Studieplan for bachelorprogrammet i bibliotekog

Studieplan for bachelorprogrammet i bibliotekog informasjonsvitenskap Innledning Graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ble innført studieåret 2002/2003. Studiet tar sikte på å utdanne personale til bibliotek og beslektede institusjoner. Studiet gir også generell kompetanse i utvikling og drift av systemer for informasjonsforvaltning. Hvert av de tre første studieårene utgjør selvstendige enheter. Ett eller to års studier i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan kombineres med andre universitets- eller høgskolefag. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir grunnlag for opptak til det toårige masterstudiet. Fullført studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter to modeller: Den første modellen består av 3 års studier (180 studiepoeng) i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Bachelorgrad kan også oppnås ved 2 års studier (høgskolekandidateksamen, 120 studiepoeng) i bibliotek- og informasjonsvitenskap kombinert med ett års studier i et annet universitets- eller høgskolefag (60 studiepoeng). Kandidater som tar ett års studier (60 studiepoeng) i bibliotek- og informasjonsvitenskap, kan la denne inngå som del av en bachelorgrad i et annet fag. Studiet er organisert i følgende tre emnegrupper: Bibliotek og samfunn - med samfunnsfaglig metodegrunnlag Litteratur og bruker - med humanvitenskapelig metodegrunnlag Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning - med metoder og redskaper fra matematikk og informatikk Emnegruppene er igjen delt inn i årstrinn og emner. Se nærmere beskrivelse under de enkelte årstrinn for detaljer. Praksis I grunnstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek eller arkiv. Studentene skal skrive en praksisrapport/ feltrapport etter hver periode. Denne skal godkjennes av faglærer. Godkjent praksis med tilhørende godkjent rapport er en forutsetning for å få vitnemål eller få godskrevet studieåret. De ti praksisukene er fordelt på to perioder. Første praksisperiode er lagt til begynnelsen av 2. semester. Annen praksisperiode er lagt til slutten av 4. semester, dvs. som avslutning på 2-årig bibliotekutdanning. Første praksisperiode avsluttes med et obligatorisk praksisseminar. Studentene får også en intern praksisopplæring i avdelingens eget bibliotek og i høgskolens øvrige bibliotekenheter, som en obligatorisk del av første studieår. Tidligere fjernstudenter som tas opp for videre studier andre og eventuelt tredje år, må gjennomføre praksisukene andre år selv om de kan vise til tidligere arbeidserfaring fra bibliotek. Den pedagogiske formen vil variere fra et emne til et annet, men det arbeides med å tilrettelegge for problembaserte studieopplegg. Arbeidsmåter er forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, øvelser og spørretimer, selvstudium, kollokvier, prosjektarbeid og

veiledning. Ca. 1/3 av arbeidstiden til studentene vil være bundet til forelesninger og andre kollektive, lærerstyrte aktiviteter. en vil som hovedregel være en kombinasjon av løpende vurdering med skriftlig eller muntlig tilbakemelding og avsluttende skriftlig eller muntlig, individuell prøve. Godkjennelse av oppgaveløsninger fra den løpende vurderingen vil være en forutsetning for deltagelse i de avsluttende prøver. suttrykk er enten Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med 5 trinn fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, må følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle prøver må være bestått ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt prøve før kandidaten fortsetter på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av avdelingsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. Internasjonal utveksling Alle studenter som ønsker det, skal som en del av sin bachelorgrad eller mastergrad ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Utdanningen har avtaler innenfor ERASMUS-programmet og NORDPLUS-programmet. Vi anbefaler at utvekslingen foregår hele andre studieår eller siste semester tredje studieår. Mer informasjon om utvekslingsmuligheter og -programmer ligger på HiO og avdelingens nettsider. Pensum Pensumlistene for de enkelte årstrinn utgis som separate publikasjoner, da disse revideres årlig og derfor vil ha ganske kort gyldighet. Etter- og videreutdanning Aktuelle emner i denne studieplanen tenkes gjort tilgjengelige som etter- og videreutdanningstilbud i form av fjernstudier, kurstilbud ved høgskolen eller som en kombinasjon av disse arbeidsformene. For studenter med 3-årig utdanning vil dette dels kunne fungere som ajourføring (etterutdanning), dels som kompetansegivende studier (videreutdanning). Studiet er derfor delt opp i emner som tilbys både førstegangsstudenter og folk fra yrkeslivet. Videre vil det bli arrangert kurs, seminarer og konferanser uavhengig av aktuelle studieplaner. Større moduler opp mot 60 studiepoeng er aktuelle.

