2 Innhold Side 2 - Leder Side 3 - Info Side 4 og 5 - Det dobbelte møtet Side 6 og 7 - Kunstneren som maler med stoffbiter Side 8 og 9 - Magnus Aase A/S Side 10 og 11 - Biskopens visitasrapport Side 12 - Visitas og veien videre Side 13 - Invitasjons fra Israelsmisjonen Side 14 - Fasteaksjonen 2012 Side 15 - Kirkekalender Side 16 - Andakt Opplag: 3200 Frist stoff til neste nr: 16 mars 2012 LEIAR Så er me komne godt i gang med året 2012. Verda går sin skeive gang, og me her på berget er framleis opptekne av dei nære ting. Men det synes ikkje så lett som før å skuva problema frå seg. Folk kjem til oss utanfrå og fortel utrulege historier om livstruande vanskar som dei rømde ifrå. Media held oss oppdaterte om dei siste hendingane mest over heile verda. Og me kjenner oss makteslause i denne flaumen av naud som me ser der ute. Er det ikkje då naturleg å seia til seg sjølv at eg orkar ikkje å ta inn over meg alle problema eg ser folk mange stader slit med? Eg kan så lite gjera frå eller til med mi vesle handemakt. Dessutan blir eg så utruleg deprimert av å sjå korleis menneska kynisk utnyttar kvarandre og øydelegg kvarandre. Ikkje eingong FN maktar å koma fram med hjelpa til dei som så sårt treng han. Kva kan så vesle eg makta er ikkje det daudfødde tankar å tru at eg kan få til noko? Nokon gjer noko, og får svi for det. Ein bakar i Sola er dømd til å betala heile 300 000 kr. Fordi han gjorde noko for ein eritrear som sårt trengde det. Kyrja i Rogaland er av staten bøtlagd for nærare hundre tusen kroner fordi folk utanfrå utan arbeidsløyve har fått arbeida i kyrja. Desse kan ikkje dra tilbake til sitt heimland seier dei, det er for farleg. Heimlandet vil ofte ikkje sjå dei heller. Der har dei visst problem nok frå før å slita med. 32 verksemder i fylket vårt er bøtelagde for til saman 5 millionar kroner. Advokat Knut O. Eldhuset vil på vegne av eit representativt utval papirlause prøva gruppesøksmål mot staten for å freista å vekka styresmaktene. Ei protestrørsle er starta for å få gjort noko for desse ureturnerbare menneska, og enkelte politikarar har teke til å forstå at det held på å bli skapt ei underklasse i landet vårt utan basale rettar. Denne underklassa vil ikkje forsvinna bare auka i omfang dersom ikkje noko blir gjort. Det synes av og til som om me får ting i fanget. Dette skjer her heime i Norge hos deg og meg. Kan me då lukka augene og meina at me kan lite gjera? Neppe. Alle kan me ha ei meining om denne situasjonen som synes uverdig for oljenasjonen Norge. Gjer me ikkje noko i dag, har me om få år eit kjempeproblem med ungdom som ikkje er tilpassa vårt samfunn for dei har ikkje fått skulegang og utan skulegang og arbeid, aukar kriminaliteten. Styresmaktene må nå innsjå at terrenget ikkje lenger stemmer med kartet dei arbeider etter. Då må kartet omarbeidast for kva i all verda meiner styresmaktene at desse menneska skal leva av? Me kan ikkje løysa verdsproblema, men me kan seia vår meining om dei nære ting. Vidare kan me støtta dei som går i bresjen for det me ser som ei brukbar løysing på dette problemet før det blir ein reell konflikt. Det er lovleg å la seg engasjera!
FOKUS TEMAKVELDER Også dette halvåret arrangerer Hana menighet en serie på tre temakvelder om tro og liv. Vi setter FOKUS på emner som handler om å være «nær Kristus og nær livet». Alle er velkommen til disse tre kveldene med undervisning, lovsang, samtale, og inspirasjon til åndelig vekst, og tjeneste i menigheten: Torsdag 8. mars kl. 1930: Kari Olafsrud: «Mitt beger renner over!» (Salme 23,5 Bibel 2011). Om Guds ressurser, og våre. Torsdag 15. mars kl. 1930: Bjarne Lemvik: «Hvem er min neste?» (Luk. 10, 29). Torsdag 29. mars kl 1930: Leif Jon Paulsen: «Å bære egne og andres byrder» (Gal. 6). Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien 124 4328 Sandnes Visjon: Å gi videre et livsnært budskap om Jesus, som gir LIVSGLEDE, LIVSMOT og LIVSHÅP MOSAIKK I ET KIRKEROM Kulturutvalget inviterer til forestilling med Vågen videregående skole søndag 12. februar kl. 18:00 i kirken. Forestillingen bærer navnet «Mosaikk i et kirkerom». Fra før har vi sett at dette møtet mellom unge kunstnerspirer og kirkerommet har vært en givende opplevelse - og vi gleder oss til å se hva som skjer dette året. Entre 100 kr, 50 for studenter. Familiemoderasjon. D Ø P T E DØDE Mål: Å kjenne Gud og gjøre ham kjent! Hana Kirke Telefon: 51 97 47 70 Telefon: 48 27 09 93 E-post: hana@sandnes.kirken.no Web: http://www.hanakirke.no Menighetsrådsleder Bjarte Skogøy 996 34 622 Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn. Jahn-Inge Refsnes Bergsten Live Bjerga Amalie Wereide Hansen Oaland Sofie Dåsvand Voldsgard Zaharina Gomez Haugland Simen Østraat Hauken Sverre Mattingsdal-Vaage Julie Ims Sandvik (Fredheim) Aimer Håkan Teigland Ine Wathne Thingbø Mikkel Nordal Veen Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet. Reidun Tordal Toralv Auglend Alfhild Håvardsholm Odfrid Gunborg Tjosevik Margit Toldia Stene Mathilde Seldal Gunlaug Nordland Odd Gimre Sverre Bjørklund Anna Lotte Stangeland Kari Seldal Arnt Dagfinn Jensen Ung Kirke: Mobil: 991 58 295 E-post: uk-hana@ sandnes.kriken.no Bankgiro Menighetens driftskonto 3250.07.19469 Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger 3201.32.16494 Bankgiro menighetsblad 3250.07.19892 3
