Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Like dokumenter
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket

Spesielle miljøtiltak i

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

SMIL tiltaksstrategi

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

Tematisk kommunedelplan for KULTURLANDSKAP, UTMARK OG MILJØ

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning


TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Kommunal strategi for tilskotsordninga «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL) for Voss kommune

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Miljøplan. Grendemøter 2013

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

Utkast til formannskapsmøtet 31. august: Reviderte strategiar for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar):

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

jordbruket

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Gode mål for områdene

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Regionalt miljøprogram

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2018 Hjartdal kommune

Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

SMIL tiltaksstrategi

Tiltaksstrategi for SMIL-tilskuddsordningen

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

SMIL-strategi Bergen kommune

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Kommunal tiltaksstrategi for tilskotsordninga Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) for Odda kommune

Tiltaksstrategi for tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kvænangen kommune

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

SMIL tiltaksstrategi For Tana, Kautokeino, Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommuner

Rundskriv Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

DEL 1: Rettleiing til søknad om tilskot til særskilde kulturlandskapstiltak og

Strategi for spesielle tilskot i jordbrukets kulturlandskap STRAND KOMMUNE

Transkript:

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune

Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tilskudd etter denne forskriften skal gis til tiltak som går utover det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften. Tilskudd etter denne forskriften skal prioriteres ut i fra lokal målsetting og strategi. Kven kan søkje SMIL-midlar Tilskot kan gis til foretak som oppfyller vilkåra i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 4. Landbrukseigedomen sin eier må gje tillatelse til gjennomføring av prosjekt eller tiltak etter denne forskrifta.søkjer må ha gjødslingsplan og journal over plantevernmiddel, samt kart over eid og leid jordbruksareal som foretaket disponerer. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfald, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffar og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfesta og beskrevet. Ivareta natur- og kulturminneverdier Tiltak i jordbrukets kulturlandskap skal fremme kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting. Naturverdier omfatter biologisk mangfold, som arter og naturtyper, som er knyttet til, eller formet av jordbrukets arealbruk og driftsformer. Kulturminneverdier omfatter kulturminner og kulturmiljøer, videreføring av kulturarv (kunnskaper, tradisjoner og teknikker). Videre innbefatter natur- og kulturminneverdiene mulighet for opplevelser, friluftsliv og et variert landskapsbilde. Redusere forurensing Tiltak for å redusere forurensning skal redusere tap eller risiko for tap av næringsstoffer, partikler og andre forurensende utslipp til jord, vann eller luft fra jordbruksarealer, fôr eller gjødsel. Tiltak utover vanlig jordbruksdrift Ordningen skal bidra til at det blir gjennomført miljøtiltak utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Med miljøtiltak menes tiltak som skal ivareta natur- og kulturminneverdier og redusere forurensning. Å følge lovpålagte krav som gjelder kulturlandskap eller forurensning, regnes som en del av den ordinære jordbruksdriften, og skal ikke prioriteres for SMIL-tilskudd. Tiltak som skjøtsel og drift av arealer som følger av normal bruk av arealene til avling og alminnelig jordarbeiding knyttet til eksisterende drift, vil i hovedsak ikke være berettiget tilskudd etter SMIL- forskriften. Det er først og fremst tiltak som innebærer en ekstra innsats utover dette, og som det er forbundet særlige kostnader med, som er berettiget tilskudd. Dette kan gjelde omlegging til, eller videreføring av, en drifts-form som er egnet til å ivareta spesielle miljøverdier.

Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt Planlegging av fellestiltak: Omfattar tiltak for å få ein meir heilskapleg og samordna innsats og prosessar som sikrar breiast mogleg involvering og forankring i miljøarbeidet. Felles kartlegging knytt til avrenning frå landbruksareala Felles beitetiltak i utmark særlig bruk av kystlynghei Kulturlandskapstiltak Biologisk mangfald Omfattar tiltak som fremjar biologisk mangfald gjennom å ta vare på ville plantar og dyr i kulturlandskapet og eit kulturpåverka plante- og dyreliv på gamal kulturmark t.d. etablering, utbetring og skjøtsel av område som ivaretek leveområde for plantar og dyr.. Område som nemnd i naturtypekartlegginga vil verta prioritert Gamal kulturmark Omfattar vegetasjonstypar som er prega av oppdyrking, beiting, slått, brenning, veduttak m.m. og har spor etter gamle driftsmåtar t.d. murar, lauvingstre o.l. I Radøy er det viktig å ta vare på innmarksbeite og lynghei, særleg utviding av eksisterande beiteområde og samarbeidstiltak over fleire bruk. Det skal kun gjevast støtte til grensegjerde som utløyser større beiteområde, eller gjev meir rasjonell drift av eksisterande beiteområder. Det vert ikkje gitt midler til vedlikehald av grensegjerder mellom bruk i aktiv drift. Skjøtsel av lynghei Tiltak i beitebruksplanar Rydding og inngjerding av innmarksbeite inkludert beiteskog Skjøtsel av naturbeitemark, hagemark og slåtteng jf. Naturtypekartlegginga Tilgjengelighet, opplevingskvalitet Omfattar tiltak som stimulerar høve til rekreasjon og friluftsliv i jordbruket sitt kulturlandskap gjennom å legga til rette for ferdsel til fots og opplevingar. Til dømes rydding og vedlikehald av stiar.

Tiltak i område der det er gjort eller planlagt andre skjøtselstiltak herunder utviding av eksisterande stinett Tiltak som førebygg konfliktar mellom landbruk og allmenta t.d. sjølvlukkande grinder, gjerdeklyv vil verta prioritert. Tiltak bør sjåast i samanheng med kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kulturminne og kulturmiljø Med kulturminne meinast alle spor etter menneskeleg verksemd i vårt fysiske miljø. Kulturmiljø er områder der kulturminna inngår i ein større samanheng. Døme på kulturminne er alle slags bygningar i landbruket som kvernhus, utløer m.m., gravhaugar og gamle vegfar. Omfattar tiltak som vedlikehald, istandsetjing, bevaring m.m. Restaurering og/eller rydding langs tørrmurar herunder bakkemurar, steingardar, torvhus, potekjellarar, kanalar m.m. Restaurering av småhus og byggverk knytt til særmerkte driftsformer i kommunen t.d. smier, kvernhus, ishus, gardflor m.m. Forurensingstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak som reduserer risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Restaurering og reetablering av opne kanaler

RETNINGSGJEVANDE SATSAR FOR BEREKNING AV KOSTNAD SMIL Max tilskot av godkjent kostnadsoverslag MAX kostnad pr. eining, eller reell kostnad. (Daa, stk. m) 1 Biologisk mangfald 50 % Vert fastsett etter konkret vurdering frå kommunen i den einskilde sak 2 Felles tiltak 60 % Vert fastsett etter konkret vurdering frå kommunen i den einskilde sak 3 Tilrettelegging for ålmenta 4 Gamal kulturmark Rydding av beite og gjerding 5 Kulturminne, kulturmiljø 6 Restaurering av bygningar 50 % Klopp pr. meter: Mellom kr. 200-300,- Bru: kr. 1600,- Gjerdeklyv: Kr. 750,- Informasjonstavle: Kr. 1500,- Skilt: Mellom kr. 150-200,- Rydding/ utbetring av sti: 50 kr/ m 50 % Restaurering av beite: Inntil kr. 3000,- pr. daa. Gjerding med sauenot, bendsel og over- og undertråd: Kr. 80,- pr. meter. Godkjend kostnad for ganggrind er kr. 700,- Godkjend kostnad for enkel kjøyregrind er kr. 1500,- Kombinasjonsgrind har godkjend kostnad på kr. 2000,- Hesjing: Kr. 50 pr meter, minimum 40 meter hesje Det vert ikkje gitt midlar til investering i materiell naudsynt til hesjing 50 % Restaurering av tørrmurar: Opptil kr: 800,-/ kvadratmeter Rydding av vegetasjon langs steingardar: 25,-/ meter Rydding av vegetasjon rundt tørrmura bygg: 500,-/ stk 25 % Til dømes potetkjeller, gardflorar, kvernhus eller torvhus