Første studieår Studiet tek til med ei introduksjonsveke - med studieinformasjon, oversynsførelesingar og førstegongsinnføring i bibliotekvesenet og det elektroniske nettverket. Emnet Bibliotek og samfunn går i haustsemesteret, Litteratur og brukar i vårsemesteret og Kunnskapsorganisasjon og attfinning i både haust- og vårsemesteret. Første studieår skal studentane skaffe seg oversikt over og grunnleggjande innsikt i bibliotek- og informasjonsvitskapens metodar, verktøy og problemområde, som óg omfattar litteraturformidlingas historie, ideologi, materiale, målgrupper og organisasjon. Studieåret skal utgjere ei avslutta eining som både skal kunne kombinerast med studier på andre fagområde og danne grunnlaget for vidare studier i bibliotek- og informasjonsvitskap. Emnegruppe Bibliotek og samfunn: Innføring Emne Bibliotek og samfunn 1(15 studiepoeng) Det er eit sentralt mål for denne emnegruppa at studentane skal utvikle etisk og kritisk refleksjon om biblioteket si rolle som kultur- og kunnskapsformidlar. Som eit grunnlag for dette skal studentane kjenne hovudtrekk i den historiske utviklinga av biblioteka og skiftande ideologiar som ligg til grunn. Dei skal få innsyn i dei kultur- og utdanningspolitiske og økonomiske rammene som gjeld for biblioteka, og korleis biblioteka er organiserte. Denne kunnskapen skal gi studentane grunnlag for ei kritisk forståing av samspelet mellom samfunnstilhøve, litterær produksjon og det som skjer i ulike bibliotek- og informasjonsorganisasjonar. Innhald Emnet er bygd opp av fire delemne som er organiserte i eit studieopplegg med integrerte seminar- og arbeidsoppgåver. Delemna tar opp biblioteket si rolle som kultur- og kunnskapsformidlar ut frå fire ulike perspektiv: produksjon, historikk, samfunn og brukar i tillegg til organisasjon. Metodisk og teknisk byggjer modulen på kulturteori, kulturanalyse og teoriar om det offentlege. Kanalar og marknad Delemnet skal gi kunnskap om korleis produksjon, distribusjon og bruk av dokument i papirform og digital form går føre seg. Det vert lagt vekt på å vise korleis nye dokumentformer, internasjonalisering og endra eigartilhøve i produksjons- og distribusjonsledd endrar marknaden. Statlege reguleringar. Opphavsrett. Bibliotekhistorie Her vert det lagt vekt på utviklinga av allmenne bibliotek (folkebibliotek, universitetsbibliotek), sett i samanheng med endringar i politikk og samfunnstilhøve (t.d. det fleirkulturelle samfunnet), kommunikasjonsformer og medium. Samfunn og brukar Biblioteket si rolle, bruk og utfordringar i dagens samfunn og rammevilkåra for bibliotek i kultur-, skole-, forskings- og næringspolitikk. Eksempelstudium: Skolebibliotek. Ulike brukargrupper og deira kulturelle forankring/eigenart vert studerte, til dømes innvandrarkulturar, barne- og ungdomskultur. Bibliotekorganisering Oversyn over organiseringa av norsk og internasjonalt bibliotekvesen, internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjonar. Biblioteklovgivinga og opphavsrett får særskild merksemd, og det vert lagt særleg vekt på den norske biblioteklovgivinga.

Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar, kollokviegrupper med rettleiing, prosjektarbeid og sjølvstudium. Mappevurdering. Mappa skal innehalde 3 skriftlege arbeider, som vert vurderte etter karakterane Bestått/Ikkje bestått. Minst eitt av desse arbeida skal vere løyst individuelt. 25% av mappene skal trekkjast ut og vurderast av ekstern sensor. Emnegruppe Litteratur og brukar Emne Teksthistoriske liner (15 studiepoeng) Studentane skal tileigne seg kunnskap om korleis produksjon, formidling og bruk av litteratur har utvikla seg gjennom tidene, og korleis normene for litterær kvalitet har endra seg. Dei skal lære å forstå korleis litteraturen sin funksjon i samfunnet skaper genrekonvensjonar både hos produsentar og brukarar. Innhald I emnet inngår ein brei historisk og sosiologisk gjennomgang av litteratur for barn og vaksne. Ein tek opp utviklinga av dokumentformene - historisk og aktuelt, og samanhengen mellom litteraturen sin funksjon og bruk i samfunnet. Ein studerer korleis genrekonvensjonar vert danna og korleis normene for litterær kvalitet endrar seg. Ein tek òg føre seg samanhengen mellom historiske og litteraturhistoriske epokenemningar og ideologiske straumdrag i samfunnet. Emnet vert presentert gjennom litteraturhistoriske døme. Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar, kollokviegrupper med rettleiing, sjølvstudium. Obligatorisk deltaking i prosjektarbeid. Innfridde arbeidskrav med godkjende arbeid er ein føresetnad for å gå opp til skriftleg eksamen. Skriftleg individuell 3 dagars heimeeksamen med graderte karakterar. 25 prosent av eksamenssvara vert trekte ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og attfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1 (30 studiepoeng) Studentane skal tileigne seg grunnleggjande teoriar, modellar og verktøy for arbeidet med å gjere dokument og delar av dokument tilgjengelege: dokumentanalyse og -beskriving, lagringsformat, attfinningssystem og referansearbeid, og i tillegg allmenn informasjons- og kommunikasjonsteori. Innhald Emnet er bygd opp av tre delemne i ein integrert studiegang. For kvart delemne er omfanget vist ved hjelp av studiepoeng. Delemna er: Delemne Attfinningssystem og verktøy 1 Introduksjon til dataverktøy: operativsystem, tekstbehandling, rekneark og Internett. Vevpublisering med HTML og CSS.

