Møteinnkalling Teknisk utvalg

Møteinnkalling Teknisk utvalg Møtested: Tomteveien 30, møterom Dampskipsbryggen Tidspunkt: 31.05.2011 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Wenche Lise Andreassen, telefon 69-361482, e-post wlan@fredrikstad.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad, 20.05.2011 Ulf Trenum Leder

Sakliste Side PS 32/11 Referatsaker RS 4/11 Rapport byggesaker april 2011 Avgjøres av bystyret PS 33/11 Salg av Emil Mørchs vei 25 PS 34/11 Avgjøres av bystyret Makeskifte av arealer mellom Fredrikstad kommune og Borg havn IKS (sentrum/øra) PS 35/11 Rehabilitering av bibliotekets aula PS 36/11 Årsrapport 2010 for seksjon Regulering og teknisk drift Vedlegg 1 vedlagt sakskartet som separat vedlegg Kommentarer fra møte i SAT 25.05.2011 ettersendes PS 37/11 Arealer til hundepark PS 38/11 Statusrapport første tertial 2011 Ettersendes

PS 32/11 Referatsaker RS 4/11 Rapport byggesaker april 2011

Saksnr.: 2004/18462 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 27777/2011 Klassering: 609/68 Saksbehandler: Hilde Garfelt Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 31.05.2011 33/11 Formannskapet Bystyret Salg av Emil Mørchs vei 25 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler teknisk utvalg å avgi slik innstilling til formannskapet: 1. Rådmannen får fullmakt til å selge eiendommen Emil Mørchs vei 25, gnr 609 bnr 68. Eiendommen selges ved åpen budrunde og det benyttes ekstern megler. 2. Dersom Borge helsestasjon har behov for deler av lokalene skal eiendommen selges med klausul om at det inngås leieavtale for helsestasjonen. 3. Netto salgsinntekt med fradrag av omkostninger og eventuelle kostnader knyttet til flytting av helsestasjonen, avsettes i henhold til investeringsbudsjettet for 2010 til finansiering av investeringer. Fredrikstad, 06.05.2011 Sammendrag Bystyret har ved behandling av sak 84/10 bedt om en vurdering av salg av bankbygget på Sellebakk, dvs Emil Mørchs vei 25. Borge helsestasjon holder til i bygget. Resten av bygget er ledig. Rådmannen anbefaler at bygget selges. Hvis helsestasjonen fremdeles trenger lokalene kan salg gjennomføres med klausul om at kjøper inngår leieavtale med kommunen. Det blir vurdert sammenslåing og/eller samlokalisering av Østsiden og Borge helsestasjon, ved at helsestasjonen i Emil Mørchs vei flyttes til Borgarveien 1. Dersom dette blir realisert kan bygget selges uten klausul om leieavtale. En eventuell flytting vil kreve en mindre investering i omgjøring av lokalene i Borgarveien 1. Dersom helsestasjonen fortsatt har behov for lokaler i Emil Mørchs vei anbefales at eiendommen selges med klausul om at det inngås leieavtale for helsestasjonen. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1 Verditakst Apotekertomten, Emil Mørchs vei 25. Prosjektforum, 3. januar 2011.

Saksopplysninger Bystyret har ved behandling av sak 84/10 bedt om en vurdering av salg av bankbygget på Sellebakk, dvs Emil Mørchs vei 25. Rådmannen har tidligere foreslått å selge Kjølberggaten 4 og Kinogaten 7 (BST sak 52/09). Bakgrunnen for forslaget var bl.a at dette er bygg med stort rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov. Bystyret ga imidlertid ikke tilslutning til salg av disse byggene. Rådmannen anbefaler nå å selge Emil Mørchs vei 25. Emil Mørchs vei 25 hadde frem til 2004 adresse Kjølberggaten 2. Tidligere eier var Kjølberggaten 2 AS, et aksjeselskap hvor kommunen hadde eierandeler. Kommunen kjøpte bygget i 2000 (overskjøtet 2003). Borge kommune og administrasjonen i kommunedel Borge har hatt lokaler i bygget. Det har også vært apotek og bank i lokalene. Borge sosialkontor holdt til i bygget frem til NAV-reformen ble gjennomført og sosialkontorfunksjonen ble flyttet til NAV-bygget. Borge bibliotek holdt til i bygget fra 2007 og frem til filialen ble avviklet i 2010. Det er nå kun Borge helsestasjon som holder til i bygget. Resten av bygget er ledig. Hvis helsestasjonen fremdeles trenger lokalene kan salg gjennomføres med klausul om at kjøper inngår leieavtale med kommunen. Det blir imidlertid vurdert sammenslåing og/eller samlokalisering av Østsiden og Borge helsestasjon, ved at helsestasjonen i Emil Mørchs vei flyttes til Borgarveien 1. Dersom dette blir realisert kan bygget selges uten klausul om leieavtale. En eventuell flytting vil kreve en mindre investering i omgjøring av lokalene i Borgarveien 1. Det er utført verditakst på eiendommen. Ved verditakst blir det fastsatt en teknisk verdi og en antatt markedsverdi for eiendommen. For Emil Mørchs vei er antatt markedsverdi vurdert til 6 millioner kroner. Økonomiske konsekvenser I vedtatt investeringsbudsjett for 2010 ble det budsjettert med finansiering fra kapitaluttak og salg av eiendommer med totalt 50 millioner kroner. Status inntekter fra salg av eiendommer blir lagt frem i tertialrapporten. Det er nødvendig å gjennomføre flere salg for å oppnå budsjettert beløp. Salg av Emil Mørchs vei 25 vil kunne bidra til å oppnå budsjettert beløp. Dersom helsestasjonen forblir i bygget må deler av arealene leies tilbake. I så fall må det settes av driftsmidler til husleie i budsjetter for RTD Bygg og eiendom. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering I Emil Mørchs vei 25 er Borge helsestasjon eneste bruker av bygget. Det er også mulig at helsestasjonen kan flyttes til kommunale lokaler i Borgarveien 1. Rådmannen anbefaler derfor å selge Emil Mørchs vei 25. Dersom helsestasjonen flyttes må det utføres bygningsmessige arbeider i Borgarveien 1. Rådmannen har vurdert det som hensiktsmessig at utgifter til dette dekkes av salgsinntekten fra Emil Mørchs vei.

