med kjent forekomst av råolje, og forsøk med utslipp av fiskeolje. Evalueringsrapporten påpeker at andre fenomen enn olje vil gi alarm, bl.a. nedbør, skipsaktivitet innenfor radarens dekningsområde, radarskygger fra strukturer, strømfelt/havstrømninger og kjølvannstriper bak fartøy. Videre framgår det at jo mer pålitelig oljedeteksjon som ønskes, jo flere falske alarmer utløses på grunn av systemets følsomhet for andre fenomen. Statoil mener at mengden falske alarmer i tillegg til begrenset rekkevidde gjør at bruk av OSD ikke er egnet på Troll og Fram. Tredjeparts gjennomgang av Statoils underlag for søknaden Miljødirektoratet har engasjert Norconsult til å utføre en tredjeparts gjennomgang av Statoils tekniske underlag og deres evaluering av fjernmålingen ved Troll C og Fram etter Retningslinje 100 om fjernmåling fra Norsk olje og gass. Norconsults vurdering er at Statoils tekniske underlag fremstår som troverdig og samsvarende med erfaring fra bruk av OSD under en rekke forsøk med råoljeutslipp, og fra forsøkene med ett OSD-produkt i ytre Oslofjord (Bolærne-prosjektet). At rådata fra X-bånd radar under olje-på-vann forsøk med råolje er benyttet i tillegg til forsøk med fiskeolje, bidrar til at konklusjonene fremstår som robuste. Det er kjent at fiskeolje er et mer krevende medium å detektere enn råolje, men det er lite trolig at konklusjonene ville vært vesentlig annerledes om råolje hadde vært benyttet under forsøkene ved Gullfaks A. Norconsult viser også til at Statoil har foretatt en analyse av fjernmålingsbehovet ved Troll C og Fram etter Retningslinje 100. Utredningen ser på forventet ytelse av fjernmålingssystemene opp mot Statoils krav til deteksjonstid for ulike utslippsrater. I denne analysen er kostnadene beregnet for et enkeltfelt, men det forventes at det vil kunne oppnås stordriftsfordeler ved å inkludere andre felt og samarbeide med andre operatører på norsk sokkel. Norconsults vurdering er at Statoils evaluering av fjernmåling i hovedsak er grundig og av god fjernmålingsfaglig kvalitet. Imidlertid mener Norconsult at omtalen av fjernmåling med satellitt ikke er oppdatert (ENVISAT er ikke lengre i drift), og at omtalen av estimert deteksjon for de forskjellige scenariene fremstår som noe unyansert. Ifølge Kongsberg Satellite Services (KSAT) kan de garantere en responstid på maks 28 timer fra utslipp inntreffer til operatøren varsles, ved 1 dekning per døgn. Ved dekning 2 ganger per døgn (morgen og ettermiddag) vil det gå maksimalt 16 timer mellom hvert opptak. Norconsults vurdering er at selv om det er teknisk mulig med leveranse av data 2 ganger per døgn vil det ikke nødvendigvis være garantert at dette gir vesentlig bedre informasjon. Dette skyldes at man ikke har styring på når satellitten passerer i løpet av et døgn, i noen tilfeller kommer passeringene så kort tid etter hverandre at de gir tilnærmet samme informasjon. 3

Norconsult opplyser at OSD-teknologiens begrensede rekkevidde og antall feilindikasjoner som oppstår når systemet kalibreres med høy følsomhet (marginale krusningsdempingsfenomen), er faglig korrekt belyst av Statoil. De oppgir at dette samsvarer med operative erfaringer fra forsøk med utslipp av olje på sjø de siste 10-12 år. Bruk av OSD er derfor best egnet for bruk fra skip som sendes inn mot et utslipp som allerede er detektert, for eksempel ved verifikasjon av en satellittdeteksjon, og under en aksjon. Den foreslåtte rateavhengige deteksjonstiden fremstår ifølge Norconsult som realiserbar. De satellittbaserte SAR (Synthetic Aperture Radar) sensorene leverer en betydelig høyere fjernmålingskvalitet enn OSD-systemene, både med hensyn på deteksjonsevne og pålitelighet (falske alarmer). Tjenesten innebærer også en profesjonell, ensartet tolking av data. Tjenesten er under kontinuerlig utvikling både i forhold til prosessering/tolking og antall satellitter. Flere satellitter i samme bane (konstellasjoner), som kan gi bilder av samme område med noen timers mellomrom ved særskilt behov, er ifølge Norconsult under etablering. Norconsults vurdering er at satellittjenestene derfor representerer beste tilgjengelige teknikk (BAT) i