Innføring i datamodellering og databaseteori med særskild vekt på relasjonsdatabasar. Funksjonar og søkespråk i biblioteksystema. Matematiske emne som mengdelære, talsystem, relasjonsalgebra og grafar vert introduserte. (Omfang ca 6 studiepoeng) Delemne Dokumentbeskriving og lagring 1 Her introduserer ein formell analyse og representasjon og emneanalyse og -representasjon gjennom teori og standardar: katalogiseringsreglar, format og indekseringsspråk og dei mest aktuelle hjelpemidla som MARC-formatet og dei norske utgåvene av katalogiseringsreglane og Deweys klassifikasjonsskjema. Vidare presenterer ein UDK, emneordlister, tesauri og oppbygging av ymse slag attfinningssystemer (katalogar). Undervisninga blir gitt i to skilde delar: Katalogisering, med tema som bibliografisk beskriving, bibliografiske format, å velje ordningsord. Klassifikasjon og indeksering, med tema som innhaldsbeskriving og attfinning ved hjelp av generelle klassifikasjonsskjema, emneordlister, tesauri og emneregister. (Omfang ca 12 studiepoeng) Delemne Brukarar og attfinning 1 Her skal ein tileigne seg dei grunnleggjande kunnskapane om referansearbeid og om hjelpemidla i litteratur- og opplysningssøking, både i trykt og elektronisk form. Omfang og ordningsprinsipp og øvingar i å søkje i databasar er sentrale element innan dette emnet. (Omfang ca 12 studiepoeng) Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar, øvingar, rettleiing og sjølvstudium. Oppgåver og prosjektarbeid. (sjå under vurdering del 1 og del 2) Arbeidskrav haustsemestret Minste tal innleveringar og øvingar 8 innleveringar knytte til attfinningssystem og verktøy I 3 innleveringar knytte til katalogisering 4 innleveringar knytte til klassifikasjon og indeksering 6 obligatoriske søkjeøvingar i elektroniske databasar Oppgåver: Individuell oppgåve i grunnleggjande vevpublisering Individuell oppgåve i klassifikasjon/indeksering og katalogisering Prosjektoppgåve (gruppe) i opplysingssøking Alle oppgåver skal vere bestått. Sensur ved faglærar. Bestått / Ikkje bestått Arbeidskrav vårsemesteret Minste tal Innleveringar og øvingar: 4 innleveringar knytte til attfinningssystem og verktøy I 4 innleveringar knytte til katalogisering 4 innleveringar knytte til klassifikasjon og indeksering 2 innleveringar knytte til brukarar og attfinning I 4 obligatoriske søkjeøvingar i elektroniske databasar Oppgåver: 1 emnegruppeomfattande, reflekterande gruppeoppgåve med rettleiing

Oppfylte krav til innleveringar, deltaking i databasesøking og beståtte oppgåver er ein føresetnad for å gå opp til eksamen. Skriftleg, individuell 6 timars eksamen. suttrykket er ein gradert skala med fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 25 prosent av eksamenssvara vert trekte ut for vurdering av ekstern sensor. Praksis i biblioteket Studentane skal bli kjende med læringssenteret på avdelinga, og samlinga der, og med læringssenteret ved høgskolen. Dei skal vidare bli fortrulege med å bruke biblioteket som arbeidsreiskap i studietida. Samstundes skal dei få ei innføring i ein del rutinar som ei førebuing til den eksterne praksisen og som bakgrunnsstoff for nokre av dei teoretiske faga. Innhald Studentane skal bli kjende med vanlege bibliotekoppgåver, t.d. fjernlån, tidsskriftarbeid. Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar og løysing av praktiske oppgåver. Godkjenning av individuell innlevering av svar på oppgåver. 5 vekers ekstern praksis, med godkjent praksisrapport og deltaking på praksisseminar, er ein føresetnad for å få godkjent fyrste studieår.