Saksnr.: 2010/25755 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 155374/2010 Klassering: 303/1240 Saksbehandler: Walter Skjelin Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 31.05.2011 34/11 Formannskapet Bystyret Makeskifte av arealer mellom Fredrikstad kommune og Borg havn IKS (sentrum/øra) Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å innstille til Formannskapet: 1. Makeskifte mellom Borg havn IKS og Fredrikstad kommune om arealer på Øra/sentrum gjennomføres uten pengevederlag mellom partene ( nullspill ) 2. Rådmannen får fullmakt til inngå avtale med Borg havn IKS for å gjennomføre makeskiftet. Fredrikstad, 29.04.2011 Sammendrag I Fredrikstad har det gjennom alle tider vært havner for transport av varer. En rekke av byens havner har vært kommunalt drevet gjennom kommunens havnevesen. Reglene om drift av kommunale havner krever at all kapital havna eier eller tilegner seg skal nyttes til havnerelatert virksomhet. Havnas kapital skal holdes adskilt fra kommunens regnskap/eiendeler. Havnas verdier/eiendeler har derfor ofte blitt betegnet som havnekassas midler. Tidligere var havnevirksomheten i Fredrikstad i all hovedsak relatert mot kaiene i sentrum. Etter hvert som disse ble uhensiktsmessige har virksomheten gradvis blitt flyttet til det vi i dag kjenner som Borg havn på Øra. Første kai på Øra ble etablert på 1940-tallet. Brorparten av havneaktiviteten ble imidlertid ikke flyttet før på 1970/80-tallet. På denne tiden ble det inngått muntlig avtale mellom kommunen og havnas ledelse om at kommunen skulle motta de arealer havna eide/disponerte i sentrum, mot at havna skulle få disponere kommunal eiendom på Øra. Makeskiftet var tenkt gjennomført uten vederlag for noen av partene ( nullspill ). Siden dette har både kommunen og havna forholdt seg til den muntlige avtalen. Havna har nyttet arealene på Øra som sine, kommunen har nyttet arealene i sentrum som sine. Makeskiftet har imidlertid ikke blitt formalisert. I 1993 ble Borg havn IKS etablert. Det interkommunale selskapet eies 50/50 av Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, ved kommunenes respektive havnekasser. Ved en evt. oppløsning av selskapet skal nettoverdien fordeles etter eierbrøken. Selskapsavtalen er imidlertid utformet slik at anlegg og installasjoner skal forbli i de respektive kommuner ved en evt. oppløsning.

Både rådmannen og havnedirektøren er av den oppfatning at det vil være positivt for begge parter at man formaliserer makeskiftet. Partene har derfor gjennomgått arealene på nytt. Både for arealene kommunen skal overta og de arealer som kommunen avgir, er det en rekke usikkerhetsfaktorer mhp verdier. For de arealer som kommunen skal overta er det også en viss usikkerhet om arealenes omfang og beliggenhet. Rådmannen og havnedirektøren er imidlertid enige om at arealenes verdi også i dag er å anse som likeverdige. Med bakgrunn i dette kan makeskifteprosessen gjennomføres uten at det er i strid med EØS-regelverkets bestemmelser om offentlig støtte. Da arealene anses å ha lik verdi kan også makeskiftet gjennomføres uten at man overfører verdier til noen av partene. Rådmannen anbefaler at makeskiftet mellom Fredrikstad kommune og Borg havn IKS gjennomføres slik denne sak skisserer. Dette vil gi klare ansvarsforhold/eierskap til arealene både i sentrum og på Øra. Vedlegg 1 Oversikt over eiendommer Borg havn IKS skal disponere av Fredrikstad kommune 2 Kart; kai Nøkleby 3 Kart; kai Sorgenfri 4 Kart; kaier/arealer i sentrum som Borg havn IKS skal disponere 5 Kart; kaier/arealer på Øra som Borg havn IKS skal disponere 6 Takst over sentrumsarealer dat.21.01.2008 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) -Ingen Saksopplysninger Bakgrunn/histore Fredrikstad har lang historie som en havneby. Det har helt fra byens opprinnelse vært havner i Fredrikstad. I tidligere tider har offentlig havnevirksomhet stort sett vært knyttet til kaier og landarealer langs nordsiden av vesterelvas løp. Havnene i sentrum ble etter hvert små og uhensiktsmessige. Det ble derfor behov for å se på alternativer til havner i Fredrikstad. Rådmannen er kjent med at det så tidlig som på slutten av 1800-tallet ble lagt planer for ny havn på Øra. Første kai på Øra ble imidlertid ikke etablert før i 1947. Fra den første kaia ble etablert på Øra ble sentrumsarealene litt etter litt ble faset ut som havnearealer. Havna på Øra tok da form til det vi i dag kjenner som Borg havn. Hovedsakelig ble flyttingen gjennomført på 1970/80-tallet. På denne tiden ble det inngått en muntlig avtale mellom kommunens og havnas ledelse om makebytte av arealer. Havna skulle av kommunen få arealer på Øra, mens kommunen skulle overta de arealer havna ikke lenger hadde nytte av i sentrum. Makebyttet skulle gjennomføres som ett nullspill da arealene ble ansett som likeverdige. Siden den muntlige avtalen ble inngått har partene innrettet seg etter denne. Havna har nyttet arealene på Øra, kommunen har nyttet arealene i sentrum.

Drift av offentlige kaier har opp igjennom tiden blitt regulert av div. regelverk. Regelverket har vært klar på at havnedrift skal være økonomisk adskilt fra kommunen. Da økonomiene er adskilt har ofte den delen havna har utgjort blitt betegnet som havnekassen. I 1993 ble Borg havn IKS etablert. Dette er et interkommunalt selskap som er en sammenslåing av havnekassene i Sarpsborg og Fredrikstad. Selskapet eies av Sarpsborg og Fredrikstad med lik andel. I dag har Borg havn IKS noe aktivitet i sentrum, Nøkleby og på Sorgenfri. Hovedvekten av deres aktivitet er imidlertid på Øra. Videre har de kaianlegg/eiendom i Sarpsborg. Litt om Lov om havner og farvann vedr kapitalbruk I dag er det lov av 17.04.2009 nr 17 - Lov om havner og farvann som regulerer drift av havnevirksomhet drevet av en eller flere kommuner i fellesskap. I tillegg til å sette rammene for havnevirksomhet har loven en rekke bestemmelser om ferdsel og forvaltning av farvannet. Av loven fremgår det at havnekapitalen skal regnskapsmessig holdes adskilt fra kommunens øvrige midler. Til havnekapitalen hører formuesmasser og inntekter som eies av havnekassen. Herunder er eiendom havnekassen bruker og har tilegnet seg. Havnekapitalen kan ikke nyttes til andre formål enn til havnevirksomhet. Under begrepet havnevirksomhet ligger drift, vedlikehold, utbedring, utbygging, utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet og tilrettelegging for sikkerhet og tilgjengelighet i kommunens sjøområder. Vurderer havneselskapet at de er i besittelse av driftsmidler og eiendeler/eiendom som de ikke lenger trenger kan disse selges til markedspris. Midlene som et evt. salg medfører skal tilbakeføres havnekassen og nyttes til virksomhet knyttet til denne. Midlene kan for eksempel ikke føres tilbake til eierne/kommunene og nyttes til andre formål. Overskudd fra havnevirksomheten skal tilføres havnekassen. Deler av overskuddet kan imidlertid tas ut av eierne etter søknad til Fiskeri- og kystdepartementet. Erfaringsvis er dette vanskelig. Om arealene Historisk sett har det meste av arealet/kaiene langs vesterelvas nordside tilhørt havnekassen. Hvor langt arealene har strukket seg inn på land er noe usikkert, men det er på det rene at det har variert. Som eksempel kan nevnes at havnekassa disponerte hele Kølatomta (i dag Turngt. 1 og 3), mens havnekassa kun har eid/etablert kaia mellom Dampskipsbrygga og Blomstertoget. Det antas at havnekassas arealer i sentrum som nå foreslås overført til Fredrikstad kommune utgjør ca. 13 daa. Som tidligere nevnt har det siden etableringen på Øra vært en intensjon om at arealene som havnekassa fikk av kommunen på Øra skulle makeskiftes ved at kommunen skulle få eierrådigheten over de eiendommer havnekassa disponerte f.o.m Nygaard brygge t.o.m kaia ved NTP ( Porselenskaia ). Denne makeskifteprosessen har imidlertid aldri blitt formalisert. Det er et felles ønske fra rådmannen og havnedirektøren om nå å få formalisert dette makeskiftet. I praksis har partene siden 1970/80-tallet innrettet seg på at makeskiftet er gjennomført. Havna benytter arealene på Øra som sine og kommunen benytter arealene i sentrum som sine.