4 Adresser og telefoner: Daglig.leder: Torstein Skretting 482 70 993 torstein.skretting@ sandnes.kirken.no Sokneprest Arne Dag Kvamsøe 51 68 58 32 95 8 34 139 arne.dag.kvamsoe@ sandnes.kirken.no Kapellan Synøve Roalkvam 51 68 58 31 913 80 551 synove.roalkvam@ sandnes.kirken.no Menighetsmusiker Ghislain Gourvennee 51 68 58 34 988 78 028 ghislain@sandnes.kirken.no Menighetspedagog, Inger Marie Franzen Buer Tlf: 51 68 58 33 inger.marie.buer @sandnes.kirken.no Ungdomsarbeider Rado Rabenorolahy 51 68 58 35 988 72 863 rado@sandnes.kirken.no Trosopplæringsmedarbeider Hilde Bjerga 951 46 780 hilde.bjerga@s andnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland 51 68 58 36 482 20 717 anne.elisabeth.veggeland@ sandnes.kirken.no Ped. medarbeider Helga Fykse 51 68 58 36 helga.fykse@sandnes. kirken.no Det dobbelte møtet Denne siste jula har vi i Skomedalfamilien hatt et dobbelt møte med barnet; et to måneder gammelt barnebarn og Jesusbarnet. Begynner å forstå hvorfor Den Nye Testamentet begynner der i krybben, ved mors bryst. For å sitere Gabriel Scott i Emanuel: Naar du smiler, gaar smilet ind i os og varmer hjertet som intet på jorden, det møter oss som Guds eget smil, hengivende, godt, befruktende, rent. Naar du sover, står ømheten vakt vi bøier os over din vugge med ærefrykt og uendelig mildhet, det er som Gud er iblandt os, dit spæde pust er hans egen aande, fuld av løndom og hemmelighet. med hele følelsesregisteret. Universets skaper kom til oss på denne måten slik at vi skal kjenne det helt ned i roten av vår eksistens, i smerten og i fryden og Og så kommer hverdagen, andre nyttårsdag var visst ikke fridag likevel, bilen skal på verksted og sjefen maser om årsrapporten som ikke ble helt ferdig til jul. Hva er det med denne hverdagen der trivialitetene vokser opp som tistler og ugress og sperrer for utsikten? Hvilket råd skal jeg gi til dette lille barnebarnet når det tar fatt på livet? Hvilken fortelling skal ledsage det på veien for å dempe hjernerystelsene som vil følge de kommende kollisjonene med materialismens ulike former? Først kommer en overveldende mengde ting som truer takknemligheten. Så kommer motepresset og konformitetskravet som demper hengivenheten. Hun vil villedes til å søke lykken i trening og kosthold og tilbys trygghetsforanking i pensjonsformue, forsikringsinnbetalinger og stadige sykehusreformer. Og så vil hun møte fortielsen. Trivialiseringens rotbløyte har stått så lenge at vi har sluttet med å stille spørsmålstegn ved om mysterienes tid virkelig er over. Materialismens svar på mysteriet er taushet. Slik at det blir flaut å ymte frampå om at dette lille Jesusbarnet etter hvert vokste opp til Messias. Det blir til og med dårskap å tro at det står en skaper bak. I håndboken for det to måneder gamle barnet er det enklest for meg å begynne med dette siste, selv om det ikke kan bli kapittel 1.. Tryggheten ved mors bryst er en del av en hel kjede forunderlige tryggheter: Jordens avstand til solen gir en temperatur som er akkurat passe til at barnet kan slippes utendørs. Jordens akse heller litegrann slik at årstidene kan skifte, epletrærne kan blomstre, gi frukt som modnes og slippes til marken før skisesongen begynner. Heldigvis er dette en av de få planetene der jordskorpen barnet skal ta sine første steg på, består av kontinentale plater som skyves rundt av indre krefter slik at det dannes fastland med fjellkjeder og oseaner med vann ned til store dyp. Uten denne platetektonikken ville alt relieff i overflaten vært jevnet ut og hele kloden ville vært dekket av vann. Det ville ikke vært en eneste tørr flekk for små unger å springe på. Uten platetektonikken ville det dessuten ikke vært mulig å fremskaffe sølvskje i dåpspresang i
riftsonene mellom platene stiger de varme stoffene fra jordens indre opp og avsetter metaller og andre kjemiske stoffer i tur og orden i ulike temperatursoner slik at de syv små dvergene og andre gruvearbeidere etter hvert kan grave dem fram. Uten disse gigantiske kjemiske fabrikkene ville alle jordens grunnstoff vært blandet og utilgjengelige i en ensartet, grå masse. På sin vei på planeten vil hun før eller siden møte et eller annet skremmende pattedyr for eksempel en flat coated retriever. Men et slikt fryktinngydende vesen er bare blåbær i forhold til de dyrene som var her før. Hadde ikke dinosaurene dødd ut for 60 millioner år siden, antakelig på grunn av et meteornedslag, hadde ikke noen pattedyr hatt en sjanse selv ikke mennesket. Men stort sett er det bare nøtter og epler som faller ned. Gravitasjonskjempen Jupiter er beleilig plassert for å tiltrekke seg store meteorer og lignende som ellers hadde ramlet i hodet på oss, slik at små barn kan sove godt om natten. Vismennene med gull, røkelse og myrra hadde nok ikke stjernekikkert, men de hadde sett nok av himmelen til undring og ydmykhet. Etter dem har det kommet mange vismenn og jo flere vismenn som kommer til, jo flere instrumenter de bruker, jo mer forunderlige oppdagelser blir gjort. Noen av dem slår seg på brystet og skryter av alt de kan. Andre tar vare på undringen og innser at jo mer de oppdager, jo sterkere blir erkjennelsen av hvor komplekst universet er, både når det gjelder partikkelfysikk, astrofysikk og alt imellom. For eksempel «The big bang». En ørliten endring av en fysisk konstant og universet slik vi kjenner det, hadde vært umulig. Tilfeldig? Tja, hva med