Andre studieår Andre studieår, som sammen med første studieår utgjør et 2-årig studium i bibliotek- og informasjonsvitenskap, skal for studentene fungere utfyllende og fordypende. Studentene skal gjennom dette studieåret tilegne seg bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale teorier og analysemetoder. Andre studieår skal utgjøre en avsluttet enhet, som for det første skal legge grunnlaget for tredje studieår i bibliotek- og informasjonsvitenskap, for det andre kunne kombineres med andre studier innen rammen av bachelorgraden og for det tredje være basis for studier på mastergradsnivå. Emnegruppe Bibliotek og samfunn: Metoder Studentene skal tilegne seg et metodisk grunnlag og basiskunnskaper for videre studier av bibliotek og organisasjonsfag. De skal videre tilegne seg elementære undersøkelsesmetoder for studier innen bibliotek- og informasjonsvitenskap. Fra og med studieåret 2006/2007 blir Undersøkelsesmetoder og Bibliotek- og informasjonsøkonomi slått sammen til ett emne (10 studiepoeng). Emne Undersøkelsesmetoder (5 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg innsikt i grunnleggende samfunnsfaglige metoder, inkludert beskrivende statistikk. Ut fra dette skal de kunne vurdere bibliotekundersøkelser og selv kunne gjennomføre enklere undersøkelser og statistiske kartlegninger. Problemformulering, operasjonalisering, datainnsamling, analyse av data og rapportering. Beskrivende statistikk og bruk av regneark. Introduksjon til bibliometrien. Forelesninger, spørretimer, selvstudier, oppgaver, kollokvier og veiledning. Skriftlig, individuell 3 timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 prosent av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Bibliotek- og informasjonsøkonomi (5 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i bibliotek- og informasjonsøkonomi og bli kjent med arbeidsformer som bygger på bruk av kvantitative verktøy. Kvalitetsindikatorer og bruk av disse. Introduksjon til bibliotek- og informasjonsøkonomien. Forelesninger, selvstudier, oppgaver, kollokvier og veiledning.

Skriftlig, individuell 3 dagers hjemmeeksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 prosent av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng) Studentene skal, med utgangspunkt i pedagogisk og psykologisk teori, tilegne seg innsikt i læringsprosesser hos barn og voksne og kunne relatere disse til bibliotekets og bibliotekarens rolle i konkrete læringssituasjoner. Videre skal de få en orientering om teorier om lærende organisasjoner. Her behandles utvalgte didaktiske og utviklingspsykologiske emner samt kommunikasjonsteori og presentasjonsteknikk. Arbeidsformer Forelesninger og gruppeveiledning. Prosjektarbeid (løses i grupper). Det forutsettes nærværsplikt i undervisningen med minimum 80 prosent. Mappevurdering. Mappen skal inneholde et prosjektarbeid. suttrykket er Bestått/Ikke bestått. 25 prosent av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Litteratur og bruker: Teori og analyse Studentene skal tilegne seg relevant teoretisk kunnskap innen språk- og litteraturvitenskap. Ved hjelp av denne kunnskapen skal de utvikle evnen til å analysere og kvalitetsvurdere tekster med tanke på formidling til alle typer brukere og brukergrupper. Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) Med utgangspunkt i semiotikk, tekstlingvistikk og litteraturteori behandles analyse og vurdering av tekster av forskjellig vanskelighetsgrad, i forskjellige genre og fra ulike medier. Normer for kvalitet studeres. Videre tas teorier om lesing og forskjellige typer lesevansker opp. Forelesninger, seminarer og selvstudium. Kollokvier med veiledning. Skriftlig oppgave. Skriftlig oppgave må være levert og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Skriftlig, individuell 4 timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 prosent av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor.