Når makeskiftet blir gjennomført vil kommunen få alle arealene havnekassa har disponert fra Nygaard brygge til Porselenskaia. Kommunen vil da ha, med unntak av noen private kaier, råderetten til hele kaiforten på den aktuelle strekningen. Havnekassa ved Borg havn IKS skal etter makeskiftet disponere: Kai/grunn ved Hamburgerskuret Kai/grunn ved Toldbodplassen Gamlebyen brygge Kai/grunn Isegran Sorgefri brygge Lisleby brygge Arealer på Øra For detaljer om arealene vises det til vedlagte kart og detaljbeskrivelse. På Øra vil havnekassa, ved Borg havn IKS, disponere ca. 420 daa. Størsteparten (ca. 400 daa) av disse arealene har tidligere vært vann eller søppelfylling. Arealene har blitt istandsatt ved bruk av havnekassas midler. Kommune skal i fremtiden stå som eier av arealene Borg havn IKS skal disponere på Øra. Partene har imidlertid intensjon om at arealene skal fradeles og at Borg havn IKS skal føres opp som kontaktinstans 1 i matrikkelen på den aktuelle eiendommen(e). Omkostninger ifbm en evt fradeling, tinglysing etc som følge av makeskifteprosessen belastes Borg havn IKS etter avtale med Fredrikstad kommune. Rådmannen er opptatt av at allmennheten får tilgang til arealene langs elven i sentrum, også på arealene som Borg havn IKS i fremtiden skal disponere. Havnedirektøren har ovenfor rådmannen bekreftet at deres bruk av arealene i fremtiden vil være slik de er i dag og at arealene vil være offentlig tilgjengelige. Arealverdier Havnekassas eiendommer i sentrum som makebyttet omhandler ble i 2008 taksert av Rune Langård og Ragnar Normann Hansen. De anslo arealenes verdi til ca. kr. 45 mill. Det er en rekke usikkerheter rundt denne verdien. Det er blant annet noe usikkerhet om hvor stort arealet er. Videre er det vanskelig å fastsette hva påregnelig bruk av arealene er. Videre er rådmannen usikker på om i hvilken grad Langård/Hansen har vurdert tilstanden til spunter og kaifronter. Det er på det rene at både spunter og kaifronter var/er av variabel kvalitet. Som ett ledd i at kommunen har oppfattet sentrumsarealene som sine, har kommunen rehabilitert ca 400 meter av kaifrontene som opprinnelig var eid av havnekassa. Dette er kostnader som kommunen har hatt. Rådmannen mener at dette må fratrekkes verdien fra 2008 for å finne dagens verdi. Omregnet til dagens kroneverdi har kommunens kostnader vært ca. kr. 30 mill. Restverdien på arealene i sentrum vil da, etter rådmannens oppfatning, være ca. kr. 15 mill. Som tidligere nevnt er det meste av arealene på Øra tidligere vært sjø (ca 240 daa) og kommunal avfallsfylling (ca. 160 daa). Kun ca. 20 daa har vært fast land fra kommunens eiendom. Rådmannen legger tilgrunn at råtomtprisen for landarealet i dag ville være ca. kr. 6 8 mill. 1 Ved å sette Borg havn IKS som kontaktinstans vil Borg havn IKS for eksempel bli kontaktet ved nabovarsel selv om selskapet ikke har formell hjemmel til eiendommen.

For tidligere sjø og fyllingsarealer er det langt vanskeligere å fastsette noe pris. Rådmannen er av den oppfatning av at det er istandsettelsene av arealene som i det vesentligste danner verdistigningen. Å finne verdien på råtomten i slike tilfeller er vanskelig. Vedr fyllingsarealene: Kommunen har en festeavtale til næringsvirksomhet på tidligere fylling hvor festeavgiften er todelt, en til grunn og en for opparbeidelseskostnader. Her betaler fester kr. 1,25 pr. m 2 i festeavgift for grunnen. Kapitalisert utgjør dette da en råtomtverdi tilsvarende kr. 25 pr. m 2. Vedr tidligere sjøarealer: Med bakgrunn i at det må utføres betydelige tiltak for å få sjøarealene nyttbare vurderer rådmannen at det for disse arealene ville være ett begrenset marked, om noe i det hele tatt. Rådmannen legger derfor tilgrunn at verdien for disse arealene settes lik kr. null. Råtomtverdiene på Øra kan derfor anses å ha en verdi tilsvarende ca. kr. 12 mill. Rådmannen presiserer at det er en mengde usikkerhetsfaktorer forbundet med overnevnte verdianslag. Rådmannen mener imidlertid at verdianslagene er en rimelig avveining av ulike faktorer og gode nok for en vurdering av makeskiftearealenes verdi. Forholdet til EØS-regelverket Hensikten med EØS-regelverkets bestemmelser om offentlig støtte er å forhindre at noen får ett konkurransefortrinn ved at de får tilgang til underprisede eiendommer fra det offentlige. Etter vurdering gjort av kommuneadvokaten, vil EØS-regelverkets bestemmelser komme til anvendelse i dette tilfellet, selv om Borg havn IKS er heleid av Fredrikstad og Sarpsborg kommune. Borg havn IKS må derfor betale, med grunn eller penger, minimum markedsverdi for arealene på Øra. I motsatt fall vil makeskifteprosessen ikke gå klar av EØS-regelverkets bestemmelse. Slik det fremkommer over er verdien av makeskiftearealene omtrentlig likeverdige. Med bakgrunn i dette anser rådmannen at makeskiftet er uproblematisk i forhold til EØSregelverkets bestemmelser om offentlig støtte. Hva skjer med eierforholdet dersom Borg havn IKS oppløses? Det er viktig at man sikrer at eiendommer det interkommunale selskapet disponerer i Fredrikstad forblir eid av Fredrikstad kommune/havnekassa i Fredrikstad ved en evt. oppløsning av selskapet Enhver oppløsing/avvikling av et interkommunalt selskap skal godkjennes av departementet. Departementet kan gi bestemmelser om gjennomføring av avviklingen. Hovedregelen er imidlertid at verdiene i selskapet på avviklingsstidspunktet skal omgjøres i penger (selges). Unntak fra hovedregelen kan gjøres dersom partene er enige om naturaldeling eller departementet setter bestemmelser om dette i deres godkjennelse av avviklingen. Ved en evt. avvikling av Borg havn IKS skal verdiene på avviklingstidspunktet fordeles etter eierbrøken. 50% til Sarpsborg kommune og 50% til Fredrikstad kommune. For den verdimessige delingen spiller det ikke noen rolle hvor investeringene er foretatt eller hvor de forskjellige eiendommene ligger. Om alle eiendommene skulle ligge i en kommune vil den andre kommunen ha krav på 50% av den samlede nettoverdien av selskapet som helhet ved en evt. oppløsning. I selskapsavtalen til Borg havn IKS er det inntatt bestemmelser om naturaldeling av selskapets anlegg og disposisjoner. I selskapsavtalen 4-2 fjerde ledd heter det:

Ved oppløsing får hver kommune tilbake disposisjonsretten til de anlegg og installasjoner som er beliggende i kommunen og overtar samtidig gjenværende forpliktelser på disse anlegg. Det foretas også nødvendig justering av fordelingen av lånegarantier Det gjøres oppmerksom på at alle verdiene i Borg havn IKS er havnekapital. Ved en evt. oppløsning må verdien som de respektive kommunene får nyttes til havneformål. Midlene blir ikke frigitt slik at de kan nyttes til andre formål. Med bakgrunn i selskapsavtalens 4-2 vil Fredrikstad kommunen ved en lokal havnekasse få tilbake disposisjonsretten over arealene på Øra dersom Borg havn IKS skulle bli avviklet selv om verdiene er delt. Økonomiske konsekvenser Makeskiftet av arealene medfører at kommunen mottar og avgir arealer. Verdien av arealene er omtrentlig like slik at kommunens verdi på eiendomsmassen blir uendret. Ifbm etablering av en fryseterminal inne på Borg havn i 2009 ble det inngått en festeavtale på arealet til fryseterminalen. Fortiden betales det kr. 30.000,- årlig i festavgift. Etter makeskiftet vil disse inntektene bortfalle. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Rådmannen mener at det er viktig for Fredrikstad kommune og regionen at det er en havn av en viss størrelse i nedre Glomma. Rådmannen er videre opptatt av at kommunen, så godt som mulig, skal legge til rette for dette innenfor gjeldende regelverk. Makeskiftet ble opprinnelig avtalt på 1970/80-tallet og har vært praktisert siden ved at kommunen har nyttet arealene i sentrum som sine, havnekassa har nyttet arealene på Øra som sine. Rådmannen finner det svært fornuftig at man nå får endelig formalisert makeskiftet. Da makeskiftet opprinnelig ble vedtatt for ca. 30 år siden hadde det kanskje vært mer riktig å verdsette arealene til den verdi de hadde da. Dette er en øvelse som nærmest er umulig å gjennomføre. Rådmannen legger til grunn at partene på 1970/80-tallet vurderte arealene som likeverdige da de avtalte at arealene skulle byttes likt. Rådmannen har imidlertid gjort verdianslag av arealene i dag. Slik det fremgår av denne sak finner rådmannen at arealene også i dag er likeverdige Rådmannen er positiv til at makeskiftet gjennomføres, spesielt da det forligger avtaler som ikke har blitt formalisert. Verdien på kommunens eiendommer vil ikke bli redusert og kommunen og Borg havn IKS får avklart eiendomsforholdene. Det siste er viktig for at begge parter skal få sikkerhet for hvilke verdier/eiendommer de disponerer. Det er vanskelig å gjøre en verdivurdering av arealene som kommunen både avgir og mottar. Ut fra ulike innfallsvinkler er det gjort rimelige avveininger av verdier og hensyn som summerer seg til en konklusjon om et balansert makeskifte.

Rådmannen anbefaler med bakgrunn i overnevnte at makeskiftet som skisseres i denne sak mellom Fredrikstad kommune og Borg havn IKS gjennomføres. Rådmannen ber videre om fullmakt til å inngå avtale med Borg havn IKS slik at makeskiftes formaliseres.

Saksnr.: 2004/1703 Dokumentnr.: 50 Løpenr.: 55662/2011 Klassering: 300/688 Saksbehandler: Tormod Bjørkelo Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 31.05.2011 35/11 Kulturutvalget Rehabilitering av bibliotekets aula Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Kulturutvalget og Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Forprosjekt med oppdatert kalkyle tas til orientering. Fredrikstad, 5. mai 2011 Sammendrag I 2002 ble det gjennomført en kostnadsberegning i forhold til hva det ville koste å restaurere bibliotekets aula. På bakgrunn av bystyrets verbalforslag er det gjennomført en revidering av disse planene. I tillegg er det gjennomført en akustikk sjekk av lokalene. Det reviderte kostnadsoverslaget viser at det vil koste ca 10 millioner kroner å sette aulaen i stand. Rapporten har ikke revurdert de kulturpolitiske bruksområdene, men har fokusert på de rene tekniske løsningene. Akustikk rapporten peker på at det ligger klare begrensninger i bruksområdet for aulaen. Den viser seg å være spesielt godt egnet for kammermusikk. Salen vurderes som bevaringsverdig for sine akustiske egenskaper. I forbindelse med en eventuell restaurering av aulaen er det viktig at man gjør en grundig revurdering av bruksområdene for salen ut i fra både kultur- og biblioteksmessige behov. Vedlegg 1 Forprosjekt for restaurering og ombygging av aulafløyen i Fredrikstad bibliotek 2 Rapport - akustikkmåling av aulafløyen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Fredrikstad bibliotek stod ferdig bygget i 1926. Biblioteket er bygget med en bibliotekdel og en kulturhusfløy aulafløy. Aulafløyen har siden etableringen vært brukt til mange ulike kultur arrangementer. Erfaringene viser at det har vært varierende tilbakemeldinger på hva lokalet har egnet seg brukt til. Etter hvert som andre kulturarenaer er etablert har bruken også gått gradvis ned. De siste 5 årene har man ikke kunnet benytte kulturhusfløyen i det hele tatt og den har stått avstengt. I 2002 ble det laget en rapport som så på kostnadene ved