å ta fram lommekalkulatoren og foreta litt sannsynlightsregning på de sammentreffene nevnt over, legg på litt om livets opprinnelse, evolusjonsteori, de intellektuelle rettighetene til DNA og krydre litt med alt vi har glemt eller ikke har peiling på. Hva slags sannsynlighetstall får du da for at dette har skjedd helt av seg selv og uten hensikt? Temmelig lite, vil jeg tro. Så lite at ingen snakker om det. Men det er ikke null. De 14 milliarder år eller så vårt univers har eksistert, er nok ikke tilstrekkelig til å få regnestykket til å gå i hop. Men vårt univers kan være en heldig vinner i et spill med millioner eller milliarder av Big bang-lignende forsøk. Og til slutt slo det altså til. Er vi heldige, eller? Pascal sa en gang at det eneste som kan bevises, er at det ikke er noe bevis. Vi stilles alle overfor noe vi ikke ser. Vi kan tro på en skaper eller la være, begge alternativene er tankemessig sett likeverdige og de avkrever begge respekt. Men hvis du kjenner at hjertet banker hardere i nærheten av et nyfødt barn, vil jeg utfordre deg med en livsfortelling som begynner litt før, i mors liv: Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.». Følg med på fortsettelsen i Lukas 1 og lykke til og god reise i det nye året! Eiliv Skomedal. 5
Kunstneren som maler med stoffbiter «Brobyggeren» har besøkt Sandnes-kunstneren Gerd Åse Bråstein som i mange år har bodd i Strondlia på Hana før hun flyttet til Bogafjell. Gerd er en billedkunstner som bruker tekstiler som sitt materiale. Hun sier selv hun maler med stoffbiter. Ulike tekstiler er hennes farger og synålen er hennes pensel. I Norge har vi en lang tradisjon for tekstilkunst. I middelalderen ble fargerike billedtepper brukt både i hytter og hus, slott og kirker. I Stavanger vevde Frida Hansen billedtepper som fikk stor anerkjennelse internasjonalt rundt år 1900. Hennes arbeider henger blant annet på slottet i Oslo og i museer i inn- og utland. I Stavanger Domkirke henger det store Olavsbildet som hun vevde i løpet av de siste årene av sitt liv. Hennes hus i Hillevåg er blitt et kunstsenter hvor det arrangeres kunstutstillinger og annen aktivitet. Gerd representerte Frida Hansens hus med en utstilling med sine veggtekstiler i forbindelse med Stavanger som kulturhovedstad i 2008. Frida Hansen var vår internasjonalt anerkjente kunstner, men har fått mindre plass i kunsthistorien enn hun fortjente. Gerd mener det er en stor skam at vi ikke har tatt bedre vare på Frida Hansens kunstarv. Det er dessverre slik at tekstilkunst har hatt og fortsatt har en lavere status blant kunstformene. Gerd var barnevernspedagog og det viste seg hun hadde et talent for tekstilarbeid. Hun har utviklet seg til en kunstner gjennom stort sett egen innsats men har og fått profesjonell veiledning. Det har etter hvert medført en stor produksjon og mange utstillinger. Spesielt har en utstilling på Bogstad gård i Oslo og kåringen av henne som 10-årets kunstner i bladet Kunst for alle, hatt mye å si for hennes framgang. Gerd synes billedtepper passer spesielt godt til store offentlige bygg, siden de både virker lunende og demper akustikk. Hun har donert et arbeide som heter Alfa og Omega til Operahuset i Nordfjordeid. Dette er et delvis transparent dobbeltsidig billedteppe som henger fritt i foajeen. Fargene spiller med det skiftende lysinnfallet nesten som på glassmaleriers vis. På Alfa-siden ser vi Alfa en plass med mennesker, dyr og blomster foran bygninger med løkkupler, og på den andre siden er det et enda mere fabulerende eksotisk motiv. Bruk fantasien! Omega 6 Bildene hennes er svært varierte når det gjelder former, farger, materialer og teknikk.
Mange bilder er svært fargerike, fantasifulle og med en overflod av detaljer. Når et bilde komponeres, kan en enkel figur danne grunntonen, så settes en form i det rette forhold til denne og resten kommer til på et intuitivt og musikalsk vis. Som musikk spiller farger og former sammen og vekker fantasien, innlevelse og følelsene hos de som ser. Gerd forteller at hun er fri når hun arbeider, hun tenker ikke på hva som er riktig. Hun kobler på et vis ut logikken og lar intuisjonen styre arbeidet, derfor mener hun fargesansen er av en musikalsk karakter. Hun leker med fargene og setter de sammen uten at det klinger falskt. Den evnen er en gave. Shopping I flere av bildene hennes er det et budskap - om det å være menneske - hva som gir ekte glede. Det handler om rikdom og forbruk kontra fattigdom og enkelhet. Sider ved vårt forbrukersamfunn satt opp i mot materielt sett fattigere samfunn i andre land. Gerd har øyne for hvordan menneskene lever på baksiden av det bildet turister ser. I bildet Shopping ser vi rike elegante damer som samler seg smykker, sko, vesker, hatter og klær. Det er luksusartikler de fattige indianer-kvinnene fra Bolivia ikke har. Par av øyne ser mot oss fra bildet; lar oss se tilbake. Rette vevde bånd i glade farger står som kontraster i bildet og utrykker det enkle men ekte. Ekteparet Bråstein har i flere år vært engasjert i arbeidet for barn som prosjektet Bolivia-familien driver i samarbeid med Frelsesarmeen. Arnfred har tatt med seg stoffer og håndarbeider fra en reise til Sør-Amerika. Disse har Gerd brukt i bilder. Inntrykk og møter med menneskene der, setter spørsmålet om hva som gir glede og et meningsfullt liv i perspektiv. Hvorfor kan