Emne Tekststudier (5 studiepoeng) Ved å gjøre bruk av den teoretiske kunnskapen fra emnet Teori og analyse, og gjennom tilegnelse av utfyllende teoretisk kunnskap, skal studentene utføre selvstendige analyser av tekster knyttet til både tradisjonelle og nyere medier innenfor de litterære emneområdene som det undervises i. Seminarer, kollokvier med veiledning og selvstudium. Øvelser i skriftlig og muntlig presentasjon. Mappevurdering. Mappen skal inneholde et kort intensjonsnotat, et kort refleksjonsnotat og to individuelle skriftlige arbeider; en analyseoppgave og en formidlingsoppgave. suttrykket er Bestått/Ikke bestått. 25 prosent av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 (30 studiepoeng) Studentene skal utdype teorier, modeller og verktøy for alle trinn i arbeidet med å gjøre dokumenter og deler av dokumenter tilgjengelig for brukere av bibliotek og beslektede organisasjoner eller tiltak: samlingsutvikling, analyse, beskrivelse, lagring, gjenfinningssystemer, referansearbeid og tilgjengeliggjøring. Delemne Gjenfinningssystemer og verktøy 2 Studentene skal tilegne seg modeller og verktøy for beskrivelse, evaluering og oppbygging av gjenfinningssystemer. Studentene skal bli i stand til å se grunnkunnskapene som ble ervervet i vevpublisering og databaser 1. studieår i en større sammenheng. Utvikling av dynamiske nettsteder ved hjelp av programmeringsspråket PHP, XHTML-skjemaer og relasjonsdatabaser, Strukturering av digitale dokumenter og markeringsspråk med vekt på XML og ulike XML-språk. Biblioteksystemer: kravspesifikasjoner og protokoller for samsøk og utveksling av data (Z39.50 og Zing). Utvalgte matematiske emner: vektorer og matriser, kombinatorikk og sannsynlighetsregning med tanke på utnyttelse i automatisk indeksering. Delemne Dokumentbeskrivelse og lagring 2 Studentene skal tilegne seg tradisjonelle og nyere teorier og standarder for dokumentbeskrivelse og lagring: Fasettert klassifikasjon, de "store" klassifikasjonsskjema, verbal indeksering, beskrivelse av spesielt materiale, metadata og automatisk indeksering. Her behandles indekseringsspråk og lingvistikk, fasettert klassifikasjon, de store klassifikasjonsskjema, emneordskatalogisering og katalogisering av spesielt materiale samt sortering. Automatisk indeksering introduseres. Det gis en innføring i utarbeidelse av registre. Videre behandles digitale bibliotek, dvs. publikums tilgang til egen samling og eksterne ressurser (for eksempel via emneportaler). Det gis en

oversikt over aktuelle nyutviklingsprosjekter på fagområdet - f.eks. innen internasjonalt katalogiseringssamarbeid og kunnskapsorganisasjon på Internett. (Omfang ca. 12 studiepoeng). Delemne Brukere og gjenfinning 2 Studentene skal tilegne seg teorier og kunne praktisere og benytte metoder knyttet til referansearbeid. Her tas opp teorier og metoder for referansearbeid, kundebehandling, brukerkommunikasjon og kvalitetssikring. Spesielt behandles referanseverker innen bibliotek- og informasjonsvitenskapen. Øvelser i søking i utvalgte hjelpemidler. (Omfang ca. 5 studiepoeng). Delemne Offentlig informasjon Studentene skal tilegne seg kunnskap om bibliotekenes rolle som formidlere av publikasjoner fra alle nivåer av den offentlige forvaltningen. Teorier om offentlig informasjonsformidling. Offentlige publikasjoner studeres ut fra beslutningsprosess, systematikk, terminologi og gjenfinningssystemer. Rettskildelære, internasjonale organisasjoner. Offentlig statistikk. Informasjonsformidling på lokalt og regionalt plan. (Omfang ca. 5 studiepoeng) Forelesninger, øvelser og veiledning. Oppgaveinnleveringer med tilbakemelding. Søkeøvelser i elektroniske databaser. Oppgaver: 5 oppgavesett knyttet til katalogisering (der minimum 3 gjelder ikke-boklig materiale) 2 oppgaver knyttet til klassifikasjon (der den ene gjelder konstruksjon av et fasettert klassifikasjonsskjema, den andre en vurdering av ulik emneordspraksis) mappe med 2 oppgaver knyttet til Brukere og gjenfinning II 1 oppgavesett knyttet til offentlig informasjon. I tillegg til kravet om obligatoriske innleveringer kommer: Mappe for Brukere og gjenfinning 2. Mappen skal inneholde to arbeider: a) et prosjektarbeid knyttet til utarbeiding av bibliografi b) et prosjektarbeid hvor temaet avtales med faglærer. Oppgavene løses individuelt eller i grupper. En individuell oppgave knyttet til vevprogrammering. Mappen og oppgaven vurderes etter vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått av faglærer. Begge må være vurdert som bestått for at studenten skal kunne gå opp til skriftlig eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2. Skriftlig, individuell 6 timers eksamen for de resterende delemnene. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 prosent av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor.

