2
KAPITTEL 1 INNLEDNING... 5 KAPITTEL 2 MUNIN... 7 Doktoravhandlinger... 7 Helsefak... 8 Jurfak... 8 BFE-fak... 8 HSL-fak... 8 NT-fak... 8 Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger... 9 Mastergradsoppgaver...10 Om status for innleveringsportalen i Munin...10 Helsefak...11 Jurfak...12 BFE-fak...12 HSL-fak...12 NT-fak...13 Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger...13 Vitenskapelige artikler...15 Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger...16 KAPITTEL 3 SEPTENTRIO ACADEMIC PUBLISHING... 17 Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger...18 3
4
KAPITTEL 1 INNLEDNING Å sørge for åpen og fri tilgang til resultater fra forskning og faglige aktiviteter er en hovedoppgave for universitetet. Open access skal være den foretrukne formidlingskanal for forskningsresultater. Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009-2013 Open Access (OA), eller åpen og fri tilgang til resultater fra forskning og faglige aktiviteter, er et internasjonalt fenomen som i hovedsak har vokst frem i løpet av de siste 10 årene. OA utvikles lokalt, men modeller, metoder, protokoller og standarder utvikles gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det er to veier til OA: original publisering i Open Access-tidsskrifter egenarkivering i åpne arkiver av kopier av artikler som er publisert i tradisjonelle, abonnementsbaserte tidsskrifter Tallet på OA-tidsskrifter øker stadig og har nå passert over 6500 titler. Tall fra DOAJ (Directory of Open Access Journals) antyder en akselererende økning. Mange OA-tidsskrifter er små og basert på institusjonell forankring og finansiering, og mange av disse er tidligere papirbaserte tidsskrifter som har skiftet distribusjons- og forretningsmodell. I løpet av de siste årene har også stadig flere kommersielle forleggere startet egne serier med OA-tidsskrifter og det er tydelig at de nå ser OA som en livskraftig og interessant modell. Det åpnes også stadig nye arkiver for egenarkivering, veksttakten har ligget på ca. 250 300 nye arkiver per år de siste 6 7 årene. I Norge har nå så godt som alle UH-institusjonene egne OA-arkiv, men det er en utfordring å få fylt arkivene, og da spesielt å få inn vitenskaplige artikler. Dette skyldes dels rettighetsavtalene med utgiverne, men undersøkelser tyder på at kanskje så mye som rundt 50 % av publiserte artikler fra de norske UH-institusjonene kunne vært egenarkivert og gjort tilgjengelig innenfor gjeldende avtaler. Det arbeides derfor mye med å skape institusjonelle policyer som krever avlevering til arkivene slik at tilgjengeliggjøring kan vurderes. En slik policy vil øke betydelig graden av egenarkivering. Stadig flere kilder for forskningsfinansiering, nasjonale og internasjonale, stiller krav om OA til dem som mottar finansiering til forskning. Dette startet med Wellcome Trust (UK), og har senere blitt fulgt opp av bl.a. National Institutes of Health (USA) og EUs FP7 og ERC, og antallet finansiører som krever OA er økende. Norges forskningsråd stiller også krav om OA ved tildeling av midler, men har en svært moderat policy. Utviklingen går i retning av at både de internasjonale og de nasjonale finansieringskildene vil intensivere sin satsing på OA og i større grad følge opp at finansieringsmottakerne oppfyller sine forpliktelser. Slike krav er og blir derfor en realitet for stadig flere forskere med ekstern finansiering. Universitetet i Tromsø har i sentrale styringsdokumenter som Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009-2013, Handlingsplan for Universitetet i Tromsø 2009-2013 og ikke minst i Universitetet i Tromsøs prinsipper for Open Access publisering (Universitetsstyret S 33-10) vist en klar holdning til prinsippet om åpen og fri tilgang til forskningsresultater. I prinsippvedtaket om Open Access publisering sies det at fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunns- og næringsliv. UiT har som mål at alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i Open Accesstidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. 5
For å øke institusjonens andel av OA-publisering og gjøre universitetets forskning mest mulig tilgjengelig og tatt i bruk, ble det ved budsjettfordelingen for 2011 opprettet et fond for å dekke forfatterbetaling i Open Access-tidsskrifter. Open Access-tidsskrifter har ingen begrensninger på tilgang til innholdet, og kan derfor ikke ta seg betalt hos leserne. De må derfor finansiere sine aktiviteter på andre måter. En viktig og svært utbredt måte er at forfatterne må betale et beløp for de artikler som blir antatt til publisering. Universitetet vil gjennom fondet søke å dekke slike utgifter, for at utgiftene ikke skal hindre forfatterne i å publisere Open Access. Siden fondet gjelder fra 2011 har det ingen innvirkning på resultatene i denne rapporten. Universitetet i Tromsø har de senere år etablert vitenarkivet Munin for mastergradsoppgaver, doktoravhandlinger, egenarkiverte vitenskapelige artikler, og andre vitenskaplige dokumenttyper, samt den digitale publiseringstjenesten Septentrio Academic Publishing for institusjonens egne tidsskrifter. Denne rapporten gir status for hvor langt UiT har kommet når det gjelder åpen og fri tilgang til resultater fra forskning og faglige aktiviteter ved institusjonen. 6
KAPITTEL 2 MUNIN Gjennom forskernes publisering i åpne vitenarkiv skal Universitetet bidra til å utvikle så vel nasjonal som internasjonal infrastruktur for kompetanseutvikling. Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009-2013 Munin er Universitetet i Tromsøs vitenarkiv for vitenskapelige dokumenter og høyere grads studentarbeider, produsert av ansatte og studenter ved institusjonen. Innholdet i Munin er først og fremst doktoravhandlinger, egenarkiverte vitenskaplige artikler og mastergradsoppgaver. Alt materiale i Munin er åpent og fritt tilgjengelig i fulltekst for alle. Hovedhensikten med vitenarkivet er å bidra til størst mulig spredning av den vitenskapelige produksjonen, til beste for videre forskning, for utdanning, for næringsliv, for media og for den alminnelig interesserte borger. Innholdet i Munin blir automatisk høstet av nasjonale og globale forskningsressurser som bl.a. NORA (Norwegian Open Research Archive), DRIVER (Digital Repository Infrastructure Vision for European Research) og Google Scholar. Doktoravhandlinger som publiseres i Munin blir også automatisk gjort synlig i DART-Europe E-theses Portal som inneholder mer enn 200 000 avhandlinger fra mer enn 300 europeiske universiteter. Munin bidrar derfor til at den vitenskapelige aktiviteten fra Universitetet i Tromsø får økt synlighet for hele verden. I tilknytning til vitenarkivet Munin er det etablert en innleveringstjeneste (innleveringsportal) for doktoravhandlinger og mastergradsoppgaver. Munin er derfor også nå den eneste gyldige innleveringskanalen for disse. Ved innlevering kan studenten reservere seg mot åpen tilgjengeliggjøring i Munin. Etter at all administrativ behandling er ferdig for den aktuelle oppgave/avhandling, markeres den som Ferdigbehandlet i innleveringsportalen. En ferdigbehandlet oppgave hvor studenten har gitt tillatelse til publisering i Munin blir deretter gjort åpent og fritt tilgjengelig i Munin. Doktoravhandlinger Avhandlinga skal være offentlig tilgjengeleg seinast to veker før disputasen. Det kan ikkje leggjast restriksjonar på offentleggjering og publisering av ei doktoravhandling, med unntak for ei utsetjing av dato for offentleggjering/publisering som er avtala på førehand. Fra forskrift for graden ph.d., 21. Offentleggjering Et systematisk arbeid der alle doktorander får henvendelse om tilgjengeliggjøring av avhandlingen i Munin, ble satt i verk fra ultimo 2008. Våren 2010 ble elektronisk innlevering av doktoravhandlinger iverksatt som en pilot for HSL- og NT-fak. Pilotfasen er nå over, og fra første kvartal 2011 har alle fakultetene tatt i bruk elektronisk innlevering av avhandlingene. Hver kandidat står fortsatt fritt til å avgjøre om avhandling skal gjøres tilgjengelig i Munin eller ikke. I Tabell 1 gis en oversikt over status for doktoravhandlinger i Munin. For UiT samlet har andelen avhandlinger som gjøres tilgjengelige i Munin, gått litt ned fra 2009 til 2010 fra litt over til litt under halvparten av produserte doktoravhandlinger. Det bør være et mål å få økt denne andelen og med elektronisk innlevering for alle og en økt oppmerksomhet fra institusjonen på betydningen av fri tilgang til vitenskaplige resultater, kan en forvente forbedring for 2011. En motforestilling som kommer til uttrykk er skepsis til å gjøre avhandlingen åpent tilgjengelig, fordi avhandlingen inneholder artikler som er publisert, eller som de planlegger å publisere. Dette er ikke et hinder for å legge ut avhandlingen. I Munin gjøres kun tilgjengelig de artikler som tidsskriftsredaksjonene og utgiverne tillater å legge ut. Sammenfatningsdelen (kappa) til 7
artikkelbaserte avhandlinger bør i det minste kunne gjøres tilgjengelige senest når publisering av alle artikler er avklart. Tabell 1 Doktoravhandlinger som er gjort åpent tilgjengelig i Munin, 2009 og 2010 Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Sum Dr.avhandlinger Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Totalt i Munin, alle år 64 2 28 97 24 215 Totalt avlagt i 2010 1 47 4 20 17 8 96 Fra 2010 i Munin 22 46,8 0 0 7 35,0 12 70,6 5 62,5 46 47,9 Totalt avlagt i 2009 1 52 3 19 29 12 115 Fra 2009 i Munin 26 50,0 2 66,7 7 36,8 21 72,4 5 41,7 61 53,0 1) Tall fra DBH Helsefak Ved Helsefak er andelen avhandlinger fra 2010 som ble gjort tilgjengelige i Munin, på 46,8 %. Dette er en relativt lav andel og en reduksjon fra 2009. Det store flertall av avhandlingene er artikkelbaserte og motforestillingene rundt åpen tilgjengeliggjøring av disse kan være en forklaring på resultatet. Helsefak har ikke hatt tilgang til elektronisk innlevering i denne perioden, noe som har medført ekstraarbeid for kandidater som har ønsket å publisere avhandlingen i Munin. Jurfak Jurfak har få avhandlinger totalt og ingen fra 2010 har så langt blitt gjort tilgjengelig i Munin. Det er ganske vanlig å publisere en bearbeidet versjon av juridiske doktoravhandlinger som bok hos et forlag, og forleggerne vegrer seg for å tillate at avhandlingen samtidig gjøres tilgjengelig i Munin. Dette er trolig hovedårsaken til at vi har relativt få doktoravhandlinger fra Jurfak i Munin. Jurfak har heller ikke hatt tilgang til elektronisk innlevering i denne perioden. BFE-fak BFE-fak har den laveste andelen doktoravhandlinger tilgjengliggjort i Munin, om vi holder Jurfak utenom. Av avhandlinger fra 2010 ble bare 7 eller 35 % gjort tilgjengelig i Munin. Det er vanskelig å peke på en åpenbar forklaring på hvorfor BFE-fak skiller seg ut fra f.eks. Helsefak (begge har primært artikkelbaserte avhandlinger). BFE-fak har ikke hatt tilgang til elektronisk innlevering i denne perioden. HSL-fak HSL-fak har den høyeste andelen doktoravhandlinger tilgjengliggjort i Munin. Av 17 avhandlinger fra 2010 er 12 eller 70,6 % gjort tilgjengelig i Munin. En del av forklaringen kan være at HSL-fak har en relativt stor andel monografi-avhandlinger som ikke planlegges publisert hos noe forlag. Dermed kommer tilgjengeliggjøring i Munin ikke i noen konflikt med publiseringsplaner. HSL-fak hadde elektronisk innlevering av avhandlinger fra andre kvartal 2010. NT-fak NT-fak har en betydelig økning av avhandlinger som er gjort fritt og åpent tilgjengelig i Munin fra 2009 til 2010. Av 8 avlagte doktorgrader i 2010 er 5 eller 62,5 % publisert i Munin. NT-fak hadde elektronisk innlevering av avhandlinger fra andre kvartal 2010. 8
Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger Den største utfordringen før innleveringsportalen ble tatt i bruk var å få studenten til å avlevere avhandlingen til Munin. Med elektronisk innlevering er ikke dette lenger noe problem. Utfordringen nå ligger på håndteringen av artikkelbaserte avhandlinger. Studentene har ofte mangelfull kunnskap om hva de kan gjøre åpent tilgjengelig. Det gelder både for publiserte artikler der publiseringsavtale kan legge begrensninger, og for upubliserte artikler, der studentene er redd for å få ødelagt publiseringsplanene. Universitetsbibliotekets rolle er å kvalitetssikre vurderingene av hva en utgiver tillater med hensyn til å legge tidligere publisert materiale i et vitenarkiv som Munin. Forbedringsmuligheter: For alle artikkelbaserte doktoravhandlinger skal minimum sammenfatningsdelen (kappa) publiseres i Munin. Ved Sahlgrenska akademin, Göteborgs Universitet er dette gjort til et obligatorisk krav for disputas. Upubliserte artikler som inngår i en avhandling, skal som hovedregel gjøres tilgjengelig i Munin, som del av avhandlingen, senest 24 måneder etter disputas. Tydeligere informasjon og bedre rådgivning til veiledere og kandidater om hva som faktisk tilgjengeliggjøres om kandidatene sier ja til tilgjengeliggjøring i Munin, og at UB kvalitetssikrer dette mot utgivers policy for publiserte og antatte artikler. 9
Mastergradsoppgaver 14. Tilgjengeliggjøring av mastergradsoppgaver eller tilsvarende i universitetets vitenarkiv Mastergradsoppgaver eller tilsvarende, som ikke er unntatt offentlighet etter 15, skal gjøres åpent tilgjengelig i universitetets digitale vitenarkiv. Den enkelte student kan reservere seg mot slik tilgjengeliggjøring. UiTs eksamensforskrifter Alle mastergradsoppgaver leveres inn til bedømming elektronisk via innleveringsportalen i Munin. Kandidaten kan ved innleveringen reservere seg mot at oppgaven skal gjøres åpent tilgjengelig i Munin, eventuelt velge senere publisering av oppgaven hvis det foreligger planer om å publisere en artikkel basert på oppgaven eller på data som er benyttet i oppgaven. Velger studenten utsatt tilgjengeliggjøring i Munin, kan hun (i samråd med veileder) også angi varighet på karenstiden slik at oppgaven automatisk blir gjort tilgjengelig når publiseringsarbeidet er sluttført. Klarsignal for tilgjengeliggjøring i Munin kan også gjøres via direkte henvendelse til Munin-ansvarlig ved UB. Muligheten for publisering på et senere tidspunkt i Munin av oppgaver som ikke kunne publiseres rett etter godkjent eksamen, er lite benyttet. Det er kanskje på dette området det største potensialet for vekst i andel mastergradsoppgaver ligger. Tabell 2 gir en oversikt over status for mastergradsoppgaver i Munin. Tabellen lister de fakultet og institutt som har mastergradsprogrammer. Kunstfak har ett mastergradsprogram (musikkutøving), men dette er ikke med i oversikten fordi det ennå ikke er etablert ordning i Munin for tilgjengeliggjøring av disse mastergradsoppgavene. Det er en klar negativ trend fra 2009 til 2010. For oppgaver fra 2010 er kun ca 54,9 % av oppgavene tilgjengeliggjort. Dette tallet kan stige noe, ettersom det fortsatt ligger en del oppgaver i innleveringsportalen, som ennå ikke er ferdigbehandlet av studieadministrasjonen ved instituttene og fakultetene (se egen sak på dette). Som nevnt over blir en del mastergradsoppgaver holdt tilbake fra Munin av hensyn til planer om senere publisering. Dette bidrar også til at andelen tilgjengeliggjorte oppgaver fra et gitt kalenderår stiger noe med tiden når karenstiden er ute (men altså ikke så mye som det kunne ha gjort hvis denne ordningen hadde blitt utnyttet bedre). Tabell 2 Mastergradsoppgaver som er gjort åpent tilgjengelige i Munin Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Sum Mastergradsoppgaver Antall 2 % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Totalt i Munin 225 127 336 624 131 1443 Totalt avlagt i 2010 3 120 80 100 175 35 510 Fra 2010 i Munin 53 44,2 16 20,0 63 63,0 121 69,1 27 77,1 280 54,9 Totalt avlagt i 2009 3 107 70 84 142 29 432 Fra 2009 i Munin 44 41,1 38 54,3 57 67,9 115 81,0 22 75,9 276 63,9 2) Tallene inkluderer ikke 5.-årsoppgaver i profesjonsstudiet medisin 3) Tall fra FS Om status for innleveringsportalen i Munin Etter at mastergradsoppgavene er bedømt og all administrativ behandling er ferdig hos studieadministrasjonen, markeres de som Ferdigbehandlet i innleveringsportalen. En ferdigbehandlet oppgave hvor studenten har gitt tillatelse til publisering i Munin, blir deretter gjort åpent og fritt tilgjengelig i Munin. 10
Av ulike grunner blir noen mastergradsoppgaver liggende lenge i innleveringsportalen før de blir markert som Ferdigbehandlet. Tabell 3 viser antall mastergradsoppgaver fra 2010 og eldre som fortsatt (per 3. mai 2011) ikke er markert Ferdigbehandlet. Som vi ser ligger det også en del oppgaver hvor studenten har ønsket å gjøre oppgaven tilgjengelig i Munin så raskt som råd. Dette virker demotiverende for studentene og er med på å trekke ned statistikken for 2010 (med alle de 29 ferdigbehandlet ville tallet vært 60,6 %). Tabell 3 Mastergradsoppgaver ennå ikke ferdigbehandlet i innleveringsportalen Helsefak 4 Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak I alt Herav med publiseringsvalg Nå 5 2010 75 47 6 16 2 107 29 2009 7 1 3 3 0 14 3 4) Inkluderer også 5.-årsoppgaver i profesjonsstudiet medisin 5) Kandidatens valg ved innlevering, at oppgaven skal gjøres tilgjengelig i Munin straks den er godkjent Helsefak Helsefak har den klart laveste andelen mastergradsoppgaver som er gjort tilgjengelige i Munin (med unntak av Jurfak for 2010), men hele 75 av 120 oppgaver fra 2010 ligger fortsatt ikke ferdigbehandlet i innleveringsportalen og det påvirker nok tallet negativt. Mange kandidater ved Helsefak lar være å gjøre oppgaven tilgjengelig i Munin, begrunnet med et ønske om senere publisering. Det er ikke gjort noen analyse eller vurdering av i hvor stor grad dette faktisk har blitt realisert. Antall oppgaver som publiseres i ettertid er imidlertid lavt. I tabell 4 vises antall mastergradsoppgaver i 2010 ved Helsefak fordelt på instituttene, samt antall og andel i Munin. Vi ser at andelen oppgaver gjort tilgjengelige i Munin varierer betydelig mellom instituttene. Ved Institutt for helse- og omsorgsfag har nær 9 av 10 oppgaver blitt gjort tilgjengelige, mens ingen av de 16 oppgavene fra Institutt for klinisk odontologi er gjort tilgjengelige. Tabell 4 Mastergradsoppgaver 2010 Helsefak - instituttnivå Antall mastergradsoppgaver 2010 8 Herav i Munin Andel i Munin Det helsevitenskapelige fakultet 6, 7 1 0 0 % Institutt for farmasi 20 12 60,0 % Institutt for helse- og omsorgsfag 30 26 86,7 % Institutt for klinisk medisin 5 3 60,0 % Institutt for klinisk odontologi 16 0 0,0 % Institutt for medisinsk biologi 8 4 50,0 % Institutt for psykologi 28 3 10,7 % Institutt for samfunnsmedisin 12 5 41,7 % Sum Helsefak 120 53 44,2 % 6) Omfatter mastergradsoppgaver i programmer som administreres på fakultetsnivå, og ikke på instituttnivå 7) Tallene inkluderer ikke 5.-årsoppgaver i profesjonsstudiet medisin 8) Tall fra FS 11
Jurfak Jurfak har en markert nedgang i andel tilgjengeliggjorte oppgaver fra 2009 til 2010, men over halvparten av avlagte oppgaver fra 2010 (47 av 80) er fortsatt ikke ferdigbehandlet i innleveringsportalen, så den endelige andelen for 2010 er ukjent. BFE-fak Ved BFE-fak er andelen oppgaver for 2010 i Munin på 63 %. Dette er en nedgang fra 67,9 % i 2009, men fakultetet har 6 oppgaver som ikke er ferdigbehandlet og hvis en tilsvarende andel av disse kan publiseres, så vil 2010-andelen kunne ligge på samme nivå som for 2009. Også ved BFE-fak er det flere kandidater som lar være å gjøre oppgaven tilgjengelig i Munin, begrunnet med ønske om senere publisering. Det er ikke gjort noen analyse eller vurdering av i hvor stor grad dette faktisk har blitt realisert. Antall oppgaver som publiseres i ettertid er lavt. I tabell 5 vises antall mastergradsoppgaver i 2010 ved BFE-fak fordelt på instituttene, samt antall og andel i Munin. Også ved BFE-fak varierer andelen oppgaver som er gjort tilgjengelige i Munin relativt sterkt mellom instituttene. Tabell 5 Mastergradsoppgaver 2010 BFE-fak - instituttnivå Antall mastergradsoppgaver 2010 10 Herav i Munin Andel i Munin Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 9 18 18 100,0 % Handelshøgskolen i Tromsø 36 30 83,3 % Institutt for arktisk og marin biologi 32 13 40,6 % Norges fiskerihøgskole 14 2 14,3 % Sum BFE-fak 100 63 63,0 % 9) Omfatter mastergradsoppgaver i programmer som administreres på fakultetsnivå, og ikke på instituttnivå 10) Tall fra FS HSL-fak HSL-fak har en høy andel av oppgavene fra 2010 i Munin (69,1 %), men dette er likevel en stor nedgang i prosentsatsen fra 2009. HSL-fak har 16 oppgaver (av totalt 175) fra 2010 som ikke er ferdigbehandlet og med en tilsvarende publiseringsgrad for disse vil tallet for 2010 nærme seg 80 %. I tabell 6 vises antall mastergradsoppgaver i 2010 ved HSL-fak fordelt på instituttene, samt antall og andel i Munin. Andelen oppgaver publisert i Munin varierer også her betydelig mellom instituttene. 12
Tabell 6 Mastergradsoppgaver 2010 HSL-fak - instituttnivå Antall mastergradsoppgaver 2010 12 Herav i Munin Andel i Munin Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 11 27 20 74,1 % Institutt for arkeologi og sosialantropologi 31 16 51,6 % Institutt for filosofi og førstesemesterstudier 2 2 100,0 % Institutt for historie og religionsvitenskap 9 9 100,0 % Institutt for kultur og litteratur 21 13 61,9 % Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 10 6 60,0 % Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunn 62 44 71,0 % Institutt for språkvitenskap 13 11 84,6 % Sum HSL-fak 175 121 69,1 % 11) Omfatter mastergradsoppgaver i programmer som administreres på fakultetsnivå, og ikke på instituttnivå 12) Tall fra FS NT-fak NT-fak har også en relativt høy andel tilgjengeliggjorte oppgaver med 77,1 % for 2010, noe som gir en forbedring fra 2009. NT-fak er også det fakultetet som har lavest andel av ikke-ferdigbehandlete oppgaver (5,7 %) i innleveringsportalen. I tabell 7 vises antall mastergradsoppgaver i 2010 ved NT-fak fordelt på instituttene, samt antall og andel i Munin. Tabell 7 Mastergradsoppgaver i Munin - instituttnivå Institutt Antall mastergradsoppgaver 2010 13 Munin Herav i Andel i Munin Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for fysikk og teknologi 5 5 100,0 % Institutt for geologi 7 5 71,4 % Institutt for informatikk 15 10 66,7 % Institutt for kjemi 3 3 100,0 % Institutt for matematikk og statistikk 5 4 80,0 % Sum NT-fak 35 27 77,1 % 13) Tall fra FS Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger De største utfordringene ligger i å få en bedre forståelse blant alle involverte (student, veileder og studieadministrasjon) om bruken av karenstid på oppgaven og oppfølgingen av denne, samt raskere ferdigstillelse av publiseringsklare oppgaver. 13
Muligheten for å legge karenstid på en oppgave er ment å dekke behovet som studenter og veiledere kan ha for å holde en oppgave borte fra nettet inntil en publikasjon er ferdigstilt og publisert. Studenten kan selv sette karenstidens varighet til en gitt dato (beste løsning) eller markere senere publisering ved innlevering. Oppgaver med en spesifisert dato blir automatisk publisert når karenstiden er ute, men varigheten av karenstiden kan enkelt endres underveis hvis nye opplysninger tilsier det. Andre oppgaver må manuelt ferdigstilles når det blir gitt klarsignal til dette. I praksis viser det seg at slike oppgaver må regnes som tapt for vitenarkivet Munin. En rask behandling av oppgavene i innleveringsportalen virker motiverende for studentene som ønsker muligheten for lenke i CVen til oppgaven i Munin. Fra mange utenlandsstudenter er det også et sterkt ønske om hurtig tilgang til oppgaven fra Munin. Forbedringsmuligheter: Økt oppmerksomhet fra veileder på målsettingen om åpen tilgjengeliggjøring Økt oppmerksomhet fra studieadministrasjonen på studentens fordeler med åpen tilgjengeliggjøring. Øke bruken av karenstid for oppgaver som på grunn av planer om fremtidig publisering, ikke straks gjøres tilgjengelig i Munin. Karenstiden bør vare frem til en angitt dato slik at oppgaven deretter automatisk kan bli gjort tilgjengelig i Munin. Økt publiseringsgrad på Helsefak (se spesielt på ulikheter mellom instituttene) og på Jurfak En hurtigere ferdigbehandling av oppgavene i innleveringsportalen alle fakultet 14
Vitenskapelige artikler Egenarkivering: UiT har som hovedregel at studenter og forskere egenarkiverer sine publikasjoner i Munin. Tilgjengeliggjøring i Munin vil skje innenfor rammen av de avtaler som forfatteren har inngått med publikasjonens utgiver og utgivernes prinsipper for egenarkivering. Universitetsbiblioteket har ansvar for å avklare rettighetsspørsmål knyttet til tilgjengeliggjøring. Universitetet i Tromsøs prinsipper for Open Access publisering (Universitetsstyret, S 33-10) I forskningsmeldingen Klima for forskning (St.meld.nr. 30 (2008-2009)) har regjeringen satt som mål at andelen åpent tilgjengelige norske vitenskapelige artikler skal øke betydelig. Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 viser at antall åpent tilgjengelige vitenskaplige artikler er svært lavt, men med en betydelig vekst i 2010. Den store veksten i antall åpent tilgjengelige artikler fra 2009 til 2010 kan tilskrives utviklingen ved fire institusjoner: HiO, UiB, UiT og UiA. Men departementet peker også på at til tross for en positiv utvikling så er andelen fortsatt under 10 % for UiT og UiB. For studenter og forskere ved Universitetet i Tromsø er det vitenarkivet Munin som mottar og gjør tilgjengelig egenarkiverte vitenskapelige artikler. For den enkelte forfatter skjer dette ved registrering i Cristin som også gir mulighet for opplasting av selve artikkelen, med tilhørende overføring til Munin. Universitetsbiblioteket gjør deretter alt arbeidet med å undersøke hva man lovlig kan legge ut i Munin, før artikkelen gjøres åpent tilgjengelig. Munin er ikke en publiseringskanal, men en kanal for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige dokumenter, inkludert artikler. Artikler som publiseres i tidsskrift, kan gjøres tilgjengelige i Munin som en ekstra kanal for spredning av UiTs forskning. Tilgjengeliggjøring i Munin vil da gjøres i henhold til tidsskriftenes policy for dette. Tradisjonelle, abonnementsbaserte tidsskrifter tillater som regel at forfatters siste manusversjon gjøres tilgjengelig. Artikler som er publisert i et open accesstidsskrift kan på sin side fritt inkluderes i Munin i publisert versjon. Med en økende andel open access-tidsskrifter også fra de store kommersielle utgiverne, er det grunn til å forvente en betydelig økning av egenarkiverte artikler som benytter forleggers versjon. Tabell 8 viser antall artikler og andre vitenskapelige og faglige dokumenter i Munin, utenom mastergradsoppgaver og doktoravhandlinger. Tabell 9 viser antall tellende artikler i 2010 ved hver enhet, og antall og andel av disse som gjenfinnes i Munin. Det aller meste av egenarkiverte artikler er artikler som er publisert Open Access i rene OA-tidsskrifter eller i hybridtidsskrifter hvor enkeltartikler er Open Access. Ulike fag har i ulik grad tilbud på relevante OA-tidsskrifter og dette vil trolig også speiles i statistikken i tabell 9. Tabell 8 Antall artikler og andre vitenskapelige og faglige dokumenter i Munin per 10. mai 2011 Dokumenttype Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Andre enh Sum Fagfellevurderte artikler 198 22 50 39 107 10 415 Andre fagfellevurderte dokumenter 3 2 0 0 1 0 6 Andre dokumenter 14 73 5 71 250 126 68 586 14) Rapporter, bøker, bokkapitler, arbeidsnotater, konferansebidrag o.a. uten fagfellevurdering Artikler med flere forfattere hjemmehørende i ulike enheter vil telles med i hver aktuell enhet, slik at summen ute til høyre blir mindre enn en ren summering av tallene i enhetenes kolonner. 15
Tabell 9 Tellende artikler i 2010 ved hver enhet, og antall og andel av disse som gjenfinnes i Munin Artikler DBH Herav i Munin Andel i Munin Helsefak 629 53 8,4 % Jurfak 26 0 0,0 % Kunstfak 0 0 - BFE 214 15 7,0 % HSL 172 9 5,2 % NT-fak 165 4 2,4 % TMU 28 1 3,6 % UB 2 2 100,0 % UiT i alt 1059 84 7,9 % Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger I Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 kommenterer departementet institusjonenes status for egenarkivering: I 2010 ligger HiO på topp både når det gjelder antall og andel åpent tilgjengelige artikler. Utviklingen viser med all tydelighet at HiOs politikk på området virker: Nemlig å stille krav om åpen tilgang for å gi uttelling for publikasjonen i institusjonens interne fordelingsmodell. Forbedringsmuligheter: Ta i bruk HiOs politikk om at egenarkivering gir uttelling i institusjonens interne fordelingsmodell. Større oppmerksomhet fra forskerne og forskningsseksjonene på egenarkivering og bruken av muligheten i Cristin for dette. 16
KAPITTEL 3 SEPTENTRIO ACADEMIC PUBLISHING UiT som utgiver: Universitetet skal arbeide for at tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal være Open Access-utgivelser. Målet er at alle tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal tillate egenarkivering, og det skal oppmuntres til at det er den endelig utgitte utgaven (forleggers PDF) som arkiveres. Universitetet i Tromsøs prinsipper for Open Access publisering (Universitetsstyret, S 33-10) Septentrio Academic Publishing (SAP) er en digital publiseringstjeneste for institusjonens egne tidsskrifter. Publikasjonene fra Septentrio Academic Publishing forutsettes derfor å være åpent og fritt tilgjengelig for alle og uten krav om brukerinnlogging eller abonnement for å få tilgang til innholdet. SAP besørger elektronisk tilgjengeliggjøring og spredning av artikler og metadata i ulike internasjonale og nasjonale søketjenester, og driftes av Universitetsbiblioteket. Opprettelsen av SAP som teknisk plattform og rammeverk for tidsskrifter og skriftserier ved UiT har gjort det mulig å samordne OA-forutsetningene for UiTs utgivelser. Universitetsbiblioteket tilbyr støtte til redaksjonen ved oppstart av tidsskrift i SAP og yter bistand underveis i redaksjonens bruk av publiseringssystemet. For å oppnå maksimal spredning og gjenfinning av det publiserte materialet samarbeider SAP med den enkelte redaktør for å få på plass en effektiv distribusjon til relevante søkekilder og databaser. Den enkelte redaksjon må selv ta ansvar for arbeidet med manus, fagfellevurdering og publisering. Ved utgangen av 2010 var det fire tidsskrift som benyttet SAPs tjenester. Flere tidsskrift og skriftserier har kontaktet Universitetsbiblioteket med sikte på fremtidig bruk av SAP. Tabell 10 Tidsskrift som utgis i samarbeid med Septentrio Academic Publishing. Antall artikler og nedlastinger i 2010 Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Artikler totalt Artikler Nedlastinger Nedlastinger Fakultet Nivå Oppstart (per 28.4.2011) 2010 2010 per mnd Helse 1 02/2010 33 17 6942 631 Nordlyd HSL 1 01/2010 179 0 29061 2422 Nordlit HSL 1 09/2010 24 6 1352 338 Rangifer Andre 15 1 01/2010 1184 8 43100 3592 15) Rangifer blir utgitt av Nordic Council for Reindeer Husbandry Research (NOR), med redaksjonell forankring ved Senter for samiske studier Tjenesten startet opp i 2010, og kun to av tidsskriftene hadde aktivitet i SAP så tidlig som i januar 2010 og to kom til i løpet av året. Det er derfor tjenlig å benytte nedlastinger per mnd (siste kolonne) som mål for trafikken til det enkelte tidsskriftet. For alle tidsskriftene representerer antall nedlastinger en formidabel økning i bruken sammenlignet med et papiropplag på typisk 250 eksemplarer og ett til to nummer i året. Alle de fire tidsskriftene er tellende i finansieringsmodellen. I prosessene som har ført frem til etablering av Septentrio Academic Publishing og til at de aktuelle tidsskriftene har tatt i bruk tjenesten, har det også vært arbeidet med å legge til rette for overgang fra ikke-tellende til tellende 17
status i finansieringsmodellen. Dette aspektet er også med i samtalene om nye tidsskrift/skriftserier i SAP. To av tidsskriftene gikk fra ikke-tellende til tellende som del av overgangen fra papir til SAP, og redaktørene har gitt uttrykk for at overgangen til SAP var en viktig forutsetning for denne kvalitetshevningen. Men for alle tidsskriftene er det også svært viktig at SAP gir en langt mer effektiv spredning enn ved utgivelse på papir. Utfordringer og forbedringsmuligheter UBs vurderinger De største utfordringene omfatter kapasitet til oppstart av nye tidsskrifter, samisk grensesnitt for SAP og økt verktøykompetanse for redaktørene. Kapasitet til oppstart av nye tidsskrifter gjelder den jobben UB skal gjøre med støtte til redaktøren ved oppstart av tidsskrift og bistand underveis i redaktørens bruk av publiseringssystemet. I samarbeid med Senter for samiske studier er det iverksatt et arbeid for å få oversatt publiseringssystemet til samisk. Dette er en forutsetning for at deres skriftserie og også det samiskspråklige, vitenskaplige tidsskrift Sámi dieđalaš áigečála kan publiseres i Septentrio Academic Publishing. Publiseringsverktøyet er et komplett redaksjonelt verktøy som kan ta hånd om alt fra innsending av manus, fagfelleprosessen, ferdigstilling av manus og publisering. Foreløpig benyttes verktøyet bare til selve publiseringsarbeidet. Forbedringsmuligheter: Utvidet indeksering av artikler i fagspesifikke søkekilder vil gi en enda bedre distribusjon og gjenfinning av det publiserte materialet Gjøre tidsskriftene komplette gjennom digitalisering av eldre (papirbaserte) årganger. Dette gir økt oppmerksomhet og øker tilliten til tidsskriftet som en bestående publiseringskanal. Få redaktørene til å ta i bruk verktøystøtten for review-arbeidet som ligger i publiseringssystemet. Dette vil kunne forenkle noe av det administrative arbeidet for tidsskriftet og øke profesjonaliseringen av tidsskriftet. 18