en Shopping fattig indianerkvinnes ansikt ofte uttrykke så mye ekthet og menneskelig varme? Det er vanskelig å finne hos oss rike, som stort sett kan skaffe oss alt hva vi måtte begjære? Vi har alt, men det er også alt vi har, har jeg lest et sted. Mange får aldri nok av shopping sier Gerd. I bildet ser vi kvinnen framstilt ved hjelp av løse fragmenter som forsøker å henge sammen, virkningen blir flyktig, uten substans og holdepunkt. Det uttrykker en livsholdning som er overflatisk og uekte. Som kontrast ser vi at de fargerike båndene fra indianerkvinnen strekker seg med fasthet fra jord til himmel. De står støtt i bildet. Gerd formidler budskapet gjennom bildets komposisjon: nemlig hvordan bildet er satt sammen ved hjelp av formenes og fargenes innbyrdes plassering. Sorg Gerd uttrykker seg også på abstrakt vis, nesten minimalistisk, og likevel får hun med et budskap. Det er ved å rense vekk det overflødige man når ned til dypere erfaringer i livet. Hennes veggtekstil Sorg er laget med få farger og enkle geometriske former. Hun formidler her de ulike sorgfasene. Det har vært en opplevelse å se så mange fantastiske bilder og ikke minst samtalen som fulgte med. Mange bør benytte sjansen å se hennes arbeider når hun neste gang stiller ut. Inntil da: besøk hennes nettside: www.gerdase.no, der kan du se flere av hennes bilder. Karin Johnsen Sorg 7
Du har sikkert, som jeg, mange ganger sett et beskjedent skilt på en stor fabrikkbygning i Skippergata: Magnus Aase A/S presstøperi. Men hva foregår innenfor veggene her tro? bedriften (han het også Magnus Aase). Rett etter krigen ble han kontaktet av Karl Øvestad som lurte på om han kunne lage bokser for innfelt materiell som hans elektrofirma brukte (veggbokser, takbokser osv.) Fabrikken sett fra vest Magnus Aase tar i mot meg med et håndtrykk av en kraftig arbeidsneve som tydeligvis er brukt til tyngre løft enn å flytte papir på skrivepulten, selv om han har vært sjef i mange år. Nå er det forresten sønnene Even og Frode som har overtatt styringen av bedriften. Selv har Magnus nådd en alder der de fleste jevnaldrene for lengst har tatt peiling på gyngestolen. Likevel står han opp klokka 5, spiser frokost, leser avisa og møter på fabrikken før klokka 7. Han innrømmer riktignok at han avslutter arbeidsdagen ved lunchtider. Det var far til Magnus som i sin tid startet Aase var da formann på presstøperiet til Jonas Øglænd, så han visste hva som måtte til. Han kjøpte derfor en liten smelteovn til formålet. Denne ble montert under altanen til Kåre Hansen i Krampadalen. Hansen jobbet på Sandnes støperi, men støpte boksene i fritiden. Så ble de trillet i håndkjerre ned til Aase, 8 Litt av prdouksjonshallen som bodde like ved Fogdahuset. Kjelleren ble verkstedet hvor delene ble ferdig bearbeidet. Aase ansatte etter hvert to mann som jobbet for ham, mens han selv var hos Øglænd. Men etterspørselen vokste, så han valgte å slutte hos Øglænd og fikk sitt eget firma, Magnus Aase, registrert i 1954. Firmaet var tidlig ute med moderne produksjonsutstyr, og var det første presstøperi i Nord-Europa som i 1971 tok i bruk fullautomatiserte maskiner, der også roboter var en del av utstyret. Presstøping det må vel være støping under press (trykk), det da? Etter en grundig og interessant omvisning i fabrikken forstår jeg litt mer av hvordan dette virker. Ved siden av en svær maskin står et kar med
flytende aluminium. Temperaturen viser 694 grader. En arm med et øsekar i enden henter litt av det smelta metallet, som tømmes inn i maskinen. Med et trykk på 400-900 kg/cm2 blir dette presset inn i formen som er montert i maskinen, og etter mindre enn et halvt minutt kan den ferdig støpte aluminiumsdelen hentes ut av maskinen. Den er ennå varm, men er forvandlet til aluminium i fast form. Stålformene som kreves til støpingen, leveres både fra Norge og Danmark, og disse må være nøyaktig laget. Avvik over 3/100 mm kaller vi slurv, sier Magnus. Ved store leveranser kan formene lages slik at flere deler kan støpes samtidig. Foruten aluminium, støpes produkter også i messing- og sinklegeringer. Allerede i 1970 begynte de Roboten i sving også å støpe produkter i forskjellige plastmaterialer. Bedriften leverer deler til mange forskjellige firmaer innen transport, bygg og elektro. Eller deler til biler og møbler, for å nevne noe. Noen av produktene har de også utviklet selv. Magnus viser meg en liten dings som kan monteres nede på dører med dørpumpe. Disse irriterende dørene, vet du, som alltid smeller igjen når du kommer med armene fulle av varer, og Kraftig form for en liten del ikke har noen ledig hånd til å åpne med. Oppfinnelsen til Magnus kan bare vippes ned, og vips, så blir døren stående åpen i ønsket posisjon. For en del år siden vant firmaet en pris i Tyskland for en del til kontorstoler. Denne konstruksjonen muliggjorde toveis regulering av stolryggen. Ca. 70-80 % av produktene fra bedriften går til eksport, enten direkte eller indirekte via andre firma. Magnus mener frykten for å bli utkonkurrert av billigere produkter fra Østen, er litt overdrevet. Vi har like effektive maskiner og like dyktige folk, sier han. Det Ferdigstøpt del tatt ut gjelder bare å lage produkter som krever liten manuell bearbeiding. De lave lønningene Del av vaffeljern deres klarer vi jo ikke å konkurrere med. Da måtte vi i så fall jobbe like fort som 6-8 kinesere. Men det koster også noe å frakte ting rundt halve jorda. Det er 7 ansatte i bedriften, og med liten administrasjon og automatisert produksjon, klarer de seg godt i markedet. Omsetningen i 2011 ble på ca 9 millioner, men dette er jo bare et tall som varierer i forhold til råvareprisene. Det viktigste er jo at det ikke er røde tall på bunnlinjen, og det er det ikke. Kjent eggedeler fra M.Aase Asbjørn Sørbø 9
Biskopens visitasrapport Biskop Erling Pettersen hadde visitas i Hana menighet i tida 29.nov. til 4. des. 2011. På vistasmøtet etter søndagsgudstjenesten fikk vi høre biskopens oppsummering og veiledning etter visitas-uka. Her er noen utdrag fra foredraget. Hele dokumentet kan leses her: www. hanakirke.no Skolen på Dale flyktningemottak Det har vært en god opplevelse å være på visitas her i Hana menighet denne uka. Jeg har møtt en menighet som er sterkt integrert i lokalmiljøet i bydelen. Samtidig står menigheten midt i det kirkelige reformarbeidet med tanke på gudstjenesteliv og trosopplæring. I tillegg er menigheten også opptatt av andre aktuelle tema som står på det nasjonalkirkelige sakskartet, for eksempel diakonale oppgaver som innvandring og ansvar for mennesker i livets sluttfase. Jeg sitter igjen med en stor takknemlighet etter de mange gode møtepunktene og samtalene i ulike sammenhenger i menigheten og i bydelen for øvrig. Det er tydelig at Hana menighet spiller en viktig rolle i bydelen. Den åpne bydelskvelden her i kirken på torsdag var en sterk bekreftelse på dette. Jeg har også selv fått komme rundt og møte samarbeidspartnere som Dale Mottaksenter, Rovik BOAS og Aspervika skole. Disse møtene viser meg at Hana menighet er sterkt integrert i viktige sider ved samfunnslivet i lokalmiljøet. Jeg tenker det er spesielt viktig at de ulike aktørene som driver barne- og ungdomsarbeid i bydelen, gjensidig støtter og bekrefter hverandre. Her bør alle gode krefter stå sammen om å skape et godt oppvekstmiljø og en god bydelsidentitet! Det er etter hvert mange med innvandrerbakgrunn som har bosatt seg i Hana bydel og dette har på en positiv måte blitt tema i flere sammenhenger under visitasen. Dette berører menighetens liv på ulike måter, for eksempel gjennom kontaktflaten i TrippTrapp åpen barnehage. Relasjonene til dem med annen kulturell og religiøs bakgrunn og med beboerne på mottaket på Dale, er viktige utfordringer for Hana menighet. Noen av disse er allerede en del av gudstjenestefellesskapet her i kirken. Et kulturelt mangfold, 10 der alle grupper har anledning til å uttrykke og dele sin kulturelle bakgrunn, vil kunne virke berikende for fellesskapet. Jeg vil sterkt understreke viktigheten av fellesarenaer i samfunnet for å bygge økt forståelse, kjennskap og respekt på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller. Hana menighet fremstår som en god modell med sitt årelange engasjement på dette feltet. En viktig side ved menighetens tilstedeværelse i lokalmiljøet, er samarbeidet med barnehagene og skolene. Jeg vil gjerne gi uttrykk for stor respekt for det viktige arbeidet som blir gjort i barnehager og skoler her i kommunen, ikke minst i møtet med det flerkulturelle samfunnet. Det er viktig at barn og unge får kjennskap til og trygghet i forhold til den kristne kulturarven. Den er en bærebjelke for å kunne navigere i det nye samfunnet, trygg i egen identitet og åpen i den dialog vi trenger for å motvirke rasisme og fremmedfrykt. Jeg vet at søndagsgudstjenesten har en sentral plass i Hana menighet. Dette kirkerommet har sterke uttrykk som innbyr til en gudstjenesteatmosfære preget av nærhet, frihet og variasjon. Det har vokst fram et gudstjenesteliv med lokal forankring og med respekt for hellighetssonen ved dåpen og nattverdfellesskapet. Dette gleder meg stort. Det har også gledet meg stort å få oppleve den fine tradisjonen med morgensang tirsdag formiddag her i kirken. Her i bispedømmet er det unikt med en slik jevn feiring av hverdagsgudstjenester over mange år. Sammen med det flotte fellesskapet i Alltid på en tirsdag, er dette i dag et godt tilbud til den eldste delen av menigheten. Jeg har fått høre at menigheten har ca 200 frivillige medarbeidere. Dette er imponerende. Det aner meg også at noen av disse er ildsjeler som gjør svært mye. Ulønnet medarbeiderskap er blitt en naturlig væreform i menigheten, - og dette er positivt. Likevel tror jeg det er nødvendig med en fornyet frivillighet. Det er bruk for flere, både i diakonal sammenheng og i trosopplæringen, og jeg tror det fremdeles er mange som vil kunne få mye igjen for å engasjere seg i frivillig arbeid her i kirken. Alltid på en tirsdag