Tredje studieår: spesialstudiet I spesialstudiet skal studentene kunne fordype seg og tilegne seg videre kunnskaper i minst to av emnegruppene og få praktiske kunnskaper med tanke på arbeid i bibliotek eller beslektede organisasjoner og foretak. Det legges spesiell vekt på administrasjon og ledelse av bibliotek. Studiet er tilstrebet lagt opp slik at studentene får reelle valgmuligheter i henhold til sine interesser, yrkesplaner og planer om videre utdanning. Denne delen av studiet er lagt opp slik at de enkelte emnene også kan inngå i etter- og videreutdanning. Spesialstudiet antas å bli hovedvalget for dem som tar sikte på arbeid i bibliotek og beslektede organisasjoner. Valgfriheten er stor idet bare 30 studiepoeng er bundet - 15 til emnegruppen Bibliotek og samfunn og 15 til hovedoppgaven som består i utarbeidelsen av en større faglig/vitenskapelig artikkel eller rapport. Videre skal studenten velge 15 studiepoeng fra enten Litteratur i bruk 3 eller Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Studenten skal også velge ett av fire valgfag (15 studiepoeng). Emnegruppe Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling Emne Bibliotekutvikling: Folkebibliotek (15 studiepoeng) Emne Bibliotekutvikling: Fagbibliotek (15 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg nødvendige kvalifikasjoner for å kunne lede bibliotek og beslektede organisasjoner og tiltak i offentlig og privat virksomhet. Studentene skal få innsikt i økonomiske og organisatoriske rammer for ulike typer av bibliotek og informasjonstjenester og i metoder og verktøy knyttet til ledelse, administrasjon, planlegging og evaluering av disse tjenestene. Studentene skal videre få en forståelse for samspillet mellom tekniske biblioteksystemer og bibliotekenes sosiale organisering, kjenne til de viktigste biblioteksystemene og deres muligheter som styringsverktøy og som redskaper for brukerrettet formidling. Emnet omfatter to spesialiseringer rettet mot henholdsvis folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Delemnet Bibliotekledelse (omfang 9 studiepoeng) er felles. Deretter kan studentene velge mellom Organisering av folkebibliotek (omfang 6 studiepoeng) og Organisering av fagbibliotek (omfang 6 studiepoeng). De enkelte temaer: Bibliotekledelse Organisasjonsteorier og organisasjonskultur. Endrings- og utviklingsledelse, kommunikasjon, kjønn og ledelse, kvalitetsarbeid, personalledelse. for virksomheten, forholdet til moderinstitusjonen. Planog budsjettarbeid. Avtaleverket i arbeidslivet. Offentlighetsloven. Forvaltningsloven. Personopplysningsloven. Etikk, ytringsfrihet og sensur. Organisering av folkebibliotek Kommunalkunnskap: Kommunen som forvaltningsnivå. Kulturetaten og bibliotekets plass i kommunen. Politikk og administrasjon. Tverrsektorielt samarbeid. Statens styring av nasjonale og kommunale oppgaver.

Samlingsutvikling: Teorier og prinsipper for oppbygging av samlinger av fysiske og digitale dokumenter i folkebibliotek, vedlikehold, evaluering og formidling. Ressursallokering. Brukeradferd. Utviklingsarbeid i folkebibliotek: Prosjektorganisering og prosjektarbeid. Styring og evaluering. Tjenesteutvikling. Markedsføring. Bibliotekets synliggjøring i lokalpressen. Organisering av fagbibliotek Utviklingsarbeid i fagbibliotek: Prosjektorganisering og prosjektarbeid. Styring og evaluering. Tjenesteutvikling og brukeropplæring. Samlingsutvikling: Teorier og prinsipper for oppbygging av samlinger av fysiske og digitale dokumenter i fagbibliotek. Vedlikehold, evaluering og formidling. Ressursallokering. Brukeradferd. Markedsføring: grupper, profilering og markedsføring av fagbibliotek. Profilering av biblioteket i moderorganisasjonen. Forelesninger, diskusjoner, oppgaver og selvstudier. Studiebesøk. Seminarer med gjesteforelesere. Innlevering av prosjektoppgave på 8-10 sider. Skriftlig, individuell 6 timers eksamen med graderte karakterer. Prosjektoppgaven teller 40 % og den skriftlige eksamenen 60 % av karakteren. 25 % av prosjektoppgavene og de skriftlige eksamenene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Litteratur og bruker: Formidling Emne Den moderne litteraturen: kunnskap og formidling (15 studiepoeng) Studentene skal dyktiggjøre seg som litteraturformidlere. De skal tilegne seg repertoarkunnskap om moderne litteratur i et skandinavisk perspektiv, bruke sine analytiske evner og utvikle ferdigheter i formidling av sakprosa og skjønnlitteratur. Studentene skal fordype seg i moderne skandinavisk litteratur utgitt etter 1870. Gjennom eksempelstudier og analytisk arbeid skal studentene utvikle forståelse for ulike diskursformer. Litteraturen som studeres, skal omfatte så vel sakprosa som skjønnlitteratur, for både barn og voksne. Studentene skal også arbeide med litteraturformidling i forhold til definerte målgrupper. Skandinavisk litteratur fra det moderne til det postmoderne gjennombrudd. Gjennom studiet av sentrale tekster i den skandinaviske kanon skal studentene få kjennskap til viktige utviklingstrekk i litteraturen og til de samfunnsmessige vilkår litteraturen ble produsert og mottatt i. Samtidslitteratur Studentene skal orientere seg i samtidens bokmarked og kartlegge bestselger- og avantgardetrender. Aktuell litteraturdebatt og -kritikk står også sentralt. Forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium. Arbeidsoppgaver.