å restaurere aulafløyen. Denne ble ikke fulgt opp på grunn av økonomien i kommunen. Som et ledd i oppfølgingen av bystyrets verbalforslag har RTD bedt om en revidert rapport i 2011. Bystyret har i sine verbalforslag også bestilt en gjennomgang av akustikken i ulike kommunale lokaler. For å følge opp dette er det samtidig engasjert en konsulent for å måle akustikken i aulaen. Rapporten viser at salen har egenskapene som skal til for å være en kammermusikksal i verdensklasse. I tillegg peker rapporten på at nettopp disse egenskapene gjør den mindre egnet til mange andre former for bruk. Konsulenten legger vekt på at man ved restaurering bør vurdere alle tiltak mhp akustikk hvis salen planlegges brukt til dette formål. Bibliotekdelen har hatt en omfattende innvendig restaurering og modernisering på slutten av 1990-årene. Utvendig er alle fasadene pusset opp. Nytt overvanns- og drenssystem ble ferdigstilt for bygget i fjor, da ble også noen takrenner og beslag byttet ut. Ny hyllebelysning i 1. etasje ble montert ferdig i år. Biblioteket ble for øvrig fredet i 1993. I aulafløyen er det ikke gjennomført rehabiliteringer i den samme perioden. Rapporten peker på et omfattende behov for restaurering og rehabilitering. Det er gjort et poeng ut av at man ønsker å knytte sammen bibliotekfløyen med aulafløyen med en gjennomgang via den gamle vaktmesterleiligheten. Høydeforskjeller medfører behov for en heis. Det er videre i rapporten knyttet noe usikkerhet til arbeidet med å tilrettelegge for et rullestoltilgjengelig publikumstoalett. Det fremkommer ikke hvor store kostnader som kan være forbundet med dette. En eventuell sluttføring av dreneringen er heller ikke medtatt i kostnadsgrunnlaget. Med riktig restaurering fremhever konsulentene at aulaen vil kunne bli en godt brukt festsal i kommunen. De trekker frem mange bruksområder som blant annet inkluderer forestillinger, musikk og enkle teaterforestillinger. Sett i lys av de begrensede scenemulighetene og akustikk rapporten er det trolig at salen i hovedsak vil egne seg til folkemøter, arrangementer, utstillinger, og spesialtilpasset kammermusikk. Rent kulturfaglig er det derfor usikkert hvor stor bruksverdi aulafløyen vil ha i forhold til å være en ren kulturarena. Økonomiske konsekvenser Den oppdaterte kalkylen for restaurering aulaen viser en kostnad på drøye 10 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til møblering og resterende arbeider med drenering og avløp. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Rapporten som tar for seg restaurering og ombygging av Aulafløyen ved Fredrikstad bibliotek er opprinnelig laget i mai 2002. På dette tidspunktet var det betydelig færre scener i Fredrikstad enn det er nå. Det var også et større fokus på behovet for en lesesal. Når rapporten er revidert pr mai 2011 har man i grunnen ikke tatt hensyn til de endringene som har skjedd i Fredrikstads kulturliv siden sist rapport. Man har heller ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i bibliotekets behov siden den gang. Isolert sett påvirker ikke den nevnte utviklingen på kultursiden behovet for en restaurering av aulafløyen. Når bygningsmassen nå står ubrukt forfaller den meget fort. Dette blir verre og verre for hvert år som går. Sett i lys av hvordan Fredrikstads kulturliv i dag fungerer, og det de to rapportene konkluderer med, er det et relativt begrenset bruksområde for en restaurert kultur sal. Det har vært en rivende utvikling på ulike scener som er tilrettelagt for teater, sang, dans og ulike

former for musikk. Kommunen driver innenfor rammen av Blå Grotte og St. Croix huset flere scener som er med og kompletterer det totale bildet i byen. I den grad det er behov for en ny festsal er dette primært knyttet til arrangementer, sermonier og fester. I tillegg er det innenfor enkelte musikkområder et ønske om å kunne bruke salen til konserter. Det er som påpekt i akustikkrapporten begrensninger i hvilke typer arrangementer som egner seg gjennomført der. I forbindelse med en eventuell restaurering er det viktig at det gjennomføres en kulturfaglig evaluering av hvilke behov man har for en ny festsal og scene. Bibliotekets behov for en lesesal har også endret seg betydelig de siste årene. Det har pågått en betydelig restaureringsjobb i og rundt bibliotekets lokaler. Innvendig har man også tilrettelagt slik at man har fått lesesalen integrert i de eksisterende lokalene. Bibliotekets største utfordring er i dag at man opererer med lokaler som går over flere etasjer. Tilgjengeligheten til barneavdelingen er således ett viktig element å vurdere i forbindelse med en restaurering. Når man skal ta stilling til fremtidig bruk av aulafløyen er det derfor viktig at det gjøres en totalvurdering knyttet til bruk som også innebefatter bibliotekets fremtidige plassbehov.

FORPROSJEKT for Restaurering og ombygging av AULAFLØYEN Fredrikstad Bibliotek Fredrikstad mai 2002 revidert mai 2011

Typisk utsnitt av vegg med brystpanel i aulaen. Typisk utsnitt av himling og øvre del av vegg i aulaen. Kryperom i kjeller under aulaene hvor framføring av tekniske installasjoner skal skje.

RAPPORT Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Kunde: Fredrikstad Kommune v/ Tormod Bjørkelo Sammendrag: Brekke og Strand har hatt i oppdrag av Fredrikstad Kommune å utføre målinger og beregninger av akustikken i Bibliotekets Aula, og å gjøre en vurdering av dens kvalitet med objektive kriterier og ved sammenligning med referansesaler. På bakgrunn av de vurderinger som gjort, som beskrevet i kapittel 3, anses Aulaen å ha de grunnleggende egenskaper som skal til for å være en ypperlig kammermusikksal av internasjonalt format. De fysiske egenskapene dette bunner i er salens grunnkonstruksjon, overflatematerialer og dens geometriske utforming. Sparsomt polstrede stoler på flatt gulv er en vesentlig faktor. De tre lysekronene antas å være gunstige for å hindre sterke enkeltrefleksjoner fra himling og vegger. Det finnes få slike saler i Norge. Gamle Losjen i Oslo er på flere måter sammenlignbar, men den har gallerier som gjør en viss forskjell. Salen vurderes som bevaringsverdig for sine akustiske egenskaper. For å utnytte kvalitetene av en dedikert kammermusikksal må programmet velges slik at musikken (stilart, tempi, ensemblestørrelser, lydstyrke) passer til salen. Med dette utgangspunkt kan varierbar akustikk tilrettelegge for mindre klangkrevende bruk. Det anbefales å se nærmere på hvilke mindre korreksjoner som kan optimalisere salen akustisk sett, og de muligheter for utvidet bruk som finnes. Ved eventuell restaurering må alle tiltak vurderes med hensyn på akustikk. Oppdragsnr: 1983 Dato: 04.05.2011 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 05.05.2011 Oppdragsansvarlig: Magne Skålevik Utført av: Kontrollert av: Magne Skålevik Lars Strand Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: +47 24 12 64 40 Fax: +47 24 12 64 41 Org.nr. 959 138 923 MVA www.brekkestrand.no

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar. 0 04.05.2011 Mas utkast 1 05.05.2011 Mas Klargjøring til utsendelse IT arkiv: Document2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Grunnlag... 3 3 Akustiske tilstandsbeskrivelse og vurderinger av Aula... 3 3.1 Etterklangstid (global) T30 i fullsatt sal... 3 3.2 Lytteforhold og utøverforhold, fullsatt sal... 4 3.3 Vurdering av Aula som kammersal... 5 3.4 Generelle anbefalinger, etterklangstider for saler til musikk... 5 3.4.1 Etterklangstid og etterklangsnivå... 5 3.4.2 Byggforsk (NBI Anvisning 20)... 6 3.4.3 Norsk Musikkråd... 6 3.5 Vurdering av variasjon over tilhørerområdet... 7 3.6 Annet... 8 4 Konklusjon og videre arbeid... 8 4.1 Videre arbeid... 9 4.1.1 Mindre korreksjoner... 9 4.1.2 Mulig flerbruk... 9 4.1.3 Ikke-akustiske vurderinger... 9 5 Målinger og simuleringer.... 10 5.1 ODEON-modellen... 10 5.2 Odeon data... 14 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 2 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 1 Bakgrunn Aulaen i Fredrikstad bibliotek er fredet. Alternativer for videre utnyttelse utredes. Som ledd i dette har Brekke & Strand fått i oppdrag av Fredrikstad Kommune, RTD-bygg og eiendom, v/ Tormod Bjørkelo, å vurdere Aulaens akustsike kvaliteter med hensyn til bruksmuligheter. Tilbakemeldinger om salen spenner fra meget gode til dårlige. Noen tilbakemeldinger går i retning av at salen har akustikk i absolutt toppklasse. De sprikende tilbakemeldingene antas å skyldes at det er kritisk hva Aulaen brukes til, og at det finnes en god del musikk og annen bruk som den er mindre godt egnet til. Dette er vanlig problemstilling for saler som enten er svært klangfulle eller svært klangfattige de er spesialrom med dedikert bruk. 2 Grunnlag Brekke & Strand utførte romakustiske målinger i tomt rom, i tillegg til inspeksjon og fotografering, 02.05.2011. Det ble deretter bygget en computermodell i ODEON 10 som kalibreres ved hjelp av målte etterklangstider. Deretter ble det i modellen lagt inn tilhørerflate og orkesterflate i modellen og simuleringer av lydforholdene i fullsatt sal i typisk konsertformat ble utført. Resultatene danner grunnlag for denne rapporten. Det er mottatt plan og tverrsnitt av Aulaen, pdf format, 03.05.2011. Subjektivt inntrykk fra befaring 02.05.2011, relatert til erfaring med mange saler, var at salen har akustiske egenskaper som vanskelig å finne, og i praksis ikke mulig å realisere gjennom moderne kulturhusbygging. Salen er i utgangspunktet en sal som kan passe til kammermusikk, en type bruk som ikke utgjør stor nok andel av aktiviteten i dagens kulturhus til at dagens flerbrukssaler kan bygges på denne måten. 3 Akustiske tilstandsbeskrivelse og vurderinger av Aula Simuleringer i ODEON med fullsatt sal og orkester som dekker 35m 2 av podiet (20 musikere), gir resultater som angitt i dette kapitlet. 3.1 Etterklangstid (global) T30 i fullsatt sal Etterklangstider (T30) per oktavbånd, målt i sekunder (s), er angitt grafisk og i tabell i Figur 1. Dette er en såkalt global parameter, som i hht ISO 3382 beskriver aulaens overordnede akustiske klangegenskaper. Mens etterklangstiden kun høres direkte ved stopp i et musikkstykke eller ved avslutningen, er Reverberansen (EDT) det som oppfattes som den løpende etterklang mens musikken spilles. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 3 av 14

Etterklangstid T30(s) Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Oktavbånd (Hz) 0,0 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 T30 (s) 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1,2 0,8 Figur 1 Etterklangstider per oktavbånd (Hz) i fullsatt Aula 3.2 Lytteforhold og utøverforhold, fullsatt sal De fem parametrene som i følge ISO3382 beskriver relevante lytteaspekter ved framføring av musikk vil generelt variere med lytteposisjon. De fem lytteaspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, gjennomsnittsverdier over hele tilhørerområdet, er angitt i Tabell 1. Grafisk framstilling av stedsvariasjon av parameterverdiene, uttrykt ved minste hørbare forskjell (JND),som funksjon av avstand r(m) fra en kilde på podiet, hhv solist og orkester, er gitt i Tabell 5 under. I hvert diagram tilsvarer 0 JND salens gjennomsnittsverdi for respektive parameter. Variasjoner innenfor ± 1 JND regnes som umerkbare. Legg merke til at med unntak av Reverberans er variasjonen umerkbar fra sted til sted over store deler av salen. De to utøveraspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, verdier for utøver sentralt på podiet ca 2m fra scenekant, er angitt i Tabell 2. Tabell 1 De fem lytteaspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, gjennomsnittsverdier over hele tilhørerområdet. Lytteaspekt Lydnivå Reverberans Klarhet Kildebredde Omhylling Måleparameter G EDT C LF G late Solist 9 1,2 2 0,25 5 Orkester 10 1,2 0 0,28 6 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 4 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Tabell 2 De to utøveraspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, verdier for utøver sentralt på podiet ca 2m fra scenekant. Utøveraspekt Parameter verdi (db) Anbefalt minimum 1 Støtte for samspill ST early -12-13 Utøvers reverberans ST late -15-18 3.3 Vurdering av Aula som kammersal Sammenligning med grunnleggende parametre i de 18 internasjonale kammersalene som Beranek 2 refererer til, indikerer at Aulaen er en kammersal av internasjonalt format. Alle verdiene i Aulaen er innenfor referanseverdiene, se Tabell 3 og Tabell 4, med unntak av BR (Bass ratio) som er såvidt over utenfor. Det er imidlertid vist at G M er en bedre egnet parameter enn BR til å bedømme bassgjengivelsen i en sal (Beranek 2004), og G M er som man kan se godt innenfor. Tabell 3 Grunnleggende parametere i Aula sammenlignet med statistikk over de 18 internasjonale kammersalene som Beranek referer til. Fra A Buen: http://www.akutek.info/papers/ab_earlydesigncriteriasmallhalls.pdf V [m3] N V/N [m3] RTocc, M [s] BR Aula 3500 400 8,8 1,34 1,25 Aula 4096-596 531-131 7.7 + 1.1 1.51-0.17 1.1 + 0.15 Hidaka and Nishihara Chamber halls (n=18) 4096 ± 1993 531 ± 192 7.7 ± 2.5 1.51 ± 0.30 1.1 ± 0.1 Tabell 4 Som Tabell 3, men kun akustiske parametre i tom sal. Aula har her tomme stoler med tynn polstring trukket med lær eller kunstlær. EDTunocc, M [s] C80, 3B [db] GLow [db] GM [db] G late [db] ST early [db] Aula 1,63 0 12 10-10 -10 Aula 1.79-0.16-0.2+0.2 10.5 + 1.9 11.2-1.2-8.2-1.8-9.1-0.9 Hidaka and Nishihara Chamber halls (n=18) 1.79 ± 0.43-0.2 ± 1.9 10.5 ± 2.9 11.2 ± 1.8 8.2 ± 2-9.1 ± 2.0 3.4 Generelle anbefalinger, etterklangstider for saler til musikk 3.4.1 Etterklangstid og etterklangsnivå Hvert musikkstykke vil ha en optimal etterklangstid (T) og reverberans (EDT), men likevel med en relativt stor toleranse. Når etterklangstiden i en sal er gitt, vil man finne at salen er optimal for en viss samling av musikkstykker og stilarter. Hvilken stilart som egner seg for salens reverberans bestemmes blant annet av stilartens tempi og balansen mellom artikulasjon og klang. Hurtig, høyartikulert musikk kan kreve kortere etterklang enn mindre artikulert, langsom musikk som utmaler klangbilder. Utfra data for de 18 kammersalene i Tabell 3 kan man slutte at etterklangstiden 1.5s er optimal for kammermusikk, men med toleransen ± 0.3s. En kammersal bør derfor i fullsatt tilstand ha etterklangstid sentralt i intervallet 1.2-1.8s. I de fleste gode saler vil verdien av EDT ligge nokså nær etterklangstiden T. 1 Manual til ODEON 10.0: ST early > -13dB og ST total >-12 for symfonisk musikk, full sal. Derav følger ST late > -18dB. 2 L Beranek, Concert Halls and Opera Houses, 2. utgave 2004 Springer-Verlag New York, side 551. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 5 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Lydnivået som skapes av et musikkstykke spilt av et uforsterket ensemble vil være bestemt av instrumentbesetningen og rommets absorpsjonsmengde. Men i et rom med optimal etterklangstid kan man ikke endre absorpsjonsmengden, og passende lydnivå må derfor kontrolleres ved valg av stilart og passende ensemblestørrelse. I en fullsatt sal med volum V og etterklangstid T bør ikke ensemblestørrelsen overstige N<V/(100*T) hvis musikken er mer enn gjennomsnittlig lydsterk. Med V=3500 og T=1.34 er N<26. For å utnytte kvalitetene av en dedikert kammermusikksal må altså programmet velges slik at musikken passer til salen. Med dette utgangspunkt kan man med varierbar absorpsjon dempe ned salen for å tilpasse den til musikk som passer til etterklangstider T<1.3s. Da vil også ensemblestørrelser N>26, eller mer enn gjennomsnittlig lydsterk (evt forsterket) musikk være mulig. 3.4.2 Byggforsk (NBI Anvisning 20) NBI Anvisning 20 (1979) anbefaler minst 8-10 kubikkmeter volum per tilhører og etterklangstid 1.4-1.8s i (tomme) konsertsaler. Aulaen tilfredstille begge disse kriteriene. 3.4.3 Norsk Musikkråd Norsk Musikkråds reviderte anbefalinger relaterer etterklangstider til romvolum og til musikkens kildestyrke (Moderate, Loud, Ampliufied), som vist ved kurvene i Figur 2 (etter A Buen: http://www.akutek.info/papers/ab_earlydesigncriteriasmallhalls.pdf). Aulaens etterklangstid på 1.6s med tomme stoler plasserer den midt i Musikkrådets anbefalte område for lydsterke grupper (Loud groups, mellom blå kurver). Plottene av internasjonale kammermusikksaler viser at de fleste faller i Norsk Musikkråds kategori av lydsterke grupper, mens noen legger seg såvidt over i kategorien for moderat lydstyrke. Videre kan Musikkrådets grenseverdier indikere at salen ikke er egnet for grupper med moderat lydstyrke. Forsterket musikk (Amplified music) ville i Aulaen innebære bruk av varierbare absorbenter hvis den skal tilfredstille Musikkrådets anbefalinger. Figur 2 Diagram som sammenstiller anbefalte verdier for etterklangstid T30(s) relatert til volum, tomme saler. Aulaen har volum 3500m (markert med vertikal rød stiplet linje). Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 6 av 14

JND JND JND JND JND JND Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 3.5 Vurdering av variasjon over tilhørerområdet Under er det gjengitt en grafisk framstilling av stedsvariasjon av de 5 parameterverdiene i fullsatt sal (avsnitt 3.2 over). Dette er de 5 lytteraspektene i ISO 3382, her uttrykt ved minste hørbare forskjell (JND), som funksjon av avstand r(m) fra en kilde på podiet, hhv solist og orkester. Verdien 0 JND tilsvarer i hvert diagram salens gjennomsnittsverdi for respektive parameter. Legg merke til at med unntak av Reverberans er variasjonen innenfor ± 1 JND (dvs umerkbar variasjon) i store deler av salen. Dette vurderes som meget tilfredsstillende. Tabell 5 Grafisk framstilling av stedsvariasjon av parameterverdiene, uttrykt ved minste hørbare forskjell (JND),som funksjon av avstand r(m) fra en kilde på podiet, hhv solist og orkester. Verdien 0JND tilsvarer i hvert diagram salens gjennomsnittsverdi for respektive parameter. Legg merke til at med unntak av Reverberans er variasjonen innenfor ± 1 JND (dvs umerkbar variasjon) i store deler av salen. Aspekt /Parameter Solist Orkester Subjektivt lydnivå G 3 2 1 0-1 -2-3 SPL r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 2 1 0-1 -2-3 SPL r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 Reverberans EDT Klarhet C80 3 EDT 2 1 0-1 -2-3 r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 C80 2 1 0-1 -2-3 r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 EDT 2 1 0-1 -2-3 r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 C80 2 1 0-1 -2-3 r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 7 av 14

JND JND JND JND Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Aspekt /Parameter Solist Orkester Subjektiv kildebredde (ASW) LF Omhylling G late 3 LF 2 1 0-1 -2-3 r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 G late 2 1 0-1 -2-3 r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 2 1 0-1 -2-3 3 2 1 0-1 -2-3 LF r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 G late r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3.6 Annet Subjektive tilbakemeldinger er ikke systematisk kartlagt. Det foreligger kommentar om at korpsmusikk ikke fungerer bra i Aulaen. Dette kan skyldes flere forhold. For det første at optimal orkesterstørrelse av hensyn til passende lydnivå er omlag 20 instrumenter. Korps blir ofte større. For det andre kan bakveggen i salen gi ekko tilbake til scenen som kan bli forstyrrende for utøvelse av musikk med betydelig innslag av perkusiv lyd, typisk fra slaginsturmenter (rytmeinstrumenter), ikke minst skarptromme. 4 Konklusjon og videre arbeid På bakgrunn av de vurderinger som gjort, som beskrevet i kapittel 3, anses Aulaen å ha de grunnleggende egenskaper som skal til for å være en ypperlig kammermusikksal av internasjonalt format. De fysiske egenskapene dette bunner i er salens grunnkonstruksjon, overflatematerialer og dens geometriske utforming. Sparsomt polstrede stoler på flatt gulv er en evsentlig faktor. De tre lysekronene antas å være gunstige for å hindre sterke enkeltrefleksjoner fra himling og vegger. Det finnes få slike saler i Norge. Gamle Losjen i Oslo er på flere måter sammenlignbar, men den har gallerier som gjør en viss forskjell. Salen vurderes som bevaringsverdig for sine akustiske egenskaper. For å utnytte kvalitetene av en dedikert kammermusikksal må programmet velges slik at musikken (stilart, tempi, ensemblestørrelser, lydstyrke) passer til salen. Med dette utgangspunkt kan varierbar akustikk tilrettelegge for mindre klangkrevende bruk. Det anbefales å se nærmere på hvilke mindre korreksjoner som kan optimalisere salen akustisk sett, og de muligheter for utvidet bruk som finnes. Ved eventuell restaurering må alle tiltak vurderes med hensyn på akustikk. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 8 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 4.1 Videre arbeid 4.1.1 Mindre korreksjoner Noen mindre omfattende korreksjoner kan være verdt å se nærmere på. Dette gjelder blant annet variasjonen i klarhet som ses i lytteposisjoner bakerst i salen. Hvis man beslutter å satse på konsertbruk av salen vil det være noen sjekkpunkter vi vil anbefale å gjennomgå. Varierbare teppegardiner eller lydspredende tiltak på bakvegg er eksempel på begrensede, reversible tiltak som bør ses på. 4.1.2 Mulig flerbruk Varierbar absorpsjon på bakveggen kan være en mulighet for å utvide salens egnethet utover det å være en ypperlig kammermusikksal. Dette kan utredes ved hjelp av den ODEON-modellen som er etablert. 4.1.3 Ikke-akustiske vurderinger Økonomiske vurderinger og mulighetsstudier av drift av en kammersal har ikke vært del av det oppdrag som omfattes av denne rapporten, men forventes å være nødvendig i en eventuell realisering av Aulaens akustiske potensiale. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 9 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 5 Målinger og simuleringer. Her beskrives grunnlaget for å beregne lydforholdene som inngår i vurderingene over. Brekke & Strand utførte romakustiske målinger i tomt rom, i tillegg til inspeksjon og fotografering, 02.05.2011. Det ble deretter bygget en computermodell i ODEON 10 som kalibreres ved hjelp av målte etterklangstider. Deretter ble det i modellen lagt inn tilhørerflate og orkesterflate i modellen og simuleringer av lydforholdene i fullsatt sal i typisk konsertformat ble utført. Det ble også simulert lydforhold i tom sal med 400 tynt polstrede stoler trukket med lær eller kunstlær. Resultatene danner grunnlag for denne rapporten. 5.1 ODEON-modellen Computermodellen er kjørt i programmet ODEON versjon 10.0, og består av totalt 83 delflater med 113 knutepunkter, se Figur 3. Odeon 1985-2009 Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Odeon 1985-2009 Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Figur 3 ODEON modellen. Trådmodell (øverst) og visualisering av fullsatt sal, sett fra bakre venstre hjørne i salen. Mørkere farger indikerer mer lydabsorpsjon. Varmere farger indikerer mer høyfrekvensbetont absorpsjon, mens kaldere farger indikerer lavfrekvensbetont absorpsjon (bassabsorpsjon). Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 10 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Figur 4 Salen sett fra podiets høyre side nær hjørnet av rommet. Fotagrafi 02.05.2011. Under: Tilsvarende bilde i ODEON. Odeon 1985-2009 Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 11 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Solist på podiet, ca 2m fra scenekanten: Odeon 1985-2009 Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Figur 5 Salen sett fra solists posisjon på podiet Receiver Number: 2 støtte front (x,y,z) = (4,00, 5,00, 2,50) Tabell 6 Lydforhold for solist: Point respons parametre og simulerte verdier i avstand 1m fra solist PARAM 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 sing EDT 0,28 0,28 0,24 0,07 0,07 0,06 0,06 0,05 0,07 T30 1,7 1,72 1,61 1,35 1,31 1,3 1,13 0,79 1,33 SPL 20,9 20,9 20,8 20,7 20,7 20,6 20,6 20,4 21 C80 11,6 11,4 12,6 13,9 14,7 14,7 15,3 18,9 14 D50 0,91 0,91 0,93 0,94 0,95 0,95 0,96 0,98 0,95 Ts 18 18 14 10 9 8 7 4 10 LF80 0,019 0,017 0,012 0,008 0,008 0,008 0,008 0,006 0,01 STearly -10,27-10,46-11,15-11,79-12,24-12,48-12,71-14,05-12 STlate -12,01-11,86-13,08-14,62-15,45-15,57-16,36-20,69-15 STtotal -8,04-8,09-9 -9,97-10,54-10,74-11,15-13,2-10 SPL(A) 27,6 28 LG80* 2,6 3 STI 0,89 0,89 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 12 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Odeon 1985-2009 Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Figur 6 Odeon-modellen, sikt mot podiet fra en tilhørerplass ca 2/3 bak i salen Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 13 av 14

Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 5.2 Odeon data Utskrifter av alle inngangs- og utgangsdata for Odeon-modellen og simuleringene er gitt i vedlegg i pdf-format. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 05.05.2011 Side: 14 av 14

Saksnr.: 2010/4326 Dokumentnr.: 25 Løpenr.: 57212/2011 Klassering: 150 Saksbehandler: Hilde Garfelt Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Regulering og Teknisk Drift 25.05.2011 8/11 Teknisk utvalg 31.05.2011 36/11 Årsrapport 2010 for seksjon Regulering og teknisk drift Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Årsrapport 2010 for Regulering og teknisk drift tas til etterretning. Fredrikstad, 18. mai 2011. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Regulering og Teknisk Drifts behandling 25.05.2011: Rådmannens innstilling ble enstemmig tatt til etterretning. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Regulering og Teknisk Drifts kommentar 25.05.2011 til Teknisk utvalg: 1. Årsrapport 2010 for Regulering og teknisk drift tas til etterretning. Sammendrag I saken legges frem årsrapport 2010 for seksjon Regulering og teknisk drift. Vedlegg 1 Årsrapport 2010 RTD 2 Salg av eiendommer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Ramme- og selvfinansiert virksomhet Årsregnskapet for ramme- og selvfinansiert del av RTD viser regnskap driftsutgifter på 518,9 millioner kroner og regnskap inntekter på 281,3 millioner kroner, det vil si et netto resultat på 237,6 millioner kroner. Seksjonens driftsramme for 2010 var 211,4 millioner. Årsresultat for