Tripp Trapp bygging Hana menighet har vært og er en foregangsmenighet når det gjelder det pedagogiske barne- og familiearbeidet. Den åpne barnehagen er et fyrtårn som gjennom lang tid har satt sitt positive preg på menigheten. Dette er et annerledes barnehagetilbud som på mange vis er unikt, som betyr mye for mange og som stadig fører til et tilsig av nye aktive kirkemedlemmer i alle aldrer. Det var også en stor opplevelse å få være med på Familietreffet torsdag ettermiddag. Dette har på mange måter vokst ut av Tripp Trapp. Jeg fikk en sterk følelse av inkluderende fellesskap. Opplegget er enkelt og slitesterkt i formen med lek, fellesskap og måltid. Avslutningen inne i kirkerommet gjorde spesielt inntrykk. Her fikk familiene del i en sakral opplevelse på barnas premisser. Jeg er overbevist om at dette arbeidet også i fremtiden vil være en viktig del av menighetens trosopplæring. Jeg har i dag med meg det offisielle godkjenningsbrevet der den lokale trosopplæringsplanen for Hana får biskopens godkjenning. Menigheten har utarbeidet en god plan med mange varierte punktuelle breddetiltak som fordeler seg godt på de ulike aldersgruppene 0-18 år. Planen har en fin og helhetlig oppbygning med god sammenheng og systematikk. Hana kirke er både et bruksbygg med rom for mange aktiviteter og et monumentalbygg med sakrale kvaliteter. Bygget ligger dessverre som en skjult skatt og det er i dag et velbegrunnet ønske om å åpne opp en del av skogen slik at kirken blir synlig fra sentrum og fra vestsiden av fjorden.jeg vil også peke på at menigheten har en flott og ressursrik stab som det er viktig blir tatt godt vare på. Dette er medarbeidere som er opptatt av fleksibilitet og tverrfaglig arbeid. Jeg merker meg også at det er en stor grad av samhandling mellom ansatte og frivillige medarbeidere her i menigheten. Menigheten her i Hana åpner hver uke dørene til troens store rom gjennom diakonalt arbeid, trosopplæring, dåpssamtaler, sørgesamtaler, gjennom gudstjenestelivet og ikke minst gjennom de hellige handlingene dåp og nattverd. Ansatte og frivillige medarbeidere har et misjonalt engasjement og en misjonal identitet. Biskopen og administrasjonen i bispedømmet ønsker å støtte dere i være en slik menighet. Vi vil være medvandrere gjennom dialog, deling og nærvær slik at evangeliet om Jesus Kristus kan skape tro, livsmot og glede. På denne bakgrunn vil jeg i særlig grad peke på følgende utfordringer for de kommende årene: Å gå inn i et fornyet arbeid med visjon, mål og strategi gjennom en involverende prosess i menigheten. Å videreutvikle samarbeidet og samspillet med ulike aktører i bydelen, gjerne gjennom regelmessige møtepunkt. Å videreutvikle trosopplæringen i menigheten i samsvar med den nye lokale planen for trosopplæring og med et særlig fokus på frivillighet og medarbeiderskap. Å videreutvikle det diakonale engasjementet ved å fornye arbeidet i diakoniutvalget og ved å møte utfordringene i det flerkulturelle samfunnet med et bredt engasjement i menigheten. Gjennom Sandnes kirkelige fellesråd arbeide frem kortsiktige og langsiktige løsninger på kontorforholdene for de ansatte. Avslutning Den misjonale kirketenkningen som sier at vi er sendt av den treenige Gud for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling, er etter mitt syn det som gjør oss til kirke. Her er grunnlaget for at Hana menighet har en misjon i lokalsamfunnet. Dette er det viktig å holde fram, så det kan inspirere oss i det jevnlige menighetsarbeidet. Denne være sendt tankegangen kan sette fokus på hva som er det viktigste i en menighets liv. I dette perspektivet kan mange av de ting vi ofte blir opptatt av, bli mindre vesentlige i forhold til det egentlige oppdraget. Guds gode velsignelse over arbeidet! Erling Pettersen Gravmonumenter i stort og variert utvalg. Firma Bjarne Hov N. Hana - 4300 Sandnes Telefon 51 66 25 24 Geir Vølstad geir@glarsen.no www.glarsen.no Rørl.Gunnar Larsen as Gravarsveien 58 4306 Sandnes Tel: 51 66 11 44 fax: 51 66 75 06 mobile: 404 13 752 Redaksjon Menighetsblad: Helge Berge - redaktør helge.berge@c2i.net Olaug Refvem Asbjørn Sørbø Knut Ørland R.Karin Johnsen Elisabeth R Kuvåssæter VELDE PUKK Hana Kirke www.hanakirke.no Kom besøk oss på nett! 11
Visitas - og veien videre - Arne Dag Kvamsøe Hana menighet har nylig hatt bispevisitas. Forrige visitas var i april 2000, så her snakker vi om en sjelden begivenhet. Det var både spennende og inspirerende å få tilsynsbesøk av lederen for Den norske kirke i Rogaland. Ikke minst var det flott å være i biskopens følge og merke hans evne til å se og kommunisere med mennesker han møtte under visitasen. Biskop Erling Pettersens oppsummering av inntrykk og erfaringer kan du lese mer om et annet sted i dette menighetsbladet, og hele dokumentet ligger ute på nettsida vår www.hanakirke.no Et viktig spørsmål nå er: Hvordan kan vi følge opp visitasen, slik at den fører til positive ting for menigheten i tida framover? Her er noen refleksjoner: «Troens store rom». Visitasforedraget understreker tydelig at menighetens oppdrag er «misjonalt». Kirken er sendt av Gud for å dele noe godt med alle mennesker. Midt i alle praktiske utfordringer og daglige og ukentlige rutiner, skal vi aldri glemme at vi har fått evangeliet om Jesus, for å gi det videre! Gjennom redskapet Naturlig Menighetsutvikling («NaMu») har vi i Hana menighet lært noe om at vekst er det naturlige i kirken, men at det finnes hindringer som trenger å bli identifisert og ryddet vekk. Noe av dette handler om hvordan alle de som tror, praktiserer troen sin i hverdagen. Fra visitasen vil vi prøve å ta vare på at vi skal fortsette med å åpne troens store rom for mennesker. Åpne kan bety å først finne Biskopen synger med de små dørene som er blitt lukket (eller oppleves å være lukket), og noen ganger også å gå «et skritt til siden, slik at Jesus slipper inn». Diakoni, trosopplæring og frivillighet Biskopen understreker de store mulighetene som ligger i kontakt mellom mennesker gjennom trosopplæringen for barn og unge, og i den diakonale omsorgen som er