større grad enn OSD på Troll og Fram. I følge Norconsult vil deteksjonssannsynligheten styrkes vesentlig dersom radarsatellitt fjernmåling, som dekker store havområder én gang pr. døgn, erstatter kontinuerlig fjernmåling av små areal rundt bemannede innretninger (3 timers deteksjonstid basert på OSD-radarer på fartøy og installasjoner). Dette under forutsetning av at overvåkingsfly, helikopter med FLIR og skip med OSD benyttes i perioder med sviktende satellittdekning (vind) eller i perioder med forhøyet risiko. Fordi hvert satellittbilde dekker 300 x 300 km, vil fjernmåling med satellitt i praksis dekke store deler av petroleumsaktiviteten på sokkelen. Tjenesten bør derfor samordnes. Norconsult peker også på at en slik tjeneste også vil være svært nyttig i et samfunnssikkerhetsperspektiv (skipstrafikk, havari mv). Data fra en slik tjeneste bør derfor deles med offentlige aktører med fjernmålingsbehov (Kystverket). Radarsatellittene går alle solsynkrone baner. Dette betyr at alle passeringer over norske områder skjer innenfor to tidsperioder per dag. Norconsult vurderer at satellittdekning èn gang per døgn (morgen eller ettermiddagspass) supplert med fly, skip eller helikopterovervåking er en fjernmålingsfaglig mer robust løsning enn 2 satellittpasseringer pr. døgn uten supplement. Miljødirektoratets vurdering Krav til deteksjon er omfattet av krav til fjernmålingssystem i aktivitetsforskriften 57. Det er viktig å understreke at et fjernmålingssystem slik det er beskrevet i forskriften skal bestå av flere tiltak der formålet er deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. Troll B, C, og Fram ligger kystnært og tett på viktige og sårbare sjøfuglforekomster. Akutt forurensning fra feltene kan derfor gi betydelige miljøkonsekvenser spesielt for sjøfugl. Selv om sannsynligheten for hendelser som medfører store utslipp er lav, kan også mindre utslipp forårsake alvorlig skade dersom det sammenfaller med tilstedeværelse av sårbar 4

sjøfugl. Det er derfor viktig å detektere også mindre utslipp raskest mulig. Miljødirektoratet kan ikke på generelt grunnlag akseptere at drivtid til land skal være det viktigste kriteriet for å sette ytelseskravene til fjernmåling, slik Statoil legger til grunn i sin søknad. Miljørisikoen på Troll og Fram er relativt høy sammenlignet med mange andre felt på norsk sokkel. Feltet er komplekst og det er derfor behov for robuste fjernmålingsløsninger. Miljødirektoratet har funnet det nødvendig å stille strengere krav enn Statoils omsøkte løsning. Dette er nærmere begrunnet nedenfor. Miljødirektoratet understreker at kravene for Troll og Fram ikke nødvendigvis vil være representative for andre felt. Det må gjøres egne vurderinger av BAT og miljørisiko for hvert enkelt felt/aktivitet. Under følger våre spesifikke vurderinger for Troll og Fram. Vurdering av deteksjonsmetoder Statoil viser til at deres målsetning er å oppnå mest mulig robust deteksjon av akutt forurensning slik at nærmere vurdering av omfang raskt kan bli igangsatt. Prosessovervåking For deteksjon av store utslipp innen 2 timer foreslår Statoil å basere seg på trykkmåling. Det er store usikkerheter knyttet til å forutsi hvor mye olje som vil kunne bli sluppet ut før utslippet blir oppdaget basert på prosessovervåking, fordi de driftsmessige forutsetningene varierer. Basert på gitte driftsscenarioer har Statoil oppgitt hvor store utslippsvolum som kan representere nedre deteksjonsgrense. På grunn av de store variasjonene over tid i hvilke volumer som omfattes anser vi at det er nødvendig å stille krav om at Statoil skal foreta regelmessige beregninger av nedre deteksjonsgrense, slik at det til enhver tid er kjent hvilken ytelse prosessovervåkingen har. Vår vurdering er at de volumgrenser som oppgis er høye, og at det derfor også er viktig med robuste systemer som kan detektere olje på havoverflaten så raskt som mulig. Radarsatellitt Statoil tar videre utgangspunkt i volumberegninger av utslipp før deteksjon basert blant annet på 28 timers deteksjonstid med satellitt. Siden radarsatellittene kan ha værbegrensninger, vil utslippsvolumene i noen tilfeller kunne være høyere enn