Mappevurdering og skriftlig, individuell 6 timers eksamen. Mappen skal inneholde en skriftlig, individuell oppgave i litteraturformidling, vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, og minst ett formidlingsarbeid av mer praktisk karakter, vurderingsuttrykket er Bestått/Ikke bestått. De praktiske formidlingsarbeidene må være bestått, og det skriftlige formidlingsarbeidet må være levert innen oppsatt frist for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Den skriftlige 6 timers eksamenen skal telle 60 prosent, den skriftlige formidlingsoppgaven 40 prosent av samlet karakter. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått 25 prosent av disse to arbeidene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) Delemne Dokumentbeskrivelse og lagring 3 Studentene skal fordype seg i emner innen dokumentanalyse og lagring som de har møtt tidligere i studiet, og tilegne seg nyere teorier om beskrivelse, representasjon, lagring og gjenfinning av dokumenter. Konstruksjon og vedlikehold av tesauri og tesaurofasetter. Gjenfinningsteori. Automatisk dokumentanalyse og indeksering. Naturlig språk og gjenfinning. Indeksering av skjønnlitteratur. Internasjonale standarder og retningslinjer for kunnskapsorganisasjon - herunder terminologi, kommunikasjonsformater og referatskriving. (Omfang 10 studiepoeng). Delemne Brukere og gjenfinning 3 Studentene skal sette seg inn i et bredt fagområdes systematikk, dokumentformer, genre og gjenfinningssystemer. Delemnet presenteres i en felles del med videre inndeling i tre varianter: naturvitenskap, samfunnsfag og humaniora. Studenten velger en av disse. For alle tre gis en fagoversikt hvor litteraturproduksjon og litteraturformer/genre gis en grundig behandling. Deretter gjennomgås utvalgte deler av fagenes kunnskapsorganisasjon og gjenfinningssystemer, bruk og evaluering av disse. Det kan bli aktuelt med opplegg i samarbeid med emnekrets Litteratur og bruker og gjerne med andre studieopplegg både innen og utenfor egen avdeling ved HiO. (Omfang 5 studiepoeng). Forelesninger, øvelser og veiledning. Oppgaveinnleveringer med tilbakemelding. Søkeøvelser i elektroniske databaser. Oppgaver: 2 prosjektarbeider utført i grupper knyttet til Dokumentbeskrivelse og lagring 3 (der det ene arbeidet gjelder konstruksjon av en tesaurus, det andre vurdering og sammenligning av ulike former for dokumentrepresentanter og deres innvirkning på gjenfinningen) 3 obligatoriske søkeøvelser i databaser knyttet til brukere og gjenfinning 3