i menigheten. Utfordringene er betydelige. Vi skal bygge opp en god og jevn kontakt over tid med alle døpte fra 0 til 18 år. Og i visitasrapporten framhever biskopen hvordan menigheten utfordres i møte med det flerkulturelle, og av et økende behov for omsorg for mennesker i sårbare livssituasjoner, også i livets sluttfase. Skal menigheten være et sted for å vokse i tro, og leve ut relasjoner og medmenneskelighet trengs det medarbeidere. I Hana menighet er vi takknemlige for å ha over 200 frivillige. Men de fleste av disse er travle mennesker, som knapt har mer En god prat. tid til overs. Vi trenger enda flere, kanskje dobbelt så mange: Foreldre som kan være med å gjennomføre trosopplæringstiltak, ungdommer og voksne som kan tenke seg å bygge relasjoner til asylsøkere, trygge mennesker som kan besøke ensomme og syke, eller flere som kan tenke seg å bidra regelmessig økonomisk (givertjeneste), slik at menigheten kan ansette mer folk. Av og til forundrer det meg at folk ser ut til å tro at det ikke er bruk for dem til dugnad for kirken, eller at de ikke skulle være kvalifiserte til det. Tvert imot: Kom, og bli med. Samspill med bydelen og involverende strategiprosess. Dette er også noe vi skal prøve å ta godt vare på. Biskopen foreslår regelmessige møtepunkt med andre som jobber for at Hana skal bli en god bydel å leve i, og å lage gode samarbeidstiltak som f. eks. «Hallovenn» som var i høst. Litt i samme gate ligger utfordringen om å ta med alle i menigheten på råd når stab og menighetsråd arbeider med å lage nye målsettinger for menighetsarbeidet, og finne ut hvordan vi kan nå dem. Dine gode ideer mottas med takk, og din mening teller. Dette skal vi prøve å være enda tydeligere på. 12
Invitasjon fra Israelsmisjonen Styret for Stavanger krets av Den Norske Israelsmisjon (DNI) inviterer alle israelsmisjonsvenner til områdesamlinger i ukene 9-10-11-12- 2012! Målet med disse er å inspirere hverandre til ny giv i misjonsarbeidet! Særlig vil vi invitere representanter for de menighetene som DNI har samarbeidsavtale med; enten det er fra de ansatte, menighetsrådet eller misjonsutvalget. Ellers er alle som er med i en DNI-forening, personlige medlemmer, bygdekontakter, bedehuskontakter, menighetskontakter, alle tidligere ansatte, og alle andre som er interessert i Israelsmisjonen og Return2Sender, hjertelig velkommen! Misjonssekretæren og noen fra kretsstyret vil delta på alle åtte samlingene. Vi skal presentere satsningen på DNI-ambassadører, og noen av de mange utfordringene vi har i arbeidet hjemme og ute, og vi skal ha en god økt til samtale over en kopp kaffe. Alle møtene er fra kl 1900-2130. Du velger selv hvilket sted du vil være med, men vi har delt inn fylket slik, med tanke på reisetid og reiselengde: -29. februar Sandeid bedehus, for Vindafjord kommune -01. mars Aksdal kirke, for Utsira, Karmøy, Haugesund, Bokn og Tysvær kommuner -06. mars Lura kirke, for Kvitsøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal kommuner -08. mars Tau bedehus, for Hjelmeland, Strand og Forsand kommuner -13. mars Talgje bedehus, for Finnøy og Rennesøy kommuner -14. mars Sand bedehus, for Sauda og Suldal kommuner -19. mars Varhaug misjonshus, for Klepp, Time, Hå, Bjerkrheim, Eigersund kommuner -22. mars Lund menighetssenter, Moi, for Lund, Flekkefjord, Sokndal kommuner Omtrent en måned senere inviterer vi til kretsårsmøte i den nye kirken på Nærbø; søndag 15. april. Det starter med gudstjenester både i Nærbø, Ogna og Varhaug kirker kl 1100, deretter årsmøte med servering, forhandlinger, bibeltime, foredrag frem til ca kl 1800. Gjest og hovedtaler: Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann. Paul Odland, misjonssekretær Israelsmisjonen stavanger@israelsmisjonen.no Gamle Forusvei 6 Tlf. 51 81 93 20 Aspervik,tlf.: 51 66 63 60 Butikk Hanavegen 8 Tlf: 51 60 19 90 Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: 51601980 Adr. Hanaveien 4 6 4327 SANDNES Tlf. 51700900 LURA TRYKKERI AS 51 70 71 50 post@luratrykkeri.no Gravmonumenter - Utstilling Tilbehør - Litteratur Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 13
Hana menighet arrangerer fasteaksjon tirsdag 27. mars fra kl. 17.00 og utover kvelden. Årets konfirmanter vil da komme rundt med bøsser til husstandene i bydelen. Ta vel imot konfirmantene 27. mars! -Over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Pengene som samles inn, går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. De livsviktige grønnsakene Catarina Ramirez er takknemlig for grønnsakene som vokser i drivhuset. Støtten fra Kirkens Nødhjelp er grunnen til at hun kan gi døtrene næringsrik mat og viktig skolegang. - Vitaminer, utbryter Catarina og smiler fornøyd. Hun og datteren Anabella har akkurat plukket kurven full av fargerike paprika. I det karrige landskapet 2500 meter over havet er det begrenset hva som vil gro. Tørke to år på rad har ført til at store avlinger har gått tapt og prisen på matvarer som selges på markedet, har skutt i været. - Jeg er ofte bekymret for hvor jeg skal få penger til mat fra. Det er øyeblikk hvor jeg ikke har noen ting. Da ber jeg til Gud, forteller Catarina. Hennes høyeste ønske er å gi døtrene Anabella (14) og Marta (11) skolegang og utdannelse. Uten utdannelse kan man bare få jobb som vaskehjelp for familier med penger. Jeg vil ikke at døtrene mine skal lide samme skjebne som meg. Med en utdannelse har de rettigheter i samfunnet og de kan få en ordentlig lønn, sier den tapre moren. Hun forteller at skolegangen er gratis, men at gymtøy, skrivesaker og uniform må familiene betale selv. Underernæring et stort problem I Guatemala er 60 % av landets innbyggere urbefolkning, av mayaavstamning. I 1996 ble en rekke fredsavtaler undertegnet etter en over 30 år lang og blodig væpnet konflikt hvor urbefolkningen led en hard skjebne. Gjennom CIEDEG, en sammenslutning av protestantiske kirker i Guatemala, jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med støtte til sårbare grupper. - Underernæring er en stor utfordring blant mayabefolkningen, forteller Hugo Garrido, leder i CIEDEG. Organisasjonen har gjennomført undersøkelser som viser at mange barn lider av mangelsykdommer og har svak helse på grunn av ensidig kost og for lite mat. - Noen av disse problemene stammer fra konfliktens dager da mange ble jaget på flukt og måtte bosette seg i områder hvor de ikke hadde kunnskap om jorda de dyrket. Kombinert med uforutsigbare tørke- og regnperioder har mange menn flyktet til byene for å finne arbeid, mens kvinnene blir igjen på landsbygda med ansvaret for familien. Friske grønnsaker i drivhus Derfor har CIEDEG startet kvinnegrupper hvor det gis opplæring i bærekraftig jordbruk og støtte til å bygge drivhus. Catarina er en av kvinnene som deltar i prosjektet. I drivhusene vokser nå grønnsaker som ellers ikke gror i høyden. Grønnsaker som gir livsviktig næring og sårt tiltrengt inntekt. Grunntanken bak prosjektet er at grønnsakene som kvinnene dyrker i drivhus skal inngå i familiens kosthold. Et eventuelt overskudd kan selges videre og gi inntekt. - Det gir meg en god følelse å kunne ta vare på døtrene mine. Catarina er takknemlig for starthjelpen fra Kirkens Nødhjelp. - Nå støtter jeg meg selv, sier Catarina fornøyd. 14
Kirkekalenderen Se også:www.hanakirke.no VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE Søndag 5. februar 11:00 Gudstjeneste. Nattverd. Ellen Nordtun. Søndagsskole SPRELL LEVENDE. «Kode B» deltar. Mark. 4, 26-34 Offer: Bibelselskapet. Søndag 12. februar 11:00 Gudstjeneste. Dåp, nattverd. Arne Dag Kvamsøe. Gospelgruppa deltar. Mark. 9, 2-13 Søndagsskole SPRELL LEVENDE. Offer: Stillinger i menigheten. Søndag 19. februar 11:00 Gudstjeneste. Dåp, nattverd. Ellen Nordtun. Offer. Menighetens misjonsengasjement. Joh. 12, 20-33 Søndag 26. februar 11:00 Gudstjeneste. nattverd. Egil Eggen: Offer: Sjelesorginstituttet Modum. Matt. 16, 21-23 Søndag 4. mars 11:00 Gudstjeneste. Dåp, nattverd. Arne Dag Kvamsøe. Søndagsskole SPRELL LEVENDE. Luk. 7, 36-50 Kammerkoret CON BRIO. Offer: Menighetsarbeidet. Søndag 11. mars 11:00 Gudstjeneste. Nattverd. Ingeborg Krager og Ellen Nordtun. Mark. 9, 17-29 Søndagsskole SPRELL LEVENDE. Offer: Nærvær. Søndag 18. mars 11:00 «Sprell Levende Gudstjeneste». Nattverd. Utdeling av 6-årsbok. (Joh. 3, 11-16) Ellen Nordtun m.fl. Barnegospel deltar. Offer: Stillinger i menigheten. Søndag 25. mars 11:00 Gudstjeneste, nattverd. Dagfinn Skogøy, Arne Dag Kvamsøe. Forbønn og utsendelse. Luk. 1, 46-55 Offer. Sjømannskirken. Søndag 1. april 11:00 Gudstjeneste. Dåp, nattverd. Ellen Nordtun. Offer. Matt. 26, 6-13 ANDRE ARRANGEMENTER Lørdag 4. februar Torsdag 9. februar Søndag 12. februar Søndag 26. februar Mandag 5. mars Torsdag 8. mars Torsdag 15. mars Søndag 25. mars Mandag 26. mars Torsdag 29. mars 19:00 Konsert. Musikk av Fartein Valen. 17/19 «Game over!» Elevforestilling v/aspervika skole. 19:00 MOSAIKK I ET KIRKEROM. Mangfoldige uttrykk fra elever ved Vågen VGS. Entre kr 100. Kulturutvalget arrangerer. 19:00 Kulturkveld. Ghislain Gourvennec. Kulturutvalget arr. 19:00 Time-out for kvinner - et pusterom i hverdagen. Meditasjon, fellesskap, litt forfriskninger og bønn. 19:30 FOKUS. En temakveld om tro og liv. Kari Olafsrud: «Mitt beger renner over.» 19:30 FOKUS. En temakveld om tro og liv. Bjarne Lemvik:: «Hvem er min neste?» 19:00 Kulturkveld. «Maria». Kulturutvalget arr. 19:00 Time-out for kvinner - et pusterom i hverdagen. Meditasjon, fellesskap, litt forfriskninger og bønn. 19:30 FOKUS. En temakveld om tro og liv. Leif Jon Paulsen: «Å bære egne og andres byrder.» MØTER PÅ BETEL - TIRSDAGER KL. 19:30 http://www.robin.no/~aasland/hana_bedehus/ 7. feb. Ove Eikje. Offer: Norsk Luthersk misjonssamband 14. feb. Arne Dag Kvamsøe Offer: Normisjon. 21. feb. Agnar Spanne. Offer: Indre Sjømannsmisjon. 28. feb. David Svensen. Offer: Kristen Muslimmisjon. 6. mars Odd Eivind Høyvik.Sang av Anna og Olene Årsland. Offer til Samemisjonen 13. mars Otto Jakobsen. Offer til Flymisjonen 20.mars Terje Høyland: Kan Gud helbrede gjennom en som tviler? Offer til Det norske Misjonsselskap 27. mars Tale og sang av Ole Andreas Meling. Offer til Norsk Luthersk Misjonssamband 15
SAVNET? Du så Han som barn i kveldsbønnen din, på søndagsskolen, i kristendomstimene, i Speideren. Du så han som ung under konfirmasjonsforberedelsene, i ungdomsklubben, på HUF, i Alternativ i tensingkoret Bukkene Bruse. Du så Han som voksen. Men - så ble Han borte for deg under videre skolegang, i arbeidslivet, i travelheten, og i alle kravene livet stilte. Selv sa Han: «Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» Han leter etter deg lar du deg finne? Velkommen til gudstjeneste I Hana kirke din kirke. Herdis Oftebro