R Heggstad søndre, områdestabilitet. Supplerende faresonevurdering.

Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1500-6 Heggstad søndre, områdestabilitet. Supplerende faresonevurdering. 13.12.2016 R1600-6-rev-00

-~ Rapport RlS00-6 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunalteknikk Geoteknisk avdeling HEGGSTAD SØNDRE- OMRÅDESTABILITET, SUPPLERENDEFARESONEVURDERING Trondheim: 13.12.2016 Rev. l dato: Oppdragsgiver: Trondheim eiendom Oppdrag fra: Stein Ove Brandslet Repr. punkt: Euref 89. øst: 567 500 Euref 89 nord: 7 024 000 Sted: Heggstadmoen Antall tekstsider: 12 Feltarbeid utført: - Antall bilag: 4 Feltmetoder: - Emneord: Kvikkleire Områdestabilitet Saksbehandler: ~~ John Leirvik Sammendrag: K~=kr; :UJUvb~l Tone Fu berg l Trondheim kommune ønsker å utvikle områdene på østsiden av jernbanen ved Heggstadmoen. Sikkerhet mot kvikkleireskred er tidligere vurdert i rapporten R.1500-5.revC. Etter den tid er det gjort mange terrengendringer på vestsiden av jernbane og noen nye grunnundersøkelser i området. Det er derfor gjort nye stabilitetsberegninger i profil der situasjonen har endret seg etter forrige vurdering. Det er kun profil K21B, helt nord på området, som utgjør en forskjell i forhold til konklusjonene i den tidligere utredningen. Der har nye grunnundersøkelser avdekket mulig kvikkleire i en bratt skråning. Stabilitetsberegningene viste at det ikke er tilstrekkelig beregningsmessig sikkerhet mot kvikkleireskred. Den "nye" kvikkleireutbredelsen medfører at det må defineres et løsneområde for et mulig kvikkleireskred helt nord i området, dette er per definisjon ubebyggbart. Ytterligere grunnundersøkelser i skråningen kan kanskje begrense løsneområdet, men er ikke en garanti for at løsneområdet kan reduseres eller fjernes. Det er fortsatt nødvendig med stabiliserende tiltak rundt "dolpa" i området før utbygging kan skje. Omfang av det stabiliserende tiltaket er avhengig av lastene fra en evt. utbygging oppe på platået. Det gjenstår også et stabiliserende tiltak sør for dolpa. Stabiliserende terrengtiltak må detaljprosjekteres i en senere fase. Rapporten er ikke kvalitetssikret av uavhengig sakkyndig. Dette må gjøres iht. NVEs kvikkleireveileder, veiledning 7/2014.

2 1. BAKGRUNN Trondheim kommune ønsker å utvikle området som ligger på østsiden av jernbanen i Heggstadrønningen og Heggstad kvikkleiresoner, se figur 1. Arbeidet er i reguleringsfasen, og områdestabilitet, dvs. skredsikkerhet, må derfor undersøkes. Det er tidligere gjort en vurdering av områdestabiliteten for området. Utredningen er oppsummert i rapportene R.1500-2, R.1500-4 og R.1500-5, ref. /1/-/3/. Disse vurderingene ble utført iht. eldre regelverk, NVE retningslinje 2-2011, Flaum- og skredfare i arealplanar, 2-2011, ref. /8/, sist revidert 15. april 2011 I denne rapporten er de seneste grunnundersøkelsene i området gjennomgått, og områdestabiliteten er vurdert opp mot nytt regelverk, nye grunnundersøkelser og planlagte tiltak. Det er kun gjort nye stabilitetsvurderinger i skråningsprofil der situasjonen har endret seg. Figur 1. Sort: nordre del av område som skal reguleres ved Heggstadmoen. Blått: mulig tomt for SESAM R1600-6-rev-00

3 SESAM En tomt for søppelsorteringsanlegget SESAM skal plasseres i området. Anlegget er stort, og er vurdert plassert øst for dolpa, midt på det blå området i figur 1. Siden tomta ligger i et kvikkleireområde må sikkerhet mot kvikkleireskred dokumenteres I stabilitetsberegningene er derfor laster fra SESAM tatt med. Øst i området ligger den gamle delen av Heggstadmoen avfallsdeponi. Ravinesystemet som er gjenfylt med søppel er markert med søppelfylling på situasjonskartet i tegning 702. Foreløpig forslag til reguleringsplan med veier og tomteareal for SESAM er vist i bilag 1. 1.1. Områdestabilitet Området ligger innenfor to kvikkleiresoner, under marin grense og i områder hvor det tidligere har gått skred. Iht. NVE veileder 7/2014, Kvikkleireveilederen, ref. /4/, må derfor områdestabiliteten vurderes. Stabiliserende tiltak skal utføres før det kan bygges tiltak klassifisert i tiltakskategori K4 i området, se tabell 5.2 i Kvikkleireveilederen. Den foreliggende rapporten må også gjennomgå uavhengig kvalitetssikring iht. NVEs retningslinjer. Dette er foreløpig ikke gjort. 1.2. Lokalstabilitet Området ligger i hellende terreng, og Eurokodens krav til lokalstabilitet må også oppfylles. 2. REGELVERK Eurokodens (EC7), ref. /5/, krav til skråningsstabilitet er at sikkerhetsfaktoren γ m 1,4 på totalspenningsbasis og γ m 1,25 på effektivspenningsbasis. Kvikkleireveilederens krav til områdestabilitet må oppfylles. Denne har krav om prosentvis forbedring eller γ m 1,4, i alle skråninger som kan påvirke området gjennom et løsneområde eller et utløpsområde for kvikkleireskred. 2.1. Vegvesenets håndbøker Det må vurderes om Vegvesenets håndbok V220, ref./6/, skal legges til grunn for prosjektering av veien på toppen av dolpa, og dermed håndbokens krav til sikkerhetsfaktor for skråningen. Legger en til grunn konsekvensklasse CC2 eller CC3 iht. Eurokode 0, ref. /7/ og sprøtt/ kontraktant brudd, må kravet til sikkerhet økes til henholdsvis γ m 1,5 eller γ m 1,6. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til kravene i håndbok V220. 3. VURDERING AV OMRÅDESTABILITETEN 3.1. Tidligere vurderinger Områdestabiliteten og nødvendige terrengendringer er tidligere vurdert i rapport R.1500-5.rev.C, ref. /3/. Vurderingen ble gjort på grunnlag av NVEs retningslinjer fra april 2011, ref. /8/. Vurderingene ble 3.partskontrollert av NGI, ref. /9/. Ved tidligere vurderinger av områdestabiliteten i nord, har arbeidet vært delt mellom Statens vegvesen, SVV, og Trondheim kommune. SVV har vurdert skråningene på vestsiden av jernbanen, rapport Ud867r02, ref./10/, mens Trondheim kommune har vurdert skråningene på østsiden av jernbanen, rapport R1500. R1600-6-rev-00

4 3.2. Utførte tiltak På vestsiden av jernbanen er de stabiliserende tiltakene som ble foreslått i rapport R.1500-5, rev. C, blitt utført. Søra ble erosjonssikret gjennom Statens vegevesens prosjekt i Heimdalsvegen. Det har vært usikkerhet om utførte stabiliserende tiltak lengst nord i området er tilstrekkelig. Dette er kommentert i avsnitt 4.1. I et tidligere notat er det vist hvilke stabiliserende tiltak som må utføres før utbygging, se bilag 2. Det som gjenstår av stabiliserende tiltak er området sør for dolpa og området rundt og i dolpa. Tiltak i det brune skraverte området i sør er utført, ref. /11/. Området i nord, skråningen ned mot Heimdalsvegen, er nærmere beskrevet i neste avsnitt 3.3.2. 3.3. Ny vurdering 3.3.1. Gjennomgang av nye grunnundersøkelser i området Den forrige vurderingen av områdestabiliteten ble utført i 2013, rapport R.1500-5-rev-C. De eneste supplerende grunnundersøkelsene vi kjenner til i området, etter denne vurderingen, finnes i rapport R.1632, ref. /12/ og Ud867Ar03, ref. /13/. R.1632 Heggstadmoen. Sigevannsledning Trondheim kommune 2015 Ud867Ar03 Fv. 900 Heimdalsvegen, datarapport for byggeplan, Statens vegvesen 2013 3.3.2. Større kvikkleireutbredelse vestover mot Heimdalsvegen Profil G De nye grunnundersøkelsene viste at kvikkleira har større utbredelse vestover mot Heimdalsvegen, enn det som ble antatt i de tidligere rapportene, ref. /2/ og /10/. Tidligere ble det antatt at kvikkleirforekomsten tok slutt øst for jernbanen. Grunnundersøkelser fra datarapport Ud867Ar03 viser imidlertid at kvikkleirelaget strekker seg vest for jernbanen og ut mot Heimdalsvegen. Denne skråningen er vurdert i notat Ud867An07, ref./14/, og det ble i notatet foreslått tiltak for å oppnå en sikkerhet som tilfredsstiller NVEs krav. Disse tiltakene ble utført. Profil K21B Ved profil K21B er det på østsiden av dalen, en bratt skråning ned mot Heimdalsvegen. I SVVs vurderinger av skråningsstabiliteten i området, ble grunnforholdene tolket på grunnlag av daværende datagrunnlag. Borpunkt 38, fra rapport Ud867r01, ref./15/, tyder ikke på kvikkleire. I rapport Ud867Ar02 er derfor skråningen tolket til å ha tilstrekkelig sikkerhet i representativt profil K21. I forbindelse med planleging av en sigevannsledning under jernbanen, ble det i rapport R.1632 utført grunnundersøkelser i skråningen. Denne viser i borpunkt 2, mulig kvikkleire fra 6 meters dybde. Kvikkleira ligger i denne skråningen over dalbunnen, og betraktelig grunnere enn ellers på østsiden av Heimdalsvegen. 3.3.3. Endret ADP-forhold Styrkeparametrene i beregningene, utenom profil K21B som er nytt, er tatt fra tidligere beregninger i rapport R.1500-4. Dette ble godkjent og 3.partskontrollert av NGI, ref. /9/, etter den tids regelverk. R1600-6-rev-00

5 Praksis for vurdering av ADP-forholdet er noe endret siden rapport R.1500-4 ble skrevet. Det er i de nye beregningene benyttet faktorer basert på anbefalinger i NIFS rapport 14-2014, ref. /16/, dvs. man har benyttet faktorene 1-0,63-0,35. 3.3.4. Ny veileder fra NVE Tidligere vurderinger av områdestabiliteten ble gjort på grunnlag av NVEs gamle retningslinjer fra 2011, ref./8/. Vurderingene i denne rapporten er basert de nye retningslinjene i kvikkleireveilederen fra 2014.2014, ref./4/. 3.3.5. Nye stabilitetsvurderinger Det er utført nye beregninger i profil som har betydning for områdestabiliteten. Nedenunder er disse listet opp sammen med begrunnelse for hvorfor de er valgt. Profil K23 De utførte tiltakene er noe annerledes enn de tidligere prosjekterte. Profil K21B Kvikkleira strekker seg lenger vest enn tidligere antatt. Profil G Kvikkleira strekker seg lenger vest enn tidligere antatt. Profil B Det er planlagt tiltak på toppen av platået. Nødvendige terrengtiltak for å oppnå tilstrekkelig lokal- og områdestabilitet er undersøkt. Profil A Tidligere foreslåtte terrengtiltak i skråningen er fortsatt ikke utført. Det er kun profil K21B som utgjør en forskjell for konklusjonene fra rapport R.1500-5-rev-C. 4. STABILITETSBEREGNINGER 4.1. Profil K23 Bakgrunn I rapport R.1500-5-rev-C ble en sikkerhetsfaktor for planlagte tiltak i skråningen beregnet. Geometrien av tiltaket i bunnen av dalen ble senere endret i utførelsesfasen. Det er derfor beregnet sikkerhet på dagens nye utførte terreng. Prosjekteringsforutsetninger Tiltaket ble planlagt (og utført) iht. eldre praksis i vurdering av ADP-forhold. Resultater fra stabilitetsberegninger Beregningsresultat er vist på regning 715. Beregninger på totalspenningsbasis for dagens situasjon gir γ m =1,2. Stabiliteten i profil K23 var før motfylling/tiltak 1,05 på totalspenningsbasis, ref. /2/. Det var krav til vesentlig forbedring til γ m =1,19, dvs. 13 % økning, iht. til NVEs gamle retningslinjer. NVEs nye retningslinjer ville hatt et krav om forbedring til γ m =1,15, 9 % økning. Oppnådd sikkerhetsfaktor er tilstrekkelig. 4.2. Profil K21B Bakgrunn Det ble for rapport R.1632 utført grunnundersøkelser i skråningen. Denne viser i borpunkt 2, mulig kvikkleire/sprøbruddleire fra 6 meters dybde. Kvikkleira ligger over dalbunnen, og betraktelig grunnere enn ellers på østsiden av Heimdalsvegen. Det er derfor utført stabilitetsberegninger på et nytt profil K21B i nærheten av tidligere profil K21. R1600-6-rev-00

6 I forbindelse med utbyggingen av Heimdalsvegen ble bunnen av skråningen erosjonssikret. Terrenget ble ikke endret av betydning, så skråningsstabiliteten ble ikke forbedret. Prosjekteringsforutsetninger Geometrieffekter (3D-effekter) Terrenget er antatt som et midlere senket terreng for kulen ovenfor jernbanen. Terrenget 40 meter sør og nord for profilet er vist i profilet og situasjonskartet. Dette er ikke en konservativ antagelse. Det er ellers ikke brukt geometrieffekter i beregningene i Geosuite. Laster på terrenget Det er antatt en dimensjonerende last fra jernbanen på 150 kpa (inn i planet). Styrkeparametre Styrkeparametrene er basert på tidligere beregninger i området, ref./10/ og /17/. Parametrene er vist på beregningsprofilet. Det er vanskelig å bestemme den udrenerte skjærstyrken i skråningen, da det ikke er tatt prøver eller utført CPTU-sonderinger i skråningen. I beregningene er det vist sikkerhetsfaktor på totalspenningsbasis med kvikkleire med s u,a = 60 eller 80 kpa. Poretrykk Det er antatt hydrostatisk poretrykk fra underkant tørrskorpeleire. Resultater fra stabilitetsberegninger Beregningsresultat er vist på regning 716. Beregningene på totalspenningsbasis for dagens situasjon gir γ m =1,06 (kvikkleire s u,a =60 kpa) og γ m =1,26 (kvikkleire s u,a =80 kpa). På effektivspenningsbasis gir beregningene γ m =1,23. Krav til stabilitet Dagens krav Sikkerhetsfaktor for skråningen må oppfylle kravene i NVEs kvikkleireveileder 7/2014, ref. /4/. I denne er kravet på totalspenningsbasis γ m 1,4. Mulige framtidige krav I NIFS-rapport 15/2016, ref. /18/, vurderes det om sikkerhetsfilosofien for naturlige skråninger skal endres når man vurderer områdestabilitet. Rapporten kommer med forslag til endringer i forbindelse med en ny revisjon av kvikkleireveilederen. For den nye kvikkleireveilederen, anbefales det at kravet til sikkerhet i naturlige skråninger endres fra 1,4 til 1,2 på totalspenningsbasis. For at skråningen skal kunne betraktes som naturlig, er det ulike krav som må oppfylles. Blant annet; skråningen må være ferdig konsolidert, det må sikres mot erosjon i skråningen og det må ikke utføres noen tiltak i skråningen. Dette er krav som langt på vei er oppfylt i skråningen som er representert ved profil K21B. Kravet på effektivspenningsbasis er fortsatt γ m =1,25 (Eurokoden), og dette kan være vanskelig å oppnå. R1600-6-rev-00

7 For å bruke evt. nye retningslinjer for skåningen må det først utføres supplerende prøvetaking, og poretrykksmålinger for å få et bedre grunnlag for valg av styrkeparametre. Til tross for mulige endrede krav og supplerende grunnundersøkelser, er det ikke sikkert at skråningsstabiliteten kan dokumenteres å være tilstrekkelig iht. NVEs retningslinjer. 4.3. Profil G Bakgrunn I tidligere profil G, R.1500-2, ref. /1/, er det antatt at kvikkleirelaget ender øst for jernbanen. Grunnundersøkelser fra datarapport Ud867Ar03 viser at kvikkleirelaget fortsetter vest for jernbanen og ut mot Heimdalsvegen. Skråningsstabiliteten øst for jernbanen er derfor undersøkt. Skråningen vest for jernbanen er vurdert i notat Ud867An07, ref. /14/. Tiltakene som ble foreslått er gjennomført. Prosjekteringsforutsetninger Det er kun endringen av utstrekningen av kvikkleirelomma og ADP-forholdet som er endret i stabilitetsberegningene. Resultater fra stabilitetsberegningene Beregningsresultat er vist på regning 717. Beregningene på totalspenningsbasis for dagens situasjon gir γ m =1,51. Tidligere beregninger på totalspenningsbasis for dagens situasjon, ref. /3/, gir γ m =1,54. 4.4. Profil B Bakgrunn I den tidligere rapporten, ref. /2/, er nødvendig sikkerhetsfaktor for å oppnå prosentvis forbedring iht. NVEs retningslinjer beregnet. Hvis det skal bygges på toppen av platået, setter Eurokoden krav om absolutt sikkerhetsfaktor på totalspenningsbasis, γ m 1,4. Man ønsker å bygge søppelsorteringsanlegget SESAM på platået mellom dolpa og søppelfyllinga. I de nye beregningene er det derfor sett på en løsning som tilfredsstiller kravet om γ m 1,4. Et 17 meter bredt veiareal er også planlagt mellom skråningskanten ned til dolpa, og byggetomta for SESAM. For å oppnå tilfredsstillende skråningsstabilitet må man avlaste terrenget på toppen, og legge ei motfylling i bunnen av dolpa. Terrenglast Det er i beregningene brukt en jevnt fordelt last på 80 kpa for SESAM-bygningene. Andre søppelsorteringsanlegg har hatt følgende laster fra konstruksjonen; normallast 33 kpa, punktlast 150 kpa og punktlast max 200 kpa. Poretrykk Poretrykket er antatt hydrostatisk fra underkant av tørrskorpeleira. R1600-6-rev-00

8 Prosjekteringsforutsetninger Geometrieffekter (3D-effekter) Den kritiske skråningen for tiltaket er skråningen ned mot dolpa. Dolpa gjør at skråningen er innspennet i nord og sør. Det betyr at det i stabilitetsberegningene, vil være konservativt å regne med uendelig lengde på skråningen (inn i planet/nord-sør). I beregningene regner man derfor med en sidefriksjon på rotasjonsvolumet. Lengden på skråningen nord-sør er i beregningene satt til 120 m, dette vises også på situasjonskart i tegning 702. I beregningsprogrammet Geosuite implementeres dette ved formelen: 2/L = 2/120 = 0,017. I ref. /2/, ble en 3D-faktor på 0,02 godkjent i NGIs 3.partskontroll. Laster på terrenget I stabilitetsberegningene er det valgt ei last på veiarealet på 13,5 kpa. For SESAM-bygget er det valgt ei jevnt fordelt last på 80 kpa. Det er ikke brukt partialfaktorer på lastene for SESAM, og 80 kpa er altså den dimensjonerende lasta jevnt fordelt på grunnen. Styrkeparametre Styrkeparametrene i beregningene er tatt fra tidligere beregninger i rapport R.1500-4, ref. /3/. Dette ble godkjent og 3.partskontrollert av NGI, ref. /9/, etter regelverk den gangen. Praksis for vurdering av ADP-forholdet er noe endret siden rapport R.1500-4 ble laget. Det er benyttet faktorer basert på anbefalinger i NIFS-rapporten 14-2014, ref. /16/: 1-0,63-0,35. I Geosuite legges det også inn en fasthetsreduksjon på 15 % av design aktiv skjærfasthet for kvikk- og sprøbruddmateriale (fasthetsreduksjonen legges inn i beregningene, ikke ved tolking av skjærfastheten). Poretrykk Ved modellering av poretrykket er dette vurdert som hydrostatisk fordelt fra underkant av tørrskorpelaget. I en eventuell detaljprosjektering av området må det installeres flere poretrykksmålere. Det vil gi grunnlag for å vurdere om det er nødvendig med trinnvis oppfylling slik at det ikke oppstår uakseptable poreovertrykk. Resultater fra stabilitetsberegninger Skråningen har ikke tilstrekkelig beregnet sikkerhet på totalspenningsbasis i dagens situasjon, dette vises i rapport R.1500-5rev-C. For å oppnå tilfredsstillende beregnet sikkerhetsfaktor er det lagt ei ca. 3,5-5 meter høy fylling nede i dolpa, og terrenget er senket til kote +137,5 oppe på platået, se tegning 719. Det kan vurderes om antatt skjærstyrke i det øverste lag oppe på platået er for konservativt valgt. En høyere skjærstyrke vil redusere kritiske glidesirkler som går ut høyt oppe i skråningen, og redusere nødvendigheten av motfylling oppover skråningen. Endring av dimensjonerende laster ut mot skråningen vil også kunne redusere volum av nødvendig oppfylling. Ved detaljprosjektering i området må man avklare nærmere hvor store terrengendringer som er nødvendig rundt dolpa. R1600-6-rev-00

9 4.5. Profil A Bakgrunn Sør for dolpa er dette det eneste området som ikke lenger kan dokumenteres å ha tilfredsstillende områdestabilitet. Prosjekteringsforutsetninger Det er kun ADP-forholdet som er endret i stabilitetsberegningene. Resultater fra stabilitetsberegningene Beregnet stabilitet for dagens situasjon er ca. den samme som tidligere, rundt γ m =1,1. Endringene i ADP-forholdet gir kun en mindre endring i beregnet sikkerhetsfaktor, og beregningene er derfor ikke vist i denne rapporten. Det vises til tidligere beregninger i rapport R.1500-4 og R.1500-5. Nødvendig terrengendringer Det er fortsatt nødvendig med det stabiliserende tiltak, utgraving og avlasting av terrenget, som beskrevet i rapport R.1500-5-rev-C, se bilag 3. 5. LØSNEOMRÅDE I NORD 5.1. Bakgrunn Ved profil K21B på østsiden av dalen er det en bratt skråning ned mot Heimdalsvegen. I SVVs vurderinger av skråningsstabiliteten i området, ble grunnforholdene tolket på grunnlag av daværende tilgjengelige grunnundersøkelser. Borpunkt 38, fra rapport Ud867r01, ref. /15/, viser ikke noe som tyder på kvikkleire i grunnen. I rapport Ud867Ar02, ref. /10/, viser derfor beregningene tilstrekkelig sikkerhet i profil K21. Disse vurderingene ble 3.partskontrollert av NGI, ref. /19/. I forbindelse med en sigevannsledning under jernbanen, ble det for rapport R.1632 utført grunnundersøkelser i skråningen. Undersøkelsen i borpunkt 2, viser mulig kvikkleire fra 6 meters dybde. Kvikkleira ligger over dalbunnen, og betraktelig grunnere enn ellers på østsiden av Heimdalsvegen. 5.2. Stabilitetsberegninger Det er utført innledende stabilitetsvurderinger av skråningen, i et representativt profil K21B, se tegning 716. Beregningene viser en sikkerhetsfaktor, γ m =1,06/1,26, på totalspenningsbasis, avhengig av antatt s u. Det er ikke tilstrekkelig sikkerhet iht. NVE veileder 7/2014. 5.3. Vurdering av løsneområde Det er lagt til grunn en konservativ vurdering av løsneområde, da kvikkleiras utstrekning ikke er eksakt kartlagt ved prøvetaking, men tolket fra sonderinger. Det er antatt at en glideflate for et retrogressivt skred starter på kote +107 og utvikler seg bakover med en helning på 1:20. Lagdelingen av sprøbruddmateriale/kvikkleire er den samme som er benyttet tidligere i rapport R.1500-5-rev-C, og notert under borpunktene på kartet i tegning 702, med rød skrift. Øvre tak for kvikkleire eller sprøbruddmateriale inne på platået i øst er antatt på kote +115. Når glideflaten tangerer det øvre taket for kvikkleira, antas en glideflate på 1:1 videre opp til overkant terreng. Løsneområdet til kote +140, gir en lengde på løsneområdet på 185 m. Løsneområdets avgrensning er derfor vurdert å være slik som vist i tegning 702. R1600-6-rev-00

10 Skredutvikling I en tenkt skredutvikling for skråningene vil massene stenge igjen bekkedalen, og fungere som en slags propp. Det er videre vurdert at skredutviklingen ikke vil fortsette på et grunnere nivå, og med konservativ helning på 1:20, vil ikke løsneområdet bre seg ut i større utstrekning enn som vist på tegning 702. Kvikkleiresonens utbredelse Kvikkleiresonens utbredelse er ikke tolket å endre seg sammenlignet med tegning 599 fra rapport R.1500-5-rev.-C. Tegningen finnes i bilag 4 til denne rapporten. 5.4. Videre arbeid Vurderingen av løsneområdet er ikke kvalitetssikret av uavhengig foretak. Dette må gjøres før reguleringsplanen kan vedtas. Utstrekningen av løsneområdet er basert på en antagelse om at sonderingen viser kvikkleire eller sprøbruddleire. Det bør tas prøver i skråningene på et senere tidspunkt, men på grunn av vanskelig adkomst for borerigg, bør slike grunnundersøkelser samordnes med togfri helg på jernbanen. Skråningen og bekkeløpet ble erosjonssikret i forbindelse med Statens vegvesens arbeid langs Heimdalsvegen. Siden skråningen er erosjonssikret og den trolig er ferdig konsolidert kan det vurderes om NIFS-rapport R15/2016, ref. /18/, sine forslag til sikkerhetskrav kan brukes for vurdering av områdestabiliteten. Sikkerhet på effektivspenningsbasis er også lav, γ m =1,23. For å kunne bruke NIFS-rapport R15/2016, er det et krav at sikkerheten på effektivspenningsbasis også er minst γ m =1,25. Det er høyst usikkert om ytterligere grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger vil gi tilfredsstillende beregnet sikkerhet mot kvikkleireskred. 6. KVIKKLEIRESONENES UTSTREKNING Løsneområdet i nord endrer ikke kvikkleiresonens løsneområde, som vist i bilag 4. Siden skråningen i profil K21B ikke har tilstrekkelig stabilitet vil man måtte definere et utløpsområde for denne skråningen. Det er for oss ikke kjent at det planlegges utbygging i et tenkt utløpsområde. Utredningen av et utløpsområde er derfor ikke gjort for denne rapporten. En eventuell tiltakshaver i området nedenfor løsneområdet må vurdere dette senere. 7. OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID 7.1. Gjenstående stabiliserende tiltak i området før utbygging Alle områdene oppe på platået er påvirket av områdestabiliteten ned mot dolpa. Før utbygging på platået må stabiliteten ned mot dolpa sikres ved nedplanering og oppfylling. Størrelsen på nødvendig motfylling nede i dolpa er helt avhengig av de dimensjonerende lastene fra planlagte tiltak nærmest skråningen. I denne rapporten er det sett på et tilfelle med et søppelsorteringsanlegg (SESAM) øst for dolpa som har en antatt jevnt fordelt dimensjonerende last på 80 kpa. R1600-6-rev-00

11 Minste terrengendringer for å oppnå til strekkelig stabilitet i skråningen er vist på tegning 719. Det er foreløpig snakk om en fylling på 3-5 meters tykkelse. Stabiliserende terrengtiltak må detaljprosjekteres. Terrengtiltakene kan justeres. Fyllingshøyden nede i dolpa kan også økes, men det vil da være viktig med etappevis oppfylling for å unngå destabiliserende poreovertrykk i leira. I område sør for dolpa, se bilag 2, må det fortsatt gjøres stabiliserende terrengendringer hvis det skal bygges noe rett øst for området, område N3 på den foreløpige reguleringsplanen. Det er planlagt en vei i skråningen som vil kreve utførelse av de stabiliserende tiltak. 7.2. Generelt Stabiliserende terrengtiltak må detaljprosjekteres i en senere fase av prosjektet. Det vil spesielt være viktig med overvåkning av poretrykket ved oppfylling ned i dolpa. 8. REFERANSER /1/ R.1500-2 rev.c, Heggstad søndre områdestabilitet, Beregningsgrunnlag, Trondheim kommune, 24.04.2013 /2/ R.1500-5 rev.c, Heggstad søndre områdestabilitet, Forslag til stabiliserende tiltak, Trondheim kommune, 24.04.2013 /3/ R.1500-4 rev.c, Heggstad søndre områdestabilitet, Stabilitetsberegninger for dagens tilstand, Trondheim kommune, 24.04.2013 /4/ NVEs veileder 7/2014, Kvikkleireveileder /5/ NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering av konstruksjoner /6/ Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, Statens vegvesen, 2010 /7/ NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode - Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner /8/ NVEs retningslinje 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar, 2-2011 /9/ Teknisk notat 20100682-00-4-TN rev. 04: Uavhengig kontroll av soneevaluering av sone Heggstad og Heggstadrønningen, NGI, datert 8. mars 2013 /10/ Ud867Ar02, Vurderingsrapport: Gang- og sykkelveg Heimdalsvegen, Statens vegvesen, 24.10.2011 /11/ 417239-RIG-RAP-001, Avslutningsarbeidene for deponiet på Heggstadmoen, Geotekniske vurderinger av stabiliserende tiltak ved jernbanelinja, Multiconsult, 24.03.2015 /12/ R.1632, Heggstadmoen. Sigevannsledning, Trondheim kommune, 26.01.2015 /13/ Ud867Ar03, Fv. 900 Heimdalsvegen, datarapport for byggeplan, Statens vegvesen 20.03.2013 /14/ Ud867An07, Fv. 900 Heimdalsveien (Ud867A), uttak av skjæring i profil 2660-3000, Statens vegvesen, 15.11.2013 /15/ Ud867Ar01, Datarapport: Gang- og sykkelveg Heimdalsvegen, Statens vegvesen, 01.09.2011 /16/ NIFS rapport 14/2014, En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer,. /17/ 6080607, Rapport 2, rev. A, Heggstadmoen avfallsanlegg, beregningsgrunnlag for lokalstabilitet ved avfallsfylling, Rambøll, 19.06.2009 /18/ NIFS rapport 15/2016: Sikkerhetsfilosofi for vurdering av områdestabilitet i naturlige skråninger R1600-6-rev-00

12 /19/ 20110132-00-3-TN, Fv 900 Gang- og sykkelveg Klett-Heimdal, tredjepartskontroll - Tilsvar til SVV notat datert 29. april 2011, NGI, 27.06.2011 /20/ Notat, Heggstad området. Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet. Revisjon A., Kommunalteknikk, Trondheim Kommune, 24.08.2012 9. TEGNINGSLISTE Tegning Revisjon Tema 702 00 Situasjonskart 715 00 Profil K23, totalspenningsanalyse 716 00 Profil K21B, totalspennings- og effektivspenningsanalyse, dagens situasjon 717 00 Profil G, utvidet kvikkleirelag, totalspenningsanalyse, dagens situasjon 719 00 Profil B, totalspennings- og effektivspenningsanalyse, etter stabiliserende tiltak 10. BILAG Bilag Revisjon Tema 01 Foreløpig forslag til reguleringsplan, datert 01.12.2016 02 Tegning 601 Utbyggingsmuligheter fra ref. /20/, med påskrift for område nord og sør for dolpa. 03 Profil A, del 2, fra rapport R.1500-5.revC 04 Reviderte kvikkleiresoner, tegning 599 fra rapport R.1500-5- rev-c R1600-6-rev-00

R.1500-6 Heggstad søndre. Områdestab. Vurdering av skredsikkerhet Profil K23, revidert terreng. R1500-6 715

R.1500-6 Heggstad søndre, områdestabilitet 02.12.2016 Bilag 01 Foreløpig forslag til reguleringsplan

H1 6. 0 90 N5 _ H310_ #1 N4 %-BRA=130% H820_1 o_i2 6 o_g2 o_j o_ren H820_2 %-BRA=165% 30 o_avg 3.0 f_kv1 N3 %-BRA=130% o_i1 f_k V2 C+143 _1 70 H3 V1 7.0 o_avg o_j 7.0 o_p 3.0 12 3 3 15 20_ KV 4 22 o_g1 H820_3 H8 KV N2 2

R.1500-6 Heggstad søndre, områdestabilitet 12.12.2016 Bilag 02 Tegning 601,Utbyggingsmuligheter fra ref. /20/, med påskrift for område nord og sør for dolpa.

Nord A Sør for dolpa B Tiltak utført, ref. 11

R.1500-6 Heggstad søndre, områdestabilitet 12.12.2016 Bilag 03 Profil A, del 2, tegning 512 fra rapport R.1500-5.revC

R.1500-6 Heggstad søndre, områdestabilitet 02.12.2016 Bilag 04 Reviderte kvikkleiresoner, tegning 599 fra rapport R.1500-5.revC