oppgitt. Miljødirektoratet er enig i Statoils vurdering av at radarsatellittenes SAR-sensor har en deteksjonsevne som reflekterer best tilgjengelig deteksjonsteknologi på Troll og Fram per i dag. Vi har i vår vurdering av dette blant annet vektlagt mottatte oppdaterte opplysninger om satellittdekning hver 26. time, og 2 timers analysetid. Vi har videre vektlagt KSATs opplysninger om at deres erfaring tilsier at de kan oppdage flak med en utstrekning på 100 x 100 meter og ser utslipp på havoverflaten som tilsvarer ned mot 100 liter olje, avhengig av deteksjonsforhold og oljetype. Når det gjelder frekvens er vår vurdering at én satellittfjernmåling per døgn (formiddags- eller ettermiddagspass) er en tilstrekkelig grunnkapasitet for deteksjon. Satellittdekning 2 ganger per døgn gir ikke nødvendigvis vesentlig bedre informasjon siden det ikke kan garanteres at de 2 opptakene blir jevnt fordelt over døgnet. 5

Miljødirektoratet vurderer at fjernmåling fra satellitt utgjør en viktig ressurs fordi den har svært stor arealdekning og vi slutter oss til Norconsults vurdering av at den vil styrke den totale deteksjonssannsynligheten på sokkelen vesentlig. Kostnadene ved bruk av satellitt kan reduseres dersom det gjøres avtaler om deling av resultatene med andre virksomheter. Vi oppfordrer derfor Statoil til å bidra aktivt for å få etablert et samarbeid med andre operatører på norsk sokkel om satellittovervåking. Vi understreker imidlertid at krav til fjernmålingssystemer på ulike felter vil kunne variere avhengig av blant annet miljørisiko. Sekundære deteksjonsmetoder Radarsensorene på satellittene kan bare detektere akutt forurensning innenfor 5-15 m/s vindhastighet. Statoil har ikke beskrevet deteksjonsmetoder for bruk når satellitt ikke fungerer. Miljødirektoratet mener at det er nødvendig at fjernmålingssystemet suppleres med sekundære deteksjonsmetoder for å oppfylle kravene til deteksjon av akutt forurensning i aktivitetsforskriften 57, jf. rammeforskriften 48. Vår vurdering er at flyeller helikopterbasert fjernmåling, fortrinnsvis med IR-sensorer er egnet som sekundær deteksjonsmetode i de værvinduer der satellittdeteksjon er vanskelig eller umulig. Årsaken er at dette vil kunne redusere deteksjonstiden vesentlig. Etter vår vurdering kan også OSDradar benyttes som sekundær deteksjonsmetode primært der flyvning med bemannet fly eller helikopter ikke er mulig. Radarteknologi på fartøy (og innretninger) er i tillegg et godt verktøy for kartlegging av akutt forurensning i forbindelse med bekjemping. Miljødirektoratet støtter Statoils vurdering av at rekkevidden for OSD-radar på fartøy og innretninger er et problem på Troll og Fram fordi det der er behov for større rekkevidde i en del tilfeller. Vi ser også at utstyrets følsomhet for andre fenomen enn olje kan medføre et antall falske alarmer som er vanskelig å håndtere i den operative driften av feltet. Vi tar til etterretning at det ikke er etablert noen erfaringsbasert og kalibrert tjeneste for norsk sokkel for tolkning av resultater fra OSD-radar, tilsvarende den tjenesten som foreligger for tolkning av resultater fra radarsatellitt. Vi er kjent med at en slik tjeneste er under etablering. Det er behov for ytterligere videreutvikling og verifikasjon, men mye tyder på at det på sikt vil være mulig å foreta kontinuerlig fjernmåling med deteksjon av oljeutslipp innenfor radarenes rekkevidde (om lag fire nautiske mil). Konklusjon deteksjonsmetoder Etter Miljødirektoratets vurdering representerer et fjernmålingssystem basert på prosessovervåking og radarsatellitt som primær deteksjonsmetode sammen med en plan for bruk av sekundære deteksjonsmetoder BAT på Trollinstallasjonene i dag. Fjernmålingssystemet på Troll og Fram må bestå av flere elementer enn satellittdeteksjon for å være tilstrekkelig robust, jfr. rammeforskriften 48 og aktivitetsforskriften 57. Bruk av sekundære deteksjonsmetoder skal ha til hensikt å sikre at deteksjonstiden blir lavest mulig i de tilfellene der satellitt ikke kan benyttes. Bruk av sekundær deteksjonsmetode bør, såfremt mulig, gjennomføres én gang per døgn i disse periodene. Statoil har konkludert med at dagens skipsbaserte OSD-radarer foreløpig ikke har tilstrekkelig ytelse i forhold til deteksjon på grunn av begrenset rekkevidde, for høyt antall falske alarmer og utfordringer med effektiv og ensartet tolkning av bilder. I medhold av 6

aktivitetsforskriften 57 sjette ledd legges det imidlertid til grunn at Statoil bidrar til at teknologiene videreutvikles snarest mulig slik at reell ytelse blir best mulig. OSD-radarer er eller er planlagt installert på flere felt på sokkelen og Miljødirektoratet mener derfor at videreutvikling av denne deteksjonsmetoden bør skje i samarbeid med andre operatører. Vi vil følge utvikling av deteksjonsmetoden og vurdere om det skal stilles krav til operatørselskapene på et senere tidspunkt om kontinuerlig fjernmåling med OSD-radar. I denne sammenheng anser Miljødirektoratet at det er nødvendig å stille krav om at Statoil skal rapportere status for videutvikling av deteksjonsmetoder på Troll og Fram i forbindelse med årsrapporteringen. Vurdering av responstid Vi har vurdert responstid for deteksjon basert på deteksjonsmetodene og Statoils forslag til inndeling gitt ulike utslippsrater. Vi har også vektlagt opplysninger om at utslippsvolumet i løpet av et døgn vil endres med mellom 244 og 324 prosent, og tykkelsen på et oljeflak vil være mellom 2,8 og 4 millimeter. Etter vår vurdering er teoretisk nedre grense for deteksjon tilsvarende en utslippsrate på mellom 0,36 og 0,68 m 3 /h. Med bakgrunn i denne vurderingen har vi kommet til at raten for lengste responstid for deteksjon kan justeres ned i forhold til søknaden fra 0,1-1 m3/h til 0,1-0,7 m3/h. Vi finner ikke at det er tilstrekkelig med en responstid for deteksjon på 4 uker for et utslipp i denne kategorien. Basert på satellittradarenes deteksjonsevne mener vi det er rimelig å kreve at utslipp innen minste kategori også oppdages innen 28 timer. Under de værforhold hvor satellittradar ikke fungerer forutsetter vi at sekundære metoder, for eksempel i form av IR-sensor på fly og helikopter eller OSD-radar på fartøy tas i bruk og dekker installasjonene slik at et krav til én ukes deteksjonstid kan ivaretas. Vedtak Basert på radarsatellitt og prosessovervåking som primære deteksjonsmetoder og at fjernmålingssystemet på Troll og Fram i tillegg består av sekundære deteksjonsmetoder for å være tilstrekkelig robust, jfr. rammeforskriften 48 og aktivitetsforskriften 57, stilles følgende krav til deteksjon av akutt forurensning på Troll og Fram: 1. Statoil skal fastsette og dokumentere regelmessig hva som er nedre rate og volumgrense for deteksjon av akutte oljeutslipp ved hjelp av prosessovervåking. 2. Dersom radarsatellitt ikke kan benyttes på grunn av værforholdene, skal sekundær deteksjonsmetode om mulig benyttes. Det skal foreligge en plan for bruk av sekundære deteksjonsmetoder der ytelsesbeskrivelse inngår. 3. Maksimal deteksjonstid når satellitt ikke kan brukes skal være minst mulig, men maksimalt en uke dersom utslippsraten er 0,1-0,7 m 3 /h, se tabell nedenfor. 4. Fjernmålingsaktiviteten med sikte på deteksjon av akutt forurensning skal loggføres slik at det framgår hvilke aktiviteter som er gjennomført og hva resultatet er. 7

5. Status for videreutvikling av sekundære deteksjonsmetoder generelt og OSD-radar spesielt skal rapporteres i årlig rapport iht. styringsforskriften 34 bokstav c. Krav til responstid for deteksjon på Troll og Fram Oljemengde Maksimal deteksjonstid 0,1 0,7 m 3 /h 28 timer. 1 uke dersom sekundær deteksjonsmetode må brukes på grunn av værbegrensning 0,7 m 3 /h fastsatt deteksjonsgrense for prosessovervåking, jf. pkt. 2 over 28 timer Fastsatt deteksjonsgrense for prosessovervåking, jf. pkt. 2 over 2 timer Vedtak om endring av krav til responstid og nærmere krav til fjernmålingssystem på Troll og Fram er gitt i medhold av forurensningsloven 40 og aktivitetsforskriften 57 siste ledd. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 50 000 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang 8

Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seniorrådgiver Reidunn Stokke senioringeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Kystverket 9