mappe med prosjektarbeid (individuelt eller i grupper på to) knyttet til gjenfinning innen et selvvalgt emne 3 timers skriftlig, individuell eksamen i Dokumentbeskrivelse og lagring 3. Mappevurdering i Brukere og gjenfinning 3. For begge er vurderingsuttrykket en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 prosent av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. 25 prosent av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Karakterene i Dokumentbeskrivelse og lagring 3 og Brukere og gjenfinning 3 slås sammen til én felles gradert karakter, der resultatet i Dokumentbeskrivelse og lagring 3 teller 2/3, mappen i Brukere og gjenfinning 3 1/3. Gjennomføring av søkeøvelser og innlevering av prosjektarbeider vurdert til Bestått er en forutsetning for å gå opp til eksamen i Dokumentbeskrivelse og lagring 3. Mappen i Brukere og gjenfinning 3 skal inneholde prosjektarbeidet. Mappen må være levert innen oppsatt frist for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i Dokumentbeskrivelse og lagring 3. Hovedoppgaven (15 studiepoeng) Studenten skal lage et større faglig arbeid knyttet til en emnegruppe der studenten har valgt 15 studiepoeng tredje studieår. Arbeidet kan utformes som en faglig artikkel eller være et prosjekt med rapport. Hovedoppgaven vurderes til Bestått/Ikke Bestått av to faglærere. I tillegg utarbeides det en sensoruttalelse. Fordypende valgfag Emne Arkivistikk (15 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg kunnskap om arkivdanning og arkivdepotfunksjoner og få innblikk i arkivarbeidets praktiske sider, med tanke på arbeid med arkivfunksjonene i offentlige og private arkivskapende virksomheter. Arkiv og arkivskapere, arkivdanningsprosessen, elektronisk saksbehandling, lover og regler som regulerer arkivarbeidet, yrkesetikk, ordningssystemer for arkiv, arkivplan og arkivorganisering, arkivpleie og arkivlokaler, innsyn og beskyttelse, bevaring og kassasjon, avlevering og deponering, arkivformidling. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, selvstudium, veiledning og ekskursjoner. Mappevurdering med graderte karakterer. Mappen skal inneholde to arbeider hvorav minst ett løses individuelt: en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og et arbeid hvor arkivteori anvendes til å belyse praksisfeltet. 25 prosent av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor.

Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) Studentene skal utvikle forståelse for skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i skolens pedagogiske virksomhet. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan skolebiblioteket kan bli en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse, og for hvordan skolebiblioteket kan fungere som kulturformidler. et i faget er i hovedsak knyttet til disse temaområdene: Pedagogikk, informasjonskompetanse, litteraturformidling og lesestimulering, rammebetingelser og institusjoner, og aktuelle utfordringer i dagens skole. Blant emnene som tas opp er: Skolebiblioteket som en lærings- og danningsarena, didaktikk, utvikling av informasjonskompetanse hos elevene, læringssentermodellen, kommunikasjon og formidling, læreplaner, den multikulturelle skolen. Forelesninger, veiledning, selvstudier, oppgaver. Mappevurdering. Mappen skal inneholde tre skriftlige, individuelle arbeider: Et refleksjonsnotat, en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og en dokumentasjon av et formidlingsarbeid av mer praktisk karakter. Graderte karakterer. 25 prosent av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Fremmedspråklig og oversatt litteratur (15 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg kunnskaper om den oversatte og fremmedspråklige litteraturens posisjon i det norske bokmarkedet. Studentene skal få innsikt i hvordan en kan arbeide med litteratur som kulturell og språklig stimulans, både for fremmedspråklige og norskspråklige lesere. Faget har tre hoveddeler. I en generell innføringsdel tas det opp ulike litteratursosiologiske emner knytta til produksjon og spredning av oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge. I tillegg er oversettelsesteori, tospråklighet og leserutvikling sentrale emner. Andre del er et eksempelstudium av et enkelt lands eller språkområdes litteratur med aktualitet i Norge. I fagets tredje del velger studentene selv et avgrenset emne innenfor fagets rammer, og skriver en formidlingsoppgave i tilknytning til dette. Forelesninger, diskusjoner, studentseminar, oppgavearbeid, veiledning og ekskursjoner Mappevurdering. Mappen skal inneholde to skriftlige, individuelle arbeider samt et refleksjonsnotat. Graderte karakterer. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor.

Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper om utforming av nettsteder samt kunne reflektere over bibliotekarens rolle i nettstedprosjekter. De skal bli i stand til å ta ansvaret for det praktiske vedlikeholdet av mindre bibliotekers nettsteder, være webredaktør for institusjoners nettsteder og kunne bestille og stille krav til webbaserte varer og tjenester. Utforming av nettsteder forutsetter og bygger på stoffet fra Gjenfinningssystemer og verktøy I og II, spesielt (X)HTML og CSS, og utvider repertoaret av tilnærminger til World Wide Web. Temaer som tas opp er informasjonsarkitektur og brukbarhet, grafisk design for skjerm, planleggings- og prosjektarbeid, skriving for nett og praktisk vevpublisering med publiseringsverktøy. Forelesninger, prosjektarbeid, selvstudier og oppgaver. Mappevurdering. Mappen skal inneholde to arbeider, ett individuelt arbeid og ett obligatorisk prosjektarbeid i gruppe. Graderte karakterer. Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppearbeidet 40% av karakteren. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor.