162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for dagens mennesker. Det er enighet i vårt samfunn om at kulturminner skal tas vare på. Likevel er mange truet av så vel planlagte utbyggingsprosjekter som ikke-planlagt forfall, og samfunnet står overfor stadige utfordringer når det gjelder å prioritere hva som skal taes vare på og hvordan det skal bevares og brukes. Kulturminneforvaltning er å finne, studere, bevare, fortolke og presentere sporene fra fortiden. Studieprogrammet i kulturminneforvaltning er tverrfaglig, og gir et grunnlag for å forstå og arbeide med kulturminner i museer, offentlig forvaltning og andre institusjoner. Programmet er et samarbeid mellom Institutt for historiske studier, Geografisk institutt, Institutt for byggekunst, historie og teknologi. Studieprogrammet er profesjonsrettet med tette bånd til praksisfeltet. Aktuelle arbeidssteder vil være offentlig forvaltning (stat, fylke, kommune), museer, samt andre organisasjoner og institusjoner som har sitt virke relatert til kulturminner i vid forstand. I tillegg er undervisning og forskning relevante arbeidsområder. Se avsnitt om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I KULTURMINNEFORVALTNING Læringsmål 1. skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å kunne arbeide med forvaltning og formidling ved kulturminnefaglige institusjoner. 2. skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen. Kunnskaper er bredt orientert om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder innenfor basisfag og emner som er relevante for forvaltning, formidling og fortolkning av kulturminner. er oppdatert om sentrale utviklingstrekk innenfor det kulturminnefaglige praksisfeltet. kjenner til hvordan man kan holde seg orientert om nye kunnskaper, metoder, regelverk og organisasjonsformer innenfor feltet. har kunnskap om det kulturminnefaglige feltets utvikling, tradisjoner og plass i samfunnet. Ferdigheter kan anvende relevant fagkunnskap og metoder fra ulike fag til utredning og løsning av problemer i praksisfeltet. har tilegnet seg bestillerkompetanse innen det kulturminnefaglige feltet, i form av tilstrekkelig innsikt i forskjellige fag og disipliner til å kunne kommunisere meningsfylt med spesialister.
Kulturminneforvaltning 163 kan reflektere over og drøfte faglige dilemmaer og egen praksis og begrunne fagbaserte valg. Generell kompetanse skal ha innsikt i relevante fag-, yrkes- og samfunnsetiske problemstillinger. kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan formidle faglig innsikt gjennom ulike relevante uttrykksformer, og kan gå i fagbasert dialog med mennesker med ulik fagbakgrunn om erfaringer og problemstillinger knyttet til praksisfeltet. Emneoversikt Emner på bachelornivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og 7,5 Høst Ja 1) samfunnsvitenskap EXFAC0015 Historien i samfunnet 7,5 Høst KULMI1000 Introduksjon til kulturvern 15 Høst KULMI2300 Innføring i museologi 15 Høst KULMI2400 Hospitering og prosjektarbeid i 22,5 Vår Ja 2) kulturminneforvaltning KULMI2505 Bygningsvern 7,5 Høst KULMI2700 Kulturminnerett 15 Høst KULMI2710 Lokalhistorie med arkivkunnskap 15 Vår ARK1111 Introduksjon til arkeologi 7,5 Høst ARK1120 Feltarkeologisk metode I 15 Vår Ja 3) HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie 1550-1850 15 Vår HIST1250 Moderne historie etter 1850 15 Høst GEOG2001 Mennesket endrer landskapet 15 Vår 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelorprogram 2) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i kulturminneforvaltning. 3) Plassene er forbeholdt studenter på bachelorprogrammet i arkeologi og kulturminneforvaltning.
164 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 Strukturtabell Bachelor i kulturminneforvaltning Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V KULMI2400 Hospitering og prosjektarbeid i kulturminneforvaltning Perspektivemne 5 H KULMI2700 Kulturminnerett KULMI2300 Museologi 4 V KULMI2710 Lokalhistorie med arkivkunnskap ARK1120 Feltarkeologisk metode 3 H KULMI2505 Bygningsvern ARK1111 Introduksjon til arkeologi HIST1250 Moderne historie etter 1850 2 V HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie 1550-1850 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0015 Historien i samfunnet GEOG2001 Mennesket endrer landskapet KULMI1000 Introduksjon til kulturvern Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i kulturminneforvaltning tar følgende perspektivemne: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning HIST2515 Fra Leonardo til Internett 7,5 Vår KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår SFEL1000 Samfunnsfaglige perspektiver på 7.5 Høst/Vår naturressursforvaltning AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår STØTTEFAG I KULTURMINNEFORVALTNING Støttefag i kulturminneforvaltning består av emnene KULMI1000 Introduksjon til kulturvern (15 sp.), KULMI 2700 Kulturminnerett (15 sp.). 15 studiepoeng valgt fritt valgt blant de åpne (ikke adgangsbegrensede) emnene som inngår i en bachelor i kulturminneforvaltning (se tabell ovenfor). Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i kulturminneforvaltning gir mulighet for opptak til master i kulturminneforvaltning, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Historie, Fysisk planlegging, Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og Tverrfaglige kulturog kjønnsstudier (KKS))
Kulturminneforvaltning 165 MASTER I KULTURMINNEFORVALTNING Læringsmål 1. skal være godt kvalifiserte for arbeid ved kulturminnefaglige institusjoner. 2. skal være kvalifiserte for videre akademisk virksomhet på lik linje med kandidater fra andre humaniorautdannelser. Kunnskaper er bredt orientert om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, administrative verktøy og metoder innenfor basisfag og emner som er relevante for forvaltning, formidling og fortolkning av kulturminner. har god kjennskap til tenkemåter, verdier, metoder, regelverk og organisasjonsformer innenfor det kulturminnefaglige praksisfeltet. har gode kunnskaper om det kulturminnefaglige feltets utvikling, tradisjoner og plass i samfunnet. Ferdigheter kan anvende relevant fagkunnskap og metoder fra ulike fag til utredning og løsning av problemer i praksisfeltet. har bestillerkompetanse og kommunikativ kompetanse innen det kulturminnefaglige feltet, i form av innsikt som kreves i forskjellige fag og disipliner for å kunne kommunisere meningsfylt med spesialister. skal kunne arbeide selvstendig med mer omfattende problemstillinger, og har gjennom masteroppgaven demonstrert hvordan de kan drøftes skriftlig i akademiske former. kan reflektere over og drøfte egen praksis og begrunne fagbaserte valg. Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan formidle faglig innsikt gjennom ulike relevante uttrykksformer, og kan gå i fagbasert dialog med mennesker med ulik fagbakgrunn om erfaringer og problemstillinger knyttet til praksisfeltet. har øvelse i å kommunisere om faglige spørsmål, og har forståelse for viktigheten av kommunikativ kompetanse. har forståelse for samspillet mellom kritisk analyse og konstruktiv produksjon i kulturinstitusjoner. har god innsikt i relevante fag,- yrkes- og samfunnsetiske problemstillinger. Opptakskrav Masterstudiet er et adgangsbegrenset studieprogram med opptak hver høst. De fleste studieplassene vil være reservert studenter med fullført bachelorgrad i kulturminneforvaltning. Omtrent 1/3 av plassene vil være åpne for studenter med realkompetanse innen museumsarbeid, kulturminneforvaltning eller annen relevant faglig bakgrunn som historie, arkeologi, arkitektur, geografi eller kunsthistorie. Opptak fra denne gruppen vil skje på basis av søknad om godkjenning av tidligere utdanning. For søkere med ordinær bakgrunn kreves det et snitt på minimum karakteren C i det faglige opptaksgrunnlaget.
166 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KULMI3080 Praksisperiode 15 Høst Ja 1) KULMI3090 Masteroppgave i kulturminneforvaltning 30 Vår Ja 1) KULMI3100 Kulturminnevernets teori og metode 15 Høst KULMI3215 Museologi og kulturarvspedagogikk 7,5 Vår KULMI3225 Bygningslovgivning i kulturminnevernet 7,5 Vår KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet 7,5 Vår KULMI3825 Arkiv og bygningsvern 7,5 Høst AAR4825 Bygningsdokumentasjon og tilstandsanalyse 7,5 Høst Ja 2) ARK3250 Museologi på universitetsmuseer 7,5 Vår GEOG3505 Landscape and Planning 15 Høst 1) Forutsetter opptak til masterprogrammet i kulturforvaltning. 2) Emnet har studierettskrav. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i kulturminneforvaltning: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KULMI3090 Masteroppgave i kulturminneforvaltning 3 H AAR4825 Bygningsdokumentasjon og tilstandsanalyse KULMI3825 Arkiv og bygningsvern (Prosjektarbeid knyttet til AAR4825) KULMI3080 Praksisperiode 2 V ARK3250 Museologi på universitetsmuseer KULMI3215 Museologi og kulturarvspedagogikk KULMI3225 Bygningslovgivning i kulturminnevernet KULM3235 Planlovgivning i kulturminnevernet 1 H GEOG3505 Landscape and Planning KULMI3100 Kulturminnevernets teori og metode Oppbygging og struktur Masterstudiet i kulturminneforvaltning er på 120 studiepoeng og er organisert som et heltidsstudium over to år. Studiet inkluderer en praksisperiode beregnet til åtte uker, etterfulgt av to ukers arbeid med rapportskriving. I praksisperioden vil studentene være tilknyttet kulturminnerelaterte institusjoner som museer, offentlig forvaltning og andre relevante bedrifter og institusjoner. Alle studentene skal skrive en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng. Oppgaven skal ta utgangspunkt i temaer eller problemstillinger knyttet til praksisperioden. Dette kan dreie seg om arbeid med å lage en utstilling for et museum, bevaringsprosjekter for et område eller en bygning, eller mer generelle problemstillinger omkring bevaring, formidling og forvaltning av kulturminner. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (30 studiepoeng) er beregnet til ett semester. Studenter som ikke planlegger å studere
Kulturminneforvaltning 167 på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboken). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret). Utenlandsopphold Kursene i andre semester av masterstudiet kan erstattes av et godkjent studium utenlands. Nærmere opplysninger om aktuelle studiesteder vil bli gitt ved kursstart. For at utenlandsoppholdet skal kunne godkjennes som en del av mastergraden, må det tas emner tilsvarende minimum 30 studiepoeng.